Møteinnkalling. Forfall meldes til servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Leksvik formannskap Møtested: Scandic Lerkendal, Trondheim Møtedato: Tid: 09:00-11:00 Forfall meldes til servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Steinar Saghaug Ordfører LE-H Bjørnar Buhaug Varaordfører LE-SP Camilla Sollie Finsmyr Medlem LE-SP Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Knut Ola Vang Medlem LE-AP Merethe Kopreitan Dahl Medlem LE-AP Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V 11:00-17:00: Leksvik skal være med på felles formannskapsmøte for kommuner i Sør-Trøndelag. Informasjon: Felles-formannskapssamling/ -1-

2 Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker RS 1/16 Referatsaker formannskapsmøte Politiske saker PS 1/16 Utviklingsprisen for Fosen 2015 PS 2/16 Tilstandsrapport for Grunnskolene 2014 PS 3/16 Søknad om leieløyve PS 4/16 Chr. Honaas legat 2015 PS 5/16 Søknad om ettergivelse av eiendomsskatt Stranda Fjordsenter AS for

3 -3-

4 Referatsaker -4-

5 Referatsaker -5-

6 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 1/16 Leksvik formannskap Saksbehandler: Kjersti Lerstad REFERATSAKER FORMANNSKAPSMØTE Vedlegg 1 Referat fra møte i representantskapet for Fosen Kontrollutvalgssekretariat IKS 2 Referat fra styremøte i PP-tjenesten for Inderøy og Leksvik IKS Protokoller som ligger i E-innsyn - LE-Komite for oppvekst og kultur Leksvik - LE-Komite for helse og omsorg Leksvik - Arbeids- og administrasjonsutvalget - Kommunestyremøte Sakens bakgrunn og innhold: Vedlagt er protokoller og referater fra politiske utvalg, samt fra interkommunale samarbeidspartnere som Servicekontoret har mottatt. (Vi mangler referat fra Komité for Næring og Miljø.) Rådmannens innstilling: Skriv og referater godkjennes og tas til orientering. -6-

7 FOSEN KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS Bjugn, Ørland, Rissa, Åfjord, Roan, Osen og Leksvik Vår dato: Vår ref: alu/36/2015 Saksbehandler/telefon: Deres dato: Deres ref: Arvid Lund / Referat fra møte i representantskapet for Fosen Kontrollutvalgssekretariat IKS. Sted; Osen, Vingsand, Vingsandkroa Tidspunkt; fredag fra kl Møtet ble avholdt i forkant av styremøte i Fosen Regionråd og koordinert med møte i representantskapet i Fosen kommunerevisjon IKS. Tilstede: Bjugn Leksvik Osen Rissa Roan Ørland Åfjord Ogne Undertun Steinar Saghaug John Einar Høvik Ove Vollan Einar Eian Tom Myrvold Vibeke Stjern Forfall: Ingen Andre til stede: Hans Kristian Norset, styremedlem Arvid Lund, representantskapet sekretær Til behandling: Sak 03/15 Valg av leder og nestleder i representantskapet for Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS Sak 04/15 Valg av styre for Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS Sak 05/15 Godkjenning av referat fra møte i representantskapet 15.mai 2015 Sak 06/15 Regnskaps-budsjettrapportering pr 14. september 2015 Sak 07/15 Budsjett 2016 og økonomiplan Sak 08/15 Vurdere alternative organisasjonsformer for Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS Referatsak: Referat to siste styremøter i Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS 10. juni 2015 og 21.sept 2015 Signering for godkjent protokoll; Ove Vollan, møteleder Kopi: Styrets leder, Arild Tørum Postmottak i deltakerkommunene Ove Vollan ble valg som møteleder. Det var ingen bemerkninger til innkallingen eller sakslista. Ingen hadde bemerkninger til referatsakene. Hovedkontor Rissa Rådhuset 7100 RISSA Telefon:

8 Fosen Kontrollutvalgssekretariat IKS referat fra møte i representantskapet Side 2 Sak 03/15 Valg av leder og nestleder i representantskapet for Fosen Kontrollutvalgssekretariat IKS Forslag til vedtak: Saken legges frem uten innstilling Behandling i møte i representantskapet : Einar Eian ble foreslått som leder og John Einar Høvik ble foreslått som nestleder. Enstemmig vedtak i representantskapet ; Einar Eian velger som leder av representantskapet i Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS og Jon Einar Høvik velger som nestleder. Sak 04/15 Valg av styre for Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS Forslag til vedtak: Saken legges frem uten innstilling Behandling i møte i representantskapet : Det ble satt fram forslag på følgende medlemmer og varamedlemmer til styret; Faste medlemmer; Arild Tørum (Bjugn) Anne-Lise Haugdal Humstad (Åfjord) Randi Solli Denstad (Rissa) Hans Petter Hestmo (Osen) Hans Kristian Norset (Ørland) Vara; Mathilde Hanssen (Roan) Harry Lysvand (Leksvik) Arild Tørum ble foreslått valgt som styreleder og Anne-Lise Haugdal Humstad som nestleder. Enstemmig vedtak i representantskapet ; Følgende faste medlemmer og varamedlemmer ble enstemmig valgt til styret i Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS: Faste medlemmer; -8-

9 Fosen Kontrollutvalgssekretariat IKS referat fra møte i representantskapet Side 3 Arild Tørum (Bjugn) Anne-Lise Haugdal Humstad (Åfjord) Hans Kristian Norset (Ørland) Randi Solli Denstad (Rissa) Hans Petter Hestmo (Osen) Vara; Mathilde Hanssen (Roan) Harry Lysvand (Leksvik) Arild Tørum velges som styreleder og Anne-Lise Haugdal Humstad som nestleder. Sak 05/15 Godkjenning av referat fra møte i representantskapet 15. mai 2015 Forslag til vedtak: Representantskapet godkjenner referat fra møte i representantskapet for Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS 05. mai 2015 Behandling i møte i representantskapet: Møteleder gjenga forslag til vedtak. Forslag til vedtak ble vedtatt enstemmig. Vedtak i representantskapet ; Representantskapet godkjenner referat fra møte i representantskapet for Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS 05. mai Sak 06/15 Status drift 2015, pr 14. september 2015 Forslag til vedtak: Representantskapet tar statusrapport pr 14. september 2015 til etterretning. Behandling i møte i representantskapet: Møteleder gjenga forslag til vedtak. Forslag til vedtak ble vedtatt enstemmig. -9-

10 Fosen Kontrollutvalgssekretariat IKS referat fra møte i representantskapet Side 4 Vedtak i representantskapet ; Representantskapet tar statusrapport pr 14. september 2015 til etterretning. Sak 07/15 Budsjett 2016 og økonomiplan Enstemmig vedtak i styret 21. september 2015: Styret vedtar følgende innstilling til representantskapet; Budsjett 2016 for Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS Representantskapet vedtar driftsbudsjettet for Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS i 2016 med en totalramme på ,- kr, hvor ,- kr tas av disposisjonsfondet. Tallgrunnlaget for driftsbudsjett framgår av saken. Utgiftene for deltakerkommunene i 2016 utgjør totalt ,- kr, fordeles mellom kommunene med følgende beløp: KOMMUNE ANDEL I % BELØP FOR 2015 BELØP FOR 2016 OSEN 10 % ROAN 10 % ÅFJORD 14 % RISSA 18,5 % BJUGN 16,5 % ØRLAND 17 % LEKSVIK 14 % SUM 100 % Økonomiplan i perioden for Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS Representantskapet vedtar økonomiplan for med budsjett for 2016 for Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS. År 2016 År 2017 År 2018 År 2019 Driftsutgifter Driftsinntekter og bruk av fond Årets mer

