KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2012 Utarbeidet for Innovasjon Norge

Transkript

1 KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2012 Utarbeidet for Innovasjon Norge

2

3 Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5Z ISBN ISSN Interne koder LFB/pil, EBO Dato for ferdigstilling 6. september 2013 Tilgjengelighet Offentlig Kontaktdetaljer Oslo Pöyry Management Consulting (Norway) AS Postboks 9086 Grønland, 0133 Oslo Besøksadresse: Schweigaards gate 15B 0191 Oslo Telefon: Telefaks: e-post: Web: Org.nr: Copyright 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS

4 KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2012

5 FORORD Pöyry Management Consulting Norway AS har gjennomført denne kundeeffektundersøkelsen (KEU) på oppdrag fra Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har i en årrekke fått gjennomført kundeeffektundersøkelser mot bedrifter, personer og organisasjoner som mottar støtte til prosjekter og aktiviteter. Datagrunnlaget for undersøkelsene er samlet inn via spørreundersøkelser. Undersøkelsene er av to typer, førundersøkelser og etterundersøkelser. Førundersøkelsene gjennomføres året etter at støtten er gitt, og omhandler særlig mottakerens vurderinger av Innovasjon Norges betydning for at prosjektet ble gjennomført, samt forventninger til hvilke effekter prosjektet vil medføre. Etterundersøkelsene gjennomføres fire år etter at støtten ble gitt, og omhandler mottakerens vurderinger av de faktiske effektene prosjektet har medført. Denne rapporten inneholder resultater fra førundersøkelsen for kunder som i 2012 mottok en tjeneste finansiert av Innovasjon Norge. Svarene ble samlet inn i perioden februarmars Pöyry tar generelt følgende forbehold knyttet til det økonomiske ansvaret for bruk av våre resultater: Denne rapporten er utarbeidet av Pöyry Management Consulting (Norway) AS ( Pöyry ) for Innovasjon Norge i samsvar med Avtalen mellom Pöyry og Innovasjon Norge. Pöyry kan ikke holdes økonomisk eller på annen måte ansvarlig for beslutninger tatt eller handlinger utført på bakgrunn av innholdet i denne rapporten. Pöyry baserer sine analyser på offentlig tilgjengelige data og informasjon, egne data og data eller informasjon som blir gjort tilgjengelige for oss i forbindelse med spesifikke oppdrag. Vi vurderer alltid om kvaliteten på dataene er god nok til at de kan brukes i våre analyser, men kan likevel ikke garantere for kvalitet og sannferdighet i data vi ikke selv eier rettighetene til. Usikkerhet er et element i alle analyser. Som en del av metodedokumentasjonen til våre analyser, forsøker vi alltid å synliggjøre og drøfte usikkerhetsfaktorene. Alle rettigheter til denne rapporten er uttømmende regulert i Avtalen mellom Pöyry og Innovasjon Norge Arbeidet med undersøkelsen har vært utført av et team bestående av seniorøkonom Einar Bowitz og konsulent Line Bjørk i Pöyry. I arbeidet med rapporten har det vært nær kontakt med oppdragsgiver, primært representert ved spesialrådgiver Gry E. Monsen. Vi vil takke Innovasjon Norge for oppdraget og alle som har bidratt med informasjon og data til undersøkelsen. i

6 ii

7 INNHOLD FORORD... I SAMMENDRAG OM UNDERSØKELSEN KJENNETEGN VED INNOVASJON NORGES KUNDER IDÉUTVIKLING OG FINANSIERING ADDISJONALITET EFFEKT AV INTERNASJONAL RÅDGIVNING BIDRAG TIL ØKT SAMARBEID BIDRAG TIL KOMPETANSEHEVING EFFEKTER PÅ UTVIKLING OG INNOVASJON FORVENTEDE ØKONOMISKE EFFEKTER AV PROSJEKTET RINGVIRKNINGER INDIKATORER SOM BELYSER MÅLOPPNÅELSE DETALJERTE RESULTATER FOR HVER TJENESTE REFERANSER VEDLEGG 1: POPULASJON OG UTVALG VEDLEGG 2: VEKTING AV UTVALGET VEDLEGG 3: SPØRRESKJEMA i

8 ii

9 SAMMENDRAG Innovasjon Norge gjennomfører kundeeffektundersøkelser rettet mot bedrifter, personer og organisasjoner som mottar støtte fra Innovasjon Norge. Det gjennomføres før- og etterundersøkelser. Førundersøkelsen gjennomføres året etter at støtten ble mottatt, mens etterundersøkelsen gjennomføres fire år senere. Denne rapporten presenterer resultatene fra Kundeeffektundersøkelsen (førundersøkelse) blant kunder, det vil si bedrifter, personer og organisasjoner, som mottok støtte fra Innovasjon Norge i ANTATT VIRKNINGSMEKANISME FOR STØTTEMOTTAKERE Støtten fra Innovasjon Norge antas å ha en positiv effekt for mottakeren. En illustrasjon av den antatte virkningsmekanismen for støtten fra Innovasjon Norge, er vist i Figur A nedenfor. Figur A Forenklet modell for antatt virkning av støtten fra Innovasjon Norge Støtten er ment å ha en utløsende effekt for igangsetting av aktiviteter (prosjekter) som ellers ikke ville blitt satt i gang. Det forventes at det støttede prosjektet bidrar til utvikling, herunder gjennomføring av innovative aktiviteter, og kompetanseøkning. Både ved gjennomføring av innovasjonsaktiviteter og kompetanseutvikling, er samarbeid med andre aktører svært sentralt. Innovasjonsprosessen kan resultere i faktiske innovasjoner, som kan være nye eller forbedrede varer, tjenester, prosesser, endret organisering eller endringer innenfor markedsføring/markedsutvikling. Innovasjonene forventes i sin tur å gi gunstige økonomiske effekter for mottakeren av støtten i form av økt verdiskaping, med ringvirkninger til samfunnet for øvrig. OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsens overordnede mål er å si noe om Innovasjon Norges bidrag til å øke verdiskapingen i Norge. For mange av Innovasjon Norges kunder, må det antas at kun en liten del av den endelige effekten av støtten er realisert såpass kort tid etter at støtten ble gitt. Effektene som dokumenteres i førundersøkelsen vil i hovedsak være forventede effekter. Dette gjelder særlig effekter på omfang av innovasjoner og økonomiske effekter for den aktuelle kunden. 1

10 Undersøkelsen gir mer håndfaste resultater knyttet til faktisk gjennomføring av prosjekter og aktiviteter, og i hvilken grad Innovasjon Norge kan sies å ha hatt en utløsende effekt på disse aktivitetene. Dette benevnes gjerne som addisjonalitet. Datagrunnlaget for rapporten er basert på en spørreundersøkelse mot bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner som mottok støtte fra Innovasjon Norge i Spørsmålene dreier seg blant annet om: Hvem bidro til utvikling av prosjektideen? Ville prosjektet vært gjennomført uten støtten fra Innovasjon Norge (addisjonalitet)? Bidrar prosjektet til økt samarbeid og kompetanse? Hvilke innovasjoner er eller forventes realisert, og hvor nyskapende er disse? Hvilke økonomiske og samfunnsmessige effekter forventes? Analysene er basert på svar fra rundt respondenter av et bruttoutvalg på omtrent respondenter. Dette gir en svarandel på 63 prosent. HOVEDKONKLUSJONER Økning i andelen prosjekter med høy addisjonalitet Begrepet addisjonalitet uttrykker i hvor stor grad støtten fra Innovasjon Norge utløser aktiviteter for å fremme verdiskaping, som ellers ikke ville blitt gjennomført. De senere årene har det vært en svak økning i andelen prosjekter med middels og høy addisjonalitet. Årets undersøkelse tyder på at denne økningen fortsetter, jf. Figur B. Figur B Utviklingen i addisjonalitet % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 59 % 62 % 60 % 63 % Høy Middels 30 % 20 % 10 % 24 % 23 % 25 % 26 % 0 % I overkant av seks av ti kunder som har besvart årets undersøkelse anser at støtten fra Innovasjon Norge var av stor betydning for at prosjektet ble gjennomført, dvs. angir høy addisjonalitet. Andelen er høyere enn ved tidligere undersøkelser. Innenfor 24 av de 25 tjenestene i årets undersøkelse, var andelen med høy addisjonalitet over 50 prosent. Den største andelen prosjekter med høy addisjonalitet finner vi for tjenestene Miljøteknologi og Marint verdiskapingsprogram, der nesten 4 av 5 prosjekter hadde høy addisjonalitet. 2

11 Tjenestene som omfattes av undersøkelsen kan deles inn i fire tjenestetyper: Finansieringstjenester, Kompetansetjenester, Rådgivningstjenester og Spesialtjenester (tjenester som i hovedsak er innrettet mot en spesiell sektor eller et avgrenset geografisk marked). Andelen kunder med høy addisjonalitet var i 2012 noe lavere for Rådgivningstjenester og Spesialtjenester enn for de to andre tjenestetypene, men forskjellene er små. Det gjennomføres i størst grad vareinnovasjoner Innovasjoner kan skje på en rekke felt utvikling og forbedring av varer, tjenester, prosesser, organisasjon samt nye måter å drive markedsføring og markedsutvikling på. Blant prosjektene i årets undersøkelse, bidro 71 prosent av prosjektene til innovasjon på to eller flere av disse fem områdene, mens 15 prosent førte til innovasjon på ett område. Det var altså kun 14 prosent av prosjektene som ikke førte til en innovasjon. I overkant av seks av ti prosjekter i årets undersøkelse forventes å gi stort bidrag til innovasjon i form av forbedring eller nyutvikling av varer. Nesten seks av ti prosjekter gir stort bidrag til innovasjon knyttet til forbedring eller utvikling av en ny tjeneste eller produksjonsprosess. Nesten halvparten av prosjektene bidrar til innovasjon innenfor områdene marked/markedsføring og organisasjon. Fordelingen mellom de ulike innovasjonstypene synes i stor grad å være på linje med tidligere førundersøkelser, men på grunn av endringer i spørreskjemaet, er mange av resultatene ikke direkte sammenlignbare for mer enn de siste to årene. Gjennomgående synes andelen prosjekter med stort/svært stort bidrag til innovasjon å ha økt noe fra 2011 til 2012, innenfor alle de fem innovasjonsområdene, jf. Figur C. Figur C Andelen prosjekter som i stor eller svært stor grad bidrar til en innovasjon innenfor ulike områder Varer % 59 % Tjenester Produksjonsprosesser Marked og markedsføring Organisasjon 56 % 53 % 57 % 53 % 49 % 48 % 47 % 41 % Total 86 % 83 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Flest nyskapinger med høyest og lavest innovasjonshøyde Hvor nyskapende en innovasjon er, benevnes ofte som innovasjonshøyde. Innovasjonshøyden deles inn fire kategorier; Innovasjon på internasjonalt nivå (de mest nyskapende), på nasjonalt nivå, på regionalt nivå og på bedriftsnivå (de minst nyskapende). Klassifiseringen er basert på kundens egen vurdering. 3

12 Figur D Fordeling av prosjektene som bidrar til utvikling av en ny vare, tjeneste eller prosess etter innovasjonshøyde 40 % 35 % 38 % 37 % % 36 % 30 % 25 % 20 % 15 % 14 % 14 % 12 % 13 % 10 % 5 % 0 % Internasjonalt nivå Nasjonalt nivå Regionalt nivå Bedriftsnivå Prosjektene omfatter i størst grad innovasjoner på internasjonalt nivå og bedriftsnivå: Nesten fire av ti prosjekter gjennomføres på internasjonalt nivå, fire av ti på bedriftsnivå, og de resterende prosjektene er jevn fordelt mellom nasjonalt og regionalt nivå. Dette resultatet samsvarer i svært stor grad med resultatet fra forrige års førundersøkelse, jf. Figur D. Innovasjonshøyden i prosjektene er langt større hos kunder lokalisert i sentrale strøk enn hos kunder i mindre sentrale strøk. Andelen prosjekter med en innovasjon på det høyeste nivået er omtrent dobbelt så stor utenfor det distriktspolitiske virkeområdet (sentrale strøk) som for prosjekter innen det distriktspolitiske virkeområdet. Prosjektene forventes å ha positive effekter for kundens økonomi Kundene har generelt en svært positiv vurdering av prosjektenes betydning for økonomien. Generelt forventer omtrent fire av fem kunder at prosjektet vil bedre konkurranseevnen, bedre lønnsomheten, bedre overlevelsesmulighetene og øke omsetningen. I underkant av to av fem kunder forventer at eksporten vi øke som følge av prosjektet, jf. Figur E nedenfor. Andelen kunder som i stor grad forventer at konkurranseevnen bedres og at eksporten økes er tilsvarende som ved forrige undersøkelse. De resterende indikatorene for kundens økonomi er nye i årets undersøkelse. 4

13 Figur E Prosjektenes forventede økonomiske effekter Noen grad Stor grad Svært stor grad Bedret konkurranseevne 25 % 31 % 17 % Bedret lønnsomhet 30 % 35 % 18 % Bedret overlevelsesmulighet 23 % 37 % 24 % Økt omsetning 28 % 37 % 19 % Økt eksport 13 % 12 % 11 % Omtrent 50 prosent av kundene forventer at de gunstige effektene fra prosjektet vil innebære en økning i antall ansatte. Dette er en økning på hele 10 prosentpoeng siden forrige undersøkelse. Vi trenger resultater for flere år for å avgjøre om dette er et ledd i en trend eller et utslag av store år-til-år-variasjoner. Prosjektenes bidrag til måloppnåelse Innovasjon Norge har et overordnet mål om å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, samt å utløse regionenes næringsmessige muligheter. Målene ble endret i juni I henhold til den nye målstrukturen skal hovedmålet nås gjennom følgende tre delmål: 1. Flere gode gründere 2. Flere vekstkraftige bedrifter 3. Flere innovative næringsmiljøer 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Flere spørsmål i førundersøkelsen 2012 kan benyttes til å vurdere graden av måloppnåelse for de to første delmålene, det vil si delmålene om å bidra til flere gode gründere og flere vekstkraftige bedrifter. Kundeeffektundersøkelsene omfatter ikke tjenestene som har til hensikt å bidra til flere innovative næringsmiljøer, og resultatene fra denne undersøkelsen gir således ikke informasjon som kan benyttes til å vurdere det tredje delmålet over. Siden delmålene innebærer at prosjektene skal medføre endringer, vil vurderinger av måloppnåelse ofte innebære vurderinger av om ulike indikatorer utvikler seg i ønsket retning (om de øker eller avtar over tid). En del spørsmål har vært nye eller omformulert i de to siste undersøkelsene, noe som innebærer et brudd i de langsiktige tidsseriene. For å vurdere svarenes betydning for Innovasjon Norges måloppnåelse, er det viktig å se på utviklingen i indikatorene over tid. Det vil derfor være en fordel at indikatorene så langt mulig holdes uendret i fremtidige undersøkelser. Indikatorer fra kundeeffektundersøkelsene kan benyttes til å vurdere måloppnåelse for de to første delmålene ved at resultatene analyseres ved å dele kundene i to grupper som vi definerer som Gründer og Bedrift. Resultatene rapportert i denne undersøkelsen kan være til hjelp for å vurdere graden av måloppnåelse, men bør likevel ses på som et utgangspunkt for en trendmessig vurdering av utviklingen innen de aktuelle indikatorene over tid. Både bedrifter og gründere har en klar overvekt av prosjekter med høy addisjonalitet. Andelen prosjekter med høy addisjonalitet er noe høyere for bedriftene enn for gründerne, 5

14 mens andelen prosjekter med middels addisjonalitet er noe høyere for gründerne enn for bedriftene. Generelt sett er det imidlertid liten forskjell i prosjektenes addisjonalitet mellom de to gruppene, jf. Figur F. For å vurdere graden av måloppnåelse, må indikatorens utvikling over tid evalueres. Samlet sett for alle kunder, har det i 2012 vært en økning i andelen prosjekter med høy addisjonalitet, noe som kan ses på som et positivt bidrag til vekst. Figur F Andelen av hhv. bedrifter og gründere etter addisjonalitet 70 % Bedrift Gründer 65 % 60 % 60 % 50 % 40 % 30 % 24 % 31 % 20 % 10 % 11 % 9 % 0 % Lav Middels Høy Prosjektene innen de to kundegruppene bedrift og gründer bidrar omtrent i like stor grad til positive økonomiske effekter for kunden, jf. Figur G. Generelt sett bidrar mellom 50 og 60 prosent av prosjektene til i stor eller svært stor grad til å bedre konkurranseevnen, bedre lønnsomheten, bedre overlevelsesmuligheten og øke omsetningen både for bedrifter og gründere. Figur G Andelen av hhv. bedrifter og gründere som i stor/svært stor grad har positivt bidrag på de økonomiske variablene Bedrift (n=1561) Gründer (n=703) Bedret konkurranseevne 47 % 51 % Bedret lønnsomhet 52 % 55 % Bedret overlevelsesmulighet 63 % 62 % Økt omsetning 55 % 59 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 6

15 1 OM UNDERSØKELSEN 1.1 FORMÅL MED KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSEN Kundeeffektundersøkelsene (KEU) av Innovasjon Norges engasjementer har to hovedformål. Det ene er å bidra til å forbedre og videreutvikle Innovasjon Norges virksomhet overfor kundene. Det andre er å dokumentere overfor omverdenen hva som er resultatene og effektene av Innovasjon Norges aktiviteter. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelser omfatter en førundersøkelse gjennomført etter utløpet av det året de har mottatt støtte, og en etterundersøkelse gjennomført 4 år etter. Førundersøkelsen måler i hovedsak forventede effekter, mens etterundersøkelsen er ment å fange opp faktiske effekter av Innovasjon Norges støtte. Denne rapporten dokumenterer resultatene i førundersøkelsen rettet mot kunder (bedrifter, personer og organisasjoner) som mottok støtte fra Innovasjon Norge i Innovasjon Norge benytter selv ofte begrepet leveranser om den støtten som ytes i de 24 tjenestene som omfattes av denne undersøkelsen. Støtten/leveransene kan variere fra lån og tilskudd, til ikke-finansiell støtte som deltakelse på kurs eller nettverkssamlinger. Å måle effekter av Innovasjon Norges leveranser, er både metodisk og empirisk krevende. Det innebærer å anslå bidraget fra Innovasjon Norges leveranse til kundens innovasjonsaktiviteter, bedring i lønnsomhet, vekst og andre forhold. Det igjen innebærer å anslå hvordan disse størrelsene hadde vært i 2012 dersom kundene ikke hadde mottatt leveransene fra Innovasjon Norge. Kundeeffektundersøkelser som denne vil gi svar på effekten av leveransene basert på hva mottakerne selv anser er effekten (selvrapporterte effekter). Selv om dette er en metodisk begrensning, gir likevel resultatene verdifull informasjon, som vanskelig kunne ha vært framskaffet på annen måte. I tillegg til å stå på egne ben gjennom en relativt detaljert beskrivelse av svarene fra kundene som har mottatt leveranser innenfor ulike tjenester, er kundeeffektundersøkelsene ett av flere elementer i den samlede evalueringen av Innovasjon Norges virksomhet og effektene av denne. Innovasjon Norge har blant annet et Mål- og resultatsystem som består både av et omfattende opplegg for rapportering av aktiviteter (ved bruk av aktivitetsindikatorer ved registrering av saker når de kommer inn). Løpende serviceundersøkelser gir kortfattede svar på kundenes tilfredshet med leveransene og samhandlingen med Innovasjon Norge. Det gjennomføres også jevnlig mer omfattende evalueringer av hele eller deler av Innovasjon Norges virksomhet. En slik evaluering ble gjennomført i 2010 (Pöyry, Damvad og Agenda Kaupang, 2010), og omfattet spørreundersøkelser, dybdeintervjuer, analyser av regnskapsdata og andre analyseelementer. 1.2 INNOVASJON NORGES FORMÅL På bakgrunn av en revisjon av målstrukturen utført av Nærings- og handelsdepartementet (NHD) i samarbeid med øvrige eiere og oppdragsgivere, ble målstrukturen for Innovasjon Norge endret i juni Organisasjonens hovedmål er som følger: Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter Hovedmålet skal nås gjennom følgende tre delmål: 1. Flere gode gründere 2. Flere vekstkraftige bedrifter 7

16 3. Flere innovative næringsmiljøer Som en del av evalueringen av Innovasjon Norges måloppnåelse, blir indikatorer fra Kundeeffektundersøkelsene benyttet for å evaluere de to første delmålene. En detaljert beskrivelse av indikatorene som kan benyttes til å evaluere Innovasjon Norges bidrag til å skape flere gode gründere og flere vekstkraftige bedrifter gis i kapittel 11. Kundeeffektundersøkelsene omfatter ikke tjenestene som har til hensikt å bidra til flere innovative næringsmiljøer, og resultatene fra KEU kan således ikke benyttes til å evaluere det tredje delmålet. Innovasjon Norges oppdrag går utover de definerte delmålene. Siden 1. januar 2010, har eierskapet i Innovasjon Norge vært fordelt mellom Nærings- og Handelsdepartementet (51 prosent) og fylkeskommunene (49 prosent). I tillegg forvalter Innovasjon Norge midler fra Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og fylkesmennene. De ulike eierne og oppdragsgiverne har ulike mål for Innovasjon Norges virksomhet, noe som medfører at ønsket måloppnåelse er noe mer kompleks enn hva som fremkommer av de tre delmålene ovenfor. En betydelig del av Innovasjon Norges aktiviteter retter seg således mot distrikts- og landbruksvirksomhet, selv om en del av disse aktivitetene ikke nødvendigvis støtter direkte opp under delmålene. 1.3 ANALYSEMODELL Hva som bidrar til økt verdiskaping og økonomisk vekst har vært gjenstand for økonomisk forskning i århundrer. Ulike fagretninger og virkningsmekanismer har vært beskrevet, og noen enkel omforent analysemodell eksisterer ikke. Vi har forsøkt å synliggjøre tankeskjemaet i en formel, diskutert nedenfor. Formelen ivaretar effekter i ulike fagtradisjoner ved å beskrive hvordan verdiskapingen i bedrift i, avhenger av kjennetegn og egenskaper ved bedriften og dens omgivelser. Hensikten med formelen er å gi grunnlag for en systematisering av måter innovasjon kan skje og påvirkes på, og hvordan leveranser fra Innovasjon Norge kan ha effekt på verdiskapingen i næringslivet. Disse virkemåtene blir kort forklart nedenfor. Formel 1.1 Formel for faktorer i og omkring en bedrift (bedrift i) som har konsekvenser for dens verdiskaping Y i = p(m) g i f(a i a j N i, b i K i ) Verdiskaping Verdiskapingen (Y) i bedrift i er produktet av solgt volum multiplisert med de prisene (p) bedriften oppnår i markedet. Markedsforhold Prisen er igjen en funksjon av markedet (merkevare, priselastisitet). Markedsforhold er gitt ved parameteren M. Utvikling og innovasjon Utvikling og innovasjon kan ses som tekniske framskritt i bedriften (bedrift i), herunder organiseringseffekter, hvor godt faktorene arbeider sammen og sosial kapital. Utvikling og innovasjon er gitt ved parameter g i i formelen over. Kompetanse Arbeidskraftens kompetanse er indikert ved parameteren a i. Samarbeid Formelen indikerer videre at kompetansen påvirkes gjennom samarbeid eller annen kontakt med andre bedrifter (bedrift j indikerer andre bedrifter). Parameter a j indikerer effekt av kompetanse fra andre bedrifter (bedrift j) på denne bedriften (bedrift i). 8

17 Ansatte Antall ansatte (eller utførte timeverk) er gitt ved parameter N i. Teknologi Mengden kapital (produksjonsutstyr, finansielle ressurser) i en bedrift er viktige bidrag til verdiskapingen. b i indikerer kapitalproduktiviteten (teknologiinnholdet i kapitalutstyret) som måler hvor stor betydning for verdiskapingen kapitalmengden har. Kapital Kapitalbeholdningen er gitt ved parameter K i. De ulike leveranser fra Innovasjon Norge har til hensikt å øke verdiskapingen gjennom å påvirke ulike elementer i formelen over. Ligningen er generell. Det er videre et utall av årsakvirkningssammenhenger mellom hvordan en leveranse direkte og gjennom ringvirkninger påvirker organisering, prosesser, teknologi, humankapital og kompetanse, og videre hvordan økonomiske resultater i form av salg, kostnader, overskudd og vekst påvirkes. Disse påvirkningseffektene er mange og komplekse, og er ikke med i formelen. En illustrasjon av den antatte virkningsmekanismen for støtten fra Innovasjon Norge er vist i Figur 1.1 nedenfor. Figur 1.1 Forenklet modell for antatt virkning av støtten fra Innovasjon Norge for en mottaker Kilde: Pöyry Støtten fra Innovasjon Norge skal være utløsende for at kunden gjennomfører prosjektet. Prosjektet innebærer oftest at det settes i gang innovasjonsaktiviteter som også innebærer utvikling og utvidelse av kompetanse, ofte i samarbeid med andre aktører. Målet er at innovasjonsarbeidet skal resultere i faktiske innovasjoner, som kan være nye eller forbedrede varer, tjenester, prosesser, endret organisering samt nye måter å arbeide på overfor markedet. Innovasjonene forventes i sin tur å gi økonomisk gunstige effekter for kundene gjennom økt salg, nye produkter eller kostnadsreduksjoner alt sammen forhold som styrker kundenes lønnsomhet og konkurranseevne. 1.4 SPØRSMÅLSTYPER I KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSEN I Kundeeffektundersøkelsen stilles kundene spørsmål om de ulike hovedelementene i analysemodellen, som illustrert i Formel 1.1 foran. I spørreskjemaet, som er gjengitt i vedlegg 3, stilles det blant annet spørsmål knyttet til følgende tema: 9

18 Hvem bidro til prosjektideen? Ville prosjektet vært gjennomført uten støtten fra Innovasjon Norge (addisjonalitet)? Bidrar prosjektet til økt samarbeid og kompetanse? Hvilke innovasjoner er eller forventes realisert, og hvor nyskapende er disse? Hvilke økonomiske og samfunnsmessige effekter forventes? Figur 1.2 viser sammenhengen mellom analysemodellen og spørreskjemaet. De blå boksene i den venstre kolonnen er hovedelementene i analysemodellen, mens den høyre kolonnen er grupper av spørsmål i spørreundersøkelsen. Figur 1.2 Sammenheng mellom analysemodell og spørreskjema Prosjektet Kapital Innovasjon Kompetanse Samarbeid Ansatte Verdiskaping Samfunnseffekter Hvilke aktører bidro til utvikling av prosjektideen I hvilken grad ville prosjektet vært realisert uten støtten fra IN Finansieringskilder Betydning for innovasjon og nyskaping Utvikling av egen kompetanse Kontakt med andre, nyttiggjøring av andres kompetanse Betydning for antall sysselsatte Økonomiske effekter for bedriften Ikke-økonomiske effekter og effekter for andre enn bedriften Endringer i spørreskjemaet sammenlignet med forrige undersøkelse Det er gjort noen mindre endringer i spørreskjemaet sammenlignet med Kundeeffektundersøkelsen De viktigste er: Det er lagt til to nye spørsmål som kun gis til kunder som har mottatt rådgivning ved et av Innovasjon Norges kontorer i utlandet. Spørsmålene om økonomiske effekter for kunden er endret. Det spørres om i hvilken grad prosjektet øker/bedrer hver av de fem økonomiske forholdene omsetning, eksport, konkurranseevne, lønnsomhet og overlevelsesmulighet. Indikatorene omsetning, lønnsomhet og overlevelse er nye indikatorer i årets undersøkelse, men indikatorene har vært brukt i tidligere undersøkelser. 1.5 TJENESTER I UNDERSØKELSEN Årets undersøkelse omfatter 25 tjenester. Business Matchmaking Program (BMMP) og GET (Global Entrepreneurship Training) er nye tjenester i Tjenesten FRAM er fra 2012 splittet i FRAM og NAVIGATOR. Sammenlignet med 2011, er følgende tjenester sammenslått: Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell (BU-midler tradisjonell + Risikolån landbruk i 2011) Tilskudd Landsdekkende (Tilskudd Landsdekkende + Maritim utvikling i 2011) Trebasert innovasjonsprogram (Trebasert innovasj. + Skog- og klimaprogrammet i 2011) 10

19 Tjenestene kan deles inn i 4 tjenestetyper: Finansieringstjenester, Kompetansetjenester, Rådgivningstjenester og Spesialtjenester. Spesialtjenester er tjenester som i hovedsak er innrettet mot en spesiell sektor eller et avgrenset geografisk marked. Disse tjenestene har alle sitt utgangspunkt i departementale programbevilgninger/ordninger/føringer og har ofte målsettinger som går utover målet om økt verdiskaping for norske bedrifter. Inndelingen i tjenestetyper er gjort av Innovasjon Norge. Tabell 1.1 viser hvilken tjenestetype de ulike tjenestene tilhører. Tabell 1.1 Kategorisering av tjenester etter hovedgruppe og tjenestetype Tjeneste Bioenergiprogrammet Business Matchmaking Programme (BMMP) Bygdeutviklingsmidler Stipend Bygdeutviklingsmidler Tilleggsnæring Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell Etablererstipend (KRD) Etablererstipend (NHD) FRAM GET IFU/OFU Internasjonal Vekst IPR Lavrisikolån Lavrisikolån - GFL-flåte Lavrisikolån - Landbrukslån Lokalmatprogrammet Marint verdiskapingsprogram Miljøteknologi NAVIGATOR Risikolån - Distriktsrettede Risikolån - Innovasjonslån Tilskudd - Distriktsrettede Tilskudd - Landsdekkende Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogram reindrift Kilde: Pöyry Tjenestetype Spesialtjeneste Spesialtjeneste Spesialtjeneste Spesialtjeneste Spesialtjeneste Finansieringstjeneste Finansieringstjeneste Kompetansetjeneste Kompetansetjeneste Finansieringstjeneste Rådgivningstjeneste Rådgivningstjeneste Finansieringstjeneste Finansieringstjeneste Finansieringstjeneste Kompetansetjeneste Spesialtjeneste Finansieringstjeneste Kompetansetjeneste Finansieringstjeneste Finansieringstjeneste Finansieringstjeneste Finansieringstjeneste Spesialtjeneste Spesialtjeneste Mottakerne av støtte fra Innovasjon Norge er bedrifter, organisasjoner og personer, som benytter støtten til gjennomføring av et prosjekt eller til å delta på en aktivitet (eksempelvis kurs). Når begrepet prosjekt benyttes senere i rapporten, menes både prosjekter gjennomført hos kunden og aktiviteter kunden har deltatt på. Når vi omtaler støttemottakerne som kunder, menes alle bedrifter, organisasjoner og personer som har gjennomført et prosjekt eller deltatt på en aktivitet. 11

20 1.6 GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN Innovasjon Norges Kundeeffektundersøkelse (førundersøkelse) for 2012 er som tidligere år basert på resultatene fra en spørreundersøkelse sendt til bedrifter, organisasjoner eller personer som i 2012 mottok en leveranse fra Innovasjon Norge. Undersøkelsen ble gjennomført ved at et elektronisk spørreskjema ble sendt på e-post til respondentene. Svarene ble avgitt i februar og mars Når vi i rapporten senere omtaler resultater for kundene, mener vi de som har besvart spørreskjemaet i undersøkelsen. Populasjon, utvalg og svarprosenter Populasjonen for undersøkelsen besto av respondenter (personer, organisasjoner eller bedrifter som mottok en leveranse fra Innovasjon Norge i 2012). Bruttoutvalget besto av alle leveransemottakere i populasjonen med følgende unntak: Mottakere der det ikke var registrert tilstrekkelig informasjon hos IN; Mottakere i statlig, fylkeskommunal eller kommunal forvaltning; Mottakere som hadde mottatt mer enn én leveranse fikk kun tilsendt én undersøkelse. Kriteriene ovenfor ga et bruttoutvalg bestående av kunder. Tilbakemeldinger fra respondentene tilsa at 89 av disse var utenfor målgruppen, og at 101 ikke hadde og heller ikke kommer til å benytte tilbudet. Justerte bruttoutvalget besto derfor av kunder. Etter en rekke purringer, hadde vi mottatt svar, som er 63 prosent av justert bruttoutvalg. 12

21 Tabell 1.2 Populasjon, utvalg, mottatte svar og svarprosent etter tjeneste Svarprosent Mottatt svar Justert bruttoutvalg Bruttoutvalg Populasjon Bioenergiprogrammet % Business Matchmaking Program % Bygdeutviklingsmidler - Stipend % Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring % Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell % Etablererstipend (KRD) % Etablererstipend (NHD) % FRAM % GET % IFU/OFU % Internasjonal Vekst % IPR % Lavrisikolån % Lavrisikolån - GFL-flåte % Lavrisikolån - Landbrukslån % Lokalmatprogrammet % Marint verdiskapingsprogram % Miljøteknologi % NAVIGATOR % Risikolån - Distriktsrettede % Risikolån - Innovasjonslån % Tilskudd - Distriktsrettede % Tilskudd - Landsdekkende % Trebasert innovasjonsprogram % Verdiskapingsprogram reindrift % Totalt % Kilde: Pöyry Svarprosenten varierer mye mellom de ulike tjenestene; lavest svarprosent er det for Business Matchmaking Program med 38 prosent, mens Miljøteknologi med 81 prosent har høyest svarprosent, jf. Tabell 1.2. Det er også store variasjoner i det absolutte antallet kunder som har besvart undersøkelsen for de ulike tjenestene. I den videre analysen vil vi ikke vektlegge resultater for tjenester der antallet kunder som har besvart spørsmålet er færre enn 15, fordi resultatene da vil bli for usikre. Dette betyr at resultatene for de to tjenestene Business Matchmaking Program og Verdiskapingsprogram reindrift ikke vil omtales særskilt. Vedlegg 1 inneholder en nærmere beskrivelse av populasjon og utvalg. Vekting Spørreskjemaet ble sendt til alle kunder i bruttoutvalget, og alle kundene som mottok støtte i 2012 har således like stor sannsynlighet for å delta i undersøkelsen. 13

22 Ulike svarprosenter mellom tjenestene innebærer likevel at fordelingen av antall svar mellom ulike tjenester i nettoutvalget (de som har svart) avviker fra fordelingen i populasjonen. Dette medfører behov for vekting når gjennomsnittstall for hele populasjonen sett under ett, eller aggregater av tjenester, skal beregnes. Vektene varierer mellom tjenestene, mens alle respondenter innen hver tjeneste gis samme vekt. Svarene fra tjenester med lave svarprosenter, eller der mange respondenter er fjernet fra populasjonen som følge av at kunden har mottatt flere leveranser, gis en vekt større enn 1, og svarene fra tjenester med høye svarprosenter, eller der få respondenter er fjernet, gis en vekt mindre enn 1. Vektingen påvirker således ikke gjennomsnitts- eller totaltall for de enkelte tjenestene. En nærmere beskrivelse av vektingen gis i Vedlegg 2. 14

23 2 KJENNETEGN VED INNOVASJON NORGES KUNDER Basert på svarene fra undersøkelsen, gis det i dette kapitlet en beskrivelse av kundene som har mottatt en leveranse innenfor en av de 25 tjenestene som er en del av Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse (førundersøkelse) Tabell 2.1 viser gjennomsnittlige nøkkeltall for kundene per tjeneste og totalt. Tabell 2.1 Nøkkeltall (gjennomsnittstall) for kundene som fikk støtte Innvilget beløp per kunde, kr Eksportandel per kunde Andel 100 % norsk eid Andel ikke etablert bedrift Andel høyere utdanning per kunde Antall ansatte per kunde Bioenergiprogrammet 3 30 % 12 % 100 % 1 % BMMP % 9 % 80 % 44 % 0 Bygdeutviklingsmidler-Stipend 1 36 % 40 % 97 % 0 % Bygdeutviklingsmidler-Tillegg 3 35 % 9 % 98 % 3 % Bygdeutviklingsmidler-Trad % 4 % 99 % 0 % Etablererstipend (KRD) 2 47 % 17 % 95 % 7 % Etablererstipend (NHD) 3 65 % 10 % 87 % 9 % FRAM % 4 % 98 % 7 % 0 GET 7 70 % 0 % 67 % 28 % 0 IFU/OFU % 2 % 80 % 24 % Internasjonal Vekst % 3 % 80 % 34 % 0 IPR 4 56 % 21 % 84 % 17 % 0 Lavrisikolån % 0 % 94 % 19 % Lavrisikolån-GFL-flåte 6 16 % 0 % 100 % 53 % Lavrisikolån-Landbrukslån 2 27 % 5 % 100 % 2 % Lokalmatprogrammet % 10 % 97 % 4 % Marint verdiskapingsprogram % 6 % 88 % 38 % Miljøteknologi % 2 % 68 % 29 % NAVIGATOR % 5 % 83 % 35 % 0 Risikolån-Distriktsrettede % 8 % 97 % 12 % Risikolån-Innovasjonslån % 3 % 73 % 32 % Tilskudd-Distriktsrettede % 6 % 94 % 9 % Tilskudd-Landsdekkende % 7 % 89 % 19 % Trebasert innovasjonsprogram % 6 % 91 % 6 % Verdiskapingsprogram reindrift 4 0 % 0 % 100 % 0 % Total % 7 % 92 % 13 % Kilde: Pöyry. Merk: Uvektede gjennomsnitt for hver tjeneste, og vektet gjennomsnitt for totalen Gjennomsnittlig antall ansatte per kunde varierer mye mellom tjenestene. For flere av tjenestene er mottakerne små bedrifter med få eller ingen ansatte, og flere av mottakerne er enkeltpersoner. Som ved forrige undersøkelse gjelder dette i stor grad Bioenergiprogrammet, Bygdeutviklingsmidler-stipend, tilleggsnæring og tradisjonell, Etablererstipend (KRD), 15

24 Etablererstipend (NHD), IPR og Lavrisikolån-Landbrukslån. Mottakerne innenfor IFU/OFU, Internasjonal Vekst, Lavrisikolån og Miljøteknologi har i gjennomsnitt et høyt antall ansatte. Bortsett fra to store bedrifter innenfor Tilskudd Landsdekkende som har henholdsvis 1000 og 1100 ansatte, er det kun innenfor de fire tjenestene nevnt ovenfor at det finnes bedrifter med over 1000 ansatte i årets undersøkelse. Flest store bedrifter finner vi innenfor tjenesten Internasjonal Vekst der 5 bedrifter har mer enn 1000 ansatte, mens det er innenfor IFU/OFU at vi finner de to største bedriftene med hhv og 9000 ansatte. Det er altså et fåtall av bedriftene som har svært mange ansatte, og også innenfor disse fire tjenestene med enkelte bedrifter med mange ansatte har flertallet av bedriftene 12 eller færre ansatte. Det gjennomsnittlige antall ansatte i tabellen ovenfor er altså påvirket av noen få, svært store bedrifter. Andel med høyere utdanning i tabellen er definert som andelen av de ansatte med utdanning fra universitet eller høyskole med varighet fra ett år og oppover. Andelen med høyere utdanning er høyest for mottakerne innenfor IFU/OFU og lavest innenfor Lavrisikolån. Andel ikke etablert bedrift i tabellen er andelen av kundene som ikke er en etablert bedrift. Denne andelen er høyest for mottakerne innen IPR. Kundene er i stor grad heleid av norske eiere. Tjenestene som har størst innslag av utenlandsk eierskap er GET og Miljøteknologi, der i gjennomsnitt rundt 30 prosent av kundene har helt eller delvis utenlandsk eierskap. Eksportandelen er høyest for Grunnfinansieringslån flåte, der i overkant av halvparten av produksjonen i gjennomsnitt eksporteres. Lavest eksportandel finner vi for Bioenergiprogrammet, BU-midlene (stipend, tradisjonell og tillegg), Lavrisikolån Landbrukslån og Lokalmatprogrammet, der omtrent alt salg foregår på det norske markedet. Det er store variasjoner i gjennomsnittlig innvilget beløp mellom de ulike tjenestene. Lånetjenestene Landbrukslån og Lavrisikolån har høyest gjennomsnittlig innvilget beløp per kunde. Totalt sett ble det i 2012 innvilget i gjennomsnitt 1,1 millioner kroner per kunde. Variasjonene mellom tjenestene er mindre for støttebeløpet per ansatt. Som ved forrige undersøkelse, har vi også i år analysert kundenes egne vurderinger av ulike kjennetegn ved kunden og prosjektet. Kjennetegnene er utviklingen i kundens aktivitetsnivå de siste årene, i hvor stor grad kunden har gjennomført innovasjonsarbeid tidligere, graden av særegen kompetanse, vekstutsikter fremover samt risikoen for at prosjektet skal mislykkes. Svarkategoriene for de aktuelle kjennetegnene er forklart nedenfor: 16

25 Tabell 2.2 Svarkategorier for kunde- og prosjektkjennetegn Indikator Forklaring Svarkategorier Aktivitetsnivå Innovative aktiviteter Særegen kompetanse Vekst Risiko Kilde: Pöyry Endring i aktivitetsnivå målt ved omsetning i perioden I hvor stor grad gjennomførte kunden innovasjonsfremmende aktiviteter I hvor stor grad har kunden særegen kompetanse sammenlignet med andre i samme bransje Forventede vekstutsikter fem år frem i tid målt ved omsetning: Bedriften (kunden) vil om fem år være Kundens vurdering av risikoen for at prosjektet skal mislykkes 1 Sterk nedgang 2 Noe nedgang 3 Omtrent uendret 4 Noe økning 5 Sterk økning 1 Ingen grad 2 Liten grad 3 Noen grad 4 Stor grad 5 Svært stor grad 1 Ingen grad 2 Liten grad 3 Noen grad 4 Stor grad 5 Svært stor grad 1 Mindre enn i dag 2 Omtrent like stor som i dag 3 Omtrent 50 prosent større enn i dag 4 Omtrent dobbelt så stor som i dag 5 Mer enn dobbelt så stor som i dag 1 Ubetydelig 2 Påviselig 3 Betydelig Tabell 2.3 viser gjennomsnittlig skår på fem indikatorer som karakteriserer Innovasjon Norges kunder. Sammenlignet med resultatene fra forrige undersøkelse, er gjennomsnittsskårene for de fem ulike indikatorene omtrent uendret totalt sett. Det historiske aktivitetsnivået har i gjennomsnitt vært økende for kunder innen alle tjenester, og variasjonene mellom de ulike tjenestene er generelt liten, og mindre enn for de øvrige indikatorene. For de fleste tjenester, svarer kundene at de tidligere i noen til stor grad har gjennomført utviklingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme innovasjon (gjennomsnittlig skår 3,4). Mottakerne innen Bioenergiprogrammet har i minst grad gjennomført innovative aktiviteter tidligere (skår 2,4), mens mottakerne innenfor Etablererstipend (NHD) i gjennomsnitt har utført innovasjonsaktiviteter i stor - svært stor grad tidligere (skår 4,7). Innenfor de fleste tjenestene vurderer kundene egen kompetanse som særegen i noen til stor grad (gjennomsnittlig skår 3,4). Som ved forrige undersøkelse, vurderes graden av særegen kompetanse som lavest innenfor Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell (skår 2,3). Resultatet er ikke særlig overraskende, da målgruppa består av personer og foretak tilknyttet tradisjonelle primærnæringer. Graden av særegen kompetanse vurderes som høyest innenfor Miljøteknologi (skår 4,4), der prosjektene omfatter utvikling av mer miljøvennlige teknologier, produkter og prosesser som helt klart innebærer en høy grad av særegen kompetanse. Også dette resultatet er det samme som ved forrige undersøkelse. Innenfor alle tjenester forventer kundene i gjennomsnitt vekst de neste fem årene (gjennomsnittlig skår 3,5). Forventet vekst er lavest for Bioenergiprogrammet, der kundene i gjennomsnitt forventer at omsetningen om fem år vil være omtrent 25 prosent høyere enn i 17

26 dag (skår 2,5). Formålet med Bioenergiprogrammet er å bidra til en effektiv og fremtidsrettet bruk av bioenergi med basis i gårdens, landbrukets og bygdenes ressurser, men det er ikke noen direkte vekstambisjoner i programmets målsetting. Da denne tjenesten i hovedsak rettes mot bønder og skogeiere, er resultatet over som forventet, og i samsvar med resultatet ved forrige undersøkelse. Forventet vekst er høyest for Etablererstipend (NHD) der nesten alle kundene forventer at omsetningen om fem år er mer enn dobbelt så stor som i dag (skår 4,9). Da Etablererstipend (NHD) retter seg mot unge bedrifter med betydelig vekstpotensial, er også dette resultatet som forventet. Også Etablererstipend (KRD) og GET retter seg mot entreprenører med vekstpotensial, noe som bekreftes av en høy skår på vekstindikatoren (skår på hhv. 4,5 og 4,7). Generelt sett er den gjennomsnittlige risikoen for at prosjektet skal mislykkes vurdert som et sted mellom ubetydelig og påviselig (skår 1,5). Den vurderes å være høyest for GET og lavest for Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell og Lavrisikolån Landbrukslån. Generelt sett vurderes risikoen som lavest for tjenestene som retter seg mot distrikts- og primærnæringene. Tabell 2.3 Gjennomsnittlige skår på ulike indikatorer Aktivitetsnivå Innovative aktiviteter Særegen kompetanse Vekst Bioenergiprogrammet Business Matchmaking Program Bygdeutviklingsmidler - Stipend Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell Etablererstipend (KRD) Etablererstipend (NHD) FRAM GET IFU/OFU Internasjonal Vekst IPR Lavrisikolån Lavrisikolån - GFL-flåte Lavrisikolån - Landbrukslån Lokalmatprogrammet Marint verdiskapingsprogram Miljøteknologi NAVIGATOR Risikolån - Distriktsrettede Risikolån - Innovasjonslån Tilskudd - Distriktsrettede Tilskudd - Landsdekkende Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogram reindrift Total Kilde: Pöyry Risiko 18

27 3 IDÉUTVIKLING OG FINANSIERING I dette kapitlet gis en beskrivelse av hvilke aktører som bidro til å utvikle prosjektideen samt hvilke finansieringskilder utenom Innovasjon Norge som ble benyttet. Som i tidligere undersøkelser, er det interne ressurser som anses som viktigste bidragsyter for utvikling av prosjektidéen. Innovasjon Norge var den nest viktigste bidragsyteren. Seks av ti kunder mener Innovasjon Norge hadde stor betydning for at prosjektet fikk banklån. 3.1 UTVIKLING AV PROSJEKTIDEEN Figur 3.1 viser kundenes oppfatning av bidragsytere til utviklingen av prosjektideen. Det er interne ressurser (ledelse og ansatte) som i størst grad har bidratt til utviklingen av prosjektideene, mens Norges Forskingsråd og SIVA i minst grad har bidratt til utviklingen av prosjektideene som har mottatt en leveranse fra Innovasjon Norge. Dette resultatet samsvarer i stor grad med funn i tidligere undersøkelser. Innovasjon Norge har i stor eller svært stor grad bidratt til utviklingen av en tredjedel av prosjektideene, og også dette resultatet samsvarer med tidligere undersøkelser. Figur 3.1 Bidragsytere til utvikling av prosjektideen, n=2392 Interne ressurser Innovasjon Norge Kunder Leverandører Bedriftsrådgivere/konsulenter Teknologiske forskningsmiljøer Noen grad Stor grad Svært stor grad Konkurrenter Andre forskningsmiljøer Norges Forskningsråd SIVA 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Kilde: Pöyry 3.2 FINANSIERING Kundene som besvarte undersøkelsen ble bedt om å angi hvilke andre kilder enn Innovasjon Norge som ble benyttet til å finansiere prosjektet. Resultatet som er vist i Figur 3.2 er omtrent uendret sammenlignet med forrige undersøkelse. Egenkapital er naturlig nok en svært utbredt finansieringskilde 86 prosent av kundene finansierte prosjektet ved bruk av egenkapital i tillegg til finansieringen fra Innovasjon Norge. Bruken av egenkapital varierer noe mellom tjenestene. Av prosjektene tilhørende Lavrisikolån, Etablererstipend (NHD) og Miljøteknologi ble omtrent alle prosjektene finansiert ved bruk av egenkapital i tillegg til finansieringen fra Innovasjon Norge. 19

28 Figur 3.2 Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge, n= % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kilde: Pöyry 86 % 30 % Egenkapital Banklån Annen offentlig finansiering 15 % 13 % Eksterne investorer Bruken av annen offentlig finansiering enn Innovasjon Norge og private investorer ble i mindre grad benyttet som finansieringskilder. Annen offentlig finansiering ble som i fjor i størst grad benyttet for prosjekter innen Tilskudd - Landsdekkende (46 prosent). Dette er et interessant resultat da tjenesten blant annet har til hensikt å redusere risikoen i prosjektet, for å stimulere annen finansiering. Det ble ikke benyttet finansiering fra eksterne investorer for prosjekter innen Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell og Grunnfinansieringslån flåte, mens det ble benyttet for 34 prosent av prosjektene innen Etablererstipend (NHD). Også banklån er en utbredt finansieringskilde nesten en tredjedel av prosjektene som ble finansiert av Innovasjon Norge ble i tillegg finansiert ved bruk av banklån. Som ved de to forrige undersøkelsene, er det prosjektene innenfor Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell som i høyest grad ble tilleggsfinansiert ved banklån (70 prosent), mens banklån i minst grad ble benyttet for prosjekter som mottok tjenesten Tilskudd Landsdekkende. Dessuten var andelen prosjekter med banklån lav innen kompetansetjenesten NAVIGATOR. Prosjekter med høy risiko for at prosjektet ikke lykkes må antas, alt annet likt, å ha mindre sannsynlighet for å få innvilget banklån enn prosjekter med lav risiko. Det kan derfor forventes at støtten fra Innovasjon Norge medfører økt utlånsvillighet fra bankenes side. Vi ønsket å undersøke dette, og ba kundene som gjennomførte prosjekter finansiert ved banklån om å vurdere betydningen av midlene fra Innovasjon Norge for at prosjektet fikk banklån. 61 prosent av kundene mener at støtten fra Innovasjon Norge har hatt stor eller svært stor betydning for at kunden fikk banklån, jf. Figur 3.3. Dette resultatet samsvarer med resultater fra tidligere undersøkelser. 20

29 Figur 3.3 Innovasjon Norges betydning for at prosjektet fikk banklån, n= % 30 % 25 % 32 % 29 % 20 % 16 % 15 % 10 % 5 % 11 % 7 % 5 % 0 % Ingen Liten Noe Stor Svært stor Vet ikke/ikke relevant Kilde: Pöyry 21

30 22

31 4 ADDISJONALITET Graden av addisjonalitet er et forsøk på å anslå i hvilke grad støtten fra Innovasjon Norge har bidratt til innovasjonsaktiviteter og andre aktiviteter for å øke verdiskapingen i samfunnet, som ellers ikke ville blitt gjennomført. 63 prosent av prosjektene i årets undersøkelse har høy addisjonalitet. Denne andelen har økt noe siden 2011 for de fleste tjenestene. Totalt har andelen med høy addisjonalitet økt med 3 prosentpoeng siden forrige undersøkelse. Over flere år har vi sett en trendmessig økning i andelen prosjekter med høy addisjonalitet. Andelen gikk imidlertid ned for noen få tjenester i OM BEGREPET ADDISJONALITET Begrepet addisjonalitet kan presiseres på flere måter. De tre vanligste formene for addisjonalitet er innsatsaddisjonalitet, resultataddisjonalitet og atferdsaddisjonalitet: Innsatsaddisjonalitet er et mål på i hvilken grad den aktuelle aktiviteten ville blitt gjennomført uten den offentlige støtten. I de tilfeller der aktiviteten høyst sannsynlig ikke ville blitt gjennomført uten offentlig støtte, er innsatsaddisjonaliteten høy. Resultataddisjonalitet er et mål på tilleggseffekten av det gjennomførte prosjektet som kan tilskrives en offentlig satsing, og er således et mål på i hvor stor grad det vellykkede resultatet skyldes den offentlige intervensjonen. Atferdsaddisjonalitet handler om de kvalitative endringene som oppstår når bedrifter mottar offentlig støtte. Dette kan for eksempel inkludere påvirkning/endring av strategisk atferd (eksempelvis i forbindelse med bedriftssamarbeid) eller forbedringer med hensyn til ledelse av utviklings- og innovasjonsprosesser eller lignende. I denne rapporten fokuserer vi på innsatsaddisjonalitet det vil si i hvilken grad støtten fra Innovasjon Norge har vært utløsende for det gjennomførte prosjektet. 4.2 GJENNOMSNITTLIG ADDISJONALITET Det primære spørsmålet knyttet til addisjonalitet som alle kunder ble spurt om er: Hva tror du ville skjedd med prosjektet dersom Innovasjon Norge ikke hadde gitt deg/virksomheten støtte/rådgivning? Svarene på dette spørsmålet avgjør om prosjektet har lav, middels eller høy addisjonalitet. I 2012 hadde 63 prosent av prosjektene en høy addisjonalitetsgrad, noe som betyr at Innovasjon Norge har vært en viktig bidragsyter for å utløse aktiviteter som ellers ikke ville blitt gjennomført, jf. Tabell

32 Tabell 4.1 Grad av addisjonalitet for alle tjenester, n=2392 Addisjonalitetsgrad Forklaring Andel Andel justert Lav Middels Middels Høy Høy Kilde: Pöyry Prosjektet/aktiviteten ville blitt gjennomført i samme skala og med samme tidsskjema Prosjektet/aktiviteten ville blitt gjennomført i samme skala, men på et senere tidspunkt Prosjektet/aktiviteten ville blitt gjennomført i mindre skala, men med samme tidsskjema Prosjektet/aktiviteten ville blitt gjennomført i mindre skala og på et senere tidspunkt Prosjektet/aktiviteten ville ikke blitt gjennomført i det hele tatt 11 % 11 % 14 % 26 % 11 % 27 % 63 % 36 % Vet ikke 1 % 1 % Figur 4.1 viser at det har vært en økning i andelen prosjekter med middels og høy addisjonalitet de fire siste årene. Økningen siden forrige undersøkelse skyldes i hovedsak en økning i andelen prosjekter med høy addisjonalitet. Utviklingen i addisjonaliteten de senere årene indikerer at det fortsatt vil være mulig å forbedre utvelgelsen av prosjekter for å øke andelen prosjekter med høy addisjonalitet. Figur 4.1 Utviklingen i addisjonalitet over tid, % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 59 % 62 % 60 % 63 % Høy Middels 30 % 20 % 10 % 24 % 23 % 25 % 26 % 0 % Kilde: Pöyry, Oxford Research (2009 og 2010) 4.3 ADDISJONALITET ETTER TJENESTE Figur 4.2 viser tjenestene sortert etter andelen prosjekter med middels og høy addisjonalitet i