En offensiv fagforening for gode lønns- og arbeidsforhold

Transkript

1 Fylkesstyrets innstilling til vedtak: En offensiv fagforening for gode lønns- og arbeidsforhold Årsmøtet i Utdanningsforbundet Oslo legger til grunn, landsmøtevedtak fra 2012 og vedtak i øvrige saker på Årsmøtet i 2015 for landsmøtedelegasjonen når det gjelder landsmøtesaker. I tillegg vil årsmøtet løfte fram noen saker som er spesielt viktige. Vi mener det er viktig å vise medlemmene hvilke saker årsmøtet prioriterer inn mot landsmøtet. I forkant av Landsmøtet 2015 gjennomføres en prosess i fylkeslaget der tillitsvalgte og medlemmer kan gi innspill til landsmøtedelegasjonen ut fra sentralstyrets innstilling til vedtak for Landsmøtet. VI MÅ VÆRE OFFENSIVE Vi opplever at arbeidsgivere og politikere stadig går til angrep på våre lønns- og arbeidsforhold. Dette går utover oss som arbeidstakere og samtidig går det utover tilbudet som barna, elevene og studentene får. Vi trenger en offensiv fagforening som er tydelig og handlekraftig. Vi må ha en strategi for å opprettholde og styrke de kollektive løsningene der arbeidsgiver presser på for individuelle løsninger og trynetillegg. Særlig viktig er arbeidet med tariffavtaler i alle virksomheter der våre medlemmer jobber. LOKALE FORHANDLINGER Utdanningsforbundet Oslo er sterkt imot lokale forhandlinger.. Der lokale forhandlinger likevel avtales, vil Utdanningsforbundet Oslo at de respektive forhandlingsdelegasjonene innenfor avtalte forhandlingsbestemmelser, retningslinjer og/eller kriterier, skal: Arbeide for størst mulig gjennomslag for Utdanningsforbundets lønnspolitiske målsettinger sett i relasjon til tariffoppgjøret totalt Arbeide for at objektive og etterprøvbare kriterier og begrunnelser ligger til grunn Motarbeide lønnstillegg etter prestasjonsvurdering Ikke godta at arbeidstakere utelukkes fra tillegg på bakgrunn av subjektive og/eller udokumenterte begrunnelser Arbeide for at tilleggene skal gis til gruppe Motarbeide uønskede lønnsforskjeller 1

2 I forkant av eventuelle lokale forhandlinger skal berørte tillitsvalgte tas med på råd før utforming av krav. For å få synliggjort konsekvensene av lokale forhandlinger ønsker vi at Utdanningsforbundet iverksetter en evaluering/forskningsprosjekt for å tydeliggjøre de dilemmaene våre medlemmer settes i når f eks arbeidsgivere og politikere ønsker at resultat- og prestasjonsvurderinger skal være en del av tildelingsgrunnlaget, de arbeidsmiljømessige konsekvenser lokale forhandlinger medfører og hvilke mekanismer som inntrer nå lønn fordeles på denne måten. Vi mener det vil gi et sterkere grunnlag i kampen mot lokale forhandlinger og bidra til å skaffe sterkere allianser i kampen mot. ARBEIDSTID BARNEHAGE og styrerressurs Utdanningsforbundet har opplevd at arbeidsgiver prøver å fjerne førskolelærernes ubundne tid. Angrepene i fra arbeidsgivere i Oslo er foreløpig slått tilbake. Den ubundne tiden er en grunnleggende tidsressurs for å kunne utføre det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Utdanningsforbundet Oslo mener: Den ubundne tiden må minimum opprettholdes på dagens nivå, og førskolelærerne må ha råderett over tida Avsatt tid til kompetanseheving Det er viktig med en daglig tilstedeværende styrer i hver barnehage. Ordningen med en enhetsleder som har styreransvar for for flere barnehager, kan ikke erstatte en daglig tilstedeværende styrer. Vi mener en daglig tilstedeværende styrer også vil sikre en god oppfølging av barnehagenes pedegogiske arbeid og sikre at det øvrige personalet bedre kan følge opp barna. Utdanningsforbundet mener: Det skal være 25 % styrerressurs per 3. årsverk. I barnehager med mer enn tre avdelinger skal det være ansatt en styrer som har sitt ansvar og oppgaver kun knyttet til denne barnehagen. ARBEIDSTID SKOLE Det var en krevende situasjon for våre medlemmer i Oslo kommune med ulikt anbefalt resultat i KS og Oslo ved meklingsutløp i mai 2014, et uravstemningsresultat med ja i Oslo og nei i KS, påfølgende streik i KS og en ny løsning i KS som medlemmene aksepterte. Medlemmene i Oslo var fornøyde med at den påfølgende prosessen i Oslo med forsøk på arbeidstidsordninger, ble skrinlagt. Med gjeldende avtale er det fremdeles store utfordringer knyttet til praktisering, noe den økonomiske situasjonen for mange skoler, forsterker. I tillegg medfører omfanget av pålagte tiltak og virkemidler at lærere og ledere i for liten grad har mulighet til å gjennomføre de tiltak og virkemidler de selv ser tjener elevene best. 2

3 Utdanningsforbundet Oslo kan ikke akseptere at trange økonomiske rammer, skal saneres med dårligere vilkår for arbeidet opp mot elevene og at omfanget av pålagte tiltak og virkemidler fortrenger lærere og lederes mulighet til å gjennomføre det de ser tjener elevene best. Utdanningsforbundet Oslo kan ikke akseptere at tiden til undervisning blir økt i forhold til dagens rammer. Lesepliktordningen i skoleverket må bevares og forbedres slik at kvaliteten i undervisningen sikres. Utdanningsforbundet Oslo kan ikke akseptere en utvidelse av arbeidsåret. Å utvide lærernes arbeidsår vil ikke bidra til å minske de daglige arbeidsoppgavene i praksis er neste mulige runde med forhandlinger på arbeidstidsavtalen i Oslo. Utdanningsforbundet Oslo mener en ny arbeidstidsavtale skal inneholde: avsatt tid til eget for- og etterarbeid, minimum på dagens nivå avsatt tid til kompetanseheving en definisjon av begrepet undervisning nedslag i leseplikten for store elevgrupper reduksjon av undervisningstid til 2000-nivå avsatt tid til pauser og forflytning Skolene har i dag enten inngått lokale avtaler og/eller bruker alle eller et utvalg av tvistebestemmelsene. Det lages et opplegg der Utdanningsforbundet evaluerer avtalen og praktisering på hver enkelt skole med hensikt å tydeliggjøre praksis og opplevd arbeidshverdag. Fylkeslaget analyserer evalueringene og tar med funnene i videre arbeid med sentralleddet for å forbedre arbeidstidsavtalen og praksis. Profesjonsetisk råd Innspillene fra debatten følges opp av nytt fylkesstyre og tas med i landsmøtedelegasjonens videre arbeid med saken. Det vurderes å gjennomføre en høring blant tillitsvalgte og medlemmer om etablering av et profesjonsetisk råd, i forkant av landsmøtet i november Kommuneøkonomi Vi ser hvordan Oslo kommunes økonomi gir stadig trangere budsjettrammer for barnehager og skoler. Planene for kommuneøkonomien til regjeringen gir en gradvis styrket økonomi i Oslo, noe vi isolert ser positivt på. Det er imidlertid behov for at også storbyenes økonomi fokuseres i Utdanningsforbundets arbeid med kommuneøkonomien. Faglige karriereveier / lærerspesialist Etter at Utdanningsetaten har vedtatt modell for pilotering av funksjon for lærerspesialist og/eller Oslo kommune konkretiserer tilsvarende for barnehagelærere, vil Utdanningsforbundet Oslo initiere en prosess blant medlemmer og tillitsvalgte knyttet til saken om faglige karriereveier. Innspillene fra denne prosessen tas med i forberedelsene til behandling av saken på landsmøtet. Vedtektsendringer for pensjonistene Utdanningsforbundet Oslo mener det er nødvendig med vedtektsendringer som gir pensjonistlag av en viss størrelse anledning til å velge sine styrer lokalt. Det samme bør gjøres for det sentrale 3

