KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2012 Utarbeidet for Innovasjon Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2012 Utarbeidet for Innovasjon Norge"

Transkript

1 KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2012 Utarbeidet for Innovasjon Norge

2

3 Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5Z ISBN ISSN Interne koder LFB/pil, EBO Dato for ferdigstilling 6. september 2013 Tilgjengelighet Offentlig Kontaktdetaljer Oslo Pöyry Management Consulting (Norway) AS Postboks 9086 Grønland, 0133 Oslo Besøksadresse: Schweigaards gate 15B 0191 Oslo Telefon: Telefaks: e-post: Web: Org.nr: Copyright 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS

4 KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2012

5 FORORD Pöyry Management Consulting Norway AS har gjennomført denne kundeeffektundersøkelsen (KEU) på oppdrag fra Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har i en årrekke fått gjennomført kundeeffektundersøkelser mot bedrifter, personer og organisasjoner som mottar støtte til prosjekter og aktiviteter. Datagrunnlaget for undersøkelsene er samlet inn via spørreundersøkelser. Undersøkelsene er av to typer, førundersøkelser og etterundersøkelser. Førundersøkelsene gjennomføres året etter at støtten er gitt, og omhandler særlig mottakerens vurderinger av Innovasjon Norges betydning for at prosjektet ble gjennomført, samt forventninger til hvilke effekter prosjektet vil medføre. Etterundersøkelsene gjennomføres fire år etter at støtten ble gitt, og omhandler mottakerens vurderinger av de faktiske effektene prosjektet har medført. Denne rapporten inneholder resultater fra førundersøkelsen for kunder som i 2012 mottok en tjeneste finansiert av Innovasjon Norge. Svarene ble samlet inn i perioden februarmars Pöyry tar generelt følgende forbehold knyttet til det økonomiske ansvaret for bruk av våre resultater: Denne rapporten er utarbeidet av Pöyry Management Consulting (Norway) AS ( Pöyry ) for Innovasjon Norge i samsvar med Avtalen mellom Pöyry og Innovasjon Norge. Pöyry kan ikke holdes økonomisk eller på annen måte ansvarlig for beslutninger tatt eller handlinger utført på bakgrunn av innholdet i denne rapporten. Pöyry baserer sine analyser på offentlig tilgjengelige data og informasjon, egne data og data eller informasjon som blir gjort tilgjengelige for oss i forbindelse med spesifikke oppdrag. Vi vurderer alltid om kvaliteten på dataene er god nok til at de kan brukes i våre analyser, men kan likevel ikke garantere for kvalitet og sannferdighet i data vi ikke selv eier rettighetene til. Usikkerhet er et element i alle analyser. Som en del av metodedokumentasjonen til våre analyser, forsøker vi alltid å synliggjøre og drøfte usikkerhetsfaktorene. Alle rettigheter til denne rapporten er uttømmende regulert i Avtalen mellom Pöyry og Innovasjon Norge Arbeidet med undersøkelsen har vært utført av et team bestående av seniorøkonom Einar Bowitz og konsulent Line Bjørk i Pöyry. I arbeidet med rapporten har det vært nær kontakt med oppdragsgiver, primært representert ved spesialrådgiver Gry E. Monsen. Vi vil takke Innovasjon Norge for oppdraget og alle som har bidratt med informasjon og data til undersøkelsen. i

6 ii

7 INNHOLD FORORD... I SAMMENDRAG OM UNDERSØKELSEN KJENNETEGN VED INNOVASJON NORGES KUNDER IDÉUTVIKLING OG FINANSIERING ADDISJONALITET EFFEKT AV INTERNASJONAL RÅDGIVNING BIDRAG TIL ØKT SAMARBEID BIDRAG TIL KOMPETANSEHEVING EFFEKTER PÅ UTVIKLING OG INNOVASJON FORVENTEDE ØKONOMISKE EFFEKTER AV PROSJEKTET RINGVIRKNINGER INDIKATORER SOM BELYSER MÅLOPPNÅELSE DETALJERTE RESULTATER FOR HVER TJENESTE REFERANSER VEDLEGG 1: POPULASJON OG UTVALG VEDLEGG 2: VEKTING AV UTVALGET VEDLEGG 3: SPØRRESKJEMA i

8 ii

9 SAMMENDRAG Innovasjon Norge gjennomfører kundeeffektundersøkelser rettet mot bedrifter, personer og organisasjoner som mottar støtte fra Innovasjon Norge. Det gjennomføres før- og etterundersøkelser. Førundersøkelsen gjennomføres året etter at støtten ble mottatt, mens etterundersøkelsen gjennomføres fire år senere. Denne rapporten presenterer resultatene fra Kundeeffektundersøkelsen (førundersøkelse) blant kunder, det vil si bedrifter, personer og organisasjoner, som mottok støtte fra Innovasjon Norge i ANTATT VIRKNINGSMEKANISME FOR STØTTEMOTTAKERE Støtten fra Innovasjon Norge antas å ha en positiv effekt for mottakeren. En illustrasjon av den antatte virkningsmekanismen for støtten fra Innovasjon Norge, er vist i Figur A nedenfor. Figur A Forenklet modell for antatt virkning av støtten fra Innovasjon Norge Støtten er ment å ha en utløsende effekt for igangsetting av aktiviteter (prosjekter) som ellers ikke ville blitt satt i gang. Det forventes at det støttede prosjektet bidrar til utvikling, herunder gjennomføring av innovative aktiviteter, og kompetanseøkning. Både ved gjennomføring av innovasjonsaktiviteter og kompetanseutvikling, er samarbeid med andre aktører svært sentralt. Innovasjonsprosessen kan resultere i faktiske innovasjoner, som kan være nye eller forbedrede varer, tjenester, prosesser, endret organisering eller endringer innenfor markedsføring/markedsutvikling. Innovasjonene forventes i sin tur å gi gunstige økonomiske effekter for mottakeren av støtten i form av økt verdiskaping, med ringvirkninger til samfunnet for øvrig. OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsens overordnede mål er å si noe om Innovasjon Norges bidrag til å øke verdiskapingen i Norge. For mange av Innovasjon Norges kunder, må det antas at kun en liten del av den endelige effekten av støtten er realisert såpass kort tid etter at støtten ble gitt. Effektene som dokumenteres i førundersøkelsen vil i hovedsak være forventede effekter. Dette gjelder særlig effekter på omfang av innovasjoner og økonomiske effekter for den aktuelle kunden. 1

10 Undersøkelsen gir mer håndfaste resultater knyttet til faktisk gjennomføring av prosjekter og aktiviteter, og i hvilken grad Innovasjon Norge kan sies å ha hatt en utløsende effekt på disse aktivitetene. Dette benevnes gjerne som addisjonalitet. Datagrunnlaget for rapporten er basert på en spørreundersøkelse mot bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner som mottok støtte fra Innovasjon Norge i Spørsmålene dreier seg blant annet om: Hvem bidro til utvikling av prosjektideen? Ville prosjektet vært gjennomført uten støtten fra Innovasjon Norge (addisjonalitet)? Bidrar prosjektet til økt samarbeid og kompetanse? Hvilke innovasjoner er eller forventes realisert, og hvor nyskapende er disse? Hvilke økonomiske og samfunnsmessige effekter forventes? Analysene er basert på svar fra rundt respondenter av et bruttoutvalg på omtrent respondenter. Dette gir en svarandel på 63 prosent. HOVEDKONKLUSJONER Økning i andelen prosjekter med høy addisjonalitet Begrepet addisjonalitet uttrykker i hvor stor grad støtten fra Innovasjon Norge utløser aktiviteter for å fremme verdiskaping, som ellers ikke ville blitt gjennomført. De senere årene har det vært en svak økning i andelen prosjekter med middels og høy addisjonalitet. Årets undersøkelse tyder på at denne økningen fortsetter, jf. Figur B. Figur B Utviklingen i addisjonalitet % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 59 % 62 % 60 % 63 % Høy Middels 30 % 20 % 10 % 24 % 23 % 25 % 26 % 0 % I overkant av seks av ti kunder som har besvart årets undersøkelse anser at støtten fra Innovasjon Norge var av stor betydning for at prosjektet ble gjennomført, dvs. angir høy addisjonalitet. Andelen er høyere enn ved tidligere undersøkelser. Innenfor 24 av de 25 tjenestene i årets undersøkelse, var andelen med høy addisjonalitet over 50 prosent. Den største andelen prosjekter med høy addisjonalitet finner vi for tjenestene Miljøteknologi og Marint verdiskapingsprogram, der nesten 4 av 5 prosjekter hadde høy addisjonalitet. 2

11 Tjenestene som omfattes av undersøkelsen kan deles inn i fire tjenestetyper: Finansieringstjenester, Kompetansetjenester, Rådgivningstjenester og Spesialtjenester (tjenester som i hovedsak er innrettet mot en spesiell sektor eller et avgrenset geografisk marked). Andelen kunder med høy addisjonalitet var i 2012 noe lavere for Rådgivningstjenester og Spesialtjenester enn for de to andre tjenestetypene, men forskjellene er små. Det gjennomføres i størst grad vareinnovasjoner Innovasjoner kan skje på en rekke felt utvikling og forbedring av varer, tjenester, prosesser, organisasjon samt nye måter å drive markedsføring og markedsutvikling på. Blant prosjektene i årets undersøkelse, bidro 71 prosent av prosjektene til innovasjon på to eller flere av disse fem områdene, mens 15 prosent førte til innovasjon på ett område. Det var altså kun 14 prosent av prosjektene som ikke førte til en innovasjon. I overkant av seks av ti prosjekter i årets undersøkelse forventes å gi stort bidrag til innovasjon i form av forbedring eller nyutvikling av varer. Nesten seks av ti prosjekter gir stort bidrag til innovasjon knyttet til forbedring eller utvikling av en ny tjeneste eller produksjonsprosess. Nesten halvparten av prosjektene bidrar til innovasjon innenfor områdene marked/markedsføring og organisasjon. Fordelingen mellom de ulike innovasjonstypene synes i stor grad å være på linje med tidligere førundersøkelser, men på grunn av endringer i spørreskjemaet, er mange av resultatene ikke direkte sammenlignbare for mer enn de siste to årene. Gjennomgående synes andelen prosjekter med stort/svært stort bidrag til innovasjon å ha økt noe fra 2011 til 2012, innenfor alle de fem innovasjonsområdene, jf. Figur C. Figur C Andelen prosjekter som i stor eller svært stor grad bidrar til en innovasjon innenfor ulike områder Varer % 59 % Tjenester Produksjonsprosesser Marked og markedsføring Organisasjon 56 % 53 % 57 % 53 % 49 % 48 % 47 % 41 % Total 86 % 83 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Flest nyskapinger med høyest og lavest innovasjonshøyde Hvor nyskapende en innovasjon er, benevnes ofte som innovasjonshøyde. Innovasjonshøyden deles inn fire kategorier; Innovasjon på internasjonalt nivå (de mest nyskapende), på nasjonalt nivå, på regionalt nivå og på bedriftsnivå (de minst nyskapende). Klassifiseringen er basert på kundens egen vurdering. 3

12 Figur D Fordeling av prosjektene som bidrar til utvikling av en ny vare, tjeneste eller prosess etter innovasjonshøyde 40 % 35 % 38 % 37 % % 36 % 30 % 25 % 20 % 15 % 14 % 14 % 12 % 13 % 10 % 5 % 0 % Internasjonalt nivå Nasjonalt nivå Regionalt nivå Bedriftsnivå Prosjektene omfatter i størst grad innovasjoner på internasjonalt nivå og bedriftsnivå: Nesten fire av ti prosjekter gjennomføres på internasjonalt nivå, fire av ti på bedriftsnivå, og de resterende prosjektene er jevn fordelt mellom nasjonalt og regionalt nivå. Dette resultatet samsvarer i svært stor grad med resultatet fra forrige års førundersøkelse, jf. Figur D. Innovasjonshøyden i prosjektene er langt større hos kunder lokalisert i sentrale strøk enn hos kunder i mindre sentrale strøk. Andelen prosjekter med en innovasjon på det høyeste nivået er omtrent dobbelt så stor utenfor det distriktspolitiske virkeområdet (sentrale strøk) som for prosjekter innen det distriktspolitiske virkeområdet. Prosjektene forventes å ha positive effekter for kundens økonomi Kundene har generelt en svært positiv vurdering av prosjektenes betydning for økonomien. Generelt forventer omtrent fire av fem kunder at prosjektet vil bedre konkurranseevnen, bedre lønnsomheten, bedre overlevelsesmulighetene og øke omsetningen. I underkant av to av fem kunder forventer at eksporten vi øke som følge av prosjektet, jf. Figur E nedenfor. Andelen kunder som i stor grad forventer at konkurranseevnen bedres og at eksporten økes er tilsvarende som ved forrige undersøkelse. De resterende indikatorene for kundens økonomi er nye i årets undersøkelse. 4

13 Figur E Prosjektenes forventede økonomiske effekter Noen grad Stor grad Svært stor grad Bedret konkurranseevne 25 % 31 % 17 % Bedret lønnsomhet 30 % 35 % 18 % Bedret overlevelsesmulighet 23 % 37 % 24 % Økt omsetning 28 % 37 % 19 % Økt eksport 13 % 12 % 11 % Omtrent 50 prosent av kundene forventer at de gunstige effektene fra prosjektet vil innebære en økning i antall ansatte. Dette er en økning på hele 10 prosentpoeng siden forrige undersøkelse. Vi trenger resultater for flere år for å avgjøre om dette er et ledd i en trend eller et utslag av store år-til-år-variasjoner. Prosjektenes bidrag til måloppnåelse Innovasjon Norge har et overordnet mål om å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, samt å utløse regionenes næringsmessige muligheter. Målene ble endret i juni I henhold til den nye målstrukturen skal hovedmålet nås gjennom følgende tre delmål: 1. Flere gode gründere 2. Flere vekstkraftige bedrifter 3. Flere innovative næringsmiljøer 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Flere spørsmål i førundersøkelsen 2012 kan benyttes til å vurdere graden av måloppnåelse for de to første delmålene, det vil si delmålene om å bidra til flere gode gründere og flere vekstkraftige bedrifter. Kundeeffektundersøkelsene omfatter ikke tjenestene som har til hensikt å bidra til flere innovative næringsmiljøer, og resultatene fra denne undersøkelsen gir således ikke informasjon som kan benyttes til å vurdere det tredje delmålet over. Siden delmålene innebærer at prosjektene skal medføre endringer, vil vurderinger av måloppnåelse ofte innebære vurderinger av om ulike indikatorer utvikler seg i ønsket retning (om de øker eller avtar over tid). En del spørsmål har vært nye eller omformulert i de to siste undersøkelsene, noe som innebærer et brudd i de langsiktige tidsseriene. For å vurdere svarenes betydning for Innovasjon Norges måloppnåelse, er det viktig å se på utviklingen i indikatorene over tid. Det vil derfor være en fordel at indikatorene så langt mulig holdes uendret i fremtidige undersøkelser. Indikatorer fra kundeeffektundersøkelsene kan benyttes til å vurdere måloppnåelse for de to første delmålene ved at resultatene analyseres ved å dele kundene i to grupper som vi definerer som Gründer og Bedrift. Resultatene rapportert i denne undersøkelsen kan være til hjelp for å vurdere graden av måloppnåelse, men bør likevel ses på som et utgangspunkt for en trendmessig vurdering av utviklingen innen de aktuelle indikatorene over tid. Både bedrifter og gründere har en klar overvekt av prosjekter med høy addisjonalitet. Andelen prosjekter med høy addisjonalitet er noe høyere for bedriftene enn for gründerne, 5

14 mens andelen prosjekter med middels addisjonalitet er noe høyere for gründerne enn for bedriftene. Generelt sett er det imidlertid liten forskjell i prosjektenes addisjonalitet mellom de to gruppene, jf. Figur F. For å vurdere graden av måloppnåelse, må indikatorens utvikling over tid evalueres. Samlet sett for alle kunder, har det i 2012 vært en økning i andelen prosjekter med høy addisjonalitet, noe som kan ses på som et positivt bidrag til vekst. Figur F Andelen av hhv. bedrifter og gründere etter addisjonalitet 70 % Bedrift Gründer 65 % 60 % 60 % 50 % 40 % 30 % 24 % 31 % 20 % 10 % 11 % 9 % 0 % Lav Middels Høy Prosjektene innen de to kundegruppene bedrift og gründer bidrar omtrent i like stor grad til positive økonomiske effekter for kunden, jf. Figur G. Generelt sett bidrar mellom 50 og 60 prosent av prosjektene til i stor eller svært stor grad til å bedre konkurranseevnen, bedre lønnsomheten, bedre overlevelsesmuligheten og øke omsetningen både for bedrifter og gründere. Figur G Andelen av hhv. bedrifter og gründere som i stor/svært stor grad har positivt bidrag på de økonomiske variablene Bedrift (n=1561) Gründer (n=703) Bedret konkurranseevne 47 % 51 % Bedret lønnsomhet 52 % 55 % Bedret overlevelsesmulighet 63 % 62 % Økt omsetning 55 % 59 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 6

15 1 OM UNDERSØKELSEN 1.1 FORMÅL MED KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSEN Kundeeffektundersøkelsene (KEU) av Innovasjon Norges engasjementer har to hovedformål. Det ene er å bidra til å forbedre og videreutvikle Innovasjon Norges virksomhet overfor kundene. Det andre er å dokumentere overfor omverdenen hva som er resultatene og effektene av Innovasjon Norges aktiviteter. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelser omfatter en førundersøkelse gjennomført etter utløpet av det året de har mottatt støtte, og en etterundersøkelse gjennomført 4 år etter. Førundersøkelsen måler i hovedsak forventede effekter, mens etterundersøkelsen er ment å fange opp faktiske effekter av Innovasjon Norges støtte. Denne rapporten dokumenterer resultatene i førundersøkelsen rettet mot kunder (bedrifter, personer og organisasjoner) som mottok støtte fra Innovasjon Norge i Innovasjon Norge benytter selv ofte begrepet leveranser om den støtten som ytes i de 24 tjenestene som omfattes av denne undersøkelsen. Støtten/leveransene kan variere fra lån og tilskudd, til ikke-finansiell støtte som deltakelse på kurs eller nettverkssamlinger. Å måle effekter av Innovasjon Norges leveranser, er både metodisk og empirisk krevende. Det innebærer å anslå bidraget fra Innovasjon Norges leveranse til kundens innovasjonsaktiviteter, bedring i lønnsomhet, vekst og andre forhold. Det igjen innebærer å anslå hvordan disse størrelsene hadde vært i 2012 dersom kundene ikke hadde mottatt leveransene fra Innovasjon Norge. Kundeeffektundersøkelser som denne vil gi svar på effekten av leveransene basert på hva mottakerne selv anser er effekten (selvrapporterte effekter). Selv om dette er en metodisk begrensning, gir likevel resultatene verdifull informasjon, som vanskelig kunne ha vært framskaffet på annen måte. I tillegg til å stå på egne ben gjennom en relativt detaljert beskrivelse av svarene fra kundene som har mottatt leveranser innenfor ulike tjenester, er kundeeffektundersøkelsene ett av flere elementer i den samlede evalueringen av Innovasjon Norges virksomhet og effektene av denne. Innovasjon Norge har blant annet et Mål- og resultatsystem som består både av et omfattende opplegg for rapportering av aktiviteter (ved bruk av aktivitetsindikatorer ved registrering av saker når de kommer inn). Løpende serviceundersøkelser gir kortfattede svar på kundenes tilfredshet med leveransene og samhandlingen med Innovasjon Norge. Det gjennomføres også jevnlig mer omfattende evalueringer av hele eller deler av Innovasjon Norges virksomhet. En slik evaluering ble gjennomført i 2010 (Pöyry, Damvad og Agenda Kaupang, 2010), og omfattet spørreundersøkelser, dybdeintervjuer, analyser av regnskapsdata og andre analyseelementer. 1.2 INNOVASJON NORGES FORMÅL På bakgrunn av en revisjon av målstrukturen utført av Nærings- og handelsdepartementet (NHD) i samarbeid med øvrige eiere og oppdragsgivere, ble målstrukturen for Innovasjon Norge endret i juni Organisasjonens hovedmål er som følger: Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter Hovedmålet skal nås gjennom følgende tre delmål: 1. Flere gode gründere 2. Flere vekstkraftige bedrifter 7

16 3. Flere innovative næringsmiljøer Som en del av evalueringen av Innovasjon Norges måloppnåelse, blir indikatorer fra Kundeeffektundersøkelsene benyttet for å evaluere de to første delmålene. En detaljert beskrivelse av indikatorene som kan benyttes til å evaluere Innovasjon Norges bidrag til å skape flere gode gründere og flere vekstkraftige bedrifter gis i kapittel 11. Kundeeffektundersøkelsene omfatter ikke tjenestene som har til hensikt å bidra til flere innovative næringsmiljøer, og resultatene fra KEU kan således ikke benyttes til å evaluere det tredje delmålet. Innovasjon Norges oppdrag går utover de definerte delmålene. Siden 1. januar 2010, har eierskapet i Innovasjon Norge vært fordelt mellom Nærings- og Handelsdepartementet (51 prosent) og fylkeskommunene (49 prosent). I tillegg forvalter Innovasjon Norge midler fra Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og fylkesmennene. De ulike eierne og oppdragsgiverne har ulike mål for Innovasjon Norges virksomhet, noe som medfører at ønsket måloppnåelse er noe mer kompleks enn hva som fremkommer av de tre delmålene ovenfor. En betydelig del av Innovasjon Norges aktiviteter retter seg således mot distrikts- og landbruksvirksomhet, selv om en del av disse aktivitetene ikke nødvendigvis støtter direkte opp under delmålene. 1.3 ANALYSEMODELL Hva som bidrar til økt verdiskaping og økonomisk vekst har vært gjenstand for økonomisk forskning i århundrer. Ulike fagretninger og virkningsmekanismer har vært beskrevet, og noen enkel omforent analysemodell eksisterer ikke. Vi har forsøkt å synliggjøre tankeskjemaet i en formel, diskutert nedenfor. Formelen ivaretar effekter i ulike fagtradisjoner ved å beskrive hvordan verdiskapingen i bedrift i, avhenger av kjennetegn og egenskaper ved bedriften og dens omgivelser. Hensikten med formelen er å gi grunnlag for en systematisering av måter innovasjon kan skje og påvirkes på, og hvordan leveranser fra Innovasjon Norge kan ha effekt på verdiskapingen i næringslivet. Disse virkemåtene blir kort forklart nedenfor. Formel 1.1 Formel for faktorer i og omkring en bedrift (bedrift i) som har konsekvenser for dens verdiskaping Y i = p(m) g i f(a i a j N i, b i K i ) Verdiskaping Verdiskapingen (Y) i bedrift i er produktet av solgt volum multiplisert med de prisene (p) bedriften oppnår i markedet. Markedsforhold Prisen er igjen en funksjon av markedet (merkevare, priselastisitet). Markedsforhold er gitt ved parameteren M. Utvikling og innovasjon Utvikling og innovasjon kan ses som tekniske framskritt i bedriften (bedrift i), herunder organiseringseffekter, hvor godt faktorene arbeider sammen og sosial kapital. Utvikling og innovasjon er gitt ved parameter g i i formelen over. Kompetanse Arbeidskraftens kompetanse er indikert ved parameteren a i. Samarbeid Formelen indikerer videre at kompetansen påvirkes gjennom samarbeid eller annen kontakt med andre bedrifter (bedrift j indikerer andre bedrifter). Parameter a j indikerer effekt av kompetanse fra andre bedrifter (bedrift j) på denne bedriften (bedrift i). 8

17 Ansatte Antall ansatte (eller utførte timeverk) er gitt ved parameter N i. Teknologi Mengden kapital (produksjonsutstyr, finansielle ressurser) i en bedrift er viktige bidrag til verdiskapingen. b i indikerer kapitalproduktiviteten (teknologiinnholdet i kapitalutstyret) som måler hvor stor betydning for verdiskapingen kapitalmengden har. Kapital Kapitalbeholdningen er gitt ved parameter K i. De ulike leveranser fra Innovasjon Norge har til hensikt å øke verdiskapingen gjennom å påvirke ulike elementer i formelen over. Ligningen er generell. Det er videre et utall av årsakvirkningssammenhenger mellom hvordan en leveranse direkte og gjennom ringvirkninger påvirker organisering, prosesser, teknologi, humankapital og kompetanse, og videre hvordan økonomiske resultater i form av salg, kostnader, overskudd og vekst påvirkes. Disse påvirkningseffektene er mange og komplekse, og er ikke med i formelen. En illustrasjon av den antatte virkningsmekanismen for støtten fra Innovasjon Norge er vist i Figur 1.1 nedenfor. Figur 1.1 Forenklet modell for antatt virkning av støtten fra Innovasjon Norge for en mottaker Kilde: Pöyry Støtten fra Innovasjon Norge skal være utløsende for at kunden gjennomfører prosjektet. Prosjektet innebærer oftest at det settes i gang innovasjonsaktiviteter som også innebærer utvikling og utvidelse av kompetanse, ofte i samarbeid med andre aktører. Målet er at innovasjonsarbeidet skal resultere i faktiske innovasjoner, som kan være nye eller forbedrede varer, tjenester, prosesser, endret organisering samt nye måter å arbeide på overfor markedet. Innovasjonene forventes i sin tur å gi økonomisk gunstige effekter for kundene gjennom økt salg, nye produkter eller kostnadsreduksjoner alt sammen forhold som styrker kundenes lønnsomhet og konkurranseevne. 1.4 SPØRSMÅLSTYPER I KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSEN I Kundeeffektundersøkelsen stilles kundene spørsmål om de ulike hovedelementene i analysemodellen, som illustrert i Formel 1.1 foran. I spørreskjemaet, som er gjengitt i vedlegg 3, stilles det blant annet spørsmål knyttet til følgende tema: 9

18 Hvem bidro til prosjektideen? Ville prosjektet vært gjennomført uten støtten fra Innovasjon Norge (addisjonalitet)? Bidrar prosjektet til økt samarbeid og kompetanse? Hvilke innovasjoner er eller forventes realisert, og hvor nyskapende er disse? Hvilke økonomiske og samfunnsmessige effekter forventes? Figur 1.2 viser sammenhengen mellom analysemodellen og spørreskjemaet. De blå boksene i den venstre kolonnen er hovedelementene i analysemodellen, mens den høyre kolonnen er grupper av spørsmål i spørreundersøkelsen. Figur 1.2 Sammenheng mellom analysemodell og spørreskjema Prosjektet Kapital Innovasjon Kompetanse Samarbeid Ansatte Verdiskaping Samfunnseffekter Hvilke aktører bidro til utvikling av prosjektideen I hvilken grad ville prosjektet vært realisert uten støtten fra IN Finansieringskilder Betydning for innovasjon og nyskaping Utvikling av egen kompetanse Kontakt med andre, nyttiggjøring av andres kompetanse Betydning for antall sysselsatte Økonomiske effekter for bedriften Ikke-økonomiske effekter og effekter for andre enn bedriften Endringer i spørreskjemaet sammenlignet med forrige undersøkelse Det er gjort noen mindre endringer i spørreskjemaet sammenlignet med Kundeeffektundersøkelsen De viktigste er: Det er lagt til to nye spørsmål som kun gis til kunder som har mottatt rådgivning ved et av Innovasjon Norges kontorer i utlandet. Spørsmålene om økonomiske effekter for kunden er endret. Det spørres om i hvilken grad prosjektet øker/bedrer hver av de fem økonomiske forholdene omsetning, eksport, konkurranseevne, lønnsomhet og overlevelsesmulighet. Indikatorene omsetning, lønnsomhet og overlevelse er nye indikatorer i årets undersøkelse, men indikatorene har vært brukt i tidligere undersøkelser. 1.5 TJENESTER I UNDERSØKELSEN Årets undersøkelse omfatter 25 tjenester. Business Matchmaking Program (BMMP) og GET (Global Entrepreneurship Training) er nye tjenester i Tjenesten FRAM er fra 2012 splittet i FRAM og NAVIGATOR. Sammenlignet med 2011, er følgende tjenester sammenslått: Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell (BU-midler tradisjonell + Risikolån landbruk i 2011) Tilskudd Landsdekkende (Tilskudd Landsdekkende + Maritim utvikling i 2011) Trebasert innovasjonsprogram (Trebasert innovasj. + Skog- og klimaprogrammet i 2011) 10

19 Tjenestene kan deles inn i 4 tjenestetyper: Finansieringstjenester, Kompetansetjenester, Rådgivningstjenester og Spesialtjenester. Spesialtjenester er tjenester som i hovedsak er innrettet mot en spesiell sektor eller et avgrenset geografisk marked. Disse tjenestene har alle sitt utgangspunkt i departementale programbevilgninger/ordninger/føringer og har ofte målsettinger som går utover målet om økt verdiskaping for norske bedrifter. Inndelingen i tjenestetyper er gjort av Innovasjon Norge. Tabell 1.1 viser hvilken tjenestetype de ulike tjenestene tilhører. Tabell 1.1 Kategorisering av tjenester etter hovedgruppe og tjenestetype Tjeneste Bioenergiprogrammet Business Matchmaking Programme (BMMP) Bygdeutviklingsmidler Stipend Bygdeutviklingsmidler Tilleggsnæring Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell Etablererstipend (KRD) Etablererstipend (NHD) FRAM GET IFU/OFU Internasjonal Vekst IPR Lavrisikolån Lavrisikolån - GFL-flåte Lavrisikolån - Landbrukslån Lokalmatprogrammet Marint verdiskapingsprogram Miljøteknologi NAVIGATOR Risikolån - Distriktsrettede Risikolån - Innovasjonslån Tilskudd - Distriktsrettede Tilskudd - Landsdekkende Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogram reindrift Kilde: Pöyry Tjenestetype Spesialtjeneste Spesialtjeneste Spesialtjeneste Spesialtjeneste Spesialtjeneste Finansieringstjeneste Finansieringstjeneste Kompetansetjeneste Kompetansetjeneste Finansieringstjeneste Rådgivningstjeneste Rådgivningstjeneste Finansieringstjeneste Finansieringstjeneste Finansieringstjeneste Kompetansetjeneste Spesialtjeneste Finansieringstjeneste Kompetansetjeneste Finansieringstjeneste Finansieringstjeneste Finansieringstjeneste Finansieringstjeneste Spesialtjeneste Spesialtjeneste Mottakerne av støtte fra Innovasjon Norge er bedrifter, organisasjoner og personer, som benytter støtten til gjennomføring av et prosjekt eller til å delta på en aktivitet (eksempelvis kurs). Når begrepet prosjekt benyttes senere i rapporten, menes både prosjekter gjennomført hos kunden og aktiviteter kunden har deltatt på. Når vi omtaler støttemottakerne som kunder, menes alle bedrifter, organisasjoner og personer som har gjennomført et prosjekt eller deltatt på en aktivitet. 11

20 1.6 GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN Innovasjon Norges Kundeeffektundersøkelse (førundersøkelse) for 2012 er som tidligere år basert på resultatene fra en spørreundersøkelse sendt til bedrifter, organisasjoner eller personer som i 2012 mottok en leveranse fra Innovasjon Norge. Undersøkelsen ble gjennomført ved at et elektronisk spørreskjema ble sendt på e-post til respondentene. Svarene ble avgitt i februar og mars Når vi i rapporten senere omtaler resultater for kundene, mener vi de som har besvart spørreskjemaet i undersøkelsen. Populasjon, utvalg og svarprosenter Populasjonen for undersøkelsen besto av respondenter (personer, organisasjoner eller bedrifter som mottok en leveranse fra Innovasjon Norge i 2012). Bruttoutvalget besto av alle leveransemottakere i populasjonen med følgende unntak: Mottakere der det ikke var registrert tilstrekkelig informasjon hos IN; Mottakere i statlig, fylkeskommunal eller kommunal forvaltning; Mottakere som hadde mottatt mer enn én leveranse fikk kun tilsendt én undersøkelse. Kriteriene ovenfor ga et bruttoutvalg bestående av kunder. Tilbakemeldinger fra respondentene tilsa at 89 av disse var utenfor målgruppen, og at 101 ikke hadde og heller ikke kommer til å benytte tilbudet. Justerte bruttoutvalget besto derfor av kunder. Etter en rekke purringer, hadde vi mottatt svar, som er 63 prosent av justert bruttoutvalg. 12

21 Tabell 1.2 Populasjon, utvalg, mottatte svar og svarprosent etter tjeneste Svarprosent Mottatt svar Justert bruttoutvalg Bruttoutvalg Populasjon Bioenergiprogrammet % Business Matchmaking Program % Bygdeutviklingsmidler - Stipend % Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring % Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell % Etablererstipend (KRD) % Etablererstipend (NHD) % FRAM % GET % IFU/OFU % Internasjonal Vekst % IPR % Lavrisikolån % Lavrisikolån - GFL-flåte % Lavrisikolån - Landbrukslån % Lokalmatprogrammet % Marint verdiskapingsprogram % Miljøteknologi % NAVIGATOR % Risikolån - Distriktsrettede % Risikolån - Innovasjonslån % Tilskudd - Distriktsrettede % Tilskudd - Landsdekkende % Trebasert innovasjonsprogram % Verdiskapingsprogram reindrift % Totalt % Kilde: Pöyry Svarprosenten varierer mye mellom de ulike tjenestene; lavest svarprosent er det for Business Matchmaking Program med 38 prosent, mens Miljøteknologi med 81 prosent har høyest svarprosent, jf. Tabell 1.2. Det er også store variasjoner i det absolutte antallet kunder som har besvart undersøkelsen for de ulike tjenestene. I den videre analysen vil vi ikke vektlegge resultater for tjenester der antallet kunder som har besvart spørsmålet er færre enn 15, fordi resultatene da vil bli for usikre. Dette betyr at resultatene for de to tjenestene Business Matchmaking Program og Verdiskapingsprogram reindrift ikke vil omtales særskilt. Vedlegg 1 inneholder en nærmere beskrivelse av populasjon og utvalg. Vekting Spørreskjemaet ble sendt til alle kunder i bruttoutvalget, og alle kundene som mottok støtte i 2012 har således like stor sannsynlighet for å delta i undersøkelsen. 13

22 Ulike svarprosenter mellom tjenestene innebærer likevel at fordelingen av antall svar mellom ulike tjenester i nettoutvalget (de som har svart) avviker fra fordelingen i populasjonen. Dette medfører behov for vekting når gjennomsnittstall for hele populasjonen sett under ett, eller aggregater av tjenester, skal beregnes. Vektene varierer mellom tjenestene, mens alle respondenter innen hver tjeneste gis samme vekt. Svarene fra tjenester med lave svarprosenter, eller der mange respondenter er fjernet fra populasjonen som følge av at kunden har mottatt flere leveranser, gis en vekt større enn 1, og svarene fra tjenester med høye svarprosenter, eller der få respondenter er fjernet, gis en vekt mindre enn 1. Vektingen påvirker således ikke gjennomsnitts- eller totaltall for de enkelte tjenestene. En nærmere beskrivelse av vektingen gis i Vedlegg 2. 14

23 2 KJENNETEGN VED INNOVASJON NORGES KUNDER Basert på svarene fra undersøkelsen, gis det i dette kapitlet en beskrivelse av kundene som har mottatt en leveranse innenfor en av de 25 tjenestene som er en del av Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse (førundersøkelse) Tabell 2.1 viser gjennomsnittlige nøkkeltall for kundene per tjeneste og totalt. Tabell 2.1 Nøkkeltall (gjennomsnittstall) for kundene som fikk støtte Innvilget beløp per kunde, kr Eksportandel per kunde Andel 100 % norsk eid Andel ikke etablert bedrift Andel høyere utdanning per kunde Antall ansatte per kunde Bioenergiprogrammet 3 30 % 12 % 100 % 1 % BMMP % 9 % 80 % 44 % 0 Bygdeutviklingsmidler-Stipend 1 36 % 40 % 97 % 0 % Bygdeutviklingsmidler-Tillegg 3 35 % 9 % 98 % 3 % Bygdeutviklingsmidler-Trad % 4 % 99 % 0 % Etablererstipend (KRD) 2 47 % 17 % 95 % 7 % Etablererstipend (NHD) 3 65 % 10 % 87 % 9 % FRAM % 4 % 98 % 7 % 0 GET 7 70 % 0 % 67 % 28 % 0 IFU/OFU % 2 % 80 % 24 % Internasjonal Vekst % 3 % 80 % 34 % 0 IPR 4 56 % 21 % 84 % 17 % 0 Lavrisikolån % 0 % 94 % 19 % Lavrisikolån-GFL-flåte 6 16 % 0 % 100 % 53 % Lavrisikolån-Landbrukslån 2 27 % 5 % 100 % 2 % Lokalmatprogrammet % 10 % 97 % 4 % Marint verdiskapingsprogram % 6 % 88 % 38 % Miljøteknologi % 2 % 68 % 29 % NAVIGATOR % 5 % 83 % 35 % 0 Risikolån-Distriktsrettede % 8 % 97 % 12 % Risikolån-Innovasjonslån % 3 % 73 % 32 % Tilskudd-Distriktsrettede % 6 % 94 % 9 % Tilskudd-Landsdekkende % 7 % 89 % 19 % Trebasert innovasjonsprogram % 6 % 91 % 6 % Verdiskapingsprogram reindrift 4 0 % 0 % 100 % 0 % Total % 7 % 92 % 13 % Kilde: Pöyry. Merk: Uvektede gjennomsnitt for hver tjeneste, og vektet gjennomsnitt for totalen Gjennomsnittlig antall ansatte per kunde varierer mye mellom tjenestene. For flere av tjenestene er mottakerne små bedrifter med få eller ingen ansatte, og flere av mottakerne er enkeltpersoner. Som ved forrige undersøkelse gjelder dette i stor grad Bioenergiprogrammet, Bygdeutviklingsmidler-stipend, tilleggsnæring og tradisjonell, Etablererstipend (KRD), 15

24 Etablererstipend (NHD), IPR og Lavrisikolån-Landbrukslån. Mottakerne innenfor IFU/OFU, Internasjonal Vekst, Lavrisikolån og Miljøteknologi har i gjennomsnitt et høyt antall ansatte. Bortsett fra to store bedrifter innenfor Tilskudd Landsdekkende som har henholdsvis 1000 og 1100 ansatte, er det kun innenfor de fire tjenestene nevnt ovenfor at det finnes bedrifter med over 1000 ansatte i årets undersøkelse. Flest store bedrifter finner vi innenfor tjenesten Internasjonal Vekst der 5 bedrifter har mer enn 1000 ansatte, mens det er innenfor IFU/OFU at vi finner de to største bedriftene med hhv og 9000 ansatte. Det er altså et fåtall av bedriftene som har svært mange ansatte, og også innenfor disse fire tjenestene med enkelte bedrifter med mange ansatte har flertallet av bedriftene 12 eller færre ansatte. Det gjennomsnittlige antall ansatte i tabellen ovenfor er altså påvirket av noen få, svært store bedrifter. Andel med høyere utdanning i tabellen er definert som andelen av de ansatte med utdanning fra universitet eller høyskole med varighet fra ett år og oppover. Andelen med høyere utdanning er høyest for mottakerne innenfor IFU/OFU og lavest innenfor Lavrisikolån. Andel ikke etablert bedrift i tabellen er andelen av kundene som ikke er en etablert bedrift. Denne andelen er høyest for mottakerne innen IPR. Kundene er i stor grad heleid av norske eiere. Tjenestene som har størst innslag av utenlandsk eierskap er GET og Miljøteknologi, der i gjennomsnitt rundt 30 prosent av kundene har helt eller delvis utenlandsk eierskap. Eksportandelen er høyest for Grunnfinansieringslån flåte, der i overkant av halvparten av produksjonen i gjennomsnitt eksporteres. Lavest eksportandel finner vi for Bioenergiprogrammet, BU-midlene (stipend, tradisjonell og tillegg), Lavrisikolån Landbrukslån og Lokalmatprogrammet, der omtrent alt salg foregår på det norske markedet. Det er store variasjoner i gjennomsnittlig innvilget beløp mellom de ulike tjenestene. Lånetjenestene Landbrukslån og Lavrisikolån har høyest gjennomsnittlig innvilget beløp per kunde. Totalt sett ble det i 2012 innvilget i gjennomsnitt 1,1 millioner kroner per kunde. Variasjonene mellom tjenestene er mindre for støttebeløpet per ansatt. Som ved forrige undersøkelse, har vi også i år analysert kundenes egne vurderinger av ulike kjennetegn ved kunden og prosjektet. Kjennetegnene er utviklingen i kundens aktivitetsnivå de siste årene, i hvor stor grad kunden har gjennomført innovasjonsarbeid tidligere, graden av særegen kompetanse, vekstutsikter fremover samt risikoen for at prosjektet skal mislykkes. Svarkategoriene for de aktuelle kjennetegnene er forklart nedenfor: 16

25 Tabell 2.2 Svarkategorier for kunde- og prosjektkjennetegn Indikator Forklaring Svarkategorier Aktivitetsnivå Innovative aktiviteter Særegen kompetanse Vekst Risiko Kilde: Pöyry Endring i aktivitetsnivå målt ved omsetning i perioden I hvor stor grad gjennomførte kunden innovasjonsfremmende aktiviteter I hvor stor grad har kunden særegen kompetanse sammenlignet med andre i samme bransje Forventede vekstutsikter fem år frem i tid målt ved omsetning: Bedriften (kunden) vil om fem år være Kundens vurdering av risikoen for at prosjektet skal mislykkes 1 Sterk nedgang 2 Noe nedgang 3 Omtrent uendret 4 Noe økning 5 Sterk økning 1 Ingen grad 2 Liten grad 3 Noen grad 4 Stor grad 5 Svært stor grad 1 Ingen grad 2 Liten grad 3 Noen grad 4 Stor grad 5 Svært stor grad 1 Mindre enn i dag 2 Omtrent like stor som i dag 3 Omtrent 50 prosent større enn i dag 4 Omtrent dobbelt så stor som i dag 5 Mer enn dobbelt så stor som i dag 1 Ubetydelig 2 Påviselig 3 Betydelig Tabell 2.3 viser gjennomsnittlig skår på fem indikatorer som karakteriserer Innovasjon Norges kunder. Sammenlignet med resultatene fra forrige undersøkelse, er gjennomsnittsskårene for de fem ulike indikatorene omtrent uendret totalt sett. Det historiske aktivitetsnivået har i gjennomsnitt vært økende for kunder innen alle tjenester, og variasjonene mellom de ulike tjenestene er generelt liten, og mindre enn for de øvrige indikatorene. For de fleste tjenester, svarer kundene at de tidligere i noen til stor grad har gjennomført utviklingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme innovasjon (gjennomsnittlig skår 3,4). Mottakerne innen Bioenergiprogrammet har i minst grad gjennomført innovative aktiviteter tidligere (skår 2,4), mens mottakerne innenfor Etablererstipend (NHD) i gjennomsnitt har utført innovasjonsaktiviteter i stor - svært stor grad tidligere (skår 4,7). Innenfor de fleste tjenestene vurderer kundene egen kompetanse som særegen i noen til stor grad (gjennomsnittlig skår 3,4). Som ved forrige undersøkelse, vurderes graden av særegen kompetanse som lavest innenfor Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell (skår 2,3). Resultatet er ikke særlig overraskende, da målgruppa består av personer og foretak tilknyttet tradisjonelle primærnæringer. Graden av særegen kompetanse vurderes som høyest innenfor Miljøteknologi (skår 4,4), der prosjektene omfatter utvikling av mer miljøvennlige teknologier, produkter og prosesser som helt klart innebærer en høy grad av særegen kompetanse. Også dette resultatet er det samme som ved forrige undersøkelse. Innenfor alle tjenester forventer kundene i gjennomsnitt vekst de neste fem årene (gjennomsnittlig skår 3,5). Forventet vekst er lavest for Bioenergiprogrammet, der kundene i gjennomsnitt forventer at omsetningen om fem år vil være omtrent 25 prosent høyere enn i 17

26 dag (skår 2,5). Formålet med Bioenergiprogrammet er å bidra til en effektiv og fremtidsrettet bruk av bioenergi med basis i gårdens, landbrukets og bygdenes ressurser, men det er ikke noen direkte vekstambisjoner i programmets målsetting. Da denne tjenesten i hovedsak rettes mot bønder og skogeiere, er resultatet over som forventet, og i samsvar med resultatet ved forrige undersøkelse. Forventet vekst er høyest for Etablererstipend (NHD) der nesten alle kundene forventer at omsetningen om fem år er mer enn dobbelt så stor som i dag (skår 4,9). Da Etablererstipend (NHD) retter seg mot unge bedrifter med betydelig vekstpotensial, er også dette resultatet som forventet. Også Etablererstipend (KRD) og GET retter seg mot entreprenører med vekstpotensial, noe som bekreftes av en høy skår på vekstindikatoren (skår på hhv. 4,5 og 4,7). Generelt sett er den gjennomsnittlige risikoen for at prosjektet skal mislykkes vurdert som et sted mellom ubetydelig og påviselig (skår 1,5). Den vurderes å være høyest for GET og lavest for Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell og Lavrisikolån Landbrukslån. Generelt sett vurderes risikoen som lavest for tjenestene som retter seg mot distrikts- og primærnæringene. Tabell 2.3 Gjennomsnittlige skår på ulike indikatorer Aktivitetsnivå Innovative aktiviteter Særegen kompetanse Vekst Bioenergiprogrammet Business Matchmaking Program Bygdeutviklingsmidler - Stipend Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell Etablererstipend (KRD) Etablererstipend (NHD) FRAM GET IFU/OFU Internasjonal Vekst IPR Lavrisikolån Lavrisikolån - GFL-flåte Lavrisikolån - Landbrukslån Lokalmatprogrammet Marint verdiskapingsprogram Miljøteknologi NAVIGATOR Risikolån - Distriktsrettede Risikolån - Innovasjonslån Tilskudd - Distriktsrettede Tilskudd - Landsdekkende Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogram reindrift Total Kilde: Pöyry Risiko 18

27 3 IDÉUTVIKLING OG FINANSIERING I dette kapitlet gis en beskrivelse av hvilke aktører som bidro til å utvikle prosjektideen samt hvilke finansieringskilder utenom Innovasjon Norge som ble benyttet. Som i tidligere undersøkelser, er det interne ressurser som anses som viktigste bidragsyter for utvikling av prosjektidéen. Innovasjon Norge var den nest viktigste bidragsyteren. Seks av ti kunder mener Innovasjon Norge hadde stor betydning for at prosjektet fikk banklån. 3.1 UTVIKLING AV PROSJEKTIDEEN Figur 3.1 viser kundenes oppfatning av bidragsytere til utviklingen av prosjektideen. Det er interne ressurser (ledelse og ansatte) som i størst grad har bidratt til utviklingen av prosjektideene, mens Norges Forskingsråd og SIVA i minst grad har bidratt til utviklingen av prosjektideene som har mottatt en leveranse fra Innovasjon Norge. Dette resultatet samsvarer i stor grad med funn i tidligere undersøkelser. Innovasjon Norge har i stor eller svært stor grad bidratt til utviklingen av en tredjedel av prosjektideene, og også dette resultatet samsvarer med tidligere undersøkelser. Figur 3.1 Bidragsytere til utvikling av prosjektideen, n=2392 Interne ressurser Innovasjon Norge Kunder Leverandører Bedriftsrådgivere/konsulenter Teknologiske forskningsmiljøer Noen grad Stor grad Svært stor grad Konkurrenter Andre forskningsmiljøer Norges Forskningsråd SIVA 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Kilde: Pöyry 3.2 FINANSIERING Kundene som besvarte undersøkelsen ble bedt om å angi hvilke andre kilder enn Innovasjon Norge som ble benyttet til å finansiere prosjektet. Resultatet som er vist i Figur 3.2 er omtrent uendret sammenlignet med forrige undersøkelse. Egenkapital er naturlig nok en svært utbredt finansieringskilde 86 prosent av kundene finansierte prosjektet ved bruk av egenkapital i tillegg til finansieringen fra Innovasjon Norge. Bruken av egenkapital varierer noe mellom tjenestene. Av prosjektene tilhørende Lavrisikolån, Etablererstipend (NHD) og Miljøteknologi ble omtrent alle prosjektene finansiert ved bruk av egenkapital i tillegg til finansieringen fra Innovasjon Norge. 19

28 Figur 3.2 Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge, n= % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kilde: Pöyry 86 % 30 % Egenkapital Banklån Annen offentlig finansiering 15 % 13 % Eksterne investorer Bruken av annen offentlig finansiering enn Innovasjon Norge og private investorer ble i mindre grad benyttet som finansieringskilder. Annen offentlig finansiering ble som i fjor i størst grad benyttet for prosjekter innen Tilskudd - Landsdekkende (46 prosent). Dette er et interessant resultat da tjenesten blant annet har til hensikt å redusere risikoen i prosjektet, for å stimulere annen finansiering. Det ble ikke benyttet finansiering fra eksterne investorer for prosjekter innen Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell og Grunnfinansieringslån flåte, mens det ble benyttet for 34 prosent av prosjektene innen Etablererstipend (NHD). Også banklån er en utbredt finansieringskilde nesten en tredjedel av prosjektene som ble finansiert av Innovasjon Norge ble i tillegg finansiert ved bruk av banklån. Som ved de to forrige undersøkelsene, er det prosjektene innenfor Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell som i høyest grad ble tilleggsfinansiert ved banklån (70 prosent), mens banklån i minst grad ble benyttet for prosjekter som mottok tjenesten Tilskudd Landsdekkende. Dessuten var andelen prosjekter med banklån lav innen kompetansetjenesten NAVIGATOR. Prosjekter med høy risiko for at prosjektet ikke lykkes må antas, alt annet likt, å ha mindre sannsynlighet for å få innvilget banklån enn prosjekter med lav risiko. Det kan derfor forventes at støtten fra Innovasjon Norge medfører økt utlånsvillighet fra bankenes side. Vi ønsket å undersøke dette, og ba kundene som gjennomførte prosjekter finansiert ved banklån om å vurdere betydningen av midlene fra Innovasjon Norge for at prosjektet fikk banklån. 61 prosent av kundene mener at støtten fra Innovasjon Norge har hatt stor eller svært stor betydning for at kunden fikk banklån, jf. Figur 3.3. Dette resultatet samsvarer med resultater fra tidligere undersøkelser. 20

29 Figur 3.3 Innovasjon Norges betydning for at prosjektet fikk banklån, n= % 30 % 25 % 32 % 29 % 20 % 16 % 15 % 10 % 5 % 11 % 7 % 5 % 0 % Ingen Liten Noe Stor Svært stor Vet ikke/ikke relevant Kilde: Pöyry 21

30 22

31 4 ADDISJONALITET Graden av addisjonalitet er et forsøk på å anslå i hvilke grad støtten fra Innovasjon Norge har bidratt til innovasjonsaktiviteter og andre aktiviteter for å øke verdiskapingen i samfunnet, som ellers ikke ville blitt gjennomført. 63 prosent av prosjektene i årets undersøkelse har høy addisjonalitet. Denne andelen har økt noe siden 2011 for de fleste tjenestene. Totalt har andelen med høy addisjonalitet økt med 3 prosentpoeng siden forrige undersøkelse. Over flere år har vi sett en trendmessig økning i andelen prosjekter med høy addisjonalitet. Andelen gikk imidlertid ned for noen få tjenester i OM BEGREPET ADDISJONALITET Begrepet addisjonalitet kan presiseres på flere måter. De tre vanligste formene for addisjonalitet er innsatsaddisjonalitet, resultataddisjonalitet og atferdsaddisjonalitet: Innsatsaddisjonalitet er et mål på i hvilken grad den aktuelle aktiviteten ville blitt gjennomført uten den offentlige støtten. I de tilfeller der aktiviteten høyst sannsynlig ikke ville blitt gjennomført uten offentlig støtte, er innsatsaddisjonaliteten høy. Resultataddisjonalitet er et mål på tilleggseffekten av det gjennomførte prosjektet som kan tilskrives en offentlig satsing, og er således et mål på i hvor stor grad det vellykkede resultatet skyldes den offentlige intervensjonen. Atferdsaddisjonalitet handler om de kvalitative endringene som oppstår når bedrifter mottar offentlig støtte. Dette kan for eksempel inkludere påvirkning/endring av strategisk atferd (eksempelvis i forbindelse med bedriftssamarbeid) eller forbedringer med hensyn til ledelse av utviklings- og innovasjonsprosesser eller lignende. I denne rapporten fokuserer vi på innsatsaddisjonalitet det vil si i hvilken grad støtten fra Innovasjon Norge har vært utløsende for det gjennomførte prosjektet. 4.2 GJENNOMSNITTLIG ADDISJONALITET Det primære spørsmålet knyttet til addisjonalitet som alle kunder ble spurt om er: Hva tror du ville skjedd med prosjektet dersom Innovasjon Norge ikke hadde gitt deg/virksomheten støtte/rådgivning? Svarene på dette spørsmålet avgjør om prosjektet har lav, middels eller høy addisjonalitet. I 2012 hadde 63 prosent av prosjektene en høy addisjonalitetsgrad, noe som betyr at Innovasjon Norge har vært en viktig bidragsyter for å utløse aktiviteter som ellers ikke ville blitt gjennomført, jf. Tabell

32 Tabell 4.1 Grad av addisjonalitet for alle tjenester, n=2392 Addisjonalitetsgrad Forklaring Andel Andel justert Lav Middels Middels Høy Høy Kilde: Pöyry Prosjektet/aktiviteten ville blitt gjennomført i samme skala og med samme tidsskjema Prosjektet/aktiviteten ville blitt gjennomført i samme skala, men på et senere tidspunkt Prosjektet/aktiviteten ville blitt gjennomført i mindre skala, men med samme tidsskjema Prosjektet/aktiviteten ville blitt gjennomført i mindre skala og på et senere tidspunkt Prosjektet/aktiviteten ville ikke blitt gjennomført i det hele tatt 11 % 11 % 14 % 26 % 11 % 27 % 63 % 36 % Vet ikke 1 % 1 % Figur 4.1 viser at det har vært en økning i andelen prosjekter med middels og høy addisjonalitet de fire siste årene. Økningen siden forrige undersøkelse skyldes i hovedsak en økning i andelen prosjekter med høy addisjonalitet. Utviklingen i addisjonaliteten de senere årene indikerer at det fortsatt vil være mulig å forbedre utvelgelsen av prosjekter for å øke andelen prosjekter med høy addisjonalitet. Figur 4.1 Utviklingen i addisjonalitet over tid, % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 59 % 62 % 60 % 63 % Høy Middels 30 % 20 % 10 % 24 % 23 % 25 % 26 % 0 % Kilde: Pöyry, Oxford Research (2009 og 2010) 4.3 ADDISJONALITET ETTER TJENESTE Figur 4.2 viser tjenestene sortert etter andelen prosjekter med middels og høy addisjonalitet i

R-2014-007. KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013 Utarbeidet for Innovasjon Norge

R-2014-007. KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013 Utarbeidet for Innovasjon Norge KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013 Utarbeidet for Innovasjon Norge Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5Z110055.10 ISBN ISSN 0803-5113 Interne koder LFB/pil, EBO

Detaljer

KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT BEDRIFTER SOM MOTTOK STØTTE I 2011 Utarbeidet for Innovasjon Norge

KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT BEDRIFTER SOM MOTTOK STØTTE I 2011 Utarbeidet for Innovasjon Norge KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT BEDRIFTER SOM MOTTOK STØTTE I 2011 Utarbeidet for Innovasjon Norge Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5Z110055.10 ISBN 978-82-8232-214-0 ISSN 0803-5113 Interne

Detaljer

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Desember 2015 Oppdragsgiver Innovasjon

Detaljer

Mer for pengene Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon i Norge i 2007

Mer for pengene Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon i Norge i 2007 Mer for pengene Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon i Norge i 2007 Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita 42 4630 Kristiansand Norge Telefon: (+47) 40 00 57 93

Detaljer

Økte rammer til Innovasjon Norge

Økte rammer til Innovasjon Norge Økte rammer til Innovasjon Norge Økt innovasjon i næringslivet Innovasjon Norge har fått en betydelig økning i sine låne-, tilskudds- og garantirammer til å styrke nyskaping og utvikling i næringslivet

Detaljer

Spira lyt få gro Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2010

Spira lyt få gro Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2010 Spira lyt få gro Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2010 Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Velkommen til eierskiftemøte!

Velkommen til eierskiftemøte! Møre og Romsdal Velkommen til eierskiftemøte! Anne Karine Folge, Innovasjon Norge og Eierskiftealliansen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal EIERSKIFTEALLIANSEN i Møre og Romsdal 06.08.2013 2 Møre og Romsdal

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Støtteordninger fra Innovasjon Norge

Støtteordninger fra Innovasjon Norge Støtteordninger fra Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Bjørn Aage Seem Holmen, 18.11.2014 Hva har jeg tenkt å snakke om? IFU/OFU-ordningen Miljøteknologiordningen Bedriftsnettverk Pluss litt til

Detaljer

En nyttig verktøykasse

En nyttig verktøykasse Førundersøkelsen 2006 Bedrifters vurdering av Innovasjon Norges tjenester og programmer En nyttig verktøykasse Kundeeffektundersøkelse blant bedrifter som fikk tilsagn i 2006 Oxford Research AS November

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Grønn vekst Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Om oss Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes virkemiddel for lønnsom næringsutvikling over hele landet

Detaljer

Innovasjon Norge Hedmark

Innovasjon Norge Hedmark Innovasjon Norge Hedmark Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift - Frokostmøte i Brumunddal Næringshage 20.02.2014 Innovasjon Norge «kortversjonen» www.innovasjonnorge.no Kan Innovasjon

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Fremdeles mer å hente

Fremdeles mer å hente Fremdeles mer å hente Etterundersøkelse av bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2003 Rune Stiberg-Jamt, Bjørn Brastad, Harald Furre. Oxford Research AS Juli 2007 Forfatter: r Sidst gemt:

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 1-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG Justin Bieber spiller tre konserter på Telenor Arena på Fornebu i Akershus med totalt 67 500 tilskuere.

Detaljer

Leting og eksperimentering. Utførelse

Leting og eksperimentering. Utførelse Leting og eksperimentering Utførelse Eiere og oppdragsgivere Eiere: Nærings- og handelsdepartementet Fylkeskommunene Oppdragsgivere: Kommunal- og regionaldepartementet Landbruks- og matdepartementet Fylkesmennene

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen

Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen Agenda: Litt om Innovasjon Norge Våre tjenester Hva er et godt prosjekt for Innovasjon Norge? Statens redskap i næringsutviklingen

Detaljer

Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer. Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014

Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer. Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014 Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014 Fire temaer for dagen 1. Forskning og innovasjon - som svar på verdiskapingsutfordringen

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

Innovasjon Norge Nordland. Karsten Nestvold, Myre 12.02.2015

Innovasjon Norge Nordland. Karsten Nestvold, Myre 12.02.2015 Innovasjon Norge Nordland Karsten Nestvold, Myre 12.02.2015 Vi gir lokale ideer globale muligheter Innovasjon = å skape ny verdi «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Innovasjon Norge Hedmark. - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift

Innovasjon Norge Hedmark. - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift Innovasjon Norge Hedmark - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift Formål Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

Stabilt på høyt nivå

Stabilt på høyt nivå Etterundersøkelse 2005 Stabilt på høyt nivå Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse Etterundersøkelse av bedrifter som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2005 Oxford Research AS Juli 2009 Innovasjon

Detaljer

Rapport it arena - kartleggingsprosjekt

Rapport it arena - kartleggingsprosjekt Rapport it arena - kartleggingsprosjekt It arena har gjennomført et kartleggingsprosjekt blant IKT bedrifter i Drammensregionen (Drammen, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Svelvik og Sande). Prosjektet søkte

Detaljer

Tilskudd til fremtidens løsninger

Tilskudd til fremtidens løsninger Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

INs grønne tjenester. Ålesund, mai 2015. Jan Børre Rydningen. www.innovasjonnorge.no

INs grønne tjenester. Ålesund, mai 2015. Jan Børre Rydningen. www.innovasjonnorge.no INs grønne tjenester Ålesund, mai 2015. Jan Børre Rydningen www.innovasjonnorge.no Innovasjonsaktiviteter for 16,7 mrd kroner Stortinget bevilger: 2,8 mrd. Kr. Innovasjon Norge leverer: 6,1 mrd. Kr. Næringslivet

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Strategi når mange vil styre. Vincent Fleischer, Divisjonsdirektør Strategi og Kommunikasjon

Strategi når mange vil styre. Vincent Fleischer, Divisjonsdirektør Strategi og Kommunikasjon Strategi når mange vil styre Vincent Fleischer, Divisjonsdirektør Strategi og Kommunikasjon Vi gir lokale ideer globale muligheter Innovasjon Norge Realiserer verdiskapende næringsutvikling i hele landet

Detaljer

INSPO seminar Sortland 25.aug. 2015

INSPO seminar Sortland 25.aug. 2015 INSPO seminar Sortland 25.aug. 2015 Roger Hatling, sen.rådg. www.innovasjonnorge.no Innovasjon Norges oppdrag: Å fremme bedrifts- og samfunnsøk. lønnsom næringsutvikling i hele landet Flere gode gründere

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D.

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Disposisjon: 1. Litt om: - Meg - Deg - IN 2. «Kaffekoppen» 3. Markedsorientering 4. IPR 5. INs virkemidler

Detaljer

Kundeeffektundersøkelse

Kundeeffektundersøkelse Kundeeffektundersøkelse Bedrifters vurdering av Innovasjon Norges virkemidler Undersøkelse blant bedrifter som mottok tjenester i 2003 Gjennomført av Oxford Research AS i samarbeid med SNF AS April 2005

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Unge bønder Gargia 8. april 2013

Unge bønder Gargia 8. april 2013 Unge bønder Gargia 8. april 2013 En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Innovasjon Norge Vårt hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT Norsk Designrad Norsk Design- og Arkitektursenter Hausmannsgate 16 0182 OSLO Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 Tilskuddsbrev 2011 1. INNLEDNING Nærings- og

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E.

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. NAUG Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges

Detaljer

3. kvartal 2014 29.08.2014

3. kvartal 2014 29.08.2014 3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Forskning- og utvikling

Forskning- og utvikling Forskning- og utvikling VEKST I BEDRIFTER Sortland og Svolvær, mars 2014 Foto: CC by DVIDSHUB Innovasjon Norges oppdrag Å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet Flere

Detaljer

Gårdsturisme i Nordland

Gårdsturisme i Nordland NF-rapport nr. 14/2011 Einar Lier Madsen, Evgueni Vinogradov, Magnus Kjeldsberg, Tommy Clausen Gårdsturisme i Nordland Bakgrunn: Prosjekt Grønt reiseliv i Nordland i avslutningsfasen (3 år) Behov for å

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på

Innovasjon Norges satsing på Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms

Detaljer

Eierskifte Landbrukshelga 27.01.2013

Eierskifte Landbrukshelga 27.01.2013 Foto: Nils Erik Bjørholt/Terje Rakke/Anders Gjengedal/ Innovasjon Norge Eierskifte Landbrukshelga 27.01.2013 IN Oslo, Akershus og Østfold Ingeborg Knevelsrud Disposisjon Innovasjon Norge Tjenestetyper

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

4. kvartal 2014 28.11.2014

4. kvartal 2014 28.11.2014 4. kvartal 2014 28.11.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Deres ref: Vår ref: 207.05/NSS 24. februar 2011

Deres ref: Vår ref: 207.05/NSS 24. februar 2011 Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0032 Oslo Deres ref: Vår ref: 207.05/NSS 24. februar 2011 Høring vedrørende evaluering av Innovasjon Norge Vi viser til Nærings- og handelsdepartementets

Detaljer

IFU/OFU-ordningen ++ LUEN-samling Narvik, 21.11.2012. Odd Ståle Dalslåen IN Troms

IFU/OFU-ordningen ++ LUEN-samling Narvik, 21.11.2012. Odd Ståle Dalslåen IN Troms IFU/OFU-ordningen ++ LUEN-samling Narvik, 21.11.2012 Odd Ståle Dalslåen IN Troms Innovasjon Norge Særlovselskap eid av NHD og Fylkeskommunene Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar 2000. Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen

TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar 2000. Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen OR.4. Fredrikstad RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.4. ISBN nr: 82-75-393-7 ISSN

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Årsrapport. Hovedrapport til oppdragsgivere. Vi utløser bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser

Årsrapport. Hovedrapport til oppdragsgivere. Vi utløser bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser 2010 Årsrapport Hovedrapport til oppdragsgivere Vi utløser bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser Vi gir lokale ideer globale muligheter Omslagsfoto: Gettyimages

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Formål, kundetype, andre kjennetegn og investeringsart med definisjoner

Formål, kundetype, andre kjennetegn og investeringsart med definisjoner VEDLEGG 1 Formål, kundetype, andre kjennetegn og investeringsart med definisjoner Fra og med 2005 har IN foretatt enkelte endringer i inndelingen i formål som benyttes for å karakterisere prosjektene.

Detaljer

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Nytt - og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Fire steg til bedre styring 1 Evaluering Hvor står Innovasjon

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Norsk Venturekapitalforening (NVCA) Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Utført av Menon Business Economics Menon Business Economics 01.12.2011 2 VERDISKAPINGSANALYSE FOR NORSKE AKTIVE

Detaljer

Kontroll av omsetningsoppgaver ny modell kan gi bedre utvelgelse

Kontroll av omsetningsoppgaver ny modell kan gi bedre utvelgelse Kontroll av omsetningsoppgaver ny modell kan gi bedre utvelgelse Tormod Reiersen, Skattedirektoratet Per Arne Paulsen, Skattedirektoratet Anders Berset, Skattedirektoratet I 2012 gjennomførte Skatteetaten

Detaljer

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 28.05.2015 FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Næringskonsulentsamling. Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik

Næringskonsulentsamling. Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik Næringskonsulentsamling Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik Innovasjon Norge - ett fokus Utløse bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser Foto: Siv Nærø

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Rapport fra en undersøkelse gjennomført for. Drammens næringslivsforening

Rapport fra en undersøkelse gjennomført for. Drammens næringslivsforening Rapport fra en undersøkelse gjennomført for Drammens næringslivsforening April 2011 Innhold 1. Den regionale omdømmeindeksen... 2 2. Konklusjon... 3 3. Oversikt omdømme... 4 4. Hva påvirker virksomhetens

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Unge bønder! Uppigard Natadal 20.01.2012

Unge bønder! Uppigard Natadal 20.01.2012 Unge bønder! Uppigard Natadal 20.01.2012 Per Næs Energi&Miljø IKT Innovasjonsklynger Anniken Damm-Larsen Reiseliv FRAM Randi Egge Husby Industri SkatteFUNN OFU/IFU Reidun Løite Myhra Landbruk Kultur&opplevelser

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Velferdsteknologi: Moglegheiter og utfordringar. Reidun Nesheim, Innovasjon Norge 24. Februar, 2015

Velferdsteknologi: Moglegheiter og utfordringar. Reidun Nesheim, Innovasjon Norge 24. Februar, 2015 Velferdsteknologi: Moglegheiter og utfordringar Reidun Nesheim, Innovasjon Norge 24. Februar, 2015 Velferdsteknologi Teknologiske løysingar enkeltindivid kan nyttiggjere seg av for å; - auke eigenmeistring/vere

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Nytt fra Innovasjon Norge. v/ Seniorrådgiver Tom-Ivar Bern

Nytt fra Innovasjon Norge. v/ Seniorrådgiver Tom-Ivar Bern Nytt fra Innovasjon Norge v/ Seniorrådgiver Tom-Ivar Bern Innovasjon Norge er i endring 1. Endring er naturlig etter 10 år. 2. Ny Regjering 3. Ny AD og ny styreleder 4. Statsbudsjett 2015 innebærer mer

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Fylkestinget i Nordland. Fauske 22. februar 2011

Fylkestinget i Nordland. Fauske 22. februar 2011 Fylkestinget i Nordland Fauske 22. februar 2011 Vi har 42 eiere og oppdragsgivere Eiere: Nærings og handelsdepartementet Fylkeskommunene Oppdragsgivere: Kommunal og regionaldepartementet Landbruks og matdepartementet

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer