Handlings- og økonomiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlings- og økonomiplan 2010-2013"

Transkript

1

2

3 Handlings- og økonomiplan Er til stede, vil gå foran, skaper framtiden 1 2 Rådmannens økonomiplanforslag Økonomiske prioriteringer i planperioden Frie inntekter Utvikling i netto driftsresultat - bærekraft over tid Hovedprioriteringer drift Hovedprioriteringer investering Rådmannens forslag til endringer i drift Rådmannens forslag til investeringer Bærekraft og samfunn Befolkningsutvikling og levekår Utvikling i demografirelaterte kostnader Mangfold Boligbygging Transport Revisjon av kommuneplanen Klima og miljø Kommunestruktur Næringsutvikling Universitet og forskning Samfunnssikkerhet Kulturarenaplanen Bjergstedvisjonen 81 4 Organisasjonsutvikling og arbeidsgiverpolitikk Gjennomføring av arbeidsgiverstrategi Nærværsarbeid Organisatorisk utvikling 88 5 Fornyelse og handlekraft Samhandlingsreformen Digital kommune Kvalitetsarbeid Implementering av overordnede strategier Styringsverktøy 96 6 Brukernes opplevelse av tjenestene Forventninger og brukertilfredshet Brukerundersøkelser Brukersamtaler Innbyggerservice Oppvekst og levekår Skole og barnehage Levekår Barn og unge Barnehager Skole og SFO Kulturskolen Ressurssenter for styrket barnehagetilbud Johannes læringssenter PPT 124

4 7.10 Ungdom og Fritid Helse- og sosialkontor Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Helsestasjon og skolehelsetjeneste Akuttjenesten Rehabiliteringseksjonen Arbeidstreningseksjonen Flyktningseksjonen Dagsenter og avlastning Tekniske hjemmetjenester Fysio- og ergoterapitjenesten Barnevernstjenesten Bymiljø og utbygging Økonomi for Stab, Miljø og Utbygging Miljø Utbygging Stavanger Eiendom Vei, park og idrett Vann og avløp Renovasjon Plan og anlegg Kultur og byutvikling Økonomi for Kultur og byutvikling Balansert målstyring i Kultur og byutvikling samlet (BASIS) Kultur Kommuneplan Byplan Transportplan Byggesak Geodata Kommunale foretak Stavanger Byggdrift Stavanger Natur- og idrettsservice Stavanger Parkeringsselskap Sølvberget 222

5 Figurliste 2.1 Inntektsutjevning for kommunene Utvikling i frie inntekter Frie inntekter i kroner pr innbygger fra , ASSS kommuner Utvikling i netto driftsresultat fra 2006 til 2008 ASSS kommuner Korrigert netto driftsresultat Netto endringer i rammer Netto lånegjeld ASSS kommuner Utvikling i brutto lånegjeld Brutto lånegjeld Gjeldsgrad Befolkningsutvikling Bybane Kommunedelplan for kunst og kultur

6 Tabelliste 2.1 Sum frie inntekter Overføringer fra Lyse Nettodriftsrammer Nettoendring, driftsramme Investeringer Finansiering av investeringer Låneopptak og utvikling i lånegjeld Utvikling i netto lånegjeld Netto kapitalutgifter spesifisert med netto renter og avdrag Renteøkning med med 0,5 % årlig fra Renteøkning med 1 % årlig i 2011 og 2012, samt 0,5 % i Driftstabell Utsatte investeringsprosjekter i forhold til vedtatt HØP Nye investeringsprosjekter som er foreslått i perioden Investeringer Befolkningsutvikling Demografikostnader Arrangementsutvikling ( ) og prognose for årene 2010 til Strategiske indikatorer Barnehager, budsjettramme Styringskort 2010 for Barnehager Skole og SFO, budsjettramme Styringskort 2010 for Skole og SFO Kulturskolen, budsjettramme Styringskort 2010 for Kulturskolen Ressurssenter for styrket barnehagetilbud, budsjettramme Johannes læringssenter, budsjettramme Styringskort 2010 for Johannes læringssenter PPT, budsjettramme Styringskort 2010 for PPT Ungdom og fritid, budsjettramme Styringskort 2010 for Ungdom og Fritid Helse- og sosialkontor, budsjettramme Styringskort 2010 for Helse- og sosialkontor Sykehjem, budsjettramme Styringskort 2010 for Sykehjem Hjemmebaserte tjenester, budsjettrammer Styringskort 2010 for Hjemmebaserte tjenester Helsestasjon og skolehelsetjenesten, budsjettramme Styringskort 2010 for Helsestasjon og skolehelsetj Akuttjenesten, budsjettramme Styringskort 2010 for Akkuttjenesten Rehabiliteringsseksjonen, budsjettramme Styringskort 2010 for Rehabiliteringsseksjonen Arbeidstreningsseksjonen, budsjettramme Styringskort 2010 for Arbeidstreningsseksjonen Flyktningeseksjonen, budsjettramme Styringskort 2010 for Flyktningseksjonen Dagsenter og avlastning, budsjettramme Styringskort 2010 for Dagsenter og avlastning Tekniske hjemmetjenester, budsjettramme Styringskort 2010 for Tekniske hjemmetjenester Fysio- og ergoterapitjenesten, budsjettramme Styringskort 2010 for Fysio- og ergoterapitjenesten Barnevernstjenesten, budsjettramme Styringskort 2010 for Barnevernstjenesten Miljø og Utbygging samlet, budsjettramme Styringskort 2010 for Miljø- og utbyggingsprosjekter

7 8.3 Styringskort 2010 for Utbygging Stavanger eiendom, budsjettramme Styringskort 2010 for Stavanger eiendom Vei, park og idrett, budsjettramme Styringskort 2010 for Vei, park og idrett Vann og avløp, budsjettramme Styringskort 2010 for Vann og avløp Renovasjon, budsjettramme Styringskort 2010 for Renovasjon Styringskort 2010 for Plan og anlegg Kultur og byutvikling, samlet budsjettramme Styringskort 2010 for Kultur og byutvikling Styringskort 2010 for Byggesak

8

9 Kapittel 1 Er til stede, vil gå foran, skaper framtiden 1 Er til stede, vil gå foran, skaper framtiden En bærekraftig kommune forutsetter kontinuerlig omstilling og tilpasning av tjenestetilbudet. Høyere aktivitetsvekst enn inntektsvekst krever tydelige prioriteringer. Et ambisiøst investeringsnivå videreføres i perioden. For å opprettholde en bærekraftig økonomi har rådmannen hatt fokus på å videreføre dagens tjenestetilbud samtidig som det sikres handlingsrom for framtidens utfordringer. For å kunne prioritere endrede tjenestebehov og planlagte investeringer, må tjenesteproduksjonen justeres og tilpasses. Det vil i planperioden stilles store krav til en tydelig prioritering med fokus på kvalitet, organisering og omfang av tjenestetilbudet. Utvikling og tilrettelegging av bedre arbeidsprosesser og innføring av ny teknologi vil bidra til å styrke handlingsrommet. Rådmannen legger til grunn en forventet vekst i frie inntekter for Stavanger kommune for 2010 på kr 162 mill. fra revidert budsjett Noe som tilsvarer en vekst på 3,9 %. Dette er 0,5 prosentpoeng utover regjeringens anslag. Rådmannen har lagt til grunn en skattevekst på nivå med landsgjennomsnittet på 5,9 %. Fortsatt usikkerhet rundt konjunktursituasjonen og utvikling i skatteinntektene fram til september 2009 tilsier et konservativt anslag. Netto driftsresultat i 2010 er 3 %. Et ambisiøst investeringsnivå videreføres i 2010 på totalt kr 1,1 mrd. Samlet for planperioden er investeringene kr 4 mrd. Gjeldsgraden eksl. formidlingslån vil øke fra 56 % i 2009 til 60 % i Utbygging og rehabilitering av skoler, barnehager, idrettsanlegg, Stavanger Forum m.m. fortsetter, og byens uterom oppgraderes. I tillegg planlegges og gjennomføres de regionale prosjektene knyttet til Bjergsted, bybane, ryfast og 3 regionale idrettsanlegg. Samlet er det ved omprioritering og justeringer foreslått nye tiltak på kr 140 mill. I tillegg kommer driftskonsekvenser av investeringene i 2010 på kr 19,6 mill. For å gi rom til de nye tiltakene foreslås det økte inntekter på kr 17,6 mill. og justeringer og tilpasninger i driften på kr 44,7 mill. Økte lønns- og pensjonskostnader er vesentlige og er innarbeidet i rådmannens forslag for Det foreslås ikke priskompensasjon og det underliggende omstillingskravet basert på en prisvekst på 2,4 % i 2009 utgjør kr 35 mill. Det er videre i planperioden et omstillingsbehov samlet på kr 134 mill. i Utvikling og fornying skal skje samtidig med at de driftsmessige rammene blir strammere, noe som stiller økte krav til målrettet og effektiv ressursutnyttelse. God ressursutnyttelse gjennom effektive arbeidsprosesser med økt bruk av teknologi som verktøy vil kreve ny satsning på videreutvikling av den enkelte medarbeider. Systematisk medarbeiderutvikling og optimal bruk av kompetanse og andre ressurser vil være viktig for å videreutvikle en bærekraftig organisasjon. Stavanger kommune skal fremstå som en moderne og attraktiv arbeidsgiver. Det blir viktig å ha en offensiv arbeidsgiverpolitikk for fortsatt å lykkes med å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. Økte forventninger, teknologisk utvikling og store reformer som Samhandlingsreformen vil stille større krav til utvikling av kompetanse både hos den enkelte medarbeider og til organisasjonen som helhet. Dyktige ledere på alle nivåer er en avgjørende forutsetning for å kunne tiltrekke seg og beholde arbeidskraft og videreutvikle fagmiljøer som leverer kvalititiativt gode tjenester til innbyggerne. Det har de siste årene utviklet seg et gap i forventningene mellom det innbyggerne ønsker og det som er mulig å innfri. I en situasjon med strammere økonomiske rammer må kommunen foreta prioriteringer, men også søke å sikre et akseptabelt nivå på brukernes tilfredshet med tjenestene som leveres. I arbeidet med utvikling av innbyggerservice og kommunens tjenestekvalitet, er Handlings- og økonomiplan

10 Kapittel 1 Er til stede, vil gå foran, skaper framtiden brukerundersøkelser et viktig styringsverktøy. Det satses videre på økt bruk av digitale løsninger i kommunens kommunikasjon med sine målgrupper. Stavanger har en relativt ung befolkning og vekst i den eldre del av befolkningen vil i all hovedsak skje etter Men andelen eldre vil fortsatt være relativt mindre i Stavanger enn resten av landet. Rådmannen ser det som helt nødvendig å styrke og videreutvikle et aktivt, endrings- og utviklingsfokusert langsiktig omstillingsarbeid. Tjenestetilbudet må vurderes i planperioden og sammensetning av tiltak, organisering og arbeidsprosesser må legge til rette for å nå det overordnete mål om at kommunen skal håndtere sine oppgaver på en effektiv og god måte. Planforslaget gjør rede for samfunnsmessige, organisatoriske og arbeidsgiverpolitiske forhold som legges til grunn i arbeidet for å nå målet om fortsatt bærekraftig utvikling av tjenestetilbudet. Gjennom å videreutvikle en robust, kompetent og fleksibel organisajon legges det til rette for å nå fastsatte mål og ambisjoner. Arbeidet med handlings- og økonomiplanen er et resultat av stor innsats fra alle deler av organisasjonen. Mange medarbeidere har vært involvert og gitt bidrag. Det er en stor innsats som ligger bak utarbeidingen av dette dokumentet. Rådmannen retter en stor takk til alle som har bidratt. Stavanger 23. oktober 2009 Inger Østensjø Rådmann Kristine C. Hernes Direktør økonomi 2 Handlings- og økonomiplan

11 Leseveiledning til virksomhetskapitlene I kapitlene 7, 8 og 9 blir Handlings- og økonomiplanen presentert på virksomhets- og avdelingsnivå. Økonomitabellen Tabellen i punktet om økonomi går igjen for alle virksomheter, og referansen i venstre kolonne er til rådmannens forslag til driftsrammer i kapittel 2. BASIS-tabellen I kapittel 7-9 presenteres utdrag av styringskort i kommunens styrings- og rapporteringssystem BASIS, innenfor følgende perspektiver: Bruker - brukernes vurderinger av kommunens tjenester, samt uttrykk for brukerresultater Ansatt - ansattes vurdering av arbeidssituasjon, arbeidsmiljø, sykefravær m.m. Arbeidsprosess - hva virksomhetene må være dyktige på for å yte gode tjenester Økonomi- overholdelse av økonomiske rammer Det er etablert en del indikatorer på styringskortene i BASIS, men utviklingen av systemet fortsetter i 2010.

12

13 Kapittel 2 Rådmannens økonomiplanforslag 2 Rådmannens økonomiplanforslag 2.1 Økonomiske prioriteringer i planperioden Utviklingen er bærekraftig når den imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. I dette kapittel redegjøres for de økonomiske prioriteringer som rådmannen foreslår for kommende planperiode. Etterspørselen og forventninger til kommunale tjenester forventes å øke i årene fremover som følge av befolkningsutvikling og et stigende behov fra våre innbyggere. Befolkningsutvikling, arealtilgang og kommunens utbyggingspolitikk er viktige forutsetninger og rammebetingelser for utviklingen av kommunale tjenester. Kommunens ressursbruk må planlegges for å ta høyde for kommende utfordringer og ivareta en bærekraftig ressursforvaltning for å opprettholde handlefrihet over tid. Ved utarbeidelse av forslag til Handlings - og økonomiplan har rådmannen lagt til grunn signaler gitt i Statsbudsjett St.prp.nr.1 ( ) Lønns- og prisforutsetninger Lønnsvekst Rådmannen har innarbeidet full kompensasjon for helårseffekt av lønnsoppgjøret Dette utgjør kr 102 mill. I forslag til statsbudsjett er det lagt til grunn en lønnsvekst på omlag 3,5 % inkludert overheng. Dette legges til grunn ved beregning av lønnsreserven for 2010, kr 50 mill med virkning fra mai Rådmannen har i tillegg avsatt midler til særskilte forhandlinger i de tilfeller det er spesielle problemer med å beholde eller rekruttere kvalifiserte arbeidstakere. Prisvekst Rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan er laget i faste priser. Rådmannen har i perioden ikke innarbeidet priskompensasjon til den enkelte virksomhet, med unntak av sykehjemsområdet. Dette innebærer et underliggende omstillingsbehov som utgjør kr 35 mill. basert på forventet prisvekst lik 2,4 %. Fra 2008 til 2009 er heller ikke prisvekst kompensert i driftsbudsjettet noe som betyr at det har vært behov for tilpasninger av tjenesteproduksjonen også i Fravær av priskompensasjon medfører at alt annet likt så vil handlingsrom og kjøpekraft reduseres. Det medfører derfor at det gjøres prioriteringer og behovsvurderinger innenfor strammere rammer Renteforutsetninger Det er lagt til grunn en gjennomsnittsrente på 4 % på alle lån for perioden Dette er basert på anslagene fra Norges bank, utvikling i pengemarkedsrenter, prognose fra SSB samt signalene i Statsbudsjettet Per oktober 2009 er 47 % av kommunens låneporteføljen på flytende rente, mens 53 % av låneporteføljen har fast rente som strekker seg til 2010/2014. Avdragstiden på alle nye lån er satt til 25 år, og det er regnet med rente- og avdragsbelastning fra og med 1.januar i låneopptaksåret. Kommunen plasserer normalt overskuddslikviditet til en høyere avkastning enn rentekostnadene på lån. Rådmannen har lagt lagt til grunn at rentenivå 2010 for kommunens innlån videreføres i planperioden. Imidlertid viser prognosen fra Norges bank og SSB at det kan forventes en ytterligere renteøkning i 2011, 2012 og På bakgrunn av disse prognosene har rådmannen utarbeidet to scenarier som viser hva ev. renteøkning vil utgjøre for Stavanger kommune. