Tariff 2016 Hordaland 2016

Transkript

1 Tariff 2016 Hordaland 2016

2 Tariff-temaer i 2016 Lønn Pensjon Arbeidstid Fellesbestemmelser/sosiale bestemmelser? s2

3 Akkumulert årslønnsvekst (10 år) Kommune Årslønnsvekst i % (månedsfortjeneste) Industri Stat minus Kommune Undervisning undervisning i alt arbeider funksjonær Akk.vekst , ,3 52,4 51,1 44,7 54,2 Kilde: TBU (Vekst for 2015 er anslått til 2,7 i Industri og Stat, i Kommune/Undervisning/Kommune minus undervisning hhv. 3,3, 3,9 og 3,1 (skyldes større overheng pga streiken i 2014)

4 Hvorfor lavere lønnsvekst for skoleverket? 40 % skyldes lavere sentrale lønnstillegg 20 % skyldes lavere uttelling i lokale pottforhandlinger 40 % skyldes lavere eller negativ glidning s4

5 Fra Holden III utvalget (frontfagsmodellen) «I offentlig sektor har imidlertid kronetillegg bidratt til at ansatte med høyere utdanning har hatt svakere lønnsutvikling enn gjennomsnittet.» (kap. 8.2) «Kommunene og staten er lønnsledere for noen grupper med lav lønn, lav utdanning og kort yrkeserfaring. Privat sektor løfter lønnstaket i fordelingen av lønn i den norske arbeidsstyrken, mens kommunene og staten løfter gulvet.» (kap. 7.6) s5

6 Lønnsnivåforskjeller mellom industrien og kommunal sektor TBU Industri i alt Kommune og fylkeskommune Industri - kommune 2014 Andeler Månedslønn per dato x 12 Andeler Månedslønn per dato x 12 Differens Utdanning på grunnskolenivå Utdanning på videregående skolenivå Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år Kilde: TBU 30/3-2015

7 Vedtak på landsmøtet 2015 Frontfagsmodellen vil trolig være grunnlaget for lønnsveksten i offentlig sektor i lang tid framover. Vi må sørge for en praktisering av modellen som er bedre tilpasset utfordringene i det enkelte tariffområde. De store gruppene av ansatte med høyere utdanning i offentlig sektor må få bedre lønnsmessig uttelling. Dette gjelder ikke minst i kommunal sektor, der prioriteringen av lavtlønnede i de sentrale forhandlingene fører til lavere prosentvise lønnstillegg for ansatte med høyere utdanning. s7

8 Vedtak på landsmøtet 2015 Innenfor disse rammene må samtidig den prosentvise lønnsutviklingen for yrkesgruppene med høyere utdanning i offentlig sektor minst være på linje med lønnsutviklingen for tilsvarende yrkesgrupper i industrien. For å oppnå dette må det kunne forhandles for ansatte med høyere utdanning uavhengig av øvrige ansatte i offentlig sektor.for å minske lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor, og mellom kvinne- og mannsdominerte yrkesgrupper med høyere utdanning, må det i tillegg iverksettes særskilte tiltak. s8

9 Datolønnsvekst (månedsfortjeneste) 1/ /12-15* (10 år) Datolønnsvekst i % (månedsfortjeneste) 1/ /12-15* Alle kap ,0 ** 4B1 ledere 56,1 Alle kap 5 55,9** Ped. leder kode ,4 Spesialsykepleier kode ,8 Alle kap 4 B 52,5 4B3 fagarbeider 51,5 4B4 høgskole 51,0 Barnehagelærer kode ,1 4B5 spesial 49,6 Sykepleier kode ,2 4B2 ufaglærte 47,9 Alle kap 4 47,9 Ped. psyk. rådgiver kode ,1 4C5 adjunkt m/till. 44,9 4C7 lektor m/till. 44,3 Alle kap 4 C 41,4 4C1 ledere i 4 C 40,8 4C6 lektor 40,4 4C2 lærer uten godkjent utdanning 39,3 4C4 adjunkt 38,3 4C3 lærer 33,0 Kilde TBSK - *beregnet I 2015 er kun de sentrale tilleggene for ansatte lønnet etter kap 4 tatt med. NB, glidning kommer i tillegg. **For kap og kap 5 er det lagt inn en forventet årslønnsvekst i 2015 på 3 %.

10 Datolønnsvekst (månedsfortjeneste) 1/ /12-15* (4 år) Datolønnsvekst i % (månedsfortjeneste)1/ /12-15* Spesialsykepleier kode ,1 Alle kap ,0 4B1 ledere 15,2 Alle kap 5 15,1 Ped. leder kode ,7 4B4 høgskole 14,7 Alle kap 4 14,6 4B5 spesial 14,6 Alle kap 4 B 14,6 4C6 lektor 14,3 Sykepleier kode ,3 4C7 lektor m/till. 14,2 4B2 ufaglærte 14,0 Barnehagelærer kode ,0 4C5 adjunkt m/till. 14,0 4C2 lærer uten godkjent utdanning 13,6 4B3 fagarbeider 13,5 4B6 master 13,3 Alle kap 4 C 13,3 4C1 ledere i 4 C 12,8 4C4 adjunkt 11,6 Ped. psyk. rådgiver kode ,6 4C3 lærer 9,9 Kilde TBSK - *beregnet I 2015 er kun de sentrale tilleggene for ansatte lønnet etter kap 4 tatt med. NB, glidning kommer i tillegg.

11 Årsverksfordeling innenfor skoleverket KS: Lærer Årsverk Andel 3og 4 åringer vs >=5 år 53,8 KS: Andel 3og 4 åringer vs >=5 år Oslo: Andel 13,0 6,9 6,6 Adjunkt Årsverk ,5 Andel 40,8 36,6 29,0 Adjunkt m/till Årsverk , , Andel 35,7 41,8 36,6 Lektor Årsverk Andel 1,2 2,2 6,0 Andel 3og 4 åringer vs >=5 år 35,6 64,4 Lektor m/till Årsverk Andel 9,3 12,5 21,7

12 Allerede vedtatte endringer i pensjonsordningene Alleårsregel i folketrygden Levealderjustering av offentlig tjenestepensjon Regulering av løpende pensjonsytelser (indeksering) s12

13 Ny regjering om pensjon: «Fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor. Dette innebærer blant annet at man sammen med partene i arbeidslivet finner løsninger som reduserer forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor.» s13

14 Pensjon: En utfordring i alle tariffområder Offentlig sektor (stat og kommune) PBL og FUS Spekter KA Virke NHO TARIFFHOPPING s14

15 Ulike tjenestepensjonsordninger (forenklet) Brutto ytelsesbasert pensjon gir ved full opptjeningstid en prosent av inntekten på pensjoneringstidspunktet (67 år) sammen med ytelsen fra folketrygden (før levealderjustering) Netto ytelsesbasert pensjon skal ved full opptjeningstid gi en prosent av inntekten ved 67 år, men er basert på en beregnet ytelse fra folketrygden. Innskuddsbasert pensjon gir pensjon på toppen av ytelsen fra folketrygden basert på faktisk innbetaling og faktisk avkastning for den enkelte inntil pensjonsbeholdningen er tom (minimum fordelt på 10 år). Hybridpensjon gir en livslang pensjon på toppen av ytelsen fra folketrygden basert på den enkeltes faktisk innbetaling og med en viss garanti for avkastning. Påslagsordning gir en livslang pensjon på toppen av ytelsen fra folketrygden beregnet på grunnlag av lønn i opptjeningstiden. s15

16 Landsmøtevedtak om pensjon Kollektive, trygge og forutsigbare tjenestepensjonsordninger som varer livet ut, fortrinnsvis ytelsesbaserte ordninger, som samlet sett gir et like godt ytelsesnivå for våre medlemsgrupper som dagens ordninger. I tillegg må det være mulighet til å gå av med en god tidligpensjon (AFP). Grunnlovsvernet av opptjente rettigheter må ivaretas s16

17 Arbeidstid barnehage Reforhandling av SFS 2201 vinteren 2015/2016 Reforhandling av særavtalen i Oslo i 2016 En del av hovedoppgjøret i PBL i 2016 s17

18 Landsmøtevedtak om arbeidstid generelt: Avtalene må sikre at den enkelte lærer disponerer tid til eget for- og etterarbeid og faglige ajourføring, og at lærerne får økt innvirkning på organiseringen av det kollektive arbeidet og på hvordan arbeidstiden best kan nyttes. s18

19 Landsmøtevedtak om arbeidstid barnehage Barnehagelærere må sikres økt tid til for- og etterarbeid som disponeres av den enkelte lærer. I tillegg må det avsettes tid til faglig samarbeid med kolleger. Tid til kompetanse-heving må ligge innenfor ordinær arbeidstid. Styrere har en nøkkelrolle i kvalitetsutvikling i barnehagen. Sentralt avtalt ledelsesressurs og daglig tilstedeværende styrer i barnehagen er avgjørende for god ledelse og for at barnehagene skal oppfylle det brede samfunnsmandatet. s19

20 Utfordringer i Staten Ny struktur innenfor høyere utdanning Masterutdanning for lærere Arbeid med endringer i tariffavtalens bestemmelser lønns- og stillingsregulativ og forhandlingsordningen Staten som arbeidsgiver ønsker ikke sentrale justeringsforhandlinger, men mer lokal lønnsdannelse Svak lønnsutvikling for ansatte i LR 24 og 25 Økende lønnsforskjeller mellom stillingsgrupper i UH-sektoren og ansatte med tilsvarende utdanning, kompetanse og ansvar i offentlig sektor for øvrig. s20

21 Landsmøtevedtak om UH-sektoren: Et lønnsløft og arbeidsvilkår for lærerutdannere som kan bidra til å sikre kvaliteten i en lærerutdanning på masternivå. Alle vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler må sikres avsatt tid til forskning og utviklingsarbeid. s21

22 Fram mot Organisasjonsmessig behandling 20. november til 15. januar Ulike møteplasser i regi av lokallag og fylkeslag der man skal diskutere hva som er viktigst i Overordnede krav vedtas av SST i januar Tariffkonferanser i månedsskiftet januar/februar Overordnede krav behandles av representantskapet i februar Krav for det enkelte tariffområde oversendes Unio i mars Forhandlingsutvalgene utformer krav mars-april s22

23 Om å prioritere Fra ordboka: 1) Utpeke eller behandle noe som viktigere enn noe annet 2) Bestemme i hvilken orden man skal behandle saker eller oppgaver i henhold til deres relative betydning Enten fremhever man bare det som er viktigere enn andre ting, eller så rangerer man de ulike elementene i en rekkefølge. s23

24 Om å prioritere Bare eksempler på ulike prioriteringer i beskrivelsen av den organisasjonsmessige behandlingen, og ikke et uttrykk for hva alle skal prioritere mellom. Hensikten er at man bare skal uttrykke prioritering der man mener at noe er viktigere enn alt annet som er viktig. Kjernen i det å prioritere er å skille mellom hva som er viktig og hva som er viktigst. Det vonde med å prioritere er at det som prioriteres ofte vil gå på bekostning av noe annet som også er viktig. Jo flere elementer som fremheves som viktigst, jo mindre har man i realiteten bidratt til prioritering, og jo mer har man overlatt prioriteringen til andre. s24

25 Kloke ord Alle veit kva som er best for den norske skulen. Politikarane veit kva som er best for den norske skulen. Byråkratane veit kva som er best for den norske skulen. Ekspertane veit kva som er best for den norske skulen. Redaktørane veit det. Direktørane veit det. Foreldra veit kva som er best for den norske skulen. Kronikkforfattarane veit kva som er best for den norske skolen. Ein vakker dag skal vi spørje den norske læraren også. Frode Grytten s25

26 Aktuelle saker Flyktningesituasjonen Kompetanseforskriften Kommunereformen LM 2015 s26