Fremdeles mer å hente

Transkript

1 Fremdeles mer å hente Etterundersøkelse av bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2003 Rune Stiberg-Jamt, Bjørn Brastad, Harald Furre. Oxford Research AS Juli 2007 Forfatter: r Sidst gemt: :17:00 Sidst udskrevet: :08:00 N:\Aktive prosjekter\71-77 IN KEU\71 IN Etter -03\Rapport\Ferdig rapport\2007 KEU ETTER -03.doc 100 Antal sider: 129 Revision:

2 Oxford Research er et skandinavisk konsulentselskap som dokumenterer og utvikler kunnskap i analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Oxford Research ble etablert i 1995 i København og har selskap også i Norge (Kristiansand) og Sverige (Stockholm). Se for mer informasjon om selskapet. 2

3 Forord Oxford Research har gjennomført denne etterundersøkelsen som en del av kundeeffektundersøkelsen (KEU) for På oppdrag fra Innovasjon Norge er bedrifter som har mottatt en tjeneste fra Innovasjon Norge i 2003 intervjuet angående resultatene av det støttede prosjektet. Undersøkelsen er basert på svarene som er oppgitt 4 år etter mottatt tjeneste. De samme bedriftene ble intervjuet året etter de mottok tjenesten om deres forventning til prosjektet (Førundersøkelsen). Disse forventningene sammenholdes i denne rapporten med de resultater som prosjektene har avstedkommet. Rapportens tittel refererer til et av de nye spørsmålene som denne undersøkelsen har belyst, nemlig i hvilken grad effektene av prosjektene som har fått støtte, er realisert eller om man kan forvente ytterligere effekter. Avhengig av type tjeneste kan det se ut som om Innovasjon Norge kan påvirke når effektene vil inntre. Det har vært oppnevnt en egen referansegruppe for undersøkelsen. Den har bestått av representanter for Innovasjon Norge og berørte departementer. Gruppen har kommet med verdifulle innspill til analysen av de presenterte data. I tillegg har det vært tett og god dialog med oppdragsgiver, primært representert ved Gry E. Monsen og Lars Hagen. Konklusjoner og vurderinger i rapporten står likevel for utredernes regning. Arbeidet med undersøkelsen har vært utført av et team bestående av adm. dir. Harald Furre (prosjektleder), analytiker Bjørn Brastad og senioranalytiker Rune Stiberg-Jamt fra Oxford Research Norge og Henrik Mahncke fra Oxford Research Danmark. Vi vil takke Innovasjon Norge for oppdraget og alle bedriftene som har bidratt med informasjon og data til undersøkelsen. Kristiansand, juli 2007 Harald Furre Prosjektleder Oxford Research AS 3

4 Leserveiledning Denne rapporten inneholder en mengde informasjon og data. I sammendrags- og oppsummeringskapittelet har vi forsøkt å lage en syntese av funnene i rapporten. Dessuten er det foretatt en vurdering av resultatene fra undersøkelsen sett i forhold til Innovasjon Norges hovedmål. Denne delen kan leses selvstendig. For lesere som vil gå mer detaljert inn i rapporten, anbefaler vi at innlednings- og metodekapittelet leses. Teksten knyttet til de ulike tabellene kommer gjennomgående før tabellen. Av den grunn kan det også forekomme at tekst og tilhørende tabell er på ulike sider. Skalaene i figurene er fremstilt slik de også er benyttet i spørreskjemaet. Høye tall betyr gjennomgående stor grad av enighet/oppnåelse/tilfredshet. Begrepet tjeneste benyttes nå som betegnelse for alle typer bidrag fra Innovasjon Norge, både finansielle og ikke-finansielle til bedriftene. Antall svar (N) som er benyttet i analysen vil forsøksvis vises i figurene, der hvor plassen tillater det. På tjenestenivå benyttes det ulike vekter, avhengig av hvor mange tjenester som analyseres sammen. Disse vektene påvirker antall svar som fremkommer av analysen. For ikke å forvirre leseren med for mange ulike antall svar, selv antall som overstiger det som fremkommer av metodekapitelet, vises derfor kun det faktiske antall svar knyttet til hver enkelt tjeneste. Dette illustres som dette: Bygdeutviklingsmidler (N 177). I de tilfeller det kun oppgis hvor mange svar en spesiell prosent utgjør, benyttes liten n. Når det er totalt antall svar, så er det stor N som benyttes. I tilfeller der det ikke er plass til å oppgi hver enkelt N, og antall svar ikke varierer stort, benyttes tallet for den første kategorien. Dette indikeres med N ~. 4

5 Innhold Leserveiledning...4 Kapittel 1. Sammendrag og konklusjon Spesielle trekk Hovedtrekk fra etterundersøkelsen Innovasjon Norges hovedmål og hovedfunn...18 Kapittel 2. Innledning Hensikten med undersøkelsen Innovasjon Norges formål Tjenester som omfattes av undersøkelsen Grupper av tjenester Begreper...25 Del 1: Metode Kapittel 3. Undersøkelsesdesign og metode Skjemastrategi Populasjonen Utvalg Datainnsamling Svar og frafall Vekting av utvalget Undersøkelsens styrker og svakheter...34 Del 2: Resultater Kapittel 4. Prosjektene, samarbeid, kompetanse og utvikling/innovasjon Om prosjektene Samarbeid og nettverk Kunnskapsutvikling Utvikling/innovasjon...60 Kapittel 5. Økonomiske og sysselsettingsmessige effekter Overlevelse Lønnsomhet Konkurranseevne Omsetningsutvikling Sysselsettingseffekter av prosjektene

6 5.6 Effektenes varighet Del 3: Enkelttjenester Kapittel 6. De ulike tjenestene Om Bygdeutviklingsmidler Om Distriktsrettede risikolån Om Distriktsutviklingstilskudd Om Grunnfinansieringslån-fiskeflåten Om Landsdekkende risikolån Om Landsdekkende utviklingstilskudd Om Lavrisikolån Om Lån til landbruket Om NT-programmet Om OFU-IFU Om Bioenergiprogrammet Om Bransjerettet IT Om INT-programmet Om FRAM Om Kulturbasert næringsutvikling Om Marint Innovasjonsprogram Om VSP-Mat Om VSP-Reindrift Om VSP-Skog Om Etablererstipend Om Inkubatorstipend Vedlegg - Spørreskjema

