Formannskapet. Møteinnkalling

Transkript

1 Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskartliste: Saksnr: Sakstittel PS 59/13 Spørsmål PS 60/13 Vedtekter for Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) - endelig forslag etter høringsuttalelser PS 61/13 Anmodning om bosetting av flyktninger i PS 62/13 Forskrift om bruk og orden i havner og farvann - Hvaler kommune - Østfold fylke PS 63/13 Behandling av søknad om prosjektmidler til Glommabanen PS 64/13 Endrede betingelser for oppgradering av ephorte 5 - nytt saksbehandlingsog arkivsystem PS 65/13 TV-aksjonen Nasjonalforeningen for folkehelsen PS 66/13 Høringsuttalelse til NOU 2013:8 Med los på sjøsikkerhet PS 67/13 Meldinger og informasjon RS 11/13 Orientering om status for bryggeinspeksjoner og videre undersøkelser av Nedgården og Vikerhavn brygger RS 12/13 Nettbrett til politikere - til orientering RS 13/13 Pakkeforsendelser til Herføl - brev fra Herføl Vel til Posten Norge RS 14/13 Hvalerskjell AS - anmodning om iverksetting av tiltak for opprydding av blåskjellanlegg i Hvaler kommune - brev fra Fiskeridirektoratet RS 15/13 Månedsrapport for skatteinntektene til Hvaler i juni 2013 RS 16/13 Månedsrapport for skatteinntektene til Hvaler i juli 2013 RS 17/13 Godkjent protokoll fra forrige møte Enkel bevertning fra kl 16:30 Eivind Norman Borge Ordfører Heidi Vildskog Rådmann (konst.) Møteinnkalling side 1 av 29

2 PS 59/13 Spørsmål Møteinnkalling side 2 av 29

3 Hvaler kommune Saksnr 2011/606 - Østfold kontrollutvalgssekretariat - ØKUS - Doknr 87 Arkivkode 033 Saksbehandler Torunn Akselsen Engum Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /13 Kommunestyret Vedtekter for Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) - endelig forslag etter høringsuttalelser Saksopplysninger Forslag til reviderte vedtekter for Østfold kontrollutvalgssekretariat ble sendt på høring til deltakerkommunene med svarfrist Hvaler kommunes høringsuttalelse til de reviderte vedtektene ble behandlet i kommunestyret , sak 10/13. Nå foreligger forslag til endelige vedtekter etter at alle deltakerkommunenes høringsuttalelser, og fylkesmannens vurdering av administrasjonssjefens møte- og talerett, er vurdert. Vedlegg Saksutskrift fra styrets behandling av saken Vedtekter for ØKUS endelig forslag etter at høringsuttalelser er vurdert Høringsuttalelser fra Moss, Rygge, Hvaler, Fredrikstad, Sarpsborg, Råde (datert ) Vurdering fra Fylkesmannen angående administrasjonssjefens møte- og talerett (datert ) Hjemmelsgrunnlag Kommunelovens 77 Kontrollutvalget Vurdering Ihht Kommuneloven 77 Kontrollutvalget nr 6, heter det Før en sak rapporteres til kommunestyret eller fylkestinget skal den ha vært forelagt administrasjonssjefen til uttalelse. Rådmannen bemerker at ØKUS delvis har imøtekommet Hvaler kommunes høringsuttalelse, og har utover dette ingen uttalelse til saken. Kontrollutvalgets forslag til vedtak Vedtekter for Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) vedtas. Hvaler kommune, Heidi Vildskog Konst. rådmann Møteinnkalling side 3 av 29

4 Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2013/908 - Bosetting av flyktninger Doknr 3 F30 Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for kultur og personrettede tjenester /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Anmodning om bosetting av flyktninger i Sammendrag Hvaler kommune har frem til juli 2013 bosatt til sammen 45 flyktninger, hvorav 27 enslige mindreårige (EM). Ytterligere bosettingen er ventet å finne sted høsten I brev av kommer Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi med en ny forespørsel til Hvaler kommune gjeldende både for 2014 og de to påfølgende årene. IMDi ønsker at det bosettes15 personer i 2014 og 30 i neste to-årsperiode. Hvaler kommune er i dag godt rustet til mottak av flyktninger både gjennom barnevernets arbeid i tre bofellesskap og gjennom NAV (flyktningkonsulentens arbeid). Det som imidlertid fortsatt er en flaskehals i bosettingsarbeidet er tilgangen på egnede boliger, et forhold som kan endres i 2014 bl.a. gjennom fraflytting fra Oladammen. Med den kompetanse kommunen i dag har på flyktningarbeidet, den organisasjon som er bygget opp samt utsikter til en bedring i tilgang på leiligheter, anbefaler rådmannen at kommunen stiller seg positiv til å etterkomme IMDis anmodning om bosetting av flyktninger for årene UKPT innstiller ovenfor kommunestyret i saken, og formannskapet kan selv velge om de vil avgi uttalelse. Saksopplysninger I brev av anmoder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Hvaler kommune om bosetting av 15 flyktninger i I tillegg bes kommunen ta imot 30 flyktninger i , av disse 3 enslige barn og unge. I møte med representanter fra IMDi presiseres det at antall enslige barn og unge kan tilpasses til vår kommune. Det antall som kommunen blir anmodet om å bosette er summen av mindreårige barn og unge og voksne flyktninger. Bakgrunnen for IMDis anmodning til norske kommuner, herunder Hvaler, er det faktum at det i dag sitter rundt mennesker i asylmottak med lovlig oppholdstillatelse og forventninger om bosetting i en kommune. Av disse er det rundt 700 barn i familier. I sitt møte behandlet kommunestyret (sak 65/12) en tilsvarende sak om bosetting i 2013 og fattet følgende vedtak: Hvaler kommune stiller seg positiv til å ta imot inntil 10 flyktninger for bosetting i Dette forutsetter samme eller bedre tilskudds- og refusjonsordninger for voksne flyktninger fra statlig hold. Bosettingen vil finne sted i takt med tilgangen på egne boliger. Møteinnkalling side 4 av 29

5 Tidligere kommunale vedtak om bosetting og integrering av flyktninger Vedtak fattet i Kommunestyret og Utvalget for kultur og personrettede tjenester (UKPT) i 2009, 2010, 2011 og 2012 Kommunestyret vedtok i sak 75/08 bosetting av 15 flyktninger i Kommunestyret vedtok i sak 58/09 bosetting av 15 flyktninger i UKPT godkjente i møte integreringsplan for flyktninger i Hvaler Kommunestyret vedtok i sak 47/10 kjøp av boliger til bofellesskap for mindreårige flyktninger. Med ansvar også for enslige mindreårige ble virksomhet barnevern omorganisert fra UKPT, sak 7/10. Vedtak i Kommunestyret : (pkt 1. og 2 av 3) 1. Hvaler kommune opprettholder antall mindreårige flyktninger på dagens nivå (2011) og bosetter mindreårige flyktninger i takt med utflytting fra bofellesskapene. Dette forutsetter samme eller bedre tilskudd- og refusjonsordninger for mindreårige flyktninger fra statlig hold. 2. Hvaler kommune bosetter voksne flyktninger i takt med tilgang på boliger slik at summen av bosetting av mindreårige flyktninger og voksne til sammen utgjør 20 personer i perioden 2011 til Vedtak i Kommunestyret Hvaler kommune ønsker i tråd med tidligere vedtak å bosette flyktninger i takt med utflytting fra bofellesskapene. Dette forutsetter samme eller bedre tilskudd- og refusjonsordninger fra statlig hold. Vedtak i Kommunestyret referert over Tilskudd og økonomi Integreringstilskudd for år 1 og år 2-5 (2013) Når det gjelder tilskudd knyttet til arbeidet med flyktninger, så fastsettes dette årlig gjennom statsbudsjettet. For budsjettåret 2013 gjelder følgende satser for tildeling av integreringstilskudd til kommuner som bosetter flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag, samt familieinnvandring med disse. Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2013: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År-1 (2013) År-2 (2012) kr År-3 (2011) kr År-4 (2010) kr År-5 (2009) kr Skoletilskudd kr Barnehagetilskudd Eldretilskudd Særskilt tilskudd enslige mindreårige kr Personer med kjente funksjonshemminger kr (voksen)* kr (barn)* kr (enslig voksen) kr (enslig mindreårig) kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd) Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Siden arbeidet med bosetting av flyktninger startet opp høsten 2009, har Hvaler kommune gjort mange positive erfaringer og i så måte også høstet ros fra direktoratet (IMDi) for sitt arbeid både når det gjelder EM og voksne flyktninger. På kort tid er det etablert en egen virksomhet med ansvar for driften av tre bofellesskap. Når kommunen nå får en fornyet henvendelse fra overordnede integreringsmyndigheter om bosetting av mennesker med et reelt beskyttelsesbehov, er det et uttrykk for den tillit og respekt kommunen høster Møteinnkalling side 5 av 29

6 for sitt arbeid. Dernest er dette en viktig understrekning av det ansvar samtlige norske kommuner, herunder Hvaler, har for å etterleve de konvensjoner Norge har sluttet seg til på asyl- og flyktning området. Når det gjelder IMDis anmodning om bosetting av inntil 15 flyktninger i 2014 og 30 for perioden , er rådmannen av den oppfatning at Hvaler kommune bør stille seg positiv til dette ut fra den kapasitet og kompetanse kommunen i dag rår over. Det som imidlertid er en flaskehals for Hvaler kommune, i likhet med en rekke andre norske kommuner, er mangelen på egnede boliger. Dette også understreket i nylig vedtatt boligsosial handlingsplan og integrerings- og inkluderingsplan (k-sak 48/13 og 49/13). Et eventuelt positivt vedtak i kommunestyret om å ta imot 15 flyktninger i 2014 bør derfor ha som forutsetning at bosettingen først kan finne sted når egnede boliger er fremskaffet. Antydningsvis vil dette kunne skje gjennom: Frigjøring av boliger på Oladammen ved flytting til Østerhaug ultimo 2014 Ved oppføring av nye kommunale boliger Ved fortsatt leie i det private markedet Ved kjøp av boliger Her skal det understrekes at regjeringen, gjennom boligmeldingen, varsler inntil 40 % dekning av tilskudd til utleieboliger for flyktninger og andre prioriterte grupper. Når det gjelder videre bosetting av EM, forutsetter rådmannen at dette fortsatt vil finne sted i takt med utflytting fra bofellesskapene slik dette er uttrykt i kommunestyrets vedtak Som nevnt ovenfor vil 5 6 EM kunne flytte til selvstendig bolig allerede i løpet av kommende høst. Status vedr oppfølging av tidligere vedtak om bosetting Av samlede vedtak i kommunestyret fra 2008 og frem til dags dato er kommunen på god vei med å innfri sine forpliktelser. Samlet har kommunen vedtatt en bosetting av 55 flyktninger innen utløpet av I løpet av høsten 2013 vil det være bosatt 48 flyktninger i Hvaler kommune. Med signaler som kommer fra statlig hold vil kommunene gis bedre rammebetingelser på boligmarkedet og derigjennom få økonomisk hjelp i et trangt boligmarked. Det er stor sannsynlighet for at kommunen ikke vil kunne innfri sine forpliktelser med bosetting av 55 flyktninger i løpet av Økonomiske vurderinger Integrering av voksne flyktninger er økonomisk finansiert gjennom integreringstilskuddet se ovenfor. I tillegg er det flere statlige ordninger gjennom NAV som benyttes for å få flyktninger i fast arbeid og bli økonomisk selvstendige. Her kan nevnes statlige ordninger som Kvalifiseringsprogrammet (KVP) og finansiering av helsefagarbeidere. Dette er ordninger som benyttes i Hvaler i dag og som kommer i tillegg til integreringstilskuddet. Gjennom en egen fondsavsetning er det gjennom vedtak av kommunedelplan for integrering- og inkludering avsatt to millioner kroner i planperioden for integreringsfremmende tiltak. Hvaler kommune har så langt gode erfaringer med de voksne flyktningene nettopp i forhold til selvstendiggjøring. Flere har eller er i ferd med å få arbeid og inntekter som gjør at de økonomisk kan stå på egne bein. Våre erfaringer viser også at flere flytter ut fra Hvaler og etablerer seg utenfor kommunen. Med de erfaringer og statlige tilskuddordninger som i dag finnes, er rådmannen derfor av den oppfatning at det er mulig å integrere voksne flyktninger uten å påføre kommunen netto utgifter. Vedlegg Anmodningsbrev fra IMDI datert e-post fra fylkesstyret i KS Østfold datert 23. mai 2013 Innkomne merknader Ingen Hjemmelsgrunnlag Plan for integrering og inkludering Boligsosial Handlingsplan Møteinnkalling side 6 av 29

7 Vurdering Kommunen har fra 2008 og frem til dags dato bosatt 45 flyktninger. Kommunen har gjennom sitt arbeid med både enslige mindreårige flyktninger og voksne høstet verdifull erfaring. Som nevnt tidligere er boliger en flaskehals i vårt arbeid. Rådmannen vurderer at kommunen har en viktig rolle i den store statlige dugnaden det er å bosette flyktninger. Kommunen har gjennom avsettinger av integreringstilskudd i fond opparbeidet seg et godt økonomisk grunnlag for det videre arbeid. Rådmannen har flere positive erfaringer med bosetting av flyktninger i kommunen. Vi har i flere sammenheng fått tilbakemeldinger på at flyktninger bidrar til et bedre skolemiljø. Det er for barn i barnehage lærerikt og positivt å være sammen med barn fra andre kulturer. Flere av våre flyktninger har og har hatt praksisplasser og jobber i både private og offentlige virksomheter. Kultur og idrettslivet i kommunen får bidrag i form flyktningenes ferdigheter og innsyn i andres kulturer. Konklusjoner Kommunen har gjennom flere år opparbeidet seg erfaringer med bosetting av flyktninger som tilsier at også Hvaler kommune skal fortsette å delta i den nasjonale dugnaden med å bosette flyktninger. En forutsetting for ytterligere bosetting i kommunen må være at integreringstilskudd opprettholdes eller blir bedre og at Husbankens tilskuddsordninger økes slik at staten bidrar til at boligproblematikken reduseres. Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen anbefaler Utvalget for kultur- og personrettede tjenester å innstille slik til kommunestyret: Hvaler kommune stiller seg positiv til å ta imot 15 flyktninger for bosetting i 2014 og inntil 30 i perioden Bosettingen vil finne sted i takt med tilgangen på egnede boliger. Bosetting av enslige mindreårige bosettes i tråd med tidligere vedtak og i det omfang som plasser blir ledige i eksisterende bofellesskap. Hvaler kommune, Heidi Vildskog rådmann (konst.) Møteinnkalling side 7 av 29

8 Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2013/73 - Havne- og farvannsloven - Doknr 17 P23 Gunn Karin Karlsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /13 Kommunestyret Forskrift om bruk og orden i havner og farvann - Hvaler kommune - Østfold fylke Sammendrag Formannskapet vedtok i sak 17/13 å legge forslag til forskrift om bruk av og orden i havner og farvann for kommunen ut på høring. Forslaget har vært på høring. Det kom inn to innspill som er hensyntatt og nytt forslag til forskrift legges fram for vedtak av kommunestyre før den sendes til Kystverket for endelig godkjenning og kunngjøring. Saksopplysninger Hvaler formannskap behandlet den i sak 17/13, forslag til ny forskrift om bruk av og orden i havner og farvann - Hvaler kommune Østfold fylke. Forslaget ble vedtatt sendt på høring og lagt ut på kommunens hjemmeside. Fra og med 2010 ble ny havne- og farvannslov gjort gjeldene. I den forbindelse forlenget Kystverket alle havnedistrikts forskrifter som var hjemlet i tidligere lov. Forskrift om bruk av og orden i havner i Hvaler kommune (ordensforskriften) ble forlenget til å gjelde til Innen dette tidspunktet er det en forutsetning at det blir laget en ny forskrift for dette området. Det er laget en ny mal som gjør forskriften mye enklere enn det den tidligere forskriften var. I Kystverkets veileder heter det: «Denne bestemmelsen åpner for at kommuner som har behov for det kan ta inn reguleringer som ikke allerede følger av malen. Bestemmelsen er valgfri. En forutsetning for å kunne ta i bruk denne bestemmelsen er at det kommunen ønsker å ta inn her er innenfor kommunens myndighet gitt i 14 første ledd og 42 første ledd, at den ikke er i strid med malen eller lovverkets bestemmelser for øvrig. Merk at dersom en kommune ønsker å ta i bruk denne bestemmelsen så skal forskriften godkjennes av Kystverkets hovedkontor.» Hvaler kommune har vedtatt forskrift om tildeling av båtplasser ved kommunale brygger og havner. Denne ble i sin tid hjemlet i kommuneloven fordi den ikke kunne hjemles i den tidligere havne- og farvannsloven. Konsekvensen av dette er at kommunen ikke kan ta i bruk reaksjonsmidler i havne- og farvannslovens kapittel 10 for å sikre etterlevelse av bestemmelsene i forskriften. Dette kan være pålegg om retting og stansing, forelegg om plikt til å etterkomme påbud og forbud, tvangsfullbyrdelse, tvangsmulkt og endring og tilbakekall av tillatelse. Den nye forskriften vil dersom den blir godkjent være en forenkling av tidligere bruk- og ordensforskrift for havnene - samt en sammenslåing av denne og tildelingsforskriften. Vedlegg Forslag til ny forskrift Møteinnkalling side 8 av 29

9 Innkomne merknader Nadir Hvaler Fjordcruise AS Kystverket Hjemmelsgrunnlag Havne- og farvannslovens 14 første ledd og 42 første ledd. Vurdering Det kom inn to kommentarer til forslaget. Det ene var fra Nadir Hvaler Fjordcruise AS som betjener sambandet Skjærhalden Strømstad. De viste til at forslagets 3 om bruk av propeller i havn, vil være vanskelig for selskapet å følge. De bruker propellen til å holde båten i riktig posisjon ved ankomst og avgang fra kai. Dette er tatt opp med Kystverket som anbefaler at paragrafen står slik som i malen, men at selskapet i et eget brev får tillatelse til å benytte propell for sine anløp i havna, når forskriften er endelig godkjent og trådt i kraft. Det andre innspillet kom fra Kystverket som ba kommunen redusere antall paragrafer som vi tar inn fra tildelingsforskriften og en del andre mindre redigeringer av forskriften. De viste til at flere av de paragrafene som er i dagens tildelingsforskrift har mer karakter av å være retningslinjer enn nødvendige paragrafer i en forskrift. Administrasjonen har tatt innspillene til etterretning og endret forslaget i tråd med innkomne innspill. Den nye malen som skal brukes til ny ordensforskrift er en forenkling av tidligere forskrift. Den største endringen for Hvaler kommune er at forskrift om tildeling av båtplass i kommunen blir innarbeidet i denne forskriften. Dette vil gi kommunen mulighet til å benytte havne- og farvannslovens sanksjonsregler når det skulle være nødvendig. I dag må kommunen benytte ordinært rettssystem for å kunne stoppe en ikke tillatt bruk av båtplass ved kommunal brygger og havner. Det er en svært omstendelig og tidkrevende prosess. Når kommunestyret har vedtatt forskriften skal den oversendes Kystverket som foretar den endelige godkjennelsen og får forskriften kunngjort. Konklusjoner Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta vedlagte forslag til ny forskrift om bruk av og orden i havner og farvann - Hvaler kommune Østfold fylke og sender den til godkjenning og kunngjøring av Kystverket. Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i havne- og farvannsloven 14 første ledd og 42 første ledd vedtar Hvaler kommunestyre «Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann - Hvaler kommune - Østfold fylke. Forskriften sendes Kystverket for endelig godkjenning og kunngjøring. Hvaler kommune, Heidi Vildskog rådmann Møteinnkalling side 9 av 29

10 Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann for Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Hvaler kommune (dato) med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 14 første ledd og 42 første ledd. Godkjent av Kystverkets hovedkontor..(dato) jf. forskrift. om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner. 1. Formål Forskriften gir regler om orden i og bruk av havner og farvann for å ivareta hensynet til effektiv og sikker havnevirksomhet, god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet. 2. Virkeområde Forskriften gjelder offentlige og private havner og sjøområdene i Hvaler kommune. I hoved- og biled gjelder forskriften kun innenfor havneavgrensningene i havner fastsatt i forskrift 30. november 2009 nr om farleder 2 andre ledd vedlegg Krav ved opphold i havnen og ved kai Når fartøyet ligger ved kai, skal ingen av propellene brukes før umiddelbart før fartøyet skal gå. Det samme gjelder andre typer fremdrifts- og manøvreringsmidler. Under manøvrering til og fra kai skal skipet manøvreres forsiktig slik at propellvannet ikke forårsaker skade. Når fartøyet ligger ved kai skal fartøyets utløpsåpninger som vender mot kai og andre fartøyer, være forsvarlig stengt så spillvann, damp e.l. ikke volder fare eller er til unødig sjenanse. Fartøyet skal heller ikke slippe ut sot eller røyk som kan medføre skade eller være til unødig sjenanse for havnevirksomheten. Kommunen kan forby vedlikeholdsarbeid eller annen virksomhet i havnen dersom det er nødvendig for effektiv eller sikker havnevirksomhet. 4. Pålegg om taubåtassistanse, forsvarlig fortøyning, oppankring og flytting Kommunen kan pålegge bruk av taubåt eller fortøyningsassistanse dersom dette er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel eller sikker havnevirksomhet. Kommunen kan gi pålegg om fortøyning eller oppankring dersom dette er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel eller sikker havnevirksomhet. Kommunen kan pålegge et fartøy å flytte seg fra anvist plass dersom det er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel, sikker eller effektiv havnevirksomhet. 5. Plikt til å varsle om skade Den som har forårsaket skade på havner, havneanlegg eller innretninger skal snarest mulig melde fra til kommunen om skaden. 6. Krav om tillatelse for å dykke Dykking i følgende områder krever tillatelse fra kommunen: a) I Hvaler kommunes havnebasseng Dykking for å berge liv eller verdier som ikke kan vente til tillatelse er gitt, kan likevel gjennomføres. I slike tilfeller skal det snarest mulig meldes fra til kommunen om dykkingen. 7. Luftfartøy 8. Krav ved passering 9. Forbud mot snøtømming Møteinnkalling side 10 av 29

11 10. Andre reguleringer Ved tildeling av båtplasser ved kommunale brygger og småbåthavner hvor kommunen er eier eller har forvaltningsansvar gjelder følgende prioritetsrekkefølge: 1. Fiskefartøyer (registrert i Fiskeridirektoratets fartøysregister) eller fartøyer som benyttes i havbruksnæring. 2. Andre næringsdrivende registrert med hovedkontorets adresse i Hvaler. Båten skal være registrert på bedriften. Båten skal være godkjent driftsmiddel i selskapets regnskap. Det skal dokumenteres behov for bruk av båt i bedriftens næring og båten skal være egnet til formålet. Ovenstående gjelder ikke utleieforetak som driver utleie av færre enn 10 utleieenheter. 3. Person bosatt i Hvaler kommune, registrert etter lov om folkeregistrering. 4. Utenbygdsboende som eier eller fester eiendom i Hvaler kommune. Kan tildeles plasser tidsavgrenset til ett år av gangen. 5. Andre søkere. Kommunen kan tildele midlertidige plasser. 11. Unntak i særlige tilfeller Kommunen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra 3, 6, 7, 8, 9 og Reaksjonsmidler og straff Ved overtredelse av denne forskriftens bestemmelser eller vedtak fattet i medhold av den gjelder bestemmelsene i havne- og farvannsloven kapittel 10 så langt de passer. Vesentlig overtredelse av 4, 6, 7, 8, 9 og 10 kan straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft (dato). «Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 21. juni 2007 nr. 716 om tildeling av båtplasser ved kommunale brygger og havner, Hvaler kommune, Østfold, og forskrift 3. mars 2010 nr 478 om bruk og orden i havner, Hvaler kommune, Østfold.» Møteinnkalling side 11 av 29

12 Hvaler kommune Saksnr 2013/ Glommabanen - Doknr 2 Arkivkode Q62 Saksbehandler Heidi Vildskog Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /13 Behandling av søknad om prosjektmidler til Glommabanen Sammendrag Hvaler kommune har fått inn søknad om økonomisk bistand til en mulighetsstudie for Glommabanen. Beløpet som omsøkes er på kr ,33 og kommunens bidrag vil være ett av flere bidrag fra kommuner i Østfold, fylkeskommunen og næringslivet. Saken legges fram for formannskapet for avgjørelse, med rådmannens anbefaling. Saksopplysninger Det søkes om et økonomisk bidrag på kr ,33 til finansiering av mulighetsstudiet for prosjektet Glommabanen. Glommabanen er en trikk/bane som er tenkt etablert mellom Fredrikstad Sarpsborg og sykehuset på Kalnes. Sekundært ønsker Glommabanen å åpne forbindelseslinje mellom indre og ytre Østfold (Askim, Rakkestad Nedre Glomma). Finansieringsplanen for mulighetsstudiet har en total ramme på 1 mil og er planlagt finansiert slik: - Østfold fylkeskommune (gjennom regionalt partnerskapsfond) kr ,33 - Sarpsborg og Fredrikstad kr hver - Kommunene Askim, Eidsberg, Rakkestad, Hvaler kr ,33 hver - Næringslivet deltar med kr ,33 fordelt på 10 bedrifter (33 333,33 kr hver) Glommabanen er presentert for Regionrådet Nedre Glomma 12. juni, og planlegges også presentert for Regionrådet i Indre i september. Beløpet ønskes utbetalt i september/oktober Idéen om Glommabanen er godt omtalt i media og på nettsidene Vedlegg Det henstilles til å søke mer informasjon om konseptet på hjemmesidene: Vurdering Søknaden angir at mulighetsstudiet skal søke svar på følgende spørsmål: Vil en utvikle en region hvor innbyggerne tilbys attraktive miljøvennlige reisealternativer? Vil en utvikle en region som kan avlaste hovedstaden? Vi en utvikle en region med attraktive tverrforbindelser? Vil en utvikle en region hvor kunnskap og infrastruktur skal ligger i forkant? Vil en legge til rette for boligbygging og etableringer langs banen på en slik måte at det bidrar til markedsgrunnlaget? Vil vi lytte til ungdommen når fremtiden skal formes? Vil næringsliv og kommuner samarbeide på en slik måte at Glommabanen AS blir en samlende kraft som ønsker realisering? Møteinnkalling side 12 av 29

13 Søknaden beskriver dessuten at Glommabanen kan bare bli en realitet dersom næringslivet og kommunene arbeider sammen på en slik måte at dette blir en samlende kraft som ønsker realisering. Glommabanen AS ønsker derfor en god dialog med berørte kommuner i perioden hvor mulighetsstudiet gjennomføres, og legger opp til et arbeidsseminar høsten 2013, hvor markedsgrunnlaget blir hovedtema. Sentrale spørsmål rundt markedsgrunnlaget vil være: 1) Hvordan kan kommunene bidra til å styrke trafikkgrunnlaget, nåværende og fremtidige kommuneplaner? 2) Hva ser kommunene for seg at det vil kunne etableres i rimelig avstand fra stasjonen. Det legges til grunn for best case alternativet. 3) Hva må til for å etablere et felles bolig og arbeidsmarked i Indre Østfold dog Nedre Glomma? Konklusjon Rådmannen vurderer mulighetsstudiet som anslag til nyskaping som er interessant for regionen og Østfold fylke. Det er også interessant å se hvordan forbindelseslinjer øst-vest i fylket kan styrkes, slik at arbeidsmarked, boområder og næring kan forbedres. I dag er forbindelseslinjene meget gode nord-sør, men det er få eller ingen gode hovedårer øst-vest (sør for E18). Rådmannen anbefaler formannskapet å støtte prosjektet med omsøkt sum på ,33 kr som tas fra formannskapets bevilgningskonto. Disponibel sum for formannskapet er pr på kr (det gjøres oppmerksom på parallell sak om TV-aksjon som også foreslår å benytte midler fra samme konto). Rådmannens forslag til vedtak i formannskapet Hvaler kommune bevilger ,33 kr for økonomisk bistand til en mulighetsstudie for Glommabanen. Midlene dekkes av formannskapets bevilgingskonto. Hvaler kommune, Heidi Vildskog rådmann (konst.) Møteinnkalling side 13 av 29

14 Hvaler kommune Saksnr 2012/ Ephorte - Doknr 7 Arkivkode 064 Saksbehandler Henrik Kristiansen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /13 Kommunestyret Endrede betingelser for oppgradering av ephorte 5 - nytt saksbehandlings- og arkivsystem Sammendrag Innkjøp av ephorte 5 er lagt inn i budsjett for arkiv Utgangspunktet for beregning av kostnader var et pristilbud fra Evry som leverer ephorte. Et av argumentene for innkjøp av ephorte 5, er at vi skal ha samme programvare som Fredrikstad kommune, som drifter våre IT-løsninger. I ettertid viser det seg at Fredrikstad kommune ønsket en annen løsning enn standardløsningen Evry leverer. I den anledning har IT-avdelingen forhandlet frem et tilsvarende tilbud for Hvaler kommune. Kostnadene for det nye tilbudet er høyere enn det opprinnelige tilbudet. Rådmannen innstiller på å følge den nødvendige teknologiske utviklingen for ephorte, og til samme kvalitet som den Fredrikstad kommune velger. Ekstrakostnader knyttet til dette er i hovedsak engangs, og foreslås dekket av økt skatteanslag for budsjettåret Saksopplysninger Forskjellen på funksjonalitet i det nye og det gamle tilbudet er følgende: 1. I nytt tilbud får vi eis Enterprise, i motsetning til forrige tilbud med eis Single Integration. eis er den tekniske løsningen som gjør det mulig å integrere eksterne systemer enten med ephorte, eller direkte med Noark databasen. Med eis Enterprise kan vi integrere med et uendelig antall andre systemer. Med Single Integration ligger bare en integrasjon i prisen. I det siste tilfellet må vi betale ekstra for alle nye integrasjoner med unntak av en. I det nye tilbudet ligger Noarkkjernen i sikker sone. Dette muliggjør integrasjon mot fagsystemer med svært sensitiv informasjon, som for eksempel barnevern. Noark kjernen er den lovbestemte tekniske løsningen som gjør det mulig å oppbevare data og dokumenter over tid. 2. Sharepoint løsningen er ikke en del av opprinnelig tilbud. Sharepoint løsningen gjør det mulig å ta funksjonalitet som er nødvendig for saksbehandler ut på intranettet. Da vil saksbehandler se restanser og andre nødvendige elementer i ephorte direkte på intranettet. De behøver ikke logge seg på ephorte og de slipper å se all arkivfunksjonalitet de ikke har behov for. Outlookløsningen er del av begge tilbudene. Dette følger samme prinsippet som sharepoint, man tar nødvendig ephorte funksjonalitet til dit saksbehandler naturlig befinner seg. Man kan gjøre alle sine oppgaver fra Outlook og man behøver ikke logge seg på ephorte. Man kan jobbe i Outlook uten å være tilknyttet internett. Endringene man har gjort blir automatisk synkronisert med ephorte når man er tilkoblet internett. Hensikten med begge løsningen er å ta nødvendig arkivfunksjonalitet til dit saksbehandler er, uten at man behøver å gå inn i ephorte. Saksbehandler slipper unødvendig arkivfunksjonalitet, hverdagen blir enklere og det er mer sannsynlig at man journalfører for eksempel e-post. Endring av kostnader er følgende (se tabell). Alle priser er eks. mva. Selve installasjonen innebærer også kostnader til konsulentbistand m.m. Ved felles innføring av nytt system både i Hvaler kommune og Møteinnkalling side 14 av 29

15 Fredrikstad kommune, vil vi kunne oppnå lavere kostnad enn om vi innfører nytt system alene. Foreløpig tilbakemelding fra Fredrikstad kommune tilsier at de forventer installasjon i oktober Denne prosessen begynte med telefonmøte med leverandør allerede i starten av juni. Opprinnelig budsjett er oppgitt i egen tabell under. Estimerte kostnader ved selve innføringen vil maksimalt bli kr. Evry mener at brukerne av ephorte trenger halv dags kurs. Dette kurset holder vi selv. Grovt anslag på kostnad er 350 arbeidstimer (100 ansatte x 3,5 t). Kostnader Opprinnelig tilbud Nytt tilbud Dagens kostnader (årlig kr kr videreføres i ny avtale) Lisenspriser (engangs) kr kr Vedlikehold (årlig) kr kr Brukerstøtte (årlig) kr kr Installasjon ephorte (engangs) kr kr Installasjon sharepoint (engangs) kr Totalt kr kr Årlige driftskostnader ephorte 5 (etter 2013) kr kr Opprinnelig budsjett ephorte 2013 ephorte4 (I dag) ephorte 5 (ny) Flytte midler (innmelding Østfold interkommunale arkivselskap kommer 2014) Totalt (opprinnelig budsjett) Nytt budsjett Opprinnelig budsjett Behov tilleggsbevilgning Totalt budsjett Vedlegg Tilbud ephorte 5 nye moduler Tilbud ephorte 5 Hjemmelsgrunnlag Forskrift om offentlege arkiv ( ) 2-9 Vurdering Rådmannens vurdering er at det nye tilbudet gir oss en grunnleggende funksjonalitet, som er nødvendig for lovlig håndtering av dokumentasjon over tid. Dette åpner muligheten for at fagsystemer kan lagre dokumenter og data i en lovpålagt Noark-kjerne. Det nye tilbudet åpner for et uendelig antall av slike integrasjoner. Det gamle tilbudet vil innebære en merkostnad for alle nye integrasjoner utover en. At denne kjernen ligger i sikker sone innebærer at også fagsystemer brukt innen helse og barnevern oppfyller lovkrav ved bruk av denne. I tillegg vil vi være helt like Fredrikstad kommune, med ett unntak, og det er at vi har en annen type database. Totalt danner dette en stor del av grunnlaget for en fremtidsrettet datateknisk infrastruktur, som er helt nødvendig ved effektivisering og digitalisering av offentlig forvaltning. Konklusjon Rådmannen anbefaler å følge oppgraderingen av saksbehandlingssystemet ephorte 5 slik som beskrevet ovenfor og i tråd med Fredrikstad kommunes utvikling. Ekstrakostnader foreslås dekket av tilleggsbevilgning fra skatteanslag, som pr er på mill over budsjett. Møteinnkalling side 15 av 29

16 Rådmannens forslag til vedtak Det bevilges ytterligere kr til oppgraderingen av arkiv- og systemet ephorte 5. Midlene dekkes av den økte skatteinngangen for Hvaler kommune, Heidi Vildskog rådmann (konst.) Møteinnkalling side 16 av 29

17 Hvaler kommune Saksnr 2012/ TV - aksjonen - Doknr 4 Arkivkode X03 Saksbehandler Torunn Akselsen Engum Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /13 TV-aksjonen Nasjonalforeningen for folkehelsen Saksopplysninger Hvaler kommune oppfordres av fylkesmannen, som tidligere år, til å gi et bidrag til årets TV-aksjon. TV-aksjonen er i år tildelt Nasjonalforeningen for folkehelsen, og pengene fra aksjonen går til Nasjonalforeningens arbeid med demens. Over mennesker har i dag en demenssykdom, og det er ventet en fordobling de neste tiårene. Rundt mennesker er nærmeste pårørende, og hele Norges befolkning er mer eller mindre berørt. Pengene fra aksjonen skal gå til forskning for å løse demensgåten, og dermed gi grunnlag for utvikling av medisiner og vaksiner. Tilbudet til demenssyke og deres pårørende skal styrkes, så de kan få flere gode dager. TV-aksjonen og pengene fra bøsseinnsamlingen skal også være med på å gi informasjon om sykdommen, slik at mytene knuses, kunnskapen økes og dermed gi et mer demensvennlig samfunn. I fjor bevilget Hvaler kommune v/ formannskapets tilleggsbevilgningskonto kr til TV-aksjonen. Pr. dato har kontoen en restsaldo på kr Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet bevilger kr ,- til årets TV-aksjon. Midlene tas fra formannskapets tilleggsbevilgningskonto. Hvaler kommune, Heidi Vildskog rådmann (konst.) Møteinnkalling side 17 av 29

18 Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2013/ NOU 2013:8 Med los på sjøsikkerhet - Doknr 1 X52 Heidi Vildskog Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for miljø og teknikk Formannskapet /13 Høringsuttalelse til NOU 2013:8 Med los på sjøsikkerhet Sammendrag Fiskeri- og kystdepartementet har lagt ut på høring NOU 2013:8 Med los på sjøsikkerhet losordningens omfang, organisering og regelverk. Frist for å avgi høringsuttalelse er satt til 16. september Rådmannen anbefaler formannskapet å avgi en høringsuttalelse til denne NOU en, spesielt knyttet til foreslåtte endringer i farledsbevisordningen. Saksopplysninger Følgende områder er hovedsakelig NOUens forslag, slik som arbeidsutvalget legger det frem i høringen: 5.1 Lospliktens saklige virkeområde Den generelle grensen for losplikt: Fartøy under grensen for losplikt kan seile fritt på kysten uten los eller farledsbevis. Etter gjeldende regler omfatter den generelle grensen for losplikt fartøy med lengde over 70 meter. For enkelte fartøysgrupper er det fastsatt strengere regler, herunder passasjerfartøy og fartøy som fører farlig og forurensende last. Dersom lospliktgrensen heves, vil flere og større fartøy kunne seile fritt uten los eller farledsbevis. Flertallet i utvalget mener dette ikke er ønskelig. Ut i fra en risikovurdering mener utvalget at en bør ha en kontroll med navigasjonskompetansen på fartøy over en viss størrelse. Den teknologiske utviklingen innen navigasjonshjelpemidler har imidlertid bidratt til økt sjøsikkerhet for fartøy som har tatt hjelpemidlene aktivt i bruk, og behovet for los er redusert for disse fartøyene. På denne bakgrunn anbefaler et flertall i utvalget at losplikten opprettholdes med dagens lengdeangivelser, men at fartøy under 100 meters lengde som har avanserte navigasjonshjelpemidler og navigatører med kompetanse til å utnytte dem, gis tilgang til en forenklet farledsbevisordning (farledsbevis klasse 3), jf. brevets punkt 5.3. Et mindretall i utvalget (et medlem) anbefaler at den generelle grensen for losplikt økes fra fartøyslengde 70 meter til 90 meter, ut fra en vurdering om at dette er sikkerhetsmessig forsvarlig. Lospliktgrensen for passasjerfartøy og fartøy som fører farlig og forurensende last: Utvalget anbefaler at den spesielle lospliktgrensen for passasjerfartøy heves fra 24 meter til 50 meter. Videre anbefaler utvalget å videreføre lospliktgrensene for fartøy som fører farlig og forurensende last, men mener det bør igangsettes en nærmere utredning av innslagspunktet for losplikt for de ulike kategoriene av farlig og forurensende last i bulk. 5.2 Geografisk virkeområde Generelt om lospliktens geografiske virkeområde: Utvalget mener at lospliktens generelle, geografiske virkeområde, som i dag er innenfor grunnlinjen, bør videreføres. Utvalget anbefaler å flytte losbordingsfelt og utvide lospliktfrie korridorer der dette gir kostnadsbesparelser samlet sett, uten at sjøsikkerhetsnivået reduseres. Møteinnkalling side 18 av 29

19 Losbordingsfelt i Oslofjorden: Utvalget har vurdert losbordingsfeltet i Oslofjorden særskilt. Et flertall i utvalget anbefaler at det opprettes et nytt losbordingsfelt ved Bastøy for hoveddelen av trafikken inn Oslofjorden. Forslaget innebærer at dagens losbordingsfelt ved Store Færder opprettholdes for fartøy med anløp lenger ute i fjorden, herunder trafikk til Slagentangen. Et mindretall i utvalget (et medlem) foreslår at bordingsfeltene i Oslofjorden beholdes som i dag. Losplikt ved forflytninger i havn (forhaling): Losplikt ved forflytninger i havneområder (forhaling) er også særlig vurdert, og utvalget anbefaler at korte og sikkerhetsmessige uproblematiske forflytninger i havn unntas fra losplikt. Unntaket bør ikke gjelde for de største fartøyene og fartøy med farlig eller forurensende last. Et mindretall i utvalget (et medlem) er uenig i at store skip skal unntas fra losplikten ved forhaling i havn, og at bare de største skipene fortsatt skal ha losplikt. Mindretallet anbefaler lospliktfritak for skip under 120 meter ved korte og enkle forhalinger i havn. Skip over 120 meter kan også innvilges lospliktfritak, men da etter individuell vurdering. Korte og enkle forhalinger bør defineres til forhaling langs samme kai, eller ved enkel forhaling til annen kai i umiddelbar nærhet. 5.3 Farledsbevisordningen Ny farledsbevisordning: I stedet for å heve den generelle, saklige lospliktgrensen (jf. brevets punkt 5.1), foreslår utvalget at farledsbevisordningen endres og gjøres langt enklere for næringen. Dette antas ikke å føre til økt sannsynlighet for ulykker, samtidig som det ivaretar næringens behov for en rimelig og håndterbar ordning. Det gir også næringen et insitament til å investere i kompetanseoppbygging og ny teknologi. Utvalget anbefaler at farledsbevisordningen differensieres ved å innføre tre farledsbevisklasser. Farledsbevis klasse 3 vil gjelde for fartøy opp til 100 m. Fartøyene må være utrustet med et godkjent elektronisk kartplottersystem (ECDIS), og farledsbeviskandidaten skal ha gjennomført godkjent kurs i systemet. I tillegg skal fartøyet ikke ha tungolje eller farlig eller forurensende last om bord. Dette sikrer i følge utvalget at risikoen forbundet med fartøyene er lav. Ordningen vil innebære en klar forenkling for godt utrustede fartøy med kompetente navigatører, sammenlignet med dagens farledsbevisordning. Farledsbevisordning klasse 2 er ment å gjelde for fartøy som ikke kvalifiserer for farledsbevisordning klasse 3, samt for fartøy mellom 100 m og 150 m. Denne ordningen ligner dagens farledsbevisordning, men farledsbevisprøveregime forenkles ved å innføre representative prøver. Farledsbevisordning klasse 1 skal gi navigatører med særskilt lang erfaring eller særskilt god kjennskap til leden mulighet til å få farledsbevis med utvidede rettigheter. Navigatører med slikt farledsbevis vil få adgang til å føre større fartøy enn maksgrensen for farledsbevis klasse 2. Dessuten kan farledsbeviset benyttes i farvann med lokale begrensninger på bruk av ordinært farledsbevis. Det anbefales videre å innføre en assessorordning for farledsbevis klasse 3. Ordningen innebærer at utsjekk av farledsbeviskandidaters kompetanse gjennomføres av en godkjent assessor i stedet for av Kystverket. Dette forventes å gjøre farledsbevisordningen enklere å håndtere for næringen. Utvalget foreslår også at det legges til rette for økt bruk av simulator i opplæring og utsjekk av farledsbeviskandidater. Lokale begrensninger : Utvalget anbefaler at de navigatører som før ny forskrift hadde adgang til å seile på farledsbevis i de berørte farvann gis denne rettigheten tilbake, under forutsetning av at de har opprettholdt sin farvannskunnskap. Utvalget anbefaler videre at det nedsettes en arbeidsgruppe som vurderer behovet for lokale begrensninger, der næringen er representert. Vurderingene må baseres på objektive kriterier. Utvalget anbefaler også at foreliggende DNV-rapport (2013), om risikoanalyse av farleder med begrensing i bruk av farleder, tas med som grunnlagsvurdering ved fastsettelse av de lokale begrensningene. 5.4 Losavgiftssystemet Utvalget anbefaler at Fiskeri- og kystdepartementet vurderer endringer i fordelingen av avgiftsproveny mellom losingsavgift og losberedskapsavgift. Farledsbevisavgiftens andel av de samlede losavgifter bør ikke økes. Det anbefales videre at fartøy som kvalifiserer til ordningen med farledsbevis klasse 3 fritas fra plikten til å betale losberedskapsavgift. Etter utvalgets vurdering er disse fartøyene i mindre grad enn andre avhengige av å ha tilgang til lostjenester. Fritak fra losberedskapsavgiften vil også gi et økonomisk insitament til økt bruk av farledsbevis, og dermed også til å bygge opp kompetanse og utruste fartøy med moderne navigasjonshjelpemidler. 5.5 Lostjenestens organisering Utvalget mener at dagens organisering av lostjenesten i Kystverket har en rekke åpenbare svakheter, og anbefaler omorganisering. Omorganiseringen må sikre et tydelig organisatorisk skille mellom forvaltningsoppgaver og operativ drift. Det anbefales at den operative delen av lostjenesten enten Møteinnkalling side 19 av 29

20 organiseres som en egen enhet i Kystverket, som et eget forvaltningsorgan eller som et eget statsforetak. I valg av modell må det legges vekt på kostnadseffektivitet. Brukermedvirkning bør vektlegges uavhengig av fremtidig organisering. Utvalget mener videre at tilbringertjenesten er en ren støttefunksjon for lostjenesten, og at kostnadseffektivitet bør være avgjørende for valg av organisasjonsform. Dette innebærer at tilbringertjenesten i mye større grad enn i dag bør kjøpes inn fra andre aktører etter anbud. Det anbefales også at dagens tre losformidlingskontor slås sammen for å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av personellressursene og en enhetlig praktisering av formidlingstjenester langs kysten. 5.6 Losloven Utvalget har utarbeidet forslag til nye lovbestemmelser om lostjenesten for å sikre at regelverket er brukervennlig og legger til rette for en effektiv lostjeneste som bidrar til trygg ferdsel på sjøen. I forbindelse med dette har utvalget identifisert enkelte problemområder som det anbefales å utrede nærmere. Det gjelder erstatningsansvar for tjenestefeil begått av loser under losing og manglende lovregulering av losenes arbeidstid, vern av helse, velferd og sikkerhet i arbeidslivet. Vedlegg Hele NOU 2013:8 kan lastes ned fra Vurdering Ved utarbeidelse av vurderingen har rådmannen vurdert NOU 2013:8 sammen med Lostjenesten, samt forespurt fylkesberedskapsenheten hos Fylkesmannen i Østfold. Embetet har deltatt i utarbeidelsen ved miljøverndirektøren hvilket innebærer at embetet ikke avgir noen egen uttalelse til NOUen. Lostjenesten oppgir å være kritisk til NOUens forslag om å forskyve losbordingsfelt samt forslaget til endringer i farledsbevisordningen. For Hvaler kommune er det viktig at lostjenesten er med på å forbedre sjøsikkerheten og spesielt knyttet til farleden til Borg Havn og Ytre Hvaler Nasjonalpark. Farledsbevisordningen er spesielt viktig i denne sammenheng siden den er en slags dispensasjon fra plikten til å benytte los. Farledsbevisordningen foreslås utvidet til også å kunne gjelde større båter enn i dag hvilket etter rådmannens vurdering kan medføre en økt risiko for uhell i våre farvann. Konklusjoner Lostjenesten er et meget viktig og sårbart element for ivaretakelse av sikkerheten i Oslofjorden og vår farled inn til Borg havn. I dette området har vi også Ytre Hvaler Nasjonalpark, som bør sikres ekstra godt mot miljøbelastninger. Av de siste hendelsene/uhell på Hvaler er det to (2) av disse som var båter med farledsbevis (i stedet for los) hvilket skulle indikere at navigatør var trenet i vårt farvann. Statistikk fra lostjenesten viser dessuten at det er 3-5 ganger flere uhell med farledsbevisbåter enn ved båter som bruker los. Rådmannen vurderer det derfor som lite heldig at nettopp ordningen med farledsbevis skal kunne utvides slik at enda større båter skal kunne ferdes uten los i våre farvann. Dette sammenholdt med det faktum at Ytre Hvaler Nasjonalpark er etablert i 2009, hvilket skulle fordre en innstramming av losplikt/sjøsikkerhet ikke motsatt. Rådmannens forslag til uttalelse Hvaler kommune kan ikke se at utvidelsen av farledsbevisordningen kan forsvares. NOUen begrunner endringen med behov for å skape et enklere regime for næringen, og det gjøres kun antagelser om at dette ikke vil få negative konsekvenser for sikkerheten. Hvaler kommune er ikke i tvil om at dette vil medføre økt grad av risiko og svekket sjøsikkerhet for farleden i Østfold, Ytre Hvaler Nasjonalpark eller Oslofjorden som helhet. Erfaringer viser at majoriteten av uhell skjer ved farledsbevisbåter, og denne dispensasjonsordningen må ikke utvides og i hvert fall ikke i sjøområder med nasjonalpark slik vi har på Hvaler. Hvaler kommune anmoder om at gjeldende grenser for farledsbevis opprettholdes. NOUen antyder at det skal nedsettes en arbeidsgruppe for å vurdere behovet for lokale begrensninger i farledsbevisordningen, og Hvaler kommune vil herved melde sin interesse i å delta i denne arbeidsgruppen. Møteinnkalling side 20 av 29

21 Hvaler kommune, Heidi Vildskog rådmann (konst.) Møteinnkalling side 21 av 29

22 PS 67/13 Meldinger og informasjon RS 11/13 RS 12/13 RS 13/13 RS 14/13 Orientering om status for bryggeinspeksjoner og videre undersøkelser av Nedgården og Vikerhavn brygger Nettbrett til politikere til orientering Pakkeforsendelser til Herføl brev fra Herføl Vel til Posten Norge Hvalerskjell AS anmodning om iverksetting av tiltak for opprydding av blåskjellanlegg i Hvaler kommune brev fra Fiskeridirektoratet RS 15/13 Månedsrapport for skatteinntektene til Hvaler i juni 2013 RS 16/13 Månedsrapport for skatteinntektene til Hvaler i juli 2013 RS 17/13 Godkjent protokoll fra forrige møte Møteinnkalling side 22 av 29

23 Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2013/ Spesialinspeksjon kaier og brygger - Doknr 2 P23 Gunn Karin Karlsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /13 Orientering om status for bryggeinspeksjoner og videre undersøkelser av Nedgården og Vikerhavn brygger Saksopplysninger Hvaler kommune har inngått avtale med selskapet «Safe Control Eng. AS» som skal ha løpende inspeksjon av kommunale brygger. De skal også gi kommunen råd om hva som bør gjøres og gi estimerte kostnader på utbedringstiltak. Dette arbeidet vil legge grunnlaget for planlagte reparasjoner og utbedringstiltak. Kommunen har ikke internt kompetanse til selv å foreta slike inspeksjoner. Våren 2013 foretok selskapet undersøkelser av alle de 22 kommunale brygger og har levert tilstandsrapport på samtlige. På 7 av våre brygger er det anbefalt å gjennomføre en spesialinspeksjon som vil beskrive detaljert skadeomfang, forslag til løsninger på gjennomføring av nødvendige tiltak, samt estimerte utbedringskostnader. Dette er alle brygger hvor det raskt bør gjennomføres utbedringer. Følgende prioritetsrekke med kostnader er foreslått for spesialinspeksjon: 1. Vikerhavn sørligste del av liggekai kr Nedgården brygge kr Sannebrygga, Nordre Sandøy kr Skjelsbu brygge kr Dypedal brygge kr Hesthella brygga kr Bølingshavn brygge kr For de andre bryggene er det laget egne rapporter på mindre reparasjoner og vedlikeholdsarbeid, men totalt beløper dette seg til kr Dette tas med når det fremmes forslag til fremtidige budsjetter. Når det gjelder spesialinspeksjonene så blir de gjennomført i høst for Vikerhavn og Nedgården for å få kartlagt hva som må gjøres og hva påregnelige kostnader vil være, slik at dette kan tas med i budsjettet for Kostnader knyttet til spesialinspeksjoner av disse (totalt ) vil dekkes innenfor avdeling Havns allerede vedtatte ramme. Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet tar saken til orientering. Hvaler kommune, Heidi Vildskog rådmann Møteinnkalling side 23 av 29