4 pensjoniststyret. Fylkesstyret fremmer forslag som følger opp dette innenfor relevante frister inn mot Landsmøtet. Salg og konkurranseutsetting I inneværende periode ble det vedtatt solgt og konkurranseutsatt 17 barnehager eid og drevet av Oslo kommune. Prosessen viser hvordan det er ansattes vilkår det konkurreres på, særlig pensjon. Utdanningsforbundet Oslo og Fagforbundet Oslo fikk utarbeidet en rapport av defacto som synliggjør konsekvensene. Ulike arbeidsgiverorganisasjoner konkurrerer om medlemmer ved å tilby billigere tariffavtaler, eller endring avtalenes staturs. Dette er noe av bakgrunnene for streiken på Heltberg gymnas. Utdanningsforbundet Oslo kan ikke akseptere at våre medlemmers vilkår blir redusert som følge av at Oslo kommune eller andre arbeidsgivere selger eller konkurranseutsetter arbeidsplasser. Utdanningsforbundets politikk for kvalitet i lærerutdanningene Utdanningsforbundet Oslo fremmer sak på LM 2015 kvalitet i lærerutdanningene. Utdanningsforbundet mener at: det må stilles krav om både profesjonskunnskap og faglig kompetanse ved tilsetting av lærerutdannere lærerutdanningsinstitusjonene må forplikte seg til å tilby faglige kvalifiserings-program som gir førstekompetanse det bør utvikles nasjonale retningslinjer for undervisningsomfang studentene skal ha krav på veiledet praksis fra både praksislærere tilknyttet praksisplassen og vitenskapelig ansatte alle vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler skal sikres individuell rett til forskning lærerutdannere skal ha minimum samme lønn som lektorer med opprykk i kommunal sektor lærerutdannere skal ansettes i faste stillinger Spesialundervisning/tilpasset opplæring Utdanningsforbundet Oslo fremmer i samarbeid med andre fylkeslags delegasjoner sak på LM 2015 om problematikk rundt spesialundervisning/tpo. Følgende punkter tas inn i Utdanningsforbundets poliltikk under saken Vi utdanner Norge pkt 3: Profesjonsutvikling og kvalitet. Det må arbeides aktivt med å ha en PP-tjeneste som er fri og faglig uavhengig og som kan komme med tilrådninger til beste for barn og unge. Nødvendige ressurser og kompetanse må tilføres for å realisere målene om en mer tilpasset opplæring. Kriteriene for hva som skal til for å utløse spesialundervisning må konkretiseres, og kravet om likebehandling uavhengig av bosted må sikres. Det må utdannes lærere med spesialpedagogisk kompetanse til å gjennomføre spesialundervisning i skoler. Alle elever må sikres rett til kvalifisert lærer i all undervisning. 4

5 Saksutredning: Sentralstyret har ikke utarbeidet forslag til landsmøtesakene i forkant av fylkesårsmøtene. Det var intensjonen, men arbeidet er blitt restartet fordi man ønsket dokumenter som var mindre ordrike, med et språk som er tydelig og mer virkelighetsnært enn tidligere landsmøtedokumenter har vært. På Landsmøtet har Sentralstyret sagt de vil samle Utdanningsforbundets overordnede politikk og innsatsområder for landsmøteperioden i et dokument som heter «Vi utdanner Norge». Det er utarbeidet 4 diskusjonsnotater som kan brukes i forbindelse med fylkesårsmøtene: Profesjonsutvikling og kvalitet Styring, ledelse og partssamarbeid Lønns- og arbeidsvilkår Organisasjonen i utvikling Notatene er ikke uttømmende i den forstand at de dekker alle politikkområder som dokumentet vil inneholde, men et utvalg. Det er selvsagt opp til de enkelte fylkesårsmøtene å velge hva man vil ha fokus på. Diskusjonsnotatene ligger som vedlegg til denne saken og kan medføre at årmøtet kommer med punkter i tillegg. Diskusjonsnotatene inneholder flere problemstillinger som er oppe til diskusjon eller er dekket av forslag til vedtak i andre saker, særlig sak 11.2 og Fylkesstyret har tatt utgangspunkt i at vedtak i andre saker også ligger til grunn for landsmøtedelegasjonens arbeid inn mot og på landsmøtet. Det er alltid en krevende avveining av hva som skal stå hvor, hva det er viktig å gjenta og tydeliggjøre. Vi mener vi har funnet en god balanse, men det viktigste med vedtakene samlet sett er at vi viser en tydelighet i hva vi står for og hva vi vil oppnå. Sak 11.3 angir hvordan vi skal arbeide for å involvere medlemmer og tillitsvalgte i politikkutvikling og strategivalg, å forankre politikken og å mobilisere for å få gjennomslag på ulike nivåer. På tidligere fylkesårsmøter har Utdanningsforbundet Oslo vedtatt en uttalelse der årsmøtet har løftet fram noen særskilte saker man mener er spesielt viktige. Fylkesstyret legger fram et forslag til en slik uttalelse. Den tar utgangspunkt i tidligere uttalelser vedtatt på fylkesårsmøtet med noe redigering for å få den mest mulig treffsikker ut fra den situasjonen vi står overfor i dag. I tillegg har vi tatt med forslag i saker som er nye siden sist og vi vet skal håndteres på Landsmøtet. Landsmøtesaker behandles på alle fylkesårsmøter i Utdanningsforbundet og blir oversendt Sentralstyret. Utover høsten vil sakene til landsmøtet bli ferdigstilt og noen vil bli debattert i forkant også. Fylkesstyret vil legge til rette for at alle medlemmer og tillitsvalgte skal ha mulighet til å gi innspill til landsmøtedelegasjonen og vil aktivt bruke tillitsvalgtmøter, forum, råd og utvalg i forberedelsene. Landsmøtedelegater som ikke er frikjøpt på fylkeskontoret, vil bli invitert på de arenaene der forberedelsene foregår. Noen saksområder fylkesstyret ønsker skal behandles på landsmøtet krever en grundigere saksutredning en de øvrige: Faglige karriereveier/funksjon som lærerspesialist. Lærerprofesjones etiske råd Utdanningsforbundets politikk for kvalitet i lærerutdanningene Spesialundervisning/tilpasset opplæring 5

6 For disse fire av sakene følger en særlig redegjørelse: Lærerprofesjones etiske råd Lærerprofesjonen har alltid hatt en etisk tilnærming i sitt arbeid, men har manglet et forankret dokument. Utdanningsforbundets landsmøte i 2009 vedtok derfor at organisasjonen skulle skape et konkret og felles uttrykk for de verdiene og det felles ansvaret lærere og ledere i barnehage og skole har for å utvikle etisk forsvarlig praksis. Etter omfattende organisasjonsmessige prosesser, vedtok sentralstyret i Utdanningsforbundet Lærerprofesjonens etiske plattform høsten Dermed var en viktig milepæl i et langsiktig arbeid nådd. Etisk bevissthet og høy faglighet er kjernen i lærerprofesjonens integritet, og er avgjørende for å skape gode vilkår for barn, unge og voksnes læring, utvikling og danning. Derfor er etikkarbeidet et prioritert satsingsområde for Utdanningsforbundet. Plattformen ble vedtatt november 2012 og på landsmøtet samme høst var hovedspørsmålet hvordan arbeidet med profesjonsetikk skulle forankres og videreutvikles. Målet er et levende dokument som bidrar til at profesjonsetikk får større betydning i barnehagen og skolens virksomhet. Landsmøtesak 5/2012 Profesjonsetikk i praksis omhandlet en rekke tiltak som samlet skulle understøtte og styrke profesjonens etisk kompetanse generelt og arbeidet med profesjonsetikk spesielt. Et av de foreslåtte tiltakene i landsmøtesaken var etableringen av et profesjonsetisk råd, som skulle ha som overordnet mål å bidra til økt bevissthet om profesjonsetikk ved å løfte fram i det offentlige rom profesjonsetiske utfordringer og verdispørsmål i utdanningssektoren I landsmøtedokumentet het det blant annet: «Et profesjonsetisk råd kan sende viktige signaler til omverdenen om at vi mener alvor når vi påtar oss ansvaret for å videreutvikle etisk forsvarlig praksis i barnehager og skoler. Rådet vil kunne bli en ny stemme i offentligheten som kan uttale seg prinsipielt når saker av etisk karakter dukker opp. Det bør også selv få sette agenda, uten å bli beskyldt for å ha andre motiver enn nettopp å løfte fram etiske perspektiver på oppdraget barnehagen og skolen er gitt. Rådet kan på denne måten opptre som «et positivt gnagsår», også overfor Utdanningsforbundet.» Landsmøtet fattet vedtak om at etablering av et profesjonsetisk råd skulle utredes nærmere, og at en sak om en eventuell etablering først skulle behandles på landsmøtet i Vi ber om innspill fra årsmøtet vedrørende etablering av et profesjonsetisk råd, rådets mandat og sammensetting. 1. Hva kan og bør mandatet til et mulig profesjonsetisk råd være? 2. Hvordan kan og bør et mulig profesjonsetisk råd settes sammen? Både Finland, Sverige og Danmark har opprettet slike råd. Rådene har hatt en viktig rolle i implementeringen av profesjonens etiske grunnlag, blant annet ved å løfte fram aktuelle etiske problemstillinger og saker av offentlig interesse for på den måten å kontinuerlig skape debatt 6

7 og interesse for profesjonens etikk. Rådenes oppgave er å supplere og støtte opp om lærerorganisasjonenes eget arbeid med profesjonsetikk, gjennom for eksempel offentlige uttalelser, kurs- og konferansevirksomhet, initiering av faglitteratur og forskning, egne nettsider. Andre begrunnelser for å opprette råd er i stor grad sammenfallende med begrunnelsene for å ha et felles etisk grunnlagsdokument i lærerprofesjonen. Bak rådene i våre naboland står OAJ -Undervisningssektorens Fagorganisasjon i Finland, Lærerforbundet og lærernes riksforbund i Sverige og BULP, Barne- og ungdomspedagogenes landsforbund i Danmark. Mandat profesjonsetisk råd Finland: Løfte etiske diskusjoner. Ta stilling til etiske problemstillinger og søke svar i skjæringsfeltet mellom jus og etikk. Behandle og ta stilling til allmenne etiske spørsmål. Gi uttalelser på oppfordring fra ulike instanser. Rådet kan gi advarsel hvis et medlem av profesjonen har opptrådt i strid med yrkesetiske prinsipper. Mandat profesjonsetisk råd Sverige: Har et særlig ansvar for at de yrkesetiske prinsippene forankres og holdes levende gjennom kontinuerlig diskusjon og refleksjon. Hovedformålet er å bidra til bevissthet blant lærerne om yrkets etiske dimensjoner. Mandat profesjonsetisk råd Danmark: Hovedformål å fremme debatt om etikk og etiske dilemmaer i pedagogisk arbeid, internt i profesjonen og i samfunnet for øvrig. Sammensetting av profesjonsetisk råd Finland: Fem medlemmer. Det er OAJ`s sitt styre som utpeker medlemmer til rådet, men i henhold til rådets vedtekter kan kun ett av rådsmedlemmene være medlem av OAJ. I inneværende periode har ett av rådsmedlemmene bakgrunn som rektor i videregående opplæring, men er nå tilknyttet Universitet i Helsinki. Også de øvrige har sitt virke ved eller er tilknyttet universitetene. Samlet dekkes ulike fagdisipliner (utdanningsvitenskap, sosialetikk, psykologi, teologi og filosofi), men alle har skole og utdanning som et sentralt kunnskaps- og interesseområde. Det er ikke et krav i mandatet at ett eller flere av medlemmene skal ha praksisfeltet som sitt hovedvirke. Sammensetting av profesjonsetisk råd Sverige: Rådet har seks medlemmer, hvorav fire er yrkesaktive lærere i grunnopplæringen. Organisasjonene nominerer her to representanter hver på bakgrunn av innspill fra medlemmene. De to siste er vitenskapelig ansatte i universitets- og høgskolesektoren. Det er en forutsetning at disse skal ha lærerbakgrunn, i tillegg må minst en være tilknyttet lærerutdanningen. De to vitenskapelig ansatte skal i prinsippet utpekes av samarbeidsorganet Lärarnas samverkansråd, som også utpeker rådets leder. Sammensetting av profesjonsetisk råd Danmark: Rådet består av åtte ordinære medlemmer, valgt på bakgrunn av «deres viden om etik i pædagogisk praksis». Samtlige er medlemmer av BUPL. Det er fem pedagoger som har praksisfeltet som sitt daglige virke og tre tillitsvalgte i BUPL. Disse skal samlet utgjøre en bredde i bakgrunn, praksiserfaringer og etisk kunnskap, men den enkelte er ikke representant for hverken et spesifikt arbeidsområde eller en geografisk region. Ett av medlemmene skal være representant for lederne. 7

8 Bak rådene i våre naboland står OAJ -Undervisningssektorens Fagorganisasjon i Finland, Lærerforbundet og lærernes riksforbund i Sverige og BULP, Barne- og ungdomspedagogenes landsforbund i Danmark. Vi ser at rådene er ulikt sammensatt og har ulik tilknytning til lærerorganisasjonene. Mandatene er relativt like, selv om Finland skiller seg noe fra de andre. I tråd med Profesjonsetikk strategiplan for landsmøteperioden ble det lagt til rette for diskusjoner i organisasjonen om hvorfor, hvordan og om et profesjonsetisk råd skal etableres. Utdanningsforbundet Oslo har diskutert saken på flere møteplasser for medlemmer og tillitsvalgte. Innspillene vi har fått, har vært balanserte og relevante for saken. Det stilles konstruktive spørsmål som må avklares. Det har også kommet noen motforestillinger, samtidig som mange uttrykker engasjement og interesse for mulighetene som kan ligge til et slikt råd. Faglige karriereveier/funksjon som lærerspesialist. Utdanningsforbundet har hatt faglige karriereveier for lærere som vedtatt politikk siden landsmøtet i Denne politikken ble videreført og konkretisert på landsmøtet i De siste årene har også faglige karriereveier for lærere blitt aktuelt på den partipolitiske arenaen, og det er nedfelt i regjeringsavtalen mellom Høyre og Fremskrittspartiet. I år har kunnskapsdepartementet satt i gang arbeidet med å realisere dette i praksis gjennom en forsøksordning med faglige karriereveier, som skal iverksettes fra skolestart For Utdanningsforbundet har det hele tiden vært viktig å holde fast ved at faglige karriereveier skal komme elevene til gode gjennom utvikling av spesialistkompetanse i lærerprofesjonen. Om vi skal lykkes i å nå det målet, må forsøksperioden brukes til å skaffe erfaringer knytta til kriteriene for de ulike kompetansenivåene, til vurderingsformer og til selve prosessen der lærere utvikler spesialistkompetanse. Ordningen må innebære reell kompetanseutvikling og ha kompetansekriterier og vurderingsformer som er faglig forsvarlige og oppleves som legitime i lærerprofesjonen. En forsøksordning som utvikler god praksis på disse områdene, vil legge fundamentet for en varig ordning som fungerer etter hensikten. Både sentrale myndigheter og KS så først og fremst på faglige karriereveier som et tiltak for lærere i skolen. Utdanningsforbundet har hele tiden vært tydelige på at vi anser faglige karriereveier som like relevant for lærere i barnehagen, og tilbakemeldinger fra medlemmer og tillitsvalgte tyder også på at denne medlemsgruppa er interessert og ser behovet for denne typen ordning. Utdanningsforbundet har tatt initiativ overfor sentrale og lokale myndigheter for å inkludere barnehagen i en kommende forsøksordning for faglige karriereveier. Barnehageavdelingen i Kunnskapsdepartementet har vist interesse for ideen om faglige karriereveier også i barnehagen. Regjeringens forsøksordning slik den nå foreligger, gjelder kun for lærere i skolen. Oslo kommune har i sitt budsjettforslag 2015 meldt at de vil se på faglige karriereveier også for barnehagen, uten at vi er kjent med at dette arbeidet er igangsatt. Følgende overordnede prinsipper skal gjelde for Utdanningsforbundets arbeid med å utvikle et system for faglige karriereveier i barnehage og skole: 44 Systemet skal definere nye formelle kompetansenivåer. Nivåene fastsettes i lov og forskrift. 8

9 Kompetansenivåene skal definere spesialistkompetanse som er relevant for lærere. Denne spesialiseringen skal ta utgangspunkt i både erfaringsbasert og formell kompetanse. Systemet skal sikre at alle lærere som ønsker det skal kunne få sin kompetanse vurdert. Vurderingen skal gjøres av personer med relevant fagkompetanse. Lærere som er tilkjent et høyere kompetansenivå skal fortsatt ha faglig-pedagogisk arbeid med barnehagebarn og elever som sin hovedoppgave, og i tillegg bidra til at den økte kunnskapen kommer profesjonskollektivet til gode. Den økte kompetansen en lærer har utviklet, skal benyttes til å fylle ulike ansvarsområder, profesjonsroller og/eller spesialistfunksjoner i tråd med lokale behov. Systemet forutsetter at utvikling og driftsutgifter knyttet til de lov- og forskriftsbaserte ordninger dekkes særskilt av staten. Systemet forutsetter at det legges særskilt til rette for lærere som ønsker å kvalifisere seg til de nye kompetansenivåene. Det nåværende kompetanselønnssystemet for skolen videreføres Utvikling av en Oslomodell Oslo kommune ved Utdanningsetaten skal delta i pilotering av funksjon som lærerspesialist fra høsten Utdanningsetaten ønsker at det utarbeides en Oslomodell for lærerspesialister som tar opp i seg flere av Utdanningsforbundets overordnete prinsipper: klare faglige krav til hva spesialistene skal beherske og klare kriterier for hva som skal kvalifisere til å kunne være spesialist et utdanningsløp for at lærere skal tilegne seg spesialistkompetansen en ordning for solid faglig vurdering av om kompetansekravene er nådd Utdanningsetaten har opprettet en prosjektgruppe med representanter fra skoleeier og arbeidstakerorganisasjonene ved Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet. Prosjektgruppen skal utarbeide Oslomodellen. Utdanningsforbundets vedtatte prinsipper for faglige karriereveier er førende for Utdanningsforbundets Oslos arbeid i denne gruppen. Modellen skal sluttbehandles i Utdanningsetatens MBU våren Utdanningsforbundets politikk for kvalitet i lærerutdanningene Universitets- og høgskolesektoren har gjennom flere år vært satt under press, og forventningene til sektoren ser ut til å øke. Regjeringen har store ambisjoner for norsk høyere utdanning, og gjøres de til virkelighet, vil det resultere i voksesmerter eller - mer alvorlig - krisetilstander, om ikke sektoren rustes kraftig opp for å kunne håndtere de mange nye og store oppgaver. Regjeringen ønsker for det første at kommende lærere må ha femårig masterutdanning f.o.m Ambisjonen uttales i en tid hvor pensjonistavgangen i sektoren er stor, spesielt hva angår toppstillingene som er nødvendige for mastergradsprogrammer. Oppbygning av faglig kompetanse er en tidkrevende prosess, og tildelingen av nødvendige rekrutteringsstillinger preges ikke av generøsitet. I høgskolesektoren er mulighetene for faglig kvalifisering ganske begrensede. De nødvendige FoU-ressurser tilkommer i liten grad høgskolelektorene og 9

10 førstelektorene. Deres arbeidstid går i altoverveiende grad til undervisning. FoU-ressursene er meget begrensede, og de er spredt tynt utover arbeidsåret. En siste utfordring har sitt opphav i regjeringens ambisjon om å videreutdanne norske lærere gjennom programmet Kompetanse for kvalitet. Det er landets lærerutdannings-institusjoner som skal iverksette dette - på toppen av eller parallelt med ordinær drift. Med en knapp fagstab - slik det vanligvis er - må den enkelte institusjon rekruttere midlertidige medarbeidere for å avlaste høgskolenes fast ansatte lektorer ved å gå inn i de ordinære studieprogrammene - ofte med ganske begrenset erfaring fra profesjonsutdanning. Typisk nok er det lektorer fra videregående skole eller helt ferske masterstudenter som kommer inn på denne måten. De har liten eller ingen erfaring fra praksisfeltet i de skoleslag de utdanner for. Pensjonistavgang og anstrengt rekruttering av tilstrekkelig kvalifisert profesjonsfaglig kompetanse kan bli til hinder for regjeringens store ambisjoner innen norsk høyere utdanning, spesielt innenfor lærer- og barnehagelærerutdanningene. Behov for både faglig og profesjonsfaglig kompetanse I dagens lærerutdanninger er det få av de ansatte med bakgrunn fra barne- og ungdomsskole og barnehage. Det er typisk at man rekrutterer faglig ambisiøse lektorer fra videregående skole eller tar i bruk egne stipendiater. Når så disse har fullført doktorgraden, får de som oftest stilling som førsteamanuensis. Fagpersonalets manko på erfaringer fra praksisfeltet er trolig større i dagens akademiserte lærerutdanningsinstitusjoner enn i de tidligere lærerskolene. Profesjonskunnskapen stilles i skyggen av rådende publiseringskrav. Utdanningsforbundet går inn for at to kompetansekrav må stilles til fagpersonalet i lærerutdanningene. Dels må de ha erfaringer fra det skoleslaget de skal utdanne for - eller fra barnehagen - og dersom de mangler slik praksiserfaring, må institusjonen sørge for at de gis muligheter for å skaffe seg erfaringer i løpet av en viss periode. Tilsvarende mener Utdanningsforbundet at alle fagansatte i lærerutdanningene må få reell mulighet for å kvalifisere seg til førstestillingsnivå i løpet av en viss periode: Behov for mer undervisning og veiledning I dagens situasjon er det utdanningsinstitusjonene som selv fastsetter omfanget av undervisning og veiledning i de enkelte fag og programmer. Det typiske ved senere års utvikling har vært at institusjonene har saldert høyere grads programmer med tilsvarende reduksjon av ressurser til grunnutdanningene. Undervisning og veiledning har vært knappet ned de fleste steder. Bedre har det ikke blitt ved at fagene har blitt moduliserte. Dermed har kostnadene til vurdering av arbeidskrav og de mange småeksamener måttet faktureres de enkelte knapt budsjetterte fagtilbud. Færre undervisningstimer er resultatet av disse forandringene, og mindre tid til veiledning. Behov for veiledet praksis I profesjonsutdanningene er det et nært samvirke mellom praksisfeltet i skole og barnehage og utdanningen på høgskolen. Studentene har krav på veiledet praksis fra både praksisveileder og faglærere på lærerutdanningen. 10

11 Behov for bruk av ekstern sensur I dagens situasjon er det ikke uvanlig at samme person underviser en gruppe studenter, utformer eksamensoppgavene og sensurerer egne studenters arbeid. Utdannings-forbundet er bekymret for en vurderingspraksis som i verste fall blir uetisk. Ved eksamener i lærerutdanningene må det alltid brukes en ekstern sensor. Behov for at alle vitenskapelig ansatte får forskningstid Lov for universiteter og høgskoler pålegger institusjonene å "utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid". Det er med andre ord en institusjonell plikt til å forske eller drive fram ulike utviklingsarbeider. Utdanningsforbundet mener man må arbeide for å forandre loven på dette punktet: enhver vitenskapelig ansatt må ha individuell plikt til å forske. I dagens lærerutdanninger er det svært ulikt hva vitenskapelig ansatte får av forskningstid. Tidsressursene er som regel spredt gjennom undervisningsåret, og det er typisk nok vanskelig å finne samlet tid for å komme videre med et prosjekt. Man opererer med stillingsandel i prosentsatser for FOU arbeid, men disse prosentsatsene er langt på vei illusoriske idet den enkelte medarbeider rives mellom de mange andre gjøremål - som regel av studentrelatert art. Etter Utdanningsforbundets oppfatning gir det forøvrig lite mening i at høgskolelektorene og førstelektorene knapt får tildelt tid til FoU. Det er disse gruppene som leverer hovedparten av undervisningen som loven krever skal være basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Utdanningsforbundet mener det er nødvendig at alle vitenskapelig ansatte i lærerutdanningene får en substansiell del av årsverket reservert rapporteringspålagt forskning - fra professor til høgskolelektor. Behov for bedre lønns- og arbeidsvilkår Utdanningsforbundet mener at lærere skal avlønnes etter kompetanse, oppgaver og ansvar - gjennom hele utdanningsforløpet. Innenfor høyere utdanning har spesielt høgskole- og førstelektorene sakket akterut i lønnsutviklingen. Utdanningsforbundet mener at statlig ansatte lektorgrupper må heves i lønn gjennom sentrale avtaler slik at de konkurrerer effektivt med kommunal sektor. I dag taper høgskolesektoren litt for ofte i konkurransen om å få tak i de best kvalifiserte og beholde dem. Midlertidig ansatte vender tilbake til videregående skole som de ble rekruttert fra - av lønnsmessige årsaker. Det gjelder i stor grad yngre kolleger som høgskolenorge nettopp har behov for. Spesialundervisning/tilpasset opplæring I skoleverket er det blitt ei politisk målsetting om å redusere omfanget av spesialundervisning i barnehager og skoler. Målet er å få flere elever til å få dekket sine særskilte opplæringsbehov ved å tilby tilpasset opplæring. I flere kommuner arbeides det aktivt med denne målsettingen på flere måter, og noen kommuner gjør vedtak i kommunestyret om at spesialundervisnings-prosenten skal ned. Det legges også press på den lokale PP-tjenesten for å redusere antallet elever som mottar spesialundervisning. 11

12 Den utvikling vi ser på dette området er ikke uproblematisk. Barn og unge som har rettigheter til spesialundervisning, kan risikere å miste disse, og ikke få muligheten til å motta kompetent og relevant hjelp for sine vansker. Flere problemstillinger må drøftes. Er elever som blir overført fra spesialundervisning til tilpasset opplæring sikret nødvendig hjelp? Er den tilpassede opplæringen tilpasset i den forstand at det tilføres ressurser og nødvendig kompetanse? Er det kvalitative forskjeller mellom ordinær opplæring og tilpasset opplæring? Er overgangen fra spesialundervisning til tilpasset opplæring pedagogisk begrunnet? Er PP-tjenesten fortsatt en uavhengig faglig instans? I hvor stor grad instrueres PP-tjenesten av sine eiere? Når man vurderer omfanget av spesialundervisning, er det viktigste å sikre at alle elever som har hjelpebehov, skal få god og relevant hjelp for sine vansker og ha et forsvarlig utbytte av undervisningen. TPO er et uavklart og lite konkret begrep, og sjelden framgår det hva som skiller tilpasset opplæring fra ordinær opplæring. I denne sammenheng blir det riktig også å spørre seg om det er mulig å tenke seg en opplæring som ikke er tilpasset. Ligger det ikke i opplæringens vesen at den må være tilpasset? Skillet mellom ordinær opplæring og tilpasset opplæring virker konstruert samtidig som det er klart at tilpasset opplæring har fått stor betydning og stor gjennomslagskraft. Ofte blir ansvaret for gjennomføringen av tilpasset opplæring overlatt til den enkelte lærer uten at det tilføres noe som helst. På den måten reduseres tilpasset opplæring til en form for retorikk/et pålegg fra arbeidsgiver der målet er å spare ressurser. Elevene skal ha tilpasset opplæring, men hva det innebærer, er som oftest uavklart. Realiteten er at tilpasset opplæring, på samme måte som spesialundervisning, er nært knyttet opp mot de ressurser og rammer en rår over. Tilpasset opplæring er en del av den ordinære undervisningen, og kan således aldri erstatte spesialundervisning alene. Kvalitetskriteriene i skolen knyttes ofte opp mot elevenes resultater, mens det er lite fokus på hvordan den enkelte elev følges opp. Derfor er det nødvendig å vektlegge sterkere prosess- og oppfølgingskvalitet. 12

13 Vedlegg til sak 13: Diskusjonsnotater fra sentralleddet Diskusjonsnotat: Lønns- og arbeidsvilkår Dette er ett av fire notater laget for å støtte fylkeslagene i forberedelsene til diskusjoner om landsmøtesaker på fylkesårsmøtene. De fire diskusjonsnotatene er knyttet til hver sin landsmøtesak som nå er i prosess og som alle skal inngå i dokumentet «Vi utdanner Norge». Dette dokumentet vil samle Utdanningsforbundets overordnede politikk og innsatsområder for landsmøteperioden «Vi utdanner Norge» Profesjonsutvikling og kvalitet Styring, ledelse og partssamarbeid Lønns- og arbeidsvilkår Organisasjonen i utvikling Landsmøtesaken Lønns- og arbeidsvilkår skal bygge på politiske vedtak fra tidligere landsmøter som det er grunnlag for å videreføre og ny, oppdatert politikk. Saken, som skal drøftes og vedtas på landsmøtet 2015, vil følgelig inneholde mange temaer og flere politikkområder enn det dette notatet rommer. Her har vi trukket ut noen sentrale problemstillinger i saken og valgt å fokusere på lønn og pensjon fordi vi mener dette er to områder som det vil bli spesielt krevende å utforme politikk på for de neste fire årene. Hvis fylkeslagene ønsker det, kan dette notatet være et grunnlag for diskusjon på fylkesårsmøtene. Fylkeslagene står selvsagt fritt til å legge opp til andre diskusjoner om det er ønskelig. Lønn Rekruttere og beholde Gode lønns- og arbeidsvilkår, og muligheter for god yrkesutøvelse, er forutsetninger for å kunne rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte arbeidstakere i utdanningssystemet. Landsmøtet 2015 må drøfte veivalg og strategier for det videre arbeidet med å sikre medlemmene gode vilkår. Rekrutteringen til læreryrkene er fremdeles lav. Om ti år kan Norge mangle lærere i barnehage og skole (SSB). En rekrutteringskrise kan føre til at barnehager og skoler i enda større grad enn i dag blir bemannet av personale som ikke er kvalifisert for jobbene. Det kan bli åpnet opp for flere snarveier inn i læreryrket, som for eksempel lynkurs for ukvalifiserte vikarlærere. Dermed er det en større risiko for at listen for å bli lærer senkes. Det vil være viktig både å rekruttere tilstrekkelig kvalifiserte lærere, beholde dyktige lærere og å sørge for at flere studenter velger lærerstudier. Vi må skape bedre forståelse, blant folk flest, for at lærerkompetansen er helt avgjørende for utviklingen av samfunnet. På den måten kan vi danne grunnlaget for større politisk vilje til å satse på lærerprofesjonen.

14 Det er viktig å skape bedre forståelse for at lærerkompetansen er helt avgjørende for utviklingen av samfunnet. På hvilke måter kan vi gjøre dette? Hvordan skal vi jobbe for å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte og dyktige lærere i hele utdanningsløpet? Økonomiske rammer - frontfagsmodellen Frontfagsmodellen i det norske arbeidslivet handler om at lønnsveksten i landet må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid kan tåle. Industrien går i front, og legger de økonomiske rammene for andre sektorer. Frontfagsmodellen har medvirket til at lønnsforskjellene i Norge er mindre enn i mange andre land. Dette har vært et positivt bidrag til den norske samfunnsutviklingen, men det finnes samtidig klare utfordringer knyttet til praktisering av frontfagsmodellen. Det er den samlede lønnsutviklingen i industrien (for arbeidere og funksjonærer) som skal være normgivende for andre tariffområder. Det er en utfordring at det bare er lønnsveksten til arbeiderne, og ikke funksjonærene i industrien, som er kjent når forhandlingene starter i offentlig sektor. Siden funksjonærene forhandler lokalt etter de sentrale forhandlingene, settes en såkalt «troverdig ramme» for den samlede lønnsveksten i industrien. Det er presisert i Holden III-utvalget at «en troverdig ramme verken skal være gulv eller tak for lønnsveksten, men en norm for hva andre forhandlingsområder skal forholde seg til». Når endelige tall for oppgjørene foreligger, har det ofte vist seg at funksjonærene har fått høyere lønnsvekst totalt sett enn antatt. Slike etterslep har ikke blitt tilstrekkelig kompensert i offentlig sektor. En annen problemstilling er at profilen på lønnstilleggene i offentlig sektor ikke er godt nok tilpasset de ulike sektorenes utfordringer med å sikre seg godt kvalifiserte arbeidstakere. Når generelt tillegg gis som en kombinasjon av kronetillegg og prosenttillegg, er det dem uten høyere utdanning som får best lønnsmessig uttelling. Tilleggene i framtidige oppgjør må ta bedre hensyn til de ulike tariffområdenes egenart og utfordringer, noe som også Holden III-utvalget har poengtert. For å sikre kunnskap og kompetanse innenfor utdanningssystemet kan ikke lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor fortsette å øke, og bli så store at offentlig sektor ikke lenger klarer å rekruttere og beholde den beste arbeidskraften. Frontfagsmodellen vil være grunnlaget for lønnsveksten i offentlig sektor i lang tid framover. Vi må arbeide for en praktisering av modellen som gjør at utdanningsgruppene får bedre lønnsmessig uttelling. Dette gjelder ikke minst i kommunal sektor, der prioriteringen av lavtlønnede legger beslag på en vesentlig del av den sentrale rammen i tariffoppgjørene. Sentrale prosentvise generelle lønnstillegg er derfor en svært viktig prioritering for våre medlemsgrupper. Samtidig må vi lete etter andre løsninger som bidrar til større lønnsforskjeller i offentlig sektor, slik at utdanning lønner seg bedre enn i dag. Hva skal til for at utdanning skal lønne seg bedre innenfor offentlig sektor?