7 Kapittel 1. Sammendrag og konklusjon Kundeeffektundersøkelsen er en av flere undersøkelser som inngår i et totalt evalueringssystem for Innovasjon Norge (IN). Enkelttjenester blir evaluert fra tid til annen, og det skal også med jevne mellomrom gjennomføres en ekstern evaluering av organisasjonen som helhet. Denne skal gjennomføres i regi av Nærings- og handelsdepartementet som Innovasjon Norges eierdepartement. Selv om kundeeffektundersøkelsen inneholder mye informasjon omkring Innovasjon Norges måloppnåelse, må den med andre ord ikke leses som en fullstendig evaluering av organisasjonens virke. Kundeeffektundersøkelsen består av en førundersøkelse og en etterundersøkelse. Førundersøkelsen gjennomføres året etter at tilsagnet fra Innovasjon Norge er gitt., mens etterundersøkelsen gjennomføres fire år etter. Kundeeffektundersøkelsen av Innovasjon Norges tjenester har to formål: et internt formål som søker å bidra til forbedring og videreutvikling av Innovasjon Norges virksomhet overfor kundene. et eksternt formål som dreier seg om å dokumentere overfor omverdenen at man har fått igjen noe for de pengene som er investert i Innovasjon Norges aktiviteter. På bakgrunn av spørsmålsstillinger og tidspunktet for gjennomføringen av undersøkelsen, kan det hevdes at etterundersøkelsen primært egner seg til dokumentasjon av effekter jfr. det eksterne formålet nevnt over. Innovasjon Norge vil, gjennom dette, også kunne justere den samlede profilen på sin tjenesteportefølje. Innovasjon Norge ble etablert 1. januar I denne undersøkelsen er det i all hovedsak tjenester fra det tidligere Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) som er vurdert. Det eneste unntaket fra dette er INT-programmet fra tidligere Norges Eksportråd. Den samlede bevilgning til de tjenestene som er med i denne undersøkelsen, var på vel 2,86 milliarder kroner. For første gang i forbindelse med en etterundersøkelse er et vesentlig antall av de programrettede tjenestene inkludert. Den foreliggende etterundersøkelsen bygger på intervju av 759 bedrifter fordelt på 21 ulike tjeneseter. De 21 tjenestene er inndelt i tre hovedgrupper hvor gruppe 1 er finansielle tjenester, gruppe 2 er tjenester som tilbyr både finansiering, rådgivning og nettverk, mens gruppe 3 er etablerer- og inkubatorstipend. Det er viktig å understreke at Innovasjon Norge gir rådgivning knyttet til alle sine tjenester, men det er altså noen tjenester som har rådgivning som en del av selve programinnholdet ikke bare rådgivning knyttet til selve saksbehandlingen. Rapporten består av tre deler utover dette sammendraget og innledningen. Del en er metodekapittelet. Del to er en gjennomgang av hovedfunnene, mens det i del 3 presenteres sentrale data for hver enkelt tjeneste i kortform. 7

8 1.1 Spesielle trekk Spesielt med 2003-årgangen For første gang er programmene med i kundeeffektundersøkelsen. Dette medfører at tilsagn gitt gjennom tjenester med formål som ofte er knyttet til kompetanseutvikling, nettverksdannelse og innovasjon er undersøkt samtidig som de rent finansielle virkemidlene fremdeles er med i undersøkelsen årgangen var den siste årgangen hvor de som fikk tilsagn fikk dette fra det tidligere Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Etter dette er alle tilsagn gitt av Innovasjon Norge. Innovasjon Norge ble etablert gjennom en sammenslåing av SND, Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens Veiledningskontor for Oppfinnere årgangen var et år hvor tilsagnene, målt både i antall og kroner, var lavere enn årene før og de påfølgende årene. Dette har trolig betydning for sammensetningen av prosjekter. Konkurransen om støtten var større, og det er da naturlig å anta at en større andel av gode prosjekter slapp gjennom nåløyet dette året enn i andre, hvor tilsagn har vært lettere å få. Spesielt med 2003-etterundersøkelsen Siden analysen av førundersøkelsen for 2003-årgangen har Oxford Research sett for seg en effektmodell som utgangspunkt for analysene. Modellen krever imidlertid data på effektene av de støttede prosjektene, noe som først foreligger nå som etterundersøkelsen er gjennomført. Analysen av etterundersøkelsen for 2003-årgangen er dermed strukturert i henhold til denne modellen. Se resultatkapitlet for mer om denne. Et spørsmål som er blitt stilt ved gjennomlesning av tidligere etterundersøkelser er i hvilke grad prosjektene framdeles fremdeles er til nytte for bedriftene eller om prosjekteffektene allerede har blitt realisert. Oxford Research har dermed utarbeidet flere spørsmål knyttet til realisering av effekter og nytten av disse i dag. Dette viser seg å være sentrale spørsmål, spesielt siden programmene er inkludert i kundeeffektundersøkelsen. Det viser seg at programmene den dag i dag har større nytte av kompetanseutviklingen og nettverkene som er skapt gjennom prosjektene, og det er også flest prosjekter i denne gruppen hvor effektene ennå ikke er realisert. 8

9 1.2 Hovedtrekk fra etterundersøkelsen 2003 Førundersøkelsen viste at egenskaper og kjennetegn ved prosjektene og bedriftene kan ha stor betydning for hvilke effekter som forventes. Både samarbeid og kunnskapsutvikling er effekter som i sin tur kan ha stor betydning for prosjektenes økonomiske og sysselsettingsmessige effekter, oftest gjennom en konkret utvikling av nye produkter, tjenester, prosesser eller markeder hos den enkelte bedrift. Dette omtales i rapporten også som innovasjon. Forholdene kan samtidig påvirke hverandre og derigjennom forsterke effektene på lengre sikt. Dette er illustrert i modellen under, og denne danner utgangspunkt for Oxford Research sin analyse av svarene i etterundersøkelsen. På tross av en relativt enkel modell kan det ofte være vanskelig å påvise disse sammenhengene i og med at det er svært mange forhold som har betydning for prosjektenes resultater og bedriftenes utvikling. Tankegangen er imidlertid at økt fokus på kompetanse og samarbeid gjør bedriftene bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer og bli i stand til videreutvikling. Analyser viser da også at korrelasjonen i modellen er høy. Indikatorene som er brukt er: Samarbeid: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører som prosjektet har bidratt til samarbeid med (max 8). Kompetanse: Gjennomsnittlig antall områder som prosjektet i stor grad (score 4 & 5) har bidratt til økt kompetanse innenfor (max 9). Utvikling/innovasjon: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad (score 4 & 5) har bidratt til utvikling innenfor (max 11). Økonomi: Prosjektets betydning for lønnsomhet. Sysselsetting: Netto sysselsettingsendring. En positiv høy korrelasjon mellom samarbeid og utvikling/innovasjon innebærer at ved høy grad av samarbeid, slik det er definert, er sannsynligheten også stor for at det er høy grad av utvikling/innovasjon. Desto høyere korrelasjonstallet er, desto større er den sannsynligheten. Det vi ser av neste figur er at korrelasjonen er høy mellom alle disse indikatorene, men at den avtar når en ser på forholdet mellom utvikling/innovasjon og effekter på økonomi og sysselsetting. Dette har trolig to hovedforklaringer. Det ener er at betydningen av prosjektene avtar desto lenger til høyre i modellen en kommer. Dette er fordi det stadig blir flere elementer som påvirker indikatoren. Dernest har nok tidsaspektet en del å si. Økonomiske og sysselsettingseffekter kommer senere i tid, og alle effekter er heller ikke realisert ennå. Det at korrelasjonen er positiv og høy mellom samarbeid og utvikling/innovasjon samt mellom kompetanse og utvikling/innovasjon betyr også at dersom prosjekter ikke bidrar til dette, men heller følger den stiplede linjen rett mot utvikling/innovasjon er det sannsynlig at de bidrar til utvikling/innovasjon i mindre grad enn dersom de hadde gått veien om disse samarbeid og kompetanse. 9

10 Enkel effektmodell (med korrelasjon) Samarbeid,407(**) Prosjekt,558(**) Utvikling/ innovasjon,220(**) Effekter Økonomi og sysselsetting,027 Kompetanse,514(**) Kilde: Oxford Research ** Korrelasjonen er signifikant med 99% sikkerhet Om prosjektene 16 prosent av prosjektene er ikke gjennomført i henhold til den opprinnelige planen. Dette skyldes først og fremst at det tok for mye tid, men manglende finansiering er også en viktig årsak. Sett i ettertid ville de aller fleste ha realisert prosjektet. Kun 6 prosent ville ikke ha realisert det, og disse har fått tilsagn om 5 prosent av de bevilgede midlene. Det er grunn til å tro at dette er noe underestimert av brukerne i og med at det sannsynligvis er et element av etterrasjonalisering i bedriftenes svargivning, ved at de ikke vil innrømme at prosjektene ikke har vært vellykket. Andel prosjekter med høy addisjonalitet er like høy som i førundersøkelsen, men andelen med lav addisjonalitet er økt noe. I etterundersøkelse har 57 prosent av prosjektene høy addisjonalitet, mens 29 prosent har lav addisjonalitet. Dette betyr at en større andel i etterundersøkelsen oppgir at de uansett ville gjennomført prosjektet, noe som kan tyde på at resultatene har vært mer betydningsfulle enn antatt eller at prosjektene krevde mindre ressurser enn det man forventet i førundersøkelsen. Slik sett kan man tolke endringene i svar som et tegn på at flere prosjekter ansees som suksesser av bedriftene enn hva de antok tidligere. Dermed er det flere som uansett ville forsøkt gjennomføre dem, selv uten støtte. Mange av virksomhetene får støtte flere ganger. I snitt har prosjektene fått støtte 2,5 ganger, men det er bare en andel på om lag 25 prosent som har fått det flere ganger. Den tjenestegruppen som har fått støtte flest ganger er finansiering, rådgivning og nettverk (programmene). Innovasjon Norge gir veiledning/rådgivning til mange, men ikke nok til alle. Samlet sett har 30 prosent fått veiledning/rådgivning fra Innovasjon Norge etter de fikk tilsagn. Det er de samme bedriftene som fikk mest veiledning i førundersøkelsen som også får det nå. De tjenestene som kan karakteriseres som finansiering er de tjenestene som i minst grad har fått veileding. 4 prosent av virksomhetene har ønsket, men ikke fått rådgivning fra Innovasjon Norge. 14 prosent er ikke tilfreds med omfanget. Tilfredsheten med saksbehandlers kompetanse har sunket, men tilfredsheten er fremdeles høyest innen bedriftsøkonomi. Det er interessant å merke seg at dem som har fått rådgivning etter at de fikk tilsagn oppgir samme tilfredshetsnivå som i førundersøkelsen. 10

11 Neste figur er en indeks over differansen fra det totale gjennomsnittet når det gjelder indikatorene for samarbeid, kompetanse og utvikling/innovasjon i effektmodellen, per tjeneste. Vi ser at det kun er 4 tjenester som drar ned snittet for indikatoren. Dette innebærer at det er en viss variasjon i hvilke tjenester som har høyt og lavt snitt på indikatorene, på tross av en relativt høy korrelasjon. Det er tjenestene Grunnfinansieringslån-flåte og Lån til landbruket som kommer dårligst ut, mens OFU/IFU og Bransjerettet IT kommer best ut av denne indeksen. Figur 1: Indeks over differansen fra det totale gjennomsnitt for indikatorer i effektmodellen. Indeks over differansen fra det totale gjennomsnitt for indikatorene samarbeid, kunnskap og utvikling/innovasjon Bygdeutviklingsmidler (n=133) -0,8 Distriktsrettede risikolån (n=58) Distriktsutviklingstilskudd (n=69) 0,4 0,6 Grunnfinansieringslån-flåte (n=18) -1,1 Landsdekkende risikolån (n=20) 0,5 Landsdekkende utviklingstilskudd (n=23) 1,2 Lavrisikolån (n=17) 0,5 Lån til landbruket (n=87) -0,9 NT-programmet (n=19) 0,6 OFU-IFU (n=30) 1,9 Bioenergiprogram (n=7) Bransjerettet IT (n=21) 1,6 INT-programmet (n=27) 1,0 FRAM (n=33) -0,2 Kulturbasert næringsutvikling (n=2) Marint innovasjonsprogram (n=2) VSP mat (n=33) 1,1 VSP reindrift (n=4) VSP skog (n=24) Etablererstipend (n=95) 0,6 0,8 Kilde: Oxford Research Inkubatorstipend (n=19) , Samarbeid Bedriftenes forventninger til samarbeidseffekter har i stor grad slått til. Det er ingen vesentlige endringer fra før- til etterundersøkelsen, og bedriftene forventer først og fremst økt samarbeid med kunder og leverandører. Generelt sett finner vi at økt antall samarbeidsparter øker sannsynligheten for innovasjon. I gjennomsnitt samarbeider bedriftene som har fått tilsagn med 2,9 aktører som følge av prosjektet. Snittet er høyest innen programmene, og Bransjerett IT og FRAM 11

12 skiller seg ut med de høyeste snittene på henholdsvis 4,4 og 4,3 av max 8 aktører. Det er en tendens til at prosjektenes samarbeidsbidrag har økt noe fra 2002 til Prosjektene har ført til mest samarbeid geografisk nært bedriften. 48 prosent av prosjektene har bidratt til økt samarbeid regionalt mens 13 prosent har gjort det internasjonalt. 36 prosent av bedriftene oppgir at de framdeles har nytte av de nettverkene som ble utviklet gjennom prosjektet. Figur 2: Indikator - Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører prosjektet har bidratt til. Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører (N 689) Total 2,9 Bygdeutviklingsmidler (n=133) 2,3 Distriktsrettede risikolån (n=58) Distriktsutviklingstilskudd (n=69) 3,2 3,5 Grunnfinansieringslån-flåte (n=18) 1,7 Landsdekkende risikolån (n=20) Landsdekkende utviklingstilskudd (n=23) Lavrisikolån (n=17) 3,4 3,7 3,5 Lån til landbruket (n=87) 2,1 NT-programmet (n=19) 3,2 OFU-IFU (n=30) 4,1 Bioenergiprogram (n=7) Bransjerettet IT (n=21) 4,4 INT-programmet (n=27) 3,3 FRAM (n=33) 2,0 Kulturbasert næringsutvikling (n=2) Marint innovasjonsprogram (n=2) VSP mat (n=33) 4,3 VSP reindrift (n=4) VSP skog (n=24) Etablererstipend (n=95) 3,6 3,8 Kilde: Oxford Research Inkubatorstipend (n=19) 4, Kompetanse De prosjektene som har fått støtte, skal blant annet bidra til kompetanseutvikling. Det er størst andel av bedriftene som i stor grad mener at prosjektet har ført til økt kunnskap om produktutvikling. Dernest kommer kunnskapsområdene markedsutvikling og strategi. Færrest virksomheter mener de har fått økt kompetanse som følge av prosjektet når det gjelder internasjonalt samarbeid og eksport. Også økt antall områder med kompetanseutvikling bidrar til økt innovasjon. 12

13 Dersom en ser på hvor mange kunnskapsområder de ulike tjenestene i stor grad (skår 4 og 5) bidrar på, er det slik at OFU/IFU bidrar til kunnskapsøkning på flest områder (5,5). I gjennomsnitt bidrar tjenestene til kunnskapsøkning på 2,6 områder av 9 mulige. Dette tyder på relativt spissede tjenester, som fokuserer på noen få kunnskapsområder. Analyser viser at det er signifikante forskjeller mellom tjenestegruppene. Innen de tradisjonelle finansielle tjenestene er gjennomsnittlig antall områder kun 2,3, mens det innen stipendene og finansiering, rådgivning og nettverk er på henholdsvis 3,7 og 3,8. Prosjektenes bidrag til kunnskapsutvikling har holdt seg rimelig konstant fra 2002 til Figur 3: Indikator - Gjennomsnittlig antall områder som prosjektet i stor grad har bidratt til økt kunnskap innenfor Gjennomsnittlig antall områder som prosjektet i stor grad har bidratt til økt kunnskap innenfor (N 689) Total 2,6 Bygdeutviklingsmidler (n=133) 1,5 Distriktsrettede risikolån (n=58) Distriktsutviklingstilskudd (n=69) 3,0 3,3 Grunnfinansieringslån-flåte (n=18) 1,8 Landsdekkende risikolån (n=20) 2,8 Landsdekkende utviklingstilskudd (n=23) 4,3 Lavrisikolån (n=17) 2,1 Lån til landbruket (n=87) 1,5 NT-programmet (n=19) 3,2 OFU-IFU (n=30) 5,5 Bioenergiprogram (n=7) Bransjerettet IT (n=21) 4,1 INT-programmet (n=27) 4,7 FRAM (n=33) 3,3 Kulturbasert næringsutvikling (n=2) Marint innovasjonsprogram (n=2) VSP mat (n=33) 3,2 VSP reindrift (n=4) VSP skog (n=24) 3,0 Kilde: Oxford Research Etablererstipend (n=95) Inkubatorstipend (n=19) 3,6 3, Utvikling/innovasjon I førundersøkelsen viste det seg at bedriftene forventet at prosjektene de hadde fått støtte til av Innovasjon Norge i første rekke skulle bidra til produkt og tjenesteutvikling, dernest markedsutvikling og til sist prosessutvikling. Tilbakemeldingene i etterkant viser at bedriftenes forventninger har slått til når det gjelder rekkefølgen på type 13

14 utvikling. Imidlertid viser det seg at andelen prosjekter som har ført til ulike typer utvikling er langt lavere enn forventet. Til tross for at spørsmålsformuleringen er noe endret, er forskjellene mellom før og etterundersøkelsen så store at det med sikkerhet kan sies at forventningene ikke har slått til. Går en nærmere inn på de enkelte områdene, er det flest prosjekter som i stor grad har ført til utvikling av nye produkter (28 prosent) og forbedring av eksisterende produkters design, egenskaper & kvaliteter (24 prosent). Færrest prosjekter har i stor grad ført til utvikling av ny produksjonsteknologi for salg og endrede prosesser for å kunne møte nye miljøkrav eller andre spesifikasjoner satt av offentlige myndigheter (begge 8 prosent). Bedriftene er spurt om i hvilken grad prosjektet har ført til uvikling på 11 ulike områder. I snitt er det 52 prosent av prosjektene som medfører stor grad av utvikling på ett eller flere av disse. Dette er en lavere andel enn i 2002, hvor 63 prosent medførte stor grad av utvikling. Det er vanskelig å si om denne nedgangen er reell eller ikke eller om den skyldes at spørsmålsformuleringen har blitt endret fra 2002 til I gjennomsnitt bidrar prosjektene til utvikling i stor grad innen 1,8 av 11 utviklingsområder. Det er liten forskjell i resultatene mellom lån og tilskudd, men relativt klare forskjeller mellom rene finansieringsordninger og programmene og stipendene. Prosjekter i de to sistnevnte gruppene bidrar til utvikling på klart flere områder enn den førstnevnte gruppen. Innovasjon Norge bidrar til utvikling/innovasjon over hele landet. Analyser viser at det skjer, men at stor grad av utvikling skjer på flere områder i byer enn i distriktene. 14

15 Figur 4: Indikator - Gjennomsnittlig antall områder som prosjektet i stor grad har bidratt til utvikling innenfor. Gjennomsnittlig antall områder som prosjektet i stor grad har bidratt til utvikling innenfor (N 689) Total 1,8 Bygdeutviklingsmidler (n=133) 1,1 Distriktsrettede risikolån (n=58) 2,7 Distriktsutviklingstilskudd (n=69) 2,1 Grunnfinansieringslån-flåte (n=18) 0,7 Landsdekkende risikolån (n=20) Landsdekkende utviklingstilskudd (n=23) Lavrisikolån (n=17) 2,8 2,9 3,2 Lån til landbruket (n=87) 1,1 NT-programmet (n=19) 2,8 OFU-IFU (n=30) 3,6 Bioenergiprogram (n=7) Bransjerettet IT (n=21) 3,6 INT-programmet (n=27) 2,4 FRAM (n=33) 1,6 Kulturbasert næringsutvikling (n=2) Marint innovasjonsprogram (n=2) VSP mat (n=33) 3,2 VSP reindrift (n=4) VSP skog (n=24) 2,6 Etablererstipend (n=95) 2,2 Kilde: Oxford Research Inkubatorstipend (n=19) 3, Økonomiske og sysselsettingsmessige effekter Overlevelse Prosjektene har vært vesentlig for bedriftenes overlevelse. Halvparten av virksomhetene mener at prosjektet har vært viktig for deres overlevelse, mens 27 prosent synes det har vært noe viktig og 20 prosent lite viktig. For 2002-årgangen var det 61 prosent som mente prosjektene var viktig for deres overlevelse. Det er vanskelig å vite om det har skjedd en reel nedgang fra i fjor til i år på grunn av at spørsmålet er noe strengere formulert i årets undersøkelse. De gjennomførte analysene viser at det er en del forskjeller i vurderingene mellom tjenestene. Det er en tendens til at betydningen for overlevelse er størst for de største tilsagnene målt i kroner, noe som er samme bilde som en har sett i tidligere etterundersøkelser. 15

16 Prosjektenes betydning for overlevelse varierer med bedriftsstørrelse. Betydningen for er størst for de minste bedriftene, dvs. bedrifter med 0 eller 1-10 ansatte Lønnsomhet Prosjektene har gitt viktige bidrag i forhold bedriftenes lønnsomhet. Halvparten av virksomhetene påpeker at prosjektet har vært viktig for lønnsomhetsutviklingen, mens 29 prosent sier det har vært noe viktig og 18 prosent lite viktig. For årgangen var det 68 prosent som mente prosjektene var viktig for deres lønnsomhetsutvikling. Også her er det vanskelig å si om det faktisk har skjedd en reduksjon i prosjektenes betydning for lønnsomhetsutviklingen i og med at spørsmålet er noe strengere formulert i årets undersøkelse. Det er klare forskjeller i svarene til virksomhetene innen de ulike tjenestene. De tjenestene som skårer lavest er VSP-skog, NT-programmet, VSP-mat, Inkubatorstipend og landsdekkende utviklingstilskudd. Dette er alle tjenester med et høyt fokus på kompetanseutvikling, innovasjon og fellestiltak. Det er grunn til å tro at det tar lengre tid før slike prosjekter gir økt lønnsomhet. Ut fra en helhetsbetraktning ser det ut til at det er de mer tradisjonelle tjenestene som har størst betydning for lønnsomhetsutviklingen, og det er også en viss tendens til at det er de største tilsagnene målt i kroner som bidrar mest. For Innovasjon Norges del er det om å gjøre å finne en fornuftig balanse mellom addisjonalitet og prosjektresultater. Det hjelper ikke om alle prosjektene har høy addisjonalitet dersom det ikke realiseres noe positive resultater gjennom dem. Den gjennomførte analysen viser at det i liten grad er forskjeller i prosjektenes bidrag til lønnsomhetsutvikling ut fra addisjonalitet. Med andre ord er det ikke slik at de som har høy addisjonalitet oppnår dårligere lønnsomhetseffekter av prosjektet Konkurranseevne Konkurranseevne kan ses på som en mellomliggende variabel i forhold til lønnsomhet, og der er derfor også interessant å se nærmere på i hvilken grad de IN-støttede prosjektene har hatt betydning for denne. 49 prosent av virksomhetene framhever at prosjektet har vært viktig for konkurranseevnen, mens 25 prosent sier det har vært noe viktig og 23 prosent lite viktig. Det er en del variasjon i prosjektenes bidrag til konkurranseevne mellom de ulike tjenestene. Prosjektenes betydning for konkurranseevne er minst for de landbruksrelaterte tjenestene VSP-mat, VSP-mat og Lån til landbruket, mens den er størst for de som har fått tilsagn om OFU/IFU, Landsdekkende risikolån og Grunnfinansieringslån til fiskeflåten. De tre sistnevnte utgjør alle relativt store tilsagn Markedsutvikling Markedsutvikling er sentralt i forhold til å skape økt lønnsomhet i bedriftene. De INstøttede prosjektene har ført til økt omsetning i 58 prosent av bedriftene. Omsetningen har holdt seg uendret i 37 prosent av virksomhetene, mens den har blitt redusert i kun 1 prosent av dem. De aller fleste prosjektene (79 prosent) har ikke bidratt til noen endring av eksporten, mens 13 prosent av dem har ført til en økning. Det er relativt stor forskjell mellom 16

17 tjenestene når det gjelder i hvilken grad de har bidratt til økt eksport. De tjenestene som i størst grad har bidratt til økt eksport er INT-programmet 1 (46 prosent) og OFU/IFU (44 prosent), mens bidraget er lavest for FRAM (5 prosent) samt de landbruksrettede tjenestene Lån til landbruket (0 prosent), Bygdeutviklingsmidler (6 prosent) og VSP-mat (6 prosent) Sysselsettingseffekter Beregning av sysselslettingseffekter av offentlige virkemidler og tiltak er metodisk vanskelig. En kjenner de faktiske sysselsettingseffektene i bedriftene, men ikke hvor mye av den som skyldes de prosjektene som Innovasjon Norge har vært med på å finansiere eller hva som ville skjedd hvis virksomhetene ikke hadde fått tilsagn fra Innovasjon Norge. Vi vil derfor understreke at det alltid vil være stor usikkerhet knyttet til slike tallberegninger. Treffsikkerheten i anslagene vil blant annet avhenge av utvalgsusikkerhet og presisjonsproblemer knyttet til de subjektivt graderte svaralternativene som brukes for å beregne sysselsettingseffektene. Med de forutsetningene som er lagt til grunn, er det skapt og sikret fra om lag til arbeidsplasser blant de bedriftene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i Dette innebærer at det er skapt og sikret 0,6 til 1,0 arbeidsplasser per prosjekt. Dette er noe mindre enn i etterundersøkelsen for 2002-kullet (0,8 til 1,1 arbeidsplasser per prosjekt), mens det er innenfor intervallet fra 2001-kullet (0,7 til 0,9 arbeidsplasser per prosjekt). Det har altså ikke skjedd de store endringene i denne etterundersøkelsen til tross for at tjenestefordelingen er endret. Fordelt etter distriktspolitisk virkeområde ligger antall skapte og sikrede arbeidsplasser fra om lag til arbeidsplasser utenfor sonene og fra til arbeidsplasser innenfor sonene. Dette innebærer at ca. 2/3 av de skapte og sikrede arbeidsplassene er kommet innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. For 2003-kullet er Innovasjon Norges kostnader per arbeidsplass på mellom kr. Ser en kun på de 10 finansielle tjenestene som var med i etterundersøkelsene blant de som fikk tilsagn i perioden fra 1999 til 2002, ligger kostnadene per arbeidsplass på kr. Dette er noe lavere enn for 2002-kullet Effektenes varighet For første gang er bedriftene spurt om hvorvidt realiseringen av prosjektenes effekter er fullført eller ikke. Prosjekteffektene er i stor grad realisert, men det er fortsatt et visst urealisert potensial. 64 prosent av virksomhetene påpeker at prosjekteffektene hovedsakelig er realisert, mens 18 prosent forventer at effektene er realisert først innen 2 år fra nå og 10 prosent først etter 2 år eller mer. Det er klare forskjeller mellom de tre hovedgruppene av tjenester når det gjelder hvor vidt de forventede prosjekteffektene er realisert. Effektene av prosjektene er i størst grad realisert blant de tjenestene som kan betegnes som finansiering (68 prosent), mens de i minst grad er det blant de tjenestene som kan karakteriseres som finansiering, rådgivning og nettverk (49 prosent). Blant stipendene ligger den tilsvarende andelen på 54 prosent. Disse resultatene indikerer at det tar lengre tid å oppnå 1 Er et internasjonaliseringsprogram fra tidligere Norges Eksportråd. 17

18 resultater gjennom de mer programbaserte tjenestene som er mer innrettet mot myke og mer komplekse tiltak. 1.3 Innovasjon Norges hovedmål og hovedfunn Med utgangspunkt i resultatene fra etterundersøkelsen vil vi her gi en summarisk vurdering av hvorvidt prosjektene som fikk støtte i 2003, har bidratt til at Innovasjon Norge har oppfylt sitt mål. Ikke alle relevante indikatorer er med i etterundersøkelsen noe som innebærer at ikke alle delmålene kan omtales. Det henvises derfor til førundersøkelsen av samme årgang for et utvidet dokumentasjonsgrunnlag. Hovedmål: Innovasjon Norge har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Innovasjon Norges hovedmål kan splittes i fire deler: Å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet. Kundeeffektundersøkelsen dokumenterer at Innovasjon Norge i betydelig grad bidro til dette ved at: o Halvparten av bedriftene sier at prosjektet har vært viktig for bedriftens lønnsomhetsutvikling, hvilket bl.a. avspeiler seg i mer effektive produksjonsmetoder og reduksjon i produksjonskostnader. o Halvparten av bedriftene sier at prosjektet har vært viktig for konkurranseevnen, hvilket avspeiler seg i økt omsetning og mulighet for økt framtidig lønnsomhet. o Halvparten av bedriftene sier at prosjektet har vært viktig for bedriftens overlevelse. o Prosjektene har bidratt til å skape og sikre fra til arbeidsplasser. Dette tilsvarer fra 0,6 til 1,0 arbeidsplasser per prosjekt. Nyskapning og omstilling Mange bedrifter har igangsatt nye innovasjonsprosjekter, hvilket har resultert i: o 28 prosent av prosjektene har i stor grad ført til produkt- og tjenesteutvikling, først og fremst forbedring av eksisterende produkter. o 18 prosent av prosjektene har i stor grad ført til utvikling av produksjonsprosesser, først og fremst forbedring av eksisterende produksjonsprosesser. o 20 prosent av prosjektene har i stor grad ført til markedsutvikling og bruk av nye markedsføringsformer, særlig salg til nye kunder. o I snitt har 52 prosent av prosjektene medført stor grad av utvikling på en eller flere innovasjonsindikatorer. 18

19 Øking av næringslivets innovasjonsevne Ved å gjennomføre de støttede aktivitetene/prosjektene har halvparten av bedriftene fått økt fokus på innovasjon, og prosjektet har bidratt til kompetanseutvikling hos medarbeiderne i om lag 60 prosent av virksomhetene. Den forbedrede innovasjonsevnen er først og fremst bedriftsintern. Det er i mindre grad skapt økt fokus på bruk av forskningsresultater eller utvidet samarbeid med FoU-institusjoner. Finansiering, kompetanse og nettverk Bortsett fra økonomisk støtte fra Innovasjon Norge, har bedriftene primært selv finansiert aktivitetene/prosjektene. 83 prosent av prosjektene har blitt fullfinanisert i henhold til prosjektplanen. Tjenesten fra Innovasjon Norge har for halvparten av prosjektene vært utløsende for annen finansiering, men Innovasjon Norges betydning for at prosjektene blir fullfinansiert ser ut til å være synkende. Tjenesten fra Innovasjon Norge bidrar til å løfte kompetansenivået og bruken av nettverk i den enkelte bedrift, men kompetanseutvikling gjennom nettverk skjer kun i meget begrenset omfang. Dette er en utfordring tatt i betraktning organisasjonens formål Tilpasning av Innovasjon Norges tjenester til konjunkturutviklingen I 2003 ble det innvilget færre tilsagn enn årene før. Dette kan ha betydning for seleksjonen av prosjekter som får tilsagn om støtte. Terskelen for å få støtte av Innovasjon Norge kan ha vært høyere, gitt at søknadstilfanget var stabilt. Dette kan være en av årsakene til at kostnadene per arbeidsplass går litt ned dersom man kun ser på de tjenester som var med også i årene før. I etterundersøkelsen av 2003-årgangen er 11 nye tjenester inkludert i kundeeffektundersøkelsen. Disse omtales ofte som programmer. De skiller seg ut ved at de ofte er kombinasjoner av finansielle tjenester samtidig som rådgivning og nettverksaktiviteter står sentralt. Dette viser seg å ha betydning for effektene. Prosjekter innen disse tjenestene har i snitt noe høyere kostnader per skapte eller sikrede arbeidsplass, primært grunnet en noe lavere andel skapte eller sikrede arbeidsplass per prosjekt. Dette betyr imidlertid ikke at Oxford Research sin anbefaling fra førundersøkelsen om å vurdere en sterkere satsing på denne typen tjenester bortfaller. Analysene viser at effektene av disse prosjektene i mindre grad er realisert til fulle etter 4 år. Dette kan tyde på at de tradisjonelle finansielle tjenestene gir en raskere avkastning i form av økt sysselsetting og økonomiske gevinster, mens programmenes effekter realiseres senere. Det kan samtidig være at effektene fra sistnevnte prosjekter over tid ville overgå de som kommer av tradisjonelle finansielle tjenester, i og med at nettverk og kompetanseutviklingen har lagt et betydelig bedre grunnlag i bedrifter som har mottatt denne form for tjenester. Innovasjon Norge bør studere langtidseffekter nærmere. Dette gjør at Innovasjon Norge til en viss grad kan velge når man ønsker at effektene skal realiseres. Dette er gunstig med tanke på tilpassing til konjunktursvingninger i økonomien. Oxford Research vil anta at det i perioder med høykonjunktur er fornuf- 19

20 tig å satse relativt mer på de programrettede tjenestene, mens det i perioder med lavkonjunktur vil være fornuftig å satse relativt mer på de mer tradisjonelle finansielle tjenestene. 20

21 Kapittel 2. Innledning Oxford Research har i samarbeid med Polarfakta gjennomført denne kundeeffektundersøkelsen blant bedrifter som fikk tilsagn fra Statens nærings og Distriktsutviklingsfond (SND) i 2003 for Innovasjon Norge. Kundeeffektundersøkelsen består av en førundersøkelse og en etterundersøkelse. Førundersøkelsen gjennomføres året etter at tilsagnet fra Innovasjon Norge er gitt, mens etterundersøkelsen gjennomføres 4 år etter. Den foreliggende undersøkelsen er en etterundersøkelse av de virksomhetene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i Dette er første gang Oxford Research gjennomfører en etterundersøkelse, men virksomheten har tidligere gjennomført tre førundersøkelser. Denne studien bygger på mye av det samme metodiske grunnlaget som tidligere etterundersøkelser for SND, men årets undersøkelse er både utvidet og videreutviklet. Denne etterundersøkelsen omfatter store deler av tidligere SNDs aktivitet, inkludert en rekke av programsatsningene. Det at en del av programmene nå inngår i undersøkelsen er nytt i forhold til tidligere analyser. Inkluderingen av disse gjør at en får et mer helhetlig bilde av organisasjonen. Innovasjon Norge ble etablert og består av tidligere SND, Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens Veiledningskontor for Oppfinnere. Selv om det formelt sett var SND som bevilget midlene i 2003, brukes Innovasjon Norge som betegnelse på organisasjonen for å forenkle kommunikasjonen. Den foreliggende etterundersøkelsen bygger på data fra 759 bedrifter. Disse er intervjuet per telefon i perioden februar til mars Denne etterundersøkelsen følger opp førundersøkelsen av alle bedrifter som i 2003 fikk lån og tilskudd fra Innovasjon Norge eller som deltok i en programsatsing. Gjennom førundersøkelsen kan en si noe om de kortsiktige effektene av Innovasjon Norges innsats, mens en gjennom etterundersøkelsen vil være i stand til å si noe mer om de langsiktige effektene av de prosjektene som ble støttet. Det er de bedriftene som svarte på førundersøkelsen som er intervjuet i etterundersøkelsen. 2.1 Hensikten med undersøkelsen Kundeeffektundersøkelsen av Innovasjon Norges engasjementer har to hovedformål. Det er et internt som gjelder forbedring og videreutvikling av Innovasjon Norges virksomhet overfor kundene, og et eksternt som dreier seg om å dokumentere overfor omverdenen at man har fått noe igjen for de pengene som er investert i Innovasjon Norges aktiviteter. Med andre ord har undersøkelsen både et utviklings- og et resultatperspektiv. Totalt sett har Innovasjon Norge et Mål og resultatsystem som består både av et omfattende opplegg for rapportering av aktiviteter (ved bruk av aktivitetsindikatorer ved registrering av saker når de kommer inn) og et opplegg for måling av effekter, herunder evalueringer generelt og kundeeffektundersøkelser mer spesielt. Kundeeffektundersøkelsen vil i forhold til evaluering av Innovasjon Norges resultater dels representere et analyseverktøy som står på egne ben, samtidig vil denne undersøkelsen inngå som en av flere dokumentasjonsformer i mer omfattende evalu- 21

22 eringer. I andre studier hvor det legges opp til mer fullstendige analyser av Innovasjon Norge, vil det f.eks. være naturlig å supplere kundeeffektundersøkelsen med dokumentstudier og casestudier hvor en får anledning til å gå mer i dybden i kartleggingen av de forholdene som gir den beste uttellingen hva angår addisjonalitet, og hva som mangler av betingelser for å få dette til. I sin tur vil dette kunne utgjøre et viktig innspill i forhold til hva som bør være innretningen på ordningene i den hensikt å få mest uttelling i forhold til de beløpene som anvendes. 2.2 Innovasjon Norges formål Innovasjon Norge ble som nevnt etablert Hver av de organisasjonene som ble slått sammen, hadde sine formålsparagrafer og strategier. Denne kundeeffektundersøkelsen omfatter i all hovedsak tjenestene til tidligere SND. Det kunne derfor være relevant å vurdere resultatene fra kundeeffektundersøkelsen i forhold til den gamle formålsbeskrivelsen for SND. I førundersøkelsen sammenholdt vi resultatene med de mål som var formulert i 2004, ettersom et hovedpoeng for Kundeeffektundersøkelsen er å ta lærdom av tidligere erfaringer. Vi velger derfor å vurdere resultatene fra etterundersøkelsen i forhold til de samme mål og strategier. Hovedmål og delmål for Innovasjon Norge er formulert slik: Hovedmålet for Innovasjon Norge er: «Innovasjon Norge har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.» Hovedmålet er overordnet andre styringssignaler. I arbeidet med å oppnå hovedmålet skal Innovasjon Norge rette innsatsen mot fokusområder og målgrupper der offentlig innsats kan utløse økt verdiskaping. Disse er internasjonalisering og prosjekter i ide-, utviklings- og kommersialiseringsfasen, samt entreprenører, unge bedrifter og små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. I tillegg er kvinner en prioritert målgruppe. Delmålene for Innovasjon Norge er: 1. Økt innovasjon i næringslivet i hele landet Innovasjon Norge skal bidra til 22 økt omfang av lønnsomme etableringer økt innovasjonsevne og takt utvikling av lokale, regionale og nasjonale næringsmiljø og innovasjonssystemer som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping 2. Økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet Innovasjon Norge skal bidra til: økte kunnskaper i næringslivet om internasjonale markeder og muligheter økt internasjonal aktivitet i næringslivet at norske bedrifter utnytter teknologi og kunnskaper utviklet i utlandet og til

23 eksport av norsk teknologi 3. Styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt Innovasjon Norge skal bidra til: å gjøre norsk næringsliv og teknologi kjent i utlandet økt lønnsomhet i reiselivsnæringen og økte markedsandeler i utlandet økt kjennskap, kunnskap og preferanse til Norge i utvalgte land og målgrupper at utenlandsk næringsliv etablerer ny virksomhet eller investerer i Norge 4. Næringsutvikling basert på regionale forutsetninger Innovasjon Norge skal bidra til: lokal og regional bedrifts- og næringsutvikling å styrke samhandlingen mellom aktørene i de regionale partnerskap at arbeidet i omstillingsområdene drives profesjonelt og målrettet 5. Generelle gjennomgående hensyn og føringer knyttet til hovedmålet Innovasjon Norge skal: være en kunde- og markedsorientert organisasjon korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng Ovennevnte hovedmål er fastsatt av Nærings- og Handelsdepartementet 2. I utredningen omkring hovedmål og delmål, ble også følgende føringer gitt for Innovasjon Norge sin virksomhet: Innovasjon Norge skal ha et klart kundefokus som innebærer at næringslivet er tilfreds med organisasjonens tjenester. Innovasjon Norge skal bidra til lønnsomhet hos kundene. Tre bedriftsmålgrupper skal prioriteres: entreprenører, unge bedrifter og SMB med vekstambisjoner og -potensial. Kvinner er en prioritert målgruppe. 2 Mål og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nærings- og handelsdepartementet. Avgitt 24. juni Se også Operasjonalisering av MRS-systemet for Innovasjon Norge. Rapport fra prosjektgruppe i IN, 10. desember

24 Innovasjon Norge skal arbeide med og prioritere verdikjeder, bransjer og næringer med særskilte utfordringer og/eller verdiskapingsmuligheter hvor landbrukstilknyttet virksomhet og marin sektor er nevnt spesielt. Innovasjon Norges virkemidler skal korrigere for markeds- og systemsvikt og være rettet mot dynamikken i næringslivet uten å virke unødig konkurransevridene. Innen rammen av hovedmålet skal Innovasjon Norge være en regional og nasjonal kunnskapsbygger og bidra til regional tilpassing av nasjonale, innovasjonspolitiske strategier. Innovasjon Norge skal bidra til å fremme miljøvennlige og bærekraftige løsninger. Vektingen av disse målsettingene vil i betydelig grad være påvirket av finansieringsprofilen i bevilgningene. I bevilgningsbrevet fra Kommunal- og regionaldepartementet, som er en betydelig finansieringskilde innenfor en del av tjenestene, heter det for eksempel at: Midlene skal primært nyttes innenfor virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene (jf. bevilgningsbrev til Innovasjon Norge datert ). Selv om det nye mål- og resultatstyringssystemet for Innovasjon Norge ikke formelt sett trådte i kraft før , mener vi det er mest relevant at vår tolkning og vurdering av resultatene tar utgangspunkt i de nye formuleringene. 2.3 Tjenester som omfattes av undersøkelsen Undersøkelsen omfatter 21 av Innovasjon Norges tjenester. I det følgende gis de en oversikt over disse samt hvor mye penger som er bevilget. De tjenestene som inngår i etterundersøkelsen for første gang, er understreket. Benyttet beløp per tjeneste i 2003 angis i mill. kr. Tabell 1: Tjenester som inngår i undersøkelsen Bygdeutviklingsmidler, 235 mill. 3 Distriktsrettede risikolån, 295 mill. Distriktsutviklingstilskudd, 395 mill. Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten (GFL-flåten), 464 mill. Landsdekkende risikolån, 100,8 mill. Landsdekkende utviklingstilskudd, 240 mill. Lavrisikolån, 438 mill. Lån til landbruket, 230 mill. Program for nyskapning og teknologispredning i Nord-Norge (NTprogrammet), 22 mill Offentlige og industrielle utviklingskontrakter (OFU/IFU), 96,3 mill. Bioenergiprogram, 6 mill. Bransjerettet IT-, 32,1 mill. INT-programmet, 10 mill.(tidligere Norges Eksportråd) FRAM, 9,6 mill. 3 Når det gjelder bygdeutviklingsmidler, inngår ikke følgende formål: Sentrale - Prosjekter og programmer, Lokale - Annet tilleggsnæring, Lokale - Annet - tradisjonelt jord- og hagebruk, Fylkesvise BU-midler - Rentestøtte tilleggsnæringer, Fylkesvise BU-midler - Rentestøtte trad. jord- og hagebruk. 24

25 Tabell 1: Tjenester som inngår i undersøkelsen Kulturbasert næringsutvikling, 5 mill. Marint innovasjonsprogram, 20 mill. Verdiskapingsprogrammet for mat (VSP-Mat), 100 mill. Verdiskapingsprogrammet for reindrift (VSP-Reindrift), 6 mill. Verdiskapingsprogrammet for skog(vsp-skog), 39 mill. Etablererstipend, 103 mill Inkubatorstipend, 19 mill. Flere av programmene er finansiert av landsdekkende og distriktsrettede utviklingstilskudd slik at summene over ikke direkte kan legges sammen. Summen av midler som vi har undersøkt effekten av, er kr. 2,8654 milliarder (pluss NT-programmet). 2.4 Grupper av tjenester Etter en nøye vurdering ble tjenestene som inngår i undersøkelsen, delt inn i tre hovedgrupper. Gruppe 1 omfatter finansielle tjenester, gruppe 2 omfatter tjenester som inneholder både finansiering, rådgivning og nettverk mens gruppe 3 inneholder etablerer- og inkubatorstipend. Hvilke tjenester som tilhører hvilken gruppe framgår av tabellen under. Tabell 2: Tjeneste fordeling på grupper 1: Finansiering 2: Finansiering, rådgivning og nettverk (programmene) Bygdeutviklingsmidle r Distriktsrettede risikolån Distriktsutviklingst ilskudd Grunnfinansieringslå n til fiskeflåten Landsdekkende risikolån Landsdekkende utviklingstilskudd Lavrisikolån Lån til landbruket NT-programmet OFU/IFU Bioenergiprogram Bransjerettet IT INT-programmet FRAM Kulturbasert næringsutvikling Marint innovasjonsprogra m VSP-mat VSP-reindrift VSP-skog 3: Stipender Etablererstipend Inkubatorstipend 2.5 Begreper Som en følge av at også programsatsingene, som inneholder noe mer og annet enn finansiell bistand, er med i denne undersøkelsen, er også begrepsbruken tilpasset. Begrepet tjeneste benyttes som betegnelse for alle typer bidrag fra Innovasjon Norge, både finansielle og ikke-finansielle, til bedriftene. Begrepet støtte benyttes som en samlebetegnelse på tjenestene i aktivitets- og prosjektsammenheng. Dette innebærer at bedriftene har fått tjenester fra Innovasjon Norge og aktivitetene/prosjektene er støttet gjennom disse tjenestene. 25

26 Sammenlignet med tidligere etterundersøkelser er sentralitet benyttet som begrep. Dette baserer seg på en inndeling etter Statistisk sentralbyrås sentralitetsmål dvs. storbyområder, (Dette utgjør 3A kommuner som omfatter de største byene med forstadskommuner som ligger innenfor det naturlige pendlingsomland), andre byområder (2A og 2B kommuner) og distriktskommuner (0 og 1A og 1B kommuner). 26