Når det er barnet som vet best. Samtaler med barn om sensitive tema

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når det er barnet som vet best. Samtaler med barn om sensitive tema"

Transkript

1 Når det er barnet som vet best. Samtaler med barn om sensitive tema Åse Langballe, seniorforsker Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, seksjon barn og unge. 1

2 2

3 Hva er det som gjør at det er så vanskelig å oppdage at barn lider? 3

4 Mammaen til Ingers venninne (nabo) forteller i ettertid: Nabolaget var veldig trygt og godt for barn veldig oversiktlig. Hun hadde jo en far, så jeg syntes kanskje at for en nabo å blande seg inn det var vel kanskje det man skulle gjøre, men Jeg har aldri likt å blande meg I hva folk gjør. 4

5 Helsesøster på skolen til Inger forteller: Hun klaget over at hun hadde vondt i magen, det er sånn veldig mange barn gjør, da. Og det er klart det kunne helt sikkert vært koblet til seksuelle overgrep. Etter hvert så pratet vi litt og kom inn på mors sykdom. Jeg husker at da jeg kom hjem der at det var veldig mørkt, og det var egentlig ganske trist. Det (temaet overgrep) var vekk i og med at det var så mange andre ting, med moren som var så syk og alt rundt henne 5

6 Læreren sier: Hun var pliktoppfyllende og flink til å gjøre leksene sine alltid, veldig lett å ha med å gjøre. Beskjeden, tilbakeholden og stillferdig. 6

7 Det er mange som Inger Fra filmen Hjemme verst 7

8 Vold i et livsløpsperspektiv (Thoresen & Hjemdal, 2014). Tverrsnittsundersøkelse av norske menn (N= 2092) og kvinner (N=2435) år Voldtekt noen gang i livet: 9,4 % kvinner; 1,1% menn 49% av kvinnene som rapporterte voldtekt før 18 år Seksuell kontakt før 13 år: 10% kvinner; 3,5 % menn Seksuell omgang før 13 år: 4% kvinner; 1,5% menn Gjennomsnittsalder seksuell omgang før 13 år: 8 år 8

9 Vold: Mindre alvorlig vold fra foresatte i barndommen: 33% menn, 27,7% kvinner (lugging, klyping, etc.) Alvorlig fysisk vold fra foresatte i barndommen: 5,1% menn, 4,9% kvinner (slått med knyttneve, sparket, banket opp) Både fedre og mødre utøvde volden, selv om fedre/ mannlige foresatte noe oftere var oppgitt som voldsutøver 9

10 Samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner Nyere forskning, både vitnepsykologisk og utviklingspsykologisk, viser i stor grad til at barnesamtalen er den sikreste måten å få vite om noe er skjedd. 10

11 Å snakke om det aller vanskeligste I utgangspunktet aldri skadelig å snakke om opplevelser av vold og overgrep med trygge og kompetente voksne Men det er skadelig når: Barnet ikke blir trodd Når det ikke blir tatt på alvor Når det ikke blir beskyttet Når det ikke får noen konsekvenser/ barnet ikke finner noen hensikt 11

12 Vold og seksuelle overgrep mot barn er underrapportert: Størstedelen av vold mot barn er skjult, hemmeligholdt og underrapportert (Pinheiro, 2006) Barn benekter sine overgrepserfaringer når de blir konfrontert med bevis (Cederborg et al., 2007) Mange barn trenger flere samtaler / tid for å fortelle barna fortalte dobbelt så mye i andre og tredje samtale (Leander, 2010) I en selvrapporteringsstudie blant elever på videregående skole kommer det frem at 60% av de som har vært utsatt for noen type vold i oppveksten forteller det til jevnaldrende. Få (10%) har snakket med politi eller noen i hjelpeapparatet (NOVA, 2006) Den voksnes kompetanse er ofte avgjørende 12

13 Kvalitative studier av autentiske barnesamtaler (Gamst & Langballe, 2004; Langballe et al., 2010; Langballe & Schultz, under arbeid) På jakt etter barnets initiativ Hva skjer i kommunikasjonen mellom voksen og barn der barnet tar initiativ i samtalen og frivillig utvider sin fortelling? 13

14 Barns erfaringer fra deltakelse Barna som deltok i avdekkingssamtaler i barnevernet sa at det var både slitsomt og vanskelig, men også godt å fortelle om seg selv (Langballe, Gamst & Jacobsen,2010) Sterkt traumatisert ungdom etter Utøya synes ikke det er spesielt belastende å fortelle om sine traumatiske opplevelser i politiavhør omtrent en måned etter terroren (Langballe & Schultz; under arbeid) 14

15 Viktige faktorer for å minimere stress i en samtalesituasjon Sosial støtte Følelse av kontroll Få fortelle på sitt eget vis Etablere en meningsfylt narrativ Kunne kontrollere eller begrense eksponering av tidligere erfaringer 15

16 Pålitelighet De siste 20 årene har et stort antall studier av autentiske situasjoner belyst både styrker og svakheter ved barns forutsetninger for å fortelle om sensitive temaer: Traumatiske minner huskes som regel godt Barn kan gi veldig nøyaktig informasjon Barn kan være svært resistente for press når det handler om selvopplevde hendelser Men barn kan også la seg lede av voksne som har stor makt over dem 16

17 Bekymring: Avdekking: Avhør: Bearbeiding / behandling: Alle som møter barn: vise interesse og utforske Barnevern, helse, skole, barnehage. Målrettede Samtaler: Ønske om å få vite noe om noe spesielt, utforske Politiarbeid, få vite alt etterforske Psykososiale tiltak innen helsevestenet, barnevern, skole (barnehage) 17

18 Bekymring og avdekking Når barnet tidligere har sagt litt/ gitt et hint Når det kun er en mistanke/ barnet har ikke sagt noe Ulike måter å nærme seg barnet/ formulere seg 18

19 Den Dialogiske samtalemetoden (DCM) (Gamst & Langballe, 2004) MÅL: Å åpne opp for barnets spontane, frie fortelling og dermed styrke barnets rettssikkerhet Informasjon som er fremkommet ut fra åpne spørsmål er rikest i innhold og mest pålitelig 19

20 Et dialogisk og relasjonelt utviklingssyn kan redusere ulikevekt i samtalen Bygger på gjensidighet i relasjonen En to-veis prosess heller enn en informasjonstransport Partene skaper forutsetninger for hverandre Barnet blir sett som et subjekt i sin verden (barneperspektiv) Med retten til å ha sine egne tanker, følelser og opplevelse 20

21 Utgangspunkt og holdninger Holdninger er vel så viktige som teknikker Barnet er selv ekspert på sin egen virkelighet Selv små barn, helt ned i tre - fire års alder kan gjenkalle og fortelle om selvopplevde hendelser i sine liv Barn må føle seg trygge for å ville eller tørre fortelle om sine overgrepserfaringer Samtalens forløp er den voksnes ansvar Barn blir aldri bedre til å fortelle enn det de voksne er til å lytte Barn trenger varsomme, tydelige og direkte voksne Barn trenger tid Det er en fin balanse mellom ikke å gi seg så lett, og å presse et barn. Å tørre å spørre og å stoppe i tide Barn som er overgrepet er vare på de voksnes signaler og reaksjoner 21

22 Den Dialogiske Samtalemetodens områder (Gamst & Langballe, 2004) De fysiske rammene for samtalen (et egnet rom) Gjennomføringen av samtalen er inndelt i faser Fasene har spesifikke spørreformuleringer Sentrale temaer i samtalen utdypes på flere plan Nonverbal kommunikasjon 22

23 De fysiske rammene for samtalen Finn et passende tidspunkt Et sted hvor begge parter kan føle seg komfortable/ trygt Et sted hvor man kan sitte i fred, uforstyrret Rydd vekk elementer som kan forstyrre samtalen Det kan være en hjelp å ha tegnesaker tilgjengelig (annet materiell, hjelpemidler) Det kan være en hjelp for barnet å ha noe i hendene, for eksempel et kosedyr barnet bryr seg om Ha blyant og papir tilgjengelig for deg selv. Skriv ned hva du spør om, hvordan du spør og hva barnet sier/ gjør: «Det du forteller meg nå er så viktig at jeg vil skrive det ned» 23

24 METODETILNÆRMING, FASEOPPBYGGING FORBEREDENDE FASE KONTAKTETABLERING INNLEDENDE PROSEDYRER INTRODUKSJON TIL TEMA FRI FORTELLING SONDERENDE FASE AVSLUTNING Gamst & Langballe, 2004

25 Forberedelse Egen forberedelse mentalt og saksrettet Hva vet jeg? Hva tenker jeg om barnets situasjon? Hva gjør situasjonen med meg? Hvordan kan jeg formulere meg? Hvordan kan jeg komme til å reagere hvis jeg får høre noe ubehagelig? Hvem kan eventuelt være til hjelp i etterkant av samtalen (støtteperson)? Hva kan samtalen føre til for barnet? Hva kan samtalen komme til å føre til av tiltak? 25

26 Forberedelse av barnet Skape forutsigbarhet Si at du ønsker å snakke med barnet Være tydelig på hva samtalen skal handle om Avtale tid og sted 26

27 Kontaktetablering (Gamst & Langballe, 2004) Legge et grunnlag for kontakt her og nå Samtale om noe alminnelig (trygt) Vise interesse Vise at du har til hensikt å lytte Eksemplifisere dialog, en samtale hvor begge bidrar 27

28 Innledende prosedyrer (Gamst & Langballe, 2004) Motivere Jeg er vant til å snakke med barn som har opplevd/ sett forskjellige ting For å hjelpe deg, trenger jeg å få vite hvordan du har det (hvordan det er å være deg). Det er du som vet det best Vi har god tid Jeg vil først lytte til deg, så kan jeg stille spørsmål etter det 28

29 Introduksjon til tema (Gamst & Langballe, 2004) Når barnet har fortalt noe: Ta tak i det barnet tidligere har fortalt, åpent og målrettet: «Du viste meg/ fortalte det ønsker jeg å få vite mer om.» Vag mistanke/ bekymring En trakteform fra det åpne til det spesifikke Introdusere konteksten 29

30 Fri fortelling (Gamst & Langballe, 2004) Barnet forteller med flere ytringer Drive barnets fortelling fremover: Åpne spørsmål Imperativ form: fortell Aktiv lytting bekrefte verbalt og nonverbalt/ gjenta/ oppsummere Pause/ stillhet 30

31 Sondering/ oppklaring (Gamst & Langballe, 2004) Åpne nøkkelspørsmål Du fortalte at fortell meg mer om det Utdype tematisk Metakommunisere Direkte avklarende spørsmål: Ja/ nei 31

32 Tematisk innhold i barnets beskrivelser (Gamst & Langballe, 2004) Indre lag/ opplevelsesbeskrivelser Midtre lag/handlingsbeskrivelser Ytre lag/ kontekstuelle forhold 32

33 Tematisk brutt interaksjon (Gamst & Langballe, 2004) Avhører MIDTRE LAG Huske første gangen det skjedde MIDTRE LAG Hvordan ble B kysset YTRE LAG Hvor gammel var B da YTRE LAG Om B har begynt på skolen MIDTRE LAG Han har befølt brystene og tissen til B YTRE LAG Hvor skjedde det Barn MIDTRE LAG Det begynte med en hemmelighet Det begynte med kyssing MIDTRE LAG Han kysset på munnen MIDTRE LAG Husker bare det som har skjedd YTRE LAG Det begynte før skolestart MIDTRE LAG Og tatt fingeren inni YTRE LAG I huset til bestefar, i huset vårt, i kjelleren, på badet, på soverommet, kjøkkenet, på biltur 33