15 Lønnsnivå og lønnsforskjeller Det er stor enighet om at lønnsforskjellene i samfunnet ikke må bli for store. Men forskjellene er der, og noen grupper, som for eksempel barnehagelærere, har en lønn som relativt sett ligger lavt. Samtidig har lærere i skoleverket hatt den laveste lønnsutviklingen i hele offentlig sektor. Lønnsutviklingen for utdanningsgruppene i privat sektor har lenge vært bedre enn for tilsvarende grupper i offentlig sektor. I dag er det lønnsforskjeller på rundt kroner mellom funksjonærer i industrien og utdanningsgrupper i offentlig sektor. Lønnsstatistikk fra OECD viser at lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor for ansatte med høyere utdanning er vesentlig større i Norge enn i andre OECD-land. For at høyere utdanning skal lønne seg også i det offentlige, må lønnsoppgjørene gi en minst like stor prosentvis lønnsutvikling for våre medlemsgrupper som for tilsvarende grupper i privat sektor. Så lenge man har en begrenset sum til rådighet, basert på rammen i frontfagsmodellen, vil bedre lønnsutvikling til noen grupper innenfor offentlig sektor innebære dårligere lønnsutvikling for andre. Dette gjelder også når Utdanningsforbundet skal prioritere. Skal lønnsnivået for enkelte grupper heves særskilt, vil lønnsutviklingen bli mindre for andre grupper. Et viktig lønnspolitisk prinsipp for Utdanningsforbundet er at utdanning skal lønne seg. Hvilken betydning må dette få for våre prioriteringer? Pensjon Hvem skal bestemme over tjenestepensjonsordningene? Trygge og forutsigbare tjenestepensjoner med et godt ytelsesnivå livet ut er en vesentlig del av medlemmenes arbeidsvilkår. Gode pensjonsordninger har vært sett på som et viktig gode for ansatte i offentlig sektor og i offentlig finansierte virksomheter, og har stimulert til å rekruttere og beholde kvalifiserte arbeidstakere i sektoren. På statlig sektor er pensjonsordningen lovfestet mens den er tariffestet i kommunal sektor og i de tariffavtalene Utdanningsforbundet har på privat område. Det betyr at ordningen er framforhandlet i et tariffoppgjør, og at arbeidsgiver ikke kan endre pensjonsordningen uten at partene har blitt enige om dette. I privat sektor ellers er dette ikke en selvfølge. Eksempelvis har NHO som prinsipp at arbeidsgiver selv skal bestemme pensjonsordningen og Spekter ønsket å holde pensjon utenfor tariffavtalen i forhandlinger om Norlandia. Utdanningsforbundet mener at pensjonsordningen må være en sentral del av tariffavtalen. Trygghet og forutsigbarhet De offentlige tjenestepensjonsordningene har blitt etablert og utviklet med ett overordnet mål: å gi økonomisk trygghet når man ble pensjonist og dermed ikke kunne jobbe lenger. AFP-ordningen avspeiler også trygghetsideen: Dersom du har behov for å avslutte yrkeslivet før du er 67 år, skal du kunne gjøre det uten å uførepensjoneres eller måtte bruke av alderspensjonen. Sentralt i disse

16 ordningene har vært garanterte ytelser, sluttlønnsprinsipp og livslang pensjon. Offentlig tjenestepensjon i likhet med folketrygden - er levealdersjustert, det vil si at hvert årskull må arbeide lengre for å få 66 prosent av sluttlønnen. De private pensjonsordningene som Utdanningsforbundet har etablert gjennom tariffavtaler, har bygd på en del av de samme prinsippene, men er ikke tilpasset ny folketrygd, blant annet ved at de ikke er levealdersjustert. Banklovkommisjonen avslutter i disse dager utredningen om en ny ytelsespensjon i privat sektor. Banklovkommisjonens leder har imidlertid i egen særmerknad påpekt at det har vært svært stor uenighet i kommisjonen og har anbefalt at det videre lovarbeid stilles i bero til etter en bred høringsrunde. Finansdepartementet avgjør om utredningen faktisk vil bli sendt på høring. Skulle det hele ende med at ytelsespensjonene blir avviklet, vil det kun være to alternative modeller på privat sektor: Innskudd og hybrid. Innskuddspensjon er en form for sparing. Arbeidsgiver betaler hvert år en viss prosent av lønnen din til pensjonsordningen. Dette kan du senere ta ut som pensjon. Du får mange valgmuligheter: Fleksibelt uttak fra 62 år Fritt fram for å kombinere inntekt og pensjon Valg av risikoprofil for avkastning Velge hvor mange år pensjonen skal fordeles over Innskuddspensjonen gir alleårsopptjening altså mulighet for å tjene opp pensjonsrettigheter i mer enn 30 år. Når du dør, får de etterlatte din pensjonsbeholdning. De som først og fremst kan tjene på slike pensjonsordninger, er arbeidstakere som starter yrkeslivet tidlig, har stabilt lønnsnivå i yrkeskarrieren, har hyppig skifte av arbeidsgiver, og kan arbeide til de er gamle. Dessuten er avkastingen avgjørende for hvor stor en slik pensjon blir. Vi kan derfor ikke kategorisk fastslå at en ytelsespensjon er den beste pensjonsordningen for alle medlemmer i Utdanningsforbundet. Noen vil kunne komme bedre ut med innskuddsordninger enn med ytelsesordninger. Forsikret tjenestepensjon eller hybrid som det også kalles, er også en form for innskuddspensjon. Men i hybriden kan man legge inn flere elementer som gjør pensjonen tryggere og mer forutsigbar for den enkelte, som for eksempel: Pensjon livet ut Regulering av pensjonskapitalen, for eksempel med lønnsvekst Regulering av pensjoner under utbetaling Når du dør, går pensjonsbeholdningen din inn i pensjonsordningen (som i ytelsespensjon). Utdanningsforbundet og Unio må gjøre noen verdivalg når det gjelder kampen om framtidas offentlige og private pensjonsordninger. Det blir viktig å fastholde at både privat og offentlig sektor

17 fortsatt skal ha trygge og forutsigbare tjenestepensjonsordninger med et godt ytelsesnivå livet ut. Det må også være en mulighet for å gå av med en god tidligpensjonsordning (AFP). Pensjonsordningene må være en del av tariffavtalen. Gitt disse verdiene: trygghet, forutsigbarhet og et godt ytelsesnivå livet ut. Hvordan skal vi arbeide for å sikre en best mulig pensjon for våre medlemmer? Og hvilke mulige alliansepartnere har vi, både i offentlig og privat sektor?

