RAPPORT HURUM KOMMUNE: HOVEDPLAN VA RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE VIVA IKS SWECO NORGE AS 31.MAI 2016 OPPDRAGSNUMMER

Transkript

1 VIVA IKS RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE SWECO NORGE AS OPPDRAGSNUMMER Sweco

2 Endringsliste VER. STATUS DATO UTARBD. AV KONTR. AV 03 Endelig utgave MWK / VB SEB / HB 02 Kommentarutkast til oppdragsgiver MWK / VB SEB / HB 01 Sidemannskontroll av kommentarutkast SL ØPH S w e co Drammensveien 260 Box 80 Skøyen NO-0212 Oslo, Norge Telephone Sweco Norge AS Reg.no Reg. office: Oslo

3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Hjemmel 1 2 Analyseobjektet Om tiltaket Gjennomføring og avgrensninger Forutsetninger for analysen Analysemøte Akseptkriterier 6 3 Metode Data og kilder Begreper og definisjoner Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Vannforsyning Avløp Akseptkriterier Risikomatriser Vannforsyning Avløp Risikoreduserende tiltak 12 4 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak 14 5 Usikkerhet 33 6 Oppsummering og konklusjon Risikovurdering Vannforsyning Avløp Risikoreduserende tiltak Konklusjon 37 7 Referanser 38

4 1 BAKGRUNN Sweco er engasjert av Vestviken interkommunale veg-, vann- og avløpsselskap (Viva IKS) for utarbeidelsen av Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i forbindelse med utarbeidelse av hovedplaner for vann- og avløp i kommunene Lier, Røyken og Hurum. ROS-analysen er et bidrag og et vedlegg til hovedplanen for hver og en av de tre kommunene, og et utgangspunkt for tiltaksplaner. Denne ROS-analysen benytter en metodikk basert på sjekklisteidentifikasjon av uønskede hendelser og farer knyttet til VA-anlegget, samt en vurdering av sannsynlighet og konsekvens med sammenstilling i en risikomatrise for de identifiserte hendelsene. Det er også fremmet forslag til avbøtende tiltak. Denne ROS-analysen er utført på et overordnet nivå, og går ikke i detalj på forhold som naturlig hører hjemme i detaljanalyser. 1.1 HJEMMEL Forskriftet om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) krever at det skal utarbeides en ROS-analyse for virksomheter for å skriftlig «kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene». 2 ANALYSEOBJEKTET 2.1 OM TILTAKET Denne ROS- analysen omfatter vann- og avløpssystemet i Hurum kommune inkludert alle tilhørende anlegg. Hovedobjekt som inngår i denne analysen med tilhørende delobjekt er vist i tabell 1. Kommunen har kommunal vannforsyning fra Hurum kommunale vannverk. Den kommunale vannkilden er vannet Sandungen som iht. Miljødirektoratets database «Vannmiljø» er klassifisert som en vannlokalitet som holder «god økologisk kvalitet». Det kommunale vannledningsnettet strekker seg fra Sætre ned til Holmsbu og Rødtangen. 52% av innbyggene i kommunen har kommunal vannforsyning, hvilket er den laveste andelen i hele Drammensregionen. Områdene Filtvet og Tofte sør i kommunen har privat vannforsyning. 1

5 De private vannverkene, Tofte og Filtvet vannverk leverer vann til i overkant 5000 innbyggere. Videre er kommunen delt inn i fire rensedistrikt for avløpsvann. Hurum kommune har selv to avløpsrenseanlegg. Avløpsvann fra de to øvrige rensedistriktene overføres og renses på renseanlegg i nabokommunene Røyken og Svelvik. Oversiktskart over tiltaksområdet er vist i figurene 1 og 2. Tabell 1. Hovedobjekt som inngår i denne analysen med tilhørende delobjekt. Hovedobjekt Delobjekt Vannforsyning Kilde Vannbehandlingsanlegg Vanndistribusjon Felles vannforsyning Avløp Renseanlegg Transportsystem Utslipp Felles avløp Spredt avløp VA-kart 2

6 Figur 1. Oversiktskart over vannforsyningsnettet i Hurum kommune. 3

7 Figur 2. Oversiktskart over avløpsnettet i Hurum kommune. 4

8 2.2 GJENNOMFØRING OG AVGRENSNINGER ROS-analysen er utført i samråd med Vivas personell med den hensikt å få frem de relevante hendelser som innen vannforsyning kan få konsekvenser for kvalitet, leveranse og økonomi, og innen avløp hendelser som har samfunnsmessige, miljømessige eller sikkerhetsmessige konsekvenser. Dette anses bredt å dekke de hendelser som kan oppstå. Avgrensninger: ROS-analysen er utført slik VA-systemene er bygd opp i dag, og det må ved ombygginger vurderes om dette påvirker hendelser og anbefalte tiltak. Alle antakelser og vurderinger er basert på tilgjengelig dokumentasjon og bakgrunnsinformasjon om prosjektet og tiltaksområdet. ROS-analysen omhandler mulige uønskede enkelthendelser, ikke sammenfallende hendelser og kaskade-effekter som kan oppstå på bakgrunn av disse. Analysen omhandler ikke vurderinger knyttet til SHA/HMS-forhold for entreprenør/driftspersonell. 2.3 FORUTSETNINGER FOR ANALYSEN Følgende dokumenter er styrende for ROS-analysen: Tittel NS 5814: 2008 Krav til risikovurderinger. Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (revisjon des. 2011). Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen (2006). Avløpsanlegg Vurdering av risiko for ytre miljø (2013). Utgiver Standard Norge DSB Mattilsynet Norsk vann 2.4 ANALYSEMØTE Det ble avholdt et felles analysemøte med Sweco, Viva IKS og Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen, den 1. mars 2016 hos VIVA IKS, Vebjørnsvei 2 Lierstranda. Målet med møtet var å identifisere og beskrive et kvalitativt utvalg av potensielle uønskede hendelser som kan oppstå. I møtet deltok følgende personer: 5

9 Navn Funksjon Virksomhet Jørgen Andersen Prosjektleder Viva IKS Viva IKS Hans Tore Kleivstaul Viva drift/forvaltning Viva IKS Ove Raymond Haugerud Viva drift/forvaltning Viva IKS Ina Rasmussen Avdelingsingeniør Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen Øistein Preus Hveding Senior miljørådgiver/prosessleder Sweco Norge Sara Lindgren Miljørådgiver/ROS-analyse Sweco Norge Marit Wenseth Kure Sivilingeniør VA-prosess Sweco Norge I tillegg har Hermann C. Bräuer, Vegard Busk og Svein Erik Bakken, Sweco, bidratt i utformingen og fullføringen av ROS-analysen. 2.5 AKSEPTKRITERIER Med akseptkriterier menes kriterier som legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko ( 2016). Kriteriene kan være basert på forskrifter, standarder, erfaringer og/eller teoretisk kunnskap og legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko. Akseptkriterier kan uttrykkes med ord eller være tallfestet, og vil være ulike fra tema til tema. I denne grovanalysen/ros-analysen vil akseptkriteriene gjenspeiles i fargekodene knyttet til om tiltak er nødvendige eller ikke, jf. risikomatriser figur 6 og 8. 6

10 3 METODE ROS-analysens hensikt er å avdekke og sette fokus på viktige risikoområder innen VAvirksomheten. Risikoområder som omfattes av denne analysen er menneskelig svikt (brudd på prosedyrer, mangelfull opplæring etc.), teknisk svikt (feilkoblinger, strømbrudd etc.), naturgitte forhold (flom etc.) og tilsiktede handlinger (sabotasje etc.). ROS-analysen er en kvalitativ grovanalyse og i denne analysen har det blitt tatt utgangspunkt i forskjellige veiledere for vannforsyning og avløp. For vannforsyning ligger veileder «Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen» (Mattilsynet, 2006) til grunn og for avløp er det tatt utgangspunkt i veileder «Avløpsanlegg Vurdering av risiko for ytre miljø» (Norsk vann, 2013). I tillegg er Oslo kommunes sjekkliste for risiko- og sårbarhetsanalyser, og retningslinjer i NS 5814 «Krav til risikoanalyser» benyttet i prosessen. 3.1 DATA OG KILDER Bakgrunnsinformasjon for analysen er hentet fra tilstandsbeskrivelsen i ny hovedplan for vann og avløp. Denne baserer seg på tidligere planer, erfaring fra kommunens driftspersonell, offentlig tilgjengelige kilder, kart, databaser og litteratur som referert til i referanselisten. I tillegg er det blitt avholde et møte med Vivas personell med særlig fokus på å avdekke uønskede hendelser. 3.2 BEGREPER OG DEFINISJONER Følgende definisjoner er relevante for ROS-analysen: Sårbarhet Risiko Sannsynlighet Konsekvens Tiltak Er et uttrykk for et systems (analyseobjektet) manglende evne til å motstå virkninger av en påkjenning eller uønsket hendelse, for å fungere og oppnå sitt mål. Risiko er et uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikobegrepet er sammensatt av to grunnbegreper: Et mål for verdi (konsekvens) Et mål for sannsynlighet (frekvens) Risiko = sannsynlighet x konsekvens En vurdering av hvor ofte (frekvens) det er trolig at en uønsket hendelse vil kunne inntreffe. Sannsynlighet uttrykkes i ord, eller som tallverdier. Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvens uttrykkes med ord eller som tallverdier. Et risikoreduserende tiltak påvirker sannsynligheten for eller konsekvensen av (avbøtende tiltak) en uønsket hendelse. 7

11 3.3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS I denne ROS-analysen har vi ulike kategoriseringer av sannsynlighet og konsekvens for vannforsyning og avløp med bakgrunn i hvilke dokumenter som ligger til grunn for analysen VANNFORSYNING Kategorier for sannsynlighet og konsekvens for vannforsyning er beskrevet i tabell 2 og tabell 3. Konsekvenskategoriene (tabell 3) er delt inn i tre ulike konsekvensområder: Kvalitet, Leveranse, og Omdømme og økonomi. Mattilsynets veileder «Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen» fra 2006 er lagt til grunn for analysene. Tabell 2. Sannsynlighetskategorier for vannforsyning. Begrep Kode Forklaring Liten sannsynlighet S1 a) Hendelsen er ukjent i bransjen b) Faglig skjønn tilsier at hendelsen ikke kan utelukkes c) Trusselvurdering tilsier at hendelsen er lite sannsynlig Middels sannsynlighet S2 a) Bransjen kjenner til at hendelsen har inntruffet de siste 5 år b) Faglig skjønn og føre-var hensyn tilsier at det er riktig å ta høyde for at hendelsen kan oppstå i vannverket de neste år c) Trusselvurdering tilsier at hendelsen er middels sannsynlig Stor sannsynlighet S3 a) Det er kjent i bransjen at hendelsen forekommer årlig b) Vannverket har selv opplevd enkeltstående tilfeller, eller hendelsen har nesten inntruffet c) Faglig skjønn og føre-var hensyn tilsier at hendelsen kan oppstå i vannverket i løpet av de neste 1-10 år d) Trusselvurdering tilsier at hendelsen har stor sannsynlighet Svært stor sannsynlighet S4 a) Hendelsen forekommer fra tid til annen i vannverket b) Trusselvurdering tilsier at hendelsen har svært stor sannsynlighet 8

12 Tabell 3. Konsekvenskategorier (kvalitet, leveranse, omdømme og økonomi) for vannforsyning. Begrep Kode Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi Liten K1 Ubetydelig påvirkning konsekvens Kvalitet påvirkes ubetydelig, gjeldende krav overholdes Omdømme ikke truet, økonomisk tap mindre enn 5 % av årlig kostnader Middels konsekvens K2 Kortvarig, mindre brudd på gjeldende krav Kortvarig (timer) svikt i forsyning til enkelte områder Omdømme truet, eller økonomisk tap 5-10 % av årlig kostnad Stor konsekvens K3 Brudd på gjeldende krav, ulempe for helse Langvarig svikt (dager) i forsyning til enkelte områder Omdømme kortvarig tapt, eller økonomisk tap % av årlig kostnader Svært stor konsekvens K4 Alvorlig brudd på gjeldende krav, fare for liv og helse, drikkevannsforskriftens 18 trer i kraft Langvarig svikt som rammer flertallet av abonnentene Omdømme langvarig tapt, eller økonomisk tap større enn 20 % av årlig kostnad AVLØP Kategorier for sannsynlighet og konsekvens for avløpsnett og renseanlegg er beskrevet i tabell 4 og tabell 5. Konsekvenskategoriene (tabell 5) er delt inn i tre ulike konsekvensområder: Liv og helse (tredjepart), Ytre miljø, og samfunnsviktige funksjoner/materiell verdi. Forklaringene i veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen - Kartlegging av risiko og sårbarhet» fra 2011 har blitt brukt som utgangspunkt og har blitt modifisert etter lokale behov for avløp iht. veileder for Norsk vann «Avløpsanlegg Vurdering av risiko for ytre miljø» fra Tabell 4. Sannsynlighetskategorier for avløp og renseanlegg. Begrep Kode Forklaring Lite sannsynlig (1) S1 Mindre enn en gang i løpet av 50 år. Mindre sannsynlig (2) S2 Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. Sannsynlig (3) S3 Mellom en gang i løpet av 1 år og en gang i løpet av 10 år. Meget sannsynlig (4) S4 Mer enn en gang i løpet av et år. 9

13 Tabell 5. Konsekvenskategorier (liv og helse; ytre miljø; økonomisk) for avløp og renseanlegg. Begrep Kode Liv / Helse Ytre miljø Samfunnsviktige funksjoner Ufarlig K1 Ingen personskader Ingen skader på ytre Systembrudd uvesentlig. miljø En viss fare K2 Få og små personskader Mindre skader på ytre miljø, lokale skader med kortvarig restitusjonstid. Systemet settes midlertidig ute av drift. Kritisk K3 Alvorlige personskader Omfattende skader på ytre miljø, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år, Driftsstans i flere døgn. Farlig/svært K4 Alvorlige skader/ en eller flere døde Alvorlige skader på ytre miljø, og regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Systemet settes ut av drift permanent, eller over lengere tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig, og settes ut av drift over tid. 3.4 AKSEPTKRITERIER Enhver aktivitet som utøves, har alltid en viss innebygget risiko. Følgende overordnede akseptkriterium benyttes i denne analysen: «Risikonivået for anlegget skal ikke være høyere enn det som er akseptert for tilsvarende anlegg i Norge». 3.5 RISIKOMATRISER På bakgrunn av vurderingen av sannsynlighet og mulige konsekvenser kan man få frem et risikobilde for de ulike aktuelle uønskede hendelsene. Dette kan illustreres ved hjelp av en risikomatrise. Risikomatrisen bidrar til å sortere de ulike uønskede hendelsene med hensyn til hvor stor risiko de medfører. På den måten kan man også prioritere mulige tiltak for å redusere risikoen. 10

14 3.5.1 VANNFORSYNING Risikomatrisen gjengitt i veileder «Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyning» (Mattilsynet, 2006) brukes som utgangspunkt i ROS- analysen for vannforsyning (se tabell 6). I hver enkelt celle i risikomatrisen framkommer et tall for risiko, som er basert på sannsynlighet x konsekvens = risiko. For eksempel om hendelse x har en sannsynlighet på S4 (svært stor sannsynlig), multiplisert med konsekvensnivå K3 (stor konsekvens), ender samlet risiko på 4 x 3 = 12, som tilsier rød hendelse, risiko må reduseres (se tabell 7). Tabell 6. Risikomatrise. Kilde: Mattilsynet (2006) «Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen». Frekvens Konsekvens Liten (K1) Middels (K2) Stor (K3) Svært stor (K4) Svært stor (S4) Stor (S3) Middels (S2) Liten (S1) Tabell 7. Fargekodene angir en vurderingsskala for risiko. Risiko må reduseres- gjennomføring av forebyggende tiltak og beredskapstiltak er nødvendig. Aktiv risikohåndtering gjennomføring av forebyggende tiltak og beredskapstiltak vurderes, samvirke med andre aktører utredes. Forenklet risikohåndtering opprettholdelse av forebyggende tiltak, dvs. drift av barrierer (daglig internkontroll og avviksbehandling) 11

15 3.5.2 AVLØP En modifisering av risikomatrisen gjengitt i veileder «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen» (DSB, 2011), etter lokale behov for avløp, iht. veileder «Avløpsanlegg Vurdering av risiko for ytre miljø» (Norsk vann, 2013) brukes som utgangspunkt i ROSanalysen for avløpsnettet (se tabell 8). I hver enkelt celle i risikomatrisen framkommer et tall for risiko, som er basert på sannsynlighet x konsekvens = risiko. For eksempel om hendelse x har en sannsynlighet på S4 (svært stor sannsynlig), multiplisert med konsekvensnivå K3 (stor konsekvens), ender samlet risiko på 4 x 3 = 12, som tilsier rød hendelse, tiltak nødvendig (se tabell 9). Tabell 8. Risikomatrise. Kilde: DSB (2011) «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen». Frekvens Konsekvens Liten (K1) Middels (K2) Stor (K3) Svært stor (K4) Svært stor (S4) Stor (S3) Middels (S2) Liten (S1) Tabell 9. Fargekodene angir en vurderingsskala for risiko. Tiltak nødvendig Tiltak bør vurderes Tiltak ikke nødvendig 3.6 RISIKOREDUSERENDE TILTAK Gjennomføring av anbefalte risikoreduserende tiltak medfører at vurderingen av risiko for en hendelse normalt forskyves ett nivå i matrisen. Det vil si at tiltak enten reduserer frekvensen (hvor ofte det skjer), eller konsekvensen (alvorlighetsgraden). Det betyr at «gule hendelser», 12

16 vil endre status til «grønn forenklet risikovurdering» i risikomatrisen for vannforsyning eller «grønn- tiltak ikke nødvendig» i risikomatrisen for avløp. Hendelser som er vurdert til «rødt nivå», vil imidlertid normalt ikke kunne reduseres helt til grønt nivå. En forskyvning til «gult nivå» vil imidlertid være nok til at tiltaket kan utføres. 13

17 4 UØNSKEDE HENDELSER, KONSEKVENSER OG TILTAK I tabell 10 nedenfor er naturbasert, virksomhetsbasert sårbarhet, og mulige tenkelige hendelser/situasjoner forbundet med tiltaket gjennomgått. Vurderingspunktene er om eksisterende forhold i eller nær planområdet kan få virkninger for planen, om tiltaket i seg selv kan medføre negative virkninger, og hvilke barrierer som eventuelt allerede finnes. Der det er avdekket mulige negative virkninger, er sannsynlighet, konsekvens, risiko og mulige avbøtende tiltak vurdert og beskrevet. Tabell 10. Sjekkliste for hendelser/situasjoner. VANNFORSYNING # UØNSKEDE HENDELSER KONSEKVENS VURDERING/KONSEKVENS STATUS (pr. feb. 2016) TILTAK/MERKNADER Regelverk SANNSYNLIGHET Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi RISIKO VANNKILDE 1 Akutt forurensing i tilsigsområde, nedbørfelt, vannkilde mv. S1 K3 3 Det vurderes som lav sannsynlighet for akutte utslipp men kritiske faktorer er: Lite kontroll over spredt avløp fra boliger i sør ved utløpet fra kilden til ledningsnettet. Lekkasje fra gammel nedgravd slamavskiller Risikoreduserende faktor er det store volumet i vannkilden Sandungen. Råvannet holder i dag god kvalitet, men et økende problem er økt humuskonsentrasjon og prøvetakingen seneste året Reserveforsyning. 14

18 VANNFORSYNING # UØNSKEDE HENDELSER KONSEKVENS VURDERING/KONSEKVENS STATUS (pr. feb. 2016) TILTAK/MERKNADER Regelverk SANNSYNLIGHET Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi RISIKO og/eller gamle septiktanker har målt forekomsten av e- coli. Vannkilden er klausulert. Strandlinja ble befart høsten Bolig direkte sør for vannkilden har spredegrøft som man ikke har kontroll over. Utløp fra kilden er i sørenden av vannet. Vanninntaket ligger nord for boliger. VANNBEHANDLING 2 Svikt i behandling (kjemisk felling, filter, UV, klor mv.) Drikkevanns-forskriften 11 S3 K3 K3 9 Om intensiteten av UV-strålingen blir for lav stenges anlegget automatisk. Heving av sil og pluggkjøring av inntaksledning. Aksjonspunkt i beredskapsplanen. Øke sikkerhet i vannbehandlingen for eksempel med et trinn for partikkelavskilling. 15

19 VANNFORSYNING # UØNSKEDE HENDELSER KONSEKVENS VURDERING/KONSEKVENS STATUS (pr. feb. 2016) TILTAK/MERKNADER Regelverk SANNSYNLIGHET Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi RISIKO 3 Svikt/overbelastning pga. dårlig råvannskvalitet S3 K3 9 Økt fargetall og høyere kimtall. Det er registrert mikroorganismer i vannkilden. Anlegget har ikke et trinn for partikkelavskilling. Vurdering av ny rensemetode for bedre hygienisk sikkerhet. 4 Brann eller eksplosjon i bygning 5 Naturskade på bygning (Flom/vanninntrenging i anlegg, vind, trefall, snølast mv.) Drikkevannsforskriften 11 Drikkevannsforskriften 11 S1 K4 4 Sannsynligheten vurderes ikke mer kritisk enn for liknende anlegg. Det vil være større risiko knyttet brann i et vannverk sammenlignet med i renseanlegget (men mer sannsynlighet i avløpsrenseanlegg pga. tæring på elektrisk anlegg) Mest kritiske (sannsynlige) plassene for brann vil være i elektriske installasjoner og ved bygninger med forvaring av f.eks diesel. S2 K2 4 Kan være fare for inntrenging av vann til kjeller i vannbehandlingsanlegg da kjelleren ligger lavere enn vannivå normalt sett. Bra status på de elektriske anlegget i dag. Ingen oppbevaring av drivstoff. Ingen større vassdrag med risiko for flom inn til Hurum kommunale vannverk. Regulering av vannstrøm inn til vannverket fungerer godt. Finns ingen trær i dag som kan falle på bygget. Aksjonspunkt i beredskapsplanen Rutinemessig eltilsyn 16

20 VANNFORSYNING # UØNSKEDE HENDELSER KONSEKVENS VURDERING/KONSEKVENS STATUS (pr. feb. 2016) TILTAK/MERKNADER Regelverk SANNSYNLIGHET Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi RISIKO 6 Sabotasje/hærverk (eller trussel om dette) 7 Teknisk svikt i pumper Drikkevannsforskriften 11 Drikkevannsforskriften 11 S2 K2 K2 4 Hærverk er ansett som mest sannsynlig, men sabotasje gir trolig størst konsekvenser. S2 K2 4 Liten sannsynlighet for at alle tre pumper svikter samtidig. I sommersesongen er forbruket høyt og det kan bli kapasitetsproblemer med kun to pumper i drift. Har innbruddsalarm på vannbehandlingsanlegget. Anlegget ligger avsides og det er låst bom på adkomstvegen. Finnes i dag tre pumper hvilket er en bra «backup». Alle er nye. En pumpe er godt nok til å drive hele prosessen. Aksjonspunkt i beredskapsplanen. Bør vurderes å få på plass et nødstrømsaggregat. 17

21 VANNFORSYNING # UØNSKEDE HENDELSER KONSEKVENS VURDERING/KONSEKVENS STATUS (pr. feb. 2016) TILTAK/MERKNADER Regelverk SANNSYNLIGHET Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi RISIKO 8 Svikt i strømforsyning Kortvarig (timer) Langvarig (dager) S2 K1 K1 2 Vurderes ikke som mer sannsynlig enn for andre liknende anlegg. Stabil strømforsyning i dag. Finnes et mobilt nødstrømsaggregat til vannverket hvilket anses som godt nok. Veldig sjelden strømbrudd går som årsaker at all strøm over store områder faller bort. Aksjonspunkt i beredskapsplanen Drikkevannsforskriften 11 UV-anlegget har UPS, som er en sikkerhet i fall strømmen «blinker». Høydebassengene har reservekapasitet til ca. ett døgns forsyning. 18

22 VANNFORSYNING # UØNSKEDE HENDELSER KONSEKVENS VURDERING/KONSEKVENS STATUS (pr. feb. 2016) TILTAK/MERKNADER Regelverk SANNSYNLIGHET Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi RISIKO VANNDISTRIBUSJON (ledningsnett, trykkøkestasjoner, høydebasseng, trykkreduksjonsventiler) 9 Tilbakestrømming av forurensende stoffer til ledningsnett fra virksomheter S2 K4 K2 K1 8 Hendelsen er Ikke vanlig forekommende i slike virksomheter. Lite næringsmiddelindustri i kommunen. Lage og følge opp rutiner for oppfølging av virksomheter. Opprette liste over aktuelle virksomheter og inkludere denne i beredskapsplanen. Oppfølging av oversikt over sårbare abonnenter. Vurdere behov for krav om tilbakestrømningsvern. 10 Innsug av forurensninger til ledningsnettet fra grøft 11 Innsug av forurensninger som følge av undertrykk (brannvannsuttak) S2 K3 6 Konsekvenser om en trykkløs ledning får lekkasje. Har ikke vært noe problem da det i stort sett er overtrykk i ledningsnettet. S2 K3 6 Undertrykk leder til at man får et teoretisk innsug. Mange brannkummer står under vann. Etablere fungerende vannmålersoner på ledningsnettet med overvåking av vannmengder og trykk. Etablere fungerende vannmålersoner på ledningsnettet med overvåking av vannmengder og trykk. Miljølokk på brannkloer. 12 Feilkobling i ledningsnett ved utskifting/vedlikehold Ikke relevant for vannforsyning. Kan være mangler på miljølokk. 19

23 VANNFORSYNING # UØNSKEDE HENDELSER KONSEKVENS VURDERING/KONSEKVENS STATUS (pr. feb. 2016) TILTAK/MERKNADER Regelverk SANNSYNLIGHET Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi RISIKO 13 Kritisk ledningsbrudd (land, sjø, bruforbindelse mv) S2 K3 6 Gammelt ledningsnett. Vanskelig å oppdage dersom det blir brudd på sjøledning på strekning Verket- Holmsbu og Holmsbu Rødtangen. Det er vannmålere på hver side for å ha kontroll på vannmengdene her. Dette burde også fange opp en evt. lekkasje. 14 Teknisk svikt i pumper S2 K2 4 Har ikke vært noe problemer knyttet til tekniske svikt. Finnes tre stykk pumper på trykkøkningsstasjoner og to pumper til hyttefelt. Ved normal drift klarer man seg på en. Kartlegge kritiske ledningsstrekk og vurdere tiltak for disse. 15 Svikt i strømforsyning Kortvarig (timer) Langvarig (dager) S3 K2 6 Områder/plasser blir uten vann. Kortvarig strømbrudd er mer sannsynlig enn langvarig. Noen få områder er avhenging (ca. 100 personer) av trykkforsterket vann. Etablering av nødstrømsaggregat 20

24 VANNFORSYNING # UØNSKEDE HENDELSER KONSEKVENS VURDERING/KONSEKVENS STATUS (pr. feb. 2016) TILTAK/MERKNADER Regelverk SANNSYNLIGHET Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi RISIKO 16 Brann eller eksplosjon i teknisk installasjoner 17 Sabotasje/hærverk (eller trussel om dette) S1 K2 2 S2 K2 K2 4 Har forekommet hærverk i kum. 18 Flom (vanninntrenging i installasjoner) S2 K1 K1 2 Kan forkomme, men vurderes til å ikke ha noe konsekvens for vannkvaliteten. FELLES VANNFORSYNING 19 Svikt i PLS S3 K2 6 Anlegget kan overstyres og kjøres manuelt men man er avhengig av PLS-systemet. 20 Teknisk svikt i driftskontrollsystem S2 K1 2 Serviceavtaler med leverandører. 21 Feilhandling ved bruk av driftskontrollsystem S1 K Akutt mangel på mannskaper/ kompetanse som følge av fravær (sykdom mv.) S3 K2 K2 6 Mister viktig kompetanse pga. manglende kompetanseoverføring. Omorganisering oppleves i dag som en utfordring med tanke på kompetanse og opplæring. Konkrete systemer knyttet til kompetanseoverføring må på plass. Man må legge til rette for å beholde kompetanse. 21

25 VANNFORSYNING # UØNSKEDE HENDELSER KONSEKVENS VURDERING/KONSEKVENS STATUS (pr. feb. 2016) TILTAK/MERKNADER Regelverk SANNSYNLIGHET Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi RISIKO På sommeren er det vanlig med kun en vakt i tjeneste grunnet dårlig med vikarier og mannskap med rett kompetanse. Det tar f.eks. tid at lære seg et ledningsnett og skaffa seg nødvendig kompetanse. 22

26 AVLØP # UØNSKEDE HENDELSER KONSEKVENS VURDERING/KONSEKVENS STATUS (pr. feb. 2016) TILTAK/MERKNADER SANNSYNLIGHET Liv og helse Ytre miljø Samfunnsviktige funksjoner RISIKO RENSEANLEGG 23 Svikt i behandling (kjemisk felling, S3 K2 6 blåsemaskiner eller annet) Langvarig svikt får ingen konsekvenser. 24 Svikt i pumper S3 K2 6 Konsekvens dersom kjemikaliepumpe ikke virker: Problemer med kjemikaliestilsetningen fører til redusert renseeffekt og dermed høyere utslipp. Vært problemer med en pumpe i renseanlegget en gang. Ingen problemer med dette i dag. Kan benytte tre pumper til en og samme jobb. Har kun ei pumpe til kjemikaliedosering. Dersom denne ryker kan man tilsette kjemikalier manuelt. Dublere kjemikaliepumpe 25 Svikt i strømforsyning Kortvarig (timer) Langvarig (dager) 26 Svikt i leveranser (kjemikalier, reservedeler mv) S3 K2 K2 6 Langvarig svikt, over dager, vil få konsekvenser for renseeffekten som vil reduseres. S3 K2 6 Finns mulighet at kjøre slam andre veier internt. Opprettholde gode prosedyrer for å sikre fungerende reservekraftdrift. Skal være en aksjonspunkt i beredskapsplanen knytet til drift av renseanlegget. 23

27 AVLØP # UØNSKEDE HENDELSER SANNSYNLIGHET KONSEKVENS Liv og helse Ytre miljø Samfunnsviktige funksjoner RISIKO VURDERING/KONSEKVENS STATUS (pr. feb. 2016) TILTAK/MERKNADER 27 Redusert renseeffekt på renseanlegg S4 K2 8 Utvannet innløpskonsentrasjoner (pga mye nedbør) reduserer renseeffekten på renseanlegget. 28 Brann eller eksplosjon i bygning S2 K4 8 Sannsynligheten knyttet til brann i et renseanlegg er større en for i et vannverk grunnet tæring på elektriske anlegg. Hydrogensulfidgass er eksplosivt. Forvares bensin og diesel i garasjeanlegg i tilknytning til renseanlegget. Det er vanligere enn man tror med hydrogensulfidlekkasje. Separere AF-ledninger. Rutinemessig eltilsyn på avløpsrenseanlegg. Gjennomføres i dag vernerunder. 29 Flom/vanninntrenging i anlegg S4 K2 8 Redusert renseeffekt. Havvann kommer inn på anlegget ved sprinflo. 30 Fysisk skade på bygning (vind, trefall, snølast mv.) S1 K1 1 Ikke relevant. 31 Sabotasje/hærverk på anlegget. S2 K2 4 Etablering av automatisk ventil som styres etter vannnivå i bassengene bør vurderes. 24

28 AVLØP # UØNSKEDE HENDELSER 32 Svikt i luktrensing fra slam- behandling, lager, biofilter, osv. 33 Forurensning i avløpsslam (bakterier /tungmetaller /organiske miljøgifter) fra f.eks industribedrifter og nærliggende virksomheter. SANNSYNLIGHET KONSEKVENS Liv og helse Ytre miljø Samfunnsviktige funksjoner RISIKO VURDERING/KONSEKVENS STATUS (pr. feb. 2016) TILTAK/MERKNADER S4 K2 K2 8 Mannskap kan ikke oppholde seg på anlegget. Klager fra naboer. Forkorter levetiden på elektrisk anlegg. S3 K2 6 Hendelse med forurensning i avløpsslammet vil merkes på renseanlegget. Forurensing som er lettere en vann vil oppdages i pumpestasjonene. Har blitt registrert flere hendelser med svikt i ventilasjonsanlegget i året på Rulleto renseanlegg. Dårlig respons fra leverandør. Anlegget er oppgradert, men det er småfeil ved anlegget som gjør at det stopper. Det er ikke mange kjente forurensningskilder i kommunen. Analyseres i dag for tungmetaller som ikke viser på forhøyde verdier. Analyseres ikke for organiske foreninger (olje mm). Stabiliseringer/kontroll av ventilasjonsanlegget. Hendelsen bør finnes med i beredskapsplanen. 25

29 AVLØP # UØNSKEDE HENDELSER KONSEKVENS VURDERING/KONSEKVENS STATUS (pr. feb. 2016) TILTAK/MERKNADER SANNSYNLIGHET Liv og helse Ytre miljø Samfunnsviktige funksjoner RISIKO TRANSPORTSYSTEM 34 Hydraulisk overbelastning på grunn av fremmedvann, innlekking, feilkobling mv. 35 Lekkasje i ledningsnett ut i grunnen og svikt i pumper (oppstuving, overløp) S4 K2 8 En del AF ledninger og feilkoblinger. S4 K2 8 Hendelsens konsekvens er avhengig av størrelsen på lekkasje eller brudd samt på nærheten til resipient. Konsekvensen er primært til ytre miljø. Før avløpsvannet eventuelt når et vassdrag har vannet som oftest gjennomgått en naturlig rensning. Det finnes dublerte pumper og rammeavtale på service. Pumpene vurderes i dag som godt overvåket og har sms-varsel. Blir det overløp så skjer det til Oslofjorden som er en robust resipient. 36 Tilstand ledningsnett (tetting, korrosjon) S4 K2 8 Ledningsnettet er i dag i dårlig stand. AF ledninger og overvannsledninger er koblet til spillvann. 37 Svikt i strømforsyning Kortvarig (timer) Langvarig (dager) 38 Brann eller eksplosjon i teknisk installasjon S3 K2 6 Konsekvensen er avhengig av sårbarheten hos resipienten og mengden avløpsvann som passerer pumpestasjonen. S2 K2 K3 6 Separere AF-ledninger. Kartlegge årsaker til fremmedvann på nettet og iverksette tiltak for utbedring. Ved indikasjon på påvirkning av spillvann i resipient må tilliggende spillvannsledning følges opp mht. utlekking. Vanlige rutiner for visuell inspeksjon av ledningsnettet må følges. Utarbeide tilstandsanalyse og tiltaksplan. 26

30 AVLØP # UØNSKEDE HENDELSER 39 Flom/springflo - høy vannstand i kritiske komponenter. SANNSYNLIGHET KONSEKVENS Liv og helse Ytre miljø Samfunnsviktige funksjoner RISIKO VURDERING/KONSEKVENS STATUS (pr. feb. 2016) TILTAK/MERKNADER S4 K2 8 Springflo og mye nedbør skaper problemer for noen pumpestasjoner. Det er derimot ikke fare for at pumpestasjoner ødelegges som følge av vanninntrenging. Forekommet insidens med høy vannstand i pumpestasjon. Kartlegging av flom- og rasfare og hvilke komponenter som er i risikosonen. Finne individuelle tiltak for skadeforebygging. Konsekvenser: Stasjonene går i overløp. Og/eller pumper fortynnet avløpsvann til renseanlegget som så fører til dårligere renseeffekt. 40 Sabotasje, fysisk skade/hærverk pumpestasjoner eller kummer 41 Luktutslipp - gasser (H2S) i ledningsnettet fra sigevann, i dype kummer eller hvor lav oksygen-konsentrasjon kan oppstå (gjennom eller nær deponi) Risiko for flom fra Sagenedalelva til nærliggende pumpestasjon. S3 K2 K2 6 Hele pumpestasjonen kan bli satt ut av spill. S3 K3 9 Kan forkomme da overvannsledning og spillvannsledning går i samme kum. Opplevd hærverk på avløpskum. Kumlokk kan gå i stykker ved f.eks snøbrøyting. Bør vurderes innbruddsalarm på særlig viktige pumpestasjoner. Gjennomføre sikker jobbanalyser (SJA). Gjennomføre førstehjelpskurs. Inkludere HMS og bruk av verneutstyr i de interne prosessene/rutinene. 27

31 AVLØP # UØNSKEDE HENDELSER KONSEKVENS VURDERING/KONSEKVENS STATUS (pr. feb. 2016) TILTAK/MERKNADER SANNSYNLIGHET Liv og helse Ytre miljø Samfunnsviktige funksjoner RISIKO UTSLIPP 42 Akutte utslipp til mindre bekker, eller områder med brukerinteresser (f.eks. bading, drikkevann, gyteplasser/biologisk mangfold eller vanningsanlegg). S4 K2 K2 8 Knattvollbekken kan få utslipp fra Bergsmyhrene pumpestasjon og/eller minirenseanlegg i nærheten av bekken. Bekken er viktig for sjøørret og renner ut på Knattvollstranden ved Knattvoll camping. Bekken klassifiseres som et viktig bekkedrag i Miljødirektoratets database. De fleste pumpestasjonene har avløp til havet. Overbelastning av pumpestasjon Tofte båthavn. Får problemer med mye vann ved springflo. Det har blitt tatt prøver av badevann og vannet holder generelt god kvalitet. Prøver tas ikke lengre. Sagenedalsbekken kan være utsatt for sigevann fra deponi i Oredalen Kartlegging av utslipp fra pumpestasjoner og gjennomføring av individuelle tiltak. Kartlegging av nett og utarbeiding av plan for fjerning av fremmedvann på spillvannsnettet. Nedre del av Sætreelva kan være utsatt for overløp fra Øra pumpe stasjon. 28

32 AVLØP # UØNSKEDE HENDELSER 43 Langvarig eller ukontrollert utslipp over tid fra renseanlegg, som kan medføre overskridelse av krav i utslippstillatelsen. SANNSYNLIGHET KONSEKVENS Liv og helse Ytre miljø Samfunnsviktige funksjoner RISIKO VURDERING/KONSEKVENS STATUS (pr. feb. 2016) TILTAK/MERKNADER S4 K2 K2 8 Lokal badevannskvalitet. Kvaliteten måles på renseeffekten for fosfor der kravet er 93%. Har ikke blitt registrert noen problemer i indre og ytre Oslo fjord. Kartlegge kilder til fremmedvann og deretter vurdere tiltak. Har skjedd langvarige utslipp i forbindelse med vårflom og større nedbørsmengder som ført til uttynning av avløpsvannet og redusert renseeffekt. FELLES AVLØP 44 Svikt i PLS S3 K2 6 Feil på PLS kan lede til at man mister data. Hendelse med server som krasjet på Rulleto renseanlegg. Etter hendelsen ble det inngått serviceavtale med leverandør. Anlegget kan kjøres manuelt men man er likevel avhengig av PLS systemet. Serviceavtaler med leverandører er på plass og det er vurdert at hendelsen ikke trenger ytterligere tiltak 29

33 AVLØP # UØNSKEDE HENDELSER SANNSYNLIGHET KONSEKVENS Liv og helse Ytre miljø Samfunnsviktige funksjoner 45 Teknisk svikt i driftskontrollsystem S3 K2 6 Hendelsen kan medføre at man ikke får alarmer. Det vil kunne ta lengre tid før man oppdager f.eks overløp. 46 Feilhandling ved bruk av S3 K2 6 driftskontrollsystem RISIKO VURDERING/KONSEKVENS STATUS (pr. feb. 2016) TILTAK/MERKNADER Reservekomponenter må vurderes. 47 Akutt brist på mannskaper/kompetanse som følge av fravær (sykdom mv.) S3 K2 K2 6 Man risikerer å miste viktig intern kompetanse og blir ekstra sårbar hvis det skulle oppstå en situasjon. Konsekvensen blir redusert kvalitet på vedlikeholdsarbeidet som blir gjort. Omorganisering oppleves i dag som en utfordring med tanke på kompetanse og opplæring. På sommeren er det vanlig med kun en vakt i tjeneste grunnet dårlig med vikarier med rett kompetanse. Konkrete systemer knyttet til kompetanseoverføring må på plass. Man må legge til rette for å beholde kompetanse. Det tar lang tid at lære seg f.eks et ledningsnett. SPREDT AVLØP 48 Manglende kontroll og oppfølging av private spredte avløpsanlegg (< 50pe) Avløpsvann som renner inn i brønner vil lede til forurensning av drikkevannet og sykdommer hos mennesker. Generelt er anleggene i dårlig stand. Kontroll skjer av slamtømmer som skriver notat om status og tar koordinater når anlegget Utfordringene er delegert til Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen. 30

34 AVLØP # UØNSKEDE HENDELSER KONSEKVENS VURDERING/KONSEKVENS STATUS (pr. feb. 2016) TILTAK/MERKNADER SANNSYNLIGHET Liv og helse Ytre miljø Samfunnsviktige funksjoner RISIKO Avløpsvann som renner ut ved badeplasser vil medføre forurensning av badevannet og sykdommer for mennesker. tømmes. Kontrollene skjer regelmessig (f.eks. hvert annet år for kloakk ved bolig, hvert år for minirenseanlegg, hvert fjerde år for hytter). Man strever etter å nå en løsning med fellesanlegg. Det finnes en lokal forskrift som gir tillatelse til å gi pålegg om felles renseløsninger. VA-KART 49 Manglende oppdatering av kommunale VA-kart S3 K2 K2 K2 6 Konsekvenser: Vanskelig å planlegge Feil grunnlag for dimensjonering Punktering av ledninger Feilkoblinger Kartverket er per i dag dårligt oppdatert og inneholder mange feil. Nye områder blir ikke lagt inn. Er et fokusområde som det skall jobbes videre med. Må fortsatt være et fokusområde der nye oppdateringer av kartverket må skje fortløpende. Det må utføres en strategisk gjennomgang av kartgrunnlaget for å få på plass alt som mangler. 31

35 32

36 5 USIKKERHET Denne ROS-analysen baserer seg i hovedsak på erfaringer fra driftspersonell med lang erfaring innen området (analysemøte avholdt 1. mars 2016 hos VIVA IKS). Det har blitt benyttet både skriftlige og muntlige kilder. Det kan likevel være forhold som ikke er avdekket i analyseprosessen. Gjennomføring av tilsvarende tiltak medfører ofte usikkerhet knyttet til oppfølging av de anbefalte tiltakene i ROS-analysen. 6 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 6.1 RISIKOVURDERING VANNFORSYNING Tabell 11. Oppsummering av mulige risikomomenter i vannforsyningen. Rød sone indikerer tiltak som denne analysen påpeker må gjøres for å redusere risiko, og gul sone indikerer tiltak som skal vurderes. Frekvens Konsekvens Liten (K1) Middels (K2) Stor (K3) Svært stor (K4) Svært stor (S4) Stor (S3) , 19, , 3 12 Middels (S2) 2 8, 18, , 6, 7, 14, , 11, Liten (S1) ,

37 6.1.2 AVLØP Tabell 12. Oppsummering av mulige risikomomenter knyttet til avløp. Rød sone indikerer tiltak som denne analysen påpeker må gjøres for å redusere risiko, og gul sone indikerer tiltak som bør gjøres. Frekvens Ufarlig (K1) En viss fare (K2) Kritisk (K3) Farlig (K4) Meget sannsynlig (S4) Sannsynlig (S3) Mindre sannsynlig (S2) , 29, 32, 34, 35, 36, 39, 42, , 24, 25, 26, 33, 37, 40, 44, 45, 46, 47, Lite sannsynlig (S1) RISIKOREDUSERENDE TILTAK I tabellene nedenfor er det fremkommet en rekke risikoreduserende tiltak basert på identifiserte hendelser. De foreslåtte tiltakene har til hensikt å redusere risikoen minst et «nivå» nedover. I tabellen er tiltak som vil avhjelpe «røde» hendelser fremstilt i rødt, tilsvarende da i gult. De foreslåtte tiltakene er brakt videre inn i tiltaksdelen i hovedplanen. Tabell 13. Tiltaksplan vannforsyning. # Hendelse Tiltak 1 Akutt forurensning i tilsigsområde, nedbørfelt, vannkilde mv. 2 Svikt i behandling (kjemisk felling, filter, UV, klor mv.) Reserveforsyning. Heving av sil og pluggkjøring av inntaksledning til vannbehandlingsanlegg for sikrere vannbehandling. 34

38 Aksjonspunkt i beredskapsplanen. Øke sikkerhet i vannbehandlingen for eksempel med et trinn for partikkelavskilling. 3 Svikt/overbelastning pga. dårlig råvannskvalitet Vurdering av ny rensemetode for bedre hygienisk sikkerhet. 4 Brann eller eksplosjon i bygning Aksjonspunkt i beredskapsplanen. 9 Tilbakestrømming av forurensende stoffer til ledningsnett fra virksomheter Rutinemessig eltilsyn på vannbehandlingsanlegg. Lage og følge opp rutiner for oppfølging av virksomheter. Opprette liste over aktuelle virksomheter og inkludere denne i beredskapsplanen. Oppfølging av oversikt over sårbare abonnenter. Vurdere behov for krav om tilbakestrømningsvern. 10 Innsug av forurensninger til ledningsnettet fra grøft Etablere fungerende vannmålersoner på ledningsnettet med overvåking av vannmengder og trykk. 11 Innsug av forurensninger som følge av undertrykk (brannvannsuttak). Etablere fungerende vannmålersoner på ledningsnettet med overvåking av vannmengder og trykk. Miljølokk på brannkloer. 13 Kritisk ledningsbrudd (land, sjø, bruforbindelse mv) Kartlegge kritiske ledningsstrekk og vurdere tiltak for disse. 35

39 15 Svikt i strømforsyning Etablering av nødstrømsaggregat 19 Svikt i PLS Serviceavtaler med leverandører. 22 Akutt mangel på mannskaper/ kompetanse som følge av fravær (sykdom mv.) Konkrete systemer knyttet til kompetanseoverføring må på plass. Man må legge til rette for å beholde kompetanse. Tabell 14. Tiltaksplan avløp. # Hendelse Tiltak 27 Redusert renseeffekt på renseanlegg Separere AF-ledninger. 28 Brann eller eksplosjon i bygning Rutinemessig eltilsyn på avløpsrenseanlegg. 29 Flom/vanninntrenging i anlegg Etablering av automatisk ventil som styres etter vannnivå i bassengene bør vurderes. 32 Svikt i luktrensing fra slam- behandling, lager, biofilter, osv. 34 Hydraulisk overbelastning på grunn av fremmedvann, innlekking, feilkobling mv. 35 Lekkasje i ledningsnett ut i grunnen og svikt i pumper (oppstuving, overløp) Stabiliseringer/kontroll av ventilasjonsanlegget. Separere AF-ledninger. Kartlegge årsaker til fremmedvann på nettet og iverksette tiltak for utbedring. Ved indikasjon på påvirkning av spillvann i resipient må tilliggende spillvannsledning følges opp mhp utlekking. 36

40 Vanlige rutiner for visuell inspeksjon av ledningsnettet må følges. 36 Tilstand ledningsnett (tetting, korrosjon) Utarbeide tilstandsanalyse og tiltaksplan. 39 Flom/springflo - høy vannstand i kritiske komponenter. 41 Luktutslipp - gasser (H2S) i ledningsnettet fra sigevann, i dype kummer eller hvor lav oksygenkonsentrasjoner kan oppstå (gjennom eller nær deponi) 42 Akutte utslipp til mindre bekker, eller områder med brukerinteresser (f.eks. bading, drikkevann, gyteplasser/biologisk mangfold eller vanningsanlegg). 43 Langvarig eller ukontrollert utslipp over tid fra renseanlegg, som kan medføre overskridelse av krav i utslippstillatelsen Kartlegging av flom- og rasfare og hvilke komponenter som er i risikosonen. Finne individuelle tiltak for skadeforebygging. Gjennomføre sikker jobbanalyser (SJA). Gjennomføre førstehjelpskurs. Inkludere HMS og bruk av verneutstyr i de interne prosessene/rutinene. Kartlegging av utslipp fra pumpestasjoner og gjennomføring av individuelle tiltak. Kartlegging av nett og utarbeiding av plan for fjerning av fremmedvann på spillvannsnettet. Kartlegge kilder til fremmedvann og deretter vurdere tiltak. 6.3 KONKLUSJON Det er identifisert hendelser som har behov for risikoreduserende tiltak. Foreslåtte tiltak er listet opp i tabellene over. De indentifiserte tiltakene er tatt med i hovedplanens tiltaksdel i den grad dette er vurdert som relevant. 37

41 7 REFERANSER Publikasjoner GVD Felles hovedplan for VA i Drammens regionen. Mattilsynet (2006). Veileder - Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen. Norsk vann (2013). Rapport - Avløpsanlegg Vurdering av risiko for ytre miljø. Lover og forskrifter DSB (2011b). Temaveileder 11 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. 49 s. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Lovdata, Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan -og bygningsloven). Tilgjengelig fra: LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) NS 5814: 2008 Krav til risikovurderinger. Standard Norge. Nettsider Vannmiljø, registrering og analyse av tilstand i vann. Tilgjengelig fra: Hentet:

42 39