Fagdag Sør-Trøndelag Samtaler med barn og unge med traumatiske erfaringer. RVTS Midt. Program

Transkript

1 Fagdag Sør-Trøndelag Samtaler med barn og unge med traumatiske erfaringer RVTS Midt Faggruppe Flyktninger Faggruppe vold og overgrep og selvmordsforebygging Undervisning Veiledning Konsultasjon Liten klinikk for traumatiserte flyktninger Program Kultursensitivitet Hvordan avdekke vold og overgrep hos barn og unge Traumeforståelse m/film Skadevirkninger ved vold og overgrep Barnesamtalen Stabilisering 1

2 Migrasjonsprosess Et komplekst fenomen der den enkelte går gjennom en rekke utfordringer som berører både individet og dets nærmeste. Hvilken innstilling personen har til situasjonen, og hvordan han/hun forholder seg til belastningene innvandring til et nytt land medfører, er avgjørende for eventuell utvikling av psykisk lidelse (Bhugra & Becker, 2005) Kultur utallige definisjoner Inneholder følgende 3 områder 1) Verdier, vaner og kunnskaper (levesett), 2) Innlæres gjennom sosialisering 3) Overføres (noe endret) fra generasjon til generasjon Kultur - dynamisk prosess som stadig skapes og omformes mellom mennesker Felles virkelighetsforståelse (Thomas Hylland Eriksen, 2003) Kultursensitiv holdning Vi trenger ikke bli eksperter på ulike kultur for å bli gode flerkulturelle hjelpere Vi trenger grep som åpner flerkulturelle dialoger og håndterer forskjeller Vi må tenke toveis Blikk på oss selv vi har fordommer og er ikke akulturelle 2

3 Kollektivistiske kulturer Definerer selvet som en del av det kollektive, for eksempel familien Setter sine egne mål underordnet gruppen Oppmerksomheten rettet mot kontekst, mer enn mot seg selv. Individualistiske kulturer Som i vår kultur er det mer tradisjonelt å se på selvet som autonomt og uavhengig familien Verdi å kunne si hva vi mener for å bli forstått og har tradisjoner på å ikke forvente at andre skal forstå hvis det ikke blir sagt direkte. Kulturelle forskjeller i sykdomsmodeller De tre mest betydningsfulle sykdomsmodellene i verden er 1. Den biomedisinske 2. Tradisjonell kinesisk medisin 3. Ayurveda 3

4 Asylsøkerbarn 3250 barn i juni 2015 Hver femte er født i Norge (jenter 1/3 del, i de yngste aldersgruppene er kjønnsfordelingen lik) Fra 80 forskjellige land Afghanistan (20%),Eritrea, Somalia, Etiopia, Syria, Russland, Irak, Iran, Sudan utgjør de største gruppene Barn på flukt 60 mill. flyktninger, halvparten er barn Forfølgelse Undertrykking Diskriminering Fattigdom Krig barnesoldater Katastrofer Overgrep Normalreaksjoner hos barn som har opplevd skremmende og/eller traumatiske hendelser Søvnproblemer Psykosomatiske problemer Tristhet Skolevansker Aggressivitet Redsel og angst Kan få språkproblemer (ex. Begynne å stamme) 4

5 Psykisk helse blant barn i asylsøkerfasen Sårbar gruppe Opplever situasjonen vanskelig og stressende med mye usikkerhet om framtiden, 2/3 Høyest der de har fått avslag.traumatiske erfaringer, flukt, venting og eksil har medført en taushet og en isolering både innen den enkelte og i mellommenneskelige relasjoner. Denne isoleringen hindrer de naturlige helingsmekanismer å tre i funksjon. Helen Christie (1995) Æreskodeks Svak stat Klan, slektskapsorientert Kollektivistisk Hierarktisk menneskesyn Ikke liberal etikk: slektskapslojalitet og sterke bånd vektlagt Kontroll av kvinnelig seksualitet, kyskhet, overordnet verdi Ytre styrt moral Verdighetskodeks Sterk stat: Loven Formaliserte Inger Lise institusjoner Lien Individualistisk Likhetsideologi Liberal etikk, svake bånd Toleranse overordnet verdi Opplysningstidens idealer Menneskerettigheter det nakne autentiske mennesket Individet Indre styrt moral 5

6 Æreskodeks -Æreskodeks er uavhengig av religion -Æreskodeks er en kjønnet moral For kvinner: Kyskhet For menn: Evenen til å forsvare -Krenkelser fører til et kollektivistisk ærestap Kvinner blir urene Menn blir svake Æreskodeks -Æreskodeks sensitiverer fornærmelser og kan føre til vold fordi menns ære hele tiden står i fare for å bli krenket Strategier for å bevare jenters kyskhet/ gjenopprette ære: Verbale trusler og krav om lydighet Kjønnssegregering Kjønnslemlestelse Æresdrap: Ytterste risiko og trussel Æreskodeks bruker vold for å skape frykt. Den andres frykt = respekt = ære respekt = frykt = makt Hvordan ser norsk kultur ut sett fra en flyktning som kommer fra en kultur med sterk æreskodeks og en sterk tro? 6

7 Hva er vold og seksuelle overgrep? Definisjon av vold «Vold er en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte gjøre noe den vil.» ( Isdal, 2000 ) VOLD: Fysisk Psykisk Seksuell Materiell Latent Økonomisk Partnervold Oppdragervold 7

8 Psykisk vold true (direkte eller indirekte) kontrollere trakassere ignorere isolere begrense noens behov og meninger Fysisk vold dytting lugging slag spark voldtekt å bli presset til seksuelle handlinger andre seksuelle overgrep Å leve med vold Forskning viser at vold ikke er noe barnet kun er vitne til i den forstand at de bare ser den på avstand (Øverlien & Hydèn, 2007) Å være vitne til vold innebærer; Å være direkte tilstede når vold forekommer Høre hva som skjer Sanse at volden har skjedd eller skal skje Å se resultatene av volden 8

9 SO mot barn i straffeloven Seksuelt krenkende eller uanstendig atferd Seksuell handling Seksuell omgang med barn 1. Normal adferd, som ikke vekker bekymring: Aldersadekvat opptatthet av seksualitet Aldersadekvat seksuelt pregede leker med jevnaldrende 2. Adferd som krever skjerpet oppmerksomhet Overdreven interesse for eller overdreven optatthet av seksuelle aktiviteter Seksuelt grenseoverskridende adferd er det foretrukne fremfor andre mer aldersadekvate aktiviteter/leker Seksuell adferd, som skiller sig fra andre barns naturlige nyskjerrighet Ikke aldersadekvat viten om seksualitet. Fx påfallende viten om sex 9

10 3 Adferd, som krever øyeblikkelig inngripen - Stor aldersforskjell Hvis et offer forteller om overgrep fx i form af orale, anale eller vaginale penetrasjoner eller annen intimiderende fysisk krenkelse Er utsatt for trusler, vold og hemmeligholdelse Sosialpsykologisk definisjon En handling som barnet ikke kan forstå, ikke er modent for og ikke kan gi informert samtykke til Handlingen krenker barnets integritet Den voksne utnytter barnets avhengighet og/eller egen maktposisjon Handlingen baserer seg primært på den voksnes behov Aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien eller den aktuelle kulturen, eller er ulovlig NB: Barn som krenker barn! Problemets omfang 11 % av norske ungdommer utsatt for grovt seksuelt misbruk minst én gang (15 % av jentene, 7% av guttene) 9 % har blitt slått mer enn to ganger av mor eller far 8 % har opplevd grov vold fra minst en forelder (vold som medførte skade eller smerte) 5,5 prosent har opplevd minst ett tilfelle av grov vold mellom foreldrene 10

11 Vold og seksuelle overgrep er skadelig for barn! Konsekvenser av vold og overgrep For de som utsettes, for deres nærmeste og andre berørte store samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Viktig at alle bidrar til å forebygge slike hendelser Forebygging kan gjøres på ulike nivåer og på ulike måter Typiske vansker etter vold og overgrep (er dette mønstre vi bør se etter?) Regulering av affekt og kroppslige tilstander Kommer fort i intens affekt, klarer ikke å roe seg ned Hypersensitiv for følelsesladde stimuli, og for lyder og berøring Mangler språk for følelser og kroppslige tilstander Har forsinket motorisk utvikling, spise- og fordøyelsesvansker Regulering av oppmerksomhet og adferd Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd Dårlige strategier for å trøste seg selv, for eksempel selvskading Sosio-emosjonell regulering Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv Overopptatt av å bli tatt vare på, i beredskap for avvisning For fysisk eller seksualisert kontaktetablering til andre Opposisjon, vansker med å ta andres perspektiv 11

12 Konsekvenser av komplekse traumer Fellesnevnere (van der Kolk, 2009, Nordanger, 2010) Vansker med regulering på alle områder! Konsekvenser Regulering av oppmerksomhet og atferd trusselorientert oppmerksomhetsfokus Mistolking av sosiale signaler og kontekst Sosial utrygghet / mistillit til andres intensjoner Redusert evne til konsekvensanalyse Økt risiko for selvskading eller annen selvtrøstende atferd Traumebevisst omsorg, 3 pilarer 1. Trygghet 2. Relasjon 3. Følelsesregulering 12

13 Psykologiske traumer påvirker både hjerne og kropp For å forstå reaksjonene/symptomene må vi forstå hjernens fungering Hjernen er hierarkisk oppbygget: - reptilhjernen/sensorimotoriske (motorikk, sanser) - limbiske system (emosjoner: bl.a. amygdala, hippocampus) - cortex (kognisjon) tenke sanse føle Logikkhjernen (Cortex) Emosjonshjernen (Det limbiske system) Overlevingshjernen (Hjernestammen) 13

14 Hjernens tredeling /stolav/enhet/psykiskhelsevern/arbeidsomra de/rvts/default.aspx Vi reagerer instinktivt, som dyrene, mot alle antydninger til fare. Da sloss vi Eller stivner Eller overgir oss Eller løper Eller skriker på hjelp. Skademekanismer God omsorg = hjelp til selv- og følelsesregulering, som etter hvert blir internalisert som egne ferdigheter Vold og overgrep i nære relasjoner = overveldende følelser + mangel på hjelp til å regulere dem Konsekvens: Hypersensitivitet for mulige trusler, og manglende kognitiv kontroll over reaksjonene Gir brede og uspesifikke vansker: Tilknytningsvansker, ulike angstlidelser, nedstemthet, atferdsvansker, ADHD lignende vansker, PTSD, med mer 14

15 For høy aktivering: Vi ser symptomene hos oss også.. Når barnet befinner seg her: Søvnproblemer/uro, irritabilitet, går i clinch, behov for grensesetting/konsekvenser Hyperaktivering Window of Tolerance * Optimal Arousal Zone Hypoaktivering Ogden and Minton (2000); Fisher, 2006 *Siegel (1999) For lav aktivering hos barnet: mister håp, mister interessen, trekker seg tilbake, mister energi, lekenhet og evne til kontakt. ACE - studien Viser at risikoen for somatiske sykdommer i voksen alder øker markant for hver ny type negative barndomserfaring man har opplevd, deriblant; Hjerte/kar lidelser Kreft Kroniske lungesykdommer Overvekt Type II diabetes 15