11 Fosen Kontrollutvalgssekretariat IKS referat fra møte i representantskapet Side 5 /mindreforbruk Beløpene er gitt i 2015 kroner. Prisvekst, lønnsvekst og endringer i pensjonspremien forutsettes tatt inn i forbindelse med årlig budsjettbehandling. Behandling i møte i representantskapet: Møteleder gjenga forslag til vedtak. Forslag til vedtak ble vedtatt enstemmig. Vedtak i representantskapet ; Representantskapet vedtar budsjett for 2016 og økonomiplan for med for Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS. Budsjett 2016 for Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS Representantskapet vedtar driftsbudsjettet for Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS i 2016 med en totalramme på ,- kr, hvor ,- kr tas av disposisjonsfondet. Tallgrunnlaget for driftsbudsjett framgår av saken. Utgiftene for deltakerkommunene i 2016 utgjør totalt ,- kr, fordeles mellom kommunene med følgende beløp: KOMMUNE ANDEL I % BELØP FOR 2015 BELØP FOR 2016 OSEN 10 % ROAN 10 % ÅFJORD 14 % RISSA 18,5 % BJUGN 16,5 % ØRLAND 17 % LEKSVIK 14 % SUM 100 % Økonomiplan i perioden for Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS Representantskapet vedtar økonomiplan for med budsjett for 2016 for Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS. År 2016 År 2017 År 2018 År 2019 Driftsutgifter Driftsinntekter og bruk av fond Årets mer- /mindreforbruk

12 Fosen Kontrollutvalgssekretariat IKS referat fra møte i representantskapet Side 6 Beløpene er gitt i 2015 kroner. Prisvekst, lønnsvekst og endringer i pensjonspremien forutsettes tatt inn i forbindelse med årlig budsjettbehandling. Sak 07/14 Vurdere alternative organisasjonsformer for Fosen kommunerevisjon IKS Styrets forslag til vedtak: Styret fikk i oppdrag av Representantskapets møte den 14/ å vurdere ulike organisasjonsformer for Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS. Styret har gjort en vurdering av dette ved å se på ulike alternativ. Arbeidsmåten til styret er beskrevet i styrets ulike saksframlegg. Styret konkluderer med at de 3 mest aktuelle måter for kommunene å få sin sekretariattjenester til kontrollutvalget utført på, fremover i tid kan være: - A) Fortsett som i dag i Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS - B) Sammenslåing/fusjonering/innlemme Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS i annet IKS der «KonSek Midt-Norge» kan bli den mest aktuelle. - C) Kjøpe tjenester i markedet Alternativ A) og B) : Styret bemerker at en eventuell endring i kommunestrukturen på Fosen vil kunne påvirke organisasjonen i større grad. Eventuell sammenslåing av kommuner vil normalt medføre reduksjon i oppdragsmengder samt at «nye» kommuner også kan komme til å velge andre løsninger. Alternativ C): Styret ser ikke at alt «C» vil kunne videreføre dagens IKS slik at dersom kommunene velger «C», så vil dagens IKS måtte avvikles. Styret vil bemerke at ingen konkrete tilbydere av denne tjenesten har vist interesse i denne prosessen. Konklusjon: Styret finner det derfor riktig å avvente sin konklusjon om eventuell omorganisering av Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS til kommunestrukturen har «satt seg» ved at styret på eget initiativ innen 2 år,- tar opp saken til ny vurdering. Styret oversender vedtak med nevnte sakspapirer om styrets behandling av saken til oppdragsgiver Representantskapet for Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS, og ber om å få presentert dette vedtaket i et representantskapsmøte. Representantskapet tar styrets vedtak til etterretning. Behandling i møte i representantskapet: Styreleder orienterte om prosessen ifm vurdering av alternative organisasjonsformer. Møteleder gjenga forslag til vedtak. Forslag til vedtak ble vedtatt enstemmig. -12-

13 Fosen Kontrollutvalgssekretariat IKS referat fra møte i representantskapet Side 7 Vedtak i representantskapet ; Representantskapet tar styrets vedtak til etterretning. -13-

14 -14-

15 -15-

16 -16-

17 Politiskesaker -17-

18 Politiskesaker -18-

19 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: U00 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 1/16 Leksvik formannskap Saksbehandler: Sissel Blix Aaknes UTVIKLINGSPRISEN FOR FOSEN Statutter og tidligere prismottakere 2 Utviklingsprisen for Fosen Forslag til kandidater Sakens bakgrunn og innhold: Fosen Regionråd deler hvert år ut Utviklingsprisen for Fosen. Prisen består av en figur(symbol) og en pengepremie. Det er utarbeidet statutter for tildeling av prisen i 9 punkter. Revidert I statuttene står det at Utviklingsprisen skal være en stimulans til videre arbeid og innsats, og prisen tildeles aktører som Fosen Regionråd ønsker å fremheve som gode bidragsytere til en positiv utvikling for hele regionen. Det omfatter: opprettelse av arbeidsplasser, utvikling av bedrift, næring eller lokalsamfunn. Samtidig bidratt til positiv omdømmebygging. Utviklingsprisen for Fosen ble sist tildelt Marine Hardvest, Fish Feed. Prisen gjaldt da for 2014 og ble utdelt i forbindelse med Næringskonferansen/felles formannskapsmøte i Bygdeboksen i Bygda 2.0 på Stokkøy den 19. juni Pkt. 6 i statuttene har følgende tekst: Formannskapet i hver av regionens sju kommuner innstiller én eller flere kandidater til utviklingsprisen. Dersom den enkelte kommune velger å innstille flere kandidater til prisen ordnes kandidatene etter prioritering. Den enkelte kommune kan også foreslå kandidater fra de øvrige kommunene. Frist for å foreslå kandidater settes til 1. mars. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. -19-

20 FOS EN REGIO NRÅD Til medlemskommunene i F osen Regionråd v/ ordfører VÅR REF.:Vidar DERES REF.: DATO: Utviklingsprisen for Fosen anmodning om forslag på kandidater Utviklingsprisen for Fosen ble sist tildelt Fosen Tools AS, Ørland. Prisen gjaldt da for 2013 og ble utdelt i forbindelse med Fosen Regionråd sitt årsmøte den 13. juni I statuttene for utdeling av utviklingsprisen for Fosen, pkt 6 står følgende: Formannskapet i hver av regionens sju kommuner innstiller èn eller flere kandidater til utviklingsprisen. Dersom den enkelte kommune velger å innstille flere kan didater til prisen, ordnes kandidatene etter prioritering. Den enkelte kommune kan også foreslå kandidater fra de øvrige kommunene. Frist for å foreslå kandidater settes til 1. mars. Vi ber med dette om at kommunene kommer med forslag på kandidater innen ovennevnte frist, Med vennlig hilsen Fosen Regionråd Vidar Daltveit daglig leder Vedlegg: Statutter for tildeling av utviklingsprisen for Fosen Liste over tidligere mottakere av Utbyggingsprisen/ Utviklingsprisen på Fosen Åmyra 5, 7170 Åfjord, Telefon E - post: fosen.regionraad@fosen.net Internett:

21 STATUTTER FOR TILDELING AV UTVIKLINGSPRISEN FOR FOSEN 1. Utviklingsprisen for Fosen tildeles av Fosen Regionråd. 2. Utviklingsprisen skal være en stimulans til videre arbeid og innsats, og prisen tildeles aktører som Fosen Regionråd ønsker å fremheve som gode bidragsytere til en positiv utvikling for hele regionen. 3. Kandidaten bør ha utmerket seg ved ide- og/ eller arbeidsinnsats som har gitt positive virkninger for Fosen. Den kan også tildeles aktører som fremstår som gode ambassadører for Fosen og har satt Fosen på kartet på en positiv måte. 4. Med positive virkninger menes særlig: å ha bidratt til opprettelse av arbeidsplasser å ha bidratt med innsats som har bedret mulighetene for utvikling av bedrift, næring eller lokalsamfunn. positiv omdømmebygging 5. Utviklingsprisen kan tildeles bedrifter, organisasjoner eller enkeltpersoner som har sitt virke på Fosen, og den kan deles mellom flere verdige kandidater. 6. Formannskapet i hver av regionens sju kommuner innstiller èn eller flere kandidater til utviklingsprisen. Dersom den enkelte kommune velger å innstille flere kandidater til prisen, ordnes kandidatene etter prioritering. Den enkelte kommune kan også foreslå kandidater fra de øvrige kommunene. Frist for å foreslå kandidater settes til 1. mars. 7. Blant kommunenes forslag velger regionrådets styre prisvinner(e) i tråd med statuttene og intensjonene bak prisen etter innstilling fra arbeidsutvalget. 8. Prisen utdeles fortrinnsvis hvert år avhengig av verdige kandidater. 9. Prisen består av en særskilt figur (symbol) og en pengepremie, og den deles ut på årsmøtet til Fosen Regionråd, eller ved en annen passende anledning. Vedtatt i styremøte Pkt. 6 er endret administrativt etter Mosvik kommunes uttreden av Fosen Regionråd. Åmyra 5, 7170 Åfjord, Telefon E-post: fosen.regionraad@fosen.net Internett:

22 Utbyggingsprisen er tidligere tildelt: 1990: Jens Bye, Rissa 1991: Bjørn Lyng, Leksvik 1992: Tore Løkke, Åfjord 1993: Morten Berg, Ørland 1994: Leon Bygballe, Leksvik 1995: Henry Ressem, Verran 1996: Refsnes Fiskeindustri, Åfjord 1997: Johs. J. Syltern, Åfjord 1998: Ragnar Lyng, Leksvik 1999: Ørland Sparebank, Ørland 2000: Norsk Limtre AS Mosvik 2001: Kråkøyfisk AS Roan 2002: Stjern AS Åfjord 2003: Kroa Produkter Leksvik (utdelt 2004) Utviklingsprisen for Fosen (nye statutter vedtatt i styremøte den ): 2006: Stokkøya Sjøsenter Åfjord (utdelt 2007) 2008: Fosen Transport Ørland (utdelt 2009) 2009: Drageid Leirskole Osen (utdelt 2010) 2010: Kjetil Myran Leksvik (Utdelt 2011) 2011: Nilssen Hønseri AS Roan (Utdelt 2012) 2012: LC Production AS Rissa (Utdelt 2013) 2013: Fosen Tools AS Ørland (Utdelt 2014) Åmyra 5, 7170 Åfjord, Telefon E-post: fosen.regionraad@fosen.net Internett:

23 FOSEN REGIONRÅD Til medlemskommunene i Fosen Regionråd v/ ordfører VÅR REF.: Vidar DERES REF.: DATO: Utviklingsprisen for Fosen 2015 anmodning om forslag på kandidater Utviklingsprisen for Fosen ble sist tildelt Marine Hardvest, Fish Feed. Prisen gjaldt da for 2014 og ble utdelt i forbindelse med Næringskonferansen/felles formannskapsmøte i Bygdeboksen i Bygda 2.0 på Stokkøy den 19. juni I statuttene for utdeling av utviklingsprisen for Fosen, pkt 6 står følgende: Formannskapet i hver av regionens sju kommuner innstiller èn eller flere kandidater til utviklingsprisen. Dersom den enkelte kommune velger å innstille flere kandidater til prisen, ordnes kandidatene etter prioritering. Den enkelte kommune kan også foreslå kandidater fra de øvrige kommunene. Frist for å foreslå kandidater settes til 1. mars. Vi ber med dette om at kommunene kommer med forslag på kandidater innen ovennevnte frist, Med vennlig hilsen Fosen Regionråd Vidar Daltveit daglig leder Vedlegg: Statutter for tildeling av utviklingsprisen for Fosen Liste over tidligere mottakere av Utbyggingsprisen/ Utviklingsprisen på Fosen Stordalsveien 1, 7170 Åfjord Telefon E-post: fosen.regionraad@fosen.net Internett:

24 STATUTTER FOR TILDELING AV UTVIKLINGSPRISEN FOR FOSEN 1. Utviklingsprisen for Fosen tildeles av Fosen Regionråd. 2. Utviklingsprisen skal være en stimulans til videre arbeid og innsats, og prisen tildeles aktører som Fosen Regionråd ønsker å fremheve som gode bidragsytere til en positiv utvikling for hele regionen. 3. Kandidaten bør ha utmerket seg ved ide- og/ eller arbeidsinnsats som har gitt positive virkninger for Fosen. Den kan også tildeles aktører som fremstår som gode ambassadører for Fosen og har satt Fosen på kartet på en positiv måte. 4. Med positive virkninger menes særlig: å ha bidratt til opprettelse av arbeidsplasser å ha bidratt med innsats som har bedret mulighetene for utvikling av bedrift, næring eller lokalsamfunn. positiv omdømmebygging 5. Utviklingsprisen kan tildeles bedrifter, organisasjoner eller enkeltpersoner som har sitt virke på Fosen, og den kan deles mellom flere verdige kandidater. 6. Formannskapet i hver av regionens sju kommuner innstiller èn eller flere kandidater til utviklingsprisen. Dersom den enkelte kommune velger å innstille flere kandidater til prisen, ordnes kandidatene etter prioritering. Den enkelte kommune kan også foreslå kandidater fra de øvrige kommunene. Frist for å foreslå kandidater settes til 1. mars. 7. Blant kommunenes forslag velger regionrådets styre prisvinner(e) i tråd med statuttene og intensjonene bak prisen etter innstilling fra arbeidsutvalget. 8. Prisen utdeles fortrinnsvis hvert år avhengig av verdige kandidater. 9. Prisen består av en særskilt figur (symbol) og en pengepremie, og den deles ut på årsmøtet til Fosen Regionråd, eller ved en annen passende anledning. Vedtatt i styremøte Pkt. 6 er endret administrativt etter Mosvik kommunes uttreden av Fosen Regionråd. -24-

25 FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf: NOTAT TIL: Fosen Regionråd SAK: FRA: Sekretariatet/ VD Møtedato: Utbyggingsprisen for Fosen Utbyggingsprisen er tidligere tildelt: 1990: Jens Bye, Rissa 1991: Bjørn Lyng, Leksvik 1992: Tore Løkke, Åfjord 1993: Morten Berg, Ørland 1994: Leon Bygballe, Leksvik 1995: Henry Ressem, Verran 1996: Refsnes Fiskeindustri, Åfjord 1997: Johs. J. Syltern, Åfjord 1998: Ragnar Lyng, Leksvik 1999: Ørland Sparebank, Ørland 2000: Norsk Limtre AS Mosvik 2001: Kråkøyfisk AS Roan 2002: Stjern AS Åfjord 2003: Kroa Produkter Leksvik (utdelt 2004) Utviklingsprisen for Fosen (nye statutter vedtatt i styremøte den ): 2006: Stokkøya Sjøsenter Åfjord (utdelt 2007) 2008: Fosen Transport Ørland (utdelt 2009) 2009: Drageid Leirskole Osen (utdelt 2010) 2010: Kjetil Myran Leksvik (Utdelt 2011) 2011: Nilssen Hønseri AS Roan (Utdelt 2012) 2012: LC Production AS Rissa (Utdelt 2013) 2013: Fosen Tools AS Ørland (Utdelt 2014) 2014: Marine Harvest, Fish Feed Bjugn (Utdelt 2015) -25-

26 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: D90 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 2/16 Leksvik formannskap Saksbehandler: Sissel Blix Aaknes TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE 2014 Vedlegg 1 Utarbeidet Tilstandsrapport for Grunnskolene 2014 Sakens bakgrunn og innhold: Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s. 24 at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeidet med en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden. Skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Skoleeier står fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Rapporten for 2014 er i hovedsak bygd på samme mal som tidligere rapporter. -26-

27 Vurdering: Rapporten er generert fra UDIR sine sider, basert på den informasjonen som kommer inn automatisk ut fra de opplysningene og resultatene som skolene til enhver tid rapporterer inn. Det er ikke satt noen lokale mål i forbindelse med de resultatene som foreligger. Oppsummering: Skolene i Leksvik har ikke hatt noen lokale mål for Tilstandsrapporten i 2014, følgelig er det vanskelig å si noe om hvorvidt man har nådd sine mål. Det er satt i gang tiltak som på sikt bør kunne gjøre at resultatene blir bedre, men dette må innarbeides grundig før det vil gi synlige resultater. Skolene jobber med å utarbeide en Tilstandsrapport som skal ha lokale mål, og som videre forklarer mer om arbeidet frem mot disse. Denne rapporten vil bli mer utfyllende, og er tenkt lagt fram annethvert år, første gang våren Tilstandsrapport skal legges frem hvert år, og årene mellom den lokale Tilstandsrapporten, benyttes rapport generert i fra UDIR. Rådmannens innstilling: Legges fram uten innstilling. -27-

28 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 7. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja Nei Organisasjonene Ja Nei Skoler Ja Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Ja Nei Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen Ja Nei Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres -28-

29 Kan inneholde data under publiseringsgrense. vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

30 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Eget kapittel Økonomi System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...30 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

31 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Driftsnivået ved skolene ble høsten 2014 senket fra forrige års nivå. Dette kommer frem i denne rapporten, samtidig som noe av dette ble tilbakeført ved årsskifte. Dette vil komme frem i neste års rapport. Side 4 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

32 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokale mål Ingen lokale mål Side 5 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

33 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Leksvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Skolene i Leksvik kommune har i snitt flere elever pr lærer i ordinær undervisning enn de vi sammenligner oss med. Spesialundervisning er ikke med i denne beregningen Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Side 6 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

34 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Lokale mål Ingen lokale mål Leksvik kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 51,8 52,1 47,7 47,9 36,3 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 99,5 99,5 100,0 99,9 100,0 Leksvik kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Skoleeiers egenvurdering Skolene i Leksvik hadde i skoleåret undervisningspersonale med godkjent kompetanse i forhold til det faget de underviser i. Dette er svært tilfredsstillende, og man må jobbe for å opprettholde dette nivået Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Side 7 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

35 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Lokale mål Ingen lokale mål Side 8 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

36 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Leksvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 9 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

37 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Leksvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Skolene jobber bra innenfor de fleste områder, men det er viktig at man fortsetter å holde trykket opp for å opprettholde og gjerne heve nivået. Side 10 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

38 Kan inneholde data under publiseringsgrense Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Ingen lokale mål Leksvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Leksvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 11 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

39 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Andel elever som blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere er så lave at det ikke kommer frem i diagrammet. Det betyr at skolene fortsatt må jobbe med anti-mobberarbeid i skolen - et hvert tilfelle av mobbing er for mye Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Side 12 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

40 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Ingen lokale mål Side 13 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

41 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Leksvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 14 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

42 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Leksvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Leksvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 15 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

43 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Leksvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Skolene i Leksvik kommune følger Gaus-kurven, og må derfor bruke de nasjonale prøvene som et verktøy for å heve kunnskapsnivået blant elevene slik at man greier å få minke antall elever på det laveste nivået, og heve antall elever på det høyeste nivået. Det er satt inn en del tiltak innenfor lesing, noe som gjør at man på sikt bør forvente at man kan forskyve denne fordelingen «oppover» både innenfor lesing og engelsek. Videre er det forventet at skolene på sikt også kan få færre elever på de laveste nivåene, og få flere elever på de høyeste nivåene i regning. Dette som et resultat av satsing innen realfag i tillegg til de tiltak som er satt inn innenfor lesing Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: Side 16 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

44 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Ingen lokale mål Side 17 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

45 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Leksvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

46 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Leksvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

47 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Leksvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 20 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

48 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Leksvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Skolene i Leksvik kommune må bruke de nasjonale prøvene som et redskap for å heve kompetansen blant elevene. Det er ønskelig å heve kunnskapsnivået blant elevene slik at man greier å få minke antall elever på det laveste nivået, og heve antall elever på det høyeste nivået. Det er satt inn en del tiltak innenfor lesing, noe som gjør at man på sikt bør forvente at man kan forskyve denne fordelingen «oppover» både innenfor lesing og engelsek. Videre er det forventet at skolene på sikt også kan få færre elever på de laveste nivåene, og få flere elever på de høyeste nivåene i regning. Dette som et resultat av satsing innen realfag i tillegg til de tiltak som er satt inn innenfor lesing. Side 21 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

49 Kan inneholde data under publiseringsgrense Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Ingen lokale mål Side 22 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

50 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Leksvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Foreløpig ligger skolene i Leksvik noe under de vi sammenligner oss med. Dette kan ha sammenheng med at lærertettheten i 2014 var noe lavere enn hos de vi sammenligner oss med, men forskning viser at dette ikke nødvendigvis har en selvfølgelig sammenheng. Tiltak som er satt inn vil kunne påvirke resultater i fremtiden, da skolene fortsatt må jobbe for å legge til rette for at elevene greier å bedre sine resultater. Side 23 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

51 Kan inneholde data under publiseringsgrense Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Ingen lokale mål Leksvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 24 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

52 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Innhenting av informasjon til Grunnskolepoeng ble endret for dette skoleåret, slik at det er ikke sammenlignbare tall i diagrammet Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Ingen lokale mål Leksvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2014 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Leksvik kommune skoleeier Kommunegruppe 04 Nord- Nasjonalt Trøndelag fylke 100,0 97,1 98,0 Leksvik kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Skoleeiers egenvurdering Vi ser at alle våre elever går over i videregående opplæring når de er ferdig med Grunnskolen. Tallene sier ikke noe om hvorvidt de fullfører eller dropper ut. Side 25 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

53 Kan inneholde data under publiseringsgrense Eget kapittel Økonomi Drifts- og lønnsutgifter pr elev Lokale mål Ingen lokale mål Side 26 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

54 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Leksvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 27 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

55 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Leksvik kommuen har, på linje med kommunegruppe 04, tatt ned drifts- og lønnsutgiftene pr. oktober Endring ved årsskiftet vil nok vise andre tall for Leksvik kommune. Det vil fortsatt være et mål å drive en effektiv skole, samtidig som det er viktig at skolene i Leksvik kommune skal holde sine faglige mål. Side 28 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

56 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 3. System for oppfølging (internkontroll) Det legges vekt på økonomistyring i skolene i Leksvik kommune. I tillegg jobber vi for å få en kommunal kompetanseplan, for å få en målstyrt kompetanseheving i tråd med de behovene som skolene har. Dette for å nå målene vi setter for våre elever. Side 29 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september

57 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 4. Konklusjon Skolene i Leksvik er i ferd med å utarbeide en egen Tilstandsrapport. Denne vil vise mer om innhold og forklare hva som ligger bak tallene. Hvert område vil få et mål som skolene jobber mot. Denne vil bli utarbeidet annenhvert år, mens vi legger frem Udir s Tilstandsrapport årene i mellom. Det skal årlig legges frem en tilstandsrapport for skolene. Side 30 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. september