18 Diskusjonsnotat: Organisasjonen i utvikling Dette er ett av fire notater laget for å støtte fylkeslagene i forberedelsene til diskusjoner om landsmøtesaker på fylkesårsmøtene. De fire diskusjonsnotatene er knyttet til hver sin landsmøtesak som nå er i prosess og som alle skal inngå i dokumentet «Vi utdanner Norge». Dette dokumentet vil samle Utdanningsforbundets overordnede politikk og innsatsområder for landsmøteperioden «Vi utdanner Norge» Profesjonsutvikling og kvalitet Styring, ledelse og partssamarbeid Lønns- og arbeidsvilkår Organisasjonen i utvikling Landsmøtesaken Organisasjonen i utvikling skal bygge på politiske vedtak fra tidligere landsmøter som det er grunnlag for å videreføre og ny, oppdatert politikk. Saken, som skal drøftes og vedtas på landsmøtet 2015, vil følgelig inneholde mange temaer. Her har vi trukket ut noen sentrale problemstillinger som vil inngå i saken, og hvis fylkeslagene ønsker det, kan dette notatet være et grunnlag for diskusjon på fylkesårsmøtene. Fylkeslagene står selvsagt fritt til å legge opp til andre diskusjoner om det er ønskelig. Organisasjonsutvikling og landsmøtene Hvert eneste landsmøte har, siden stiftelsen høsten 2001, hatt egen sak om organisasjonen på saklista. Men det var først åtte år etter stiftelsen, i 2009, at landsmøtet vedtok grunnleggende endringer av den opprinnelige organisasjonsstrukturen, omtalt som «fusjonsstrukturen». Den strukturendringen medførte omfattende vedtektsendringer. Forut for denne omfattende strukturendringen gjennomførte organisasjonen en rekke såkalte strukturforsøk og grundige organisasjonsutviklingsprosesser noe som var en forutsetning for en smidig og konstruktiv beslutningsprosess på selve landsmøtet. Landsmøtene i 2003, 2006 og 2012 vedtok mindre justeringer av strukturen og konsentrerte seg i hovedsak om å behandle utviklingsmål og tiltak for de påfølgende periodene. Høstens landsmøte skal legge føringer for utvikling av organisasjonen framover denne gangen for fire år fram i tid. Sentralstyret har ennå ikke blinket ut alle temaene som skal inngå i landsmøtesaken, og vil gjerne ha innspill fra medlemmer og ulike organisasjonsledd. Spørsmål som kan drøftes Hvis fylkesårsmøtet velger å sette av tid til temaet Organisasjonen i utvikling, så har vi følgende forslag til spørsmål som kan drøftes: Hva bør videreutvikles når der gjelder de enkelte medlemsgruppenes synlighet i organisasjonen og opplevelsen av tilhørighet i organisasjonen? Hvordan kan det gjøres? Hvordan kan dialogen mellom tillitsvalgte på alle nivå og medlemmene i organisasjonen styrkes? Hva skal til for at kommunikasjonen til og fra tillitsvalgte på ulike nivåer i organisasjonen skal fungere bedre?

19 Grunnlag for drøftingen Her har vi samlet ulike punkter og dokumenter som vil være nyttige hvis temaet Organisasjon i utvikling skal drøftes. Klikk på lenkene for å få mer informasjon. 1. Tilbakemeldingene fra medlemmene i høringen om Vi utdanner Norge Der vil dere finne kommentarer om ulike medlemsgruppers opplevelse av manglende synlighet i organisasjonen, og behovet for bedre kommunikasjon mellom medlemsnivået og sentralnivået. 2. Rapporten Lytt til medlemmene Denne rapporten er evalueringen etter lærerstreiken. I kapitlet om råd og innspill til Utdanningsforbundets ledelse (s. 80) blir det blant annet pekt på følgende: Lytt til medlemmene Ha respekt for grasrota Still tøffere krav Styrk kommunikasjonsarbeidet både fra ledelse til medlemmer og medlemmer til ledelse «Strekken i laget» mellom sentral ledelse og tillitsvalgte lokalt og på arbeidsplassene er stor Rapporten oppsummerer også at tilliten i forbundet er utfordret, og viktige stikkord for det videre arbeidet er medlemsnærhet, forankring, bredden i medlemsmassen, styrking av tillitsvalgtrollen og tiltak for vertikal kommunikasjon. Det kan også leses ut av rapporten at de ulike nivåene (klubb, lokallag, fylkeslag) har noe ulikt syn på forbundet og hva som oppleves som kritisk. Sentralstyrets kommentar til rapporten: (..) I den forbindelse peker evalueringen ut noen helt avgjørende innsatsmomenter for tida som kommer. Det handler om styrket medlemsnærhet og politisk forankring på grasrotnivå, det handler om å fronte saker for alle medlemsgrupper, det handler om bedre informasjonsflyt og det handler om å styrke forbundets kommunikasjon, ikke minst på sosiale medier (..) (..) Sentralstyret mener at disse budskapene og lærdommene må legges til grunn for videre arbeid og i forberedelsene til landsmøtet høsten 2015 (..) 3. Utdrag fra oppdragsbeskrivelsen til spørreundersøkelsen som Fafo skal gjennomføre i år Hvordan målbæres synspunkter og erfaringer fra medlemmene fra «grunnplanet» inn til sentrale politiske organer? Er dette et tema på klubbmøter, bringes det videre til lokallag, fylkeslag osv., eller er linjene for lange og «glava-lagene» for mange? Her må man også se på forholdet mellom avtaletillitsvalgte (arbeidsplassene) og organisasjonen. Er det forskjeller mellom grupper av medlemmer på hvorvidt og hvordan de opplever å ha arenaer for diskusjoner og meningsutveksling? Og hvorvidt de opplever å bli hørt? Her må man særlig se på om medlemmer som ikke tilhører de «store» gruppene skiller seg ut (UH, FAS). Hvordan vurderer ledermedlemmer sitt medlemskap i Utdanningsforbundet, og i hvilken grad har de arenaer og kanaler der de kan diskutere spørsmål knyttet til profesjon, sin lederrolle og sine lønns- og arbeidsvilkår? Kan diskusjoner oppleves som fremmedgjørende framfor inkluderende? I stedet for å være opptatt av om Utdanningsforbundets vedtatte politikk når ned til medlemmene, er det vel så viktig å stille spørsmål om hva medlemmene faktisk er opptatt av og hva som diskuteres blant medlemmene. Når medlemmenes erfaringer, bekymringer,