16 ET MØTE Jeg reiste til Afrika med fem bøker om verdensdelen. Tenkte jeg var godt forberedt. På veien møtte jeg en mann fra Tchad som skulle til England. Han hadde fem bøker om Europa og tenkte han var godt forberedt. Ingen av oss sa noe morsomt, men plutselig satte vi oss ned og lo. (Kolbein Falkeid) - En forpliktende tiltaksplan med 43 prioriterte tiltak, som er en målrettet innsats for å bekjempe vold og overgrep mot barn og ungdom. Barn og unge som utsettes for vold og overgrep skal sikres tidlig og riktig hjelp, uavhengig av hvor i landet de bor. 16

17 Charles Darwin har sagt at et menneske som engang har opplevd jordskjelv, for alltid vil få sitt forhold til verden forandret. Når det som har blitt opplevd som det trygge og stabile er borte, når selve grunnen under en slår sprekker, og voldsomme krefter gjør fundamentet til en tynn, usikker hinne, er verdensbildet endret (Sveaas og Hauff 1997). Profesjonalitet Kommer av ordet profesjon og det latinske ordet «professio». Ordet beskriver lønnet yrke som kjennetegnes av en spesiell fagkompetanse. Å opptre profesjonelt tar utgangspunkt i faglig kunnskap og praktiske ferdigheter, så vel som personlige egenskaper, verdier og holdninger. Som profesjonell må du skille mellom deg og barnets sårbarhet. Du kan være personlig men ikke privat. Summeoppgave Hva har vi av kompetanse i vår kommune? Hvilken kompetanse trenger vi i vår kommune? 17

18 Hva bør vi gjøre, og hva hindrer oss? Katastrofestudier sier Barn og voksne reagerer ganske likt Etter den akutte fasen er over er barnets reaksjoner avhengig av foreldrenes holdninger og mestringsevne De mest sårbare barna er de som mister sine foreldre samtidig som de opplever krigstraumer Risikoperspektiv versus resiliensperspektiv Risikoforskningens sterke fokus på barns psykososiale problemer har dominert så sterkt at begrepet kompetanse nesten er blitt borte. Ved å styrke barns sosiale, kognitive og adferdsmessige sider vil de bli mindre sårbare i mange sammenhenger (Helmer Borge, 2003) 18

19 BARNS OPPLEVELSER Barns som har opplevd krigshandlinger, vold og flukt, har vært utsatt for ekstreme påkjenninger. De kan stå i fare for å utvikle psykososiale reaksjoner og sterke traumereaksjoner. Psykiske traumer som følge av krig og flukt er behørig dokumentert Summeoppgave Hva slags kunnskap om migrasjonshelse har vi i vår kommune? Hva slags kompetanse trenger vi i vår kommune? Hvordan arbeider vi med barn og unge som har vært på flukt? Hvilket fokus har vi i møte med barna/ungdommene? Fortell om hjemland,familie, hverdag, bosituasjon, hvem var du sammen med til daglig Screeningskjema psykisk helse (hjelpeskjema) : Søvn Mat Bekymring Skole/barnehage 19

20 Det er behov for avdekkende samtaler: Når barn på ulike måter signaliserer at de har det vanskelig Når signalene gjør oss bekymret Når vi vil at barnet skal fortelle oss om konkrete erfaringer og opplevelser de kan ha hatt Signaler kan være; Noe barnet sier Noe barnet viser, gjennom f.eks.; Utagering Tilbaketrekning Seksualisert atferd Eks på bekymringssamtale Melding til barneverntjenesten «Offentlige myndigheter (også yrkesutøvere i medhold av lov om helsepersonell mv.) skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt». Lov om barneverntjenester, 6.4, (film 3) 20

21 Avvergeplikt avvergeplikten er regulert i straffeloven. 196 forteller oss at taushetsplikten må vike hvis man har kunnskap som kan gi mulighet til å avverge en rekke nærmere bestemte alvorlige forbrytelser Samtalen Vær godt forberedt Sett av god tid til samtale Skaff deg så mye kunnskap som mulig om den du skal snakke om Bruk tolk om nødvendig Vær undrende og nysgjerrig Spør konkrete spørsmål Ikke vær belærende Vær konkret- gi eksempel Den dialogiske barnesamtalen 21

22 Å møte barnets følelser og kroppsspråk Du ser så sint/trist/lei deg ut Hva har skjedd? Fortell det til meg! Ting barn tegner, lager og skriver Ta vare på, og kommenter når noe er uvanlig: Hva er det du har tegnet her? Fortell meg om tegningen! Hva er dette? Hvem er det du har tegnet? Hva gjør og tenker han/hun? NRSB, 2002 Å gripe den gylne muligheten Når barn gjør slik har de lært det et sted, hvor har de lært det? Eksempel på spørsmål: Har du sett noen andre gjøre sånn? Er det noen som gjør sånn mot deg? Hvordan var det å være deg da? 22

23 Innledning til samtale om vold og SO Ta utgangspunkt i barnets signaler; «Jeg kjenner mange barn som gjør/sier/skriver/har det sånn som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om fordi de er redde for hva som kan skje hvis de forteller. Jeg har lurt på om du også har opplevd noe du ikke tør å fortelle om?» (NRSB, 2002) (film1+2) Romme egne og barnets følelser Man kan ikke unngå å bli berørt Ta ansvar for egne følelser Benevne egne følelser Kreditere, takke for tilliten Barn som krenker andre barn Barn og ungdom er selv overgripere i % av alle overgrepstilfellene Flere av disse fortsetter å forgripe seg på barn som voksne Dette er en folkehelseutfordring som krever forskning, forebyggende arbeid og behandling Det er behov for hjelp og behandling til denne gruppen. Det må utvikles metoder og behandlingsopplegg for utredning og behandling. 23

24 Når et barn gjør deg bekymret Vær rolig Ros barnet Snakk med leder om veien videre Den dialogiske samtalens faser 1. Etablere kontakt 2. Si hvorfor samtalen finner sted 3. Fri fortelling 4. Utdype opplevelser og følelser 5. Oppsummering 6. Avslutning FORBEREDENDE FASE: Sikre at en er best mulig forberedt slik at en unngår unødig stress under samtalen. Viktig at samtalepartner til barnet opptrer som trygg og komfortabel i situasjonen. Viktig å ha innhentet nødvendig informasjon om barnet og hvilke forhold det lever under. 24

25 Hvordan kan du forberede deg selv til samtalen? Hva slags informasjon trenger jeg for å ta vare på dette barnet?hva er min opplevelse av barnets situasjon? Hvordan påvirker den meg følelsesmessig? Hvordan kan jeg forberede meg til å ta imot barnets informasjon? Hva slags støtte kan jeg trenge? 1.KONTAKTETABLERING Viktig å skape kontakt og klima for tillit, og gjøre barnet så trygt og avslappet som mulig i selve samtalesituasjonen. Relasjonen som oppstår mellom barn og voksen kan påvirke barnet positivt eller negativt. Barnet er et subjekt med egen verdi. Vise genuin interesse for barnet og følge dets initiativ. Tilstede og fokusert. Åpen dialog om nøytrale tema innledningsvis i samtalen. «Jeg ser der, jeg hører deg og er interessert i deg «EKSEMPEL: «Hei. Jeg heter Siri og er helsesøster. Jeg vet du heter Emilie. Jeg har snakket med din mor så jeg vet litt om deg. For at jeg skal bli litt bedre kjent med deg, ønsker jeg at du forteller meg om deg selv, før vi begynner å snakke om det vi egentlig skal snakke om:» 25

26 2.INNLEDENDE PROSEDYRER Følgende aspekter klargjøres av hjelper: - DEN VOKSNE GIR OVERSIKT OG STRUKTUR - DEN VOKSNE AVKLARER SIN EGEN ROLLE - DEN VOKSNE AVKLARER REGLER FOR KOMMUNIKASJONEN. EKSEMPEL: Oversikt og struktur: «Vi skal sitte her og prate sammen.mamma sitter og venter på deg utenfor. Samtalen kommer til å vare en times tid. Vi tar pause om du trenger det». Avklaring av hjelpers rolle: «Hva vet du om jobben min? Jeg heter Siri og en del av jobben min å snakke med barn.» Avklarende regler for kommunikasjonen: «Hvis du ikke forstår kan du si det til meg. Om jeg spør om noe du ikke vet så kan du si «vet ikke». Hvis jeg sier noe feil kan du rette på meg og si at det ikke er sånn» INTRODUKSJON AV TEMA Målet er å gi barnet en tydelig kontekstinnføring som leder fra nøytralt til et fokusert tema. Gi barnet status som ekspert på egen situasjon. Det er viktig å ramme inn samtalen ved å være tydelig slik at barnet forstår hva som er tema. 26

27 EKSEMPEL: NØYTRAL KONTEKSTINNFØRING: «Det er du som vet best hvordan det er å være deg. Du vet best hvordan du vil ha det. Jeg trenger deg til å fortelle meg så godt du kan, slik at jeg forstår. DEN VOKSNE LEGGER MAL FOR SAMTALEN: «Det er fint at du forteller først og jeg hører på. Jeg vil ikke avbryte deg. Etterpå vil jeg spørre deg.» 4. FRI FORTELLING Målet er å ta i mot/fremskaffe informasjon gjennom barnets frie og spontane beskrivelse. Vi må kunne ta imot alt barnet forteller og ha et avklart forhold til våre opplevelser i forhold til vanskelige tema. Vi må lytte til og ta barnet på alvor. Det er viktig å være oppmerksom på egen motstand og tendens til å ville unngå å oppdage. 5. SONDERENDE FASE Barnets frie fortelling vil sjelden kunne stå alene. Tilleggsinformasjon/mer detaljerte beskrivelser kommer ofte i tillegg ved at den voksne innfører tema barn ikke selv har bragt inn. 27

28 EKSEMPEL PÅ SONDERING EX. Generelle temaer: forhold til voksne tilknytningspersoner, sosialt nettverk, venner, interesser, hva som gjør barnet glad eller lei seg. EX. Aktuelle temaer: Opplevelse av omsorgssvikt, skyld,hemmeligholdelse eller bagatellisering, tanker, ønsker og drømmer for fremtiden. EKSEMPEL: «Du fortalt at når mor og stefar drikker øl så begynner de nesten alltid å krangle, fortell om det». Du fortalte meg helt i begynnelsen at han gikk til broren din, og han skrek. Fortell mer om det 6. AVSLUTNING: Målet med fasen er at barnet skal sitte med en positiv, ikke en følelse av opplevelse av skyld eller engstelse for å ha sagt for mye. 28

29 DEN VOKSNE OPPSUMMERER: EX. «Nå har du fortalt om hvordan det er for deg når mor og kjæresten hennes drikker øl. Du har fortalt hvordan du ønsker at dere skal ha det sammen. Vi har også snakket om hva vi skal gjøre for at det skal bli slik du ønsker Er det noe mer du vil fortelle meg?» DEN VOKSNE UTFORSKER BARNETS FØLELSER HER OG NÅ: «Hvordan har det vært å snakke om disse tingene? Hva tenker du om.» DEN VOKSNE FORBEREDER BARNET TIL NESTE GJØREMÅL: «Jeg vet nå at du skal videre på fotballtrening og at mamma sitter og venter for å kjøre deg dit.» 29

30 DEN VOKSNE AVSLUTTER SAMTALEN OG TAR FARVEL: «Jeg opplever at det har vært fint å snakke med deg. Du har fortalt meg mye som er viktig for.» DEN VOKSNE FORBEREDER BARNET TIL NESTE GJØREMÅL: «Jeg vet nå at du skal videre på fotballtrening og at mamma sitter og venter for å kjøre deg dit.» STABILISERING Få hjelp til å regulere følelsene sine Hvordan påvirker traumet kropp, tanke og følelser Hvordan håndtere symptomer som Uro Søvnproblem Over/underaktivering 30

31 Stabilisering/affektreguleringsarbeid Innebærer integrering av sansninger, affekter og språk, samt økt evne til tilstedeværelse (mindfulnes) Balanse, koordinasjon og motorikk Mange veier dit TRYGGHET Fokus på nåtid Må være trygg for å behandle Må ha relasjon til minst en utviklingsstøttende voksen Anerkjennelse Lyttende, innlevende, aksepterende og ekte Prøve å forstå personens opplevelser og indre verden Reflektere over hva som skjer i oss og i forholdet Vi er ikke nødvendigvis anerkjennende av natur, men kan bli det gradvis 31

32 Psykoedukasjon Omsorgspersonene (fosterforeldre, miljøterapeuter, lærere og andre tett rundt barnet) er de som kan gjøre en forskjell Dele den «nevrobiologiske» forståelsen og ideen med toleransevinduet Øve i relasjonen til barnet på; Kropps og følelsesbevissthet Gode kroppslige og taktile erfaringer, massasje, sand, vann Øve på å benevne og finne ord for følelser og taktile erfaringer Påpeke følelser framfor atferd: «nå ser jeg at du er sint» Beskrive og påpeke egne følelser (som man tar ansvar for) Identifisere affektutløsere, bevisstgjøre på deres forvarsler Selv- og følelsesregulering Regulere barnets følelser med egne, være rolig, stemmebruk Være modell for gode strategier for å roe ned Relasjon og nærhet, fremfor korreksjon! Trene på alternative strategier når triggere inntreffer Øve på toleranse; lekeslossing, «trygt sted»- avspenning (pust) (Dag Nordanger, 2012) LEK Veien til endring Bidrar til positiv utvikling gjennom positive emosjoner (glede, interesse hengivenhet) Stimulerer hormoner som dopamin, oxytocin og prolactin bidrar til følelsen av velvære og øker muligheten for dannelse av nye synapser og nettverk i hjernen. Markører for sosial tilhørighet og egenverd 32

33 Oppsummering Det handler om å tørre å ta inn over seg barnets smerte, og å være positivt nysgjerrig på dem som person. Det handler om å kunne takle barnets smerte på en måte som ikke påfører dem mer smerte og skam. Det handler om å frigjøre seg fra tanken om at man må følge en manual, ha en kjent fremgangsmåte. (Manualer dekker kanskje mest våre behov, og ikke barnets?). Modige voksne, som ser at verktøyet som trengs ligger i dem selv, og som står ufravikelig ved barnets side, er hva disse barna trenger. Og ikke all mulig beskyttelse: Våg å tro på deg selv, også når det virker uoverkommelig 33

34 Refleksjonsoppgaver Pedagogiske opplegg kan bidra til å forebygge vold og seksuelle overgrep, og de kan bidra til at barn lettere forteller om vold og seksuelle overgrep. Har dere pedagogiske opplegg på din arbeidsplass som bidrar til at barn blir styrket på å sette grenser? Har dere pedagogiske opplegg som stimulerer barn til å fortelle om hvordan de har det? Har du tanker om andre pedagogiske tiltak dere kunne gjøre på din arbeidsplass som kan bidra til å forebygge vold og seksuelle overgrep, og til at barn lettere forteller om vold og seksuelle overgrep. Litteraturliste Aftenposten (2010). Når far slår mor. 2. september. Bergen kommune (2006). Samarbeidsrutiner for barn som er utsatt for vold og overgrep. Prosedyre ved mistanke om at barn utsettes for overgrep. Notat nr , Braarud, H. og Nordanger, D. Ø. (2011). Kompleks traumatisering: En utviklingspsykologisk forståelse. Tidsskrift for norsk psykologforening, 48(10), Dybsland, R. (2007). Fra bekymring til handling. Hvilke vurderinger ligger til grunn for at fagfolk i skolen melder bekymring om seksuelle overgrep og vold mot barn til konsultasjonsteamene: Masteroppgave i barnevern, Universitetet i Bergen, Det psykologiske fakultet. Felitti, V. J., Anda, R. F., Nordenberg, D., Williamson, D. F., Spitz, A. M., Edwards, V., et al. (1998). Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults - The adverse childhood experiences (ACE) study. American Journal of Preventive Medicine, 14(4), Fürniss, T. (1991). The Multiprofessional Handbook of Child Sexual Abuse: Integrated Management, Therapy, and Legal Intervention. London: Routledge Gamst, K. T. (2011). Profesjonelle barnesamtaler - å ta barn på alvor. Oslo: Universitetsforlaget Gamst, K. & Å. Langballe (2004). Barn som vitner. En empirisk og teoretisk studie av kommunikasjon mellom avhører og barn i dommeravhør. Utvikling av en avhørsmetodisk tilnærming. Doktoravhandling. Institutt for Spesialpedagogikk. Oslo: Universitetet i Oslo. Helsedirektoratet (2003). Seksuelle overgrep mot barn - en veilder for hjelpeapparatet. Heltne, U. & Steinsvåg, P. Ø. (2011). Barn som lever med vold i familien. Grunnlag for beskyttelse og hjelp. Oslo: Universitetsforlaget Ingnes, E. K. & Kleive, H. (2011). I møte med unge overgripere. Oslo, Gyldendal Akademiske Isdal, Per, Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget Jaffe, P.G., Wolfe, D.A. & Wilson, D.K. (1990). Children of Battered Women. Newbury Park: Sage Publications. Litteraturliste (forts.) Jensen, T.K, Gulbrandsen, W., Mossige, S., Reichelt, S. & Tjersland, O.A. (2005). Reporting possible sexual abuse: A quality study on childrens perspectives and the context for disclosure. Child abuse and neglect, 29 (12), Kirkengen A. L. (2005). Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget Langballe, Å., Gamst, K. T. & Jacobsen, M. (2010). Den vanskelige samtalen. Barneperspektiv på barnevernarbeid. Kunnskapsbasert praksis og handlingskompetanse. Rapport 2/2010, NKVTS Leira, H (1990). Fra tabuisert traume til anerkjennelse og erkjennelse. Del 1. Om arbeid med barn som har erfart vold i familien. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 27 (1), Lovdata (2012). Alminnelig borgerlig straffelov (Straffeloven). Mossige, S., & Stefansen, K. (2007). Vold og overgrep mot barn og unge; En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. Oslo: NOVA. NKVTS (2011). Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge. Kunnskapsstatus revidert Nordanger, D. Ø., Braarud., H., Albæk, M. og Johansen, V. A. (2011). Developmental trauma disorder: En løsning på barnetraumatologifeltets problem? Tidsskrift for norsk psykologforening, 48(11), Nordanger, D. Ø., Johansson, E. R., Nordhaug, I., Dybsland, R., Johansen, V. A., Konsultasjonsteam-modellen i Vest- Norge: De første systematiserte erfaringene, Norges Barnevern, Nr , Vol. 89, Side Redd Barna (2010). Spør meg, da vel! En veileder for avdekking av seksuelle overgrep mot ungdom. Ruud, A. K. (2011). Hvorfor spurte ingen meg? Kommunikasjon med barn og unge i utfordrende livssituasjoner. Oslo: Gyldendal Søftestad, S. (2008): Avdekking av seksuelle overgrep. Veier ut av fortielsen. Oslo: Universitetsforlaget Van der Kolk, B. A. (2005). Developmental trauma disorder. Psychiatric Annals, 35(5), WHO (2010). Word report on violence and health. Øverlien, C. & Hydèn, M. (2007). Att tvingas lyssna hur barn bevittnar pappas vold mot mamma. Barn, 1, Øvreeide, H. (2000). Samtaler med barn: Metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 34

35 Nyttige nettsider RVTS.no NKVTS.no Krisepsyk.no Udi.no 35