Spira lyt få gro Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spira lyt få gro Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2010"

Transkript

1 Spira lyt få gro Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2010

2 Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferdsog utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se for mer informasjon om selskapet Forside- og baksidebilde: Oxford Research: SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge Telefon: (+47) FINLAND Oxford Research OY Heikinkatu 7, 48100, Kotka, Finland GSM: BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax Oxford Research AS

3 Tittel: Spira lyt få gro Undertittel: Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2010 Oppdragsgiver: Innovasjon Norge Prosjektperiode: Januar juni 2014 Prosjektleder: Forfattere: Kort sammendrag: Tor Borgar Hansen Tor Borgar Hansen, Stine Meltevik, Bjørn Brastad, Marthe Rosenvinge Ervik og Hilde Borthen Sammenlignet med 2009-undersøkelsen, inneholder årets undersøkelse få eller ingen store endringer. Resultatene er svært stabile både hva angår prosjektenes bidrag til samarbeid, kompetanseutvikling, innovasjonsadferd og faktisk innovasjon. Det samme er tilfellet for prosjektenes bidrag bedret konkurranseevne, bedret lønnsomhet, bedret overlevelsesmulighet, økt omsetning og økt eksport. Oxford Research AS 3

4 Forord Oxford Research har gjennomført denne etterundersøkelsen som en del av kundeeffektundersøkelsen (KEU) for På oppdrag fra Innovasjon Norge, er bedrifter som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2010, intervjuet angående resultatene av det støttede prosjektet. Undersøkelsen er basert på svarene som bedriftene har oppgitt ca. 4 år etter mottatt støtte. De samme bedriftene ble intervjuet om deres forventning til prosjektet året etter de mottok støtten (Førundersøkelsen). Årets etterundersøkelse viser få eller ingen store endringer sammenlignet med 2009-undersøkelsen. Vi har derfor sett nærmere på bedriftene som har fått støtte fra Innovasjon Norge i årene 2008 til Disse ble alle mer eller mindre berørt av den globale finanskrisen som høsten 2008 markerte starten på en alvorlig lavkonjunktur i de fleste industrialiserte land, så også i Norge. Et viktig spørsmål i denne sammenhengen blir da hvorvidt Innovasjon Norge har hjulpet bedrifter gjennom denne vanskelige perioden. For å undersøke dette nærmere, har vi gjennomført en inngående register-basert analyse av bedrifters overlevelse. Spørsmålet som blir stilt er: Har bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge, en større sannsynlighet for å overleve enn bedrifter som ikke har blitt støttet? Svaret er at Innovasjon Norge har bidratt til å gjøre bedrifter mer robuste, og dermed sørget for å gi dem en plattform for videre vekst, slik vi oppsummerte våre funn i førundersøkelsen for 2010-årgangen. Rapportens tittel, som har hentet inspirasjon fra Einar Skjæraasens dikt «Du ska itte trø i graset» fra 1954, henspeiler på nettopp dette. Arbeidet med undersøkelsen har vært utført av et team bestående av senioranalytiker Tor Borgar Hansen (prosjektleder), senioranalytikerne Stine Meltevik og Bjørn Brastad samt analytiker Marthe Rosenvinge Ervik. Kundeeffektundersøkelsen har en egen referansegruppe knyttet til seg. Den består av representanter for Innovasjon Norge og berørte departementer. Under utarbeidelsen av rapporten har det vært tett og god dialog med oppdragsgiver, primært representert ved Gry E. Monsen. Konklusjoner og vurderinger i rapporten står imidlertid for utredernes regning. Vi vil takke Innovasjon Norge for oppdraget og alle bedriftene som har bidratt med informasjon og data til undersøkelsen. Kristiansand, juni 2014 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

5 Leserveiledning Denne rapporten inneholder store mengder informasjon. I sammendragskapittelet har vi forsøkt å lage en syntese av funnene i rapporten. Dessuten er det foretatt en vurdering av resultatene fra undersøkelsen sett i forhold til Innovasjon Norges hovedmål. Denne delen kan leses selvstendig. For lesere som vil gå mer detaljert inn i rapporten, anbefaler vi at innlednings- og metodekapittelet leses. Teksten knyttet til de ulike tabellene og figurene kommer gjennomgående før tabellene/figurene. Av den grunn kan det også forekomme at tekst og tilhørende tabell er på ulike sider. I noen tilfeller har vi valgt å presentere resultater i teksten uten at det presenteres en tabell eller figur. I hovedsak praktiseres dette i tilfeller hvor vi finner svært små forskjeller i resultatene ut fra bakgrunnsvariablene som er analysert. Skalaene i figurene er fremstilt slik de også er benyttet i spørreskjemaet. Høye tall betyr gjennomgående stor grad av enighet/oppnåelse/tilfredshet. Innledningsvis i hvert resultatkapittel i del 2 fremstilles resultatene for hvert spørsmål som frekvenser der andelen som svarer Vet ikke/ikke relevant er inkludert. Når resultatene brytes ned på de ulike bakgrunnsvariablene, er andelen Vet ikke/ikke relevant ekskludert fra analysene. I rapportens del 3 Enkelttjenester og programmer er resultatene fremstilt uten Vet ikke/ikke relevant -andeler. Variasjonen av tjenester og programmer som Innovasjon Norge forvalter og tilbyr, er stor. Fellesbetegnelsen som benyttes i denne rapporten er tjeneste og programmer. Betegnelsen «Programmer» benyttes per i dag ikke lenger av Innovasjon Norge. «Tjenester og programmer» vil imidlertid benyttes som betegnelse i denne rapporten, da dette var betegnelser som ble benyttet for alle typer bidrag fra Innovasjon Norge, både finansielle og ikke-finansielle til bedriftene i Som hovedregel omtales støttemottakerne som bedrift/bedrifter. Dette kan selvsagt i mange tilfeller også være personer/etablererer. For enkelthets skyld benytter vi kun betegnelsen bedrift om støttemottakere i denne rapporten. Oxford Research AS 5

6 Innhold Kapittel 1. Sammendrag Hovedfunn fra årets undersøkelse Større overlevelsesgrad blant bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge? Resultater fra årets undersøkelse Prosjekt Uendret addisjonalitetsnivå Samarbeid med noe færre enn før Noe lavere kompetansebidrag Omtrent uendret innovasjonsbidrag Økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraft Resultater sammenholdt med målene for Innovasjon Norge Delmål 1: Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet Delmål 2: Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet Delmål 3: Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt Delmål 4: Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger Delmål 5: Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsdrevet organisasjon, korrigere for systemsvikt og være en kompetent pådriver Kapittel 2. Innledning og bakgrunn Hensikten med undersøkelsen Innovasjon Norges formål Vår analysemodell Tjenester og programmer som omfattes av undersøkelsen Del 1: Metode Kapittel 3. Undersøkelsesdesign Bakgrunnsvariabler Populasjon Utvalg Datainnsamling Purrerutiner Svar og frafall Vekting av utvalget Undersøkelsens styrker og svakheter Vurdering av datamaterialet og analyse Oxford Research AS

7 Kapittel 4. Om prosjektene...33 Bruk av tilsagn og realisering av prosjekt Støtte flere ganger Rådgivning/veiledning og oppfølging Tilfredshet med rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen...40 Addisjonalitet Addisjonalitet etter tjeneste og program Addisjonalitet etter bedriftsalder...45 Søke igjen? Søke igjen etter tjeneste og program...46 Kapittel 5. Samarbeid og nettverk...49 Nytte av nettverk Samarbeid etter ulike bakgrunnsvariabler Samarbeid etter addisjonalitet Samarbeid etter distriktspolitisk virkeområde Samarbeid etter bedriftsalder...55 Samlet bidrag til samarbeid Samlet samarbeidsbidrag etter program og tjeneste Samlet samarbeidsbidrag etter addisjonalitet Samlet samarbeidsbidrag etter distriktspolitisk virkeområde Samlet samarbeidsbidrag etter bedriftsalder...57 Kapittel 6. Bidrag til kompetanseutvikling...59 Nytte av utviklet kompetanse Kompetanse etter ulike bakgrunnsvariabler Kompetanse etter addisjonalitet Kompetanse etter distriktspolitisk virkeområde Kompetanse etter bedriftsalder...65 Samlet bidrag til økt kompetanse Samlet kompetansebidrag etter tjeneste og program Samlet kompetansebidrag etter addisjonalitet Samlet kompetansebidrag etter distriktspolitisk virkeområde Samlet kompetansebidrag etter bedriftsalder...67 Kapittel 7. Innovasjonsadferd...69 Atferdsendring etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde Samlet bidrag til atferdsendring Samlet bidrag til atferdsendring etter tjeneste og program Samlet bidrag til atferdsendring etter addisjonalitet Samlet bidrag til atferdsendring etter distriktspolitisk virkeområde...75 Oxford Research AS 7

8 Kapittel 8. Innovasjon Innovasjon på hovedområder Bidrag til innovasjon etter tjeneste og program Bidrag til innovasjon etter addisjonalitet Bidrag til innovasjon etter distriktspolitisk virkeområde Bidrag til innovasjon etter bedriftsalder Bidrag til innovasjon på delområder Samlet bidrag til innovasjon Samlet innovasjonsbidrag etter tjeneste og program Samlet innovasjonsbidrag etter addisjonalitet Samlet innovasjonsbidrag etter distriktspolitisk virkeområde Samlet innovasjonsbidrag etter bedriftsalder Nyhetsverdi Nyhetsverdi etter tjeneste og program Nyhetsverdi etter addisjonalitet Nyhetsverdi etter distriktspolitisk virkeområde Nyhetsverdi etter bedriftsalder Beskyttelse av immaterielle verdier Bidrag til beskyttelse av immaterielle verdier for produkt-/vare- og tjenesteinnovasjoner Bidrag til beskyttelse av immaterielle verdier for prosess- og metodeinnovasjoner Kapittel 9. Andel utviklingsorienterte bedrifter og kjennetegn ved dem Andelen utviklingsorienterte bedrifter Resultater av analysen Kjennetegn ved bedriftene i de tre gruppene Tjeneste- og programfordeling i de tre gruppene Størrelsesfordeling i de tre gruppene Fordeling ut fra distriktspolitisk virkeområde i de tre gruppene Fordeling ut fra andre kjennetegn i de tre gruppene Innvilget beløp i de tre gruppene Addisjonalitet i de tre gruppene Bedriftsalder i de tre gruppene Prosjektenes bidrag til økonomiske resultater i de tre gruppene Hva kjennetegner Superinnovatørene? Kapittel 10. Økonomisk bærekraft Bedret konkurranseevne Betydningen for konkurranseevne etter tjeneste og program Betydningen for konkurranseevne etter addisjonalitet Betydningen for konkurranseevne etter distriktspolitisk virkeområde Betydningen for konkurranseevne etter bedriftsalder Oxford Research AS

9 Bedret lønnsomhet Betydningen for lønnsomhet etter tjeneste og program Betydningen for lønnsomhet etter addisjonalitet Betydningen for lønnsomhet etter distriktspolitisk virkeområde Betydning for lønnsomhetsutvikling etter bedriftsalder Bedret overlevelsesmulighet Betydningen for overlevelse etter tjeneste og program Betydningen for overlevelse etter addisjonalitet Betydningen for overlevelse etter distriktspolitisk virkeområde Betydning for overlevelse etter bedriftsalder Økt omsetning Omsetning etter tjeneste og program Omsetning etter addisjonalitet Omsetning etter distriktspolitisk virkeområde Omsetning etter bedriftsalder Økt eksport Eksport etter tjeneste og program Eksport etter addisjonalitet Eksport etter distriktspolitisk virkeområde Eksport etter bedriftsalder Kapittel 11. Samfunns- og miljømessig bærekraft Samfunns- og miljømessig bærekraft etter tjeneste og program Samfunns- og miljømessig bærekraft etter addisjonalitet Samfunns- og miljømessig bærekraft etter distriktspolitisk virkeområde Samfunns- og miljømessig bærekraft etter bedriftsalder Kapittel 12. Sysselsettingseffekter Sysselsettingseffekter av prosjektene Sysselsettingseffekter for bedrifter som er med i etterundersøkelsen Estimering av sysselsettingseffekter for hele populasjonen Innovasjon Norges kostnader per arbeidsplass Kapittel 13. Effektrealisering Kapittel 14. Overlevelse i et langsiktig perspektiv Datakilder og analysekriterier Datagrunnlag og databearbeiding Kriteriene som ligger til grunn for de deskriptive analysene Overlevelsesrater Gründerbedrifter Oxford Research AS 9

10 Etablerte bedrifter Årsaker til frafall Bedriftsfusjoner Oppløsninger Konkurser Har Innovasjon Norge-støtten effekt på bedriftenes overlevelse? Forløpsanalyse Formålet med analysene Resultater fra analysene Forløpsanalyse for oppløsning og konkurs Kapittel 15. Kort om hver enkelt tjeneste og program Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (BU-midlene) Bygdeutviklingsmidler-tillegg (BU-midlene- tillegg) Distriktsrettede risikolån Distriktsutviklingstilskudd Grunnfinansiering - flåte Innovasjonslån Landsdekkende utviklingstilskudd Lavrisikolån Landbrukslån IFU/OFU FRAM Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling Verdiskapingsprogram mat Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogrammet for reindrift Bioenergiprogrammet Etablererstipend Kommunal og regionaldepartementet Inkubatorstipend Bygdeutviklingsstipend Internasjonalisering Risikolån landbruk Etablererstipend (NHD) Skog- og klimaprogrammet Kapittel 16. Spørreskjema Oxford Research AS

11 Tabelliste Tabell 1: Tjenester og programmer som inngår i undersøkelsen Tabell 2: Tjenester og programmer som er med i 2010-undersøkelsen Tabell 3: Kategorisering av tjenestene og programmene i type Tabell 4: Tildelinger, bedrifter og trekkposisjoner i Tabell 5: Utvalg og svar i førundersøkelsen Tabell 6: Svar og frafall totalt i etterundersøkelsen Tabell 7: Svar og frafall i etterundersøkelsen 2010 etter tjeneste og program Tabell 8: Vekting etter tjeneste og program Tabell 9: Addisjonalitet Tabell 10: Andel som samarbeider med ulike aktører etter tjeneste/program Tabell 11: Andel som samarbeider med ulike aktører etter addisjonalitet Tabell 12: Andel som samarbeider med ulike aktører etter distriktspolitisk virkeområde Tabell 13: Andel som samarbeider med ulike aktører etter bedriftsalder Tabell 14: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter tjeneste og program Tabell 15: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter addisjonalitet Tabell 16: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter distriktspolitisk virkeområde Tabell 17: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter bedriftsalder Tabell 18: Andel store bidrag til atferdsendringer etter tjeneste og program Tabell 19: Andel store bidrag til atferdsendringer etter addisjonalitet Tabell 20: Andel store bidrag til atferdsendringer etter distriktspolitisk virkeområde Tabell 21: Andel store bidrag til atferdsendringer etter bedriftsalder Tabell 22: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter tjeneste og program Tabell 23: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter addisjonalitet Tabell 24: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter distriktspolitisk virkeområde Tabell 25: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter bedriftsalder Tabell 26: Inndeling av bedriftene i grupper basert på klyngeanalyse. Gjennomsnitt og prosent Tabell 27: Tjeneste- og programfordeling i de tre gruppene Tabell 28: Utviklingsorientering i de tre gruppene etter type tjeneste og program Tabell 29: Størrelsesfordeling i de tre gruppene Tabell 30: Fordeling ut fra distriktspolitisk virkeområde i de tre gruppene Tabell 31: Andelen prosjekter med ulike prosjektkjennetegn i de tre gruppene Tabell 32: Gjennomsnittlig innvilget beløp fra Innovasjon Norge i de tre gruppene Tabell 33: Addisjonalitet i de tre gruppene Tabell 34: Bedriftsalder i de tre gruppene Tabell 35: Prosjektenes bidrag til økonomiske resultater i de tre gruppene (andel som svarer i stor grad) Tabell 36: Netto sysselsettingsøkning, -10 og -09 fordelt etter tjeneste og program Tabell 37: Beregning av skapte arbeidsplasser. Anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program Tabell 38: Beregning av sikrede arbeidsplasser. Anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program Tabell 39: Beregning av skapte og sikrede arbeidsplasser. Høyt og lavt anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program Tabell 40: Innovasjon Norges kostnader per skapte og sikrede arbeidsplass Tabell 41: Antall tilsagn og bedrifter per årgang Tabell 42 Oversikt over næringer som er inkludert i analysen Tabell 43: Bedrifter i beregningene fordelt etter tilsagn fra Innovasjon Norge og den resterende bedriftspopulasjonen Tabell 44: Overlevelsesrater for gründerbedrifter, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår Tabell 45: Overlevelsesrater for etablerte bedrifter, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår Tabell 46: Andel gründerbedrifter som har blitt slettet etter fusjon, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår Tabell 47: Andel etablerte bedrifter som har blitt slettet etter fusjon, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår Tabell 48: Andel gründerbedrifter som har blitt slettet etter oppløsning, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår Tabell 49: Andel etablerte bedrifter som har blitt slettet etter oppløsning, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår Tabell 50: Andel gründerbedrifter som har blitt slettet etter konkurs, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår Tabell 51: Andel etablerte bedrifter som har blitt slettet etter konkurs, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår Tabell 52: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for inaktivitet. Tidsperiode 2003 til (N= ) Tabell 53: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for inaktivitet. Tidsperiode 2004 til (N= ) Tabell 54: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for inaktivitet. Tidsperiode 2005 til (N= ) Oxford Research AS 11

12 Tabell 55: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for inaktivitet. Tidsperiode 2006 til (N= ) Tabell 56: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for oppløsning. Tidsperiode 2003 til (N= ) Figurliste Figur 1: Undersøkelsens analysemodell Figur 2: Analysemodell for kundeeffektundersøkelsene Figur 3: Om prosjektene Figur 4: Har du/dere benyttet dere av tilsagnet? Prosent Figur 5: Er prosjektet realisert i henhold til prosjektplanen eller ikke? Prosent Figur 6: Årsak til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen. Prosent Figur 7: Støtte flere ganger, etter tjeneste- og programtype Figur 8: Andel som har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter tilsagn, etter tjeneste- og programtype Figur 9: Andel som har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter tilsagn, per tjeneste og program Figur 10: Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er gitt, etterundersøkelsene Andel Figur 11: Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er gitt, fordelt på tjeneste- og programtype. Andel Figur 12: Addisjonalitet over tid. Prosent Figur 13: Høy addisjonalitet fordelt på tjeneste og program. Prosent Figur 14: Høy addisjonalitet fordelt på bedriftsalder. Prosent Figur 15: Sannsynlighet for å søke igjen. Prosent Figur 16: Sannsynlighet for å søke igjen, fordelt på tjeneste og program. Prosent Figur 17: Samarbeid og verdiskaping Figur 18: Andel prosjekter som har ført til økt samarbeid med ulike aktører over tid Figur 19: Andel bedrifter som i dag har nytte av nettverkene, etter tjeneste/program Figur 20: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter tjeneste/program Figur 21: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter addisjonalitet Figur 22: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter distriktspolitisk virkeområde Figur 23: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter bedriftsalder Figur 24: Kompetanse og verdiskaping Figur 25: Prosjekter som har ført til økt kompetanse på ulike områder. Prosent Figur 26: Andel prosjekter som i dag har nytte av den kompetansen prosjektet bidro til å utvikle Figur 27: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor Figur 28: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter addisjonalitet Figur 29: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter distriktspolitisk virkeområde. 67 Figur 30: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter bedriftsalder Figur 31: Innovasjonsatferd og verdiskaping Figur 32: Andel bidrag fra prosjektet til innovasjonsatferd. Prosent Figur 33: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter tjeneste og program Figur 34: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter addisjonalitet Figur 35: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter distriktspolitisk virkeområde Figur 36: Innovasjon og verdiskaping Figur 37: Bidrag til innovasjon på hovedområdene. Andel Figur 38: Andel prosjekter/aktiviteter som i stor grad (skår 4 og 5) har bidratt til innovasjon Figur 39: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter tjeneste og program Figur 40: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter distriktspolitisk virkeområde Figur 41: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter distriktspolitisk virkeområde Figur 42: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter bedriftsalder Figur 43: Nyhetsverdi. Prosent Figur 44: Nyhetsverdi, etter tjeneste og program. Prosent Figur 45: Nyhetsverdi, etter addisjonalitet. Prosent Figur 46: Nyhetsverdi, etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent Figur 47: Nyhetsverdi, etter bedriftsalder. Prosent Figur 48: IPR produkt-/vare-/tjenesteutvikling Figur 49: IPR produksjonsteknologi/-metode Figur 50: Prosjektenes økonomiske bærekraft Figur 51: Prosjektenes bidrag til økonomisk bærekraft Figur 52: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne. Prosent Figur 53: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne, etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 54: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne, etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Oxford Research AS

13 Figur 55: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne, etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 56: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 57: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet. Prosent Figur 58: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5) Figur 59: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5) Figur 60: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 61: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 62: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet. Prosent Figur 63: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 64: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 65: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 66: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 67: Prosjektets viktighet for økt omsetning. Prosent Figur 68: Prosjektets betydning for økt omsetning, etter tjeneste og program. Prosent Figur 69: Prosjektets betydning for økt omsetning, etter addisjonalitet. Prosent Figur 70: Prosjektets betydning for økt omsetning, etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent Figur 71: Prosjektets betydning for økt omsetning etter bedriftsalder. Prosent Figur 72: Prosjektets betydning for eksport. Prosent Figur 73: Prosjektets betydning for økt eksport etter tjeneste og program. Prosent Figur 74: Prosjektets betydning for økt eksport etter addisjonalitet. Prosent Figur 75: Prosjektets betydning for økt eksport etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent Figur 76: Prosjektets betydning for økt eksport etter bedriftsalder. Prosent Figur 77: Prosjektenes/aktivitetenes bidrag til samfunns- og miljømessig bærekraft. Andel Figur 78: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar, etterundersøkelsene Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 79: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 80: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 81: Prosjektets viktighet for bedriftens for samfunns- og miljøansvar etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 82: Prosjektets viktighet for bedriftens for samfunns- og miljøansvar etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 83: Teoretisk tilnærming til effektmåling Figur 84: Sammenhengen mellom prosjektets betydning for sysselsettingsutviklingen og skapte arbeidsplasser. Prosjekter med middels og høy addisjonalitet i førundersøkelsen. Akkumulerte tall Figur 85: Sammenhengen mellom prosjektenes betydning for overlevelse og sikrede arbeidsplasser. Prosjekter med høy addisjonalitet i førundersøkelsen. Akkumulerte tall Figur 86: Er de forventede prosjekteffektene realisert? Fordeling etter tjeneste og program. Prosent Figur 87: Andel av prosjektene hvor effektene i hovedsak er realisert, etter tjeneste- og programtype. Prosent Figur 88: Fire-års overlevelsesrater for gründerbedrifter, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår Oxford Research AS 13

14 14 Oxford Research AS

15 Kapittel 1. Sammendrag Hovedfunn fra årets undersøkelse Sammenlignet med 2009-undersøkelsen, inneholder årets undersøkelse få eller ingen store endringer. Resultatene er svært stabile både hva angår prosjektenes bidrag til samarbeid, kompetanseutvikling, innovasjonsadferd og faktisk innovasjon. Det samme er tilfellet for prosjektenes bidrag til bedret konkurranseevne, bedret lønnsomhet, bedret overlevelsesmulighet, økt omsetning og økt eksport. I et lengre perspektiv er bedriftene som har fått støtte fra Innovasjon Norge i årene 2008 til 2010, særlig interessante. Disse ble alle mer eller mindre berørt av den globale finanskrisen som høsten 2008 markerte starten på en alvorlig lavkonjunktur i de fleste industrialiserte land, så også i Norge. Et viktig spørsmål i denne sammenhengen blir da hvorvidt Innovasjon Norge har hjulpet bedrifter gjennom denne vanskelige perioden. For å undersøke dette nærmere, har vi gjennomført en inngående registerbasert analyse av bedrifters overlevelse. Spørsmålet som blir stilt er: Har bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge, en større sannsynlighet for å overleve enn bedrifter som ikke har blitt støttet? Større overlevelsesgrad blant bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge? Vi har gjennomført grundige økonometriske analyser for å fastslå hvorvidt det er høyere overlevelsesrater blant bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge sammenlignet med bedrifter som ikke har fått det. Teknikken vi har benyttet oss av er forløpsanalyse. Analyseformen er den eneste metodiske tilnærmingen utover den naturvitenskaplige og eksperimentelle som gir rom for å fastslå kausalitet. Disse analysene viser klare og markante positive effekter av Innovasjon Norge-støtte på hvorvidt bedrifter overlever eller ikke. Mer konkret har støtten en sterk negativ effekt på bedriftens risiko for å bli inaktiv. Dette gjelder også når en kontrollerer for en rekke karakteristika ved bedriftene. Resultatene viser at både små og store bedrifter, samt gründerbedrifter og etablerte bedrifter som blir støttet av Innovasjon Norge, har signifikant høyere overlevelsessjanser enn sammenlignbare bedrifter som ikke har mottatt støtte. Vi finner også at bedrifter som er mer eller mindre kompetanseintensive (målt ved andelen ansatte som har høyere utdanning i de ulike næringene bedriftene tilhører) har signifikant høyere overlevelsessjanser enn tilsvarende bedrifter som ikke har mottatt støtte. Vi ser altså at Innovasjon Norge har bidratt til å gjøre bedrifter mer robuste, og dermed sørget for å gi dem en plattform for videre vekst, slik vi oppsummerte våre funn i førundersøkelsen for 2010-årgangen. Resultater fra årets undersøkelse I det følgende oppsummerer vi kort hovedresultatene fra etterundersøkelsen 2010 i forhold til de ulike hoveddimensjonene i undersøkelsens analysemodell 1 (se figur 1). Egenskaper og kjennetegn ved prosjektene og bedriftene kan ha stor betydning for hvilke effekter man kan forvente. Både samarbeid, kompetanse og innovasjon er faktorer som igjen kan ha stor betydning for prosjektenes økonomiske og sysselsettingsmessige effekter. Disse forholdene kan samtidig påvirke hverandre og derigjennom forsterke effektene på lengre sikt Prosjekt Andelen bedrifter som har benyttet seg av tilsagnet fra Innovasjon Norge i 2010, er 91 prosent, det tilsvarende som i prosent av bedriftene har realisert prosjektet mer eller mindre i tråd med planen. Også denne andelen har vært konstant over tid. Rådgivning og veiledning er en viktig oppgave for Innovasjon Norge. I alt har 35 prosent av bedriftene mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter at de har mottatt tilsagnet (35 prosent i 2008 og 34 prosent i 2009), og de aller fleste bedriftene som har ønsket rådgivning/veiledning/oppfølging har fått dette. Av de som ikke har fått rådgivning, er det kun 9 prosent som har ønsket det, men ikke fått (13 prosent i 2009). Andelen som ikke er tilfreds med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen de har fått, har sunket gradvis fra 2004 til 2010 (fra 19 prosent til kun 6 prosent). 1 For utfyllende beskrivelse av vår analysemodell, se kapittel 2.3. Oxford Research AS 15

16 Figur 1: Undersøkelsens analysemodell Uendret addisjonalitetsnivå Kundeeffektundersøkelsen dokumenterer at den økonomiske støtten fra Innovasjon Norge bidrar til at det igangsettes en rekke utviklingsaktiviteter og prosjekter. Spørsmålet er om disse ville vært gjennomført uansett. Dette vil i så tilfelle bety at den ekstra tilførte verdien av Innovasjon Norges bidrag er betydelig mindre. Dette fører til at man nødvendigvis må reise spørsmålet Hva ville skjedd med prosjektet/aktiviteten dersom Innovasjon Norge ikke hadde gitt støtte? Dersom bedriften under alle omstendigheter ville ha gjennomført prosjektet eller aktiviteten, er det jo ingen grunn til at det offentlige skal gi støtte? I hvilken grad prosjektet har en utløsende effekt måles i denne undersøkelsen ved å se på prosjektets addisjonalitet. Resultatene viser at andelen høy addisjonalitet har vært stabil fra før- til etterundersøkelsen (fra 65 til 67 prosent). Fra etterundersøkelsen av 2007-årgangen til inneværende årgang har summen av middels og høy addisjonalitet holdt seg stabil (alle tre 86 prosent) Samarbeid med noe færre enn før En viktig faktor for å skape innovasjon i bedrifter, er samarbeid med andre. I gjennomsnitt har prosjektene ført til samarbeid med 2,9 aktører (3,0 i 2009 og 3,2 i 2008). Nivået har altså gått noe ned fra 2008 til Å samarbeide med mange aktører, innebærer ut fra en teoretisk betraktning at virksomhetene vil ha større muligheter for å oppnå konkurransefortrinn over tid gjennom samarbeid. Samarbeidsrelasjoner bidrar over tid til å danne nettverk. Dette er en effekt som virksomhetene også kan ha nytte av utover prosjektperioden. 38 prosent har den dag i dag stor nytte av de nettverkene som er dannet gjennom prosjektet. I etterundersøkelsen for 2007 svarte 38 prosent det samme. Andelen har altså holdt seg jevnt i gjennom årene Noe lavere kompetansebidrag I gjennomsnitt bidrar Innovasjon Norges tjenester og programmer til kompetanseøkning på 2,5 av 10 mulige områder. Antall områder med økt kompetanse var 2,8 for 2004-årgangen, 2,7 for 2005-årgangen, 3,0 for 2006-årgangen, 2,6 for 2007-årgangen, 2,7 for 2008-årgangen og 2,6 for 2009-årgangen. Det innebærer at kompetansebidraget ligger på det nivået som vi har sett i de aller fleste årene. Overordnet svarer 62 prosent at de har fått økt kompetanse på minst ett kompetanseområde i stor grad (skår 4 og 5). Dette er noe lavere enn for 2009-kullet (65 prosent). Det er størst andel som i stor grad (skår 4 og 5) mener at prosjektet har ført til økt kompetanse om produktutvikling (43 prosent). Dette er samme bildet som i de fire foregående årene. 16 Oxford Research AS

17 1.3.5 Omtrent uendret innovasjonsbidrag I forhold til innovasjon har flest prosjekter ført til produkt-/vare- og tjenesteutvikling (74 prosent), mens færrest prosjekter har bidratt til organisasjonsutvikling (29 prosent). Dette er tilnærmet samme resultater som for 2009-kullet. I snitt bidrar prosjektene/aktivitetene til innovasjon i stor grad (skår 4 og 5) innen 2,2 av 15 områder. Dette er noe lavere enn tallene fra 2009 (2,4 områder) og fra 2008 (2,4 områder) Økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraft Gjennom de prosjektene som får støtte, skal Innovasjon Norge bidra til både økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraft. ble gjennomført, og fokuset bedriftene har hatt i etterdønningene av denne. Omsetning og eksport Prosjektene har i stor grad ført til økt omsetning i 45 prosent av bedriftene og 10 prosent av prosjektene har i stor grad ført til økt eksport i bedriftene. Selv om disse indikatorene ikke er sammenliknbare med tidligere undersøkelser, er størrelsesforholdet mellom disse to indikatorene tilnærmet uendret. Skapte og sikrede arbeidsplasser for hele populasjonen Med de forutsetningene som er lagt til grunn for beregningen, er det skapt og sikret i underkant av 8000 arbeidsplasser blant de bedriftene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i Dette innebærer at det er skapt og sikret 1,18 arbeidsplasser per prosjekt. Økonomisk bærekraft overlevelse er viktigst Innovasjon Norges bidrag til bedriftenes økonomiske bærekraft måles gjennom prosjektenes bidrag til bedriftenes konkurranseevne og lønnsomhetsutvikling og overlevelse. Når det gjelder prosjektenes betydning for overlevelse, lønnsomhet og konkurranseevne, er ikke årets resultater sammenliknbare med tidligere resultater pga. endringer i både spørsmålsstilling og skalabruk. Imidlertid er det svært interessant at årets resultater i så stor grad viser at prosjektenes betydning har vært klart størst i forhold til overlevelsesmuligheten til bedriftene. 43 prosent av prosjektene har vært viktige (skår 4-5) for konkurranseevne, 40 prosent for lønnsomhetsutviklingen og 55 prosent for overlevelse. Dette henger nok sammen med finanskrisen som gjorde seg gjeldende fra høsten 2008 og strakte seg utover i 2009 og 2010, altså i den perioden som prosjektene som er gjenstand for denne undersøkelsen Mindre vekt på miljømessig bærekraft og samfunnsansvar Vi har analysert prosjektenes bidrag til samfunnsmessig og miljømessig bærekraft. Som for og kullet, måles disse dimensjonene kun med ett spørsmål knyttet til hver, mot tre i foregående undersøkelser. Vi ser at disse dimensjonene er likt vektlagt av bedriftene i årets sammenlignet med fjorårets undersøkelse, og at den samfunnsmessige og miljømessige dimensjonen vektlegges i like stor grad. Begge disse dimensjonene ligger imidlertid som i alle foregående etterundersøkelser - langt etter prosjektenes betydning for bedriftenes økonomiske bærekraft. Resultater sammenholdt med målene for Innovasjon Norge Hovedmålet og delmålene for Innovasjon Norge ble fastsatt høsten Innovasjon Norges hovedmål og delmål er formulert slik: Oxford Research AS 17

18 Hovedmål og delmål for Innovasjon Norge Hovedmål: Innovasjon Norge har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Delmål 1. Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet 2. Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet 3. Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt 4. Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger 5. Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsdrevet organisasjon, korrigere for systemsvikt og være en kompetent pådriver. I det videre benyttes noen av resultatene fra etterundersøkelsen for å indikere Innovasjon Norges måloppnåelse knyttet til de ulike delmålene som var gyldige i undersøkelsesperioden. Innovasjon Norge fikk ny målstruktur f.o.m Delmål 1: Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet 62 prosent mener at prosjektet i stor grad har ført til økt kompetanse på ett eller flere områder (65 prosent i 2009), mens det tilsvarende tallet for innovasjon ligger på 63 prosent (63 prosent i 2009) Prosjektene har bidratt til økt omsetning i 45 prosent av tilfellene (47 prosent i 2009) Prosjektene har bidratt til økt eksport i 10 prosent av tilfellene som finner dette relevant (11 prosent i 2009) Det er skapt og sikret i underkant av 8000 arbeidsplasser blant de bedriftene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i Dette innebærer at det er skapt og sikret 1,18 arbeidsplasser per prosjekt. 43 prosent av bedriftene sier at prosjektet/aktiviteten har vært viktig for fremtidig konkurranseevne (42 prosent i 2009) 40 prosent av bedriftene sier at prosjektet/aktiviteten har vært viktig for bedriftens lønnsomhetsutvikling (samme som i 2009) 55 prosent av bedriftene sier at prosjektet/aktiviteten har vært viktig for bedriftens overlevelse (57 prosent i 2009) Delmål 2: Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet Prosjektene har bidratt til økt eksport i 10 prosent av tilfellene som finner dette relevant (11 prosent i 2009) 10 prosent har økt kompetansen i stor grad om eksport (16 prosent i 2009). 14 prosent har økt kompetansen i stor grad om internasjonale markeder (22 prosent i 2009). 16 prosent har økt kompetansen i stor grad om internasjonalt samarbeid (22 prosent i 2009). I 27 prosent av bedriftene har prosjektet i stor grad ført til at man ser muligheter i internasjonalt samarbeid (25 prosent i 2009) Delmål 3: Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt Kundeeffektundersøkelsen omfatter ikke tjenester og programmer knyttet til profilering av norsk næringsliv. Andre kilder er utgangspunkt for vurdering av dette delmålet. 2 Meld. St. 22 ( ). Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og SIVA SF. 18 Oxford Research AS

19 1.4.4 Delmål 4: Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger Støtten fra Innovasjon Norge er avgjørende både i sentrale deler av Norge og i distriktene. Prosjektene har gitt vesentlige sysselsettingsbidrag og i tillegg bidrar de til økt fokus på innovasjon og utvikling. 47 prosent av de skapte og sikrede arbeidsplassene har kommet innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Om lag 74 prosent av prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har ført til utvikling og forbedring av produkter og tjenester. (78 prosent i 2009). Andelen utenfor er på 82 prosent (80 prosent i 2009). Om lag 51 prosent av prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har ført til utvikling og forbedring av produksjonsprosesser (65 prosent i 2009). Andelen utenfor er på 54 prosent (54 prosent i 2009). Om lag 41 prosent av prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har ført til markedsutvikling/endret markedsføring (49 prosent i 2009). Andelen utenfor er på 44 prosent (49 prosent i 2009). Om lag 29 prosent av prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har ført til organisasjonsutvikling (39 prosent i 2009). Andelen utenfor er på 36 prosent (41 prosent i 2009) Delmål 5: Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsdrevet organisasjon, korrigere for systemsvikt og være en kompetent pådriver Det er få indikatorer i etterundersøkelsen som benyttes til å indikere måloppnåelsen her, men spørsmålet om gjenbruk er en indikasjon på kost/nytte knyttet til prosjektet og Innovasjon Norges deltagelse. I tillegg gir fullfinansieringsgrad og addisjonalitet indikasjoner. De to sistnevnte indikatorene er analysert for bedrifter som svarte på etterundersøkelsen for 2008-årgangen. 76 prosent oppgir at det er svært sannsynlig at de/virksomheten med utgangspunkt i erfaringene med IN i dette prosjektet igjen vil søke IN om støtte (skår 4 og 5 på en skala fra 1-5), som er omtrent det samme som for 2009-årgangen (75 prosent) Addisjonaliteten er høy i 67 prosent av tilfellene (62 prosent i 2009). Andelen er lik i alle sonene i det distriktspolitiske virkeområdet samt utenfor 85 prosent av prosjektene er/ble fullfinansiert i henhold til planen (89 prosent i 2008) Oxford Research AS 19

20 20 Oxford Research AS

21 Kapittel 2. Innledning og bakgrunn Oxford Research har gjennomført denne Kundeeffektundersøkelsen blant bedrifter som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i Kundeeffektundersøkelsene består av en førundersøkelse og en etterundersøkelse. Førundersøkelsen gjennomføres året etter at tilsagnet fra Innovasjon Norge er gitt, mens etterundersøkelsen gjennomføres 4 år etter. Den foreliggende undersøkelsen er dermed en etterundersøkelse av de virksomhetene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i Den foreliggende etterundersøkelsen bygger på data fra 1914 bedrifter. Disse er intervjuet ved hjelp av enten et web-basert spørreskjema, et papirskjema eller per telefon i perioden mars til mai Denne etterundersøkelsen følger opp førundersøkelsen av alle bedrifter som i 2010 mottok støtte fra Innovasjon Norge. Gjennom førundersøkelsen kan en si noe om de kortsiktige effektene av Innovasjon Norges innsats og bedriftenes forventning til effekter, mens en gjennom etterundersøkelsen vil være i stand til å si noe mer om de effekter som har blitt realisert i løpet av den 4-årsperioden som er gått fra tilsagnet ble gitt. Det er de bedriftene som svarte på førundersøkelsen (eksklusive de som oppga at de ikke hadde benyttet seg av Innovasjon Norges tilbud om støtte) som også er intervjuet i etterundersøkelsen. Det bør nevnes at det i forbindelse med førundersøkelsen for 2010-kullet ble gjennomført en populasjonsundersøkelse for de tre tjenestene Distriktsutviklingstilskudd, Distriktsrettede risikolån, Innovasjonslån samt Etablererstipendene fra både NHD og KRD). Dette ble gjort for å gjøre det innsamlede datamaterialet best mulig egnet til bruk i KRDs effektindikatorsystem for de midlene som brukes til regional utvikling (post ). Hensikten med undersøkelsen Dette er den sjette etterundersøkelsen som gjennomføres av Oxford Research for Innovasjon Norge Det er imidlertid gjennomført kundeeffektundersøkelser siden 1994, i starten i regi av SND. Undersøkelsen bygger på det samme metodiske grunnlaget som tidligere etterundersøkelser. Denne etterundersøkelsen omfatter store deler av Innovasjon Norges aktivitet, inkludert en rekke av programsatsingene. Kundeeffektundersøkelsen av Innovasjon Norges engasjementer har to hovedformål: Et internt som gjelder forbedring og videreutvikling av Innovasjon Norges virksomhet overfor kundene. Et eksternt som dreier seg om å dokumentere overfor omverdenen at man har fått noe igjen for de pengene som er investert i Innovasjon Norges aktiviteter. Innovasjon Norge har et mål- og resultatsystem som består både av et omfattende opplegg for rapportering av aktiviteter (ved bruk av aktivitetsindikatorer ved registrering av saker når de kommer inn) og et opplegg for måling av effekter, herunder evalueringer generelt og kundeeffektundersøkelser mer spesielt. Kundeeffektundersøkelsen vil i forhold til evaluering av Innovasjon Norges resultater dels representere en analyse som står på egne ben, samtidig vil denne undersøkelsen inngå som en av flere dokumentasjonsformer i mer omfattende evalueringer. Oxford Research AS 21

22 Innovasjon Norges formål Innovasjon Norges hovedmål og formål var, når tilsagnene ble gitt i 2010 formulert slik: Hovedmålet for Innovasjon Norge er: «Innovasjon Norge har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.» Hovedmålet er overordnet andre styringssignaler. I arbeidet med å oppnå hovedmålet skal Innovasjon Norge rette innsatsen mot fokusområder og målgrupper der offentlig innsats kan utløse økt verdiskaping. Disse er internasjonalisering og prosjekter i ide-, utviklings- og kommersialiseringsfasen, samt entreprenører, unge bedrifter og små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. I tillegg er kvinner en prioritert målgruppe. Delmålene for Innovasjon Norge er: 1. Økt innovasjon i næringslivet i hele landet Innovasjon Norge skal bidra til økt omfang av lønnsomme etableringer økt innovasjonsevne og takt utvikling av lokale, regionale og nasjonale næringsmiljø og innovasjonssystemer som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping 2. Økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet Innovasjon Norge skal bidra til: økte kunnskaper i næringslivet om internasjonale markeder og muligheter økt internasjonal aktivitet i næringslivet at norske bedrifter utnytter teknologi og kunnskaper utviklet i utlandet og til eksport av norsk teknologi 3. Styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt Innovasjon Norge skal bidra til: å gjøre norsk næringsliv og teknologi kjent i utlandet økt lønnsomhet i reiselivsnæringen og økte markedsandeler i utlandet økt kjennskap, kunnskap og preferanse til Norge i utvalgte land og målgrupper at utenlandsk næringsliv etablerer ny virksomhet eller investerer i Norge 4. Næringsutvikling basert på regionale forutsetninger Innovasjon Norge skal bidra til: lokal og regional bedrifts- og næringsutvikling å styrke samhandlingen mellom aktørene i de regionale partnerskap at arbeidet i omstillingsområdene drives profesjonelt og målrettet 5. Generelle gjennomgående hensyn og føringer knyttet til hovedmålet Innovasjon Norge skal: være en kunde- og markedsorientert organisasjon korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng Stortinget har siden vedtatt nye mål for Innovasjon Norge i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 22 ( ). I denne rapporten er imidlertid de gamle målene lagt til grunn. 22 Oxford Research AS

23 Ovennevnte hovedmål er fastsatt av Nærings- og Handelsdepartementet. 3 I rapporten omkring hovedmål og delmål, ble også følgende føringer gitt for Innovasjon Norge sin virksomhet: Innovasjon Norge skal ha et klart kundefokus som innebærer at næringslivet er tilfreds med organisasjonens tjenester og programmer. Innovasjon Norge skal bidra til økt lønnsomhet hos kundene. Tre bedriftsmålgrupper skal prioriteres: entreprenører, unge bedrifter og SMB med vekstambisjoner og -potensial. Kvinner er en prioritert målgruppe. Innovasjon Norge skal arbeide med og prioritere verdikjeder, bransjer og næringer med særskilte utfordringer og/eller verdiskapingsmuligheter hvor landbrukstilknyttet virksomhet og marin sektor er nevnt spesielt. Innovasjon Norges tjenester og programmer skal korrigere for markeds- og systemsvikt og være rettet mot dynamikken i næringslivet uten å virke unødig konkurransevridende. Innen rammen av hovedmålet skal Innovasjon Norge være en regional og nasjonal kunnskapsbygger og bidra til regional tilpasning av nasjonale, innovasjonspolitiske strategier. Innovasjon Norge skal bidra til å fremme miljøvennlige og bærekraftige løsninger. Vektingen av disse målsettingene vil i betydelig grad være påvirket av finansieringsprofilen i bevilgningene. Vår analysemodell Førundersøkelsene har tidligere vist at egenskaper og kjennetegn ved prosjektene (finansiell støtte, veiledning og annen tilrettelegging) og bedriftene kan ha stor betydning for hvilke effekter man kan forvente. holdene kan samtidig påvirke hverandre og derigjennom forsterke effektene på lengre sikt. Når det gjelder verdiskaping, bidrar Innovasjon Norge indirekte til dette gjennom å legge til rette for samarbeid og kompetanseutvikling. Økt samarbeid og kompetanse bidrar primært til verdiskaping gjennom ulike innovasjoner. Dette fører til at det vil ta lengre tid å oppnå økt verdiskaping gjennom denne type tiltak. Tiltakene kan imidlertid ha stor betydning for verdiskapingen på sikt. For Innovasjon Norges del blir det dermed om å gjøre å finne en fornuftig avveining mellom hva som gir langsiktige bidrag og hva som bidrar på kort sikt. 4 Figur 2: Analysemodell for kundeeffektundersøkelsene På tross av en relativt enkel modell kan det ofte være vanskelig å påvise disse sammenhengene i og med at det er svært mange forhold som har betydning for prosjektenes resultater og bedriftenes utvikling. Tankegangen er imidlertid at økt fokus på kompetanse og samarbeid gjør bedriftene bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer og bli i stand til videreutvikling. I det videre vil Oxford Research benytte den skisserte modellen for å strukturere analysen av resultatene. Modellen vil også bli benyttet for å illustrere overganger til nye områder i undersøkelsen. Både samarbeid, kompetanse, innovasjonsadferd og innovasjon representerer mellomliggende effekter som igjen kan ha stor betydning for prosjektenes økonomiske og sysselsettingsmessige effekter. Disse for- 3 Mål og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nærings- og handelsdepartementet. Avgitt 24. juni Se også Operasjonalisering av MRS-systemet for Innovasjon Norge. Rapport fra prosjektgruppe i IN, 10. desember For en dypere diskusjon av Innovasjon Norges bidrag til bedrifters verdiskaping, viser vi til rapporten: Hurtigvirkende kur - Kundeeffektundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte i Rapporten kan lastes ned her: Oxford Research AS 23

24 Tjenester og programmer som omfattes av undersøkelsen Innovasjon Norge forvalter og tilbyr en rekke ulike former for bidrag til bedrifter og entreprenører. Disse struktureres i forhold til begrepene satsinger, programmer og tjenester. Satsingene er strategiske fokusområder som ofte bygges opp av ulike tjenester og programmer. I denne undersøkelsen benyttes ikke satsingene som en bakgrunnsvariabel, i motsetning til Tjenester og Programmer. Tjenester er som oftest tilbud knyttet til enten finansiering, kompetanse, rådgivning, nettverk, eksponering eller kurs. Programmer kombinerer som oftest flere av disse elementene. Denne undersøkelsen omfatter 26 av Innovasjon Norges tjenester og programmer. I det følgende nevnes de tjenestene og programmene som er med. Tildelt beløp per tjeneste og program i 2010 er angitt i kr.: Tabell 1: Tjenester og programmer som inngår i undersøkelsen Tjenester og programmer 2010 i kroner 2009 i kroner 2008 i kroner Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell Bygdeutviklingsmidler-tillegg Distriktsrettede risikolån Distriktsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån-flåte Innovasjonslån (tidl. Landsdekkende risikolån) Landsdekkende utviklingstilskudd Lavrisikolån Landbrukslån OFU/IFU FRAM Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling Verdiskapingsprogram mat Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogrammet for reindrift Bioenergiprogrammet Etablererstipend (KRD) Inkubatorstipend Bygdeutviklingsstipend Internasjonalisering Risikolån landbruk Etablererstipend (NHD) Skog- og klimaprogrammet Delegasjoner IPR-rådgivning -.. Total Summen av midler som vi har undersøkt effekten av, er om lag kr. 6 milliarder. Til sammen ble det gitt tilsagn om kr. 6,3 milliarder i Dette betyr at undersøkelsen omfatter 95 prosent av samlede tilsagn fra Innovasjon Norge i De tjenester og programmer som ikke er med i undersøkelsen er i hovedsak knyttet til profilering og internasjonalisering, garantier samt kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. I tillegg er det en del nettverksprogrammene som er utelatt fra undersøkelsen (for eksempel er verken Arena- eller NCE-programmet med). Grunnen til at disse tjenestene holdes utenfor, er primært at undersøkelsesopplegget i mindre grad passer for disse tjenestene og programmene, og at man har egne effektmålinger for disse. 24 Oxford Research AS

25 Del 1: Metode Kapittel 3. Undersøkelsesdesign I dette kapittelet vil vi presentere metoden og undersøkelsesdesignet som ligger til grunn for etterundersøkelsen av 2010-årgangen. Kundeeffektundersøkelsene gjennomføres som nevnt ved at bedrifter som får et tilsagn fra Innovasjon Norge, blir spurt to ganger; første gang året etter tilsagnet ble gitt (førundersøkelse) og andre gang fire år etter (etterundersøkelse). I forhold til etterundersøkelsen for 2009 (24 tjenester) inneholder årets undersøkelse to nye Programtjenester (Delegasjoner samt IPR-rådgivning) og en ny Lånetjeneste (Risikolån landbruk). Oppfinnerstipendet er ute av undersøkelsen. Tabellen under viser hvilke tjenester og programmer som inngår i kundeeffektundersøkelsen for 2010: Tabell 2: Tjenester og programmer som er med i 2010-undersøkelsen Tjenester Distriktsrettede risikolån Grunnfinansieringslån-flåte Innovasjonslån Landbrukslån Lavrisikolån Risikolån landbruk Bygdeutviklingsstipend Etablererstipend (KRD) Etablererstipend (NHD) Inkubatorstipend Bygdeutviklingsmidler-tillegg Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell Distriktsutviklingstilskudd Landsdekkende utviklingstilskudd Programmer Bioenergiprogrammet Delegasjoner FRAM IFU/OFU Internasjonalisering IPR-rådgivning Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling Skog- og klimaprogrammet Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogram mat Verdiskapingsprogrammet for reindrift I alt er altså 26 tjenester og programmer inkludert i denne etterundersøkelsen. Tjenestene og programmene kan inndeles i fire hovedgrupper. Disse hoved- gruppene kaller vi tjeneste- og programtyper. Denne inndelingen vil også bli brukt i analysen av resultatene. Følgende hovedgrupper er i bruk i etterundersøkelsen for 2010: Oxford Research AS 25

26 Tabell 3: Kategorisering av tjenestene og programmene i type Tjeneste/program Distriktsrettede risikolån Grunnfinansieringslån-flåte Innovasjonslån Landbrukslån Lavrisikolån Risikolån landbruk Bioenergiprogrammet Delegasjoner FRAM Internasjonalisering IPR-rådgivning Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling OFU/IFU Skog- og klimaprogrammet Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogram mat Verdiskapingsprogrammet for reindrift Bygdeutviklingsstipend Etablererstipend (KRD) Etablererstipend (NHD) Inkubatorstipend Bygdeutviklingsmidler-tillegg Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell Distriktsutviklingstilskudd Landsdekkende utviklingstilskudd Tjeneste- og programtype Lånetjeneste Lånetjeneste Lånetjeneste Lånetjeneste Lånetjeneste Lånetjeneste Program Program Program Program Program Program Program Program Program Program Program Program Stipendtjeneste Stipendtjeneste Stipendtjeneste Stipendtjeneste Tilskuddstjeneste Tilskuddstjeneste Tilskuddstjeneste Tilskuddstjeneste Bakgrunnsvariabler Gjennomgående i analysene, benyttes følgende bakgrunnsvariabler: Tjeneste/program Addisjonalitet Distriktspolitisk virkeområde (DPV) Bedriftsalder er yngre enn tre år i året de søkte om støtte fra Innovasjon Norge (gründere) og de som er eldre enn tre år i søknadsåret (etablerte bedrifter). I tillegg til tjeneste/program, addisjonalitet, DPV og bedriftsalder, analyserer vi datamaterialet ut ifra en rekke andre bakgrunnsvariabler der hvor dette er interessant og relevant. Disse variablene dreier seg i hovedsak om næringstilhørighet og geografi. Når det gjelder addisjonalitet, er det viktig å påpeke at det er addisjonaliteten i førundersøkelsen som benyttes, da dette er en mer solid indikator enn den i etterundersøkelsen, som i stor grad vil være påvirket av prosjektets resultater. Addisjonaliteten slik den fremkommer i etterundersøkelsen, blir presentert i kapittel 4. Bedriftsalder var en ny bakgrunnsvariabel i fjorårets etterundersøkelse. Den skiller mellom bedrifter som Populasjon Alle enhetene som inngår i undersøkelsens problemstillinger, utgjør undersøkelsens populasjon. Populasjonen er altså de bedriftene vi ønsker å si noe om, det vil si alle de bedriftene som har fått tilsagn fra Innovasjon Norge i 2010 som omfattes av Kundeeffektundersøkelsen. 26 Oxford Research AS

27 Etterundersøkelsen gjennomføres ved at det er de samme bedriftene som besvarte førundersøkelsen som blir kontaktet igjen for en ny undersøkelse (etterundersøkelsen). På denne måten kan man sammenholde svarene fra før- og etterundersøkelsen og man skaffer seg dermed et grunnlag for å kunne si noe om eventuelle endringer. Den populasjonen og det uttrekket som ble gjort i førundersøkelsen, er altså også gjeldende i etterundersøkelsen, men da med ytterligere frafall. Bedrifter som har mottatt flere typer tilsagn i løpet av 2010, inngår kun i undersøkelsen for ett av disse tilsagnene. Bedriften blir beholdt i tilknytning til den tjenesten eller programmet som har færrest tilsagnsmottakere for å sikre et akseptabelt antall svar innen disse små tjenestene og programmene. Totalt inngikk 6751 tilsagn fordelt på 4673 bedrifter i førundersøkelsen for Tabellen under illustrerer også at enkelte bedrifter var oppført to eller flere ganger på samme tjeneste/program eller hadde mottatt flere tilsagn. Alle tilsagnene, foruten de som gikk til bedrifter som ikke er med i utvalget, ble beholdt før trekningen ble gjort for å sikre at sannsynligheten per tilsagn var lik for alle bedriftene. Dette innebærer at bedrifter som har fått flere tilsagn, har større sannsynlighet for å bli trukket ut enn de som kun hadde fått ett tilsagn. Tabell 4: Tildelinger, bedrifter og trekkposisjoner i 2010 Antall\År 2010 Tildelinger 6751 Bedrifter 4673 Trekkposisjoner* 5426 *Som følge av at bedriftene har fått flere tilsagn kan de totalt delta som 5426 enheter. Bedrifter med flere tilsagn innen den samme tjenesten/programmet er fjernet, men bedriften kan være oppført på ulike tjenester/programmer. Utvalg Utvalgsprosedyren er veien fra populasjon til at det foreligger et representativt uttrekk av respondenter. Utvalget av respondenter ble gjort i tilknytning til førundersøkelsen og fra populasjonen beskrevet ovenfor. Utvalgets primære hensyn var sikkerhet og presisjon ned på tjeneste- og programnivå. Dette er avgjørende i og med at så mange som 26 ulike tjenester og programmer er omfattet av undersøkelsen. Utvalgsmetoden som er benyttet her, er et såkalt strategisk disproporsjonalt stratifisert utvalg. Dette innebærer at tiltakene ikke er trukket ut fra deres andel av populasjonen, men ut fra hensynet til den enkelte tjeneste og det enkelte program. Etter beregninger av feilmargin og forventet frafall ble uttrekket gjort. Deretter ble intervjuene til førundersøkelsen gjennomført. I førundersøkelsen fikk vi 2825 svar som dermed inngikk i analysene. Disse fordelte seg som vist i tabellen under. Oxford Research AS 27

28 Tabell 5: Utvalg og svar i førundersøkelsen 2010 Tjenester og programmer Utvalg Svar Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell Bygdeutviklingsmidler-tillegg Distriktsrettede risikolån Distriktsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån-flåte Innovasjonslån Landsdekkende utviklingstilskudd Lavrisikolån Landbrukslån OFU/IFU FRAM Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling Verdiskapingsprogram mat Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogrammet for reindrift Bioenergiprogrammet Etablererstipend (KRD) Inkubatorstipend Bygdeutviklingsstipend Internasjonalisering Risikolån landbruk Etablererstipend (NHD) Skog- og klimaprogrammet Delegasjoner IPR-rådgivning Totalt Av de 2825 bedriftene eller personene som besvarte førundersøkelsen, oppga 84 (2009: 52, 2008: 64, 2007: 59) at de ikke hadde benyttet seg av tilbudet om støtte fra Innovasjon Norge. Disse ble utelatt fra etterundersøkelsen, og dermed består utvalget i etterundersøkelsen av 2741 bedrifter bedrifter har levert komplette (og 6 har levert ufullstendige) besvarelser for etterundersøkelsen. Datainnsamling Opplegget for datainnsamling for årets undersøkelse er i hovedsak det samme som for tidligere års etterundersøkelser. Oxford Research har selv stått som ansvarlig for den web-baserte og postale spørreundersøkelsen. Polarfakta AS har gjennomført datainnsamlingen ved hjelp av telefon på oppdrag fra Oxford Research. Datainnsamlingen ble foretatt i perioden mars til mai Følgebrevet og spørreskjemaet ble sendt ut i e-posts form til alle bedrifter i utvalget som det forelå e-postadresser for. Dette var tilfellet for 2569 respondenter (93,7 prosent av utvalget inklusive ikke aktive, 91,9 i 2009 og 98,4 prosent i 2008). Deretter ble de respondentene som det ikke forelå e-postadresser for samt de som det forelå ikke gyldige e-postadresser for, kontaktet postalt med likelydende følgebrev og spørreskjema. Det ble totalt sendt ut 172 følgebrev og spørreskjema postalt (287 brev ble sendt i forbindelse med etterundersøkelsen 2009, 142 i 2008, 195 i 2007). Også disse respondentene ble i følgebrevet invitert til å svare elektronisk på en oppgitt webadresse. For å ivareta sikkerheten fikk hver respondent en ID og et passord for innlogging. Denne muliggjorde også at Oxford Research kunne spore hvem som hadde svart eller ikke. Etter at svarfristen gikk ut for begge intervjuformene, tok Polarfakta kontakt med dem som ikke hadde svart på internett for å intervjue dem over telefon. Av totalt 1914 svar, kom 1261 inn via internett, altså en andel på 66 prosent 28 Oxford Research AS

29 (64 prosent i 2009, 70 prosent i 2008, 68 prosent i 2007 og 2006, 27,8 prosent i 2005) Purrerutiner Alle bedrifter som ikke hadde svart over internett innen angitt frist, ble purret en gang via e-post ved fristens utløp. Det ble ikke foretatt noen purring for de som mottok undersøkelsen postalt. Ved svarfristens utløp overtok Polarfakta datainnsamlingen, og respondentene ble forsøkt kontaktet inntil 10 ganger over flere dager før numrene ble erklært ubrukelige. Alle som sa at de skulle svare på undersøkelsen, og der det ble gjort avtaler, ble fulgt opp kontinuerlig til de enten avga svar eller nektet å delta. Denne oppfølgingen skjedde gjennom både fasttelefon, mobiltelefon, og e-post. Intervjuerne har også forsøkt å nå aktuelle respondenter på kveldstid, der dette har vært hensiktsmessig. Dette gjelder spesielt respondenter innenfor primærnæringene. Der Polarfakta fant feil telefonnummer på intervjuobjektet, ble det benyttet alternative kilder for å spore opp nye nummer; internett og diverse nummeropplysningstjenester. Svar og frafall Utvalget var som nevnt på 2741 bedrifter (2650 i 2009, 2365 i 2008 og 1465 i 2007). Av disse var det 111 bedrifter/personer det ikke var mulig å oppnå kontakt med fordi kontaktpersonen hadde sluttet, fordi bedriften var blitt solgt eller at det til tross for flere forsøk ikke var mulig å finne rett telefonnummer. Videre var det 134 tilfeller hvor det i forkant av utsendelse av spørreskjema ble avdekket at bedriften var konkurs, slettet, oppløst, oppløst for fusjon eller under avvikling. Disse regnes som svar på undersøkelsen. Dersom man ser bort fra de som ikke var mulig å komme i kontakt med, gir det et potensial for 2630 intervjuer. Tabellen under viser at det totalt ble gjennomført 1914 intervjuer og at 134 ikke lengre er aktive. Dette gir en svarprosent på 77,9 prosent (69,5 i 2009, 73,2 i 2008, 79,1 i 2007). Om lag 1 prosent nektet (som i 2007, 2008 og 2009), 0 prosent leverte ufullstendige besvarelser (1 prosent i 2009, 2 prosent i 2008) og om lag 21 prosent svarte ikke på tross av flere henvendelser (29 prosent i 2009, 24 prosent i 2008 og 20 prosent i 2007). Tabell 6: Svar og frafall totalt i etterundersøkelsen 2010 Antall Prosent Utvalg 2741 Kontaktperson sluttet, syk, i permisjon/bedrift solgt 43 Feil tlf.nr/umulig å finne tlf.nr 68 Potensielle intervjuer % Konkurs/slettet/oppløst/oppløst for fusjon/inaktivt/under avvikling 134 Svar fra aktive bedrifter/personer 1914 Svar i alt reell svarprosent ,87 % Nekt 17 0,65 % Ufullstendige besvarelser 6 0,23 % Ikke svar ,25 % Tabellen under viser svarprosenten per tjeneste og program i etterundersøkelsen for 2010-årgangen. Oxford Research AS 29

30 Ikke svar/ufullstendige svar Nekt Andel utførte intervju Utførte Intervju Konkurs/ slettet/ oppløst/ oppløst for fusjon/ inaktivt/under avvikling Potensielle Intervju Kontaktperson sluttet, syk, i permisjon/bedrift solgt/feil tlf.nr Utvalg Tabell 7: Svar og frafall i etterundersøkelsen 2010 etter tjeneste og program Tjeneste/program Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell ,30 % 1 92 Bygdeutviklingsmidler-tillegg ,15 % 44 Distriktsrettede risikolån ,62 % 1 7 Distriktsutviklingstilskudd ,43 % 3 73 Grunnfinansieringslån-flåte ,81 % 16 Innovasjonslån ,43 % 1 12 Landsdekkende utviklingstilskudd ,22 % 1 15 Lavrisikolån ,92 % 12 Landbrukslån ,00 % 39 OFU/IFU ,47 % 16 FRAM ,00 % 15 Marint verdiskapingsprogram ,79 % 13 Maritim utvikling ,35 % 3 Verdiskapingsprogram mat ,85 % 11 Trebasert innovasjonsprogram ,91 % 1 14 Verdiskapingsprogrammet for reindrift ,33 % 5 Bioenergiprogrammet ,20 % 1 30 Etablererstipend (KRD) ,60 % 2 61 Inkubatorstipend ,05 % 9 Bygdeutviklingsstipend ,74 % 2 24 Internasjonalisering ,05 % 13 Risikolån landbruk ,91 % 6 Etablererstipend (NHD) ,82 % 12 Skog- og klimaprogrammet ,59 % 5 Delegasjoner ,41 % 1 7 IPR-rådgivning ,44 % 3 11 Totalt ,87 % Av de 2741 som svarte på førundersøkelsen 5, gjenstår det i etterundersøkelsen 1914 svar i tillegg til de 134 virksomhetene som ikke lengre er aktive (som også regnes som et svar). Som tabellen viser, er det en forskjell i andelen utførte intervjuer mellom de ulike tjenestene og programmene. Den laveste andelen ble oppnådd for Verdiskapingsprogrammet for reindrift (58, 3 prosent), mens vi klarte å nå 84,6 prosent av mottagerne av Distriktsrettede risikolån. Vekting av utvalget Utvalget ble i førundersøkelsen trukket disproporsjonalt, det vil si at vi ikke har tatt hensyn til de ulike tilsagnenes andel av populasjonen. Vi har derimot trukket utvalget med hensyn på hver enkelt tjeneste og hvert enkelt program. Med andre ord er utvalget skjevt med hensyn til fordelingen mellom tjenestene og program. I grove trekk kan man si at de tjenestene og programmene med relativt få tildelinger er overrepresentert, mens de store tjenestene og programmene målt i antall tildelinger er underrepresentert. Når vi skal analysere dataene, må vi foreta en vekting av utvalgsresultatene for å korrigere for disse skjev- 5 Unntatt de 84 bedriftene som oppga at de ikke hadde benyttet seg av Innovasjon Norges tilbud om støtte. 30 Oxford Research AS

31 hetene. Vektingen vil redusere feilene som skjevheten i svarene innebærer. Vi oppnår dermed å fjerne utvalgsfeilene som skyldes underrepresentasjon av store tjenester og programmer, og overrepresentasjon av små. Denne vektingen har kun innvirkning på fordelingen av svarene totalt sett i undersøkelsen og påvirker ikke fordelingen mellom tjenestene og programmene. For å beregne vektene for den enkelte tjeneste og program, må en kjenne fordelingen mellom disse i populasjonen og i utvalget. For hver av tjenestene og programmene beregnes det en vekt som tilordnes alle de enhetene som tilhører den aktuelle tjenesten eller det aktuelle programmet. Når det for eksempel gjelder Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell, ser vi av tabellen under at de står for 23,61 prosent av tiltakene i populasjonen, men bare 11,98 prosent av svarene. Dermed blir vekten 23,61/11,98=1,97. Er vekten over 1 innebærer dette at tiltaket er underrepresentert. Tilsvarende får mottakerne av Distriktsrettede risikolån, som er overrepresentert i svarene, vekten 0,96. På denne måten beregnes en vekt for alle tjenestene og programmene i undersøkelsen. Tabell 8: Vekting etter tjeneste og program Tjeneste/program Populasjon Fordeling av Svar (inkl. Forde- Vekt populasjon ufullstendige) ling av svar Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell ,61 % ,98 % 1,97 Bygdeutviklingsmidler-tillegg 430 6,37 % 108 5,63 % 1,13 Distriktsrettede risikolån 128 1,90 % 38 1,98 % 0,96 Distriktsutviklingstilskudd ,09 % ,90 % 0,81 Grunnfinansieringslån-flåte 156 2,31 % 37 1,93 % 1,20 Innovasjonslån 127 1,88 % 55 2,86 % 0,66 Landsdekkende utviklingstilskudd 201 2,98 % 57 2,97 % 1,00 Lavrisikolån 99 1,47 % 38 1,98 % 0,74 Landbrukslån 382 5,66 % 112 5,83 % 0,97 OFU/IFU 220 3,26 % 82 4,27 % 0,76 FRAM 228 3,38 % 53 2,76 % 1,22 Marint verdiskapingsprogram 84 1,24 % 25 1,30 % 0,95 Maritim utvikling 27 0,40 % 13 0,68 % 0,59 Verdiskapingsprogram mat 108 1,60 % 39 2,03 % 0,79 Trebasert innovasjonsprogram 70 1,04 % 28 1,46 % 0,71 Verdiskapingsprogrammet for reindrift 27 0,40 % 6 0,31 % 1,28 Bioenergiprogrammet 233 3,45 % 93 4,84 % 0,71 Etablererstipend (KRD) 554 8,21 % ,54 % 0,61 Inkubatorstipend 65 0,96 % 27 1,41 % 0,68 Bygdeutviklingsstipend 146 2,16 % 72 3,75 % 0,58 Internasjonalisering 168 2,49 % 28 1,46 % 1,71 Risikolån landbruk 33 0,49 % 18 0,94 % 0,52 Etablererstipend (NHD) 91 1,35 % 47 2,45 % 0,55 Skog- og klimaprogrammet 28 0,41 % 12 0,63 % 0,66 Delegasjoner 245 3,63 % 19 0,99 % 3,67 IPR-rådgivning 221 3,27 % 41 2,14 % 1,53 Totalt ,00 % ,00 % 1,00 Undersøkelsens styrker og svakheter Kundeeffektundersøkelsen dekker i alt 26 ulike tjenester og programmer, og omfatter store deler av organisasjonens ressursbruk. Innovasjon Norges tjenester og programmer spenner imidlertid vidt hva gjelder bl.a. målgrupper, formål og geografisk nedslagsfelt. Hver enkelt tjeneste og hvert enkelt program har sin egen innretning på disse og flere andre områder. I forhold til i hvilken grad kundeeffektundersøkelsen er egnet til å vurdere Innovasjon Norges aktivitet, kan det argumenteres langs to dimensjoner: Innovasjon Norge har et hovedmål fastsatt av Stortinget og Regjeringen. Målet søkes realisert gjennom å tilby et antall forskjellige tjenester og Oxford Research AS 31

32 programmer til kundene. Hver for seg kan tjenestene og programmene ha ulike prioriteringer, men summen av disse vil være et godt grunnlag for å vurdere hvorvidt Innovasjon Norge som helhet når sitt mål. Helhetsbetraktninger basert på kundeeffektundersøkelsen er derfor relevante, selv om tall på totalnivå tilslører naturlige og til dels ønskede ulikheter mellom tjenestene og programmene. Innovasjon Norges tjenester og programmer er så ulike at aggregerte betraktninger ikke blir relevante. Analysene av kundeeffektundersøkelsen må primært gjøres på tjeneste- og programnivå fordi gjennomsnittstallene tilslører en naturlig variasjon mellom tjenestene og programmene. Etter vår oppfatning inneholder begge disse resonnementene gode poenger. Analysen av kundeeffektundersøkelsen er derfor søkt balansert slik at gjennomsnittbetraktninger er brukt der det oppfattes å være relevant, mens mye av omtalen er konsentrert om den enkelte tjenesten og det enkelte programmet. Dette medfører imidlertid ikke at vi anser kundeeffektundersøkelsen som irrelevant for å vurdere måloppnåelsen for Innovasjon Norge som helhet. Så lenge aktiviteten gjennomføres i form av et antall tjenester og programmer, vil det jo i stor grad være summen av resultatene fra disse som bestemmer graden av måloppnåelse. Helhetsbetraktninger på tvers av tjenestene og programmene vil derfor være relevante, men det er naturligvis viktig å gjenta at en fullstendig evaluering av Innovasjon Norge må basere seg på en mer omfattende undersøkelsesdesign enn det kundeeffektundersøkelsen gjør. Tilfredshet kan ses på som forskjellen mellom forventning og resultat. I forhold til resultatene fra kundeeffektundersøkelsen, baseres våre vurderinger av hva som er bra og hva som er dårlig i stor grad på en tolkning av formålet og målene for Innovasjon Norge. Undersøkelsesopplegget rommer ikke mulighet til å analysere resultatene i forhold til målene for den enkelte tjeneste og det enkelte programmet som omfattes. Undersøkelsen baserer seg på subjektive vurderinger. Dette medfører at datamaterialet er utsatt både for strategisk svargivning og for svar som ikke er eksakte. Dette tas hensyn til i tolkning og i analysen av datamaterialet. I tillegg fokuseres det sterkt på utviklingen i resultater over tid. Om man antar at feilkildene er stabile, vil disse trendene gi et konsistent resultat Vurdering av datamaterialet og analyse Feilmarginen for et utvalg er et intervall som legges til/trekkes fra et utvalgsresultat som man med en spesifisert grad av sikkerhet kan regne med inneholder det riktige resultatet for hele populasjonen. Feilmarginen for utvalget som helhet i denne etterundersøkelsen, er maksimalt +/- 1,9 prosentpoeng med et sikkerhetsnivå på 95 prosent (2,1 prosentpoeng i og 2008-undersøkelsene og 2,8 prosentpoeng feilmargin i 2007-undersøkelsen). Dette er som ventet noe høyere enn i førundersøkelsen, noe som skyldes at antall svar i førundersøkelsen var større enn antall svar som ligger til grunn for etterundersøkelsen. Med færre svar øker feilmarginen. Antall gjennomførte intervju er lavt innenfor enkelte tjenester og programmer. Dette påvirker presisjonen i dataene, og da særlig i de tilfeller der antall svar er lavt samtidig som populasjonen er liten. Det resulterer i høy feilmargin. Derfor bør man behandle resultatene for følgende tjenester og programmer med varsomhet: Verdiskapingsprogrammet for reindrift Skog- og klimaprogrammet Maritim utvikling Risikolån landbruk Delegasjoner Innenfor disse tjenestene og programmene må man være svært varsom med å trekke bastante konklusjoner, og fortrinnsvis benytte data til å indikere eventuelle funn. 32 Oxford Research AS

33 Kapittel 4. Om prosjektene 91 prosent av personene/bedriftene har brukt tilsagnet de fikk fra Innovasjon Norge 97 prosent av bedriftene har realisert prosjektet mer eller mindre i tråd med planen Prosjektrealiseringen er rimelig konstant over tid 35 prosent av bedriftene har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter at de har mottatt tilsagnet - 94 prosent av bedriftene er fornøyd med mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging Andel høy addisjonalitet er på 67 prosent etter at den gikk ned fra 64 prosent i 2007 til 62 prosent i 2009 I dette kapittelet vil vi se nærmere på sentrale kjennetegn ved prosjektene som inngår i 2010-årgangen. Blant annet vil vi gå inn på prosjektrealisering, vurderinger av gjennomføringen av prosjektene av prosjektene samt addisjonalitet. Figur 3: Om prosjektene Prosjekt Samarbeid Kompetanse Innovasjonsatferd Innovasjon Økonomi og sysselsetting Bruk av tilsagn og realisering av prosjekt Av de 1914 personene/bedriftene som har besvart spørsmålet om hvorvidt de har brukt tilsagnet de fikk fra Innovasjon Norge i 2010, besvarer 1743 bekreftende. Dette utgjør 91 prosent, og er en nedgang sammenliknet med 2009-årgangen, hvor 94 prosent oppga at de hadde brukt tilsagnet. 56 bedrifter har ikke benyttet tilsagnet, og kommer heller ikke til å gjøre dette. Tilsvarende antall for 2009-årgangen var 57, mens det var færre bedrifter som oppga det samme både i 2007-årgangen (23), og 2008-årgangen (37). Oxford Research AS 33

34 Figur 4: Har du/dere benyttet dere av tilsagnet? Prosent. 100% 91% Har du/dere benyttet dere av tilsagnet? (n:1914) 75% 50% 25% 0% Ja 1% 3% 5% Nei, men kommer til å benytte det Nei, og kommer ikke til å benytte det Vet ikke/ikke relevant I forhold til realisering av prosjektene, viste etterundersøkelsen for 2005 at hele 99 prosent av prosjektene var gjennomført, enten i henhold til planen eller med endringer. For 2006-årgangen viste analyser en svak nedgang; 97 prosent av bedriftene oppga at man hadde gjennomført prosjektet etter planen/gjennomført, men ikke i henhold til den opprinnelige planen. I 2007 gjennomførte 75 prosent sine prosjekter etter planen, tilsvarende tall for og 2009-årgangene, var 78 prosent. Neste figur viser tallene for 2010-årgangen. 77 prosent av bedriftene har gjennomført prosjektet i tråd med planen og 20 prosent som gjennomført prosjektet, men med noen justeringer i tid og/eller omfang. I sum ble altså 97 prosent av prosjektene gjennomført i Resultatene for og 2009-årgangene er helt identiske. Over tid er altså prosjektrealiseringen er rimelig konstant. Vi finner til dels store forskjeller mellom de ulike tjeneste- og programtypene når det gjelder prosjektrealisering. Her skiller Stipendtjenestene seg klart ut med den laveste andelen som har gjennomført prosjektene etter planen (60 prosent) og den høyeste andelen som ikke har gjennomført prosjektet (7 prosent). Dette bildet er likt med 2009-årgangen, og langt på vei som forventet, da det gjennom Stipendtjenestene gis støtte til prosjekter som ofte er av langt usikrere natur enn de som støttes gjennom de øvrige tjenesteog programtypene. Disse forskjellene i prosjektrealisering finner vi dermed også igjen når vi ser på bedriftenes alder ved søknadstidspunktet. Det er en lavere andel av gründerne som oppgir at prosjektet er gjennomført i tråd med planen sammenlignet med de etablerte bedriftene. 34 Oxford Research AS

35 Figur 5: Er prosjektet realisert i henhold til prosjektplanen eller ikke? Prosent. Er prosjektet realisert i henhold til prosjektplanen eller ikke? (n:1779) Gjennomført etter planen 77% Gjennomført, men senere i forhold til den opprinnelige planen 13% Gjennomført, men i mindre omfang i forhold til den opprinnelige planen Gjennomført, men senere og i mindre omfang i forhold til den opprinnelige 4% 3% Prosjektet er ikke gjennomført 3% 0% 25% 50% 75% 100% Det kan være en rekke årsaker til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen. Neste figur viser fordelingen på en rekke gitte årsaker. Annet -kategorien er den vanligste årsaken til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen. Denne kategorien ble inkludert i presentasjonen av resultatene fra 2005-årgangen på bakgrunn av at denne kategorien som regel står for en høy andel. I 2007-årgangen oppga hele 30 prosent Annet som grunn for at prosjektet. Andelen var økt til 34 i 2008-årgangen og 38 prosent i 2009-årgangen. Som neste figur viser, fortsetter økningen til 39 prosent for inneværende årgang. I undersøkelsen oppgir bedriftene/personene «Annet»-årsakene som fritekstkommentarer, og de mest hyppig nevnte er endringer i ulike forutsetninger for prosjektene og familiære og helsemessige forhold. For de øvrige resultatene i neste figur, ser vi at av de fem definerte årsakene, er det flest som angir at prosjektet tok for mye tid som årsak til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen (22 prosent). Denne årsaken har hatt en liten nedgang fra 2008-årgangen, hvor 27 prosent av bedriftene oppga dette som hovedårsak til at prosjektet ikke ble gjennomført etter planen. Færrest oppgir at det å miste nøkkelpersonell er årsak til at prosjektet ikke er blitt gjennomført som planlagt (4 prosent), samt redusert etterspørsel (6 prosent). Oxford Research AS 35

36 Figur 6: Årsak til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen. Prosent. 100% Årsk til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen? (n:410) 75% 50% 39% 25% 6% 4% 13% 22% 14% 0% Redusert etterspørsel Mistet nøkkelpersonell Prosjektet ble dyrere enn planlagt Prosjektet tok for mye tid Manglende finansiering Annet, spesifiser: Støtte flere ganger De fleste bedriftene (1351 bedrifter/77 prosent) har kun fått støtte til prosjektet en gang. 363 bedrifter (21 prosent) har fått støtte til prosjektet flere ganger. I gjennomsnitt har bedriftene som har fått støtte til prosjektet flere ganger, fått dette 2,7 ganger. Det maksimale antall ganger en bedrift har fått støtte er Hovedvekten av de som har mottatt støtte flere ganger har imidlertid mottatt dette 2 (63 prosent) eller 3 (20 prosent) ganger. I figuren under ser vi på prosjektene som har fått støtte flere ganger fordelt på tjeneste- og programtype. Gjennomsnittlig antall ganger mottatt støtte varierer mellom 2,5 for Programtjenestene og 2,8 for Tilskuddstjenestene. Tidligere år har det ikke vært vesentlige forskjeller mellom tjenestetypene når det gjelder gjennomsnittlig ganger mottatt støtte. Forskjellen mellom Stipend- og Programtjenestene kan skyldes at det er nokså vanlig at prosjekter støttet gjennom for eksempel IFU/OFU-ordningen får støtte i flere faser. Noe større forskjeller finner vi når vi ser på gjentatt støtte opp mot distriktspolitisk virkeområde. Klart flere bedrifter utenfor det distriktspolitiske virkeområdet oppgir å ha mottatt støtte flere ganger til samme prosjekt, enn bedriftene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Videre analyser viser at bedrifter i de tjenesteytende næringene, bedrifter innenfor de kompetanseintensive næringene, bedrifter i storbyregioner i større grad enn andre oppgir å ha mottatt støtte flere ganger til samme prosjekt. 6 Det er rimelig å anta at respondentene har svart ut ifra hvor mange ganger bedriften har mottatt støtte, og ikke hvor mange ganger det konkrete prosjektet har mottatt støtte. 36 Oxford Research AS

37 Figur 7: Støtte flere ganger, etter tjeneste- og programtype Gjennomsnittlig ganger mottatt støtte, fordelt på tjeneste- og programtype? (n:363) Total 2,7 Programtjeneste 2,5 Stipendtjeneste 2,7 Lånetjeneste 2,6 Tilskuddstjeneste 2, Rådgivning/veiledning og oppfølging En av Innovasjon Norges viktigste oppgaver er å veilede og gi råd til sine kunder. Viktigheten av at kundebehandlerne har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å drive denne virksomheten overfor bedriftene, er derfor stor. Etter hvert som tiden går og man får prøvd ut de råd som gis av kundebehandlerne, kan imidlertid oppfatningen knyttet til kompetansen til Innovasjon Norges kundebehandlere endre seg. Bedriftene er derfor spurt om tilgangen til rådgivning/veiledning/oppfølging etter at de har mottatt tilsagnet. 35 prosent av bedriftene har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter at de har mottatt tilsagnet. Dette er på tilnærmet samme nivå som 2007-årgangen (37 prosent), 2008-årgangen (35 prosent) og 2009-årgangen (34 prosent). I forhold til variasjon i mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging, har analysene fra de siste års etterundersøkelser avdekket et helt klart bilde når det gjelder variasjon mellom de ulike tjenestetypene. Andelen som mottar rådgivning/veiledning/oppfølging varierer som regel lite mellom Tilskuddstjenestene og Lånetjenestene på den ene siden, og Stipendtjenestene og Programtjenestene på den andre. De to sistnevnte tjenestetypene har imidlertid en vesentlig høyere andel som mottar slik støtte fra Innovasjon Norge. Det samme bildet viser seg for denne årgangen, illustrert i neste figur. Oxford Research AS 37

38 Figur 8: Andel som har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter tilsagn, etter tjeneste- og programtype. Andel som har fått rådgivning/veildning/oppfølging fra Innovasjon Norge etter tilsagn om støtte/tjeneste (n:1664) Total 35% Programtjeneste 43% Stipendtjeneste 48% Lånetjeneste 37% Tilskuddstjeneste 28% 0% 25% 50% 75% 100% Forklaringen på dette ligger antakelig i fordelingen per tjeneste og program. Den viser at for flere av Stipendtjenestene har rundt 50 prosent mottatt rådgivning (for eksempel begge Etableringsstipendene), mens det for eksempel for Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell kun er rett over 10 prosent som har mottatt dette. I figuren under ser vi på fordelingen mellom tjenestene og programmene. Her finner vi at den høyeste andelen av de som har fått rådgivning/veiledning/ oppfølging er innen Internasjonalisering (81 prosent), mens den laveste andelen som har fått rådgivning/veiledning/oppfølging finnes blant deltagerne på Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (11 prosent). Videre analyser avdekker en klar sammenheng mellom bedriftenes alder ved søknadstidspunktet og rådgivning/veiledning/oppfølging fra Innovasjon Norge. Gründerne (43 prosent), som naturlig nok er overrepresentert i Stipendtjenestene, har i langt høyere grad enn de etablerte bedriftene (31 prosent) mottatt rådgivning/veiledning/ oppfølging fra Innovasjon Norge. Disse forskjellene viser seg også når vi ser på forholdet mellom bedriftenes næringstilhørighet og rådgivning/veiledning/oppfølging fra Innovasjon Norge. Jo mer kompetanseintensive næringer bedriftene tilhører, jo større er andelen som oppgir at de har fått rådgivning/veiledning/oppfølging. Dermed er det bedrifter innenfor industri, bergverksdrift og utvinning samt de tjenesteytende næringene som topper listen. Dette gir seg ikke store utslag i forskjeller mellom bedrifter innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, imidlertid ser vi at en noe høyere andel har mottatt rådgivning utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, enn innenfor. Det samme bildet viser seg i forhold til sentralitet; det er flest bedrifter i storbyene som har mottatt rådgivning. 38 Oxford Research AS

39 Figur 9: Andel som har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter tilsagn, per tjeneste og program. Andel som har fått rådgivning/veildning/oppfølging fra Innovasjon Norge etter tilsagn om støtte/tjeneste (n:1664) Total Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230) Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108) Distriktsrettede risikolån (n-38) Distriktsutviklingstilskudd (n-382) Grunnfinansieringslån-flåte (n-37) Innovasjonslån (n-55) Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56) Lavrisikolån (n-38) Landbrukslån (n-111) OFU/IFU (n-82) FRAM (n-53) Marint verdiskapingsprogram (n-24) Maritim utvikling (n-13) Verdiskapingsprogram mat (n-38) Trebasert innovasjonsprogram (n-28) Verdiskapingsprogrammet for reindrift Bioenergiprogrammet (n-93) Etablererstipend (KRD) (n-259) Inkubatorstipend (n-27) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-28) Risikolån landbruk (n-17) Etablererstipend (NHD) (n-47) Skog- og klimaprogrammet (n-12) Delegasjoner (n-19) IPR-rådgivning (n-41) 65% 89% 75% 50% 52% 70% 39% 35% 64% 70% 51% 58% 50% 71% 59% 70% 38% 80% 51% 37% 73% 19% 63% 38% 71% 79% 38% 35% 11% 25% 50% 48% 30% 61% 65% 36% 30% 49% 42% 50% 29% 41% 30% 63% 20% 49% 63% 27% 81% 38% 63% 29% 21% 62% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapings-programmet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner. Oxford Research AS 39

40 Rådgivning/veiledning/oppfølging er ikke i alle tilfeller verken nødvendig og/eller ønskelig. Det er med andre ord viktig å understreke at mangel på rådgivning/veiledning/oppfølging ikke nødvendigvis er problematisk. 91 prosent oppgir at rådgivning/veiledning/oppfølging ikke var nødvendig/ønskelig. Dette er en noe høyere andel enn i 2009-årgangen (87 prosent), men tilbake på samme nivå som i 2008-årgangen (90 prosent). Av de som ikke har fått rådgivning, er det altså kun 9 prosent som har ønsket det, men ikke fått. Ser vi dette opp mot tjeneste- og programtype, finner vi at 25 prosent av mottagerne av Stipendtjenestene oppgir at de ønsket, men ikke fikk rådgivning. På den annen side er det kun 5 prosent av tilskuddsmottagerne og mottakere av Lånetjenester som sier dette. Dette gjenspeiles også i forskjeller mellom gründere og etablerte bedrifter. Analysene viser at det var 14 prosent av gründerne som ønsket, men ikke fikk rådgivning/veiledning/oppfølgning, mens de kun var 6 prosent av de etablerte bedriftene som oppga dette. Ikke uventet betyr dette også at bedrifter innenfor jordbruk, skogbruk og fiske er de som i minst grad gjerne skulle hatt, men ikke fikk rådgivning. Dette betyr videre at jo mer kompetanseintensive bedriftene er, jo mer skulle de gjerne hatt rådgivning uten å ha fått det. Ser vi på distriktspolitisk område, er det flere utenfor det distriktspolitiske området som ønsket rådgivning/veiledning/oppfølging, men som ikke fikk det, enn innenfor de ulike sonene Tilfredshet med rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/ oppfølgingen som er gitt, er videre en viktig dimensjon som det er spurt om i undersøkelsen. Figuren under viser utviklingen i denne indikatoren over tid. Figur 10: Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er gitt, etterundersøkelsene Andel Andel som er tilfreds med omfanget av rådgivning/veiledning/oppfølging (n:663) 100% 95% 93% 94% 95% 94% 90% 89% 85% 80% 81% 85% 75% 70% Etter-04 Etter-05 Etter-06 Etter-07 Etter-08 Etter-09 Etter-10 Som vi ser, har andelen bedrifter som er tilfredse med omfanget av rådgivning/veiledning/oppfølging hatt en jevn positiv utvikling de siste fem årene. Årets analyser viser analyser en svak nedgang fra 95 prosent i 40 Oxford Research AS

41 2009-årgangen til 94 prosent i inneværende årgang i forhold til andelen som tilfreds er med rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er mottatt fra Innovasjon Norge. I årets undersøkelse er det ikke store forskjeller mellom tjeneste- og programtypene når det gjelder tilfredshet. Andelen bedrifter som er tilfreds med omfanget av rådgivningen har sunket noe, foruten i Stipendtjenestene. Her ser vi en svak økning. Vi finner ingen vesentlige forskjeller med hensyn til bedriftenes næringsmessige eller geografiske tilhørighet. Vi finner derimot at 9 prosent av gründerne ikke var tilfredse med oppfølgingen, mens kun 3 prosent av de etablerte bedriftene var misfornøyde. Figur 11: Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er gitt, fordelt på tjeneste- og programtype. Andel. Andel som er tilfreds med omfanget av rådgivning/veiledning/oppfølging, etter tjeneste- og programtype (n:586) Total 94% Programtjeneste 95% Stipendtjeneste 92% Lånetjeneste 95% Tilskuddstjeneste 95% 0% 25% 50% 75% 100% Addisjonalitet Addisjonalitet er en mer sentral indikator i førundersøkelsen enn i etterundersøkelsen, det måles imidlertid i begge undersøkelsene. Addisjonalitetsbegrepet brukes til å si noe om hvor nødvendig bruken av offentlige virkemidler er, det vil si hvilken forskjell har midlene utgjort? Addisjonaliteten viser ikke bare i hvilken grad Innovasjon Norge kan legitimere sin ressursbruk ut fra et markedssvikts-perspektiv, men det benyttes også til å beregne effekter av støtten, spesielt i forhold til sysselsetting. Addisjonalitet kan måles på flere måter. De tre vanligste formene for addisjonalitet er innsats- (input), resultat- (output) og adferds- (behavioural) addisjonalitet. I utgangspunktet ønsker man med innsatsaddisjonalitet 7 å kunne gi svar på om de som mottar et virkemiddel eller deltar i en offentlig initiert satsing virkelig har bruk for det, eller om det er slik at dette ville blitt 7 For en diskusjon av input-addisjonalitet og innovasjon, se Georghiou og Clarysse (2006). En diskusjon av input-addisjonaliteten i måling av innsats mot bedrifter i Norge finnes bl.a. i Alsos et al. (2006). Oxford Research AS 41

42 gjennomført uansett. Høy innsatsaddisjonalitet forutsetter imidlertid ikke nødvendigvis at det subsidierte prosjektet eller tiltaket er vellykket, da man fokuserer på input og ikke på output eller en adferdsdimensjon. Denne formen på addisjonalitet er imidlertid ofte viktig for å legitimere offentlig virkemiddelbruk. I evalueringsstudier som legger resultataddisjonalitet til grunn, er det imidlertid viktig å avdekke hvorvidt offentlige intervensjoner stimulerer mottakerbedriftene til å realisere vellykkede prosjekter, nye produkter, prosesser og innovasjoner, som uten offentlig støtte ikke hadde blitt utviklet. Resultataddisjonalitet prøver med andre ord å beskrive tilleggseffekten på tjenester eller produkter som kan tilskrives en offentlig satsing; altså: hva er kommet ut av deltakelse i programmet, som ellers ikke ville blitt realisert. Adferdsaddisjonalitet er et mer komplekst begrep som ble introdusert delvis for å komplettere de to foregående addisjonalitetsbegrepene, og handler om i hvilken grad det oppstår forskjeller og endringer i bedriftens adferd som kan tilskrives en offentlig intervensjon 8. Adferdsaddisjonalitet handler om de kvalitative endringene som oppstår når bedrifter mottar offentlig støtte/deltar i offentlig støttede programmer. Dette kan for eksempel inkludere påvirkning/endring av strategisk adferd (eksempelvis i forbindelse med bedriftssamarbeid) eller forbedringer med hensyn til ledelse av utviklings- og innovasjonsprosesser eller lignende. Fokus rettes mot de mer langsiktige endringene av bedriftenes atferd. Ett hovedpoeng i denne forbindelse er at offentlige intervensjoner vil ha langvarige effekter på innsats først når mottakerbedriftene endrer sin adferd som for eksempel sine innovasjonsstrategier og markedsorientering. Å måle adferdsendring er imidlertid krevende, da det blant annet vil ta tid å endre/påvirke bedriftene. I tillegg vil det selvfølgelig alltid være måleproblemer med hensyn til hva som er effekten av hva. Addisjonalitet sier altså noe om hvorvidt støtteordningen har ført til realisering av prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert (se Waagø et. al og Fossen og Waagø, 1994). Det er altså et begrep med en klar kontrafaktisk dimensjon. Forutsetningen legger til grunn at det som faktisk har skjedd, likevel ikke finner sted. Det er denne forutsetningen som knytter markedssvikt og addisjonalitet sammen. I kundeeffektundersøkelsene er det innsatsaddisjonalitet som først og fremst blir analysert, men denne blir også brukt for å vurdere hvor mye av resultater og effekter som tilskrives Innovasjon Norges tjenester og programmer. En potensiell måte å måle addisjonalitet på er å endre historien gjennom å se nærmere på de bedriftene/ideene som ikke fikk støtte og derigjennom anta at de er like og oppfører seg likt som de som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Problemet med denne tilnærmingen er at det forhåpentligvis er en god grunn for at denne ideen eller bedriften ikke har fått støtte fra Innovasjon Norge og den andre har. Dermed er antagelsen uholdbar og bedriftene eller ideene sannsynligvis ikke sammenlignbare på sentrale parameter. Dette gjør addisjonalitet vanskelig å måle og å etterprøve. Gjennom kundeeffektundersøkelsene har vi likevel gjort iherdige forsøk. Allerede siden starten på kundeeffektundersøkelsene (f.o.m. 1994) har man gjort forsøk på å måle addisjonalitet. Møreforsking Molde var den første som stilte spørsmålet om hva som ville skjedd med prosjektet dersom SND ikke hadde gitt tilsagn. I dag lyder spørsmålet: Hva ville skjedd med prosjektet/aktiviteten dersom IN ikke hadde gitt deg/bedriften dette tilbudet/støtten? Svaralternativene er også tilnærmet uendret: Tabell 9: Addisjonalitet Addisjonalitet Lav Middels Middels Høy Høy Hva ville skjedd med prosjektet dersom IN ikke hadde gitt støtte? 1. Gjennomført prosjektet/aktiviteten uten endringer, samme skala og tidsskjema 2. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i samme skala, men på et senere tidspunkt 3. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i en mer begrenset skala, men med samme tidsskjema 4. Gjennomført prosjektet/aktiviteten på et senere tidspunkt og i en mer begrenset skala 5. Prosjektet/aktiviteten ville ikke bli gjennomført Vet ikke Svar 1 kategoriseres som lav addisjonalitet, svar 2 og 3 som middels addisjonalitet og svar 4 og 5 kategoriseres som høy addisjonalitet. Neste figur viser addisjonaliteten i før- og etterundersøkelsen for 2010, samt etterundersøkelsen for til 2009-årgangene. Resultatene viser at andelene lav og middels addisjonalitet har gått ubetydelig ned fra 8 Forutsetningen som ligger til grunn for dette, er at adferden endres i en fordelaktig retning, selv om en i evalueringssammenheng også må være oppmerksom på mulige negative effekter (OECD, 2005). 42 Oxford Research AS

43 før- til etterundersøkelsen, mens andelen høy addisjonalitet har gått tilsvarende opp. Det er altså en økning i antall prosjekter som ikke ville blitt gjennomført, dersom det ikke hadde vært for støtten fra Innovasjon Norge. Dette kan skyldes flere forhold. For det første kan bedriftene ha blitt mer oppmerksomme på viktigheten av støtten sett i etterkant av prosjektet. For det andre kan prosjektet ha ført til økt kunnskap og opplæring. Det er imidlertid viktig å understreke at den mest rendyrkede addisjonalitetsmålingen fås gjennom førundersøkelsen. I etterundersøkelsen er addisjonalitetsmålet vel så mye en parameter på prosjektets suksess og kompleksitet. Dette innebærer at det trolig er en betydelig grad av etterrasjonalisering inne i bildet. Ser vi utviklingen i addisjonalitet over tid er det viktig å være oppmerksom på at tjeneste- og programporteføljen som inngår i studiene, har endret seg. Andelen høy addisjonalitet økte gradvis over tid, fra 60 prosent for 2004-årgangen, til 64 prosent for 2006-årgangen. For perioden fra 2007-årgangen til 2009-årgangen, ser vi imidlertid en svak nedgang i andelen høy addisjonalitet. Denne nedgangen snur imidlertid med resultatene for 2010-årgangen; andelen høy addisjonalitet er på hele 67 prosent. Figur 12: Addisjonalitet over tid. Prosent. Addisjonalitet over tid (n-etter-10:1661) Lav Middels Høy Etter-10 12% 21% 67% Før-10 12% 24% 65% Etter-09 14% 24% 62% Etter-08 14% 23% 63% Etter-07 14% 22% 64% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Addisjonalitet etter tjeneste og program Analyser viser at andelen høy addisjonalitet varierer mellom Tjeneste- og programtypene. Andelen er størst blant Stipendene (77 prosent) og lavest for Lånetjenestene (62 prosent). Når vi ser på fordelingen mellom de ulike tjenestene og programmene, viser figuren nedenfor at addisjonaliteten varierer en god del. Dette er som forventet ut fra variasjonen som ligger i de ulike tjenestene og programmene. Andelen prosjekter med høy addisjonalitet er størst blant mottakerne av OFU/IFU (86 prosent) og Etablererstipend (NHD) (83 prosent). Lavest andel prosjekter med høy addisjonalitet har Lavrisikolån (40 prosent). Dette er ikke så uventet ut i fra innholdet i disse tjenestene og programmene. Oxford Research AS 43

44 Figur 13: Høy addisjonalitet fordelt på tjeneste og program. Prosent. Andel høy addisjonalitet, etter tjeneste (n-etter-10:1625) Etter 2008 Etter 2009 Etter % Total 62% 67% 52% Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230) 54% 62% 54% Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108) 49% 62% 74% Distriktsrettede risikolån (n-38) 61% 50% 67% Distriktsutviklingstilskudd (n-382) 70% 68% 50% Grunnfinansieringslån-flåte (n-37) 46% 71% 60% Innovasjonslån (n-55) 64% 73% 68% Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56) 63% 63% 56% Lavrisikolån (n-38) 62% 40% 67% Landbrukslån (n-111) 51% 61% 70% OFU/IFU (n-82) 74% 86% 74% FRAM (n-53) 77% 70% 91% Marint verdiskapingsprogram (n-24) 65% 67% 75% Maritim utvikling (n-13) 40% 67% 69% Verdiskapingsprogram mat (n-38) 75% 71% 77% Trebasert innovasjonsprogram (n-28) 80% 70% 100% Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6) 67% 50% 56% Bioenergiprogrammet (n-93) 41% 72% 74% Etablererstipend (KRD) (n-259) 75% 80% 77% Inkubatorstipend (n-27) 92% 56% 59% Bygdeutviklingsstipend (n-72) 68% 72% 73% Internasjonalisering (n-28) 82% 65% Risikolån landbruk (n-17) 67% 75% 74% 75% Etablererstipend (NHD) (n-47) 83% Skog- og klimaprogrammet (n-12) 56% 67% Delegasjoner (n-19) 70% IPR-rådgivning (n-41) 81% 0% 25% 50% 75% 100% Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner. 44 Oxford Research AS

45 4.4.2 Addisjonalitet etter bedriftsalder Når vi analyserer addisjonalitet ut fra bedriftenes alder på søknadstidspunktet, finner vi at det er forskjeller mellom gründerne og de etablerte bedriftene. Som figuren under viser, er det tilnærmet like stor andel av disse som oppgir at prosjektet har høy addisjonalitet, mens videre analyser viser at det er signifikante forskjeller som først og fremst skyldes at det forekommer langt lavere andeler lav addisjonalitet blant gründerne. Figur 14: Høy addisjonalitet fordelt på bedriftsalder. Prosent Andel høy addisjonalitet, etter kundetype (n:1625) Søke igjen? Etterundersøkelsen gjør det mulig å stille spørsmål som knytter seg til de erfaringene bedriftene faktisk har opparbeidet gjennom prosjektet. Bedriftene vet dermed på tidspunktet som etterundersøkelsen gjennomføres på, hvordan prosjektet har utviklet seg, hvordan samarbeidet med Innovasjon Norge gikk og hva det kostet av ressurser å gjennomføre prosjektet. Bedriftene er derfor spurt om de vurderer det som sannsynlig at de vil søke om støtte fra Innovasjon Norge igjen. Dette kan sies å være en indikator på virksomhetenes vurdering av nytten av prosjektene, sett i forhold til egeninnsatsen. Figuren under viser sannsynligheten for å søke støtte fra Innovasjon Norge igjen for etterundersøkelsene 2008 til Som vi ser, endrer sannsynligheten seg i relativt liten grad over tid. Det er viktig å være oppmerksom på at Innovasjon Norge legger større vekt på at bedriftene som har mottatt tilsagn vil anbefale Innovasjon Norge og deres tjenester og programmer til andre, enn at bedriftene selv søker om støtte igjen. Total 67% Gründer 69% Etablert bedrift 66% 0% 25% 50% 75% 100% Oxford Research AS 45

46 Figur 15: Sannsynlighet for å søke igjen. Prosent Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (n-etter-10:1793) 100% Etter-08 Etter-09 Etter-10 75% 75% 75% 76% 50% 25% 0% 14% 12% 12% 7% 7% 8% 4% 5% 4% Lite sannsynlig Noe sannsynlig Sannsynlig Vet ikke/ikke relevant Søke igjen etter tjeneste og program I forhold til tjeneste- og programtype har vi i de siste tre årgangene sett at sannsynligheten for å søke igjen er noe lavere innen Stipendtjenestene (64 prosent) enn de øvrige. Figuren under viser at dette også er tilfelle for 2010-årgangen. Vi ser for eksempel at sannsynligheten for at de som har mottatt Inkubatorstipend kommer til å søke igjen, er på 63 prosent, den laveste andelen av samtlige tjenester og programmer. 46 Oxford Research AS

47 Figur 16: Sannsynlighet for å søke igjen, fordelt på tjeneste og program. Prosent. Sannsynlighet for å søke om støtte igjen, fordelt på tjeneste og program (n:1706) Lite sannsynlig Noe sannsynlig Sannsynlig Total Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230) Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108) Distriktsrettede risikolån (n-38) Distriktsutviklingstilskudd (n-382) Grunnfinansieringslån-flåte (n-37) Innovasjonslån (n-55) Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56) Lavrisikolån (n-38) Landbrukslån (n-111) OFU/IFU (n-82) FRAM (n-53) Marint verdiskapingsprogram (n-24) Maritim utvikling (n-13) Verdiskapingsprogram mat (n-38) Trebasert innovasjonsprogram (n-28) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6) Bioenergiprogrammet (n-93) Etablererstipend (KRD) (n-259) Inkubatorstipend (n-27) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-28) Risikolån landbruk (n-17) Etablererstipend (NHD) (n-47) Skog- og klimaprogrammet (n-12) Delegasjoner (n-19) IPR-rådgivning (n-41) 7% 12% 6% 13% 11% 16% 3% 18% 7% 9% 5% 9% 9% 6% 6% 4% 4% 3% 9% 7% 9% 11% 21% 26% 10% 10% 5% 15% 5% 13% 17% 18% 16% 21% 8% 24% 11% 11% 4% 13% 29% 10% 17% 11% 80% 81% 73% 79% 84% 95% 81% 88% 92% 88% 84% 68% 74% 100% 79% 80% 100% 82% 65% 63% 68% 100% 78% 83% 71% 90% 72% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner. Oxford Research AS 47

48 48 Oxford Research AS

49 Kapittel 5. Samarbeid og nettverk 77 prosent at prosjektet/aktiviteten har ført til økt samarbeid med ulike aktører. I gjennomsnitt har prosjektene ført til samarbeid med 2,9 aktører. 38 prosent har den dag i dag stor nytte av de nettverkene som er dannet gjennom prosjektet. I etterundersøkelsen for 2008 svarte 42 prosent det samme. Innovasjon Norge legger stor vekt på at prosjektene/aktivitetene skal bidra til samarbeid, kompetanseheving og innovasjon. I de påfølgende kapitler ser vi nærmere på hvilke myke effekter virksomhetene har oppnådd gjennom prosjektene/aktivitetene. Samarbeid er hovedfokus i dette kapittelet, mens vi i de etterfølgende går nærmere inn på prosjektenes/aktivitetenes bidrag til kompetanse, ulike atferdsendringer og innovasjon. Samarbeid med andre aktører er viktig av flere grunner. For det første kan det bidra til at bedriftene kompletterer sin ressursbase i bred forstand, og derigjennom blir mer konkurransedyktige. For det andre er samarbeid med andre en viktig faktor for å skape innovasjon i bedriftene. Indikasjoner på at prosjektene fører til økt samarbeid er derfor en side ved Innovasjon Norges engasjement som det er grunn til å se nærmere på. For å kartlegge prosjektenes samarbeidsbidrag er bedriftene spurt om prosjektet/aktiviteten har ført til økt samarbeid med følgende aktører: Universitet og høyskole Forskningsinstitutt Kunder Konkurrenter Leverandører Konsulenter Investorer/finansieringsmiljø Offentlige myndigheter Bransjeorganisasjoner og lignende Figur 17: Samarbeid og verdiskaping Førundersøkelsen for 2010-årgangen viste at 75 prosent av bedriftene forventet at prosjektet/aktiviteten skulle føre til økt samarbeid. I etterundersøkelsene har vi sett nærmere på i hvilken grad disse forventningene innfris. Resultatene viser at de gjør det. I etterundersøkelsen er det 77 prosent av virksomhetene som oppgir at prosjektet/aktiviteten har ført til økt samarbeid med ulike aktører. Dette ligger noe under nivået i forrige etterundersøkelse (80 prosent). Blant 2009-årgangen har hoveddelen av de som har fått økt samarbeid fått det med to til fem aktører. Blant disse igjen er det flest som har fått økt samarbeid med 2 (14 prosent) og 3 aktører (16 prosent). Vi har også sett nærmere på hvordan utviklingen har vært fra til 2010-årgangen når det gjelder samarbeid med de enkelte aktørene. Og som neste figur viser, er hovedbildet at utviklingen har vært svært stabil. Endringene fra 2009-årgangen til årgangen er minimal, men en svak nedgang i samarbeid med noen av aktørene. Endringen er størst i forhold til samarbeid med bransjeorganisasjoner ol.; den har gått fra 38 prosent i 2009-årgangen til 33 prosent for 2010-årgangen. Oxford Research AS 49

50 Figur 18: Andel prosjekter som har ført til økt samarbeid med ulike aktører over tid Etter-10 Etter-09 Etter-08 Etter-07 Universitet og høyskole 18% 18% 20% 19% Forskningsinstitutt 21% 21% 22% 21% Kunder 62% 65% 67% 69% Konkurrenter 22% 26% 28% 31% Leverandører 60% 61% 63% 62% Konsulenter 39% 39% 40% 43% Investorer/finansieringsmiljø 21% 23% 24% 25% Offentlige myndigheter uteom IN 32% 32% 35% 35% Bransjeorganisasjoner o. lign. 33% 38% 37% 36% 0% 25% 50% 75% 100% Økt samarbeid med ulike aktører over tid (n-10:1772) Neste tabell gir en oversikt over andelen som samarbeider med de ulike aktørene etter tjeneste/program. Som det fremkommer av tabellen, er fokus på samarbeid med de ulike aktørene naturlig nok varierende mellom, og innen, de ulike tjenestene og programmene. Bildet er imidlertid slik, at det ofte er de samme tjenestene/programmene som skårer gjennomgående høyt på de ulike aktørene. I tabellen nedenfor er de to høyeste andelene for hver aktør markert med grått. For eksempel skårer Bygdeutviklingsmidler-tillegg høyt (topp 2) i forhold til fire aktører. 50 Oxford Research AS

51 Bransjeorganisasjoner Offentlige myndigheter Investorer/ finansieringsmiljø Konsulenter Leverandører Konkurrenter Kunder Forskningsinstitutt UoH Tabell 10: Andel som samarbeider med ulike aktører etter tjeneste/program Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n- 453) 9% 9% 51% 20% 70% 43% 26% 28% 41% Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-122) 23% 33% 92% 53% 75% 42% 14% 61% 58% Distriktsrettede risikolån (n-36) 7% 32% 74% 31% 68% 35% 39% 33% 37% Distriktsutviklingstilskudd (n-309) 29% 30% 86% 37% 78% 52% 28% 40% 42% Grunnfinansieringslån-flåte (n-44) 8% 43% 54% 30% 62% 38% 23% 29% 24% Innovasjonslån (n-36) 41% 54% 97% 10% 79% 55% 55% 41% 41% Landsdekkende utviklingstilskudd (n- 56) 68% 56% 87% 24% 66% 56% 49% 61% 53% Lavrisikolån (n-28) 11% 21% 64% 30% 57% 27% 27% 30% 19% Landbrukslån (n-108) 9% 15% 58% 20% 74% 54% 14% 40% 53% OFU/IFU (n-63) 43% 43% 91% 12% 74% 54% 39% 45% 33% FRAM (n-65) 23% 14% 68% 40% 64% 62% 16% 47% 45% Marint verdiskapingsprogram (n-23) 24% 61% 80% 21% 75% 43% 20% 38% 29% Maritim utvikling (n-8) 50% 33% 86% 50% 60% 20% 17% 33% Verdiskapingsprogram mat (n-30) 9% 30% 92% 52% 84% 57% 8% 48% 44% Trebasert innovasjonsprogram (n-20) 35% 67% 78% 13% 78% 61% 22% 33% 45% Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-8) 63% 38% 50% 43% 43% 17% Bioenergiprogrammet (n-66) 18% 15% 45% 23% 64% 43% 21% 33% 43% Etablererstipend (KRD) (n-157) 47% 33% 85% 34% 78% 59% 37% 46% 43% Inkubatorstipend (n-18) 50% 50% 88% 33% 82% 58% 53% 56% 60% Bygdeutviklingsstipend (n-41) 32% 31% 86% 53% 70% 51% 19% 58% 55% Internasjonalisering (n-48) 20% 39% 91% 21% 58% 59% 27% 45% 26% Risikolån landbruk (n-9) 14% 63% 25% 78% 50% 14% 43% 43% Etablererstipend (NHD) (n-26) 45% 50% 87% 33% 83% 67% 74% 48% 55% Skog- og klimaprogrammet (n-8) 20% 60% 86% 43% 88% 29% 43% 43% Delegasjoner (n-70) 28% 38% 89% 42% 76% 42% 24% 38% 24% IPR-rådgivning (n-63) 45% 66% 58% 24% 56% 60% 27% 42% 32% Total 27% 30% 75% 30% 72% 50% 28% 41% 42% Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner. Oxford Research AS 51

52 Nytte av nettverk Nettverk dannes som følge av samarbeid over tid, og nettverk er en effekt som virksomhetene kan ha nytte av også utover prosjektperioden. I etterundersøkelsen er bedriftene spurt om de i dag har nytte av de nettverk som ble dannet gjennom prosjektet. Av de bedriftene som har svart på spørsmålet, svarer 38 prosent at de har stor nytte av de nettverkene som er dannet gjennom prosjektet. I etterundersøkelsen for 2009, var denne andelen 37. Vi ser altså en svak oppgang i andel bedrifter som den dag i dag har stor nytte av de nettverk som dannes i prosjektperioden. Neste figur viser at det er stor variasjon mellom de ulike tjenestene og programmene når det gjelder andelen som i dag har stor nytte av de nettverkene som ble dannet gjennom prosjektet. Andelene er størst innen Landsdekkende utviklingstilskudd (69 prosent), Etablererstipend (NHD) (68 prosent) og Inkubatorstipend (67 prosent), og minst for mottakerne innen Risikolån landbruk (13 prosent) og Verdiskapingsprogrammet for reindrift (14 prosent). 52 Oxford Research AS

53 Figur 19: Andel bedrifter som i dag har nytte av nettverkene, etter tjeneste/program Andel bedrifter som i dag har nytte av de nettverk som ble dannet gjennom prosjektet (n-10:1521) Total 38% 37% Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230) 17% 22% Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108) 32% 32% Distriktsrettede risikolån (n-38) 28% 41% Distriktsutviklingstilskudd (n-382) 46% 45% Grunnfinansieringslån-flåte (n-37) 17% 23% Innovasjonslån (n-55) 34% 46% Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56) 69% 65% Lavrisikolån (n-38) 19% 41% Landbrukslån (n-111) 20% 16% OFU/IFU (n-82) 50% 47% FRAM (n-53) 39% 36% Marint verdiskapingsprogram (n-24) 60% 65% Maritim utvikling (n-13) 33% 50% Verdiskapingsprogram mat (n-38) 43% 40% Trebasert innovasjonsprogram (n-28) 37% 48% Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6) 14% Bioenergiprogrammet (n-93) 9% 25% Etablererstipend (KRD) (n-259) 59% 53% Inkubatorstipend (n-27) 67% 85% Bygdeutviklingsstipend (n-72) 38% 49% Internasjonalisering (n-28) 41% 39% Risikolån landbruk (n-17) 13% 30% Etablererstipend (NHD) (n-47) 57% 68% Skog- og klimaprogrammet (n-12) 43% 36% Oppfinnerstipend 86% Delegasjoner (n-19) 38% IPR-rådgivning (n-41) 55% 0% 25% 50% 75% 100% Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner. Oxford Research AS 53

54 Bransjeorganisasjoner Offentlige myndigheter Investorer/ finansieringsmiljø Konsulenter Leverandører Konkurrenter Kunder Forskningsinstitutt UoH Vi har også sett nærmere på hvordan bildet er for de fire tjeneste- og programtypene. Resultatene fra analysen viser at det er innen Lånetjenestene hvor det er færrest som har nytte av de nettverk som ble dannet (25 prosent), mens det innen Stipendtjenestene er den høyeste andelen som i stor grad har nytte av nettverkene i dag (59 prosent). Igjen ser vi skillet mellom Tilskuddstjenestene og Lånetjenestene på den ene siden (færrest har stor nytte av nettverkene), og Programmene og Stipendtjenestene på den andre siden (flest har stor nytte av nettverkene). Samarbeid etter ulike bakgrunnsvariabler Samarbeid etter addisjonalitet Ser vi nærmere på hvordan samarbeid varierer etter addisjonalitet, viser neste tabell at det ikke er stor variasjon i forhold til samarbeid med de ulike aktørene avhengig av addisjonalitet. På tvers av samarbeidsaktørene, er imidlertid bidraget til samarbeid noe høyere blant prosjekter/aktiviteter med middels addisjonalitet. Tabell 11: Andel som samarbeider med ulike aktører etter addisjonalitet Lav 11% 15% 68% 23% 65% 37% 14% 25% 36% Middels 28% 36% 76% 35% 73% 53% 28% 47% 43% Høy 29% 31% 76% 30% 73% 51% 30% 42% 45% Total 27% 30% 75% 30% 72% 50% 28% 41% 43% Samarbeid etter distriktspolitisk virkeområde Når vi ser nærmere på hvordan samarbeid varierer i forhold til distriktspolitisk virkeområde, viser neste tabell at det er noen forskjeller mellom andelen som samarbeider med de ulike aktørene innenfor de ulike sonene i det distriktspolitiske virkeområdene. Det samlede bidraget er noe høyere utenfor det distriktspolitiske virkeområdet enn for de øvrige sonene. I forhold til de enkelte aktøren, er det samarbeid med kunder og leverandører som er jevnt over høyt på tvers av de ulike distriktspolitiske virkeområdene, mens samarbeidsandelen er jevnt over lavest når det kommer til samarbeid med universitet og høyskoler, samt investorer/finansieringsmiljø. Det er i forhold til samarbeid med kunder at forskjellen mellom virksomheter innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet er størst. Her skårer virksomhetene utenfor det distriktspolitiske virkeområdet høyest. Etterfulgt av samarbeid med universitet. Her skårer også virksomhetene utenfor det distriktspolitiske virkeområdet høyest. Dette er ikke overraskende tatt i betraktning lokaliseringen av høyere utdanningsinstitusjoner, samt ulikheter i næringsstruktur mellom sentrale og perifere strøk. 54 Oxford Research AS

55 Bransjeorganisasjoner Offentlige myndigheter Investorer/ finansieringsmiljø Konsulenter Leverandører Konkurrenter Kunder Forskningsinstitutt UoH Bransjeorganisasjoner Offentlige myndigheter Investorer/ finansieringsmiljø Konsulenter Leverandører Konkurrenter Kunder Forskningsinstitutt UoH Tabell 12: Andel som samarbeider med ulike aktører etter distriktspolitisk virkeområde Sone 1 (utenfor) 36% 38% 76% 28% 71% 51% 30% 44% 43% Sone 2 21% 26% 59% 33% 66% 51% 26% 45% 45% Sone 3 20% 26% 76% 29% 76% 53% 28% 39% 45% Sone 4 19% 23% 73% 34% 70% 44% 24% 37% 38% Total 26% 30% 75% 30% 72% 50% 28% 41% 42% Samarbeid etter bedriftsalder Når vi analyserer samarbeid ut fra bedriftenes alder, ser vi tydelig at denne bakgrunnsvariabelen er den som skiller mest (sammenlignet med addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde). De yngste bedriftene samarbeider mer med samtlige aktørtyper. Tabell 13: Andel som samarbeider med ulike aktører etter bedriftsalder Gründer 34% 33% 81% 38% 77% 56% 35% 51% 48% Etablert bedrift 22% 28% 71% 25% 69% 46% 23% 35% 40% Total 27% 30% 75% 30% 72% 50% 28% 41% 43% Samlet bidrag til samarbeid I det foregående har vi sett nærmere på om prosjektene har ført til økt samarbeid med ulike aktører. I det videre vil vi se nærmere på prosjektenes samlede bidrag til samarbeid, det vil si i hvilken grad prosjektene/aktivitetene har bidratt til økt samarbeid med flere aktører. Dette er svært interessant med tanke på å bidra til å bygge opp et enda mer velfungerende innovasjonssystem Samlet samarbeidsbidrag etter program og tjeneste I gjennomsnitt har prosjektene ført til samarbeid med 2,9 aktører. Dette er på samme nivå som etterundersøkelsen for 2007-, og 2009-årgangen. Neste figur viser en oversikt over hvor mange aktører prosjektene i gjennomsnitt har ført til økt samarbeid med for de ulike tjenestene og programmene. Som det framgår, er det stor variasjon i antallet aktører mellom de ulike tjenestene og programmene. Gjennomsnittlig antall aktører er høyest innen Inkubatorog Etablererstipend (NHD) (4,7 aktører) og lavest innen Delegasjoner (1,7 aktører) og Grunnfinansieringslån-flåte og Bioenergiprogrammet (1,9 aktører). Dette er i tråd med hva en kunne forvente ut fra formålet med tjenestene og programmene. For eksempel brukes Grunnfinansieringslån-flåte i stor grad til rene fysiske investeringer. Oxford Research AS 55

56 Figur 20: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter tjeneste/program Antall aktører som prosjektet/aktiviteten har ført til samarbeid med, etter tjeneste og program (n:1914) Total Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230) Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108) Distriktsrettede risikolån (n-38) Distriktsutviklingstilskudd (n-382) Grunnfinansieringslån-flåte (n-37) Innovasjonslån (n-55) Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56) Lavrisikolån (n-38) Landbrukslån (n-111) OFU/IFU (n-82) FRAM (n-53) Marint verdiskapingsprogram (n-24) Maritim utvikling (n-13) Verdiskapingsprogram mat (n-38) Trebasert innovasjonsprogram (n-28) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6) Bioenergiprogrammet (n-93) Etablererstipend (KRD) (n-259) Inkubatorstipend (n-27) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-28) Risikolån landbruk (n-17) Etablererstipend (NHD) (n-47) Skog- og klimaprogrammet (n-12) Delegasjoner (n-19) IPR-rådgivning (n-41) 2,9 2,0 3,2 3,0 3,3 1,9 4,1 4,4 2,3 2,4 3,7 2,7 3,3 2,8 3,4 3,9 2,3 1,9 3,8 4,7 4,0 2,4 3,0 4,7 3,7 1,7 2, Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner. 56 Oxford Research AS

57 5.3.2 Samlet samarbeidsbidrag etter addisjonalitet Figuren under viser at samarbeidsbidraget er minst i prosjekter med lav addisjonalitet, mens det er klart høyere for prosjekter med middels og høy addisjonalitet. Dette er i tråd med økonomisk teori som påpeker at det ofte er vanskelig å få finansiert fellestiltak, for eksempel samarbeidsaktiviteter, på grunn av at aktørene/bedriftene i liten grad vil få hele gevinsten av slike tiltak selv (eksterne/spill-over effekter). Figur 22: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter distriktspolitisk virkeområde. Totalt samarbeidsbidrag etter DPV (n:1906) Total 2,9 Figur 21: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter addisjonalitet. Totalt samarbeidsbidrag etter addisjonalitet (n:1747) Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 2,4 3,1 2,8 Total 3,0 Sone 4 2,6 Høy 3, Middels 3,2 Lav 2, Samlet samarbeidsbidrag etter distriktspolitisk virkeområde Vi har også kartlagt i hvilken grad det er forskjell i samarbeidsbidrag ut fra distriktspolitisk virkeområde. Som neste figur viser, er det samarbeidsbidraget relativt likt i de ulike sonene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Bedriftene utenfor det distriktspolitiske virkeområdet skiller seg imidlertid noe ut med et høyere samarbeidsbidrag (3,1 aktører). En viktig årsak til dette er den underliggende tjeneste- og programfordelingen. Det er en overvekt av tjenester og programmer som skårer høyt på samarbeidsdimensjonen utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, blant annet Landsdekkende utviklingstilskudd og IFU/OFU. Forskjellen er imidlertid ikke like tydelig som tidligere år Samlet samarbeidsbidrag etter bedriftsalder Avslutningsvis har vi sett nærmere på hvorvidt det er forskjeller i prosjektenes samarbeidsbidrag ut fra bedriftsalder. Figuren under viser at så er tilfelle. De unge bedriftenes prosjekter har et signifikant høyere samarbeidsbidrag enn de etablerte bedriftenes. Figur 23: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter bedriftsalder. Totalt samarbeidsbidrag etter bedriftsalder (n:1898) Total Gründer Etablert bedrift 2,9 2,6 3, Oxford Research AS 57

58 58 Oxford Research AS

59 Kapittel 6. Bidrag til kompetanseutvikling Overordnet svarer 62 prosent at de har fått økt kompetanse på minst ett kompetanseområde i stor grad (skår 4 og 5). Dette er noe lavere enn i 2008-årgangen (68 prosent) og om lag som for 2007-årgangen (66 prosent). I gjennomsnitt fører prosjektene/aktivitetene til kompetanseøkning på 2,5 av 10 mulige områder. Dette er innenfor det intervallet som vi har funnet i de aller fleste etterundersøkelsene. At prosjektene/aktivitetene skal føre til kompetanseutvikling i bedriftene er ett av Innovasjon Norges mål. Kompetanseheving kan bidra til verdiskaping på sikt, noe som illustreres i figuren nedenfor. Figur 24: Kompetanse og verdiskaping For å kartlegge i hvilken grad Innovasjon Norge når dette målet, har vi i etterundersøkelsen med et spørsmål om kompetanseeffekter. Bedriftene ble spurt om i hvilken grad prosjektet/aktiviteten har ført til økt kompetanse på følgende områder: Produktutvikling Prosessutvikling Markedsutvikling Strategi Organisasjon og ledelse Avansert teknologi Opparbeiding av bedre nettverk Internasjonalt samarbeid Internasjonale markeder Eksport Andelen som på et overordnet nivå har fått økt kompetanse på minst ett kompetanseområde i stor grad (skår 4 og 5) er 62 prosent. Dette fortsetter nedgangen vi så fra 2008-årgangen (68 prosent) til årgangen (65 prosent). Neste figur viser hvilken betydning prosjektene/aktivitetene har hatt for de ti ulike kompetanseområdene. Som vi ser, er det størst andel som i stor grad (skår 4 og 5) framhever at prosjektet har ført til økt kompetanse om produktutvikling (43 prosent). Dette er samme bildet som i de fire foregående årene. Prosjektene/aktivitetene har videre hatt størst betydning for økt kompetanse knyttet til opparbeiding av nettverk (38 prosent) og markedsutvikling (35 prosent). Dette er også de samme områdene som i forrige etterundersøkelse. Som for 2007-, og 2009-årgangene har prosjektene/aktivitetene i liten grad bidratt til økt kompetanse om eksport (10 prosent), internasjonale markeder (14 prosent) og internasjonalt samarbeid (16 prosent). Det er altså kompetanser knyttet til internasjonalisering som kommer dårligst ut. Dette er imidlertid ikke så overraskende da det er få tjenester og programmer som inngår i undersøkelsen som har internasjonalisering som sitt primære formål. Programmet Internasjonalisering, skårer naturlig nok høyt på kompetanseutvikling innen disse tre nevnte områdene. Oxford Research AS 59

60 Figur 25: Prosjekter som har ført til økt kompetanse på ulike områder. Prosent Har eller vil prosjektet/aktiviteten føre til økt kompetanse? (n:1771) I liten grad I noen grad I stor grad VI/IR Produktutvikling 15% 28% 43% 15% Prosessutvikling 19% 29% 31% 20% Markedsutvikling 20% 27% 35% 18% Strategi 29% 31% 33% 17% Organisasjon og ledelse 28% 33% 20% 19% Bruk av avansert teknologi 32% 22% 26% 20% Opparbeiding av bedre nettverk 18% 30% 38% 14% Internasjonalt samarbeid 43% 15% 16% 27% Internasjonale markeder 44% 14% 14% 28% Eksport 48% 11% 10% 32% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % I neste tabell har vi kartlagt andelen prosjekter/aktiviteter som i stor grad (skår 4 og 5) har ført til økt kompetanse på de ulike områdene fordelt på de forskjellige tjenestene og programmene. Det overordnede bildet er at det er store forskjeller mellom de ulike tjenestene og programmene når det gjelder kompetansebidrag. For eksempel skårer Delegasjoner, Etablererstipend (NHD) og Landsdekkende utviklingstilskudd jevnt over høyt på tvers av kompetanseområdene, mens Bioenergiprogrammet og Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell skårer jevnt over lavt. Igjen ligger forklaringen på denne variasjonen i at de ulike tjenestene og programmene har ulik innretning og ulikt fokus på kompetanse. Blant annet er det flere av de finansielle tjenestene rettet mot primærnæringene som skårer lavt, noe som skyldes at disse tjenestene først og fremst brukes til rene fysiske investeringer. 60 Oxford Research AS

61 Eksport Internasjonale markeder Internasjonalt samarbeid Opparbeiding av bedre nettverk Avansert teknologi Organisasjon og ledelse Strategi Prosessutvikling Markedsutvikling Produktutvikling Tabell 14: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter tjeneste og program. Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230) Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108) Distriktsrettede risikolån (n- 38) Distriktsutviklingstilskudd (n- 382) Grunnfinansieringslån-flåte (n-37) 29% 21% 21% 23% 22% 29% 26% 2% 45% 27% 39% 31% 15% 13% 47% 10% 7% 3% 35% 43% 29% 33% 16% 14% 30% 11% 21% 18% 59% 45% 54% 47% 28% 26% 48% 24% 24% 16% 33% 18% 22% 27% 26% 17% 24% 4% 4% 18% Innovasjonslån (n-55) 69% 48% 48% 47% 33% 68% 50% 38% 45% 38% Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56) 67% 53% 60% 55% 23% 60% 69% 44% 42% 31% Lavrisikolån (n-38) 33% 32% 43% 22% 9% 19% 23% 21% 21% 22% Landbrukslån (n-111) 38% 36% 28% 33% 30% 31% 25% 4% 4% 5% OFU/IFU (n-82) 77% 48% 48% 45% 15% 63% 52% 56% 46% 31% FRAM (n-53) 39% 41% 40% 57% 35% 21% 55% 4% 4% 5% Marint verdiskapingsprogram (n-24) 52% 53% 56% 58% 24% 39% 53% 40% 40% 37% Maritim utvikling (n-13) 57% 33% 50% 50% 17% 29% 57% 29% 14% 14% Verdiskapingsprogram mat (n-38) Trebasert innovasjonsprogram (n-28) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6) 67% 43% 54% 35% 19% 8% 46% 4% 67% 59% 32% 42% 21% 50% 32% 6% 7% 71% 43% 50% 33% 13% 17% 50% Bioenergiprogrammet (n-93) 24% 30% 15% 19% 14% 23% 29% 5% 3% Etablererstipend (KRD) (n- 259) 70% 56% 62% 53% 31% 40% 63% 33% 30% 20% Inkubatorstipend (n-27) 79% 56% 61% 56% 44% 35% 65% 39% 29% 18% Bygdeutviklingsstipend (n-72) 55% 43% 49% 34% 32% 8% 51% 9% 6% 6% Internasjonalisering (n-28) 39% 8% 65% 45% 8% 48% 53% 58% 42% 53% Risikolån landbruk (n-17) 44% 25% 22% 25% 33% 44% 33% Etablererstipend (NHD) (n-47) 80% 46% 68% 76% 42% 72% 72% 46% 40% 30% Skog- og klimaprogrammet (n-12) 50% 14% 14% 29% 14% 13% 29% 13% 14% Delegasjoner (n-19) 52% 62% 55% 62% 14% 50% 67% 62% 62% 24% IPR-rådgivning (n-41) 64% 51% 50% 50% 36% 62% 57% 25% 32% 16% Total 50% 39% 43% 40% 25% 33% 44% 21% 20% 14% Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.. Oxford Research AS 61

62 Nytte av utviklet kompetanse I forrige kapittel så vi nærmere på hvorvidt bedriftene i dag har nytte av de nettverk som ble dannet gjennom prosjektet. Samme tankegang er benyttet også i forhold til kompetansebidragene; har bedriftene fremdeles nytte av kompetanseutviklingen de opparbeidet seg i forbindelse med prosjektet? Som forventet er det store forskjeller mellom de ulike tjenestene og programmene her. Som neste figur viser, er det 48 prosent som i dag har nytte av kompetanseutviklingen som ble opparbeidet i prosjektperioden. Dette er samme nivå som for 2009-årgangen, men noe lavere enn nivået for 2008-årgangen (51 prosent). Det er mottakerne av Etablererstipend (NHD) (84 prosent) og IPR-rådgivning (78 prosent) som først og fremst har nytte av den kompetansen som ble utviklet også i dag. Mottakere av støtte gjennom Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (28 prosent) og Landbrukslån (28 prosent), har minst nytte av kompetanseutviklingen. Hvordan de resterende tjenestene og programmene kommer ut på denne dimensjonen, fremgår av neste figur. 62 Oxford Research AS

63 Figur 26: Andel prosjekter som i dag har nytte av den kompetansen prosjektet bidro til å utvikle. Andel bedrifter som i dag har nytte av den kompetansen som ble utviklet gjennom prosjektet (n:1549) Total Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230) Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108) Distriktsrettede risikolån (n-38) Distriktsutviklingstilskudd (n-382) Grunnfinansieringslån-flåte (n-37) Innovasjonslån (n-55) Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56) Lavrisikolån (n-38) Landbrukslån (n-111) OFU/IFU (n-82) FRAM (n-53) Marint verdiskapingsprogram (n-24) Maritim utvikling (n-13) Verdiskapingsprogram mat (n-38) Trebasert innovasjonsprogram (n-28) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6) Bioenergiprogrammet (n-93) Etablererstipend (KRD) (n-259) Inkubatorstipend (n-27) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-28) Risikolån landbruk (n-17) Etablererstipend (NHD) (n-47) Skog- og klimaprogrammet (n-12) Delegasjoner (n-19) IPR-rådgivning (n-41) 48% 28% 33% 33% 56% 29% 69% 67% 29% 28% 73% 47% 52% 57% 55% 70% 71% 42% 66% 71% 51% 73% 44% 84% 38% 55% 78% 0% 25% 50% 75% 100% Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner. Oxford Research AS 63

64 Eksport Internasjonale markeder Internasjonalt samarbeid Opparbeiding av bedre nettverk Avansert teknologi Organisasjon og ledelse Strategi Markedsutvikling Prosessutvikling Produktutvikling Eksport Internasjonale markeder Internasjonalt samarbeid Opparbeiding av bedre nettverk Avansert teknologi Organisasjon og ledelse Strategi Markedsutvikling Prosessutvikling Produktutvikling Kompetanse etter ulike bakgrunnsvariabler Kompetanse etter addisjonalitet I neste tabell har vi kartlagt andelen som i stor grad har ført til økt kompetanse på de ulike områdene, etter addisjonalitet. De prosjektene som har lav addisjonalitet skårer gjennomgående lavest på de ulike kompetanseområdene. Mens de prosjektene som har middels og høy addisjonalitet i klart større grad bidrar til økt kompetanse. Vi ser altså her at en høy grad av utløsende effekt virker inn på hvilke resultater som oppnås gjennom prosjektene. Tabell 15: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter addisjonalitet. Lav 37% 33% 30% 28% 24% 26% 30% 12% 10% 10% Middels 54% 43% 44% 37% 27% 32% 49% 23% 17% 13% Høy 52% 39% 45% 43% 25% 35% 46% 23% 23% 15% Total 51% 39% 44% 40% 25% 33% 45% 22% 20% 14% Kompetanse etter distriktspolitisk virkeområde Når det gjelder prosjektenes kompetansebidrag etter distriktspolitisk virkeområde, er det et tydelig skille mellom hva som oppnås utenfor og innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Kompetansebidraget er gjennomgående størst utenfor, mens det innenfor det distriktspolitiske virkeområdet er sone 3 som kommer best ut. Som for bidraget til samarbeid er den bakenforliggende tjeneste- og programfordelingen en sterkt medvirkende årsak til dette. Innenfor det distriktspolitiske virkeområdet er det en relativ overvekt av tjenester og programmer rettet mot primærnæringene. Som vist tidligere er disse blant de som skårer lavest på kompetansedimensjonen. Tabell 16: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter distriktspolitisk virkeområde. Sone 1 (utenfor) 54% 42% 46% 43% 24% 41% 51% 30% 28% 20% Sone 2 44% 28% 31% 37% 24% 29% 39% 11% 8% 8% Sone 3 48% 37% 41% 38% 25% 30% 39% 18% 16% 11% Sone 4 47% 37% 40% 37% 25% 24% 40% 13% 12% 8% Total 50% 39% 43% 39% 24% 33% 44% 21% 19% 14% 64 Oxford Research AS

65 Eksport Internasjonale markeder Internasjonalt samarbeid Opparbeiding av bedre nettverk Avansert teknologi Organisasjon og ledelse Strategi Markedsutvikling Prosessutvikling Produktutvikling Kompetanse etter bedriftsalder I den neste tabellen viser vi prosjektenes kompetansebidrag etter bedriftenes alder. Her er forskjellene til dels store. Vi finner at de yngste bedriftenes prosjekter gjennomgående har høyere kompetansebidrag enn de etablerte bedriftenes. Tabell 17: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter bedriftsalder Gründer 59% 42% 49% 44% 28% 35% 49% 24% 22% 15% Etablert bedrift 45% 37% 39% 37% 22% 32% 41% 20% 18% 14% Total 50% 39% 43% 40% 25% 33% 44% 21% 20% 14% Samlet bidrag til økt kompetanse I dette kapittelet har vi frem til nå sett på i hvilken grad prosjektene/aktivitetene som Innovasjon Norge har medfinansiert, har ført til økt kompetanse på enkeltområder. Ut i fra et innovasjonssystemperspektiv er det imidlertid også interessant å kartlegge i hvilken grad prosjektene/aktivitetene har bidratt til økt kompetanse i stor grad (skår 4 og 5) på flere områder. Dersom de gjør det, vil kompetansebidraget gjennom prosjektet/aktivitetene være av en mer sammensatt og kompleks natur. Det gjør at bidraget blir vanskelige å kopiere, noe som vil gi et bedre grunnlag for at det skal bidra til å gi mer vedvarende konkurransefortrinn for bedriftene. I det følgende vil vi se nærmere på det samlede kompetansebidraget ut fra utvalgte bakgrunnsvariabler Samlet kompetansebidrag etter tjeneste og program programmene i stor grad (skår 4 og 5) har fått økt kompetanse på. I gjennomsnitt fører prosjektene/aktivitetene til kompetanseøkning på 2,5 av 10 mulige områder. Antall områder med økt kompetanse var i 2,8 for 2004-årgangen, 2,7 for 2005-årgangen, 3,0 for 2006-årgangen, 2,6 for 2007-årgangen, 2,7 for årgangen og 2,6 for 2009-årgangen. Det innebærer at kompetansebidraget ligger tilnærmet på det nivået som vi har sett i de aller fleste årene. Det er betydelig variasjon i kompetansebidraget mellom de ulike tjenestene og programmene. Som det vises i figuren under har Etablererstipend (NHD) (5,4 områder), Inkubatorstipend (4,6 områder), Etablererstipend (4,8 områder), Innovasjonslån og Landsdekkende utviklingstilskudd (4,3 områder), ført til økt kompetanse på flest områder, mens kompetansebidraget er minst innen Bioenergiprogrammet og Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (1,1 områder). Dette er som forventet ut fra variasjonen i formålene til de ulike tjenestene og programmene. I den neste figuren gis det en oversikt over hvor mange kompetanseområder de ulike tjenestene og Oxford Research AS 65

66 Figur 27: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor Antall områder som prosjektet/aktiviteten har ført til øt kompetanse om, etter tjeneste og program (n:1914) Total Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230) Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108) Distriktsrettede risikolån (n-38) Distriktsutviklingstilskudd (n-382) Grunnfinansieringslån-flåte (n-37) Innovasjonslån (n-55) Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56) Lavrisikolån (n-38) Landbrukslån (n-111) OFU/IFU (n-82) FRAM (n-53) Marint verdiskapingsprogram (n-24) Maritim utvikling (n-13) Verdiskapingsprogram mat (n-38) Trebasert innovasjonsprogram (n-28) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6) Bioenergiprogrammet (n-93) Etablererstipend (KRD) (n-259) Inkubatorstipend (n-27) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-28) Risikolån landbruk (n-17) Etablererstipend (NHD) (n-47) Skog- og klimaprogrammet (n-12) Delegasjoner (n-19) IPR-rådgivning (n-41) 2,5 1,1 1,9 2,0 3,1 1,2 4,3 4,3 1,8 1,7 4,2 2,3 3,8 3,2 2,5 2,9 2,7 1,1 4,0 4,6 2,7 2,7 2,1 5,4 1,8 2,2 3, Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner. Når det gjelder tjeneste- og programtypene, viser analyser at det i inneværende årgang ikke er så store forskjeller i forhold til bidraget til økt kompetanse som vi for eksempel så i 2009-årgangen. Stipendtjenestene og Programtjenestene har imidlertid et høyere gjennomsnittlig kompetansebidrag (2,9), enn de to øvrige tjeneste- og programtypene. 66 Oxford Research AS

67 6.3.2 Samlet kompetansebidrag etter addisjonalitet Å beholde den kompetansen som er utviklet i en bedrift kun i den aktuelle bedriften, kan være svært vanskelig. I og med at bedriften selv ofte ikke kan innkassere den fulle gevinsten av investeringene alene, samt at avkastningen av kompetanseprosjektene også kan være usikker, kan dette medføre problemer med å få finansiert kompetanseprosjekter. I figuren under belyser vi hvordan det samlede kompetansebidraget er etter addisjonalitet. Som tidligere etterundersøkelser har vist, er det også i år tydelig at det er en klar sammenheng mellom prosjektets/aktivitetens addisjonalitet og kompetansebidrag. Som neste figur viser, er kompetansebidraget størst i prosjekter/aktiviteter med høy og middels addisjonalitet (2,7 områder) og bidraget minst i prosjektene/aktivitetene med lav addisjonalitet (1,6 områder). Figur 28: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter addisjonalitet. Figur 29: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter distriktspolitisk virkeområde. Totalt kompetansebidrag etter distriktspolitisk virkeområde (n:1906) Total Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 1,6 2,4 2,1 2,8 2, Total Høy Totalt kompetansebidrag etter addisjonalitet (n:1747) 2,6 2, Samlet kompetansebidrag etter bedriftsalder Det gjennomsnittlige kompetansebidraget varierer også etter bedriftsalder. Av neste figur fremgår det tydelig at de yngste bedriftene i større grad enn de etablerte evner å trekke ut kompetanse av sine prosjekter enn de etablerte bedriftene. Denne forskjellen er imidlertid noe mindre enn for 2009-årgangen. Midd els Lav 1,6 2, Figur 30: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter bedriftsalder. Totalt kompetansebidrag etter bedriftsalder (n:1239) Total 2, Samlet kompetansebidrag etter distriktspolitisk virkeområde Det gjennomsnittlige kompetansebidraget varierer etter distriktspolitisk virkeområde. Neste figur viser at bidraget er størst utenfor det distriktspolitiske virkeområdet (2,8 områder) og minst i Sone 2 (1,6 områder). Det er grunn til å tro at disse forskjellene skyldes ulikheter i næringsstruktur og kompetanseintensitet som følge av dette igjen. Gründer Etablert bedrift 2,2 3, Oxford Research AS 67

68 68 Oxford Research AS

69 Kapittel 7. Innovasjonsadferd Prosjektene/aktivitetene har i gjennomsnitt bidratt til atferdsendringer på 2,1 områder. Dette er omtrent på samme nivå som for 2009-årgangen (2,1), 2008-årgangen (2,2) og 2007-årgangen (2,0) områder. 60 prosent av bedriftene har opplevd atferdsendring på ett eller flere områder (60 prosent for årgangen). Bidraget til atferdsendringer er størst i prosjekter med middels addisjonalitet (2,4 områder). Det er dermed ikke noe motsetningsforhold mellom en høy utløsende effekt og hvilke resultater som oppnås gjennom prosjektene/aktivitetene. Atferdsmessige endringer i bedriftene som studeres gjennom Kundeeffektundersøkelsene, er blant annet knyttet til strategi, kompetanseutvikling, nettverksarbeid og måten bedriftene jobber med innovasjon på. Tanken er at bedriftene vil stå bedre rustet ovenfor fremtidige utfordringer om det fokuseres ytterligere på disse områdene. Figur 31: Innovasjonsatferd og verdiskaping Atferdsendringene er knyttet til følgende faktorer: Økt fokus på utvikling og innovasjon Økt fokus på utviklings- og endringsprosesser i bedriften Bedre utnyttelse av kunnskap Større kunnskap om hvordan forskningsresultater kan nyttiggjøres Ansettelse av nye medarbeidere Kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne Å se nye muligheter i internasjonalt samarbeid Utvikling av samarbeid/nettverk Neste figur viser i hvilken grad prosjektene/aktivitetene har ført til atferdsendringer i bedriftene, eller hva vi har kalt bidrag til innovasjonsatferd. Resultatene fra førundersøkelsen for 2010-årgangen, viste at forventningene først og fremst var knyttet til kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne (58 prosent), bedre utnyttelse av kunnskap (53 prosent) og økt fokus på utvikling og innovasjon (52 prosent). De områdene i førundersøkelsen, hvor færrest prosjekter/aktiviteter forventet å bidra, var i forhold til større kunnskap om hvordan forskningsresultater kan nyttiggjøres (17 prosent) og ansettelse av nye medarbeidere (23 prosent). I neste figur ser vi at forventningene som kom frem i førundersøkelsen har vært relativt høyere enn hva bedriftene faktisk har oppnådd. Imidlertid er det stort sett de samme områdene som skårer høyest. Prosjektene/aktivitetene har hatt størst betydning for kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne (46 prosent), økt fokus på utvikling og innovasjon (36 prosent) bedre utnyttelse av kunnskap og utvikling av samarbeid/nettverk (37 og 34 prosent). Prosjektene/aktivitetene har hatt minst betydning for ansettelse av nye medarbeidere (12 prosent) og større kunnskap om hvordan forskningsresultater skal nyttiggjøres (14 prosent). Oxford Research AS 69

70 Figur 32: Andel bidrag fra prosjektet til innovasjonsatferd. Prosent Bidrag til innovasjonsatferd (n:1771) Små bidrag Noen bidrag Store bidrag VI/IR Økt fokus på utvikling og innovasjon? 14% 37% 36% 13% Økt fokus på utviklings- og endringsprosesser i bedriften? 19% 37% 29% 15% Bedre utnyttelse av kunnskap? 15% 37% 37% 12% Større kunnskap om hvordan forskningsresultater kan nyttiggjøres? 36% 24% 14% 26% Ansettelse av nye medarbeidere? 46% 22% 12% 20% Kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne? 12% 32% 46% 10% Å se nye muligheter i internasjonalt samarbeid? 36% 16% 18% 30% Utvikling av samarbeid/nettverk? 20% 30% 34% 16% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Overordnet har 60 prosent av bedriftene opplevd atferdsendring på ett eller flere av områdene. Dette er på samme nivå som for 2009-årgangen og på tilnærmet samme nivå som for 2008-årgangen, hvor andelen lå på 62. I den neste tabellen vises de ulike dimensjonene knyttet til atferdsendringer fordelt etter tjeneste og program. Som tabellen viser, er det svært ulikt fokus på atferdsendring mellom de ulike tjenestene og programmene. Ser en tjenestene og programmene under ett, er bidraget til atferdsendring størst for Delegasjoner og Etablererstipend (NHD), mens det er minst for Bioenergiprogrammet og Skog- og klimaprogrammet. Dette er i tråd med hva en kunne forvente gitt målsetningene bak de enkelte tjenestene og programmene, samt den innretningen de har. 70 Oxford Research AS

71 Utvikling av samarbeid/nettverk Internasjonalt samarbeid Kompetanseutvikling Nye medarbeidere Nytte av forskningsresultater Bedre utnyttelse av kunnskap Utvikling og endringsprosesser Utvikling og innovasjon Tabell 18: Andel store bidrag til atferdsendringer etter tjeneste og program. Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230) 28% 30% 35% 12% 7% 39% 4% 21% Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108) 30% 20% 28% 20% 9% 43% 17% 35% Distriktsrettede risikolån (n-38) 29% 40% 30% 14% 26% 41% 27% 41% Distriktsutviklingstilskudd (n-382) 46% 42% 47% 22% 19% 54% 29% 48% Grunnfinansieringslån-flåte (n-37) 33% 37% 36% 19% 33% 37% 5% 21% Innovasjonslån (n-55) 61% 42% 56% 38% 32% 63% 53% 52% Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56) 67% 38% 45% 35% 27% 61% 49% 58% Lavrisikolån (n-38) 30% 29% 23% 6% 10% 33% 22% 25% Landbrukslån (n-111) 32% 45% 44% 7% 8% 42% 5% 22% OFU/IFU (n-82) 64% 40% 58% 31% 22% 68% 58% 54% FRAM (n-53) 31% 38% 42% 14% 15% 39% 9% 31% Marint verdiskapingsprogram (n-24) 57% 37% 41% 17% 15% 57% 45% 60% Maritim utvikling (n-13) 57% 29% 17% 20% 83% 57% 33% Verdiskapingsprogram mat (n-38) 44% 40% 40% 8% 13% 52% 9% 48% Trebasert innovasjonsprogram (n-28) 58% 47% 58% 39% 28% 58% 18% 45% Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6) 71% 43% 13% 13% 38% 14% 63% Bioenergiprogrammet (n-93) 16% 17% 30% 22% 3% 44% 3% 21% Etablererstipend (KRD) (n-259) 49% 34% 44% 21% 14% 63% 39% 51% Inkubatorstipend (n-27) 61% 42% 44% 33% 33% 50% 44% 58% Bygdeutviklingsstipend (n-72) 44% 32% 50% 21% 14% 63% 16% 50% Internasjonalisering (n-28) 50% 27% 50% 23% 13% 71% 45% 59% Risikolån landbruk (n-17) 25% 33% 30% 25% 56% 29% Etablererstipend (NHD) (n-47) 76% 46% 57% 45% 27% 79% 60% 72% Skog- og klimaprogrammet (n-12) 13% 25% 14% 57% 14% 38% Delegasjoner (n-19) 87% 33% 67% 33% 22% 55% 72% 69% IPR-rådgivning (n-41) 47% 37% 49% 28% 14% 76% 35% 48% Total 42% 35% 41% 20% 15% 51% 27% 40% Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner., Atferdsendring etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde Vi har også undersøkt i hvilken grad prosjektenes bidrag til atferdsendringer varierer ut fra addisjonalitet. Neste tabell viser andel bidrag til atferdsendring i stor grad (skår 4 og 5) etter addisjonalitet. Prosjekter med høy og middels addisjonalitet skårer høyest på samtlige områder. Oxford Research AS 71

72 Utvikling av samarbeid/nettverk Internasjonalt samarbeid Kompetanseutvikling Nye medarbeidere Nytte av forskningsresultater Bedre utnyttelse av kunnskap Utvikling og endringsprosesser Utvikling og innovasjon Utvikling av samarbeid/nettverk Internasjonalt samarbeid Kompetanseutvikling Nye medarbeidere Nytte av forskningsresultater Bedre utnyttelse av kunnskap Utvikling og endringsprosesser Utvikling og innovasjon Utvikling av samarbeid/nettverk Internasjonalt samarbeid Kompetanseutvikling Nye medarbeidere Nytte av forskningsresultater Bedre utnyttelse av kunnskap Utvikling og endringsprosesser Utvikling og innovasjon Tabell 19: Andel store bidrag til atferdsendringer etter addisjonalitet. Lav 23% 24% 34% 8% 7% 34% 14% 19% Middels 44% 36% 46% 20% 17% 56% 24% 47% Høy 44% 36% 42% 21% 16% 52% 30% 41% I den neste tabellen vises andelen store bidrag til atferdsendring etter distriktspolitisk virkeområde. Det området med høyest andel innen hvert område er markert med grått. Som vi ser er det prosjekter/aktiviteter utenfor det distriktspolitiske virkeområdet som på flest områder har store bidrag (7 av 8 områder), mens prosjekter/aktiviteter innenfor sone 4 ikke skårer høyest på noen av områdene knyttet til atferdsendring. Tabell 20: Andel store bidrag til atferdsendringer etter distriktspolitisk virkeområde. Sone 1 (utenfor) 48% 33% 44% 25% 17% 58% 37% 45% Sone 2 38% 31% 44% 15% 11% 43% 16% 29% Sone 3 41% 36% 41% 20% 14% 47% 22% 40% Sone 4 33% 35% 37% 12% 14% 45% 16% 34% Tabell 21: Andel store bidrag til atferdsendringer etter bedriftsalder Gründer 44 % 37% 44% 22% 18% 58% 32% 46% Etablert bedrift 40% 33% 40 % 18% 14% 47% 23% 36% Total 41% 35% 42% 20% 15 % 51% 27% 40% 72 Oxford Research AS

73 Samlet bidrag til atferdsendring I det videre vil vi se nærmere på prosjektenes/aktivitetenes totale bidrag til atferdsendringer. I de neste figurene illustreres samlet bidrag til atferdsendring etter disse bakgrunnsvariablene: tjeneste og program, addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde Samlet bidrag til atferdsendring etter tjeneste og program Den neste figuren viser antall områder som prosjektet i stor grad (skår 4 og 5) har gitt effekt innenfor, fordelt på tjeneste og program. På et aggregert nivå har prosjektene i gjennomsnitt bidratt til atferdsendringer på 2,1 områder. Dette er på samme nivå som (2,1) og 2008-årgangen, hvor det tilsvarende tallet lå på 2,2 områder (2,0 i 2007). Som forventet er det stor variasjon i resultatene mellom de ulike tjenestene og programmene. Det er Etablererstipend (NHD) (4,3 områder) og Inkubatorstipend (3,6 områder) som skårer aller høyest her, mens Bioenergiprogrammet (1,1 områder) og Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (1,3 områder) ligger lavest i forhold til gjennomsnittlig antall områder som prosjektet i stor grad har gitt effekt innenfor. For å få et mer overordnet bilde av resultatene, har vi også kartlagt i hvilken grad det er variasjoner i bidraget til atferdsendringer ut fra hovedtype av tjeneste og program. Analysen viser at bidraget til atferdsendringer er klart størst for Stipendtjenestene (2,9 områder), etterfulgt av Programmene (2,2 områder). Oxford Research AS 73

74 Figur 33: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter tjeneste og program Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter tjeneste og program (n:1914) Total Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230) Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108) Distriktsrettede risikolån (n-38) Distriktsutviklingstilskudd (n-382) Grunnfinansieringslån-flåte (n-37) Innovasjonslån (n-55) Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56) Lavrisikolån (n-38) Landbrukslån (n-111) OFU/IFU (n-82) FRAM (n-53) Marint verdiskapingsprogram (n-24) Maritim utvikling (n-13) Verdiskapingsprogram mat (n-38) Trebasert innovasjonsprogram (n-28) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6) Bioenergiprogrammet (n-93) Etablererstipend (KRD) (n-259) Inkubatorstipend (n-27) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-28) Risikolån landbruk (n-17) Etablererstipend (NHD) (n-47) Skog- og klimaprogrammet (n-12) Delegasjoner (n-19) IPR-rådgivning (n-41) 2,1 1,3 1,7 2,0 2,6 1,4 3,4 3,4 1,4 1,6 3,4 1,7 2,9 2,5 2,2 3,3 2,5 1,1 2,7 3,6 2,7 2,0 1,7 4,3 1,4 1,9 2, Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner Samlet bidrag til atferdsendring etter addisjonalitet Med utgangspunkt i at endringer i bedrifter er en krevende øvelse, er det interessant å se nærmere på sammenhengen mellom bidrag til atferdsendring og addisjonalitet. 74 Oxford Research AS

75 Analysene av 2009-årgangen viste at bidraget til atferdsendring var klart størst i prosjekter med høy addisjonalitet. Neste figur viser at dette bildet ikke er det samme for 2010-årgangen; bidraget til atferdsendringer er høyest i prosjekter med middels addisjonalitet. Bidragene til atferdsendring i prosjekter med høy addisjonalitet er imidlertid på tilnærmet likt nivå, og dette viser at det dermed ikke noe motsetningsforhold mellom det å ha høy utløsende effekt og hvilke resultater som oppnås gjennom prosjektene/aktivitetene. Figur 35: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter distriktspolitisk virkeområde. Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, distriktspolitisk virkeområde (n:1906) Figur 34: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter addisjonalitet. Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter addisjonalitet (n:1747) Total Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 2,1 2,3 1,6 2,1 Total 2,2 Sone 4 1, Høy 2,3 Middels 2,4 Lav 1, Samlet bidrag til atferdsendring etter distriktspolitisk virkeområde Vi har også det samlede bidraget til atferdsendringer ut fra distriktspolitisk virkeområde. Prosjektenes/aktivitetens bidrag er minst sone 2 (1,6). Dette er likevel klart over bidraget prosjekter innen sone 2 hadde i 2009-årgangen (0,9 områder). Prosjektene utenfor det distriktspolitiske virkeområdet har bidratt til endringer på flest områder (2,3). Med et bidrag på 2,1 områder, ligger virksomhetene i sone 3 relativt nærme virksomhetene utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Oxford Research AS 75

76 76 Oxford Research AS

77 Kapittel 8. Innovasjon Flest prosjekter har ført til produkt- og tjenesteutvikling (74 prosent). Færrest prosjekter har bidratt til organisasjonsutvikling (29 prosent). Dette er tilnærmet samme resultater som for 2007-kullet. I gjennomsnitt bidrar prosjektene/aktivitetene til innovasjon i stor grad (skår 4 og 5) på 2,4 av 15 områder, som er det samme vi fant for 2008-årgangen. Blant de som har utviklet nye produkter og tjenester representerer 23 prosent av dem noe helt nytt (22 prosent i 2009), mens det tilsvarende tallet for produksjonsprosesser ligger på 10 prosent (9 prosent i 2009). Økt grad av samarbeid, kompetanseutvikling og endringer i måten bedriftene jobber på, kan føre til at bedriftene utvikler nye produkter, produksjonsprosesser samt markeds- og organisasjonsutvikling. Denne utviklingen er også kjent som innovasjon, og er nettopp ett av Innovasjon Norges hovedmål. Figur 36: Innovasjon og verdiskaping B. Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser? Effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser (arbeidsmetoder)? Utvikling av nye produksjonsprosesser? Forbedre metoder for lagring, levering eller distribusjon av produkter(varer og tjenester)? Endre prosesser for å kunne møte nye krav fra offentlige myndigheter? C. Markedsutvikling og/eller endret markedsføring? I det videre ser vi nærmere på prosjektenes) aktivitetenes bidrag til innovasjon. Følgende dimensjoner inngår i operasjonaliseringen av innovasjon 9 : Anvendelse av nye salgskanaler eller markedsføringsmetoder? Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye kundegrupper? Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye geografiske markeder? Lansering av produktet på en ny måte (f.eks. i ny design eller innpakning)? A. Utvikling og forbedring av produkter/varer og tjenester? Forbedring av eksisterende produkters design, egenskaper & kvaliteter? Utvikling av et nytt produkt/vare? Utvikling av en ny tjeneste? Utvikling av ny produksjonsteknologi for salg? D. Organisasjonsutvikling? Ny forretningspraksis for organisering av arbeid eller prosedyrer, kvalitetsstyring og opplæringssystemer? Nye metoder for organisering av arbeidsansvar og beslutninger innen bedriften? Nye metoder for organisering av eksterne relasjoner til andre bedrifter eller offentlige institusjoner? 9 9 Det ble i forbindelse med etterundersøkelsen for 2006 gjort noen justeringer i spørsmålstekstene i denne delen av spørreskjemaet i forhold til tidligere års undersøkelser. Dette er gjort for at spørsmålene i størst mulig grad skal være i samsvar med Community Innovation Survey (CIS). Oxford Research AS 77

Mer for pengene Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon i Norge i 2007

Mer for pengene Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon i Norge i 2007 Mer for pengene Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon i Norge i 2007 Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita 42 4630 Kristiansand Norge Telefon: (+47) 40 00 57 93

Detaljer

Stabilt på høyt nivå

Stabilt på høyt nivå Etterundersøkelse 2005 Stabilt på høyt nivå Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse Etterundersøkelse av bedrifter som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2005 Oxford Research AS Juli 2009 Innovasjon

Detaljer

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Desember 2015 Oppdragsgiver Innovasjon

Detaljer

En nyttig verktøykasse

En nyttig verktøykasse Førundersøkelsen 2006 Bedrifters vurdering av Innovasjon Norges tjenester og programmer En nyttig verktøykasse Kundeeffektundersøkelse blant bedrifter som fikk tilsagn i 2006 Oxford Research AS November

Detaljer

Fremdeles mer å hente

Fremdeles mer å hente Fremdeles mer å hente Etterundersøkelse av bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2003 Rune Stiberg-Jamt, Bjørn Brastad, Harald Furre. Oxford Research AS Juli 2007 Forfatter: r Sidst gemt:

Detaljer

KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2012 Utarbeidet for Innovasjon Norge

KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2012 Utarbeidet for Innovasjon Norge KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2012 Utarbeidet for Innovasjon Norge Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5Z110055.10 ISBN 978-82-8232-226-3 ISSN 0803-5113 Interne koder

Detaljer

R-2014-007. KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013 Utarbeidet for Innovasjon Norge

R-2014-007. KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013 Utarbeidet for Innovasjon Norge KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013 Utarbeidet for Innovasjon Norge Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5Z110055.10 ISBN ISSN 0803-5113 Interne koder LFB/pil, EBO

Detaljer

KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT BEDRIFTER SOM MOTTOK STØTTE I 2011 Utarbeidet for Innovasjon Norge

KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT BEDRIFTER SOM MOTTOK STØTTE I 2011 Utarbeidet for Innovasjon Norge KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT BEDRIFTER SOM MOTTOK STØTTE I 2011 Utarbeidet for Innovasjon Norge Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5Z110055.10 ISBN 978-82-8232-214-0 ISSN 0803-5113 Interne

Detaljer

Kundeeffektundersøkelse

Kundeeffektundersøkelse Kundeeffektundersøkelse Bedrifters vurdering av Innovasjon Norges virkemidler Undersøkelse blant bedrifter som mottok tjenester i 2003 Gjennomført av Oxford Research AS i samarbeid med SNF AS April 2005

Detaljer

Økte rammer til Innovasjon Norge

Økte rammer til Innovasjon Norge Økte rammer til Innovasjon Norge Økt innovasjon i næringslivet Innovasjon Norge har fått en betydelig økning i sine låne-, tilskudds- og garantirammer til å styrke nyskaping og utvikling i næringslivet

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Velkommen til eierskiftemøte!

Velkommen til eierskiftemøte! Møre og Romsdal Velkommen til eierskiftemøte! Anne Karine Folge, Innovasjon Norge og Eierskiftealliansen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal EIERSKIFTEALLIANSEN i Møre og Romsdal 06.08.2013 2 Møre og Romsdal

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Tilskudd til fremtidens løsninger

Tilskudd til fremtidens løsninger Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Forenklet styring av Innovasjon Norges distriktskontorer. Rapport fra Oxford Research AS

Forenklet styring av Innovasjon Norges distriktskontorer. Rapport fra Oxford Research AS Forenklet styring av Innovasjon Norges distriktskontorer Rapport fra Oxford Research AS Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Formål Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Nytt - og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Fire steg til bedre styring 1 Evaluering Hvor står Innovasjon

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Innovasjon Norge Hedmark

Innovasjon Norge Hedmark Innovasjon Norge Hedmark Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift - Frokostmøte i Brumunddal Næringshage 20.02.2014 Innovasjon Norge «kortversjonen» www.innovasjonnorge.no Kan Innovasjon

Detaljer

Til tjeneste Innovasjon Norges bidrag til tjenesteyting i bedrifter

Til tjeneste Innovasjon Norges bidrag til tjenesteyting i bedrifter Til tjeneste Innovasjon Norges bidrag til tjenesteyting i bedrifter Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap som dokumenterer og utvikler kunnskap i analyser, evalueringer og utredninger slik

Detaljer

I hvilken grad bidrar Innovasjon Norge til innovasjon? En analyse av de støttede prosjektenes innovasjonsinnhold

I hvilken grad bidrar Innovasjon Norge til innovasjon? En analyse av de støttede prosjektenes innovasjonsinnhold I hvilken grad bidrar Innovasjon Norge til innovasjon? En analyse av de støttede prosjektenes innovasjonsinnhold Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap som dokumenterer og utvikler kunnskap

Detaljer

Administrasjonens beretning 2004

Administrasjonens beretning 2004 Årsberetning 2004 // 40 Administrasjonens beretning 2004 2004 var Innovasjon Norges første driftsår etter sammenslåingen av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Norges

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Strategi når mange vil styre. Vincent Fleischer, Divisjonsdirektør Strategi og Kommunikasjon

Strategi når mange vil styre. Vincent Fleischer, Divisjonsdirektør Strategi og Kommunikasjon Strategi når mange vil styre Vincent Fleischer, Divisjonsdirektør Strategi og Kommunikasjon Vi gir lokale ideer globale muligheter Innovasjon Norge Realiserer verdiskapende næringsutvikling i hele landet

Detaljer

Langtidseffekter av Innovasjon Norges støtte til bedrifter i perioden 2003-2010 Oxford Research AS i samarbeid med Møreforsking Molde AS

Langtidseffekter av Innovasjon Norges støtte til bedrifter i perioden 2003-2010 Oxford Research AS i samarbeid med Møreforsking Molde AS Langtidseffekter av Innovasjon Norges støtte til bedrifter i perioden 2003-2010 Oxford Research AS i samarbeid med Møreforsking Molde AS Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og

Detaljer

Vekst gjennom næringslivssamarbeid

Vekst gjennom næringslivssamarbeid Vekst gjennom næringslivssamarbeid Gøteborg 9. desember 2011 Jan Persson og Mats Kullander Oxford Research A/S Falkoner Allé 20 2000 Frederiksberg C Denmark Oxford Research AB Norrlandsgatan 11 111 43

Detaljer

Mer av det gode. Evaluering av Forsknings- og utviklingskontrakter IFU/OFU-programmet

Mer av det gode. Evaluering av Forsknings- og utviklingskontrakter IFU/OFU-programmet Mer av det gode Evaluering av Forsknings- og utviklingskontrakter IFU/OFU-programmet Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og

Detaljer

Støtteordninger fra Innovasjon Norge

Støtteordninger fra Innovasjon Norge Støtteordninger fra Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Bjørn Aage Seem Holmen, 18.11.2014 Hva har jeg tenkt å snakke om? IFU/OFU-ordningen Miljøteknologiordningen Bedriftsnettverk Pluss litt til

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på

Innovasjon Norges satsing på Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Grønn vekst Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Om oss Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes virkemiddel for lønnsom næringsutvikling over hele landet

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen

Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen Agenda: Litt om Innovasjon Norge Våre tjenester Hva er et godt prosjekt for Innovasjon Norge? Statens redskap i næringsutviklingen

Detaljer

INs grønne tjenester. Ålesund, mai 2015. Jan Børre Rydningen. www.innovasjonnorge.no

INs grønne tjenester. Ålesund, mai 2015. Jan Børre Rydningen. www.innovasjonnorge.no INs grønne tjenester Ålesund, mai 2015. Jan Børre Rydningen www.innovasjonnorge.no Innovasjonsaktiviteter for 16,7 mrd kroner Stortinget bevilger: 2,8 mrd. Kr. Innovasjon Norge leverer: 6,1 mrd. Kr. Næringslivet

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN Sluttseminar for Kompetanseoffensiven Sarpsborg 27. november 2015 André Flatnes Vår inngripen med Kompetanseoffensiven Engasjert av Østfold fylkeskommune for å evaluere

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Innovasjon Norge Hedmark. - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift

Innovasjon Norge Hedmark. - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift Innovasjon Norge Hedmark - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift Formål Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet 1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Norges Eksportråd Utarbeidet av Marianne Rød og Kathleen Myklatun Oslo, Desember 2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Innovasjon Norge Nordland. Karsten Nestvold, Myre 12.02.2015

Innovasjon Norge Nordland. Karsten Nestvold, Myre 12.02.2015 Innovasjon Norge Nordland Karsten Nestvold, Myre 12.02.2015 Vi gir lokale ideer globale muligheter Innovasjon = å skape ny verdi «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Årsrapport. Vi utløser bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser. Vi gir lokale ideer globale muligheter

Årsrapport. Vi utløser bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser. Vi gir lokale ideer globale muligheter 2012 Årsrapport Vi utløser bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser Vi gir lokale ideer globale muligheter Forord Mange og viktige skritt framover Norge er et

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Virkemidler for bærekraftig prosessindustri. PROSIN konferansen Fevik 16-17. august 2012 Spesialrådgiver Tor Mühlbradt

Virkemidler for bærekraftig prosessindustri. PROSIN konferansen Fevik 16-17. august 2012 Spesialrådgiver Tor Mühlbradt Virkemidler for bærekraftig prosessindustri PROSIN konferansen Fevik 16-17. august 2012 Spesialrådgiver Tor Mühlbradt Norge har et attraktivt og komplett virkemiddelapparat for en miljøbevisst og fremtidsrettet

Detaljer

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet.

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Per Niederbach, spesialrådgiver 12. mars 2008 Alle kunder gir næring - bare krevende kunder gir læring! IFU/OFU er en tilskuddsordning

Detaljer

Nok for de fleste, men for lite for noen Evaluering av Innovasjon Norges Mentortjeneste for gründere

Nok for de fleste, men for lite for noen Evaluering av Innovasjon Norges Mentortjeneste for gründere Nok for de fleste, men for lite for noen Evaluering av Innovasjon Norges Mentortjeneste for gründere Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser,

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D.

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Disposisjon: 1. Litt om: - Meg - Deg - IN 2. «Kaffekoppen» 3. Markedsorientering 4. IPR 5. INs virkemidler

Detaljer

Formål, kundetype, andre kjennetegn og investeringsart med definisjoner

Formål, kundetype, andre kjennetegn og investeringsart med definisjoner VEDLEGG 1 Formål, kundetype, andre kjennetegn og investeringsart med definisjoner Fra og med 2005 har IN foretatt enkelte endringer i inndelingen i formål som benyttes for å karakterisere prosjektene.

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Velferdsteknologi: Moglegheiter og utfordringar. Reidun Nesheim, Innovasjon Norge 24. Februar, 2015

Velferdsteknologi: Moglegheiter og utfordringar. Reidun Nesheim, Innovasjon Norge 24. Februar, 2015 Velferdsteknologi: Moglegheiter og utfordringar Reidun Nesheim, Innovasjon Norge 24. Februar, 2015 Velferdsteknologi Teknologiske løysingar enkeltindivid kan nyttiggjere seg av for å; - auke eigenmeistring/vere

Detaljer

Årsrapport. Hovedrapport til oppdragsgivere. Vi utløser bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser

Årsrapport. Hovedrapport til oppdragsgivere. Vi utløser bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser 2010 Årsrapport Hovedrapport til oppdragsgivere Vi utløser bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser Vi gir lokale ideer globale muligheter Omslagsfoto: Gettyimages

Detaljer

IFU/OFU-ordningen ++ LUEN-samling Narvik, 21.11.2012. Odd Ståle Dalslåen IN Troms

IFU/OFU-ordningen ++ LUEN-samling Narvik, 21.11.2012. Odd Ståle Dalslåen IN Troms IFU/OFU-ordningen ++ LUEN-samling Narvik, 21.11.2012 Odd Ståle Dalslåen IN Troms Innovasjon Norge Særlovselskap eid av NHD og Fylkeskommunene Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske

Detaljer

Langsiktig finansiering av vekstbedrifter. Direktør Halvor Flatland 03.11.2011

Langsiktig finansiering av vekstbedrifter. Direktør Halvor Flatland 03.11.2011 Langsiktig finansiering av vekstbedrifter Direktør Halvor Flatland 03.11.2011 IN sine finansielle tenester er særleg retta mot nyetableringar og/eller selskap som gjer strategiske investeringar som kan

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Unge bønder Gargia 8. april 2013

Unge bønder Gargia 8. april 2013 Unge bønder Gargia 8. april 2013 En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Innovasjon Norge Vårt hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

Risikolån og Garantier. +(Nytt etablererstipend)

Risikolån og Garantier. +(Nytt etablererstipend) Risikolån og Garantier +(Nytt etablererstipend) Innovasjon Norges finansieringstjenester Lån 1,9 (3,5?) mrd i nye tilsagn, herav 1,5 mrd i lavrisiko- og 0,4 (0,9?) mrd i risikolån/innovasjonslån Ca 11

Detaljer

Leting og eksperimentering. Utførelse

Leting og eksperimentering. Utførelse Leting og eksperimentering Utførelse Eiere og oppdragsgivere Eiere: Nærings- og handelsdepartementet Fylkeskommunene Oppdragsgivere: Kommunal- og regionaldepartementet Landbruks- og matdepartementet Fylkesmennene

Detaljer

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2008/1558-6037/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

Kortere gjennomføringstid i prosjekter

Kortere gjennomføringstid i prosjekter Kortere gjennomføringstid i prosjekter (Shortening the project life cycle) Et forskningsprosjekt i regi av Norsk senter for prosjektledelse Du har kanskje en antagelse om at din organisasjon har noe å

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer. Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014

Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer. Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014 Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014 Fire temaer for dagen 1. Forskning og innovasjon - som svar på verdiskapingsutfordringen

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2010 STATISTIKKVEDLEGG

ÅRSRAPPORT 2010 STATISTIKKVEDLEGG ÅRSRAPPORT 2010 STATISTIKKVEDLEGG Innhold VEDLEGG 1: FORKLARINGER TIL KODER I STATISTIKK FOR FINANSIERINGSVIRKSOMHETEN... 4 VEDLEGG 2: FORKLARINGER PÅ BEGREPER I KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSER...13 VEDLEGG

Detaljer

Finansieringsseminar Norwegian smart care cluster

Finansieringsseminar Norwegian smart care cluster Finansieringsseminar Norwegian smart care cluster Innovasjon Norge Rogaland www.innovasjonnorge.no Fokusområder Entreprenørskap Vekstbedrifter Klynger / innovasjonsmiljø/ nettverk Photo: Steinsvik AS 5

Detaljer

14/2073 06.01.15. 1. OVERSIKT OVER BEVILGNINGER Følgende midler stilles til disposisjon for Norsk design- og arkitektursenter i 2015:

14/2073 06.01.15. 1. OVERSIKT OVER BEVILGNINGER Følgende midler stilles til disposisjon for Norsk design- og arkitektursenter i 2015: Norsk design- og arkitektursenter Hausmannsgate 16 0182 Oslo Deres ref Vår ref Dato 14/2073 06.01.15 Statsbudsjettet 2015 - tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2014-2015)

Detaljer

Forskning- og utvikling

Forskning- og utvikling Forskning- og utvikling VEKST I BEDRIFTER Sortland og Svolvær, mars 2014 Foto: CC by DVIDSHUB Innovasjon Norges oppdrag Å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet Flere

Detaljer

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. Forskrift for kap. 551 postene 60 og 61 Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. FORMÅL Denne forskriften regulerer forvaltningen og bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over statsbudsjettets

Detaljer

6.4 Delmål 4: IN skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger

6.4 Delmål 4: IN skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger 6.4 Delmål 4: IN skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger 6.4.1 Arbeidsområde 4A - Utvikling og utnyttelse av regionale fortrinn og muligheter IN skal bidra til lokal og regional

Detaljer

Innovasjon Norge. OCC, OMT og NNN 7. mai 2013. Ole Johan Borge. ph.d., avdelingsleder helse og IKT

Innovasjon Norge. OCC, OMT og NNN 7. mai 2013. Ole Johan Borge. ph.d., avdelingsleder helse og IKT Innovasjon Norge OCC, OMT og NNN 7. mai 2013 Ole Johan Borge ph.d., avdelingsleder helse og IKT Agenda 1. Om IN 2. Hva skal til for åkvalifisere for INs tjenester 3. Tilskudd og lån 4. Rådgivning Victoria

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon 16. Juni 2010, LMI, Ole Johan Borge, Ph.D. Side 1 Disposisjon 1. Om Innovasjon Norge 2. INs virkemidler

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Bedriftsnettverk. Side 1

Bedriftsnettverk. Side 1 Bedriftsnettverk Side 1 Formålet med tjenesten er: Stimulere til økt innovasjon, vekst og internasjonalisering gjennom samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter Side 2 Foto: Terje Rakke, Innovasjon

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer