RAPPORT. Eidsvoll kommunale vannverk OPPDRAGSNUMMER RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE EIDSVOLL KOMMUNE SWECO NORGE AS 1.

Transkript

1 RAPPORT EIDSVOLL KOMMUNE Eidsvoll kommunale vannverk OPPDRAGSNUMMER RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE SWECO NORGE AS

2 RAPPORT

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Hjemmel Avgrensninger Analysemøte 1 2 Analyseobjektet Beskrivelse av analyseobjektet Vannkilde Inntak og transportsystem for råvann Vannbehandlingsanlegg Transportsystem Sårbarhet Reserveforsyning Behov for økt vannbehandling Bemanning 6 3 Metode Kilder Begreper og definisjoner Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Risikomatrise og Akseptkriterier 10 4 Uønskede hendelser, konsekvenser, status og tiltak 11 5 Oppsummering og konklusjon Oppsummering Risikovurdering Risikoreduserende tiltak 24

4 1 INNLEDNING Sweco er engasjert av Eidsvoll kommune for utarbeidelsen av Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse) for Eidsvoll kommunale vannverk. ROS-analysen vil danne et utgangspunkt for anbefalte tiltak i ny hovedplan for Eidsvoll kommunale vannverk som utarbeides våren 2016 og skal være gjeldende fra ROS-analysen er utarbeidet etter framgangsmåte beskrevet i veiledningen "Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen" utgitt av Mattilsynet i 2006 i samarbeid med Norsk Vann, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Folkehelseinstituttet. Gjennom ROS-analysen ønsker Eidsvoll kommune å identifisere hendelser som utgjør en risiko for Eidsvoll kommunale vannverk, og finne risikoreduserende tiltak for kritiske hendelser slik at sikkerheten i vannforsyningen i Eidsvoll kommune blir ivaretatt. ROS-analysen skal revideres årlig, eller ved akutte relevante hendelser. For å sikre oppfølging av ROS-analysen bør den kobles til kommunens KS-system. 1.1 HJEMMEL Forskriftet om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) krever at det skal utarbeides en ROS-analyse for virksomheter for å skriftlig «kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene» 1.2 AVGRENSNINGER ROS-analysen er en kvalitativ grovanalyse med fokus på mulige uforutsette hendelser som kan medføre konsekvenser for vannkvalitet, leveranse, økonomi eller omdømme. ROS-analysen omhandler mulige uønskede enkelthendelser, ikke sammenfallende hendelser og kaskade-effekter som kan oppstå på bakgrunn av disse. Analysen omhandler ikke vurderinger knyttet til SHA/HMS-forhold for driftspersonell. ROS-analysen tar utgangspunkt i nå-situasjonen 1.3 ANALYSEMØTE Det ble avholdt et felles analysemøte med Sweco og Eidsvoll kommune, den 2. mars Målet med møtet var å identifisere og beskrive et kvalitativt utvalg av potensielle uønskede hendelser som kan oppstå. 1

5 I møtet deltok følgende personer: Tabell 1: Deltakere på analysemøtet Navn Funksjon Virksomhet Ove Martin Johansen Fagleder prosjektavdelingen Eidsvoll kommune Cathrin R. Helgestad Prosjektleder Eidsvoll kommune Terje Hansen Avdelingsleder vannverket Eidsvoll kommune Stein Ove Bråthen Formann vannverket Eidsvoll kommune Hermann Christoph Bräuer Oppdragsleder Sweco Norge Sweco Norge AS Marit Wenseth Kure Sivilingeniør VA-prosess Sweco Norge AS 2 ANALYSEOBJEKTET 2.1 BESKRIVELSE AV ANALYSEOBJEKTET Denne ROS- analysen omfatter Eidsvoll kommunale vannverk. Eidsvoll kommunale vannverk er et kommunalt vannverk i Eidsvoll kommune. Vannverket forsyner drikkevann til størstedelen av innbyggerne i Eidsvoll kommune. Ca. 80 % av befolkningen er tilknyttet kommunal vannforsyning. Dette utgjør om lag personer. Det kommunale vannforsyningsnettet forsyner den søndre delen av kommunen fra Minnesund i nord til Dal i sør. Nord i kommunen, i området Feiring, står det private vannverket Damtjern vannverk AL for forsyning av drikkevann. Oversikt over Eidsvoll kommunale vannverk er vist på figur 1. 2

6 Tisjøen Vannbehandlingsanlegg Figur 1: Oversikt over Eidsvoll kommunale vannverk. Blå streker er vannledninger. Røde streker er veg-nettet. 3

7 Hovedobjektet som inngår i denne ROS-analysen, er Eidsvoll kommunale vannverk. Hovedobjektet er delt opp i flere delobjekt som vist i tabell 2. Tabell 2: Hovedobjekt som inngår i denne analysen med tilhørende delobjekt Hovedobjekt Delobjekt Eidsvoll kommunale vannverk Kilde Inntak og transportsystem for råvann Vannbehandlingsanlegg Transportsystem VANNKILDE Hovedkilde for forsyningsområde er Tisjøen som ligger på Minneåsen nordvest i kommunen. Tisjøen har et areal på 1,5 km 2 og et nedslagsfelt på 13,6 km 2. Nedslagsfeltet er klausulert. Dagens uttak utgjør ca. 2.0 mill. m 3 /år. Det er ekspropriert rett til å ta ut inntil 3,63mill m 3 vann pr. år til vannverksformål. Vannkvaliteten i Tisjøen er relativt bra, men det er registrert et økende fargetall. Gjennomsnittlig fargetall ligger på rundt 16 mg Pt/l. Men verdiene for fargetall varierer over året og det er registrert en verdier rundt 30 mg Pt/l i enkelte tilfeller. PH-verdien ligger på gjennomsnittlig verdi omkring 6.6, dvs. noe surt. Det er blitt påvist enkelte tilfeller av E.coli, koliforme bakterier og kimtall på råvannet. Konsentrasjonen av koliforme bakterier har ved flere tilfeller vært over 200 MPN/100ml. Det tas kontinuerlig vannprøver både av råvannet og ute på nettet i henhold til rutinene i internkontrollhåndboken som er godkjent av Mattilsynet. Eidsvoll kommunale vannverk har offentlig godkjenning gitt av kommunestyret i sak 86/00 i møte den Internkontrollhåndboken er nå under oppdatering, og en ny versjon skal foreligge Internkontrollhåndboken inneholder blant annet informasjon vedrørende prøvetaking, rutiner ved ledningsbrudd og feil på vannverket INNTAK OG TRANSPORTSYSTEM FOR RÅVANN Inntaket i Tisjøen ligger på ca. 25 m dyp og vannet graviterer ned til vannbehandlingsanlegget på kote 298 via en 1700 m lang overføringsledning. Nytt inntak med overføringsledning og vannbehandlingsanlegg ble satt i drift i

8 2.1.3 VANNBEHANDLINGSANLEGG Vannbehandlingsanlegget er dimensjonert for en maksimalkapasitet på ca. 200 l/s (720 m³/h). I vannbehandlingsanlegget blir råvannet tilsatt CO2 før det passerer marmorfiltre for karbonatisering. Vannet går så videre gjennom UV-filtre for desinfisering, før vannet ledes ut på nettet ved gravitasjon. Det er montert inn klordoseringsanlegg som i utgangspunktet skulle være en reserve desinfeksjonsmetode i vannbehandlingsanlegget. De siste årene har det likevel vært dosert en liten klordose TRANSPORTSYSTEM Vannverkets transportsystem framgår av kartet i figur 1. Hoveddelen av ledningsnettet er bygd etter Generelt kan en si at tilstanden på ledningene er varierende, avhengig av alder, rørmateriale og leggemåte. De eldste ledningene trenger ikke nødvendigvis å være dårligst. Til en helhetsvurdering av ledningsnettet må det også tilføyes at det i enkelte områder kjøres med høye vanntrykk. Lekkasjeandelen er oppgitt i KOSTRA til 44 %. Dette kommer blant annet som et resultat av lav utskiftningsgrad de senere årene, stedvis høyt driftstrykk på ledningsnettet og dårlig vedlikehold. Lekkasjeandelen er kunstig høy da den beskriver produsert vann ved vannverket minus levert vann ved kommunes husvannmålere. I denne beregningen ekskluderes blant annet driftsvann og ukontrollerte uttak, vannforbruk som ville redusert lekkasjeandelen. Forsyningsnettet har to høydebasseng, begge på Tærudåsen på Råholt. Det ene bassenget er fra 1986 det andre fra Totalt volum for begge basseng er 8500 m³. For å sikre jevnt trykk over transportsystemet har ledningsnettet tre trykkøkestasjoner, Finnbråtan, Bekkedalshøgda og Styri. I kommunens lavereliggende områder er det etablert fem lavtrykksoner; ved Sætrevegen, Trandum/Tansum, Eidsvoll sentrum, Gruemyra og Vormvikåsen. 2.2 SÅRBARHET Det er her diskutert punkter som ansees som sårbare punkter i vannforsyningen RESERVEFORSYNING Eidsvoll kommunale vannverk har per 2016 ingen reserveforsyning som kan dekke hele kommunen. Dersom det skjer noe som setter Eidsvoll vannbehandlingsanlegg ute av spill 5

9 over lengre tid, kan kommunen risikere å være uten drikkevann (vann som oppfyller kravene i drikkevannsforskriften) over en lengre periode. Kommunen har inngått avtale med Ullensaker kommune om reservevannforsyning fra nye Hurdalsjøen vannverk. Dette anlegget er under bygging, og planlagt igangkjøring av anlegget er våren Arbeid med forsyningsledning fra Hurdalsjøen vannverk og fram til kommunens fordelingsnett er igangsatt og vil være ferdig når det nye vannverket settes i drift. I tilfeller der det er behov for nødvannsforsyning har vannverket en vanntank på 9 m³ i beredskap for utkjøring av vann til abonnenter. Vannverket har en krisevannkilde (uten tilstrekkelig hygienisk sikring av drikkevann, 18 i drikkevannsforskriften) på Netsjøen BEHOV FOR ØKT VANNBEHANDLING Økende fargetall i vannkilden Tisjøen kan bli en utfordring for vannbehandlingsprosessen. Årsaken til økt farge skyldes trolig økt avrenning av humusforbindelser, eller NOM (naturlig organisk materiale) som kan skyldes klimaendringer. Økt fargetall kan redusere effekten av desinfeksjonsmetodene UV og klor. I dagens vannbehandlingsanlegg fjernes ikke NOM. Med økende klimaendringer er det ikke sikkert at det er så lenge til man overskrider grenseverdien til fargetall satt i drikkevannsforskriften. For å være trygg på at man kan levere et hygienisk trygt drikkevann også i framtiden bør det settes i gang vurderinger rundt et nytt behandlingstrinn i Tisjøen vannbehandlingsanlegg, eller evt. andre løsninger. Den hygieniske sikkerheten ved dagens anlegg bør også vurderes. Det er vedtatt oppgradering til fullrensing ved Eidsvoll kommunale vannverk. Prosjektering utføres i år 2017 og forventet byggestart er i år 2018 etter at reserveforsyningen fra Hurdalssjøen er fullført BEMANNING Eidsvoll kommunale vannverk har 8 driftsoperatører. Det er kun to driftsoperatører som har kunnskap og forståelse nok til å drifte vannbehandlingsanlegget. Dersom disse skulle rammes av sykdom eller ulykker kan man få problemer med å drifte vannbehandlingsanlegget. Dette utgjør en sårbarhet ved vannverket. Opplæring, kompetanseheving, rekruttering og organisering av driften må derfor gjennomføres. Kommunen har en vaktordning utenom ordinær arbeidstid bestående av to personer, befal + mannskap. Ordningen har egen vakttelefon som betjenes av befalet. Befalet har også 6

10 bærbar PC, hjemmekontorordning, med bl.a. tilgang til ledningskartverk og driftsovervåkingen. Kommunen bruker TQM som kvalitetssikringssystem. På bakgrunn av sin sårbare bemanningssituasjon har kommunen inngått ansettelsesavtaler i fire nye stillinger. I tillegg skal det foreligge en oppdatert versjon av internkontrollhåndboken innen utgangen av Disse tiltakene er med på å bedre kommunens sårbare situasjon. 7

11 3 METODE ROS-analysens hensikt er å avdekke og sette fokus på viktige risikoområder innen vannforsyning. Risikoområder som omfattes av denne analysen er menneskelig svikt (brudd på prosedyrer, mangelfull opplæring etc.), teknisk svikt (feilkoblinger, strømbrudd etc.), naturgitte forhold (flom etc.) og tilsiktede handlinger (sabotasje etc.). ROS-analysen er en kvalitativ grovanalyse og i denne analysen har det blitt tatt utgangspunkt i veilederen «Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen» (Mattilsynet, 2006). 3.1 KILDER Bakgrunnsinformasjon for analysen er hentet fra hovedplan vannforsyning , offentlig tilgjengelige kilder, kart, og erfaringer fra kommunens driftspersonell. 3.2 BEGREPER OG DEFINISJONER Følgende definisjoner er relevante for ROS-analysen: Sårbarhet Risiko Sannsynlighet Konsekvens Tiltak Er et uttrykk for et systems (analyseobjektet) manglende evne til å motstå virkninger av en påkjenning eller uønsket hendelse, for å fungere og oppnå sitt mål. Risiko er et uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikobegrepet er sammensatt av to grunnbegreper: Et mål for verdi (konsekvens) Et mål for sannsynlighet (frekvens) Risiko = sannsynlighet x konsekvens En vurdering av hvor ofte (frekvens) det er trolig at en uønsket hendelse vil kunne inntreffe. Sannsynlighet uttrykkes i ord, eller som tallverdier. Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvens uttrykkes med ord eller som tallverdier for vannkvalitet, leveranse fra vannverket eller omdømme og økonomi. Et risikoreduserende tiltak påvirker sannsynligheten for eller konsekvensen av (avbøtende tiltak) en uønsket hendelse. 3.3 KATEGORISERING AV OG Kategorier for sannsynlighet og konsekvens er beskrevet i tabell 3 og tabell 4. Konsekvenskategoriene (tabell 4) er delt inn i tre ulike konsekvensområder: Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi 8

12 Tabell 3: Sannsynlighetskategorier. Veiledningen "Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen", Mattilsynet, 2006 er lagt til grunn. Begrep Kode Forklaring Liten sannsynlighet S1 a) Hendelsen er ukjent i bransjen b) Faglig skjønn tilsier at hendelsen ikke kan utelukkes c) Trusselvurdering tilsier at hendelsen er lite sannsynlig Middels sannsynlighet S2 a) Bransjen kjenner til at hendelsen har inntruffet de siste 5 år b) Faglig skjønn og føre-var hensyn tilsier at det er riktig å ta høyde for at hendelsen kan oppstå i vannverket de neste år c) Trusselvurdering tilsier at hendelsen er middels sannsynlig Stor sannsynlighet S3 a) Det er kjent i bransjen at hendelsen forekommer årlig b) Vannverket har selv opplevd enkeltstående tilfeller, eller hendelsen har nesten inntruffet c) Faglig skjønn og føre-var hensyn tilsier at hendelsen kan oppstå i vannverket i løpet av de neste 1-10 år d) Trusselvurdering tilsier at hendelsen har stor sannsynlighet Svært stor sannsynlighet S4 a) Hendelsen forekommer fra tid til annen i vannverket b) Trusselvurdering tilsier at hendelsen har svært stor sannsynlighet Tabell 4: Konsekvenskategorier (kvalitet, leveranse, omdømme og økonomi). Begrep Kode Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi Liten K1 Ubetydelig påvirkning konsekvens Kvalitet påvirkes ubetydelig, gjeldende krav overholdes Omdømme ikke truet, økonomisk tap mindre enn 5 % av årlig kostnader Middels konsekvens K2 Kortvarig, mindre brudd på gjeldende krav Kortvarig (timer) svikt i forsyning til enkelte områder Omdømme truet, eller økonomisk tap 5-10 % av årlig kostnad Stor konsekvens K3 Brudd på gjeldende krav, ulempe for helse Langvarig svikt (dager) i forsyning til enkelte områder Omdømme kortvarig tapt, eller økonomisk tap % av årlig kostnader Svært stor konsekvens K4 Alvorlig brudd på gjeldende krav, fare for liv og helse, drikkevannsforskriftens 18 trer i kraft Langvarig svikt som rammer flertallet av abonnentene Omdømme langvarig tapt, eller økonomisk tap større enn 20 % av årlig kostnad 9

13 3.4 RISIKOMATRISE OG AKSEPTKRITERIER På bakgrunn av vurderingen av sannsynlighet og mulige konsekvenser kan man få frem et risikobilde for de ulike aktuelle uønskede hendelsene. Dette kan illustreres ved hjelp av en risikomatrise, se tabell 5. Risikomatrisen bidrar til å sortere de ulike uønskede hendelsene med hensyn til hvor stor risiko de medfører. På den måten kan man også prioritere mulige tiltak for å redusere risikoen. Risikomatrisen er gjengitt i veileder "Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen" (Mattilsynet, 2006). I hver enkelt celle i risikomatrisen framkommer et tall for risiko, som er basert på sannsynlighet x konsekvens = risiko. For eksempel om hendelse x har en sannsynlighet på 4 (svært stor sannsynlighet), multiplisert med konsekvensnivå 3 (stor konsekvens), ender samlet risiko på 4 x 3 = 12, som tilsier rød hendelse, tiltak nødvendig (se tabell 6). Tabell 5: Risikomatrise. Kilde: Mattilsynet (2006) «Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen Konsekvens Frekvens S4 - Svært stor S3 - Stor S2 - Middels S1 - Liten K1 - Liten K2 - Middels K3 - Stor K4 Svært stor Enhver aktivitet som utøves, har alltid en viss innebygget risiko. Følgende overordnede akseptkriterium benyttes i denne analysen: «Risikonivået for anlegget skal ikke være høyere enn det som er akseptert for tilsvarende anlegg i Norge». Tabell 6: Fargekodene angir en vurderingsskala for risiko Risiko må reduseres- gjennomføring av forebyggende tiltak og beredskapstiltak er nødvendig. Aktiv risikohåndtering gjennomføring av forebyggende tiltak og beredskapstiltak vurderes, samvirke med andre aktører utredes. Forenklet risikohåndtering opprettholdelse av forebyggende tiltak, dvs. drift av barrierer (daglig internkontroll og avviksbehandling) 10

14 4 UØNSKEDE HENDELSER, ER, STATUS OG TILTAK I tabell 7 nedenfor er mulige tenkelige hendelser/situasjoner forbundet med vannverket gjennomgått. Der det er avdekket risiko er sannsynlighet, konsekvens og mulige avbøtende tiltak vurdert og beskrevet. For grønne hendelser der det ikke er notert tiltak (blank rute) er det ikke foreslått spesifikke tiltak. Hendelser som er uaktuelle for Eidsvoll kommunale vannverk er ikke vurdert. 11

15 Tabell 7: Sjekkliste for hendelser/situasjoner # UØNSKEDE HENDELSER ÅRSAK (ER) UØNSKET HENDELSE FOR VANNVERKET Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi RISIKO STATUS (pr. mars. 2016) TILTAK/MERKNADER KILDE 1 Akutt forurensing i tilsigsområde, nedbørfelt, vannkilde mv. Fylkesvei langs kilden (ikke så mye tungtransport) hytter rundt kilden Beitedyr (hovedsakelig sau) Forurensing av drikkevannskilden som ikke kan behandles av vannbehandlingsanlegget S2 K4 8 Hendelser vil kunne skje, men råvannsanlayser viser at det ikke er noen kontinuerlige utslipp. Vannverket har per mars 2016 ingen reserveforsyning. Akutt forurensing av vannkilden kan derfor ha store konsekvenser og kan medføre nødvannsforsyning. Vannkilden er klausulert. Områder for beitedyr kan ikke utvides. Hytter i området har spesialløsning på utedoene for å hindre forurensing. Informasjonsskilt rundt kilden forteller hva som er forbudt. Hytter og strandlinje inspiseres årlig. Avtale om levering av reservevann er inngått med Ullensaker kommune. Reservevannforsyning er driftsklar i Tilpasse sjekkliste for inspeksjonsrunde. (f.eks. er det ikke gjødselkjellere i nedbørsfeltet) Gjennomføre skilting for varsling av vannkilde på fylkesveien. INNTAK OG TRANSPORTSYSTEM FOR RÅVANN 2 Skade på inntak eller råvannsledning Jordskjelv Ras Ytre påvirkning Brudd på inntaksledning Skade på inntaket S1 K2 2 Det er ingenting som tilsier at dette er sannsynlig. Inntaksledningen ligger ikke i rasutsatt terreng. Evt. brudd på inntaksledning vil kunne repareres innen en dag. Da kan høydebassengene dekke forsyningen. Dykkere kontrollerer inntaket hvert 2. år. Beredskapsplan har rutiner for akutte vannlekkasjer. 12

16 # UØNSKEDE HENDELSER ÅRSAK (ER) UØNSKET HENDELSE FOR VANNVERKET Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi RISIKO STATUS (pr. mars. 2016) TILTAK/MERKNADER VANNBEHANDLINGSANLEGG 3 Akutt forurensing i bygning Brudd på klorledning Sabotasje 4 Svikt i CO2-anlegg Teknisk problem Manglende leveranse 5 Svikt i marmorfilter Problemer med ventiler Problemer med tilbakespylingssystem. Svikt i levereanse 6 Svikt i UV- anlegg Teknisk svikt i UVaggregat Klorlekkasje S1 K1 1 Det er liten sannsynlighet for at klor skal kunne lekke inn i filterbassenger. Manglende CO2- tilsetning S2 K1 2 Dette har ikke vært et problem i løpet av 18 år. Et eller flere marmorfilter kan ikke driftes. Redusert kapasitet på anlegget Kortere oppholdstid i marmorfilter mindre oppløpst marmor og lavere alkalitet på rentvann. Et eller flere UV-aggregat faller ut. S2 K1 2 Det har ikke vært problemer med marmorfiltrene. Klorlekkasje vil oppdages av restklormåler. Anlegget kan stenges, og forsyning skje fra høydebasseng, til man har fått kontroll på situasjonen. Dårligere oppløsing av marmor lavere alkalitet på nettvann. liten konsekvens for vannkvaliteten. Kortere oppholdstid i marmorfilter vil kunne gi lavere alkalitet og ph på rentvannet. S2 K2 4 Dette kan skje Dersom UV-anlegget svikter vil man kunne risikere at rentvann sendes ut på nett uten UV-desinfisering. Svikt i UV vil gi en alarm og man kan vurdere å øke Klor lagres i eget bygg med dagtank i hovedbygget. Leverandør av CO2, AGA, leverer og fyller CO2-tank og kontrollerer anlegget. Vannbehandlingsanlegget har 4 marmorfilter. Det er mulig å stenge av et eller flere filter dersom det er problemer/vedlikehold på disse. Vannverket kan driftes med et marmorfilter. Anlegget har 4 UVaggregat, 3 av dem alternerer, det fjerde er i reserve. Anlegget kan produsere nok vann med et aggregat i drift. UVanlegget har UPS og 13

17 # UØNSKEDE HENDELSER ÅRSAK (ER) UØNSKET HENDELSE FOR VANNVERKET Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi RISIKO STATUS (pr. mars. 2016) TILTAK/MERKNADER 7 Svikt i kloranlegg Svikt i doseringspumpe 8 Svikt/overbelastning pga. dårlig råvannskvalitet Øking i fargetall i råvann For lav eller for høy klordose Vannverket greier ikke å opprettholde fargekrav til rentvann. S3 K1 3 For høy klordose er registrert på anlegget, så dette kan skje. S3 K3 9 Dette er sannsynlig. Fargetallet i kilden har økt og vil trolig øke mer på grunn av klimaendringer. klordosen eller stenge anlegget til feilen er utbedret. Klordosen som tilsettes er svært lav. Bortfall av denne en kort periode er ikke ansett som kritisk siden anlegget har UV som desinfisering. For høy klordose vil føre til ulemper med lukt og smak på vannet. Klorrest måles i kum nedenfor vannverket. For høy klorrest vil gi en alarm og tiltak kan iverksettes. Konsekvensen vurderes derfor som lav. Dette kan føre til brudd på drikkevannsforskriften. Økt fargetall gjør også at det er lavere effekt på UV-aggregatene. Kommunen har ingen reservevannskilde å koble inn dersom dette skjer. nødstrømsaggregat. Reservelamper til UVanlegget oppbevares på vannverket. Svikt i UV vil gi en alarm slik at drift blir varslet om dette. Anlegget har bare ei klordoseringspumpe. Reservepumpe ligger på lageret i behandlingsanlegget. Vannverket bør vurdere om det er nødvendig med dublerte klordoseringspumper. Reserveforsyning. Se tiltak under pkt. 1. Når kommunen har reserveforsyning skal vannbehandlingsanlegget oppgraderes til fullrenseanlegg. 14

18 # UØNSKEDE HENDELSER ÅRSAK (ER) UØNSKET HENDELSE FOR VANNVERKET Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi RISIKO STATUS (pr. mars. 2016) TILTAK/MERKNADER 9 Brann eller eksplosjon i bygning CO2-tank eksploderer Brann i dieselaggregat Brann i elektrisk anlegg Brann eller eksplosjon i anlegget S1 K4 4 Dette vurderes som liten sannsynlighet. Vannverket har rutiner for kontroll av CO2 og el. anlegg. Vannbehandlingsanlegget kan bli totalskadet i en brann. For å forsyne abonnentene må krisevannverket kobles inn siden vannverket ikke har reservevann. Dieseltank til nødaggregat er i eget rom i bygget. AGA har kontroll av CO2- tanken ved påfylling. Det er årlig kontroll på det elektriske anlegget. Etablere reserveforsyning. 10 Naturskade på bygning (vind, trefall, snølast mv.) Vannverket ligger ikke utsatt til for naturskader. 11 Sabotasje/hærverk (eller trussel om dette) 12 Flom/ vanninntrenging i anlegg (manglende klimatilpasning) Hærverk Større ødeleggelser på vannverket S2 K4 8 Det har vært 2 innbrudd på vannbehandlings -anlegget de siste 20 år. Ingen alvorlige ødeleggelser, kun knust rute. Hærverk på vannbehandlingsanlegget kan resultere i store ødeleggelser. Vannverket har ikke reservevann og må da koble inn krisevann. Vannbehandlingsanlegget ligger ikke utsatt til for flom. Vannbehandlingsanlegget ligger øde til, det kan ikke sees fra veien, veien er stengt med bom. Det er tilsyn på vannverket 3-4 dager i uka. Etablere reserveforsyning Videoovervåking på vannbehandlingsanlegget, og varsling om dette, vil kunne virke forebyggende mot hærverk. 13 Svikt i strømforsyning Kortvarig (timer) Langvarig (dager) Strømstans Får ikke produsert nok drikkevann S4 K1 4 Strømstans skjer årlig. Ved strømstans sendes det alarm til drift. Nødstrømsaggregat kan kobles inn for de viktigste Strømstans skjer ofte, men strømmen blir ikke borte lenge. Strømmen har aldri vært borte i flere 15

19 # UØNSKEDE HENDELSER ÅRSAK (ER) UØNSKET HENDELSE FOR VANNVERKET Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi RISIKO STATUS (pr. mars. 2016) TILTAK/MERKNADER 14 Svikt i leveranser (CO2, marmor, UVrør, reservedeler mv.) Problemer på leverandørsiden Glemmer å bestille marmor Får ikke tak i reservedeler, CO2 eller marmor S1 K2 2 Kritisk svikt i leveranser har ikke skjedd på vannverket. 15 Svikt i PLS Anlegget stopper. S2 K1 2 Har skjedd en gang da anlegget var nytt (sikring gikk) 16 Teknisk svikt i driftskontrollsystem 17 Feilhandling ved bruk av driftskontrollsystem Signalfeil Serverfeil Personer uten opplæring har tilgang til driftkontrollsystem Driftskontrollsystemet er nede. Innstillinger blir endret ved en feiltakelse. S3 K1 3 Dette skjer av og til S3 K2 6 Det er usikkert hvor mange i kommunen som har tilgang til driftskontrollsystemet. funksjonene (UV og klor). UV-anlegget har UPS. Svikt i levering på et par uker har liten konsekvens. Det finnes flere leverandører i markedet dersom en leverandør skulle få problemer med å levere. ABB kan ordne dette meget raskt. Anlegget kan imellomtiden styres manuelt Hendelsen har aldri vart lenge. Etter at serveren er restartet fungerer driftskontrollsystemet igjen. Ingen uvedkommede har tilgang. Det er ikke lett å gjøre store endringer ved en feiltakelse. dager. Etter at trafo ble skiftet har det blitt litt bedre. Vannverket har aldri opplevd problem med dette. Vannverket oppbevarer en del reservedeler selv, bl.a. UV-lamper. Har serviceavtale med AGA. Marmor bestilles selv med påfylling 3-4 ganger i året. Drifta får alarm på at driftskontrollsystemet er nede. De ringer da ABB som restarter serveren. Det er usikkert hvor mange som har tilgang til driftskontrollsystemet. Avklare serviceavtale med ABB Få en oversikt over hvem som har tilgang og vurdere om det er behov for begrensinger på rettigheter. 16

20 # UØNSKEDE HENDELSER ÅRSAK (ER) UØNSKET HENDELSE FOR VANNVERKET Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi RISIKO STATUS (pr. mars. 2016) TILTAK/MERKNADER 18 Akutt mangel på mannskaper/ kompetanse som følge av fravær (sykdom mv.) 19 Dataangrep mot overvåkings- og styringssystem Sykdom Kritiske hendelser ved ferieavvikling Mangel på folk som kan drifte vannverket. S3 K3 9 Det er bare 2 personer som kan drifte vannbehandlings -anlegget, hvorav én er sykemeldt 50 %. Det er derfor sannsynlig at dette kan skje. S3 K1 3 Dataangrep er en sannsynlig hendelse Dersom en kritisk hendelse oppstår på vannbehandlingsanlegget samtidig med mannskapsmangel kan dette ha en stor konsekvens. Kommunen har avtale med DGI (Digitale Gardermoen IKS). DGI gjør nødvendige tiltak for datasikkerhet av kommunens systemer. Vannverket har driftsinstrukser, men det er ikke sikkert at alt er skrevet ned. Det er manglende rutiner for intern opplæring. Intern opplæring Kompetanseheving Opplæring fra leverandører ved overtakelse. Ny virksomhetsleder skal fornye organiseringen av vannverket. Ansvarsfordeling, kompetanseheving og intern opplæring må da gjennomgås. TRANSPORTSYSTEM 20 Tilbakestrømming av forurensende stoffer til ledningsnett fra virksomheter Helseskadelig forurensing av drikkevann i ledingsnettet. S1 K3 3 Det har ikke vært registrert slike tilfeller, men det kan ikke utelukkes at det skjer. Konsekvensen ved en slik hendelse kan være stor fordi den kan være vanskelig å oppdage og man har liten kontroll. Virksomheter som kan utgjøre en risiko må kartlegges. Oppdatert liste legges inn i beredskapsplanen. Det må vurderes om disse skal få krav om tilbakestrømmingsvern. 17

21 # UØNSKEDE HENDELSER ÅRSAK (ER) UØNSKET HENDELSE FOR VANNVERKET Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi RISIKO STATUS (pr. mars. 2016) TILTAK/MERKNADER 21 Innsug av forurensninger til ledningsnettet fra grøft 22 Innsug av forurensninger som følge av undertrykk (brannvannsuttak) 23 Feilkobling i ledningsnett ved utskifting/ vedlikehold 24 Kritisk ledningsbrudd (land, sjø) Trykkløst nett som følge av lekkasje. Brannventiler i kummer under vann, mangler lokk Materialbrudd Helseskadelig forurensing av drikkevann i ledingsnettet. S3 K2 6 Vannverket har ikke opplevd slike tilfeller. Innsug av forurensinger S3 K2 6 Det er mange brannventiler i kommunen som er i dårlig stand og som skal skiftes ut. Brudd ledning på elvekryssing Minnesund eller Eidsvoll. S2 K3 6 Brudd i slike ledninger kan forekomme. Føre-var hensyn tilsier at det kan Det er ikke registrert noen ulemper for helse. Det er ikke mange kummer som står under vann. Konsekvensen er usikker. Dersom det blir ledningsbrudd på elvekryssing ved Minnesund kan det føre Kommunen har trykkmålere og vannmålere på nettet, men ønsker flere for å få bedre kontroll på lekkasjer og trykkfall på nettet som kan forårsake innsug av forurensinger. Kommunen arbeider selv med å skifte ut brannventiler. Totalt ca. 600 skal skiftes ut. Per mars 2016 er ca. 130 skifta ut. Utskifting skjer "der det er behov". Forskjellig farge på ledninger, krav til TVinspeksjon ved tilkobling. Det er to kritiske punkt, elvekryssinger ved Minnesund og ved Eidsvoll sentrum. Flere trykkmålere på nettet (særlig i høyereliggende områder) Plan for lekkasjesøking for å forebygge hendelsen. Sette utskiftinga i system ved å lage ei liste over prioriterte områder og skifte ut disse først. Antall utskiftinger per år. Vurdere om arbeidet med utskifting skal settes bort. Med så mange ventiler som skal skiftes bør det være mulig å få en mengderabatt. Kjøre nettmodell for å se hva konsekvensene ved et kritisk ledningsbrudd blir. 18

22 # UØNSKEDE HENDELSER ÅRSAK (ER) UØNSKET HENDELSE FOR VANNVERKET Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi RISIKO STATUS (pr. mars. 2016) TILTAK/MERKNADER 25 Teknisk svikt i pumper 26 Svikt i strømforsyning Kortvarig (timer) Langvarig (dager) skje i løpet av de neste år. Teknisk svikt Deler av nettet trykkløst S3 K1 3 Teknisk svikt i pumper kan forkomme Feil i stømnett Trykkløse områder S2 K2 4 Strømstans kan skje. til at Langsetområdet ikke får vann. Det vil ta tid å reparere denne. Det er to elvekryssinger ved Eidsvoll sentrum. Hvis en av dem ryker har man forbindelse via Minnesund. Konsekvensen blir størst hvis Finnbråten får svikt i alle 3 pumper. Stasjonen har 3 pumper, mens ei pumpe kan pumpe nødvendig vannmengde. Det er ikke fare for trykkløst nett ved utfall av de andre trykkøkestasjonene. Konsekvensen anses dermed for liten. Vannforsyningsnettet har mest selvfall, og det er kun 3 trykkøkestasjoner derav bare én som er kritisk ved bortfall av strøm. (se pkt. over) På Finnbråten er det mulig å koble til nødstrømsaggregat. Vannverket har 3 trykkøkingsstasjoner. To av dem (Bekkedalshøgda og Styri) mister ikke vannet ved pumpestans, det blir bare dårlig trykk. Nødstrømsaggregat kan kobles til på Finnbråten trykkøkestasjon, men krever noe tilpasning. Det er usikkert om det finnes oppdaterte rutiner for dette. Rutine for tilkobling av nødstrømsaggregat må skrives ned /oppdateres. 19

23 # UØNSKEDE HENDELSER ÅRSAK (ER) UØNSKET HENDELSE FOR VANNVERKET Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi RISIKO STATUS (pr. mars. 2016) TILTAK/MERKNADER 27 Dårlig kapasitet på vannforsyningsnettet 28 Brann eller eksplosjon i teknisk installasjoner 29 Sabotasje/hærverk (eller trussel om dette) 30 Regional storulykke (ekstremvær, radioaktivt nedfall) 31 Flom (vanninntrenging i installasjoner) (manglende klimatilpasning) 32 Dataangrep mot overvåkings- og styringssystem 33 Teknisk svikt i driftskontrollsystem Utbygging Brannvannsuttak Signalfeil Serverfeil Dårlig brannvannsdekning Ikke nok kapasitet Brann i trykkøkingsstasjoner eller høydebasseng Hærverk på høydebasseng og trykkøkestasjoner Driftskontrollsystemet er nede. S2 K2 4 Kan oppstå ved større branner. S1 K3 3 Hendelsen er uvanlig og har ikke forekommet ved vannverket. S2 K3 6 Hendelsen kan ikke utelukkes S3 K1 3 Dataangrep er en sannsynlig hendelse S3 K1 3 Dette skjer av og til Kortvarig svikt i vannforsyning i enkelte områder. Området Finnbråtan får ikke vann. Hærverk på høydebasseng kan føre til skader som tar tid å reparere. Ingen kjernekraftverk i nærheten, installasjoner ikke utsatt for ekstremvær, fundamentert på fjell. Vanninstallasjoner ligger ikke utsatt til for flom Kommunen har avtale med DGI (Digitale Gardermoen IKS). DGI gjør nødvendige tiltak for datasikkerhet av kommunens systemer. Hendelsen har aldri vart lenge. Etter at serveren er restartet fungerer Drifta får alarm på at driftskontrollsystemet er Kjøre nettmodell for å definere kritiske områder. Vurdere alternativ for reserveforsyning. Videoovervåking og innbruddsalarm 20

24 # UØNSKEDE HENDELSER ÅRSAK (ER) UØNSKET HENDELSE FOR VANNVERKET Kvalitet Leveranse Omdømme og økonomi RISIKO STATUS (pr. mars. 2016) TILTAK/MERKNADER driftskontrollsystemet igjen. nede. De ringer da ABB som restarter serveren. 34 Feilhandling ved bruk av driftskontrollsystem 35 Mangel på mannskaper/ kompetanse som følge av fravær (sykdom mv.) Personer uten opplæring har tilgang til driftskontrollsystem Sykdom Kritiske hendelser ved ferieavvikling Innstillinger blir endret ved en feiltakelse Problemer med å opprettholde daglig drift S3 K2 6 Det er usikkert hvor mange som har tilgang til driftskontrollsystemet. S3 K2 6 Dette er en situasjon som med stor sannsynlighet vil kunne oppstå i vannverket Ingen uvedkommende har tilgang. Det er ikke lett å gjøre store endringer ved en feiltakelse. Dersom en kritisk hendelse oppstår i transportsystemet samtidig med mannskapsmangel vil vi kunne få kortvarig svikt i forsyning i enkelte områder. Det er usikkert hvor mange som har tilgang til driftskontrollsystemet. Vannverket har driftsinstrukser men disse mangler ajourhold. Det er manglende rutiner for intern opplæring i disse instruksene. Få en oversikt over hvem som har tilgang og vurdere om det er behov for begrensinger på rettigheter. Intern opplæring Kompetanseheving Opplæring fra leverandører ved overtakelse. Ny virksomhetsleder skal fornye organiseringen av vannverket. Ansvarsfordeling, kompetanseheving og intern opplæring må da gjennomgås. 21

25 5 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 5.1 OPPSUMMERING På bakgrunn av tabellen gitt i kapittel 4 kan vi konkludere med at leveringssikkerheten til Eidsvoll kommunale vannverk ikke er tilstrekkelig. Eidsvoll kommune har et stort vedlikeholdsetterslep som bidrar til den høye lekkasjeprosenten i kommunen. I årene fremover vil det kreves et helt annet tempo på utskiftningsraten. Dette kan bli vanskelig å gjennomføre rent økonomisk. Tilstrekkelig drift og vedlikehold er et viktig parameter når det gjelder leveringssikkerhet. Slik det fremgår i kapittel har Eidsvoll kommune i dag relativt dårlig bemanning, men kommunes nyansettelser bedrer situasjonen. Kommunen må bruke tid og ressurser på opplæring, kompetanseheving og rekruttering, slik at det til enhver tid finnes noen i kommunen sørger for vedlikehold av vannverk og ledningsnett. Her gjelder f.eks. renhold og pluggkjøring. Gode rutiner må være beskrevet når internkontrollhåndboken nå revideres. Eidsvoll kommune har nå satt i gang et lekkasjesøksprogram for å redusere lekkasjeandelen. Dette vil bidra til å etablere rutiner for lekkasjesøk og redusere lekkasjene. Tiltak fra lekkasjesøk summeres opp i en saneringsplan slik at kommunen får en oversikt over når de ulike strekkene bør skiftes ut. Saneringsplanen vurderer også bemanning og økonomi slik at man er mer sikker på at kommunen har kapasitet til å gjennomføre prosjektene. Eidsvoll kommunale vannverk skal oppgraderes til fullrensing i Oppgraderingen vil skje etter at reservevannsoverføringen fra Hurdalssjøen vannverk er gjennomført. Slik at Eidsvoll kan bruke vann fra Hurdalssjøen vannverk i byggeperioden NOVEMBER 2016

26 5.2 RISIKOVURDERING Lista over uønskede hendelser inneholder 35 punkt. 5 hendelser ble vurdert som ikke aktuelle for Eidsvoll kommunale vannverk. Totalt ble 30 hendelser risikovurdert. Ut fra risikovurderingen kom det fram 4 hendelser med høy risiko (rød) og 10 hendelser hvor tiltak bør vurderes (gul). Fordeling og rangering av hendelser er vist i tabell 8 under. Tabell 8: Oppsummering av mulige risikomomenter i vannforsyningen. Rød sone indikerer tiltak som denne analysen påpeker må gjøres for å redusere risiko, og gul sone indikerer tiltak som skal vurderes. Frekvens Konsekvens Liten (K1) Middels (K2) Stor (K3) Svært stor (K4) Svært stor (S4) Stor (S3) Middels (S2) Liten (S1) 13 7,16,19,25,32,33 17,21,22,34,35 8,18 4,5,15 6,26,27 24,29 1,11 3 2,14 20,28 9 Hendelsene i rød og gul kategori med tiltak er: Høy risiko (rød): 1: Akutt forurensing i tilsigsområde, nedbørfelt, vannkilde mv. 8: Svikt/overbelastning pga. dårlig råvannskvalitet 11: Sabotasje/hærverk på vannverket 18: Akutt mangel på mannskaper (vba)/ kompetanse som følge av fravær (sykdom mv.) Middels risiko (gul): 9: Brann eller eksplosjon i vannbehandlingsanlegg 17: Feilhandling ved bruk av driftskontrollsystem, VBA 20: Tilbakestrømming av forurensende stoffer til ledningsnett fra virksomheter 21: Innsug av forurensninger til ledningsnettet fra grøft 22: Innsug av forurensninger som følge av undertrykk (brannvannsuttak) 24: Kritisk ledningsbrudd (land, sjø) 28: Brann eller eksplosjon i teknisk installasjoner (HB, trykkøkestasjoner) 23 1.NOVEMBER 2016

27 29: Sabotasje/hærverk (eller trussel om dette) 34: Feilhandling ved bruk av driftskontrollsystem, transportsystem 35: Mangel på mannskaper/ kompetanse som følge av fravær (sykdom mv.), transportsystem 5.3 RISIKOREDUSERENDE TILTAK Gjennomføring av anbefalte risikoreduserende tiltak medfører at vurderingen av risiko for en hendelse normalt forskyves ett nivå i matrisen. Det vil si at tiltak enten reduserer frekvensen (hvor ofte det skjer), eller konsekvensen (alvorlighetsgraden). Det betyr at «gule hendelser», vil endre status til «grønn tiltak ikke nødvendig». Hendelser som er vurdert til «rødt nivå», vil imidlertid normalt ikke kunne reduseres helt til grønt nivå. En forskyvning til «gult nivå - akseptabel risiko, tiltak bør vurderes» vil imidlertid være nok til at tiltaket kan utføres. I tabell 9 under er tiltak for røde og gule hendelser listet opp. Tiltakene er delt opp i administrative tiltak, planleggingstiltak og utbyggingstiltak. Kommunen må selv vurdere om det skal gjøres tiltak på gule hendelser. Det er opp til kommunen å prioritere tiltakene og forankre disse tiltakene i en handlingsplan. Tabell 9: Risikoreduserende tiltak # Utbyggingstiltak Relatert til Oppfølging hendelse nr. 1 Reserveforsyning 1,8,11 og 9 Kommunen har fått på plass en avtale med Ullensaker kommune. Nødvendig infrastruktur til tilkoblingspunkt mangler. Ferdig Utvide vannbehandlingen til en sikrere og mer robust prosess 8 Vedtatt. Prosjektering vil gjennomføres i 2017, forventet byggestart i Montere innbruddsalarm og videoovervåking på utsatte anlegg (VBA, HB og evt. trykkøkningsstasjoner) 4 Skifte ut alle gamle brannventiler 5 Sette opp skilt på fylkesveien for å varsle om vannkilde. 11, 29 Følges opp internt. Ferdig Følges opp internt. Skal skifte ut 30 brannventiler årlig. 1 Følges opp internt. Utført NOVEMBER 2016

28 Planleggingstiltak 6 Gjøre en nettanalyse over hva som skjer dersom det skjer et kritisk ledningsbrudd på ledninger over elva. Ut fra dette kan nødvendige tiltak vurderes. 7 Plan for lekkasjesøking og tiltak for å få bedre oversikt over lekkasjer på ledningsnettet slik at disse kan oppdages raskere og dermed hindre innsug av forurensinger til ledningsnettet. 8 Kartlegge virksomheter som utgjør en risiko for tilbakestrømming av forurensinger til ledningsnettet, og vurdere krav om tilbakestrømmingsvern hos disse. Administrative tiltak 9 Intern organisering og kompetanseheving driftspersonell 10 Vurdere hvem i kommunen som skal ha tilgang til driftskontrollsystemer 11 Oppdatere gammel beredskapsplan fra Forutsetter modell, modell skal være på plass innen Bestilt. Foreligger Kartlegge mengder og sammensetning av avløpsvannet med fare for forurensning, ledningsforløp på tomten, påslippspunkt til kommunalt nett. Bruk av interne ressurser. Ferdig ,35 Eidsvoll kommune skal fornye organiseringen av vannverket. Ansvarsfordeling, kompetanseheving og intern opplæring må da gjennomgås. Basis må være oppdatert internkontrollhåndbok og beredskapsplan. Ferdig ,34 Foreligger ,35 Felles beredskapsplan foreligger I tillegg til disse risikoreduserende tiltakene er det i tabell 7 også notert enkelte tiltak i grønn kategori og andre tiltak som ikke er vurdert som risikoreduserende tiltak. Dette er tiltak som kom fram på analysemøtet og som absolutt bør vurderes utført NOVEMBER 2016