Investorfinansiert eksport. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse Førundersøkelsen

Transkript

1 Investorfinansiert eksport Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse Førundersøkelsen 1

2 Investorfinansiert eksport Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse Førundersøkelsen Mars 2017 Oppdragsgiver Innovasjon Norge Team Tor Borgar Hansen (prosjekleder), Bjørn Brastad, Marte Tobro og Veronika Geschwandtnerova Om Oxford Research Oxford Research er et nordisk analyseselskap med ca. 65 medarbeidere hvorav 16 i Norge. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Oxford Research har omfattende erfaring med evalueringer og analyser innen tverrgående temaer som velferd, utdanning, forskning og innovasjon, regional utvikling og organisasjon. Sammendrag Førundersøkelsen 2016 viser at de aller fleste indikatorer er på omtrent uendret nivå sammenlignet med 2015-undersøkelsen. Vi finner imidlertid noen unntak. Vi finner først og fremst at prosjektene i større grad har ført til økt eksport. På denne indikatoren er det en økning på seks prosentpoeng. Det er i hovedsak gründere som bidrar til denne økningen, samt bedrifter som har fått støtte gjennom tjenester innenfor Innovasjonsoppdraget. Vi ser videre at prosjekter som har fått støtte gjennom tjenester innenfor Distriktsoppdraget fører til like mye innovasjon som prosjekter innenfor Innovasjonsoppdraget. Men det er ulike typer innovasjon som støttes. Når vi ser nærmere på hvordan prosjektene finansieres utover støtten fra Innovasjon Norge, finner vi at bruken av banklån går tilbake, mens flere prosjekter får støtte av eksterne investorer enn tilfellet var i I denne sammenhengen er det også interessant å trekke linjene tilbake til økningen i eksport. Her ser vi at det er en dobbelt så høy andel av prosjektene som har tiltrukket seg midler fra eksterne investorer som også oppgir å ha ført til økt eksport, sammenlignet med prosjekter som ikke har det. På den annen side ser vi at prosjekter som har fått banklån i langt mindre grad enn de som ikke har fått det fører til økt eksport. Forsidebilde: Shutterstock 2

3 Innhold 1. Summary 1 2. Oppsummering Utviklingstrekk Resultater sammenhold med målene for Innovasjon Norge Delmål 1: Flere gode gründere Delmål 2: Flere vekstkraftige bedrifter Sentrale forskjeller ut fra oppdragstype 4 3. Innledning og bakgrunn Hensikten med undersøkelsen Analysemodell Leserveiledning 6 4. Populasjon, utvalg og vekting Bruttoutvalg Gjennomføring av undersøkelsen Justert brutto- og nettoutvalg Nærmere beskrivelse av utvalget Vekting av utvalget Benyttelse av støtten og finansiering Benyttelse av støtten Benyttelse av støtten etter tjeneste Benyttelse av støtten eller bedriftstype Benyttelse av støtten etter oppdragstype Andre finansieringskilder Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter tjeneste Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftstype Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter oppdragstype Addisjonalitet Samlet addisjonalitet Addisjonalitet etter tjeneste Addisjonalitet etter bedriftstype Addisjonalitet etter oppdrag Bidrag til økt samarbeid Samarbeid med ulike aktører Samarbeid etter tjeneste Samarbeid med de ulike aktørene Samlet bidrag til samarbeid Samarbeid etter bedriftstype Samarbeid med de ulike aktørene Samlet bidrag til samarbeid Samarbeid etter oppdragstype Samarbeid med de ulike aktørene Samlet bidrag til samarbeid 31 3

4 8. Bidrag til kompetanseheving Kompetanseheving på ulike områder Kompetanseheving etter tjeneste Kompetanseheving på de ulike områdene Samlet bidrag til kompetanseheving Kompetanseheving etter bedriftstype Kompetanseheving på de ulike områdene Samlet bidrag til kompetanseheving Kompetanseheving etter oppdragstype Kompetanseheving på de ulike områdene Samlet bidrag til økt kompetanse Kompetansespredning Effekter på utvikling og innovasjon Bidrag til innovasjon på hovedområder Bidrag til innovasjon på underkategorier Innovasjonsbidrag etter tjeneste SAMLET BIDRAG TIL INNOVASJON Samlet bidrag til innovasjon etter tjeneste Samlet bidrag til innovasjon etter bedriftstype Samlet bidrag til innovasjon etter oppdragstype BESKYTTELSE AV DET NYE SOM UTVIKLES I PROSJEKTET Forventede økonomiske effekter av prosjektet Ulike typer økonomiske effekter Økonomiske effekter etter tjeneste Økt omsetning etter tjeneste Økt eksport etter tjeneste Bedret konkurranseevne etter tjeneste Bedret lønnsomhet etter tjeneste Bedret overlevelsesmulighet etter tjeneste Økt sysselsetting etter tjeneste Økonomiske effekter etter bedriftstype Økonomiske effekter etter oppdragstype Detaljerte resultater for hver tjeneste Alle tjenester Tjenester innenfor Distriksoppdraget Distriktsoppdraget totalt Bedriftsnettverk Bedriftsutviklingstilskudd distrikt Bioraffineringsprogrammet Etablerertilskudd (KMD) FRAM Investeringstilskudd distrikt Risikolån - Distriktsrettede Verdiskapingsprogram for kulturnæringen Tjenester inennfor Innovasjonsoppdraget Innovasjonsoppdraget totalt Business Matchmaking Programme Designrådgivning Etablerertilskudd (NFD) IFU/OFU Internasjonal markedsrådgivning IPR rådgivning Miljøteknologi NOREPS 84 4

5 Risikolån - Innovasjonslån Tilskudd - Landsdekkende Tjenester innenfor Låneoppdraget Låneoppdraget totalt Lavrisikolån Lavrisikolån - GFL - flåte Tjenester innenfor Landbruksoppdraget Landbruksoppdraget totalt Bioenergiprogrammet Bygdeutviklingsmidler Stipend Bygdeutviklingsmidler Tilleggsnæring Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell Lavrisikolån - Landbrukslån Trebasert innovasjonsprogram Utviklingsprogram for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping 97 Vedlegg 1 - Spørreskjema 98 5

6 Figurliste Figur 1: Undersøkelsens analysemodell 6 Figur 2: Benyttelse av tilsagnet 16 Figur 3: Benyttelse av tilsagnet etter tjeneste 17 Figur 4: Benyttelse av tilsagnet etter bedriftstype 18 Figur 5: Benyttelse av tilsagnet etter oppdragstype 18 Figur 6: Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge 19 Figur 7: Addisjonalitet, utvikling over tid 23 Figur 8: Addisjonalitet 23 Figur 9: Addisjonalitet etter tjeneste 24 Figur 10: Addisjonalitet etter bedriftstype 25 Figur 11: Addisjonalitet etter oppdragstype 25 Figur 12: Økt samarbeid med ulike aktører 27 Figur 13: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter tjeneste. 29 Figur 14: Antall områder med økt samarbeid etter bedriftstype 30 Figur 15: Antall områder med økt samarbeid etter oppdragstype 31 Figur 16: Andel prosjekter som har bidratt til kompetanseheving 33 Figur 17: Antall områder med bidrag til økt kompetanse etter tjeneste 35 Figur 18: Antall områder med bidrag til økt kompetanse etter bedriftstype 36 Figur 19: Antall områder med bidrag til økt kompetanse etter oppdragstype 37 Figur 20: Andel prosjekter som har ført til kompetansespredning utenfor virksomhet 38 Figur 21: Andel prosjekter som i stor grad bidrar til økt kompetansespredning etter tjeneste 39 Figur 22: Andel prosjekter som i stor grad bidrar til økt kompetansespredning etter bedriftstype 40 Figur 23: Andel prosjekter som i stor grad bidrar til økt kompetansespredning etter oppdragstype 40 Figur 24: Bidrag til innovasjon på hovedområder 43 Figur 25: Andel prosjekter som vil eller har bidratt til innovasjon på ulike områder 45 Figur 26: Antall områder med økt innovasjon i stor grad etter tjeneste 48 Figur 27: Antall områder med økt innovasjon i stor grad etter bedriftstype 49 Figur 28: Antall områder med økt innovasjon i stor grad etter oppdragstype 50 Figur 29: Andel prosjekter som vil eller har brukt følgende metoder for å beskytte det nye som utvikles i prosjektet 51 Figur 30: Bidrag til ulike økonomiske effekter 57 Figur 31: Andel prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning etter tjeneste 58 Figur 32: Andel prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport etter tjeneste 59 Figur 33: Andel prosjekter som i stor grad bidrar til bedret konkurranseevne etter tjeneste 60 Figur 34: Andel prosjekter som i stor grad bidrar til bedret lønnsomhet etter tjeneste 61 Figur 35: Andel prosjekter som i stor grad bidrar til bedret overlevelsesmulighet etter tjeneste 62 Figur 36: Andel prosjekter som i stor grad bidrar til økt sysselsetting etter tjeneste 63 Figur 37: Økonomiske effekter etter bedriftstype 64 Figur 38: Økonomiske effekter etter oppdragstype 65 6

7 Tabelliste Tabell 1: Gjennomføring av datainnsamling for førundersøkelsen Tabell 2: Populasjon og bruttoutvalg for førundersøkelsen Tabell 3: Svar og frafall i førundersøkelsen 2016 etter tjeneste 11 Tabell 4: Gjennomføring av datainnsamling for førundersøkelsen Tabell 5: Fordeling på bedriftstype blant kunder som har besvart undersøkelsen 12 Tabell 6: Fordeling på oppdrag blant kunder som har besvart undersøkelsen 13 Tabell 7: Vekting etter tjeneste 14 Tabell 8: Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter tjeneste 20 Tabell 9: Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftstype 21 Tabell 10: Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter oppdragstype 21 Tabell 11: Addisjonalitetskategorier 22 Tabell 12: Samarbeidsbidrag 27 Tabell 13: Økt samarbeid med ulike aktører etter tjeneste 28 Tabell 14: Økt samarbeid med ulike aktører etter bedriftstype 30 Tabell 15: Økt samarbeid med ulike aktører etter oppdragstype 31 Tabell 16: Kompetansebidrag 33 Tabell 17: Andel prosjekter som i stor grad vil eller har ført til økt kompetanse på de ulike områdene etter tjeneste 34 Tabell 18: Andel prosjekter som i stor grad vil eller har ført til økt kompetanse på de ulike områdene etter bedriftstype 36 Tabell 19: Andel prosjekter som i stor grad vil eller har ført til økt samarbeid på de ulike områdene etter oppdragstype 37 Tabell 20: Kunderapportert innovasjonshøyde 42 Tabell 21: Innovasjonsbidrag 43 Tabell 22: Andel som har gitt bidrag til innovasjon, utvikling over tid 44 Tabell 23: Andel som har gitt bidrag til innovasjon, utvikling over tid etter bedriftstype 44 Tabell 24: Andel prosjekter som i stor grad vil eller har bidratt til vare-, tjeneste-, prosess- og markedsinnovasjon etter tjeneste 46 Tabell 25: Andel prosjekter som i stor grad vil eller har bidratt til organisatorisk innovasjon etter tjeneste. 47 Tabell 26: Andel prosjekter som i stor grad vil eller har bidratt til utvikling og forbedring innenfor ulike områder, etter bedriftstype 49 Tabell 27: Andel prosjekter som i stor grad vil eller har bidratt til utvikling og forbedring innenfor ulike områder, etter oppdragstype 50 Tabell 28: Andel prosjekter som vil eller har brukt følgende metoder for å beskytte det nye som utvikles i prosjektet, etter tjeneste 52 Tabell 29: Andel prosjekter som vil eller har brukt følgende metoder for å beskytte det nye som utvikles i prosjektet, etter bedriftstype 53 Tabell 30: Andel prosjekter som vil eller har brukt følgende metoder for å beskytte det nye som utvikles i prosjektet, etter oppdragstype 53 Tabell 32: Økonomiske indikatorer, utvikling over tid 55 7

8 1. Summary The customer effect preliminary study of 2016 shows that most indicators are nearly unchanged compared with last year s survey. We find, however, some exceptions. First, we find that the projects to a greater extent has led to increased exports. This indicator increases by six percentage points. The entrepreneurs are mainly responsible for this increase, as well as businesses that have received support through services contained in Innovation Norway s Innovation Assignment. The assignment type is a new background variable in this year's survey and it provides more interesting insights. Most importantly, we find that projects which have received support through services in the District Assignment lead to just as much innovation as projects within the Innovation Assignment. However, the two assignment types and their associated services support different types of innovation. We believe that the District Assignment is more prone to supporting projects which innovate through the so-called DUI-mode (Doing, Using and Interacting), whereas the projects within the Innovation Assignment seem to innovate much more in the STI-mode (Science, Technology and Innovation). When we look at how projects are funded in addition to the support from Innovation Norway, we find that the use of bank loans declines, while we observe a rise in the number of projects funded by external investors compared with In this context, it is also interesting to draw comparisons to the increase in exports. Here we see that it is twice the percentage of projects that have attracted funds from external investors who also claim to have led to increased exports, compared with projects that do not have such financing. On the other hand, we see that projects which have received bank loans, to a much smaller extent lead to increased exports than those without bank loans. 1

9 2. Oppsummering 2.1 Utviklingstrekk Førundersøkelsen 2016 viser at de aller fleste indikatorer er på omtrent uendret nivå sammenlignet med 2015-undersøkelsen. Vi finner imidlertid noen unntak. Vi finner først og fremst at prosjektene i større grad har ført til økt eksport. På denne indikatoren er det en økning på seks prosentpoeng. Det er i hovedsak gründere som bidrar til denne økningen, samt bedrifter som har fått støtte gjennom tjenester innenfor Innovasjonsoppdraget. Denne bakgrunnsvariabelen er ny i årets undersøkelse og gir flere interessante innsikter. Vi ser nemlig at prosjekter som har fått støtte gjennom tjenester innenfor Distriktsoppdraget fører til like mye innovasjon som prosjekter innenfor Innovasjonsoppdraget. Men det er ulike typer innovasjon som støttes. Dette kommer vil tilbake til i 2.3. Når vi ser nærmere på hvordan prosjektene finansieres utover støtten fra Innovasjon Norge, finner vi at bruken av banklån går tilbake, mens flere prosjekter får støtte av eksterne investorer enn tilfellet var i I denne sammenhengen er det også interessant å trekke linjene tilbake til økningen i eksport. Her ser vi at det er en dobbelt så høy andel av prosjektene som har tiltrukket seg midler fra eksterne investorer som også oppgir å ha ført til økt eksport, sammenlignet med prosjekter som ikke har det. På den annen side ser vi at prosjekter som har fått banklån, i langt mindre grad enn de som ikke har fått det, fører til økt eksport. 2.2 Resultater sammenholdt med målene for Innovasjon Norge Formålet, hovedmålet og delmålene for Innovasjon Norge er formulert på følgende måte: Formål, hovedmål og delmål for Innovasjon Norge Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Hovedmål: Innovasjon Norge har til hovedmål å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter Delmål: 1. Flere gode gründere 2. Flere vekstkraftige bedrifter 3. Flere innovative næringsmiljøer Kundeeffektundersøkelsen omfatter tjenester som dekker de to første delmålene, mens det tredje delmålet, flere innovative næringsmiljøer, omfatter tjenester som har egne MRS-systemer og derfor ikke inngår i kundeeffektundersøkelsen. I det videre benyttes noen av resultatene fra etterundersøkelsen for å indikere Innovasjon Norges måloppnåelse knyttet til de to første delmålene. 2

10 Dersom en sammenligner resultatene for gründerbedrifter og etablerte bedrifter, er det generelt slik at prosjektene har hatt større betydning for gründerbedriftene. Dette gjelder både for kompetanse og innovasjon samt for den økonomiske utviklingen. Det er flere mulige forklaringer på dette, men vi vil framheve to: Gründerbedriftene har kommet kortere i sitt bedriftsutviklingsløp, og har større behov for å utvikle seg på et bredt spekter av områder. For gründerbedriftene vil det i større grad være likhetstegn mellom bedriften og prosjektet som får støtte. Det innebærer at «medisinen» i gjennomsnitt vil være sterkere for disse enn for de etablerte virksomhetene. I det videre ser vi nærmere på måloppnåelsen for Innovasjon Norges delmål 1 og Delmål 1: Flere gode gründere I dette delkapittelet ser vi nærmere på indikatorer og resultater for gründere sentrale for å belyse i hvilken grad Innovasjon Norge bidrar til å nå delmålet å fremme flere gode gründere: 67 prosent av prosjektene har høy addisjonalitet, summen av middels og høy addisjonalitet er 93 prosent. 93 prosent av gründerne mener at prosjektet har ført til økt kompetanse på et eller flere områder 94 prosent av gründerne sier at prosjektet har ført til innovasjon på ett eller flere områder Alle de økonomiske indikatorene for gründere har hatt en økning i 2016 (med unntak fra lønnsomhet som er uten endring fra 2015) o 82 prosent gründere rapporterer at prosjektene har gitt i stor grad har ført til økt omsetning (økning på 1 prosentpoeng) o 79 prosent av gründerne sier at prosjektet i stor grad har ført til bedret konkurranseevne (økning på 3 prosentpoeng) o 86 prosent av prosjektene hos gründerne har bidratt i stor grad til bedret overlevelsesmulighet (økning på 3 prosentpoeng) o 77 prosent av gründerne mener at prosjektet i stor grad har ført til bedret lønnsomhet (uten endring) o Prosjektene har bidratt i stor grad til økt sysselsetting hos gründere i 67 prosent av tilfellen (økning på 3 prosentpoeng) o 54 prosent av gründerne sier at prosjektet i stor grad har ført til økt eksport (økning på 6 prosentpoeng) Delmål 2: Flere vekstkraftige bedrifter Under ser vi mer inngående på noen indikatorer som er sentrale for å belyse i hvilken grad Innovasjon Norge bidrar til å nå delmålet å fremme flere vekstkraftige bedrifter: Resultatene er fra mer etablerte bedrifter. 68 prosent av prosjektene har høy addisjonalitet, summen av middels og høy addisjonalitet er 90 prosent. Prosjektene har bidratt til økt kompetanse på ett eller flere områder i 88 prosent av tilfellene 92 prosent av bedriftene sier at prosjektet har ført til innovasjon på ett eller flere områder For etablerte bedrifter har bare to av økonomiske indikatorene hatt en økning o 66 prosent av bedriftene mener at prosjektet i stor grad har bidratt til økt omsetning (nedgang på 1 prosentpoeng) 3

11 o Prosjektene har i stor grad bidratt til forbedring av konkurranseevnen i 59 prosent av tilfellene (uten endring) o 63 prosent av bedriftene sier at prosjektet i stor grad har ført til bedret lønnsomhet (nedgang på 2 prosentpoeng) o Prosjektene har i stor grad bidratt til økt sysselsetting i 43 prosent av tilfellene (økning på 2 prosentpoeng) o 26 prosent av bedriftene mener at prosjektet i stor grad har ført til økt eksport (økning på 4 prosentpoeng). o 69 prosent av bedriftene sier at prosjektet i stor grad har forbedret overlevelsesmuligheten (nedgang på 4 prosentpoeng) 2.3 Sentrale forskjeller ut fra oppdragstype Et spennende funn i årets undersøkelse er at innovasjonsbidraget for tjenestene i Distriktsoppdraget (5,7 områder) er på samme nivå som tjenestene i Innovasjonsoppdraget (5,6 områder). En medvirkende årsak til dette kan være at den samlede økonomiske rammen som er allokert til Distriktsoppdraget har blitt mindre de siste årene. Det gjør at saksbehandlerne i større grad må prioritere mellom prosjekter som skal få støtte. En konsekvens av dette igjen kan være at det det gjennomsnittlige innovasjonsbidraget per prosjekt innen det distriktspolitiske virkeområdet øker. Vi finner flere indikasjoner på at prosjekter som har fått støtte gjennom tjenestene i Distriktsoppdraget er mer innrettet mot forbedring og effektivisering av varer, tjenester og prosesser, mens prosjekter som har fått støtte gjennom tjenestene i Innovasjonssoppdraget er mer fokuser på utvikling av helt nye varer, tjenester og prosesser. Dette inntrykket forsterkes når vi ser nærmere på prosjektenes egenrapporterte innovasjonshøyde. Prosjektene innen Innovasjonssoppdraget oppgir i langt større grad at varene, tjenestene eller prosessene som utvikles er helt nye for markedet sammenlignet med prosjekter som har fått støtte gjennom tjenestene i Distriktsoppdraget. Et annet skille går på hvorvidt og hvordan de ulike prosjektene velger å beskytte sine immaterielle verdier. 75 prosent av prosjektene som har fått støtte gjennom tjenestene i Innovasjonsoppdraget benytter en eller flere slike mekanismer, mens 56 prosent av prosjektene som har fått støtte gjennom tjenestene i Distriktsoppdraget gjør det. Og mens prosjektene som har fått støtte gjennom tjenestene i Innovasjonsoppdraget i snitt benytter 2,9 mekanismer for å beskytte sin IPR, bruker prosjektene som har fått støtte gjennom tjenestene i Distriktsoppdraget i snitt 1,7 mekanismer. Vi ser også at Innovasjonsoppdrag-prosjekter i langt større grad enn Distriktsoppdrag-prosjekter benytter avanserte mekanismer som patenter. Oxford Research mener at disse funnene kan indikere at bedrifter som får støtte gjennom tjenestene i Innovasjonssoppdraget bruker STI-innovasjonsmåten (Science, Technology and Innovation), mens bedriftene som har fått støtte gjennom tjenestene i Distriktsoppdraget i større grad benytter den norske innovasjonsmåten, utnyttelse av praktisk kunnskap gjennom DUI (Doing, Using and Interaction). Det er også mulig at enkelte bedrifter klarer å kople disse to måtene å innovere på gjennom complex and combined innovation (CCI), noe som har vist seg å være en særlig god måte å gjennomføre innovasjon på. (Isaksen & Karlsen, 2010). 4

12 3. Innledning og bakgrunn Oxford Research har gjennomført denne Kundeeffektundersøkelsen blant bedrifter som fikk støtte fra Innovasjon Norge i Kundeeffektundersøkelsene består av en førundersøkelse og en etterundersøkelse. Førundersøkelsen gjennomføres like etter at støtten fra Innovasjon Norge er gitt, mens etterundersøkelsen gjennomføres 4 år senere. Den foreliggende undersøkelsen er dermed en førundersøkelse av de virksomhetene som fikk støtte fra Innovasjon Norge i Førundersøkelsen dekker kundenes forventninger til nytten av tjenesten, mens etterundersøkelsen dekker hvilken nytte i form av resultater og effekter de selv mener de har oppnådd. Denne førundersøkelsen omfatter store deler av Innovasjon Norges aktivitet, inkludert en rekke av programsatsingene og noen rådgivings- og kompetansetjenester. 3.1 Hensikten med undersøkelsen Kundeeffektundersøkelsen av Innovasjon Norges engasjementer har to hovedformål: Et internt formål som gjelder forbedring og videreutvikling av Innovasjon Norges tjenester overfor kundene. Et eksternt formål som dreier seg om å dokumentere overfor omverdenen at man har fått noe igjen for de pengene som er investert i Innovasjon Norges aktiviteter. Innovasjon Norge har et mål- og resultatstyringssystem som består både av et omfattende opplegg for rapportering av aktiviteter (ved bruk av aktivitetsindikatorer ved registrering av saker når de kommer inn) og et opplegg for måling av effekter, herunder evalueringer generelt og kundeeffektundersøkelser og effektanalyser i regi av Statistisk Sentralbyrå og Oxford Research AS mer spesielt. Det er gjennomført kundeeffektundersøkelser siden Årets undersøkelse bygger i all hovedsak på det samme metodiske grunnlaget som tidligere førundersøkelser. Kundeeffektundersøkelsen vil i forhold til evaluering av Innovasjon Norges resultater dels representere en analyse som står på egne ben, samtidig vil denne undersøkelsen inngå som en av flere dokumentasjonsformer i mer omfattende organisatoriske evalueringer. 3.2 Analysemodell For å strukturere vår analyse, har vi utviklet en analysemodell for kundeeffektundersøkelsen. Førundersøkelsene har tidligere vist at egenskaper og kjennetegn ved prosjektene (finansiell støtte og rådgivning) og bedriftene kan ha stor betydning for hvilke effekter man kan forvente. Både samarbeid, kompetanse, innovasjonsadferd og innovasjon representerer mellomliggende effekter som igjen kan ha stor betydning for prosjektenes økonomiske og sysselsettingsmessige effekter. Disse forholdene kan samtidig påvirke hverandre og forsterke effektene på lengre sikt. 5

13 Figur 1: Undersøkelsens analysemodell På tross av en relativt enkel modell, kan det ofte være vanskelig å påvise disse sammenhengene i og med at det er svært mange forhold som har betydning for prosjektenes resultater og bedriftenes utvikling. Tankegangen er imidlertid at økt fokus på kompetanse, samarbeid og innovasjon gjør bedriftene bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer og bli i stand til videreutvikling og økt verdiskaping. 3.3 Leserveiledning Denne rapporten inneholder store mengder informasjon. I sammendragskapittelet har vi forsøkt å lage en syntese av funnene i rapporten. Teksten knyttet til de ulike tabellene og figurene kommer gjennomgående først i hvert kapittel, deretter kommer tabellene og figurene. Skalaene i figurene er fremstilt slik de også er benyttet i spørreskjemaet. Høye tall betyr stor grad av enighet/oppnåelse/tilfredshet. Innledningsvis i hvert resultatkapittel fremstilles resultatene for hvert spørsmål som frekvenser der andelen som svarer Vet ikke/ikke relevant er inkludert. Når resultatene brytes ned på de ulike bakgrunnsvariablene, er andelen Vet ikke/ikke relevant ekskludert fra analysene. I kapittel 11 er resultatene fremstilt uten Vet ikke/ikke relevant -andeler. 6

14 4. Populasjon, utvalg og vekting I dette kapitlet gis en nærmere beskrivelse av populasjonen, utvalget og vekting av utvalget for Førundersøkelsen Til forskjell fra årgangene før 2015, ble det samlet inn data til Førundersøkelsen 2016 løpende gjennom året. Gjennom samkjøring av datainnsamlingen med Innovasjon Norges Serviceundersøkelse, og den utvidede serviceundersøkelsen, ble det til sammen gjennomført åtte runder med datainnsamling, som vist i tabellen under: Tabell 1: Gjennomføring av datainnsamling for førundersøkelsen 2016 Undersøkelse Måneder Startdato Sluttdato Rapportering til INSight 1 Januar mars April Mai Juni juli August September Oktober November - desember Denne hyppigheten for utsendelse fører til at det enkelte prosjekt er sterkere i minnet for kundene, og flere kan dermed svare. Kunder som mottok en tjeneste i for eksempel januar i 2014 og tidligere år, fikk tilsendt førundersøkelsen over ett år etter leveransen. Med kortere mellomrom mellom leveranse og utsendelse av førundersøkelsen ser det ut til at responsen øker. En viktig endring fra fjorårets undersøkelse er at antall tjenester er utvidet fra 19 til 27. Økningen utgjøres i hovedsak av rådgivnings- og kompetansetjenester, som kun i begrenset grad var inkludert i 2015-undersøkelsen, da kun representert ved FRAM-programmet. I årets undersøkelse inngår, i tillegg til FRAM, også følgende rådgivnings- og kompetansetjenester: Internasjonal markedsrådgivning NOREPS IPR-rådgivning Designrådgivning Bedriftsnettverk Business Matchmaking Programme I tillegg er de finansielle tjenestene Bioraffineringsprogrammet og Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping tatt inn i undersøkelsen mens tjenesten Tilskudd Distriktsrettede i årets undersøkelse er delt opp i Bedriftsutviklingstilskudd distrikt og Investeringstilskudd distrikt. Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv er ikke inkludert i årets undersøkelse. 7

15 4.1 Bruttoutvalg Ønsket utvalg bestod av alle leveransemottakere i populasjonen med følgende unntak: Mottakere der det ikke er registrert tilstrekkelig informasjon hos IN Mottakere i statlig, fylkeskommunal eller kommunal forvaltning Populasjonen i årets undersøkelse besto av tildelinger, av disse ble 400 fjernet som følge av at de ikke oppfylte enten ett eller begge kriteriene ovenfor. Det var også ønskelig at enkeltpersoner kun skulle motta én undersøkelse for én leveranse mottatt i Da enkelte personer har mottatt støtte til flere prosjekter og/eller mottatt støtte gjennom flere tjenester, måtte det foretas en utvelgelse av hvilken leveranse undersøkelsen skulle omhandle. Tilfeller der enkeltpersoner har mottatt to eller flere leveranser, kalles multiple leveranser. Nedenfor forklares kriteriene for å velge hvilken leveranse mottakerne av multiple leveranser skal besvare undersøkelsen for: Ved flere leveranser til samme prosjekt innenfor samme tjeneste, ble leveransen med høyest innvilget beløp beholdt. Ved flere leveranser til flere prosjekter innenfor samme tjeneste, ble leveransen med høyest innvilget beløp beholdt. Ved flere leveranser til samme prosjekt innenfor flere tjenester, ble leveransen innenfor tjenesten med færrest leveranser beholdt. Ved flere leveranser til flere prosjekter innenfor flere tjenester, ble leveransen innenfor tjenesten med færrest leveranser beholdt Det ble identifisert 853 multiple leveranser, og bruttoutvalget bestod derfor av unike respondenter som mottok Innovasjon Norges Kundeeffektundersøkelse 2016, som vist i tabellen under. 8

16 Brutto utvalg Multiple leveranser Ikke tilstrekkelig informasjon Populasjon Tabell 2: Populasjon og bruttoutvalg for førundersøkelsen 2016 Populasjon og bruttoutvalg Bedriftsnettverk Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt Bioenergiprogrammet Bioraffineringsprogrammet Business Matchmaking Programme Bygdeutviklingsmidler - Stipend Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell Designrådgivning Etablerertilskudd (KMD) Etablerertilskudd (NFD) FRAM IFU/OFU Internasjonal markedsrådgivning Investeringstilskudd - distrikt IPR-rådgivning Lavrisikolån Lavrisikolån - GFL-flåte Lavrisikolån - Landbrukslån Miljøteknologi NOREPS Risikolån - Distriktsrettede Risikolån - Innovasjonslån Tilskudd - Landsdekkende Trebasert innovasjonsprogram Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping Verdiskapingsprogram for kulturnæringen Total Gjennomføring av undersøkelsen Undersøkelsen ble, som nevnt i innledningen, gjennomført som en webbasert undersøkelse i regi av Oxford Research i perioden april 2016 til februar 2017 med i alt åtte utsendelser. Alle mottakere ble sendt en e-post med informasjon om undersøkelsen samt hvilken leveranse og tjeneste undersøkelsen skulle besvares for. E-posten inneholdt også en link til undersøkelsen. Hver link er unik, noe som gjør det mulig å identifisere hvilke respondenter som har svart og hvilke som ikke har det, som igjen gjør det mulig å sende ut påminnelser. 9

17 For hver undersøkelse ble det sendt ut to påminnelser før svarfristen var gått ut. Da den siste svarfristen var gått ut i februar 2017, hadde vi mottatt (2015: 2.801, 2014: 1.957) fullstendige svar. Dette er et noe høyere antall svar enn det som ble innrapportert til INSight etter hver innsamlingsrunde (se tabell 1), noe som skyldes at flere kunder har svart etter at innsamlingsrundene var avsluttet og rapportert til INSight. 4.3 Justert brutto- og nettoutvalg Undersøkelsen ble sendt til respondenter, noe som tilsvarer hele bruttoutvalget. Av disse var det 41 personer som ga tilbakemelding om at de ikke var riktige mottakere eller at de/bedriften ikke var i målgruppen for denne undersøkelsen. Årsaken til at enkelte ikke er i målgruppen for undersøkelsen er for eksempel at de er samarbeidspartnere med Innovasjon Norge eller at de er konsulenter som yter tjenester ovenfor mottakeren. Enkelte av disse opplyste også at de ikke hadde mottatt noen leveranse i 2016, eller at det var registrert flere kontaktpersoner for det samme prosjektet slik at undersøkelsen således var sendt til flere personer. Det var også 10 personer som svarte at leveransen ikke var, og ikke kom til å bli benyttet. I tillegg var det 73 personer som ikke mottok e-postinvitasjonen og som dermed heller ikke kunne svare på undersøkelsen. Det justerte bruttoutvalget, det vil si bruttoutvalget justert for mottakerne som var feil/ikke i målgruppen eller som ikke har/vil benytte tilbudet, eller ikke mottok e-postinvitasjonen, består av kunder. Det ble total mottatt svar (1.957 svar i 2014 og svar i 2015), noe som tilsvarer 61 prosent (55 prosent i 2014 og 69 prosent i 2015) av det justerte bruttoutvalget. Svarprosenten varierer i stor grad mellom de ulike tjenestene; lavest svarprosent er det for Internasjonal markedsrådgivning (33 prosent), mens Verdiskapingsprogram for kulturnæringen samt begge etablerertilskuddene har høyest svarprosent (75 prosent). FRAM- og NOREPS-kundene ble inkludert i undersøkelsen i den åttende og siste utsendelsen på grunn av dataene først var tilgjengelige mot slutten av 2016, og begge disse tjenestene har relativt lave svarprosenter. Det er mulig at en mer løpende utsendelse av undersøkelsen til disse kundene kunne ha økt responsen. Vi ser at flere av rådgivnings- og kompetansetjenestene har lave svarprosenter. Blant de fem tjenestene som har svarprosenter under 50, finner vi Internasjonal markedsrådgivning, NOREPS, IPR-rådgivning og FRAM. Disse tjenestene trekker dermed ned den samlede svarprosenten når vi sammenligner med 2015-undersøkelsen. Antall svar, frafall og svarprosenter for hver tjeneste er vist i tabellen under. 10

18 Svarprosent Mottatt svar Justert bruttoutvalg Ikke mottatt e-postinvitasjon Tilbud ikke benyttet Feil mottaker/ ikke i målgruppen Bruttoutvalg Tabell 3: Svar og frafall i førundersøkelsen 2016 etter tjeneste Mottatt svar og frafall Bedriftsnettverk % Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt % Bioenergiprogrammet % Bioraffineringsprogrammet % Business Matchmaking Programme % Bygdeutviklingsmidler - Stipend % Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring % Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell % Designrådgivning % Etablerertilskudd (KMD) % Etablerertilskudd (NFD) % FRAM % IFU/OFU % Internasjonal markedsrådgivning % Investeringstilskudd - distrikt % IPR-rådgivning % Lavrisikolån % Lavrisikolån - GFL-flåte % Lavrisikolån - Landbrukslån % Miljøteknologi % NOREPS % Risikolån - Distriktsrettede % Risikolån - Innovasjonslån % Tilskudd - Landsdekkende % Trebasert innovasjonsprogram % Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping % Verdiskapingsprogram for kulturnæringen % Total % I tabellen under viser vi at svarprosenten også varierer mellom de åtte utsendingene gjennom året. De høyeste svarprosentene ble oppnådd i januar mars-utsendelsen (utsendelse 1) samt i september (utsendelse 6). Vi ser også at utsendelsene for juni-juli samt for november-desember, som er bolket sammen og gjennomført etter henholdsvis sommer- og juleferie, er blant de laveste. 11

19 Tabell 4: Gjennomføring av datainnsamling for førundersøkelsen 2016 Undersøkelse Måneder Startdato Sluttdato Svarprosent 1 Januar mars % 2 April % 3 Mai % 4 Juni juli % 5 August % 6 September % 7 Oktober % 8 November - desember % 4.4 Nærmere beskrivelse av utvalget For å få et bedre inntrykk av hvordan resultatene skal tolkes når man leser de ulike tabellene og figurene i rapporten, og da særlig krysstabeller der de ulike bakgrunnsvariablene inngår, er det nyttig å gi et raskt overblikk over hvordan fordelingen på disse variablene ser ut. Vi starter med å se på bedriftstype. Tabell 5: Fordeling på bedriftstype blant kunder som har besvart undersøkelsen Fordeling av bedriftstype blant kunder som har besvart (n-2984) Antall Andel Bedrift % Gründer % Ukjent stiftelsesår 47 2 % Total % Som vi ser, er fordelingen mellom etablerte bedrifter og gründerbedrifter nokså lik, og enda jevnere enn i fjorårets undersøkelse (55 prosent etablerte bedrifter, 43 prosent gründere og 2 prosent med ukjent stiftelsesår). Den lave andelen bedrifter med ukjent stiftelsesår indikerer at kvaliteten på registerinformasjonen som ligger til grunn for undersøkelsens ulike bakgrunnsvariabler er meget god. Dette betyr blant annet at det foreligger organisasjonsnummer for flere virksomheter enn tilfellet var i tidligere års undersøkelser. I neste tabell vises fordelingen på oppdragstype. Dette en ny bakgrunnsvariabel i årets undersøkelse og er den samme som SSB benytter i sine effektanalyser for Innovasjon Norge. Denne variabelen er etter vår vurdering godt egnet til å beskrive ulike egenskaper ved tjenesteporteføljen til Innovasjon Norge som vi tidligere ikke har sett så tydelig. 12

20 Tabell 6: Fordeling på oppdrag blant kunder som har besvart undersøkelsen Fordeling på oppdrag blant kunder som har besvart (n-2984) Distriktsoppdraget % Antall Bedriftsnettverk 22 Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt 243 Bioraffineringsprogrammet 6 Designrådgivning 11 Etablerertilskudd (KMD) 159 FRAM 97 Investeringstilskudd - distrikt 53 Risikolån - Distriktsrettede 53 Verdiskapingsprogram for kulturnæringen 8 Innovasjonsoppdraget % Bioraffineringsprogrammet 3 Business Matchmaking Programme 12 Designrådgivning 62 Etablerertilskudd (NFD) 655 IFU/OFU 111 Internasjonal markedsrådgivning 107 IPR-rådgivning 184 Miljøteknologi 94 NOREPS 16 Risikolån - Innovasjonslån 86 Tilskudd - Landsdekkende 21 Verdiskapingsprogram for kulturnæringen 7 Låneoppdraget 52 2 % Lavrisikolån 17 Lavrisikolån - GFL-flåte 35 Landbruksoppdraget % Bioenergiprogrammet 73 Bioraffineringsprogrammet 2 Bygdeutviklingsmidler - Stipend 70 Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring 149 Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell 457 Lavrisikolån - Landbrukslån 99 Trebasert innovasjonsprogram 17 Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping 55 Total % Note: Tre av tjenestene forekommer innenfor flere oppdrag. Dette skyldes at variabelen «Oppdrag» er kodet på bakgrunn av virkemiddelkoder og ikke på selve tjenestenivået. Andel 4.5 Vekting av utvalget Når vi skal analysere dataene, må vi foreta en vekting av resultatene for å korrigere for skjevheter mellom populasjonen og de som vi har fått svar fra. For å beregne vektene for den enkelte tjeneste, 13

21 Vekt Andel av totalt antall svar Antall svar Andel av total populasjon Populasjon må en kjenne fordelingen mellom disse i populasjonen og i utvalget. For hver av tjenestene beregnes det en vekt som tilordnes alle de enhetene som tilhører den aktuelle tjenesten. De individuelle populasjonsvektene for hver tjeneste er vist i tabellen under. Tabell 7: Vekting etter tjeneste Populasjon og bruttoutvalg Bedriftsnettverk 42 0,67 % 22 0,74 % 0,9113 Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt 569 9,10 % 243 8,14 % 1,1178 Bioenergiprogrammet 131 2,10 % 73 2,45 % 0,8566 Bioraffineringsprogrammet 20 0,32 % 11 0,37 % 0,8679 Business Matchmaking Programme 19 0,30 % 12 0,40 % 0,7558 Bygdeutviklingsmidler - Stipend 114 1,82 % 70 2,35 % 0,7774 Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring 277 4,43 % 149 4,99 % 0,8874 Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell ,86 % ,32 % 0,8398 Designrådgivning 170 2,72 % 73 2,45 % 1,1117 Etablerertilskudd (KMD) 266 4,26 % 159 5,33 % 0,7986 Etablerertilskudd (NFD) ,55 % ,95 % 0,7995 FRAM 221 3,54 % 97 3,25 % 1,0876 IFU/OFU 222 3,55 % 111 3,72 % 0,9547 IPR-rådgivning 524 8,38 % 184 6,17 % 1,3594 Internasjonal markedsrådgivning 391 6,25 % 107 3,59 % 1,7444 Investeringstilskudd - distrikt 150 2,40 % 53 1,78 % 1,3510 Lavrisikolån 65 1,04 % 17 0,57 % 1,8252 Lavrisikolån - GFL-flåte 183 2,93 % 35 1,17 % 2,4959 Lavrisikolån - Landbrukslån 213 3,41 % 99 3,32 % 1,0271 Miljøteknologi 186 2,98 % 94 3,15 % 0,9446 NOREPS 49 0,78 % 16 0,54 % 1,4619 Risikolån - Distriktsrettede 138 2,21 % 53 1,78 % 1,2429 Risikolån - Innovasjonslån 191 3,06 % 86 2,88 % 1,0602 Tilskudd - Landsdekkende 42 0,67 % 21 0,70 % 0,9547 Trebasert innovasjonsprogram 47 0,75 % 17 0,57 % 1,3198 Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping 98 1,57 % 55 1,84 % 0,8506 Verdiskapingsprogram for kulturnæringen 22 0,35 % 15 0,50 % 0,7001 Totalsum % % 1,

22 5. Benyttelse av støtten og finansiering I dette kapittelet ser vi nærmere på i hvilken grad støtten fra Innovasjon Norge er benyttet eller ikke, samt hvilke øvrige finansieringskilder (utenom finansieringen fra Innovasjon Norge) som er brukt for å finansiere prosjektene. De detaljerte tallene er presentert i kapittel 5.1 og kapittel 5.2. Sammenlignet med 2015-kullet har det skjedd visse endringer i tilsagnsutnyttelsen. Andelen som allerede har benyttet støtten har blitt noe redusert (71 prosent i 2016 mot 75 prosent i 2015), mens andelen som ennå ikke har benyttet støtten, men som skal benytte det, er svakt høyere (25 prosent i 2016 mot 23 prosent i 2015). Flere av de tjenestene som trekker ned benyttelsesandelen er landbruksrettede. Både Bioenergiprogrammet (51 prosent), Bygdeutviklingsmidler stipend (53 prosent) og Bygdeutviklingsmidler tradisjonell (54 prosent) er blant de tjenestene som skårer lavest her. Programmene med høyest benyttelse av tilsagnene er Business Matchmaking Programme (100 prosent), Bedriftsnettverk (95 prosent) og Bioraffineringsprogrammet (91 prosent). Når vi deler opp i grupper etter bedriftsalder, finner vi, som for 2015-årgangen, at gründerne kommer raskere i gang med å benytte støtten. En medvirkende årsak til dette er at det er relativt mange landbruksrettede bedrifter blant de etablerte bedriftene. For Landbruksoppdraget ligger andelen som har benyttet støtten på 57 prosent. Det er viktig å være klar over at dette ikke skyldes at støtten ikke vil bli benyttet. Datamaterialet viser at det kun er en prosent av bedriftene knyttet til Landbruksoppdraget som ikke vil benytte støtten. Dette er lavest av de fire oppdragstypene. I tillegg til finansieringen fra Innovasjon Norge, er egenkapital den dominerende finansieringskilden. 90 prosent av prosjektene er også finansiert ved hjelp av egenkapital. Når det gjelder de andre kildene, er banklån benyttet for 31 prosent av prosjektene, annen offentlig finansiering i 19 prosent og eksterne investorer i 18 prosent. Sammenlignet med 2015-kullet er det interessant å merke seg at andelen som har brukt banklån har gått ned med 6 prosentpoeng. Det er vanskelig å ha noen klar formening om hva denne nedgangen kan skyldes. Våre resultater viser at det både er en lavere andel etablerte bedrifter og gründere som har benyttet banklån. Innebærer det at bankene har blitt mer risikoaverse eller kan det skyldes det at den gjennomsnittlige risikoen og innovasjonshøyden blant tilsagnsmottakerne har økt? Vårt datamateriale gir visse indikasjoner på det sistnevnte. Sammenlignet med 2015-kullet har andelen prosjekter som har høyt vekstpotensial økt med 5 prosentpoeng. Et annet spennende utviklingstrekk er at bruken av eksterne investorer har økt med 3 prosentpoeng. Dette er primært knyttet til utviklingen blant gründerbedriftene. Blant disse har andelen som har benyttet eksterne investorer økt med 7 prosentpoeng. Dette er positivt med tanke på å utløse det framtidige vekstpotensialet blant dem. På tjenestesiden finner vi den største økningen i bruken av eksterne investorer blant mottakerne av de mer innovasjonstunge tjenestene, blant annet IFU/OFU, Miljøteknologiordningen og Etablerertilskudd (NFD). 15

23 5.1 Benyttelse av støtten Figur 2: Benyttelse av støtten 100% Har du/dere benyttet støtten fra Innovasjon Norge? (n-2984) 80% 71% 60% 40% 20% 0% Ja 25% Nei, men kommer til å benytte det Nei, og kommer ikke til å benytte det 4% 16

24 5.1.1 Benyttelse av støtten etter tjeneste Figur 3: Benyttelse av støtten etter tjeneste Benyttelse av støtten etter tjeneste (n-2984) Total 71% Bedriftsnettverk (n-22) 95% Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt (n-243) 75% Bioenergiprogrammet (n-73) 51% Bioraffineringsprogrammet (n-11) 91% Business Matchmaking Programme (n-12) 100% Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-70) 53% Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-149) Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-457) 54% 60% Designrådgivning (n-73) 70% Etablerertilskudd (KMD) (n-159) Etablerertilskudd (NFD) (n-655) FRAM (n-97) IFU/OFU (n-111) 82% 84% 88% 80% IPR-rådgivning (n-184) Internasjonal markedsrådgivning (n-107) Investeringstilskudd - distrikt (n-53) 65% 70% 68% Lavrisikolån (n-17) 53% Lavrisikolån - GFL-flåte (n-35) 74% Lavrisikolån - Landbrukslån (n-99) 63% Miljøteknologi (n-94) 77% NOREPS (n-16) 56% Risikolån - Distriktsrettede (n-53) Risikolån - Innovasjonslån (n-86) Tilskudd - Landsdekkende (n-21) 72% 74% 76% Trebasert innovasjonsprogram (n-17) 59% Utviklingsprogrammet for landbruk (n-55) Verdiskapingsprogram for kulturnæringen (n-15) 67% 73% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Note: Tjenesten «Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping er forkortet til «Utviklingsprogrammet for landbruk» av plasshensyn 17

25 5.1.2 Benyttelse av støtten eller bedriftstype Figur 4: Benyttelse av støtten etter bedriftstype Benyttelse av støtten etter bedriftstype (n-2937) Total 72% Bedrift 68% Gründer 76% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Benyttelse av støtten etter oppdragstype Figur 5: Benyttelse av støtten etter oppdragstype Benyttelse av støtten etter oppdragstype (n-2937) Total 71% Distriktsoppdrag Innovasjonsoppdrag 78% 76% Låneoppdrag 69% Landbruksoppdrag 57% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 18

26 5.2 Andre finansieringskilder Figur 6: Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge (n-2902) Ja Nei Vet ikke Egenkapital 90% 7% 2% Banklån 31% 65% 4% Annen offentlig finansiering enn Innovasjon Norge 19% 75% 6% Eksterne investorer 18% 76% 6% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 19

27 Eksterne investorer Annen offentlig finansiering Banklån Egenkapital Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter tjeneste Tabell 8: Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter tjeneste Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter tjeneste (n-2839) Total 92 % 33 % 20 % 19 % Bedriftsnettverk (n-22) 95 % 0 % 23 % 18 % Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt (n-243) 97 % 21 % 30 % 23 % Bioenergiprogrammet (n-73) 91 % 62 % 9 % 4 % Bioraffineringsprogrammet (n-11) 100 % 18 % 27 % 30 % Business Matchmaking Programme (n-12) 92 % 17 % 0 % 0 % Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-70) 99 % 29 % 16 % 2 % Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-149) 99 % 54 % 13 % 9 % Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-457) 87 % 85 % 8 % 3 % Designrådgivning (n-73) 94 % 16 % 19 % 16 % Etablerertilskudd (KMD) (n-159) 92 % 20 % 26 % 27 % Etablerertilskudd (NFD) (n-655) 93 % 8 % 19 % 32 % FRAM (n-97) 90 % 24 % 11 % 5 % IFU/OFU (n-111) 95 % 18 % 47 % 41 % IPR-rådgivning (n-184) 96 % 15 % 29 % 26 % Internasjonal markedsrådgivning (n-107) 83 % 16 % 20 % 18 % Investeringstilskudd - distrikt (n-53) 100 % 74 % 15 % 8 % Lavrisikolån (n-17) 88 % 44 % 0 % 6 % Lavrisikolån - GFL-flåte (n-35) 94 % 32 % 6 % 9 % Lavrisikolån - Landbrukslån (n-99) 84 % 45 % 9 % 1 % Miljøteknologi (n-94) 95 % 10 % 30 % 32 % NOREPS (n-16) 100 % 20 % 17 % 50 % Risikolån - Distriktsrettede (n-53) 96 % 58 % 23 % 27 % Risikolån - Innovasjonslån (n-86) 89 % 39 % 30 % 38 % Tilskudd - Landsdekkende (n-21) 90 % 10 % 17 % 15 % Trebasert innovasjonsprogram (n-17) 94 % 25 % 7 % 19 % Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping (n-55) 92 % 22 % 33 % 15 % Verdiskapingsprogram for kulturnæringen (n-15) 79 % 0 % 31 % 18 % Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» 20

28 Eksterne investorer Annen offentlig finansiering Banklån Egenkapital Eksterne investorer Annen offentlig finansiering Banklån Egenkapital Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftstype Tabell 9: Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftstype Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftstype (n ) Total 93 % 32 % 20 % 19 % Bedrift 93 % 41 % 17 % 13 % Gründer 92 % 20 % 23 % 28 % Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter oppdragstype Tabell 10: Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter oppdragstype Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter oppdragstype (n-2839) Total 92 % 33 % 20 % 19 % Distriktsoppdraget 95 % 30 % 24 % 20 % Innovasjonsoppdraget 92 % 14 % 25 % 29 % Låneoppdraget 93 % 35 % 4 % 8 % Landbruk 90 % 64 % 11 % 5 % Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» 21

29 6. Addisjonalitet Andelen prosjekter med høy addisjonalitet er 68 prosent (64 dersom man tar med «Vet ikke»), mens summen av middels og høy addisjonalitet er 92 prosent (86 prosent dersom man tar med «Vet ikke»). Andelen prosjekter med høy addisjonalitet er tre prosentpoeng lavere for 2016-årgangen enn for 2015, og ett prosentpoeng høyere enn og 2013-årgangen. Prosjektenes utløsende effekt er særlig stor innen Distriktsoppdraget. Det viser at Innovasjon Norge spiller en viktig rolle med tanke på å utløse viktig aktivitet i Distrikts- Norge. Addisjonalitet er en svært sentral indikator i førundersøkelsen. Addisjonalitetsbegrepet brukes til å si noe om hvor nødvendig bruken av offentlige virkemidler er, det vil si hvilken forskjell har midlene utgjort? Addisjonaliteten viser ikke bare i hvilken grad Innovasjon Norge kan legitimere sin ressursbruk ut fra et markedssvikt-perspektiv, men det benyttes også til å beregne effekter av støtten i den tilknyttede etterundersøkelsen, spesielt i forhold til sysselsetting. I førundersøkelsen er addisjonalitet kartlagt gjennom følgende spørsmål: Hva ville skjedd med prosjektet/aktiviteten dersom IN ikke hadde gitt deg/bedriften dette tilbudet/støtten? I tabellen under vises det hvilke av svaralternativene som er benyttet. I tabellen kategoriseres svar 1 som lav addisjonalitet, svar 2 og 3 som middels addisjonalitet og svar 4 og 5 som høy addisjonalitet. Tabell 11: Addisjonalitetskategorier Addisjonalitet Lav Middels Middels Høy Høy Hva ville skjedd med prosjektet dersom IN ikke hadde gitt støtte? 1. Gjennomført prosjektet/aktiviteten uten endringer, samme skala og tidsskjema 2. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i samme skala, men på et senere tidspunkt 3. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i en mer begrenset skala, men med samme tidsskjema 4. Gjennomført prosjektet/aktiviteten på et senere tidspunkt og i en mer begrenset skala 5. Prosjektet/aktiviteten ville ikke bli gjennomført Vet ikke I førundersøkelsen for 2016-årgangen ligger andelen prosjekter med høy addisjonalitet på 64 prosent, andelen med middels addisjonalitet på 22 prosent og andelen med lav addisjonalitet på 8 prosent. Andelen prosjekter med høy addisjonalitet er høyest blant de som har deltatt i Bedriftsnettverk (86 prosent), IFU/OFU (85 prosent) og Risikolån - Innovasjonslån (82 prosent), og lavest blant de som har mottatt Internasjonal markedsrådgivning (56 prosent) og Lavrisikolån GFL flåte (48 prosent). Addisjonaliteten varierer lite om det er en gründerbedrift eller en etablert bedrift. Andelen prosjekter med høy addisjonalitet ligger på 67 prosent for gründerbedriftene (summen av middels og høy er 93 prosent), mens den er på 68 prosent for de etablerte bedriftene (summen av middels og høy er 90 prosent). 22

30 Vi har også kartlagt addisjonaliteten ut fra oppdragstype. Våre analyser avdekker at andelen prosjekter med høy addisjonalitet er høyest blant respondenter som har fått finansiering gjennom tjenester som inngår i Distriktsoppdraget (73 prosent) og lavest for de som har fått tjenester under Låneoppdraget (48 prosent). 6.1 Samlet addisjonalitet I figuren under vises utviklingen i addisjonalitet fra 2012 til Addisjonalitetsskåren er svært lik mellom de ulike årgangene. Sammenlignet med 2015 er andelen prosjekter med høy addisjonalitet 3 prosentpoeng lavere for 2016, mens andelen prosjekter med lav addisjonalitet er 1 prosentpoeng høyere i 2016 enn i Figur 7: Addisjonalitet, utvikling over tid Addisjonalitet, utvikling over tid (2016: n-2700) Lav Middels Høy Vet ikke % 22% 64% 6% % 21% 67% 4% % 22% 65% 5% % 26% 63% 1% % 26% 63% 1% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Note: Desimaler gjør at summen varierer fra 99- til 101 Figur 8: Addisjonalitet 100% Addisjonalitet (n-2700) 80% 60% 40% 20% 0% 64% 22% 8% 6% Lav Middels Høy Vet ikke 23

31 6.2 Addisjonalitet etter tjeneste Figur 9: Addisjonalitet etter tjeneste Addisjonalitet etter tjeneste (n-2543) Lav Middels Høy Total Bedriftsnettverk (n-22) Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt (n-243) Bioenergiprogrammet (n-73) Bioraffineringsprogrammet (n-11) Business Matchmaking Programme (n-12) Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-70) Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-149) Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-457) Designrådgivning (n-73) Etablerertilskudd (KMD) (n-159) Etablerertilskudd (NFD) (n-655) FRAM (n-97) IFU/OFU (n-111) IPR-rådgivning (n-184) Internasjonal markedsrådgivning (n-107) Investeringstilskudd - distrikt (n-53) Lavrisikolån (n-17) Lavrisikolån - GFL-flåte (n-35) Lavrisikolån - Landbrukslån (n-99) Miljøteknologi (n-94) NOREPS (n-16) Risikolån - Distriktsrettede (n-53) Risikolån - Innovasjonslån (n-86) Tilskudd - Landsdekkende (n-21) Trebasert innovasjonsprogram (n-17) Utviklingsprogrammet for landbruk (n-55) Verdiskapingsprogram for kulturnæringen (n-15) 8% 24% 68% 14% 86% 6% 4% 9% 4% 11% 10% 6% 3% 4% 6% 19% 20% 25% 27% 26% 25% 25% 31% 19% 3% 14% 13% 25% 20% 25% 12% 21% 20% 33% 75% 75% 91% 100% 71% 61% 64% 68% 72% 66% 75% 83% 61% 56% 67% 47% 31% 21% 48% 20% 16% 64% 2% 18% 80% 100% 6% 6% 29% 17% 65% 77% 20% 80% 25% 13% 63% 4% 28% 68% 29% 71% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» Tjenesten «Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping er forkortet til «Utviklingsprogrammet for landbruk» av plasshensyn 24

32 6.3 Addisjonalitet etter bedriftstype Figur 10: Addisjonalitet etter bedriftstype Addisjonalitet etter bedriftstype (n-2504) Lav Middels Høy Total 8% 24% 68% Bedrift 10% 22% 68% Gründer 7% 26% 67% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» Addisjonalitet etter oppdrag Figur 11: Addisjonalitet etter oppdragstype Addisjonalitet etter oppdragstype (n-2543) Lav Middels Høy Total 8% 24% 68% Distriktsoppdrag 6% 21% 73% Innovasjonsoppdrag 7% 25% 68% Låneoppdrag 28% 24% 48% Landbruksoppdrag 10% 24% 65% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» 25

33 7. Bidrag til økt samarbeid Prosjektene har først og fremst ført til, eller vil føre til, økt samarbeid med kunder (88 prosent) og leverandører (85 prosent). Utvikling for samarbeidsbidrag er rimelig lik fra til 2016 kullet. I gjennomsnitt har prosjektene bidratt til eller forventes å bidra til økt samarbeid med 3,5 aktører. Dette er samme nivå som i fjorårets undersøkelse. Gründerbedriftene, som ofte har et skrinnere ressursgrunnlag, vil eller har fått større samarbeidsbidrag enn de etablerte bedriftene. Det gir gründerbedriftene et styrket utviklingsfundament. Samarbeid med andre aktører er viktig av flere grunner. Samarbeid kan blant annet bidra til at bedriftene kompletterer sin ressursbase i bred forstand, og blir derfor mer konkurransedyktige. Forskning viser videre at samarbeid med andre er en viktig faktor for å skape innovasjon i bedriftene. Det er derfor grunn til å se nærmere på om prosjektene fører til økt samarbeid som følge av Innovasjon Norges engasjement. Resultatene fra førundersøkelsen for 2016-årgangen (se kapittel 7.1) viser at prosjektene først og fremst har ført til eller vil føre til økt samarbeid med kunder (88 prosent) og leverandører (85 prosent), mens de har minst betydning for konkurrenter (31 prosent), universiteter og høgskoler (33 prosent), og forskningsinstitutter (35 prosent). Dette er også de samme aktørene som har vært de som har skåret høyest og lavest i de foregående førundersøkelsene. Når det gjelder resultatutviklingen fra 2015-kullet, er det ikke de store utslagene. Endringene ligger i intervallet fra -3 til 3 prosentpoeng. Denne største oppgangen finner vi for samarbeid med universiteter og høyskoler, mens den største nedgangen gjør seg gjeldene for samarbeid med bransjeorganisasjoner. For få et innblikk i prosjektenes totale bidrag til samarbeid, har vi også kartlagt hvor mange aktører prosjektene i gjennomsnitt vil eller har ført til økt samarbeid med (se kapittel 7.2.2). I gjennomsnitt har prosjektene bidratt til eller forventes å bidra til økt samarbeid med 3,5 aktører, noe som er akkurat det samme som fjorårets resultat. Samarbeidsbidraget varierer sterk ut fra hvilken type tjeneste som er mottatt. Prosjektene vil eller har i størst grad bidratt til økt samarbeid for de som har fått støtte gjennom Bedriftsnettverk (5,3 aktører), Etablerertilskudd (KMD) (4,9 aktører) og Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt (4,8 aktører). Disse legger alle vekt på å stimulere til samarbeid, og Trebasert innovasjonsprogram var også en av de tjenestene som skåret høyest i De tjenestene som i minst grad vil eller har bidratt til samarbeid er Lavrisikolån - Landbrukslån (1,4 aktører) og Bygdeutviklingsmidler- tradisjonell (1,9 aktører). Dette er de samme som kom dårligst ut for 2015-kullet. Begge tjenestene er stort sett rettet mot realinvesteringer i landbruk, og det er dermed som forventet at de ikke bidrar like mye til samarbeid. Vi har også kartlagt samarbeidsbidraget ut fra bedriftstype. Med unntak for konkurrenter er prosjektenes samarbeidsbidrag høyere for gründerbedriftene enn de etablerte bedriftene. Særlig er det en stor forskjell når det gjelder økt samarbeid med investorer og finansieringsmiljøer (29 prosentpoeng), noe som også var tilfelle for 2015-kullet. Dette gir indikasjoner på at Innovasjon Norge spiller en viktig rolle med tanke på å utløse samarbeid og finansieringsmuligheter for gründere. Det er også en klar forskjell i det samlede samarbeidsbidraget mellom de to bedriftsgruppene. Gründerbedriftene vil eller har fått større samarbeidsbidrag (4,1 aktører) enn de etablerte bedriftene (3,0 aktører). En mulig forklaring på dette kan være at etablerte bedrifter allerede har et nettverk av samarbeidspartnere, mens gründerbedrifter er nye på markedet og har mindre erfaring generelt. 26

34 Det innebærer at de trenger utvikling og tilførsel av ressurser på mange forskjellige områder. En annen medvirkende årsak til at gründerbedriftene skårer høyere, kan være at det er en større andel tjenester blant de etablerte bedriftene som fokuserer på å realisere realinvesteringer. Realiseringen av slike vil i mindre grad være avhengig av samarbeid med mange. Våre analyser viser at det er forskjeller i samarbeidsbidrag ut fra Innovasjon Norges ulike oppdrag. Samarbeidsbidraget er størst for Distrikts- og Innovasjonsoppdraget, og lavest for Låne- og Landbruksoppdraget. Disse forskjellene kan blant annet forklares med at de to sistnevnte oppdragstypene skårer vesentlig lavere på bidrag til samarbeid med universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter og investorer og finansieringsmiljøer. Vi har også sett på hvordan samarbeidsbidraget har utviklet seg over tid. Andelen bedrifter som har fått ett eller flere bidrag til samarbeid er rimelig lik (fra 85 til 88 prosent). Imidlertid er det slik at de som først får et bidrag, får et kraftigere bidrag. Det samlede samarbeidsbidraget har økt fra 3,2 aktører i 2013 til 3,5 aktører i Tabell 12: Samarbeidsbidrag Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 3,2 3,3 3,5 3,5 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 85 % 87 % 88 % 88 % 7.1 Samarbeid med ulike aktører Figur 12: Økt samarbeid med ulike aktører Andel prosjekter som vil eller har ført til økt samarbeid med ulike aktører (n-2984) Ja Nei Vet ikke Universiteter og høyskoler 33% 45% 22% Forskningsinstitutter 35% 43% 22% Kunder 89% 7% 4% Leverandører 85% 9% 6% Konkurrenter 31% 45% 24% Konsulenter 59% 26% 16% Investorer/finansiering 44% 35% 21% Offentlige myndigheter 53% 28% 19% Bransjeorganisasjoner 46% 30% 24% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 27

35 Bransjeorganisasjoner Offentlige myndigheter Investorer/finansiering Konsulenter Konkurrenter Leverandører Kunder Forskningsinstitutter UoH 7.2 Samarbeid etter tjeneste I dette delkapittelet presenteres hvor stor andel av de ulike tjenestene som samarbeider med de forskjellige aktørene samt hva som er det samlede samarbeidsbidraget for hver tjeneste Samarbeid med de ulike aktørene Tabell 13: Økt samarbeid med ulike aktører etter tjeneste Andel prosjekter som har ført til økt samarbeid med ulike aktører etter tjeneste (n-1756) Bedriftsnettverk (n-22) 74 % 68 % 100 % 85 % 78 % 53 % 13 % 74 % 63 % Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt (n-243) 56 % 61 % 97 % 92 % 55 % 75 % 53 % 72 % 69 % Bioenergiprogrammet (n-73) 17 % 19 % 73 % 95 % 31 % 57 % 43 % 65 % 69 % Bioraffineringsprogrammet (n-11) 67 % 100 % 100 % 78 % 17 % 86 % 71 % 86 % 50 % Business Matchmaking Programme (n-12) 0 % 33 % 100 % 86 % 17 % 67 % 57 % 57 % 40 % Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-70) 33 % 39 % 98 % 96 % 80 % 70 % 41 % 74 % 69 % Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-149) 23 % 35 % 94 % 89 % 67 % 63 % 32 % 71 % 68 % Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-457) 4 % 17 % 79 % 95 % 35 % 60 % 43 % 64 % 62 % Designrådgivning (n-73) 40 % 28 % 88 % 88 % 38 % 74 % 35 % 44 % 45 % Etablerertilskudd (KMD) (n-159) 61 % 48 % 96 % 92 % 52 % 83 % 75 % 79 % 73 % Etablerertilskudd (NFD) (n-655) 59 % 52 % 97 % 92 % 34 % 78 % 77 % 69 % 61 % FRAM (n-97) 21 % 23 % 86 % 78 % 50 % 70 % 39 % 59 % 50 % IFU/OFU (n-111) 52 % 55 % 100 % 82 % 14 % 68 % 52 % 55 % 48 % IPR-rådgivning (n-184) 57 % 54 % 95 % 89 % 27 % 75 % 74 % 67 % 60 % Internasjonal markedsrådgivning (n-107) 44 % 46 % 90 % 78 % 29 % 58 % 36 % 50 % 48 % Investeringstilskudd - distrikt (n-53) 34 % 30 % 97 % 100 % 69 % 68 % 53 % 71 % 62 % Lavrisikolån (n-17) 0 % 0 % 92 % 100 % 64 % 50 % 45 % 50 % 36 % Lavrisikolån - GFL-flåte (n-35) 20 % 43 % 87 % 82 % 69 % 53 % 43 % 71 % 75 % Lavrisikolån - Landbrukslån (n-99) 12 % 11 % 76 % 89 % 41 % 41 % 30 % 59 % 56 % Miljøteknologi (n-94) 60 % 69 % 95 % 91 % 17 % 68 % 49 % 69 % 71 % NOREPS (n-16) 33 % 57 % 86 % 86 % 20 % 71 % 50 % 57 % 50 % Risikolån - Distriktsrettede (n-53) 27 % 48 % 90 % 97 % 54 % 61 % 69 % 71 % 66 % Risikolån - Innovasjonslån (n-86) 34 % 40 % 94 % 90 % 18 % 68 % 58 % 40 % 35 % Tilskudd - Landsdekkende (n-21) 64 % 67 % 94 % 94 % 42 % 58 % 30 % 93 % 80 % Trebasert innovasjonsprogram (n-17) 71 % 60 % 87 % 94 % 38 % 81 % 33 % 50 % 71 % Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping (n- 32 % 43 % 91 % 91 % 68 % 59 % 21 % 76 % 72 % 55) Verdiskapingsprogram for kulturnæring (n-15) 43 % 50 % 92 % 100 % 91 % 100 % 73 % 86 % 89 % Total 42 % 45 % 93 % 90 % 41 % 70 % 55 % 66 % 61 % Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» 28

36 7.2.2 Samlet bidrag til samarbeid Figur 13: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter tjeneste. Antall aktører som prosjektet har ført til økt samarbeid med, etter tjeneste (n-2984) Total Bedriftsnettverk (n-22) Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt (n-243) Bioenergiprogrammet (n-73) Bioraffineringsprogrammet (n-11) Business Matchmaking Programme (n-12) Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-70) Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-149) Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-457) Designrådgivning (n-73) Etablerertilskudd (KMD) (n-159) Etablerertilskudd (NFD) (n-655) FRAM (n-97) IFU/OFU (n-111) IPR-rådgivning (n-184) Internasjonal markedsrådgivning (n-107) Investeringstilskudd - distrikt (n-53) Lavrisikolån (n-17) Lavrisikolån - GFL-flåte (n-35) Lavrisikolån - Landbrukslån (n-99) Miljøteknologi (n-94) NOREPS (n-16) Risikolån - Distriktsrettede (n-53) Risikolån - Innovasjonslån (n-86) Tilskudd - Landsdekkende (n-21) Trebasert innovasjonsprogram (n-17) Utviklingsprogrammet for landbruk (n-55) Verdiskapingsprogram for kulturnæringen (n-15) 1,4 2,3 2,5 2,0 2,4 2,2 2,2 3,0 3,0 2,9 3,5 5,3 4,8 4,3 4,1 3,7 4,9 4,4 4,3 3,4 3,7 4,7 3,8 3,7 4,1 5,1 4,1 5,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 29

37 Bransjeorganisasjoner Offentlige myndigheter Investorer/finansiering Konsulenter Konkurrenter Leverandører Kunder Forskningsinstitutter UoH 7.3 Samarbeid etter bedriftstype I kapittel 7.3 gis det en oversikt andelen gründere og etablerte bedrifter som samarbeider med de forskjellige aktørene samt det samlede samarbeidsbidraget Samarbeid med de ulike aktørene Tabell 14: Økt samarbeid med ulike aktører etter bedriftstype Andel prosjekter som har ført til økt samarbeid med ulike aktører etter bedriftstype (n-1756) Bedrift 34 % 42 % 91 % 90 % 42 % 65 % 41 % 63 % 59 % Gründer 52 % 49 % 94 % 90 % 41 % 74 % 70 % 69 % 63 % Total 42 % 45 % 93 % 90 % 41 % 70 % 55 % 66 % 61 % Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» Samlet bidrag til samarbeid Figur 14: Antall områder med økt samarbeid etter bedriftstype Antall områder med økt samarbeid etter bedriftstype (n: 2937) Total 3,5 Bedrift 3,1 Gründer 4,2 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 30

38 Bransjeorganisasjoner Offentlige myndigheter Investorer/finansiering Konsulenter Konkurrenter Leverandører Kunder Forskningsinstitutter UoH 7.4 Samarbeid etter oppdragstype I kapittel 7.4 ser vi nærmere på andelen gründere og etablerte bedrifter som samarbeider med de forskjellige aktørene samt det samlede samarbeidsbidraget Samarbeid med de ulike aktørene Tabell 15: Økt samarbeid med ulike aktører etter oppdragstype Andel prosjekter som har ført til økt samarbeid med ulike Aktører etter oppdragstype (n-1756) Distriktsoppdrag 48 % 50 % 95 % 91 % 56 % 74 % 57 % 71 % 66 % Innovasjonsoppdrag 53 % 51 % 95 % 89 % 28 % 72 % 63 % 62 % 56 % Låneoppdrag 13 % 30 % 89 % 88 % 67 % 52 % 44 % 63 % 59 % Landbruksoppdrag 18 % 27 % 85 % 93 % 49 % 61 % 37 % 67 % 65 % Total 42 % 45 % 93 % 90 % 41 % 70 % 55 % 66 % 61 % Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» Samlet bidrag til samarbeid Figur 15: Antall områder med økt samarbeid etter oppdragstype Antall områder med økt samarbeid etter oppdragstype (n-2984) Total 3,5 Distriktsoppdrag 4,3 Innovasjonsoppdrag 3,8 Låneoppdrag 2,4 Landbruksoppdrag 2,6 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 31

39 8. Bidrag til kompetanseheving Prosjektene vil eller har bidratt til økt kompetanse på 3,7 områder. Dette er akkurat samme nivå som for 2015-kullet. Kompetansebidraget er større for gründerbedriftene enn de etablerte bedriftene. Prosjektene vil føre til eller har ført til økt kompetanse i størst grad når det gjelder utvikling av markeder (65 prosent), å se muligheter ved samarbeid og nettverk (63 prosent) og strategiprosesser og veivalg (59 prosent). Et interessant trekk ved resultatene, er at kompetansebidraget er høyt for flere av de mest sentrale distriktspolitiske tjenestene. De store tjenestene under Distriktsoppdraget, Etablerertilskudd (KMD), Bedriftsutviklingstilskudd distrikt samt Risikolån distriktsrettede, skårer alle høyt her. 27 prosent av prosjektene forventes å bidra til kompetansespredning utenfor virksomheten i stor grad. Dette er en nedgang på 5 prosentpoeng fra i fjor. At prosjektene/aktivitetene skal føre til kompetanseutvikling i bedriftene er en sentral målsetting for Innovasjon Norge. Gjennom førundersøkelsen for 2015-årgangen har vi kartlagt hvordan prosjektene vil eller har bidratt til kompetanseutvikling i bedriftene på ni sentrale områder. Resultatene viser at prosjektene først og fremst vil føre til eller har ført til økt kompetanse når det gjelder utvikling av markeder (65 prosent), å se muligheter ved samarbeid og nettverk (63 prosent) og strategiprosesser og veivalg (59 prosent). Prosjektene vil eller har i minst grad bidratt til kompetanseheving knyttet til rekruttering og opplæring av ansatte (36 prosent) og økonomi, budsjettering og økonomistyring (40 prosent). Dette er de samme områdene som også skåret lavest i forrige førundersøkelse. Dersom en ser på utviklingen på de ulike områdene fra til 2016-kullet, er det relativt små endringer. Det er imidlertid interessant å merke seg at prosjektenes bidrag til økt kompetanse om utvikling av markeder har steget med 5 prosentpoeng. En medvirkende årsak til dette, kan være det fokuset som Innovasjon Norge har hatt på betydningen av markedsorientering over tid. Markedsorientering ligger «i ryggmargen» på alle saksbehandlerne på distriktskontorene, og er noe som sentralt i kundedialogen. For å få et innblikk i prosjektenes totale bidrag til kompetanseutvikling, har vi også kartlagt hvor mange områder prosjektene i gjennomsnitt vil føre til eller har ført til økt kompetanse. I gjennomsnitt vil eller har prosjektene bidratt til økt kompetanse på 3,7 områder, noe som er akkurat likt som for 2015-årgangen. Kompetansebidraget varierer sterk ut fra hvilken type tjeneste som er mottatt. Prosjektene vil føre til eller har i størst grad ført til økt kompetanse for de som har fått støtte gjennom Etablerertilskudd (KMD) (5,1 områder), IFU/OFU (5,0 områder) og Tilskudd - landsdekkende (5,0 områder), mens de i minst grad vil bidra til eller har bidratt for Lavrisikolån Landbrukslån (1,9 områder) og Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (1,7 områder). Et interessant trekk ved resultatene, er at kompetansebidraget er høyt for flere av de mest sentrale distriktspolitiske tjenestene. Den tjenesten som skårer aller høyest her er Etablerertilskudd (KMD), men også Bedriftsutviklingstilskudd distrikt og Risikolån distriktsrettede gjør det godt her. Dette er svært positivt med tanke på å skape et mer solid kompetansefundament i distriktsbedrifter. Å skape et mer kompetansebasert næringsliv er nettopp en sentral målsetning for mange fylker som har en stor andel kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. 32

40 Det er en klar forskjell i kompetansebidraget mellom gründerbedrifter og etablerte bedrifter. Gründerbedriftene vil eller har fått større kompetansebidrag (4,3 områder) enn de etablerte bedriftene (3,3 områder). Dette er naturlig i og med at gründerbedriftene er i en oppbyggingsfase. De vil da i større grad ha behov for kompetanseutvikling på mange områder. Gjennom fokus på kompetanseutvikling vil de styrke sin ressursbase og legge grunnlag for videre utvikling. Det er Distrikts- og Innovasjonsoppdraget som vil få eller har fått det største kompetansebidraget (henholdsvis 4,4 og 4,1 områder), mens Låneoppdraget skårer lavest (2,0 områder). I tabellen under vises utviklingen i kompetansebidrag over tid. Andelen som får ett eller flere bidrag har sunket fra 89% i 2015 til 85% i 2016, mens det samlede bidraget er akkurat på samme nivå (3,7 områder). Tabell 16: Kompetansebidrag Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om 2 3,4 3,7 3,7 Andel av prosjektene med kompetansebidrag 78 % 89 % 89 % 85% Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» 8.1 Kompetanseheving på ulike områder Figur 16: Andel prosjekter som har bidratt til kompetanseheving Andel prosjekter som har bidratt til kompetanseheving (n-2984) Liten grad Noen grad Stor grad Vet ikke Utvikling av nye produkter i form av varer 26% 19% 50% 5% Utvikling av nye produkter i form av tjenester 25% 21% 49% 5% Forbedring av produksjonsprosesser 22% 21% 50% 7% Utvikling av markeder 13% 18% 65% 4% Utvikling av organisasjon og ledelse i virksomheten 22% 29% 42% 6% Strategiprosesser og veivalg 11% 26% 59% 4% Rekruttering og opplæring av ansatte 28% 28% 36% 7% Økonomi, budsjettering og økonomistyring 25% 30% 40% 5% Mulighet ved samarbeid og nettverk 10% 23% 63% 4% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 33

41 Samarbeid og nettverk Økonomi, budsjettering og økonomistyring Rekruttering og opplæring av ansatte Strategiprosesser og veivalg Organisasjon og ledelse Markedsutvikling Forbedring av produksjonsprosesser Tjenesteutvikling Produktutvikling 8.2 Kompetanseheving etter tjeneste I dette delkapittelet presenteres det hvor stor andel av tjenestene som i stor grad har eller vil føre til kompetanseheving på de ulike områdene samt hva som er det samlede kompetansebidraget Kompetanseheving på de ulike områdene Tabell 17: Andel prosjekter som i stor grad vil eller har ført til økt kompetanse på de ulike områdene etter tjeneste Andel prosjekter som i stor grad vil eller har ført til økt kompetanse på de ulike områdene etter tjeneste (n-2353) Bedriftsnettverk (n-22) 30 % 57 % 40 % 80 % 38 % 71 % 30 % 25 % 81 % Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt (n-243) 53 % 63 % 53 % 80 % 53 % 72 % 52 % 35 % 83 % Bioenergiprogrammet (n-73) 24 % 23 % 43 % 28 % 13 % 24 % 25 % 33 % 37 % Bioraffineringsprogrammet (n-11) 100 % 14 % 80 % 90 % 33 % 80 % 38 % 11 % 90 % Business Matchmaking Programme (n-12) 44 % 44 % 38 % 67 % 29 % 50 % 13 % 0 % 50 % Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-70) 63 % 49 % 46 % 74 % 40 % 57 % 24 % 54 % 71 % Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-149) 60 % 58 % 58 % 71 % 46 % 63 % 36 % 50 % 73 % Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-457) 23 % 12 % 70 % 18 % 28 % 45 % 36 % 52 % 40 % Designrådgivning (n-73) 48 % 53 % 44 % 79 % 48 % 79 % 37 % 32 % 59 % Etablerertilskudd (KMD) (n-159) 66 % 66 % 59 % 83 % 56 % 66 % 40 % 51 % 82 % Etablerertilskudd (NFD) (n-655) 64 % 68 % 50 % 78 % 52 % 68 % 36 % 43 % 75 % FRAM (n-97) 29 % 34 % 36 % 53 % 42 % 70 % 23 % 34 % 55 % IFU/OFU (n-111) 66 % 69 % 52 % 81 % 43 % 63 % 49 % 35 % 64 % IPR-rådgivning (n-184) 71 % 60 % 54 % 76 % 57 % 65 % 42 % 52 % 74 % Internasjonal markedsrådgivning (n-107) 37 % 34 % 31 % 77 % 31 % 49 % 31 % 19 % 67 % Investeringstilskudd - distrikt (n-53) 49 % 62 % 72 % 73 % 41 % 63 % 49 % 40 % 43 % Lavrisikolån (n-17) 50 % 50 % 70 % 80 % 70 % 60 % 70 % 30 % 50 % Lavrisikolån - GFL-flåte (n-35) 22 % 18 % 47 % 13 % 17 % 26 % 63 % 60 % 47 % Lavrisikolån - Landbrukslån (n-99) 22 % 13 % 64 % 23 % 33 % 46 % 29 % 44 % 33 % Miljøteknologi (n-94) 74 % 53 % 52 % 76 % 47 % 67 % 37 % 29 % 68 % NOREPS (n-16) 63 % 38 % 38 % 88 % 13 % 38 % 13 % 13 % 50 % Risikolån - Distriktsrettede (n-53) 57 % 60 % 57 % 73 % 48 % 74 % 60 % 56 % 60 % Risikolån - Innovasjonslån (n-86) 62 % 53 % 56 % 89 % 52 % 62 % 44 % 40 % 54 % Tilskudd - Landsdekkende (n-21) 55 % 62 % 56 % 71 % 52 % 70 % 44 % 29 % 95 % Trebasert innovasjonsprogram (n-17) 75 % 44 % 71 % 56 % 31 % 59 % 29 % 31 % 65 % Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping (n-55) 71 % 53 % 64 % 82 % 47 % 68 % 39 % 51 % 78 % Verdiskapingsprogram for kulturnæring (n-15) 25 % 67 % 27 % 100 % 67 % 75 % 33 % 45 % 75 % Total 53 % 51 % 54 % 68 % 45 % 62 % 39 % 42 % 66 % Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» 34

42 8.2.2 Samlet bidrag til kompetanseheving Figur 17: Antall områder med bidrag til økt kompetanse etter tjeneste Antall områder med bidrag til økt kompetanse etter tjeneste (n-2984) Total Bedriftsnettverk (n-22) Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt (n-243) Bioenergiprogrammet (n-73) Bioraffineringsprogrammet (n-11) Business Matchmaking Programme (n-12) Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-70) Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-149) Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-457) Designrådgivning (n-73) Etablerertilskudd (KMD) (n-159) Etablerertilskudd (NFD) (n-655) FRAM (n-97) IFU/OFU (n-111) IPR-rådgivning (n-184) Internasjonal markedsrådgivning (n-107) Investeringstilskudd - distrikt (n-53) Lavrisikolån (n-17) Lavrisikolån - GFL-flåte (n-35) Lavrisikolån - Landbrukslån (n-99) Miljøteknologi (n-94) NOREPS (n-16) Risikolån - Distriktsrettede (n-53) Risikolån - Innovasjonslån (n-86) Tilskudd - Landsdekkende (n-21) Trebasert innovasjonsprogram (n-17) Utviklingsprogrammet for landbruk (n-55) Verdiskapingsprogram for kulturnæringen (n-15) 1,9 2,3 2,1 2,4 1,7 1,5 1,8 3,0 3,1 3,7 4,2 4,8 4,7 4,2 4,1 3,6 5,1 4,6 5,0 3,9 3,7 4,7 4,4 4,3 5,0 4,5 4,9 4,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Note: Tjenesten «Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping er forkortet til «Utviklingsprogrammet for landbruk» av plasshensyn 35

43 Samarbeid og nettverk Økonomi, budsjettering og økonomistyring Rekruttering og opplæring av ansatte Strategiprosesser og veivalg Organisasjon og ledelse Markedsutvikling Forbedring av produksjonsprosesser Tjenesteutvikling Produktutvikling 8.3 Kompetanseheving etter bedriftstype I kapittel 8.3 gis det en oversikt andelen gründere og etablerte bedrifter som vil eller har fått bidrag til økt kompetanse på de ulike områdene samt det samlede kompetansebidraget Kompetanseheving på de ulike områdene Tabell 18: Andel prosjekter som i stor grad vil eller har ført til økt kompetanse på de ulike områdene etter bedriftstype Andel prosjekter som i stor grad vil eller har ført til økt kompetanse på de ulike områdene etter bedriftstype (n-2937) Bedrift 45 % 44 % 54 % 62 % 39 % 59 % 39 % 38 % 60 % Gründer 63 % 61 % 54 % 76 % 52 % 66 % 40 % 47 % 73 % Total 53 % 52 % 54 % 69 % 45 % 62 % 40 % 42 % 66 % Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» Samlet bidrag til kompetanseheving Figur 18: Antall områder med bidrag til økt kompetanse etter bedriftstype Antall områder med bidrag til økt kompetanse etter bedriftstype (n-2937) Total 3,7 Bedrift 3,3 Gründer 4,3 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 36

44 Samarbeid og nettverk Økonomi, budsjettering og økonomistyring Rekruttering og opplæring av ansatte Strategiprosesser og veivalg Organisasjon og ledelse Markedsutvikling Forbedring av produksjonsprosesser Tjenesteutvikling Produktutvikling 8.4 Kompetanseheving etter oppdragstype I kapittel 8.4 belyser vi andelen gründere og etablerte bedrifter som i stor grad vil eller har fått bidrag til økt kompetanse på ulike områder samt det samlede kompetansebidraget Kompetanseheving på de ulike områdene Tabell 19: Andel prosjekter som i stor grad vil eller har ført til økt samarbeid på de ulike områdene etter oppdragstype Andel prosjekter som i stor grad vil eller har ført til økt samarbeid på de ulike områdene etter oppdragstype (n- 2984) Distriktsoppdrag 51 % 59 % 53 % 75 % 50 % 70 % 45 % 40 % 72 % Innovasjonsoppdrag 62 % 60 % 49 % 79 % 49 % 65 % 38 % 38 % 70 % Låneoppdrag 30 % 28 % 54 % 35 % 32 % 35 % 65 % 52 % 48 % Landbruksoppdrag 40 % 30 % 63 % 42 % 33 % 50 % 33 % 49 % 52 % Total 53 % 51 % 54 % 68 % 45 % 62 % 39 % 42 % 66 % Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» Samlet bidrag til økt kompetanse Figur 19: Antall områder med bidrag til økt kompetanse etter oppdragstype Antall områder med bidrag til økt kompetanse etter oppdragstype (n-2984) Total 3,7 Distriktsoppdrag 4,4 Innovasjonsoppdrag 4,1 Låneoppdrag 2,0 Landbruksoppdrag 2,7 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 37

45 8.5 Kompetansespredning Prosjektene som er gjennomført med støtte fra Innovasjon Norge, kan potensielt ha positive effekter for andre aktører enn dem som gjennomfører dem. Vi har derfor undersøkt hvorvidt prosjektene forventes å bidra til kompetansespredning til andre aktører. Prosjektenes forventede effekter er vist i figuren under. Analysen avdekker at 27 prosent av prosjektene forventes å bidra til kompetansespredning utenfor virksomheten i stor grad. Dette er en nedgang på 5 prosentpoeng fra i fjor. Imidlertid når vi ser på summen av «noen» og «stor» bidrag til kompetansespredning, har andel prosjekter økt med 4 prosentpoeng sammenlignet fra 2015-kullet. Figur 20: Andel prosjekter som har ført til kompetansespredning utenfor virksomhet Andel prosjekter som har ført til kompetansespredning utenfor virksomhet (n-2476) Liten grad Noen grad Stor grad Vet ikke Kompetansespredning 25% 40% 27% 7% 0% 20% 40% 60% 80% 100% I de neste figurene viser vi resultatene etter tjeneste, bedriftstype og oppdrag. Vi finner at virksomheter som har fått støtte gjennom Tilskudd Landsdekkende (56 prosent) har den høyeste forventningen å bidra til kompetansespredning, dette er ganske stor nedgang fra 2015 (78 prosent i 2015). Trebasert innovasjonsprogram følger dernest med 53 prosent. Begge Lavrisikolån-tjenester (GFL flåte med 6 prosent og Landbrukslån med 8 prosent) kommer lavest ut for denne indikatoren. Dette er ikke overraskende siden kompetansespredning er mindre relevant for disse tjenestene som hovedsakelig dreier seg om innkjøp av realkapital. For de ulike bedriftstypene, er andel prosjekter som i stor grad forventer bidrag til kompetansespredning høyere for gründerbedrifter, 35 prosent, og etablerte bedrifter har 25 prosent som forventer det samme. Dersom vi ser på prosjekter etter oppdragstype, er det prosjekter i Distriktsoppdraget (73 prosent) som forventer størst bidrag til økt kompetansespredning utenfor virksomheten, fulgt av prosjekter støttet gjennom Innovasjonsoppdraget (32 prosent). Låneoppdraget skårer lavest med 7 prosent på denne indikatoren. 38

46 Figur 21: Andel prosjekter som i stor grad bidrar til økt kompetansespredning etter tjeneste Andel prosjekter som i stor grad bidrar til økt kompetansespredning etter tjeneste (n- 2296) Total Bedriftsnettverk (n-22) Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt (n-243) Bioenergiprogrammet (n-73) Bioraffineringsprogrammet (n-11) Business Matchmaking Programme (n-12) Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-70) Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-149) Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-457) Designrådgivning (n-73) Etablerertilskudd (KMD) (n-159) Etablerertilskudd (NFD) (n-655) FRAM (n-97) IFU/OFU (n-111) IPR-rådgivning (n-184) Internasjonal markedsrådgivning (n-107) Investeringstilskudd - distrikt (n-53) Lavrisikolån (n-17) Lavrisikolån - GFL-flåte (n-35) Lavrisikolån - Landbrukslån (n-99) Miljøteknologi (n-94) NOREPS (n-16) Risikolån - Distriktsrettede (n-53) Risikolån - Innovasjonslån (n-86) Tilskudd - Landsdekkende (n-21) Trebasert innovasjonsprogram (n-17) Utviklingsprogrammet for landbruk (n-55) Verdiskapingsprogram for kulturnæringen (n-15) 29% 42% 10% 25% 22% 26% 32% 11% 15% 35% 34% 18% 38% 27% 33% 21% 10% 6% 8% 31% 25% 31% 38% 42% 27% 48% 53% 56% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» Tjenesten «Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping er forkortet til «Utviklingsprogrammet for landbruk» av plasshensyn 39

47 Figur 22: Andel prosjekter som i stor grad bidrar til økt kompetansespredning etter bedriftstype Andel prosjekter som i stor grad bidrar til økt kompetansespredning etter bedriftstype (n-2268) Total 29% Gründer 34% Bedrift 25% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» Figur 23: Andel prosjekter som i stor grad bidrar til økt kompetansespredning etter oppdragstype Andel prosjekter som i stor grad bidrar til økt kompetansespredning etter oppdragstype (n-2296) Total 29% Landbruksoppdrag 20% Låneoppdrag 7% Innovasjonsoppdrag 32% Distriktsoppdrag 36% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» 40

48 9. Effekter på utvikling og innovasjon Andelen prosjekter som bidrar til innovasjon på ett eller flere områder, har økt noe fra 2013 (87 prosent) til 2016 (89 prosent). Fra 2015 til 2016 har imidlertid skåren sunket med fire prosentpoeng (fra 93 prosent i 2015 til 89 prosent i 2016). I gjennomsnitt vil eller har prosjektene bidratt til innovasjon på 4,7 områder, noe som er en økning fra 4,5 områder i Innovasjonsbidraget er størst for IFU/OFU, Etablerertilskudd (KMD) og Tilskudd Landsdekkende. Alle tre har hatt en økning siden undersøkelsen i Prosjektene vil eller har i størst grad bidratt til utvikling av nye varer eller forbedring av eksisterende varer (70 prosent). Bidragene er også vesentlige for utvikling av nye tjenester eller forbedring av eksisterende tjenester (65 prosent), utvikling av nye produksjonsprosesser eller effektivisering/forbedring av eksisterende produksjonsprosesser (54 prosent), og markedsutvikling og/eller endret markedsføring (64 prosent). Innovasjonsbidraget for tjenestene i Distriktsoppdraget (5,7 områder) er på samme nivå som tjenestene i Innovasjonsoppdraget (5,6 områder), men prosjektene Innovasjonsoppdraget fører til mer radikale innovasjoner og anvender flere mekanismer for å beskytte sin IPR. Økt grad av samarbeid, kompetanseutvikling og endringer i måten bedriftene jobber på, kan føre til at bedriftene utvikler nye varer, tjenester, produksjonsprosesser samt markeds- og organisasjonsutvikling. I dette kapittelet ser vi nærmere på hva prosjektene har ført til eller forventes å bidra til når det gjelder innovasjon. Prosjektene vil eller har i størst grad bidratt til utvikling av nye varer eller forbedring av eksisterende varer (70 prosent). Prosjektene vil eller har også gitt vesentlige bidrag til utvikling av nye tjenester eller forbedring av eksisterende tjenester (65 prosent), utvikling av nye produksjonsprosesser eller effektivisering/forbedring av eksisterende produksjonsprosesser (54 prosent), samt markedsutvikling og/eller endret markedsføring (64 prosent). Prosjektene vil eller har i minst grad ført til at virksomheten tar i bruk nye organisatoriske løsninger internt eller i sitt markedsarbeid (33 prosent). Sammenlignet med 2015-kullet har det vært positiv utvikling eller like andeler når vi ser på hovedområdene for innovasjon, med unntak av nye produksjonsprosesser eller effektivisering/forbedring av eksisterende produksjonsprosesser. Denne indikatoren har en lavere skår enn i 2015 (nedgang på 4 prosentpoeng). For prosjekter der en forventer eller har utviklet en ny vare, tjeneste eller produksjonsprosess, ble det kartlagt i hvilken grad en ville bruke forskjellige metoder for å beskytte det som ble utviklet (se kapittel 9.5). De to mest anvendte eller planlagt anvendte beskyttelsesstrategiene er Fortrolighetsavtaler (47 prosent) og Registrert varemerke (39 prosent), mens Patent (23 prosent) og Registrert design (25 prosent) er de minst utbredte. Sammenlignet med 2015-årgangen har bruken av de ulike beskyttelsesstrategiene økt med 2-9 prosentpoeng. Økningen er sterkest for bruk av Hemmelighold. For å få en oversikt over prosjektenes totale bidrag til innovasjon, har vi også kartlagt hvor mange områder prosjektene i gjennomsnitt vil føre til eller har ført til økt innovasjon på (se kapittel 9.4). Utgangspunktet for dette er respondentenes svargivning på de 27 detaljerte innovasjonsområdene som inngår i undersøkelsen. I gjennomsnitt vil eller har prosjektene bidratt til innovasjon på 4,7 områder. Innovasjonsbidraget varierer sterk ut fra hvilken type tjeneste og program som er mottatt. 41

49 Prosjektene vil føre til eller har i størst grad ført til innovasjon for de som har fått støtte gjennom IFU/OFU (7,2 områder), Etablerertilskudd (KMD) (6,8 områder) og Tilskudd Landsdekkende (6,8 områder) mens de i minst grad vil bidra til eller har bidratt for Lavrisikolån GFL-flåte (1,0 områder) og Lavrisikolån - Landbrukslån (1,4 områder). Den lave skåren blant de to sistnevnte, er naturlig ettersom disse tjenestene først og fremst gir støtte til investeringer i realkapital. Våre analyser viser også at det er en tydelig forskjell i innovasjonsbidrag mellom gründerbedrifter og etablerte bedrifter. Gründerbedriftene vil eller har fått større innovasjonsbidrag (5,8 områder) enn de etablerte bedriftene (3,9 områder). En mulig forklaring på dette kan være at de etablerte bedriftene i større grad har fått på plass en plattform for sin virksomhet, mens gründerbedriftene i større grad har et utviklingsbehov på mange områder. Et spennende funn i årets undersøkelse er at innovasjonsbidraget for tjenestene i Distriktsoppdraget (5,7 områder) er på samme nivå som tjenestene i Innovasjonsoppdraget (5,6 områder). Videre er det slik at tjenestene i Distriktsoppdraget skårer høyere enn tjenestene i Innovasjonsoppdraget på en eller flere underkategorier innenfor alle hovedområdene for innovasjon. Forskjellene er størst for Effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser (8 prosentpoeng forskjell) og Forbedring av design, egenskap og/eller kvalitet på eksisterende vare (2 prosentpoeng forskjell). Dette viser at prosjekter som har fått støtte gjennom tjenestene i Distriktsoppdraget ser ut til å være innrettet mer mot forbedring og effektivisering av varer, tjenester og prosesser, mens prosjekter som har fått støtte gjennom tjenestene i Innovasjonssoppdraget ser ut til å være mer innrettet mot utvikling av helt nye varer, tjenester og prosesser. Dette inntrykket forsterkes når vi analyserer dette mer i dybden og finner at den kunderapporterte innovasjonshøyden i prosjektene støttet av tjenestene i Innovasjonssoppdraget er langt høyere for alle hovedområdene for innovasjon sammenlignet med prosjekter som har fått støtte gjennom tjenestene i Distriktsoppdraget. Dette er vist i tabellen under. Tabell 20: Kunderapportert innovasjonshøyde Kunderapportert innovasjonshøyde VARE TJENESTE PROSESS Distriktsoppdrag 45 % 37 % 29 % Innovasjonsoppdrag 79 % 73 % 58 % Låneoppdrag 8 % 17 % 7 % Landbruksoppdrag 12 % 12 % 6 % Total 59 % 53 % 35 % Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» Denne ulike tilnærmingen til innovasjon mellom prosjekter som har fått støtte gjennom tjenestene i Distriktsoppdraget og de som har fått støtte gjennom Innovasjonsoppdraget, blir også synlig når vi ser på hvorvidt og hvordan de ulike prosjektene velger å beskytte sine immaterielle verdier. 75 prosent av prosjektene som har fått støtte gjennom tjenestene i Innovasjonsoppdraget benytter en eller flere slike mekanismer, mens 56 prosent av prosjektene som har fått støtte gjennom tjenestene i Distriktsoppdraget gjør det. Og mens prosjektene som har fått støtte gjennom tjenestene i Innovasjonsoppdraget i snitt benytter 2,9 mekanismer for å beskytte sin IPR, bruker prosjektene som har fått støtte gjennom tjenestene i Distriktsoppdraget i snitt 1,7 mekanismer. Vi ser også at Innovasjonsoppdrag-prosjekter i langt større grad enn Distriktsoppdrag-prosjekter benytter avanserte mekanismer som patenter. Oxford Research mener at disse funnene kan indikere at bedrifter som støtte gjennom tjenestene i Innovasjonssoppdraget bruker STI-innovasjonsmåten (Science, Technology and Innovation), mens bedriftene som har fått støtte gjennom tjenestene i Distriktsoppdraget i større grad benytter 42

50 den norske innovasjonsmåten, utnyttelse av praktisk kunnskap gjennom DUI (Doing, Using and Interaction). Det er også mulig at enkelte bedrifter klarer å kople disse to måtene å innovere på gjennom complex and combined innovation (CCI), noe som har vist seg å være en særlig god måte å gjennomføre innovasjon på. (Isaksen & Karlsen, 2010). Vi har også sett på hvordan innovasjonsbidraget har utviklet seg over tid. Som det vises i tabellen under, har andelen prosjekter som bidrar til innovasjon på ett eller flere områder økt noe fra 2013 til 2016, fra 87% til 89%. Det samlede innovasjonsbidraget har også økt fra til 2016-årgangen. For 2015-kullet var bidraget på 4,5 områder, mens det er på 4,7 områder for 2016-kullet. Det innebærer at innovasjonsbidraget per prosjekt har blitt kraftigere. Tabell 21: Innovasjonsbidrag Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon 2,8 4 4,5 4,7 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon 87 % 93 % 93 % 89 % Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» 9.1 Bidrag til innovasjon på hovedområder Figur 24: Bidrag til innovasjon på hovedområder Bidrag til innovasjon på hovedområder (n-2673) Ja Nei Vet ikke Utvikling av nye varer eller forbedring av eksisterende varer 70% 19% 11% Utvikling av nye tjenester eller forbedring av eksisterende tjenester 65% 20% 15% Utvikling av nye produksjonsprosesser eller effektivisering/forbedring av eksisterende produksjonsprosesser 54% 25% 21% Markedsutvikling og/eller endret markedsføring 64% 22% 14% Virksomheten tar i bruk nye organisatoriske løsninger internt eller i sitt markedsarbeid 33% 36% 31% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Skåren på innovasjonsindikatorene har ikke endret seg mye fra 2015 til Innovasjon i tjeneste, marked og organisasjon har hatt noe økning. Innovasjon i vare står stabilt, mens vi kan se nedgang på 5 prosentpoeng i indikatoren for prosessinnovasjon. Andelen prosjekter som ikke bidrar til innovasjon har sunket fra syv til tre prosent. 43

51 Tabell 22: Andel som har gitt bidrag til innovasjon, utvikling over tid Andel som har gitt bidrag til innovasjon, utvikling over tid (2016: n-2902) Vare 62% 69% 69% 69% Tjeneste 57% 57% 60% 65% Prosess 59% 62% 58% 53% Marked 50% 55% 58% 63% Organisasjon 48% 29% 29% 33% Andel som ikke gir innovasjon 13% 7% 7% 3% Note: Tallene inkluderer «vet ikke» I tabellen under vises det hvordan bidraget til innovasjon har vært på de ulike hovedområdene for gründerbedrifter og etablerte bedrifter i 2015 og Vi gjør oppmerksom på at de som har svart «vet ikke» ikke er med i beregningen, noe som gjør at tallene er forskjellig fra tabellen over. Men unntak for prosessinnovasjoner er bidraget både i 2015 og 2016 høyest for gründerbedriftene. Både for gründerbedriftene og de etablerte bedriftene er det interessant å merke seg at andelen prosjekter som bidrar til innovasjon har økt på de fleste av de fem områdene. Økningen ligger på 1 til 6 prosentpoeng, og er noe høyere for de etablerte virksomhetene. Særlig gjelder det for tjeneste- og markedsinnovasjon. Unntakene fra dette er Marked under Gründerbedrifter som har sunket med ett prosentpoeng, og Prosess under Etablerte bedrifter som har sunket med 7 prosentpoeng. Tabell 23: Andel som har gitt bidrag til innovasjon, utvikling over tid etter bedriftstype Andel som har gitt bidrag til innovasjon, utvikling over tid etter bedriftstype (2016: n-2857) Gründerbedrifter Etablerte bedrifter Vare 83% 84% 73% 73% Tjeneste 83% 84% 66% 70% Prosess 64% 66% 75% 68% Marked 85% 84% 60% 66% Organisasjon 53% 54% 37% 42% Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» 9.2 Bidrag til innovasjon på underkategorier For hvert av de fem hovedområdene for innovasjon er det stilt mer detaljerte spørsmål knyttet til ulike underkategorier. Resultatene på disse vises i de to neste figurene. Med unntak for utvikling av metoder for lagring, levering og/eller distribusjon, opplæringssystemer, arbeidsprosedyrer eller kvalitetsstyring og prosesser/metoder for å identifisere kundebehov, har skåren på de ulike indikatorene økt. Særlig interessant er det å merke seg at bidraget til utvikling av helt nye varer og tjeneste har økt med henholdsvis 6 og 3 prosentpoeng. Det innebærer at prosjektenes innovasjonshøyde har økt. 44

52 Figur 25: Andel prosjekter som vil eller har bidratt til innovasjon på ulike områder Andel prosjekter som vil eller har bidratt til innovasjon på ulike områder (n-2038) Liten grad Noen grad Stor grad Vet ikke Utvikling av helt ny vare 20% 19% 58% 3% Forbedring av design, egenskap og/eller kvalitet på eksisterende vare 15% 20% 60% 5% Utvikling av helt ny tjeneste 17% 24% 56% 3% Forbedring av design, egenskap og/eller kvalitet på eksisterende tjeneste 11% 22% 62% 4% Utvikling av helt ny produksjonsprosess 26% 24% 45% 5% Effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser 8% 21% 66% 5% Utvikling av metoder for lagring, levering og/eller distribusjon 29% 21% 41% 8% Anvendelse av nye salgskanaler eller markedsføringsmetoder 10% 27% 59% 3% Introduksjon av varer/tjenester til nye geografiske markeder 11% 22% 63% 4% Lansering av varer/tjenester på en ny måte (f. eks. ny design eller innpakning) 21% 22% 49% 8% Identifisering av nye behov hos eksisterende eller nye kunder 7% 22% 67% 4% Ledelsesfunksjoner og/eller strukturer 17% 36% 42% 5% Forretningsmodellen 12% 32% 52% 4% Opplæringssystemer, arbeidsprosedyrer eller kvalitetsstyring 14% 29% 52% 4% Arbeidsansvar og beslutningsprosedyrer 16% 35% 44% 5% Organisering av relasjoner til andre virksomheter eller offentlige institusjoner 15% 28% 52% 5% Prosesser/metoder for å identifisere kundebehov 11% 27% 57% 5% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 45

53 Identifisering av nye behov hos eksisterende eller nye kunder Lansering av varer/tjenester på en ny måte Introduksjon av varer/tjenester til nye geografiske markeder Anvendelse av nye salgskanaler eller markedsføringsmetoder Utvikling av metoder for lagring, levering og/eller distribusjon Effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser Utvikling av helt ny produksjonsprosess Forbedring av design, egenskap og/eller kvalitet på eksisterende tjeneste Utvikling av helt ny tjeneste Forbedring av design, egenskap og/eller kvalitet på eksisterende vare Utvikling av helt ny vare 9.3 Innovasjonsbidrag etter tjeneste I de to neste tabellene vises det hvor stor andel av prosjektene som i stor grad vil eller har bidratt til utvikling og forbedring innenfor ulike områder. Det er stor variasjon mellom tjenestene. Tabell 24: Andel prosjekter som i stor grad vil eller har bidratt til vare-, tjeneste-, prosess- og markedsinnovasjon etter tjeneste Andel prosjekter som i stor grad vil eller har bidratt til utvikling og forbedring innenfor ulike områder etter tjeneste (n-1975) Bedriftsnettverk (n-22) 55 % 62 % 64 % 85 % 50 % 89 % 67 % 58 % 68 % 47 % 61 % Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt (n-243) 63 % 68 % 57 % 69 % 56 % 67 % 56 % 68 % 66 % 54 % 76 % Bioenergiprogrammet (n-73) 22 % 48 % 31 % 32 % 33 % 47 % 32 % 36 % 43 % 40 % 47 % Bioraffineringsprogrammet (n-11) 100% 50 % 80 % 100% 100% 75 % 86 % 71 % 88 % 67 % 56 % Business Matchmaking Programme (n-12) 29 % 29 % 43 % 43 % 75 % 75 % 0 % 67 % 100% 25 % 50 % Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-70) 63 % 62 % 55 % 57 % 70 % 58 % 67 % 60 % 53 % 50 % 61 % Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-149) 55 % 69 % 57 % 62 % 47 % 60 % 60 % 62 % 50 % 50 % 57 % Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-457) 13 % 40 % 11 % 42 % 25 % 78 % 23 % 25 % 17 % 21 % 25 % Designrådgivning (n-73) 48 % 88 % 39 % 89 % 50 % 73 % 57 % 63 % 47 % 76 % 60 % Etablerertilskudd (KMD) (n-159) 76 % 72 % 79 % 71 % 60 % 76 % 59 % 70 % 69 % 65 % 79 % Etablerertilskudd (NFD) (n-655) 83 % 62 % 79 % 69 % 61 % 68 % 54 % 65 % 76 % 59 % 81 % FRAM (n-97) 28 % 54 % 31 % 52 % 19 % 60 % 36 % 54 % 51 % 38 % 46 % IFU/OFU (n-111) 87 % 65 % 74 % 71 % 66 % 63 % 41 % 70 % 81 % 59 % 80 % IPR-rådgivning (n-184) 85 % 69 % 75 % 72 % 68 % 67 % 53 % 56 % 68 % 55 % 77 % Internasjonal markedsrådgivning (n-107) 54 % 68 % 43 % 57 % 30 % 35 % 42 % 61 % 72 % 42 % 65 % Investeringstilskudd - distrikt (n-53) 44 % 68 % 45 % 77 % 53 % 97 % 41 % 54 % 62 % 46 % 53 % Lavrisikolån (n-17) 25 % 38 % 44 % 44 % 27 % 64 % 40 % 40 % 60 % 10 % 40 % Lavrisikolån - GFL-flåte (n-35) 0 % 50 % 17 % 33 % 0 % 50 % 31 % 13 % 0 % 14 % 14 % Lavrisikolån - Landbrukslån (n-99) 15 % 34 % 13 % 26 % 29 % 82 % 23 % 36 % 23 % 38 % 25 % Miljøteknologi (n-94) 71 % 70 % 56 % 71 % 68 % 62 % 36 % 49 % 76 % 42 % 77 % NOREPS (n-16) 38 % 75 % 40 % 60 % 50 % 0 % 50 % 86 % 86 % 43 % 83 % Risikolån - Distriktsrettede (n-53) 62 % 80 % 71 % 71 % 53 % 81 % 61 % 72 % 64 % 67 % 71 % Risikolån - Innovasjonslån (n-86) 55 % 73 % 55 % 75 % 52 % 79 % 61 % 71 % 78 % 50 % 69 % Tilskudd - Landsdekkende (n-21) 62 % 38 % 57 % 80 % 56 % 80 % 75 % 71 % 65 % 67 % 81 % Trebasert innovasjonsprogram (n-17) 67 % 75 % 56 % 70 % 69 % 62 % 33 % 58 % 42 % 55 % 45 % Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping (n- 71 % 78 % 54 % 72 % 39 % 67 % 61 % 73 % 56 % 59 % 52 % 55) Verdiskapingsprogram for kulturnæringen (n-15) 38 % 88 % 45 % 64 % 50 % 40 % 11 % 64 % 64 % 36 % 23 % Total 60 % 63 % 58 % 65 % 47 % 69 % 45 % 62 % 65 % 53 % 69 %. Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» 46

54 Prosesser/metoder for å identifisere kundebehov Organisering av relasjoner til andre virksomheter eller offentlige institusjoner Arbeidsansvar og beslutningsprosedyrer Opplæringssystemer, arbeidsprosedyrer eller kvalitetsstyring Forretningsmodellen Ledelsesfunksjoner og/eller strukturer Tabell 25: Andel prosjekter som i stor grad vil eller har bidratt til organisatorisk innovasjon etter tjeneste. Andel prosjekter som i stor grad vil eller har bidratt til utvikling og forbedring innenfor ulike områder etter tjeneste (n-1975) Bedriftsnettverk (n-22) 45 % 64 % 64 % 64 % 64 % 64 % Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt (n-243) 43 % 48 % 55 % 50 % 62 % 58 % Bioenergiprogrammet (n-73) 33 % 44 % 38 % 33 % 44 % 50 % Bioraffineringsprogrammet (n-11) 67 % 50 % 67 % 100 % 67 % 67 % Business Matchmaking Programme (n-12) 33 % 67 % 33 % 33 % 33 % 67 % Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-70) 25 % 67 % 61 % 47 % 72 % 89 % Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-149) 40 % 54 % 61 % 48 % 49 % 63 % Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-457) 41 % 23 % 58 % 36 % 29 % 24 % Designrådgivning (n-73) 39 % 44 % 40 % 39 % 36 % 38 % Etablerertilskudd (KMD) (n-159) 61 % 66 % 63 % 57 % 63 % 74 % Etablerertilskudd (NFD) (n-655) 48 % 69 % 56 % 52 % 67 % 73 % FRAM (n-97) 33 % 43 % 43 % 40 % 43 % 52 % IFU/OFU (n-111) 29 % 56 % 55 % 45 % 63 % 60 % IPR-rådgivning (n-184) 59 % 64 % 66 % 60 % 54 % 75 % Internasjonal markedsrådgivning (n-107) 35 % 40 % 45 % 30 % 45 % 50 % Investeringstilskudd - distrikt (n-53) 36 % 40 % 47 % 14 % 47 % 50 % Lavrisikolån (n-17) 20 % 60 % 40 % 60 % 20 % 40 % Lavrisikolån - GFL-flåte (n-35) 20 % 0 % 40 % 20 % 20 % 20 % Lavrisikolån - Landbrukslån (n-99) 40 % 40 % 55 % 55 % 18 % 11 % Miljøteknologi (n-94) 44 % 62 % 56 % 50 % 58 % 81 % NOREPS (n-16) 33 % 67 % 67 % 33 % 67 % 33 % Risikolån - Distriktsrettede (n-53) 48 % 55 % 52 % 38 % 62 % 62 % Risikolån - Innovasjonslån (n-86) 41 % 41 % 42 % 30 % 30 % 43 % Tilskudd - Landsdekkende (n-21) 73 % 64 % 80 % 50 % 82 % 73 % Trebasert innovasjonsprogram (n-17) 67 % 100% 67 % 33 % 100 % 100 % Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping (n-55) 38 % 45 % 57 % 29 % 44 % 45 % Verdiskapingsprogram for kulturnæringen (n-15) 45 % 50 % 27 % 27 % 67 % 45 % Total 44 % 54 % 55 % 46 % 55 % 60 % Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» 47

55 9.4 SAMLET BIDRAG TIL INNOVASJON I de tre neste figurene vises prosjektenes samlede bidrag til innovasjon på de ulike indikatorene. Vi ser både på bidraget etter tjeneste, bedriftstype og oppdragstype Samlet bidrag til innovasjon etter tjeneste Figur 26: Antall områder med økt innovasjon i stor grad etter tjeneste Antall områder med økt innovasjon i stor grad etter tjeneste (n-2984) Total Bedriftsnettverk (n-22) Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt (n-243) Bioenergiprogrammet (n-73) Bioraffineringsprogrammet (n-11) Business Matchmaking Programme (n-12) Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-70) Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-149) Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-457) Designrådgivning (n-73) Etablerertilskudd (KMD) (n-159) Etablerertilskudd (NFD) (n-655) FRAM (n-97) IFU/OFU (n-111) IPR-rådgivning (n-184) Internasjonal markedsrådgivning (n-107) Investeringstilskudd - distrikt (n-53) Lavrisikolån (n-17) Lavrisikolån - GFL-flåte (n-35) Lavrisikolån - Landbrukslån (n-99) Miljøteknologi (n-94) NOREPS (n-16) Risikolån - Distriktsrettede (n-53) Risikolån - Innovasjonslån (n-86) Tilskudd - Landsdekkende (n-21) Trebasert innovasjonsprogram (n-17) Utviklingsprogrammet for landbruk (n-55) Verdiskapingsprogram for kulturnæringen (n-15) 1,7 1,6 1,0 1,4 3,2 3,4 2,9 3,2 2,8 4,7 6,2 6,2 6,8 4,9 5,3 4,7 6,8 6,5 7,2 5,3 4,9 5,5 6,5 5,9 6,8 5,1 5,8 5,9 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Note: Tjenesten «Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping er forkortet til «Utviklingsprogrammet for landbruk» av plasshensyn 48

56 Total Gründerbedrifter Etablerte bedrifter Samlet bidrag til innovasjon etter bedriftstype Tabell 26: Andel prosjekter som i stor grad vil eller har bidratt til utvikling og forbedring innenfor ulike områder, etter bedriftstype Andel prosjekter som i stor grad vil eller har bidratt til utvikling og forbedring innenfor ulike områder, etter bedriftstype (n-2014) Utvikling av helt ny vare 45 % 72 % 58 % Forbedring av design, egenskap og/eller kvalitet på eksisterende vare 60 % 61 % 60 % Utvikling av helt ny tjeneste 43 % 70 % 56 % Forbedring av design, egenskap og/eller kvalitet på eksisterende tjeneste 59 % 66 % 63 % Utvikling av helt ny produksjonsprosess 38 % 54 % 45 % Effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser 66 % 65 % 65 % Utvikling av metoder for lagring, levering og/eller distribusjon 36 % 49 % 41 % Anvendelse av nye salgskanaler eller markedsføringsmetoder 58 % 61 % 60 % Introduksjon av varer/tjenester til nye geografiske markeder 57 % 70 % 63 % Lansering av varer/tjenester på en ny måte (f. eks. ny design eller innpakning) 46 % 52 % 49 % Identifisering av nye behov hos eksisterende eller nye kunder 60 % 73 % 67 % Ledelsesfunksjoner og/eller strukturer 37 % 47 % 42 % Forretningsmodellen 45 % 59 % 52 % Opplæringssystemer, arbeidsprosedyrer eller kvalitetsstyring 50 % 55 % 53 % Arbeidsansvar og beslutningsprosedyrer 40 % 48 % 44 % Organisering av relasjoner til andre virksomheter eller offentlige institusjoner 45 % 59 % 52 % Prosesser/metoder for å identifisere kundebehov 50 % 65 % 57 % Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» Figur 27: Antall områder med økt innovasjon i stor grad etter bedriftstype Antall områder med økt innovasjon i stor grad etter bedriftstype (n-2937) Total 4,7 Bedrift 3,9 Gründer 5,8 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 49

57 Total Landbruksoppdrag Låneoppdrag Innovasjonsoppdrag Distriktsoppdrag Samlet bidrag til innovasjon etter oppdragstype Tabell 27: Andel prosjekter som i stor grad vil eller har bidratt til utvikling og forbedring innenfor ulike områder, etter oppdragstype Andel prosjekter som i stor grad vil eller har bidratt til utvikling og forbedring innenfor ulike områder, etter oppdragstype (n-953) Utvikling av helt ny vare 56 % 74 % 6 % 33 % 58 % Forbedring av design, egenskap og/eller kvalitet på eksisterende vare 65 % 63 % 45 % 51 % 60 % Utvikling av helt ny tjeneste 56 % 67 % 25 % 33 % 56 % Forbedring av design, egenskap og/eller kvalitet på eksisterende tjeneste 67 % 67 % 35 % 48 % 62 % Utvikling av helt ny produksjonsprosess 50 % 57 % 9 % 31 % 45 % Effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser 70 % 62 % 52 % 68 % 66 % Utvikling av metoder for lagring, levering og/eller distribusjon 49 % 47 % 32 % 30 % 41 % Anvendelse av nye salgskanaler eller markedsføringsmetoder 63 % 61 % 26 % 52 % 59 % Introduksjon av varer/tjenester til nye geografiske markeder 62 % 71 % 29 % 40 % 63 % Lansering av varer/tjenester på en ny måte (f. eks. ny design eller innpakning) 51 % 51 % 11 % 42 % 49 % Identifisering av nye behov hos eksisterende eller nye kunder 66 % 74 % 26 % 45 % 67 % Ledelsesfunksjoner og/eller strukturer 44 % 44 % 20 % 37 % 42 % Forretningsmodellen 50 % 58 % 25 % 41 % 52 % Opplæringssystemer, arbeidsprosedyrer eller kvalitetsstyring 52 % 52 % 40 % 56 % 52 % Arbeidsansvar og beslutningsprosedyrer 44 % 45 % 37 % 40 % 44 % Organisering av relasjoner til andre virksomheter eller offentlige institusjoner 56 % 54 % 20 % 40 % 52 % Prosesser/metoder for å identifisere kundebehov 57 % 63 % 28 % 45 % 57 % Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» Figur 28: Antall områder med økt innovasjon i stor grad etter oppdragstype Antall områder med økt innovasjon i stor grad etter oppdragstype (n-2984) Total 4,7 Distriktsoppdrag Innovasjonsoppdrag 5,6 5,7 Låneoppdrag 1,6 Landbruksoppdrag 2,8 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 50

58 9.5 BESKYTTELSE AV DET NYE SOM UTVIKLES I PROSJEKTET Vi har videre sett på bedriftenes bruk av ulike typer metoder for å beskytte sine innovasjoner. Vi ser at Fortrolighetsavtaler og Registrering av varemerke er de mest utbredte mekanismene, mens Patenter og Registrering av design i mindre grad tas i bruk. Det er interessant å merke seg at gründerbedriftene gjennomgående benytter de ulike mekanismene i større grad enn de etablerte bedriftene (sterkt statistisk signifikante forskjeller for alle mekanismer). Når vi ser nærmere på oppdragstype, viser analyser at beskyttelse av innovasjon er høyest for prosjekter støttet gjennom Innovasjonsoppdraget. Figur 29: Andel prosjekter som vil eller har brukt følgende metoder for å beskytte det nye som utvikles i prosjektet Andel prosjekter som vil eller har brukt følgende metoder for å beskytte det nye som utvikles i prosjektet (n-2384) Ja Nei Vet ikke Patent 23% 46% 31% Registrert varemerke 39% 33% 29% Registrert design 25% 40% 35% Fortrolighetsavtaler 47% 27% 25% Hemmelighold 33% 38% 30% Opphavsrett/copyright 32% 35% 33% Kompleks utforming/design 32% 33% 35% Annet 8% 32% 60% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 51

59 Annet Kompleks utforming/design Opphavsrett/ copyright Hemmelighold Fortrolighetsavtaler Registrert design Registrert varemerke Patent Tabell 28: Andel prosjekter som vil eller har brukt følgende metoder for å beskytte det nye som utvikles i prosjektet, etter tjeneste Andel prosjekter som vil eller har brukt følgende metoder for å beskytte det nye som utvikles i prosjektet, etter tjeneste (n-1635) Bedriftsnettverk (n-22) 11 % 44 % 33 % 33 % 13 % 25 % 14 % 33 % Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt (n-243) 15 % 39 % 31 % 56 % 36 % 39 % 46 % 18 % Bioenergiprogrammet (n-73) 8 % 9 % 0 % 13 % 12 % 9 % 13 % 9 % Bioraffineringsprogrammet (n-11) 80 % 86 % 57 % 100 % 100 % 75 % 67 % 100 % Business Matchmaking Programme (n-12) 40 % 38 % 29 % 67 % 57 % 50 % 43 % 0 % Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-70) 15 % 56 % 51 % 37 % 19 % 27 % 21 % 18 % Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-149) 6 % 40 % 35 % 29 % 8 % 20 % 31 % 14 % Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-457) 1 % 16 % 7 % 9 % 1 % 3 % 7 % 3 % Designrådgivning (n-73) 13 % 46 % 45 % 57 % 38 % 45 % 54 % 13 % Etablerertilskudd (KMD) (n-159) 39 % 76 % 53 % 77 % 50 % 66 % 56 % 46 % Etablerertilskudd (NFD) (n-655) 50 % 74 % 53 % 84 % 65 % 69 % 66 % 30 % FRAM (n-97) 14 % 38 % 30 % 42 % 34 % 33 % 39 % 23 % IFU/OFU (n-111) 46 % 52 % 36 % 83 % 65 % 66 % 63 % 10 % IPR-rådgivning (n-184) 69 % 86 % 72 % 94 % 82 % 84 % 71 % 27 % Internasjonal markedsrådgivning (n-107) 25 % 64 % 30 % 67 % 50 % 47 % 52 % 29 % Investeringstilskudd - distrikt (n-53) 14 % 30 % 28 % 38 % 17 % 18 % 36 % 12 % Lavrisikolån (n-17) 0 % 20 % 9 % 17 % 25 % 0 % 18 % 11 % Lavrisikolån - GFL-flåte (n-35) 22 % 20 % 11 % 0 % 10 % 0 % 11 % 14 % Lavrisikolån - Landbrukslån (n-99) 4 % 19 % 19 % 15 % 4 % 4 % 12 % 0 % Miljøteknologi (n-94) 54 % 39 % 23 % 76 % 60 % 33 % 56 % 22 % NOREPS (n-16) 17 % 50 % 0 % 88 % 80 % 25 % 75 % 33 % Risikolån - Distriktsrettede (n-53) 13 % 38 % 19 % 50 % 46 % 37 % 35 % 13 % Risikolån - Innovasjonslån (n-86) 43 % 55 % 30 % 82 % 53 % 53 % 57 % 3 % Tilskudd - Landsdekkende (n-21) 62 % 62 % 33 % 86 % 36 % 45 % 42 % 43 % Trebasert innovasjonsprogram (n-17) 11 % 30 % 50 % 33 % 29 % 25 % 40 % 0 % Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping (n-55) 4 % 52 % 56 % 30 % 21 % 24 % 32 % 25 % Verdiskapingsprogram for kulturnæringen (n-15) 0 % 50 % 11 % 55 % 27 % 55 % 44 % 43 % Total 33 % 54 % 39 % 63 % 46 % 47 % 49 % 20 % Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» 52

60 Annet Kompleks utforming/design Opphavsrett/ copyright Hemmelighold Fortrolighetsavtaler Registrert design Registrert varemerke Patent Annet Kompleks utforming/design Opphavsrett/ copyright Hemmelighold Fortrolighetsavtaler Registrert design Registrert varemerke Patent Tabell 29: Andel prosjekter som vil eller har brukt følgende metoder for å beskytte det nye som utvikles i prosjektet, etter bedriftstype Andel prosjekter som vil eller har brukt følgende metoder for å beskytte det nye som utvikles i prosjektet, etter bedriftstype (n-1620) Etablert bedrift 20 % 38 % 27 % 49 % 35 % 31 % 39 % 13 % Gründerbedrift 45 % 70 % 51 % 76 % 57 % 63 % 59 % 27 % Total 33 % 54 % 39 % 64 % 47 % 48 % 49 % 20 % Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» Tabell 30: Andel prosjekter som vil eller har brukt følgende metoder for å beskytte det nye som utvikles i prosjektet, etter oppdragstype Andel prosjekter som vil eller har brukt følgende metoder for å beskytte det nye som utvikles i prosjektet, etter oppdragstype (n-1635) Distriktsoppdrag 20 % 47 % 34 % 56 % 38 % 42 % 45 % 23 % Innovasjonsoppdrag 49 % 67 % 47 % 83 % 64 % 64 % 63 % 24 % Låneoppdrag 12 % 20 % 10 % 7 % 17 % 0 % 14 % 13 % Landbruksoppdrag 5 % 30 % 25 % 20 % 8 % 12 % 19 % 8 % Total 33 % 54 % 39 % 63 % 46 % 47 % 49 % 20 % Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» 53

61 10. Forventede økonomiske effekter av prosjektet Indikatoren med sterkest utvikling fra 2015 til 2016 er eksport, med en økning på seks prosentpoeng. De resterende indikatorene viser kun små endringer fra i fjor De forventede økonomiske effektene er høyere for gründerbedriftene enn de etablerte bedriftene. Samtlige indikatorer for gründerbedriftene har økt eller forblitt like i forhold til i 2015-undersøkelsen, mens halvparten av indikatorene for de etablerte bedriftene har blitt litt lavere. Kundene forventer at prosjektet i stor eller svært stor grad skal bedre konkurranseevnen (62 prosent), bedre overlevelsesmuligheten (71 prosent), øke omsetningen (68 prosent) samt bedre lønnsomheten (64 prosent). Eksport er den indikatoren som også skiller mest. 54 prosent av gründerbedrifter (mot 26 prosent av de etablerte) og 65 prosent av prosjektene støttet gjennom tjenester under Innovasjonsoppdraget (mot 35 prosent for prosjekter støttet gjennom Distriktsoppdraget og under 10 prosent for de andre oppdragstypene) forventer økt eksport. Innovasjon Norge har som mål å styrke det norske næringslivet, og det er således interessant å undersøke prosjektenes betydning for kundenes økonomiske forhold. I dette kapittelet analyseres forventede økonomiske effekter av prosjektene som gjennomføres med støtte fra Innovasjon Norge. Som et mål på den samlede økonomiske effekten, ber vi kundene angi i hvilken grad de forventer at prosjektet vil føre til bedret konkurranseevne, bedret lønnsomhet, bedret overlevelsesmulighet, økt omsetning, økt eksport og økt sysselsetting. Prosjektenes forventede økonomiske effekter på et overordnet nivå er presentert i kapittel Her ser vi at i årets undersøkelse forventer 71 prosent av kundene at prosjektet i stor eller svært stor grad skal bedre overlevelsesmuligheten, en økning på ett prosentpoeng fra prosent forventer økt omsetningen og 64 bedret lønnsomheten, som representerer en nedgang på ett prosentpoeng for begge indikatorer fra Begge disse er indikatorer som representerer det økonomiske resultatet til bedriften, og en nedgang i disse signaliserer økt usikkerhet blant bedrifter i den norske økonomien. NHOs konjunkturindikatorer viser at det er en større andel av bedriftene som forventer forverrede markedsutsikter i tiden fremover, noe som også kan forklare dempede resultatforventninger. Over halvparten av kundene antar at prosjektet i stor eller svært stor grad vil bedre konkurranseevnen (62 prosent), mens prosjektene i mindre grad forventes å bidra til en økning i sysselsettingen (49 prosent). Nominelt er indikatoren for eksport den laveste, men denne har også hatt høyest vekst blant de økonomiske indikatorene fra 2015, med en økning på seks prosentpoeng. Foreløpige tall på handelsbalansen fra SSB viser at eksporten i Norge hatt en nedgang på 10,6 prosent fra 2015 til Denne nedgangen skyldes hovedsakelig lavere aktivitet og lavere priser i petroleumssektoren, men fastlandseksporten har også en nedgang på 4,3 prosent i denne perioden. Vi vil sannsynligvis finne igjen denne nedgangen blant leverandørindustrien til petroleumssektoren og flere maritime næringer. På en annen side har den marine næringen hatt sterk vekst, og en økning i eksport på 23,9 prosent. Innovasjon Norges kunder er i liten grad i petroleumssektoren. Den store økningen i eksportindikatoren kan derfor forklares av bedret konkurransesituasjon for øvrige sektorer, samt en satsning i denne retningen fra Innovasjon Norge. 54

62 Tabellen under viser utviklingen i forventninger til økonomiske effekter av prosjektet. De fleste indikatorene viser en økning fra 2015 til 2016 unntatt omsetning og lønnsomhet med nedgang på ett prosentpoeng. De indikatorene som har økt mest er og økt eksport, økt sysselsetting og bedret konkurranseevne. Bedriftene forventer også noe økning i sysselsetting (3 prosentpoeng), dette samsvarer også med forventingene om sysselsetting i NHOs konjunkturindikatorer. Vi vil bemerke at endringen i sysselsettingsindikatoren fra 2013 til 2014 med stor sannsynlighet er metodisk betinget, da spørsmålsformuleringen ble endret fra 2014-undersøkelsen. Tabell 31: Økonomiske indikatorer, utvikling over tid Økt omsetning 55 % 63 % 69 % 68% Økt eksport 19 % 20 % 26 % 32% Bedret konkurranseevne 49 % 53 % 60 % 62% Bedret lønnsomhet 52 % 60 % 65 % 64% Bedret overlevelsesmulighet 62 % 67 % 72 % 71% Økt sysselsetting 21 % 37 % 46 % 49% Senere i kapittelet har vi undersøkt de økonomiske indikatorene per tjeneste og resultatene viser at indikatorene har hatt en økning i mer enn halvparten av tjenestene. Dersom vi deler resultatene på bedriftstype, ser vi at indikatorer har økt for gründere fra 2015 (med unntak fra lønnsomhet som er lik). Imidlertid har halvparten av indikatorene for de etablerte bedriftene blitt litt lavere (spesifikt økt omsetning, bedret lønnsomhet og bedret overlevelsesmulighet). Når det gjelder økonomiske effekter ut fra oppdragstype, finner vi at prosjekter støttet gjennom Innovasjonsoppdraget skårer høyest på alle indikatorene. Når vi ser nærmere på de ulike økonomiske indikatorene etter tjeneste (se figurer i kapittel 10.2), finner vi at det er statistiske forskjeller for samtlige indikatorer. For indikatoren økt omsetning finner vi de høyeste verdiene for IFU/OFU (91 prosent), Risikolån - Innovasjonslån (89 prosent), Etablerertilskudd (KMD) (86 prosent) og Etablerertilskudd (NFD) (82 prosent), mens tjenestene Bioenergiprogrammet (32 prosent), Bedriftsnettverk (52 prosent) og Lavrisikolån - GFL-flåte (53 prosent) skårer lavest. Når det gjelder økt eksport, ser vi at prosjekter støttet gjennom IFU/OFU og Risikolån - Innovasjonslån (begge med 78 prosent), Etablerertilskudd (NFD) og IPR-rådgivning (begge med 66 prosent) har de høyeste forventede bidragene, mens det er bare en prosent av respondentene som mottar Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell og Lavrisikolån - Landbrukslån som svarer at prosjektet i stor grad fører til økt eksport. Igjen er det prosjekter støttet med IFU/OFU (90 prosent) og Risikolån Innovasjonslån (87 prosent) som i høyest grad forventer bedret konkurranseevne. Vi finner også høye verdier for Risikolån - Distriktsrettede og Etablerertilskudd (KMD) (begge 84 prosent). For denne indikatoren skårer tjenestene Bioenergiprogrammet (37 prosent) og Lavrisikolån - Landbrukslån (35 prosent) lavest. Når det gjelder bedret lønnsomhet er det Tilskudd-Landsdekkende (88 prosent), IFU/OFU (84 prosent), Risikolån - Distriktsrettede og Risikolån - Innovasjonslån (begge 82 prosent) som skårer høyest. Lavest skårer FRAM (47 prosent) og Internasjonal markedsrådgivning (46 prosent). 55

63 Bedret overlevelsesmulighet er indikatoren som i likhet med fjorårets undesøkelse - har de høyeste verdiene. Det er Risikolån distriktsrettet (92 prosent) som har de høyeste forventningene, tett fulgt av Risikolån Innovasjonslån, IFU/OFU (begge 90 prosent) og Etablerertilskudd (KMD) (89 prosent). Og igjen skårer tjenesten Bioenergiprogrammet (52 prosent), denne gang sammen med FRAM (52 prosent) og Lavrisikolån - GFL-flåte (56 prosent), lavest. Økt sysselsetting er siste indikator. For denne indikatoren er det igjen prosjekter som har fått støtte gjennom Risikolån - Innovasjonslån (76 prosent), Etablerertilskudd (NFD) (73 prosent), IFU/OFU (70 prosent) samt IPR-rådgivning og Etablerertilskudd (KMD) (begge 68 prosent) som skårer høyest. De laveste forventningene finner vi blant prosjekter som har blitt støttet gjennom Lavrisikolån - Landbrukslån (24 prosent) og Bioenergiprogrammet (23 prosent). Det er statistisk signifikante forskjeller for samtlige indikatorer og det er gjennomgående slik at de forventede effektene er høyest for gründerbedriftene. 82 prosent av gründerbedriftene forventer store bidrag til økt omsetning, mens 66 prosent av de etablerte bedriftene gjør det samme. Ser vi på forventninger til økt eksport, er det slik at 54 prosent av gründerne har slike forventninger, og 26 prosent av de etablerte bedriftene. For de etablerte bedriftene er dette en økning på 4 prosentpoeng fra 2015, og det er dermed disse som står for mye av den totale økningen i indikatoren. Det er nokså store nominelle ulikheter i indikatoren for bedret konkurranseevne mellom bedriftstyper. Her forventer 79 prosent av gründerbedriftene slike effekter, mens 59 prosent av de etablerte bedriftene gjør det, dette er det samme nivået som i Forskjellen mellom bedrift og gründer er ikke overraskende her, og kan forklares av at det må større påvirkning til for å endre konkurranseposisjonen til en etablert bedrift enn en gründer. 77 prosent av gründerne og 63 prosent av de etablerte bedriftene, forventer store bidrag til økt lønnsomhet. Begge typer bedrifter skårer meget høyt når det gjelder forventninger til bedret overlevelsesmulighet. 86 prosent av gründerne har slike forventninger til sine prosjekter, og 69 prosent av de etablerte bedriftene har forventninger om bedret overlevelsesmulighet som følge av sine støttede prosjekter, indikatoren har økt for begge grupper fra Avslutningsvis viser indikatoren om sysselsetting at 67 prosent av gründerbedriftene forventer økt sysselsetting som følge av sine prosjekter, mens 43 prosent av de etablerte bedriftene gjør det. Også for de økonomiske indikatorene har vi sett på forventninger til økonomiske effekter etter oppdragstype. For indikatoren økt omsetning finner vi at det er prosjekter under Innovasjonsoppdraget (78 prosent) som skårer høyest, mens Låneoppdraget har lavest andel med forventinger om store bidrag (59 prosent). For økt eksport har igjen Innovasjonsoppdraget de høyeste forventede bidragene, mens bare 2 prosent av prosjektene i Landbruksoppdraget og 9 prosent i Låneoppdraget forventer effekter på eksport. For indikatoren bedret konkurranseevne har 78 prosent av respondentene i Innovasjonsoppdraget svart at prosjektet i stor grad fører til bedret konkurranseevne, mens andelen igjen er lavest for Landbruksoppdraget (48 prosent) og tett fulgt av Låneoppdraget (49 prosent). Innovasjonsoppdraget skårer høyest også på bedret lønnsomhet (74 prosent), mens lavest skår finner vi for Låneoppdraget (62 prosent). Alle typer oppdrag skårer relativt høyt når det gjelder forventninger til bedret overlevelsesmulighet. Igjen er det Innovasjonsoppdraget med den største andelen (81 prosent) og Låneoppdraget med lavest andel (58 prosent). Siste indikator er økt sysselsetting hvor Innovasjonsoppdraget har igjen den høyeste verdien (66 prosent), mens Landbruksoppdraget skårer lavest (35 prosent). 56

64 10.1 Ulike typer økonomiske effekter Figur 30: Bidrag til ulike økonomiske effekter Bidrag til ulike økonomiske effekter (n-2902) Liten grad Noen grad Stor grad Vet ikke Økt omsetning 6% 20% 68% 7% Økt eksport 40% 12% 32% 16% Bedret konkurranseevne 10% 20% 62% 9% Bedret lønnsomhet 7% 22% 64% 7% Bedret overlevelsesmulighet 6% 16% 71% 7% Økt sysselsetting 16% 27% 49% 8% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 57

65 10.2 Økonomiske effekter etter tjeneste Økt omsetning etter tjeneste Figur 31: Andel prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning etter tjeneste Andel prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning etter tjeneste (n-2717) Total Bedriftsnettverk (n-22) Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt (n-243) Bioenergiprogrammet (n-73) Bioraffineringsprogrammet (n-11) Business Matchmaking Programme (n-12) Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-70) Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-149) Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-457) Designrådgivning (n-73) Etablerertilskudd (KMD) (n-159) Etablerertilskudd (NFD) (n-655) FRAM (n-97) IFU/OFU (n-111) IPR-rådgivning (n-184) Internasjonal markedsrådgivning (n-107) Investeringstilskudd - distrikt (n-53) Lavrisikolån (n-17) Lavrisikolån - GFL-flåte (n-35) Lavrisikolån - Landbrukslån (n-99) Miljøteknologi (n-94) NOREPS (n-16) Risikolån - Distriktsrettede (n-53) Risikolån - Innovasjonslån (n-86) Tilskudd - Landsdekkende (n-21) Trebasert innovasjonsprogram (n-17) Utviklingsprogrammet for landbruk (n-55) Verdiskapingsprogram for kulturnæringen (n-15) 32% 30% 73% 52% 70% 89% 73% 81% 70% 63% 86% 82% 55% 91% 80% 56% 76% 75% 53% 59% 70% 44% 78% 89% 76% 47% 76% 79% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» Tjenesten «Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping er forkortet til «Utviklingsprogrammet for landbruk» av plasshensyn 58

66 Økt eksport etter tjeneste Figur 32: Andel prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport etter tjeneste Andel prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport etter tjeneste (n-2459) Total Bedriftsnettverk (n-22) Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt (n-243) Bioenergiprogrammet (n-73) Bioraffineringsprogrammet (n-11) Business Matchmaking Programme (n-12) Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-70) Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-149) Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-457) Designrådgivning (n-73) Etablerertilskudd (KMD) (n-159) Etablerertilskudd (NFD) (n-655) FRAM (n-97) IFU/OFU (n-111) IPR-rådgivning (n-184) Internasjonal markedsrådgivning (n-107) Investeringstilskudd - distrikt (n-53) Lavrisikolån (n-17) Lavrisikolån - GFL-flåte (n-35) Lavrisikolån - Landbrukslån (n-99) Miljøteknologi (n-94) NOREPS (n-16) Risikolån - Distriktsrettede (n-53) Risikolån - Innovasjonslån (n-86) Tilskudd - Landsdekkende (n-21) Trebasert innovasjonsprogram (n-17) Utviklingsprogrammet for landbruk (n-55) Verdiskapingsprogram for kulturnæringen (n-15) 2% 2% 8% 1% 4% 1% 8% 2% 38% 20% 35% 40% 42% 49% 66% 27% 66% 55% 20% 19% 58% 67% 36% 50% 62% 78% 78% 100% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» Tjenesten «Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping er forkortet til «Utviklingsprogrammet for landbruk» av plasshensyn 59

67 Bedret konkurranseevne etter tjeneste Figur 33: Andel prosjekter som i stor grad bidrar til bedret konkurranseevne etter tjeneste Andel prosjekter som i stor grad bidrar til bedret konkurranseevne etter tjeneste (n-2655) Total Bedriftsnettverk (n-22) Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt (n-243) Bioenergiprogrammet (n-73) Bioraffineringsprogrammet (n-11) Business Matchmaking Programme (n-12) Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-70) Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-149) Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-457) Designrådgivning (n-73) Etablerertilskudd (KMD) (n-159) Etablerertilskudd (NFD) (n-655) FRAM (n-97) IFU/OFU (n-111) IPR-rådgivning (n-184) Internasjonal markedsrådgivning (n-107) Investeringstilskudd - distrikt (n-53) Lavrisikolån (n-17) Lavrisikolån - GFL-flåte (n-35) Lavrisikolån - Landbrukslån (n-99) Miljøteknologi (n-94) NOREPS (n-16) Risikolån - Distriktsrettede (n-53) Risikolån - Innovasjonslån (n-86) Tilskudd - Landsdekkende (n-21) Trebasert innovasjonsprogram (n-17) Utviklingsprogrammet for landbruk (n-55) Verdiskapingsprogram for kulturnæringen (n-15) 67% 71% 76% 37% 70% 40% 57% 66% 41% 71% 84% 82% 40% 90% 82% 55% 81% 63% 44% 35% 77% 50% 84% 87% 83% 69% 71% 79% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» Tjenesten «Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping er forkortet til «Utviklingsprogrammet for landbruk» av plasshensyn 60

68 Bedret lønnsomhet etter tjeneste Figur 34: Andel prosjekter som i stor grad bidrar til bedret lønnsomhet etter tjeneste Andel prosjekter som i stor grad bidrar til bedret lønnsomhet etter tjeneste (n-2691) Total Bedriftsnettverk (n-22) Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt (n-243) Bioenergiprogrammet (n-73) Bioraffineringsprogrammet (n-11) Business Matchmaking Programme (n-12) Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-70) Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-149) Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-457) Designrådgivning (n-73) Etablerertilskudd (KMD) (n-159) Etablerertilskudd (NFD) (n-655) FRAM (n-97) IFU/OFU (n-111) IPR-rådgivning (n-184) Internasjonal markedsrådgivning (n-107) Investeringstilskudd - distrikt (n-53) Lavrisikolån (n-17) Lavrisikolån - GFL-flåte (n-35) Lavrisikolån - Landbrukslån (n-99) Miljøteknologi (n-94) NOREPS (n-16) Risikolån - Distriktsrettede (n-53) Risikolån - Innovasjonslån (n-86) Tilskudd - Landsdekkende (n-21) Trebasert innovasjonsprogram (n-17) Utviklingsprogrammet for landbruk (n-55) Verdiskapingsprogram for kulturnæringen (n-15) 69% 67% 66% 59% 56% 40% 69% 72% 64% 53% 78% 79% 47% 84% 77% 46% 80% 75% 58% 54% 69% 50% 82% 82% 88% 53% 79% 79% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» Tjenesten «Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping er forkortet til «Utviklingsprogrammet for landbruk» av plasshensyn 61

69 Bedret overlevelsesmulighet etter tjeneste Figur 35: Andel prosjekter som i stor grad bidrar til bedret overlevelsesmulighet etter tjeneste Andel prosjekter som i stor grad bidrar til bedret overlevelsesmulighet etter tjeneste (n-2724) Total Bedriftsnettverk (n-22) Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt (n-243) Bioenergiprogrammet (n-73) Bioraffineringsprogrammet (n-11) Business Matchmaking Programme (n-12) Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-70) Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-149) Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-457) Designrådgivning (n-73) Etablerertilskudd (KMD) (n-159) Etablerertilskudd (NFD) (n-655) FRAM (n-97) IFU/OFU (n-111) IPR-rådgivning (n-184) Internasjonal markedsrådgivning (n-107) Investeringstilskudd - distrikt (n-53) Lavrisikolån (n-17) Lavrisikolån - GFL-flåte (n-35) Lavrisikolån - Landbrukslån (n-99) Miljøteknologi (n-94) NOREPS (n-16) Risikolån - Distriktsrettede (n-53) Risikolån - Innovasjonslån (n-86) Tilskudd - Landsdekkende (n-21) Trebasert innovasjonsprogram (n-17) Utviklingsprogrammet for landbruk (n-55) Verdiskapingsprogram for kulturnæringen (n-15) 40% 77% 67% 71% 52% 60% 80% 73% 77% 63% 89% 87% 52% 90% 82% 57% 88% 63% 56% 65% 78% 56% 92% 90% 83% 75% 88% 86% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» Tjenesten «Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping er forkortet til «Utviklingsprogrammet for landbruk» av plasshensyn 62

70 Økt sysselsetting etter tjeneste Figur 36: Andel prosjekter som i stor grad bidrar til økt sysselsetting etter tjeneste Andel prosjekter som i stor grad bidrar til økt sysselsetting etter tjeneste (n-2673) Total Bedriftsnettverk (n-22) Bedriftsutviklingstilskudd - distrikt (n-243) Bioenergiprogrammet (n-73) Bioraffineringsprogrammet (n-11) Business Matchmaking Programme (n-12) Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-70) Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-149) Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-457) Designrådgivning (n-73) Etablerertilskudd (KMD) (n-159) Etablerertilskudd (NFD) (n-655) FRAM (n-97) IFU/OFU (n-111) IPR-rådgivning (n-184) Internasjonal markedsrådgivning (n-107) Investeringstilskudd - distrikt (n-53) Lavrisikolån (n-17) Lavrisikolån - GFL-flåte (n-35) Lavrisikolån - Landbrukslån (n-99) Miljøteknologi (n-94) NOREPS (n-16) Risikolån - Distriktsrettede (n-53) Risikolån - Innovasjonslån (n-86) Tilskudd - Landsdekkende (n-21) Trebasert innovasjonsprogram (n-17) Utviklingsprogrammet for landbruk (n-55) Verdiskapingsprogram for kulturnæringen (n-15) 53% 45% 56% 23% 78% 30% 64% 47% 31% 42% 68% 73% 35% 70% 68% 39% 47% 50% 38% 24% 60% 67% 66% 76% 67% 21% 53% 69% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» Tjenesten «Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping er forkortet til «Utviklingsprogrammet for landbruk» av plasshensyn 63

71 10.3 Økonomiske effekter etter bedriftstype Figur 37: Økonomiske effekter etter bedriftstype Økonomiske effekter etter bedriftstype (n ) Total Gründer Bedrift Økt sysselsetting 43% 54% 67% Bedret overlevelsesmulighet 69% 77% 86% Bedret lønnsomhet 63% 69% 77% Bedret konkurranseevne 59% 68% 79% Økt eksport 26% 38% 54% Økt omsetning 66% 73% 82% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» 64

72 10.4 Økonomiske effekter etter oppdragstype Figur 38: Økonomiske effekter etter oppdragstype Økonomiske effekter etter oppdragstype (n ) Total Landbruksoppdrag Låneoppdrag Innovasjonsoppdrag Distriktsoppdrag Økt sysselsetting 35% 41% 53% 55% 66% Bedret overlevelsesmulighet 58% 77% 74% 81% 75% Bedret lønnsomhet Bedret konkurranseevne 48% 49% 69% 65% 62% 74% 68% 67% 79% 72% Økt eksport 2% 9% 35% 38% 65% Økt omsetning 59% 73% 68% 78% 71% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Note: Tallene inkluderer ikke «vet ikke» 65

73 11. Detaljerte resultater for hver tjeneste I dette kapitlet presenteres en kort omtale samt utvalgte nøkkeltall for hver tjeneste i årets førundersøkelse. Tjenestene er i årets undersøkelse for første gang fordelt på oppdragstype Alle tjenester Nedenfor presenteres gjennomsnittlige nøkkeltall for alle tjenester. Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke». Antall kunder i populasjonen 7158 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 2984 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 6204,57 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 0,83 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 52% 5 % 44 % Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 24% 68% Antall ansatte % 22% 70% Eksportandel 9% % 23% 68% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare 69% 69% 78% Bedriftsnivå 50% 44% 27% Tjeneste 57% 60% 76% Regionalt nivå 10% 10% 11% Prosess 62% 58% 67% Nasjonalt nivå 7% 9% 6% Marked 55% 58% 74% Internasjonalt nivå 18% 20% 33% Organisasjon 29% 29% 47% Andel som ikke gir innovasjon 7% 7% 3% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 3,3 3,5 3,52 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 87% 87% 88% Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) 3,4 3,7 3,71 Andel av prosjektene med kompetansebidrag 89% 89% 91% Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) 4,0 4,5 4,70 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon 93% 93% 90% Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte 40% 50% 53% Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen 56% 65% 67% Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten 63% 69% 69% Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten 70% 77% 77% Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning 65% 72% 73% Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport 22% 31% 38% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning 25% 33% 29% Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 66

74 11.2 Tjenester innenfor Distriktsoppdraget Distriktsoppdraget total Antall kunder i populasjonen 1319 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 652 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 795,27 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 0,48 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 20% 2% 77% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 21% 73% Antall ansatte Eksportandel 11% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare % Bedriftsnivå 40% 32% 23% Tjeneste % Regionalt nivå 13% 12% 11% Prosess % Nasjonalt nivå 10% 14% 11% Marked % Internasjonalt nivå 22% 24% 30% Organisasjon % Andel som ikke gir innovasjon - - 1% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) - - 4,39 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag % Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) - - 4,44 Andel av prosjektene med kompetansebidrag % Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) - - 5,83 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon % Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte % Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen % Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten % Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten % Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning % Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport % Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning % Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 67

75 Bedriftsnettverk Bedriftsnettverk er et tjenestetilbud som skal stimulere små og mellomstore bedrifter i hele landet til å etablere kommersielle, strategiske samarbeid om konkrete forretningsmessige prosjekter med andre bedrifter. Bedriftsnettverkstjenesten tilbyr finansiering (tilskudd) til planlegging, utvikling og etablering av bedriftsnettverk. Tjenesten kan finansiere kostnader knyttet til tilrettelegging og ledelse, samlinger, nødvendige analyser og felles kompetansebygging. Tjenesten bidrar med kompetanse knyttet til valg av konsulent, rådgiving og verktøy for nettverksutvikling. Målet med bedriftsnettverkene er å oppnå sterke og forpliktende samarbeidsrelasjoner for konkrete innovasjonsprosjekter. Antall kunder i populasjonen 48 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 22 Totalt innvilget i populasjonen (mill) - Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) - DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 36% 14% 50% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 14% 86% Antall ansatte Eksportandel 24% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare % Bedriftsnivå 40% 15% 22% Tjeneste % Regionalt nivå 0% 23% 11% Prosess % Nasjonalt nivå 10% 8% 22% Marked % Internasjonalt nivå 20% 31% 11% Organisasjon % Andel som ikke gir innovasjon - - 5% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) - - 5,32 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag % Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) - - 4,23 Andel av prosjektene med kompetansebidrag % Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) - - 6,23 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon % Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte % Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen % Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten % Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten % Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning % Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport % Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning % Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 68

76 Bedriftsutviklingstilskudd distrikt Bedriftsutviklingstilskudd distrikt kan benyttes i nærmere definerte distriktsutviklingsområder. Målet med tilskuddet er å stimulere bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet til å gjennomføre prosjekter som ikke ville blitt realisert i samme grad uten offentlige tilskudd. Prosjektene skal styrke kompetanse, eksterne samarbeidsrelasjoner, organisering, produkt- og prosessutvikling eller markedsutvikling. Tilskuddene benyttes til prosjekter med verdiskapingspotensial og skal også bidra til å internasjonalisere næringslivet. Støtte kan gis både til nyetableringer og til etablerte bedrifter. Antall kunder i populasjonen 604 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 243 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 212,88 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 0,33 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 8% 1% 91% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 19% 75% Antall ansatte Eksportandel Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare % Bedriftsnivå 35% 29% 22% Tjeneste % Regionalt nivå 12% 14% 12% Prosess % Nasjonalt nivå 12% 14% 12% Marked % Internasjonalt nivå 26% 27% 34% Organisasjon % Andel som ikke gir innovasjon - - 1% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) - - 4,79 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag % Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) - - 4,84 Andel av prosjektene med kompetansebidrag % Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) - - 6,22 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon % Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte % Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen % Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten % Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten % Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning % Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport % Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning % Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 69

77 Bioraffineringsprogrammet Bioraffineringsprogrammet skal bidra til at flere norske bedrifter tar markedsposisjoner innen avansert foredling av fornybare bioråvarer. Programmet inngår i Innovasjon Norges bioøkonomisatsing som ble igangsatt i Målet med programmet er å bidra til å bygge opp en ny vekstnæring som også kan utvikle flere kompetansearbeidsplasser i Distrikts-Norge, og øke produktiviteten/lønnsomheten i viktige distriktsnæringer. Programmet retter seg mot gründere og etablerte bedrifter i hele landet. Samspill mellom tradisjonelle sektorer og verdikjeder er sentralt. Programmet tilbyr risikoavlastning knyttet til utvikling og opptak av mer effektive eller miljøvennlige foredlingsprosesser, eventuelt forbehandling eller optimalisering av råvarer fra landbruket. Prosjektene kan også omfatte teknisk verifisering av ny prosessteknologi, f.eks i forbindelse med innlisensiering. Antall kunder i populasjonen 21 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 11 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 20,57 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 0,89 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 55% 9% 36% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 9% 91% Antall ansatte Eksportandel 34% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare % Bedriftsnivå 44% 60% 78% Tjeneste % Regionalt nivå 33% 20% 11% Prosess % Nasjonalt nivå 0% 0% 11% Marked % Internasjonalt nivå 22% 0% 0% Organisasjon % Andel som ikke gir innovasjon - - 0% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) - - 4,27 Samarbeid Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag % Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) - - 4,73 Kompetanse Andel av prosjektene med kompetansebidrag % Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) - - 6,82 Innovasjon Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon % Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte % Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen % Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten % Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten % Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning % Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport % Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning % Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 70

78 Etablerertilskudd (KMD) Formålet med etablerertilskuddet er å bidra til at omfanget av nye lønnsomme og bærekraftige bedrifter øker. Målgruppen er bedrifter i en tidlig fase, dvs. bedrifter som er yngre enn 5 år, med betydelig vekst- og verdiskapingspotensial. Generelt sett prioriteres etableringer som innebærer introduksjon av et eller flere nye produkter, en ny anvendelse av et produkt, en ny måte å organisere på og/eller er basert på en ny teknologi. Etablerertilskuddene kan bevilges i hele landet og for alle næringer, unntatt offentlig virksomhet. For Etablerertilskudd (KMD) blir det gjort prioriteringer ut fra lokale forhold og behov. Tilskuddene kan benyttes til å dekke kostnader av eget arbeid, konsulentbistand, kompetansetiltak, mindre fysiske investeringer og diverse oppstartskostnader. Finansieringen skal bidra til å redusere risikoen i prosjektet, i tillegg til at det tilbys faglig veiledning knyttet til etablering og bedriftsutvikling, og tilgang til kompetansenettverk mot andre bedrifter og kunnskapsmiljøer samt finansieringsnettverk (eksempelvis såkorn- og venturefond eller private investorer). Antall kunder i populasjonen 274 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 159 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 73,29 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 0,26 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 40% 4% 55% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 25% 72% Antall ansatte % 23% 73% Eksportandel 3% % 26% 69% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare 78% 76% 88% Bedriftsnivå 65% 56% 35% Tjeneste 76% 74% 85% Regionalt nivå 19% 14% 14% Prosess 45% 46% 66% Nasjonalt nivå 4% 12% 6% Marked 82% 82% 93% Internasjonalt nivå 6% 6% 17% Organisasjon 38% 37% 69% Andel som ikke gir innovasjon 2% 3% 0% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 4,2 4,8 4,87 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 97% 99% 99% Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) 4,7 4,8 5,09 Andel av prosjektene med kompetansebidrag 96% 96% 97% Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) 6,2 6,2 6,82 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon 98% 97% 100% Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte 61% 64% 68% Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen 75% 77% 84% Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten 72% 73% 78% Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten 83% 82% 89% Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning 78% 81% 86% Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport 45% 50% 49% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning 46% 47% 35% Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 71

79 FRAM FRAM er et kompetansehevende tilbud til små og mellomstore bedrifter i alle næringer med formål å styrke deltakernes konkurransekraft, lønnsomhet og fornyingsevne. FRAM gir praktisk hjelp i strategi- og ledelsesutvikling, innovasjon og internasjonalisering. Bedriftene deltar i grupper med 8-12 bedrifter som deltar på 4-6 samlinger over en periode på 10 til 24 måneder. Det finnes tre typer tjenester innen FRAM; FRAM Strategisk Ledelse som lærer bedrifter å øke sin konkurransekraft og inntjening gjennom strategi- og lønnsomhetsutvikling; FRAM Innovasjon som bidrar til at bedriftene legger mer og riktigere innsats i å finne nye plattformer for vekst, gjennom innovasjon; og FRAM Marked som gir bedre utgangspunkt for inngang og vekst i et utenlandsk marked. Det er fullt mulig å delta på flere FRAM-programmer. Antall kunder i populasjonen 224 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 97 Totalt innvilget i populasjonen (mill) - Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) - DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 36% 3% 61% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 19% 75% Antall ansatte % 24% 71% Eksportandel 15% % 13% 80% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare 55% 56% 68% Bedriftsnivå 16% 18% 3% Tjeneste 53% 63% 77% Regionalt nivå 4% 11% 3% Prosess 52% 48% 57% Nasjonalt nivå 12% 13% 11% Marked 69% 70% 78% Internasjonalt nivå 35% 29% 42% Organisasjon 47% 35% 43% Andel som ikke gir innovasjon 13% 8% 5% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 2,8 3,2 2,98 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 90% 84% 86% Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) 3,6 4,0 2,99 Andel av prosjektene med kompetansebidrag 96% 96% 90% Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) 3,4 4,1 3,36 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon 87% 92% 85% Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte 27% 42% 35% Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen 38% 57% 40% Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten 40% 52% 47% Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten 50% 61% 52% Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning 40% 45% 55% Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport 17% 15% 27% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning 13% 14% 18% Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 72

80 Investeringstilskudd distrikt Investeringstilskudd distrikt kan benyttes i nærmere definerte distriktsutviklingsområder. Prosjekter med stor innovasjonsgrad og nyetableringer er høyest prioritert når det gjelder investeringstilskudd til fysiske investeringer. Det gis ikke tilskudd til normale utskiftninger, moderniserings- eller vedlikeholdsinvesteringer. Tilskuddet skal stimulere bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet til å gjennomføre prosjekter som ikke ville blitt realisert i samme grad uten offentlige tilskudd. Antall kunder i populasjonen 445 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 53 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 119,39 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 0,53 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 0% 0% 100% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 21% 67% Antall ansatte Eksportandel 10% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: prosesser Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og vare tjeneste prosess Vare % Bedriftsnivå 31% 18% 23% Tjeneste % Regionalt nivå 9% 5% 19% Prosess % Nasjonalt nivå 13% 23% 23% Marked % Internasjonalt nivå 41% 46% 27% Organisasjon % Andel som ikke gir innovasjon - - 0% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) - - 3,70 Samarbeid Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag % Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) - - 3,68 Kompetanse Andel av prosjektene med kompetansebidrag % Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) - - 4,89 Innovasjon Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon % Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte % Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen % Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten % Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten % Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning % Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport % Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning % Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 73

81 Risikolån - Distriktsrettede Distriktsrettede risikolån kan benyttes til toppfinansiering av et investeringsprosjekt, det vil si til finansiering av den mest risikoutsatte delen av investeringen. Lånet omfatter nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling, men kan normalt ikke benyttes til å finansiere løpende driftsutgifter. Rentene for innovasjonslån ligger noe høyere enn for lån i det private kredittmarkedet og skal normalt ha noe kortere løpetid (normalt 5-15 år). Målgruppen er alle bedrifter i alle bransjer uansett størrelse, men i praksis utgjør små og mellomstore bedrifter med inntil 100 ansatte den største kundegruppen. Antall kunder i populasjonen 49 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 53 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 293,84 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 1,91 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 2% 0% 98% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 29% 65% Antall ansatte % 22% 69% Eksportandel 13% % 29% 68% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare 86% 69% 88% Bedriftsnivå 22% 26% 23% Tjeneste 66% 78% 78% Regionalt nivå 12% 9% 7% Prosess 79% 73% 75% Nasjonalt nivå 12% 14% 3% Marked 79% 73% 78% Internasjonalt nivå 27% 26% 47% Organisasjon 31% 36% 55% Andel som ikke gir innovasjon 2% 5% 0% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 4,2 4,2 3,79 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 91% 91% 85% Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) 3,8 4,1 4,38 Andel av prosjektene med kompetansebidrag 91% 82% 86% Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) 5,9 5,9 6,47 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon 97% 95% 100% Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte 56% 58% 66% Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen 76% 77% 84% Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten 82% 78% 82% Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten 81% 93% 92% Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning 71% 78% 78% Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport 31% 46% 36% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning 24% 26% 31% Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 74

82 Verdiskapingsprogram for kulturnæringen Næringer innen kreativ industri har blitt en viktig del av norsk økonomi og er en bransje for fremtiden. Innovasjon Norges nysatsing på kreative næringer startet opp høsten 2013, som en konsekvens av regjeringens nye handlingsplan for kultur og næring. Målsettingen er økt verdiskaping og profesjonalisering for næringen, gjennom en rekke kompetansebyggende tiltak. Satsingen er basert på fire tiltak: Kompetanse/Kurs, Mentortjeneste, Bedriftsnettverk og Samlokalisering/Nettverk i samsvar med hva vi mener er suksesskriterier for at gründere skal lykkes. De tre første har Innovasjon Norge ansvaret for, det siste er Kulturrådets ansvar. Med disse tiltakene jobbes det sammen for å bidra til økt kompetanse innen kunst- og kulturbasert forretningsutvikling, samt å synliggjøre en koordinert virkemiddelinnsats. Antall kunder i populasjonen 111 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 15 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 13,56 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 0,28 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 53% 0% 47% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 29% 71% Antall ansatte % 11% 84% Eksportandel 28% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare - 37% 80% Bedriftsnivå 14% 20% 0% Tjeneste - 75% 92% Regionalt nivå 29% 0% 11% Prosess - 37% 83% Nasjonalt nivå 0% 20% 0% Marked - 85% 100% Internasjonalt nivå 14% 10% 11% Organisasjon - 42% 86% Andel som ikke gir innovasjon - 16% 0% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) - 4,6 5,00 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag - 89% 93% Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) - 4,1 4,00 Andel av prosjektene med kompetansebidrag - 94% 100% Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) - 5,6 5,87 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon - 84% 93% Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte - 54% 69% Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen - 69% 79% Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten - 73% 79% Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten - 69% 86% Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning - 57% 79% Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport - 20% 62% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning - 60% 27% Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 75

83 11.3 Tjenester innenfor Innovasjonsoppdraget Innovasjonsoppdraget total Antall kunder i populasjonen 1862 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 1358 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 1879,41 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 0,84 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 79% 4% 17% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 26% 69% Antall ansatte Eksportandel 14% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare % Bedriftsnivå 74% 65% 46% Tjeneste % Regionalt nivå 10% 11% 14% Prosess % Nasjonalt nivå 3% 3% 4% Marked % Internasjonalt nivå 6% 9% 15% Organisasjon % Andel som ikke gir innovasjon - - 1% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) - - 3,94 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag % Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) - - 4,28 Andel av prosjektene med kompetansebidrag % Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) - - 5,84 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon % Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte % Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen % Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten % Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten % Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning % Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport % Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning % Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 76

84 Business Matchmaking Programme Business Matchmaking Programme har som mål å redusere fattigdom gjennom å fremme sosial utvikling og økonomisk vekst. Dette skal oppnås som følge av økt tilgang til finansielle ressurser og teknologi gjennom å etablere langsiktige, bærekraftige og lønnsomme samarbeid mellom norske og lokale bedrifter. Programmet er rettet inn mot å koble norske og lokale bedrifter, gjennom oppsøkende arbeid for å identifisere bedrifter, drive partnersøk, utarbeide og kvalitetssikre bedriftsprofiler og gi støtte til reiser, som forhåpentligvis resulterer i samarbeidsavtaler og etableringer lokalt. Programmet er primært rettet mot små og mellomstore bedrifter. Antall kunder i populasjonen 19 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 12 Totalt innvilget i populasjonen (mill) - Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) - DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 83% 0% 17% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 0% 100% Antall ansatte Eksportandel 29% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare % Bedriftsnivå 14 % 17 % 25% Tjeneste % Regionalt nivå 14 % 17 % 0% Prosess % Nasjonalt nivå 0 % 17 % 0% Marked % Internasjonalt nivå 29 % 17 % 25% Organisasjon % Andel som ikke gir innovasjon - - 0% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) - - 2,50 Samarbeid Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag % Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) - - 2,33 Kompetanse Andel av prosjektene med kompetansebidrag % Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) - - 3,17 Innovasjon Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon % Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte % Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen % Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten % Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten % Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning % Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport % Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning % Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 77

85 Designrådgivning Designrådgivning skal hjelpe bedrifter til å forstå hvordan de kan ta en tydelig strategisk posisjon, bygge en sterk merkevare og ta i bruk design for å utvikle konkurransefortrinn. Programmet hjelper bedriftene med å identifisere designbehov, utarbeide oppdragsbeskrivelse og finne egnet profesjonell designkompetanse til aktuelle prosjekter. Målgruppen er bedrifter som tidligere ikke har brukt profesjonelle designtjenester. Antall kunder i populasjonen 184 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 73 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 4,62 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 0,17 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 47% 7% 46% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 25% 68% Antall ansatte Eksportandel 13% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare % Bedriftsnivå 27% 29% 32% Tjeneste % Regionalt nivå 11% 3% 5% Prosess % Nasjonalt nivå 11% 9% 16% Marked % Internasjonalt nivå 22% 23% 26% Organisasjon % Andel som ikke gir innovasjon - - 0% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) - - 2,97 Samarbeid Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag % Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) - - 3,62 Kompetanse Andel av prosjektene med kompetansebidrag % Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) - - 4,73 Innovasjon Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon % Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte % Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen % Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten % Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten % Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning % Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport % Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning % Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 78

86 Etablerertilskudd (NFD) Formålet med etablererstipendet er å bidra til at omfanget av nye lønnsomme og bærekraftige bedrifter øker. Målgruppen er bedrifter i en tidlig fase, dvs. bedrifter som er yngre enn 5 år, med betydelig vekst- og verdiskapingspotensial. Generelt sett prioriteres etableringer som innebærer introduksjon av et eller flere nye produkter, en ny anvendelse av et produkt, en ny måte å organisere på og/eller er basert på en ny teknologi. Etablerertilskudd kan bevilges i hele landet og for alle næringer, unntatt offentlig virksomhet. For Etablerertilskudd (NFD) er det kun bedrifter med innovasjonshøyde nasjonalt og internasjonalt nivå som kan finansieres. Tilskuddene kan benyttes til å dekke kostnader av eget arbeid, konsulentbistand, kompetansetiltak, mindre fysiske investeringer og diverse oppstartskostnader. Finansieringen skal bidra til å redusere risikoen i prosjektet, i tillegg til at det tilbys faglig veiledning knyttet til etablering og bedriftsutvikling, og tilgang til kompetanse- nettverk mot andre bedrifter og kunnskapsmiljøer samt finansieringsnettverk. Antall kunder i populasjonen 1101 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 655 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 293,53 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 0,23 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 85% 2% 13% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 31% 66% Antall ansatte % 27% 68% Eksportandel 5% % 25% 68% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare 85% 80% 86% Bedriftsnivå 80% 70% 48% Tjeneste 77% 80% 88% Regionalt nivå 12% 14% 16% Prosess 52% 46% 63% Nasjonalt nivå 1% 2% 3% Marked 82% 81% 90% Internasjonalt nivå 3% 7% 12% Organisasjon 40% 37% 59% Andel som ikke gir innovasjon 2% 2% 1% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 4,7 4,6 4,37 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 98% 97% 96% Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) 4,8 4,9 4,65 Andel av prosjektene med kompetansebidrag 95% 98% 96% Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) 6,6 6,5 6,49 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon 98% 98% 98% Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte 67% 72% 73% Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen 81% 86% 82% Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten 75% 82% 79% Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten 84% 87% 87% Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning 79% 86% 82% Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport 58% 67% 66% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning 46% 55% 34% Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 79

87 IFU/OFU Industrielle og offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) skal stimulere til innovativt utviklingssamarbeid. Tjenesten innebærer et nært utviklingssamarbeid om krevende forskningsog utviklingsprosjekter mellom to eller flere parter som har inngått en kontraktfestet og målrettet samarbeidsavtale. IFU er en forpliktende utviklingsavtale mellom to eller flere innovative leverandør- og kundebedrifter i privat sektor, og samarbeid med utenlandske krevende kunder viser best resultater. OFU er et forpliktende og målrettet samarbeid mellom norske innovative leverandørbedrifter og norske offentlige virksomheter som for eksempel kommuner, fylkeskommuner, statsetater, sykehus eller forsvarssektoren. Innovasjon Norge bidrar med kompetanse i internasjonal forretningsutvikling og finansielt med tilskudd for å avlaste risiko og legge til rette for iverksetting av krevende utviklings- prosjekter. Tjenesten prioriterer norske små og mellomstore leverandørbedrifter med kompetanse, evner og kapasitet til å utvikle et nytt produkt, løsning eller tjeneste, som ikke dekkes av eksisterende tilbud i markedet, for en privat kundebedrift eller offentlig virksomhet. Antall kunder i populasjonen 223 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 111 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 297,3 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 1,61 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 81% 5% 14% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 14% 83% Antall ansatte % 13% 86% Eksportandel 21% % 16% 81% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare 86% 83% 85% Bedriftsnivå 88% 71% 45% Tjeneste 85% 75% 90% Regionalt nivå 8% 10% 10% Prosess 61% 57% 67% Nasjonalt nivå 0% 1% 2% Marked 82% 86% 93% Internasjonalt nivå 1% 12% 17% Organisasjon 43% 38% 60% Andel som ikke gir innovasjon 1% 1% 0% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 4,4 4,5 4,34 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 99% 98% 95% Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) 5,1 5,0 5,01 Andel av prosjektene med kompetansebidrag 99% 98% 99% Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) 6,5 6,9 7,15 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon 1% 99% 100% Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte 65% 61% 70% Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen 84% 85% 90% Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten 73% 73% 84% Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten 82% 88% 90% Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning 77% 82% 91% Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport 56% 64% 78% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning 38% 54% 38% Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 80

88 Internasjonal markedsrådgivning Internasjonal markedsrådgivning er en tjeneste rettet mot reiselivsbedrifter med internasjonale ambisjoner, altså landsdelsselskaper, destinasjonsselskaper, hoteller, campingbedrifter, hytteanlegg, transportører, aktivtets- og opplevelsesselskaper, attraksjoner, museer, turoperatører/reisebyråer. Målet er å hjelpe bedrifter til å utnytte internasjonale markedsmuligheter, realisere sitt vekstpotensial og raskere oppnå kommersielle resultater. Tjenesten er delt opp i tre nivåer: «Business Information Services», «Market Insight» og «Market Entry & Growth». Antall kunder i populasjonen 525 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 107 Totalt innvilget i populasjonen (mill) - Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) - DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 75% 2% 23% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 25% 56% Antall ansatte Eksportandel 38% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: prosesser Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og vare tjeneste prosess Vare % Bedriftsnivå 40% 29% 20% Tjeneste % Regionalt nivå 7% 0% 4% Prosess % Nasjonalt nivå 9% 17% 8% Marked % Internasjonalt nivå 20% 17% 36% Organisasjon % Andel som ikke gir innovasjon - - 5% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) - - 2,36 Samarbeid Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag % Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) - - 2,39 Kompetanse Andel av prosjektene med kompetansebidrag % Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) - - 2,88 Innovasjon Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon % Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte % Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen % Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten % Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten % Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning % Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport % Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning % Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 81

89 IPR rådgivning IPR-rådgivning er et tilbud til gründere og små og mellomstore bedrifter som utvikler innovative produkter og tjenester, og som har lite eller ingen erfaring med IPR-systemet fra før. Tilbudet er et supplement til tjenester som tilbys av kommersielle aktører. Immaterielle rettigheter (IPR) består av et juridisk system og strategier som kan både beskyttelse og konkurransefortrinn. Med strategisk bruk av IPR kan bedrifter sikre seg rettigheter til det de utvikler, og bruke rettighetene til å øke lønnsomheten. Antall kunder i populasjonen 727 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 184 Totalt innvilget i populasjonen (mill) - Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) - DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 71% 4% 24% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 25% 61% Antall ansatte Eksportandel 5% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: prosesser Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og vare tjeneste prosess Vare % Bedriftsnivå 85% 81% 58% Tjeneste % Regionalt nivå 5% 8% 7% Prosess % Nasjonalt nivå 2% 3% 6% Marked % Internasjonalt nivå 2% 5% 11% Organisasjon % Andel som ikke gir innovasjon - - 3% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) - - 3,43 Samarbeid Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag % Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) - - 3,89 Kompetanse Andel av prosjektene med kompetansebidrag % Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) - - 5,30 Innovasjon Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon % Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte % Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen % Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten % Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten % Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning % Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport % Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning % Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 82

90 Miljøteknologi Miljøteknologi omfatter renseteknologi, mer miljøvennlige produkter og produksjons- prosesser, mer effektiv ressurshåndtering og teknologiske systemer som reduserer miljø- påvirkningen. Tilskuddsordningen gjelder utvikling og investeringer i Norge, og dekker kostnader til prosjektering og utvikling av pilot- og demonstrasjonsanlegg, investerings- kostnader ved bygging av anlegg og kostnader med igangkjøring og testing etter driftsstart. Det gis ikke støtte til drift av anlegg, og prosjektene må være nær kommersialisering, dvs. forprosjekter og utviklingsprosjekter i tidlig fase støttes ikke. Målgruppen er bedrifter i alle størrelser, over hele landet. Antall kunder i populasjonen 213 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 94 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 480,34 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 2,19 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 65% 11% 24% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 18% 80% Antall ansatte % 25% 73% Eksportandel 25% % 29% 64% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare 87% 89% 93% Bedriftsnivå 63% 55% 49% Tjeneste 56% 78% 80% Regionalt nivå 13% 13% 22% Prosess 87% 66% 61% Nasjonalt nivå 5% 3% 2% Marked 75% 80% 88% Internasjonalt nivå 12% 13% 20% Organisasjon 27% 44% 41% Andel som ikke gir innovasjon 0% 3% 0% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 5,1 4,9 4,72 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 100% 98% 99% Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) 4,0 4,9 4,73 Andel av prosjektene med kompetansebidrag 100% 98% 99% Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) 5,3 6,5 5,53 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon 100% 97% 100% Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte 64% 65% 60% Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen 64% 84% 77% Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten 67% 76% 69% Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten 73% 79% 78% Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning 60% 81% 70% Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport 69% 60% 58% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning 36% 44% 31% Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 83

91 NOREPS NOREPS er et tjenestetilbud som kan benyttes av norske bedrifter for å få tilgang til informasjon om det internasjonale markedet for humanitære produkter. I tillegg kan bedrifter få tips og hjelp til anbudsprosesser og å bli vurdert som potensielle tilbydere. Bedriftene får også hjelp i form av å være med på å utvikle innovative løsninger, for eksempel innen vann- og sanitærløsninger eller stabsinnkvartering. Slike løsninger kan både gi økt salg fra Norge, samtidig som de bidrar til en mer effektiv nødhjelpsrespons. Antall kunder i populasjonen 186 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 16 Totalt innvilget i populasjonen (mill) - Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) - DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 81% 6% 13% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 0% 100% Antall ansatte Eksportandel 33% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: prosesser Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og vare tjeneste prosess Vare % Bedriftsnivå 63% 40% 50% Tjeneste % Regionalt nivå 13% 0% 0% Prosess % Nasjonalt nivå 13% 0% 0% Marked % Internasjonalt nivå 13% 60% 50% Organisasjon % Andel som ikke gir innovasjon - - 0% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) - - 2,19 Samarbeid Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag % Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) - - 1,75 Kompetanse Andel av prosjektene med kompetansebidrag % Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) - - 2,81 Innovasjon Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon % Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte % Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen % Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten % Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten % Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning % Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport % Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning % Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 84

92 Risikolån - Innovasjonslån Innovasjonslån (tidligere kalt Landsdekkende risikolån) kan benyttes til toppfinansiering av et investeringsprosjekt; det vil si den delen av investeringen som er mest risikoutsatt på grunn av dårlig patentsikkerhet. Lånet benyttes til investeringsprosjekter som handler om ny- etableringer, nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling, og kan normalt ikke benyttes til å finansiere løpende utgifter som eksempelvis lønn, innkjøp av varer m.m. Innovasjonslån skal gis til prosjekter med høy addisjonalitet det vil si prosjekter der Innovasjon Norges medvirkning skal være avgjørende for at prosjektet gjennomføres. Rentene for innovasjonslån ligger noe høyere enn for lån i det private kredittmarkedet og skal normalt ha noe kortere løpetid (normalt 5-15 år). Målgruppen er alle bedrifter i alle bransjer uansett størrelse, men i praksis utgjør små og mellomstore bedrifter med inntil 100 ansatte den største kundegruppen. Antall kunder i populasjonen 138 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 86 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 711,71 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 3,08 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 86% 5% 9% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 17% 77% Antall ansatte % 24% 74% Eksportandel 28% % 27% 63% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare 83% 83% 83% Bedriftsnivå 57% 48 % 32% Tjeneste 74% 73% 71% Regionalt nivå 5% 6% 18% Prosess 63% 55% 65% Nasjonalt nivå 8% 6% 7% Marked 97% 81% 85% Internasjonalt nivå 11% 18% 20% Organisasjon 53% 42% 54% Andel som ikke gir innovasjon 0% 2% 3% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 4,0 3,9 3,65 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 97% 89% 89% Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) 5,0 4,3 4,30 Andel av prosjektene med kompetansebidrag 95% 95% 90% Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) 6,8 5,9 5,93 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon 100% 98% 93% Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte 67% 76% 76% Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen 90% 95% 87% Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten 87% 88% 82% Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten 90% 91% 90% Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning 87% 97% 89% Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport 74% 84% 78% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning 29% 41% 38% Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 85

93 Tilskudd - Landsdekkende Tilskudd er et virkemiddel som kan skape konkurransevridning og er derfor underlagt retningslinjer i EØS-avtalen som angir maksimale støttesatser avhengig av formål, bedrifts- størrelse og geografisk lokalisering. I henhold til disse retningslinjene kan det gis tilskudd til SMB-støtte til konsulentbistand og andre tjenester/aktiviteter, støtte til opplæring, støtte til forskning, utvikling og innovasjon, støtte til investeringer og regional støtte til små nyetablerte bedrifter med vekstpotensial. Dersom det ikke kan gis tilskudd etter formålene over, kan tilskudd gis etter reglene om bagatellmessig støtte som kan utgjøre maksimalt Generelt sett gis det tilskudd til innovative og internasjonalt rettede prosjekter for å bedre lønnsomheten redusere risikoen. Det er et krav om at tilskuddet skal være utløsende for at støtte skal kunne gis. Tjenesten kalles Landsdekkende utviklingstilskudd, og målgruppen er primært små og mellomstore bedrifter over hele landet, men statsstøttereglene gir også i noen grad anledning til å gi tilskudd til store bedrifter. Antall kunder i populasjonen 191 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 21 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 51,08 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 0,70 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 82% 0% 18% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 20% 80% Antall ansatte % 39% 57% Eksportandel 22% % 24% 68% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare 54% 46% 78% Bedriftsnivå 58% 50% 50% Tjeneste 73% 74% 83% Regionalt nivå 0% 8% 13% Prosess 44% 39% 77% Nasjonalt nivå 17% 17% 0% Marked 77% 78% 100% Internasjonalt nivå 8% 17% 13% Organisasjon 44% 36% 86% Andel som ikke gir innovasjon 4% 4% 0% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 5,1 5,3 4,14 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 100% 100% 100% Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) 3,9 4,0 5,05 Andel av prosjektene med kompetansebidrag 100% 93% 100% Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) 4,8 4,3 6,81 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon 96% 96% 100% Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte 32% 46% 67% Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen 61% 68% 83% Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten 48% 44% 88% Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten 58% 56% 83% Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning 39% 52% 76% Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport 33% 36% 50% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning 41% 78% 56% Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 86

94 11.4 Tjenester innenfor Låneoppdraget Låneoppdraget totalt Antall kunder i populasjonen 284 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 52 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 2102,96 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 7,35 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 13% 10% 77% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 25% 48% Antall ansatte Eksportandel 18% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare % Bedriftsnivå 6% 15% 5% Tjeneste % Regionalt nivå 0% 6% 10% Prosess % Nasjonalt nivå 11% 25% 10% Marked % Internasjonalt nivå 50% 25% 40% Organisasjon % Andel som ikke gir innovasjon % Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) - - 2,46 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag % Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) - - 2,13 Andel av prosjektene med kompetansebidrag % Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) - - 1,73 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon % Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte % Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen % Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten % Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten % Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning % Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport % Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning - - 7% Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 87

95 Lavrisikolån Lavrisikolån er et tilbud til bedrifter med behov for finansiering av sitt langsiktige kapital- behov, og kan benyttes til finansiering av anleggsmidler, som bygninger, maskiner, drifts- tilbehør, fiskefartøy, fiskeredskap mv. Det kreves tilfredsstillende økonomi og god pant- sikkerhet for lavrisikolån, og lånene gis med en konkurransedyktig markedsrente. Lavrisiko- lån kan gis til bedrifter over hele landet innen alle bransjer og næringer, men det prioriteres bedrifter i distrikter og prosjekter hvor lånetilbudet fra andre banker er begrenset på grunn av risikomessige vurderinger. I tillegg har Innovasjon Norge et spesielt ansvar for å ivareta finansiering av bedrifter i fiskeriene og i landbruket. Det er ingen begrensinger på bedrifts - størrelse, men lånene gis i hovedsak til små og mellomstore bedrifter med inntil 250 ansatte. Mange av de langsiktige investeringene finansieres i et samarbeid mellom lokal bank og Innovasjon Norge. Antall kunder i populasjonen 150 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 17 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 609,87 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 5,56 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 6% 6% 88% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 33% 47% Antall ansatte % 24% 55% Eksportandel 12% % 21% 68% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare 70% 36% 57% Bedriftsnivå 0% 17% 0% Tjeneste 62% 64% 69% Regionalt nivå 0% 17% 22 % Prosess 70% 59% 79% Nasjonalt nivå 14% 17% 11% Marked 62% 52% 71% Internasjonalt nivå 57% 17% 44% Organisasjon 38% 21% 42% Andel som ikke gir innovasjon 15% 12% 0% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 3,3 3,0 2,94 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 81% 70% 80% Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) 3,6 3,5 3,12 Andel av prosjektene med kompetansebidrag 74% 86% 77% Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) 5,4 3,5 3,18 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon 85% 88% 92% Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte 50% 52% 50% Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen 74% 58% 63% Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten 70% 59% 75% Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten 75% 75% 63% Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning 85% 59% 75% Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport 33% 30% 19% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning 11% 14% 10% Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 88

96 Lavrisikolån - GFL - flåte Låneordningen brukes til delfinansiering av investeringer i fartøy og til kvotekjøp. Det kreves tilfredsstillende sikkerhet for lånet med pant i fartøy. Flåtelån er kommersielle lån som gis på vanlige markedsmessige betingelser med konkurransedyktig rentenivå. Løpetiden er tilpasset avskrivningstiden. Låntager kan velge mellom flytende rente eller binding av renten til en nærmere spesifisert periode. Flåtelån gis som et alternativ til ordinære banklån eller som et supplement til annen bankfinansiering. Antall kunder i populasjonen 65 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 35 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 1493,09 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 8,2 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 17% 11% 71% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 21% 48% Antall ansatte % 14% 45% Eksportandel 21% % 16% 45% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare 55% 48% 53% Bedriftsnivå 9% 10% 9% Tjeneste 45% 28% 46% Regionalt nivå 0% 0% 0% Prosess 55% 59% 57% Nasjonalt nivå 9% 30% 9% Marked 34% 18% 27% Internasjonalt nivå 45% 30% 36% Organisasjon 11% 10% 19% Andel som ikke gir innovasjon 30% 24% 14% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 2,8 2,3 2,23 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 64% 66% 68% Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) 1,9 1,9 1,66 Andel av prosjektene med kompetansebidrag 70% 69% 71% Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) 2,7 1,8 1,03 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon 70% 76% 75% Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte 36% 44% 38% Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen 47% 60% 44% Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten 70% 61% 58% Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten 72% 58% 56% Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning 61% 58% 53% Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport 17% 19% 4% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning 13% 8% 6% Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 89

97 11.5 Tjenester innenfor Landbruksoppdraget Landbruksoppdraget total Antall kunder i populasjonen 1725 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 922 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 1202,92 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 0,65 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 36% 7% 57% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 25% 65% Antall ansatte Eksportandel 1% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare % Bedriftsnivå 8% 8% 5% Tjeneste % Regionalt nivå 11% 7% 9% Prosess % Nasjonalt nivå 11% 12% 5% Marked % Internasjonalt nivå 41% 42% 59% Organisasjon % Andel som ikke gir innovasjon - - 5% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) - - 2,59 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag % Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) - - 2,71 Andel av prosjektene med kompetansebidrag % Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) - - 2,79 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon % Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte % Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen % Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten % Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten % Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning % Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport - - 2% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning % Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 90

98 Bioenergiprogrammet Bioenergiprogrammet skal stimulere til økt bruk av fornybare energikilder, og har to satsingsområder: Bioenergi i landbruket (varmeanlegg) og flisproduksjon. Programmets formål er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av ferdig varme, brensel eller annen energi. Anlegg som bygges bør bidra til utnyttelse av energi fra skog eller kulturlandskap, samt for å bruke lokalprodusert brensel. I tillegg til å gi økt verdiskaping skal det legges vekt på de ringvirkninger og den kompetanseeffekt programmet kan bidra til. Målgruppen for programmet er bønder og skogeiere. Innen enkelte deler av programmet kan andre aktører gis tilskudd dersom det fremmer programmetsmålsetting. Antall kunder i populasjonen 138 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 73 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 62,34 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 0,45 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 45% 10% 45% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 20% 75% Antall ansatte % 17% 76% Eksportandel 1% % 16% 77% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare 45% 37% 52% Bedriftsnivå 9% 8% 7% Tjeneste 52% 45% 62% Regionalt nivå 0% 0% 11% Prosess 55% 53% 76% Nasjonalt nivå 9% 8% 7% Marked 16% 16% 29% Internasjonalt nivå 55% 56% 59% Organisasjon 5% 9% 19% Andel som ikke gir innovasjon 26% 31% 3% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 1,9 2,0 2,32 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 75% 69% 81% Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) 1,3 1,4 1,89 Andel av prosjektene med kompetansebidrag 88% 80% 93% Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) 1,2 1,3 1,68 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon 74% 69% 92% Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte 13% 13% 23% Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen 28% 29% 37% Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten 41% 52% 59% Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten 38% 43% 52% Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning 27% 21% 32% Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport 2% - 2% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning 12% 16% 10% Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 91

99 Bygdeutviklingsmidler Stipend Bygdeutviklingsmidlene består av to hovedgrupper; fylkesvise og sentrale bygdeutviklings- midler. Stipendordningen er en del av de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene som består av tilskudd og rentestøtte til utvikling av enkeltbedrifter i og i tilknytning til landbruk. Formålet med stipendordningen er å bidra til å utvikle og etablere ny virksomhet utenom tradisjonelt landbruk. Det gis stipend både til utviklingsfasen og etableringsfasen. Stipendet har til hensikt å dekke kostnader som naturlig påløper i de aktuelle fasene, som for eksempel lønn, konsulentbistand, konsept-/produktutvikling, markedsundersøkelser, relevante kurs, mindre fysiske investeringer og lignende. Målgruppa i hovedsak er personer eller foretak som er tilknyttet landbrukseiendommer. Kvinner, personer under 35 år og områdene Finnmark, Troms, Nordland og Namdalen er særlig prioritert målgrupper innenfor BU-midlene. Antall kunder i populasjonen 114 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 70 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 13,9 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 0,13 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 41% 7% 51% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 25% 71% Antall ansatte % 24% 72% Eksportandel 0% % 21% 76% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare 83% 77% 95% Bedriftsnivå 4% 7% 9% Tjeneste 71% 61% 81% Regionalt nivå 17% 11% 17% Prosess 34% 43% 55% Nasjonalt nivå 26% 27% 22% Marked 80% 70% 93% Internasjonalt nivå 43% 47% 39% Organisasjon 28% 28% 49% Andel som ikke gir innovasjon 6% 8% 0% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 4,1 4,3 4,06 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 100% 97% 98% Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) 4,2 4,6 4,19 Andel av prosjektene med kompetansebidrag 91% 98% 94% Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) 5,0 4,6 4,86 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon 94% 92% 97% Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte 45% 52% 64% Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen 63% 61% 57% Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten 62% 76% 69% Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten 76% 77% 80% Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning 69% 75% 73% Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport 4% 6% 2% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning 26% 34% 26% Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 92

100 Bygdeutviklingsmidler Tilleggsnæring Bygdeutviklingsmidlene består av to hovedgrupper; fylkesvise og sentrale bygdeutviklings- midler. De fylkesvise bygdeutviklingsmidlene består av tilskudd og rentestøtte til utvikling av enkeltbedrifter i og i tilknytning til landbruk, og målgruppa er hovedsakelig personer eller foretak som er tilknyttet landbrukseiendommer. De sentrale bygdeutviklingsmidlene består av utviklingsprosjekter som griper over mer enn enkeltbedrifter, og målgruppa består av produksjonseller bransjesammenslutninger, faglag, nettverk mv. Kvinner, personer under 35 år og områdene Finnmark, Troms, Nordland og Namdalen er særlig prioritert målgrupper innenfor BU-midlene. Tjenesten Bygdeutvikling-tilleggsnæring har til hensikt å bidra til utvikling av ny næringsutvikling for alternative næringer for å oppnå en effektiv og fremtids - rettet nærings- og forretningsutvikling med basis i lokale ressurser. Det gis i hovedsak støtte til investeringer i tilleggsnæringer samt støtte til bedriftsutvikling, men også i noe grad til rådgivning, nettverk og kompetanseoppbygging. Antall kunder i populasjonen 291 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 149 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 72,93 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 0,25 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 43% 6% 51% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 27% 61% Antall ansatte % 22% 72% Eksportandel 2% % 30% 58% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare 80% 76% 88% Bedriftsnivå 12 % 15% 9% Tjeneste 64% 60% 83% Regionalt nivå 14 % 9% 13% Prosess 59% 58% 70% Nasjonalt nivå 15 % 17% 12% Marked 66% 76% 85% Internasjonalt nivå 35 % 38% 45% Organisasjon 33% 30% 55% Andel som ikke gir innovasjon 4% 5% 2% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 3,2 3,5 3,71 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 86% 95% 91% Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) 3,3 3,4 4,11 Andel av prosjektene med kompetansebidrag 88% 92% 91% Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) 3,9 4,3 5,35 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon 96% 95% 95% Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte 34% 45% 47% Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen 60% 59% 66% Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten 64% 64% 72% Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten 77% 72% 73% Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning 68% 71% 81% Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport 7% 6% 8% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning 19% 23% 32% Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 93

101 Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell Bygdeutviklingsmidlene består av to hovedgrupper; fylkesvise og sentrale bygdeutviklingsmidler. De fylkesvise bygdeutviklingsmidlene består av tilskudd og rentestøtte til utvikling av enkeltbedrifter i og i tilknytning til landbruk, og målgruppa er hovedsakelig personer eller foretak som er tilknyttet landbrukseiendommer. De sentrale bygdeutviklingsmidlene består av utviklingsprosjekter som griper over mer enn enkeltbedrifter, og målgruppa består av produksjonseller bransjesammenslutninger, faglag, nettverk mv. Kvinner, personer under 35 år og områdene Finnmark, Troms, Nordland og Namdalen er særlig prioritert målgrupper innenfor BU-midlene. Bygdeutviklingsmidler tradisjonell har til hensikt å bidra til å videre- utvikle og effektivisere primærproduksjonen for de som ønsker å satse på tradisjonelt landbruk, og å bidra til en fremtidsrettet primærproduksjon med basis i lokale ressurser. Det gis i hovedsak støtte til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter, rentestøtte på lån til investeringsformål og støtte til mindre investeringer ved generasjonsskifte innen tradisjonelt landbruk. Antall kunder i populasjonen 805 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 457 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 466,18 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 0,59 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 34% 7% 59% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 26% 64% Antall ansatte % 23% 65% Eksportandel 1% % 24% 64% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare 58% 59% 61% Bedriftsnivå 2% 1% 1% Tjeneste 33% 33% 46% Regionalt nivå 8% 2% 4% Prosess 73% 74% 84% Nasjonalt nivå 3% 2% 0% Marked 19% 15% 18% Internasjonalt nivå 44% 47% 67% Organisasjon 14% 12% 17% Andel som ikke gir innovasjon 11% 11% 5% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 2,1 1,9 2,02 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 64% 61% 65% Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) 2,0 2,1 2,07 Andel av prosjektene med kompetansebidrag 74% 76% 79% Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) 1,9 1,7 1,64 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon 89% 89% 91% Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte 28% 31% 31% Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen 37% 42% 41% Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten 65% 63% 64% Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten 68% 72% 77% Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning 67% 71% 70% Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport 3% 3% 1% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning 9% 11% 11% Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 94

102 Lavrisikolån - Landbrukslån Landbrukslån er en del av ordningen med lavrisikolån, med landbruksaktører som målgruppe. Det kan gis lån til boligformål, kjøp av eiendom og investeringer i driftsbygninger og anlegg for tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Det kreves tilfredsstillende sikkerhet for lånene med pant i fast eiendom og evt. driftstilbehør. Landbrukslånene er kommersielle lån som gis til markedsmessige betingelser. Mange av de langsiktige investeringer finansieres i et samarbeid mellom lokal bank og Innovasjon Norge. Antall kunder i populasjonen 183 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 99 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 473,72 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 2,16 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 15% 10% 75% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 16% 64% Antall ansatte % 12% 80% Eksportandel 3% % 14% 67% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare 57% 52% 53% Bedriftsnivå 4% 6% 0% Tjeneste 28% 31% 36% Regionalt nivå 0% 0% 0% Prosess 74% 72% 63% Nasjonalt nivå 8% 0% 3% Marked 15% 16% 18% Internasjonalt nivå 46% 33% 72% Organisasjon 13% 12% 14% Andel som ikke gir innovasjon 8% 12% 14% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 2,2 1,7 1,41 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 65% 63% 49% Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) 2,2 1,9 1,51 Andel av prosjektene med kompetansebidrag 74% 73% 61% Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) 2,2 2,0 1,38 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon 92% 88% 76% Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte 28% 39% 24% Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen 32% 42% 35% Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten 41% 65% 54% Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten 54% 72% 65% Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning 55% 71% 59% Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport 1% 6% 1% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning 18% 9% 8% Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 95

103 Trebasert innovasjonsprogram Trebasert Innovasjonsprogram har som hovedmål å øke bruken av tre i Norge, og gjennom dette bidra til klimapolitiske og næringspolitiske målsettinger. Målgruppen er alle bedrifter som arbeider for å øke bruken av tre, og hovedvekten av kundene er produksjonsbedrifter, arkitekter, entreprenører, utbyggere, aktører innen kompetanseutvikling og aktører innen formidling av kunnskap. Tjenesten er i stor grad rettet mot innovasjon i bedrifter, produkt- og prosessutvikling, industrialisering av byggeriet samt opplæringsprosjekter i bedriftene. Annet utviklingsarbeid som bidrar til økt bruk av tre kan søkes finansiert. Prosjektene kan i hovedsak deles i tre typer; forprosjekter/tekniske mulighetsstudier, utviklingsprosjekter og opplæringsprosjekter/kunnskapsinnhenting. Oppdragsgiver for tjenesten er Landbruks- og matdepartementet. Antall kunder i populasjonen 53 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 17 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 21,03 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 0,37 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 65% 6% 29% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 13% 63% Antall ansatte % 40% 55% Eksportandel 4% % 6% 82% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare 88% 71% 81% Bedriftsnivå 27% 43% 17% Tjeneste 63% 46% 67% Regionalt nivå 18% 43% 33% Prosess 63% 76% 87% Nasjonalt nivå 9% 0% 17% Marked 63% 57% 75% Internasjonalt nivå 45% 14% 25% Organisasjon 29% 27% 36% Andel som ikke gir innovasjon 0% 9% 0% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 4,0 4,9 5,06 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 100% 94% 100% Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) 4,3 3,2 4,47 Andel av prosjektene med kompetansebidrag 100% 100% 100% Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) 4,8 3,9 5,12 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon 100% 91% 100% Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte 29% 11% 21% Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen 44% 45% 69% Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten 38% 53% 53% Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten 44% 39% 75% Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning 44% 39% 47% Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport 12% 11% 8% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning 43% 42% 53% Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 96

104 Utviklingsprogram for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping ble etablert i begynnelsen av 2015 og består av flere tidligere enkeltstående program. Utviklingsprogrammet skal skape økt vekst og verdiskaping innen lokalmat, reiseliv, reindriftsnæringen, Inn på tunet, innlandsfiske og andre tilleggsnæringer basert på landbrukets ressurser. Programmet skal stimulere til flere nye gründere, økt lønnsomhet og konkurranseevne gjennom bedriftsutvikling, samarbeid, kompetanse- og omdømmeaktiviteter. Midlene kommer fra jordbruks- og reindriftsavtalen med ulike målgrupper. Utviklingsprogrammet skal bidra til mobilisering av gründere gjennom nasjonale prosjekter, øke verdiskapingen for bedrifter i programmets målgrupper samt annen næringsvirksomhet basert på landbrukets ressurser. Utviklingsprogrammets midler skal brukes for å øke bedriftenes faglige og forretningsmessige kompetanse, og for å skape gode nettverk og arena for erfaringsutveksling mellom bedriftene. Antall kunder i populasjonen 50 Antall kunder i utvalget (intervjuet) 55 Totalt innvilget i populasjonen (mill) 90,35 Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill) 0,57 DPV Område 1 Område 2 Område 3 Andel 45% 7% 47% Addisjonalitet Lav Middels Høy Gjennomsnitt per kunde % 28% 68% Antall ansatte % 17% 81% Eksportandel 0% % 23% 77% Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare tjeneste prosess Vare 93% 69% 94% Bedriftsnivå 14% 0% 12% Tjeneste 50% 63% 86% Regionalt nivå 11% 9% 15% Prosess 69% 47% 76% Nasjonalt nivå 11% 17% 4% Marked 100% 80% 98% Internasjonalt nivå 34% 40% 54% Organisasjon 43% 52% 58% Andel som ikke gir innovasjon 0% 4% 0% Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 4,6 4,5 4,15 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 94% 97% 100% Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) 4,6 4,8 4,89 Andel av prosjektene med kompetansebidrag 100% 94% 98% Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) 5,5 5,3 5,82 Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon 100% 96% 100% Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte 29% 36% 53% Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen 54% 64% 71% Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten 62% 64% 79% Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten 69% 82% 88% Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning 77% 72% 76% Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport 7% - 2% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning 29% 41% 42% Vi gjør oppmerksom på at tallene er renset for «Vet ikke» 97

105 CONDITION CONDITION Vedlegg 1 - Spørreskjema KEU FØRUNDERSØKELSEN 2016 i30 - INNOVASJON NORGES FØRUNDERSØKELSE Denne delen av kundeundersøkelsen sendes til alle som mottar leveranser (finansiering, rådgiving eller annen kontakt) fra Innovasjon Norge i Undersøkelsen har til hensikt å kartlegge forventede effekter av leveransen noen år frem i tid (3-4 år).senere i undersøkelsen vil leveransen omtales som et prosjekt. Med prosjekt menes alle gjennomførte aktiviteter, for eksempel finansiering (lån og tilskudd), rådgiving, deltakelse i et kompetanseutviklingstiltak eller lignende. q19 - Status Du/virksomheten fikk i 2016 et tilbud om leveranse fra Innovasjon Norge. Har du/ virksomheten benyttet dere av dette tilbudet? Ja (2) Nei, men kommer til å benytte det (3) Nei, og kommer ikke til å benytte det (4) f('q19')=='4' true Question q70(bakgrunnsinformasjon om virksomheten) false q70 - Bakgrunnsinformasjon om virksomheten Gjelder dine svar i denne undersøkelsen en allerede etablert bedrift/virksomhet? Ja, etablert i 2012 eller før (1) Ja, etablert etter 2012 (2) Nei (3) f('q70')!='3' true false Question q69(etablert år) q69 - Etablert år Hvilket år ble virksomheten etablert? 98

106 END Skriv årstall på formen ÅÅÅÅ - 4 siffer q68 - Prosentandel eksport Omtrent hvor stor prosentandel av samlet omsetning ble eksportert i 2015? (kun tall) q67 - Antall ansatte Hvor mange ansatte hadde virksomheten per ? (kun tall) q66 - Antall årsverk Hvor mange årsverk hadde virksomheten per (ett årsverk er ca timer)? (kun tall) q65 - Utenlandsk eierskap Har virksomheten utenlandske eiere? Ja, heleid av utenlandske eiere (1) Ja, en majoritet blant eierne er utenlandske (2) Ja, en minoritet blant eierne er utenlandske (3) Nei, selskapet er 100 prosent norsk eid (4) Condition f('q70')!='3' q64 - Annen mottaker på neste undersøkelse Du vil motta en ny undersøkelse om 3-4 år der hensikten er å kartlegge faktiske effekter av leveransen. Dersom en annen person enn deg bør motta denne undersøkelsen, ber vi deg fylle inn følgende opplysninger: Navn: (1) Epostadresse: (2) q63 - Ytterligere informasjon Dersom du har tilleggsinformasjon eller kommentarer til undersøkelsen, kan du skrive det her: 99

107 END CONDITION END STOP Complete Condition f('q19')=='4' q20 - Finansiering I tillegg til finansieringen fra Innovasjon Norge, er prosjektet delfinansiert ved hjelp av følgende? (kun ett svar per linje) Ja (1) Nei (2) Vet ikke (3) Egenkapital (1) Banklån (2) Annen offentlig finansiering enn Innovasjon Norge (3) Eksterne investorer (4) f('q20')['2']=='1' true false Question q21(midlenes betydning for banklån) q21 - Midlenes betydning for banklån Hvilken betydning har, etter din vurdering, midlene fra Innovasjon Norge hatt for at prosjektet fikk banklån? Ingen (1) Liten (2) Noe (3) Stor (4) Svært stor (5) Vet ikke/ikke relevant (6) Condition f('q20')['2']=='1' 100

108 CONDITION q22 - Innovasjon Norges betydning for prosjektet Hva tror du ville skjedd med prosjektet dersom Innovasjon Norge ikke hadde gitt deg/virksomheten støtte/rådgiving? Sannsynligvis gjennomført i samme skala og med samme tidsskjema (1) Sannsynligvis gjennomført i samme skala, men på et senere tidspunkt (2) Sannsynligvis gjennomført i mindre skala, men med samme tidsskjema (3) Sannsynligvis gjennomført i mindre skala og på et senere tidspunkt (4) Sannsynligvis ikke gjennomført i det hele tatt (5) Vet ikke (6) q31 - Samarbeid Har eller vil prosjektet føre til økt samarbeid med aktører utenfor virksomheten? Ja (1) Nei (2) Vet ikke (3) f('q31')=='1' true Question q32(samarbeid) false q32 - Samarbeid Har eller vil prosjektet føre til økt samarbeid med noen av følgende virksomheter? (ett svar per linje) Ja (1) Nei (2) Vet ikke (3) Universiteter og høyskoler (1) Forskningsinstitutter (2) Kunder (3) Leverandører (4) Konkurrenter (5) Konsulenter (6) Investorer/finansiering (7) Offentlige myndigheter (8) 101

109 CONDITION END Ja (1) Nei (2) Vet ikke (3) Bransjeorganisasjoner (9) Condition f('q31')=='1' q33 - Kompetanse Har eller vil prosjektet tilføre virksomheten ny kompetanse? Ja (1) Nei (2) Vet ikke (3) f('q33')=='1' true false Question q34(økt kompetanse) q34 - Økt kompetanse I hvilken grad har eller vil prosjektet øke din/virksomhetens kompetanse om (ett svar per linje) Ingen grad (1) Liten grad (2) Noen grad (3) Stor grad (4) Svært stor grad (5) Vet ikke (6) utvikling av nye produkter i form av varer (1) utvikling av nye produkter i form av tjenester (2) forbedring av produksjonsprosesser (3) utvikling av markeder (4) utvikling av organisasjon og ledelse i bedriften (5) strategiprosesser og veivalg (6) rekruttering og opplæring av ansatte (7) 102

110 CONDITION END Ingen grad (1) Liten grad (2) Noen grad (3) Stor grad (4) Svært stor grad (5) Vet ikke (6) økonomi, budsjetter og økonomistyring (8) muligheter ved samarbeid og nettverk (9) q77 - Kompetansespredning I hvilken grad har kompetansen som er opparbeidet gjennom prosjektet blitt spredd utenfor bedriften? Ingen grad (1) Liten grad (2) Noen grad (3) Stor grad (4) Svært stor grad (5) Vet ikke (6) Condition f('q33')=='1' i35 - Innovasjoner Bedrifter kan gjennomføre innovasjoner i form av forbedring eller utvikling av varer, tjenester og produksjonsprosesser, innen markedsføring og innen organisasjonsutvikling. De følgende spørsmålene omhandler slike kreative aktiviteter i ditt prosjekt som følge av finansieringen eller kontakten du og din bedrift har hatt med Innovasjon Norge, i Norge eller utenlands. q36 - Utvikling og forbedring av varer Har eller vil prosjektet føre til utvikling av nye varer eller forbedring av eksisterende varer? Ja (1) Nei (2) Vet ikke (3) f('q36')=='1' true Question q37(forventet utvikling) false 103

111 END END CONDITION q37 - Forventet utvikling I hvilken grad har eller tror du prosjektet vil føre til følgende? (ett svar per linje) Ingen grad (1) Liten grad (2) Noen grad (3) Stor grad (4) Svært stor grad (5) Vet ikke (6) Utvikling av helt ny vare (1) Forbedring av design, egenskap og/eller kvalitet på eksisterende vare (2) f('q37')['1']=='2' f('q37')['1']=='3' f('q37')['1']=='4' f('q37')['1']=='5' true Question q38(varen) false q38 - Varen Hvordan vil du beskrive den nye varen? (kun ett svar) Helt ny - finnes ikke fra før (1) Ny på det norske markedet - men kjent i utlandet (2) Ny på det regionale markedet - men kjent på det nasjonale markedet (3) Ny for virksomheten din - men kjent på markedet (4) Vet ikke/ikke relevant (5) Condition f('q37')['1']=='2' f('q37')['1']=='3' f('q37')['1']=='4' f('q37')['1']=='5' Condition f('q36')=='1' q39 - Utvikling og forbedring av tjenester Har eller vil prosjektet føre til utvikling av nye tjenester eller forbedring av eksisterende tjenester? Ja (1) Nei (2) Vet ikke (3) 104

112 END END CONDITION CONDITION f('q39')=='1' true false Question q40(prosjektet vil føre til) q40 - Prosjektet vil føre til I hvilken grad har eller tror du prosjektet vil føre til følgende? (ett svar per linje) Ingen grad (1) Liten grad (2) Noen grad (3) Stor grad (4) Svært stor grad (5) Vet ikke (6) Utvikling av helt ny tjeneste (1) Forbedring av design, egenskap og/eller kvalitet på eksisterende tjeneste (2) f('q40')['1']=='2' f('q40')['1']=='3' f('q40')['1']=='4' f('q40')['1']=='5' true Question q41(tjenesten) false q41 - Tjenesten Hvordan vil du beskrive den nye tjenesten? (kun ett svar) Helt ny - finnes ikke fra før (1) Ny på det norske markedet - men kjent i utlandet (2) Ny på det regionale markedet - men kjent på det nasjonale markedet (3) Ny for virksomheten din - men kjent på markedet (4) Vet ikke/ikke relevant (5) Condition f('q40')['1']=='2' f('q40')['1']=='3' f('q40')['1']=='4' f('q40')['1']=='5' Condition f('q39')=='1' 105

113 CONDITION CONDITION q42 - Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser Har eller vil prosjektet føre til utvikling av nye produksjonsprosesser eller effektivisering/forbedring av eksisterende produksjonsprosesser? Ja (1) Nei (2) Vet ikke (3) f('q42')=='1' true false Question q43(prosjektet vil føre til) q43 - Prosjektet vil føre til I hvilken grad har eller tror du prosjektet vil føre til følgende? (ett svar per linje) Ingen grad (1) Liten grad (2) Noen grad (3) Stor grad (4) Svært stor grad (5) Vet ikke (6) Utvikling av helt ny produksjonsprosess (1) Effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser (2) Utvikling av metoder for lagring, levering og/eller distribusjon (3) f('q43')['1']=='2' f('q43')['1']=='3' f('q43')['1']=='4' f('q43')['1']=='5' true Question q44(produksjonsprosessen) false q44 - Produksjonsprosessen Hvordan vil du beskrive den nye produksjonsprosessen? Helt ny - finnes ikke fra før (1) Ny på det norske markedet - men kjent i utlandet (2) Ny på det regionale markedet - men kjent på det nasjonale markedet (3) Ny for virksomheten din - men kjent på markedet (4) Vet ikke/ikke relevant (5) 106

114 END CONDITION END END Condition f('q43')['1']=='2' f('q43')['1']=='3' f('q43')['1']=='4' f('q43')['1']=='5' Condition f('q42')=='1' f('q37')['1']=='2' f('q37')['1']=='3' f('q37')['1']=='4' f('q37')['1']=='5' f('q40')['1']=='2' f('q40')['1']=='3' f('q40')['1']=='4' f('q40')['1']=='5' f('q43')['1']=='2' f('q43')['1']=='3' f('q43')['1']=='4' f('q43')['1']=='5' true Question q45(beskyttelse av den nyutviklede varen, tjenesten og/eller prosessen) false q45 - Beskyttelse av den nyutviklede varen, tjenesten og/eller prosessen Har eller tror du at virksomheten vil komme til å bruke noen av følgende metoder for å beskytte det nye som utvikles i prosjektet? (ett svar per linje) Ja (1) Nei (2) Vet ikke/ikke relevant (3) Patent (1) Registrert varemerke (2) Registrert design (3) Fortrolighetsavtaler (4) Hemmelighold (5) Opphavsrett/copyright (6) Kompleks utforming/design (7) Annet (8) Condition f('q37')['1']=='2' f('q37')['1']=='3' f('q37')['1']=='4' f('q37')['1']=='5' f('q40')['1']=='2' f('q40')['1']=='3' f('q40')['1']=='4' f('q40')['1']=='5' f('q43')['1']=='2' f('q43')['1']=='3' f('q43')['1']=='4' f('q43')['1']=='5' 107

115 END CONDITION q46 - Markedsføring og markedsutvikling Har eller vil prosjektet føre til markedsutvikling og/eller endret markedsføring? Ja (1) Nei (2) Vet ikke (3) f('q46')=='1' true false Question q47(prosjektet vil føre til) q47 - Prosjektet vil føre til I hvilken grad har eller tror du prosjektet vil føre til følgende? (ett svar per linje) Ingen grad (1) Liten grad (2) Noen grad (3) Stor grad (4) Svært stor grad (5) Vet ikke (6) Anvendelse av nye salgskanaler eller markedsføringsmetoder (1) Introduksjon av varer/tjenester til nye geografiske markeder (2) Lansering av varer/tjenester på en ny måte (f.eks. ny design eller innpakning) (3) Identifisering av nye behov hos eksisterende eller nye kunder (4) Condition f('q46')=='1' q48 - Organisasjonsutvikling Har eller vil prosjektet føre til at virksomheten tar i bruk nye organisatoriske løsninger internt eller i sitt markedsarbeid? Ja (1) Nei (2) Vet ikke (3) 108

116 END CONDITION f('q48')=='1' true false Question q49(prosjektet fører til endringer) q49 - Prosjektet fører til endringer I hvilken grad har eller tror du prosjektet vil føre til endring i følgende forhold i bedriften? (ett svar per linje) Ingen grad (1) Liten grad (2) Noen grad (3) Stor grad (4) Svært stor grad (5) Vet ikke (6) Ledelsesfunksjoner og/eller strukturer (1) Forretningsmodellen (2) Opplæringssystemer, arbeidsprosedyrer eller kvalitetsstyring (3) Arbeidsansvar og beslutningsprosedyrer (4) Organisering av relasjoner til andre virksomheter eller offentlige institusjoner (5) Prosesser/metoder for å identifisere kundebehov (6) Condition f('q48')=='1' q50 - Økonomiske effekter I hvilken grad har eller vil prosjektet føre til følgende for virksomheten? (ett svar per linje) Ingen grad (1) Liten grad (2) Noen grad (3) Stor grad (4) Svært stor grad (5) Vet ikke (6) Økt omsetning (1) Økt eksport (2) 109

117 CONDITION Ingen grad (1) Liten grad (2) Noen grad (3) Stor grad (4) Svært stor grad (5) Vet ikke (6) Bedret konkurranseevne (3) Bedret lønnsomhet (4) Bedret overlevelsesmulighet (5) Økt sysselsetting (6) q52 - Bakgrunnsinformasjon om virksomheten Gjelder dine svar i denne undersøkelsen en allerede etablert bedrift/virksomhet? Ja, etablert i 2012 eller før (1) Ja, etablert etter 2012 (2) Nei (3) f('q52')!='3' true false Question q53(etablert år) q53 - Etablert år Hvilket år ble virksomheten etablert? Skriv årstall på formen ÅÅÅÅ - 4 siffer q54 - Prosentandel eksport Omtrent hvor stor prosentandel av samlet omsetning ble eksportert i 2015? (kun tall) q55 - Antall ansatte Hvor mange ansatte hadde virksomheten per ? (kun tall) q56 - Antall årsverk Hvor mange årsverk hadde virksomheten per (ett årsverk er ca timer)? 110

118 END END (kun tall) q57 - Utenlandsk eierskap Har virksomheten utenlandske eiere? Ja, heleid av utenlandske eiere (1) Ja, en majoritet blant eierne er utenlandske (2) Ja, en minoritet blant eierne er utenlandske (3) Nei, selskapet er 100 prosent norsk eid (4) Condition f('q52')!='3' q58 - Annen mottaker på neste undersøkelse Du vil motta en ny undersøkelse om 3-4 år der hensikten er å kartlegge faktiske effekter av leveransen. Dersom en annen person enn deg bør motta denne undersøkelsen, ber vi deg fylle inn følgende opplysninger: Navn: (1) Epostadresse: (2) q59 - Ytterligere informasjon Dersom du har tilleggsinformasjon eller kommentarer til undersøkelsen, kan du skrive det her: Condition f('modul').tonumber()>=3 111

119 DANMARK NORGE SVERIGE FINLAND BRUXELLES LATVIJA Oxford Research A/S Oxford Research AS Oxford Research AB Oxford Research Oy Oxford Research Oxford Research SIA Falkoner Allé 20 Østre Strandgate 1 Norrlandsgatan 11 Fredrikinkatu 61a C/o ENSR Vīlandes iela Frederiksberg 4610 Kristiansand Stockholm Helsinki 5. Rue Archiméde LV-1010, Rīga, Latvija Danmark Norge Sverige Finnland Box 4, 1000 Brussels Tel.: (+371) Tel: (+45) Tel: (+47) Tel: (+46) office@oxfordresearch.dk post@oxford.no office@oxfordresearch.se office@oxfordresearch.fi office@oxfordresearch.eu info@oxfordresearch.lv