34 Tematisk sammenheng (Gamst & Langballe, 2004) Avhører MIDTRE LAG Hva hendte siste gangen MIDTRE LAG Hva som skjedde i dusjen MIDTRE LAG Hvordan han gjorde det MIDTRE LAG Hva var det for noe mer han gjorde MIDTRE LAG Hvordan begynte dusjingen Barn MIDTRE LAG Siste gangen skjedde det i dusjen MIDTRE LAG Han tok munnsex på B MIDTRE LAG Tok tissen sin inn i B s munn MIDTRE LAG Ikke noe spesielt MIDTRE LAG Han spør om å være med å dusje, B sier ja, B vil ikke, vil aldri det, sier hun dusja i går, han sier B trenger å dusje 34

35 Mer om DCM: Gamst, K.T.& Langballe, Å. (2004). Barn som vitner. En empirisk og teoretisk studie av kommunikasjon mellom avhører og barn i dommeravhør. Institutt for spesialpedagogikk, UIO Langballe, Å. & Gamst, K.T. (2006). En dialogisk tilnærming til kommunikasjon med barn».i: Samtaler med små barn i saker etter barneloven, BLD. Langballe, Å, Gamst, K.T: & Jacobsen, M: (2010). Den vanskelige samtalen. Barneperspektiv på barnevernarbeid. Kunnskapsbasert praksis og handlingskompetanse. NKVTS: Rapport 2010 Gamst. K.T. (2011). Profesjonelle barnesamtaler. Å ta barn på alvor. Oslo: Universitetsforlaget Langballe, Å. (2011). Avdekkende samtaler med voldsutsatte barn. I: Barn i Norge Vold og traumer. Voksne for Barn Langballe, Å. (2011). Den dialogiske barnesamtalen. Hvordan snakke med barn om sensitive temaer. NKVTS rapportserie. Davik; T. & Langballe, Å. «Du får bare gjøre så godt du kan». Utfordringer og dilemmaer ved avhør av barn i førskolealder. Lov & Rett, 1,

Den dialogiske barnesamtalen

Den dialogiske barnesamtalen Den dialogiske barnesamtalen Hvordan snakke med barn om sensitive temaer Åse Langballe 2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no Den dialogiske barnesamtalen Hvordan

Detaljer

Oppbygging: Den vanskelige samtalen. Den dialogiske samtalemetoden - forskning og klinisk utprøving:

Oppbygging: Den vanskelige samtalen. Den dialogiske samtalemetoden - forskning og klinisk utprøving: Den vanskelige samtalen Erfaringer fra implementering av samtalemetodikk i norsk barnevern Hindsgavl, 21.september 2015 Åse Langballe Forsker II, dr.polit, NKVTS ase.langballe@nkvts.no 1 Den dialogiske

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen (DCM opplæring, dag 1)

Den dialogiske barnesamtalen (DCM opplæring, dag 1) Den dialogiske barnesamtalen (DCM opplæring, dag 1) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS 22. Barnehageloven (Oppmerksomhets plikt i arbeidet

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen (DCM) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS

Den dialogiske barnesamtalen (DCM) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS Den dialogiske barnesamtalen (DCM) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS Opplysningsplikten til barnevernet Lov om barneverntjenester, 6-4:

Detaljer

Seksuelle overgrep og vold mot barn de nødvendige samtalene

Seksuelle overgrep og vold mot barn de nødvendige samtalene Seksuelle overgrep og vold mot barn de nødvendige samtalene Voldsforståelse. Voldens typologi (WHO) Vold rettet mot seg selv Selvmordsforsøk, selvmord, selvpåførte skader Vold rettet mot andre Familievold.

Detaljer

Samtale med barn. 14. oktober 2014, Lillehammer v/pob. Heidi Staxrud Vestoppland pd.

Samtale med barn. 14. oktober 2014, Lillehammer v/pob. Heidi Staxrud Vestoppland pd. Samtale med barn 14. oktober 2014, Lillehammer v/pob. Heidi Staxrud Vestoppland pd. Dagens to temaer Straffesak og politiets rolle Samtale med barn når det er mistanke om overgrep Dommeravhør Avhør av

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

Prosessen fra bekymring til handling

Prosessen fra bekymring til handling Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging For å

Detaljer

Den viktige samtalen med barn

Den viktige samtalen med barn Den viktige samtalen med barn Inge Nordhaug og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive

Detaljer

Fra bekymring til handling.

Fra bekymring til handling. Fra bekymring til handling. Den viktige samtalen med barn. Reidun Dybsland 1 Vold og seksuelle overgrep er skadelig for barn 2 Skademekanismer God omsorg = hjelp til selv- og følelsesregulering, som etter

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland

Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem Reidun Dybsland Omfang (2010) 410 000 barn hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse. 90 000

Detaljer

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn Påstander om vold og overgrep mot barn. Hva legger retten til grunn, og hva er barnets beste? Kristin Skjørten forsker I, Nasjonalt

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Profesjonelle barnesamtaleri forskning og praksis. - Å ta barn på alvor

Profesjonelle barnesamtaleri forskning og praksis. - Å ta barn på alvor Profesjonelle barnesamtaleri forskning og praksis - Å ta barn på alvor Røroskonferansen 2014 Barnevernsambandet Sør-Trøndelag Fra forståelse til handling 12 februar 2014 Kari Trøften Gamst, dr.polit.,

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Virkning på barnet Avhengig av ikke bare alvorlighetsgrad av overgrep men

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Samarbeid og praksis ved barneavhør og avhør av utviklingshemmede i Norge Kristin Konglevoll Fjell og Anne Lise Farstad Leder Statens Barnehus

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Ved Margrete Wiede Aasland Spesialist i sexologisk rådgivning og daglig leder ved Institutt for klinisk sexologi og terapi -Oslo Omfang Tvang til

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår. Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08

Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår. Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08 Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08 Program kl. 09.00 16.00 Informasjon om prosjektet Hva sier hjerneforskningen? Hva gjør vi

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Sjå meg, høyr meg samtale med barn. Inge Nordhaug

Sjå meg, høyr meg samtale med barn. Inge Nordhaug Sjå meg, høyr meg samtale med barn Inge Nordhaug Strategidokument om vald og seksuelle overgrep I alle tenester skal dei som møter barn kunne snakke med dei. Også om dei tabuiserte tema som vald og seksuelle

Detaljer

Vold og seksuelle overgrep barnesamtalen, 10.-11.12.14

Vold og seksuelle overgrep barnesamtalen, 10.-11.12.14 Vold og seksuelle overgrep barnesamtalen, 10.-11.12.14 Jens Salamonsen, Ole Greger Lillevik og Aud-Mari Sohini Fjelltun, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS

Detaljer

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Presentasjon 7.11.13 Ved pob. Hanne Blomfeldt Seksjonen for volds- og seksualforbrytelser Omsorg og rettssikkerhet 11.11.2013 Side 2 Politiet

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Vold i nære relasjoner Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Utsatte Fra alle samfunnslag, men mest utbredt der det er lav utdannelse og lav inntekt Barn

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

Eksperters rolle i avhør av barn

Eksperters rolle i avhør av barn Eksperters rolle i avhør av barn Hva vet vi om kvaliteten i dommeravhør av barn gjennomført i Norge? Miriam Johnson Psykolog og doktorgradsstipendiat Enheten for kognitiv utviklingspsykologi Miriam.sinkerud@psykologi.uio.no

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV BARN OG UNGDOM

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV BARN OG UNGDOM STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV BARN OG UNGDOM 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 1. Innledning Avhør er en av politiets viktigste etterforskningsmetoder. Avhør av barn og

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger

Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger Professor Svein Mossige, Psykologisk ins

Detaljer

Du ser det ikke før du tror det tør du tenke det verste?

Du ser det ikke før du tror det tør du tenke det verste? Du ser det ikke før du tror det tør du tenke det verste? Hvordan kan våre holdninger som profesjonelle påvirke barns mot til å fortelle om seksuelle overgrep? Av Kandidatnummer 94 Randi Harberg You do

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013. PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE Gjelder fra mai 2013. 1 Innholdsfortegnelse Nulltoleranse mot mobbing s 3 Definisjon av mobbing s 4 Digital mobbing s 5 Faresignaler s 6 Kartlegging s 7 Forebyggende tiltak

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Bruk av samtalebilder i kommunikasjon med barn. Frambu 28.08.14 Cand.paed.spec. /familierådgiver Merete Holmsen

Bruk av samtalebilder i kommunikasjon med barn. Frambu 28.08.14 Cand.paed.spec. /familierådgiver Merete Holmsen Bruk av samtalebilder i kommunikasjon med barn Frambu 28.08.14 Cand.paed.spec. /familierådgiver Merete Holmsen Marius lytter utenfor døra: Hva skjer her? Hva hører Marius? Hva tenker han om det han hører?

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Buskerudregionens incestsenter et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep

Buskerudregionens incestsenter et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Buskerudregionens incestsenter et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep NY STOR UTFORDRING: Skolejenter (13-20år) voldtas av jevnaldrende, unge overgripere! 01.01.10 15.03.10: 48

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Vold og seksuelle overgrep 18.09. 2014

Vold og seksuelle overgrep 18.09. 2014 Vold og seksuelle overgrep 18.09. 2014 Jens Salamonsen, Ole Greger Lillevik og Aud-Mari Sohini Fjelltun, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Nord Omfang av

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen

Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen qnår bruk av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien qnår de følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes

Detaljer

Statens Barnehus Tromsø

Statens Barnehus Tromsø Statens Barnehus Tromsø Målsetting Hovedmålsettingen med etableringen av barnehus har vært å bedre barns rettssikkerhet. Fange opp barn med oppfølgingsbehov og etablere en sammenhengende tiltakskjede.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke? Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv

Detaljer

Indre avmakt og misbruk av ytre makt.

Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no erfaringsbasert - 25 år som terapeut for menn som bruker vold mot sin partner - 12 år (med Thore Langfeldt) som

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Eldrerådskonferansen 2011 Vold i nære relasjoner Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Overskrifter i media Banket opp på sykehjemmet En 86

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING Randaberg kommune Grødem skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING Glede respekt - omsorg Våre mål : Grødem skole skal være en mobbefri skole. Alle skal trives og føle seg trygge på skolen vår. Vi skal følge skolens

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Vold i svangerskapet

Vold i svangerskapet Vold i svangerskapet Marianne Ryeng, psykolog og Gro Morken Nilssen, psykologspesialist Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV BARN OG UNGDOM

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV BARN OG UNGDOM STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV BARN OG UNGDOM 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 1. Innledning Avhør er en av politiets viktigste etterforskningsmetoder. Tilrettelagte avhør

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre Side 2 av 9 Ansvarleg for revisjon/vedlikehald: Rådgiver Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Formål... 3 3.0 Virkeområde...

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 1. Innleiing Avhøyr er ein av dei viktigaste etterforskingsmetodane som politiet nyttar.

Detaljer

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013 Hva gjør terroren med oss? Photo: Jan Greve, Scan-Foto Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Litteraturhuset 14. juni 2013 Hvor var du da du fikk vite om det? Reaksjoner

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer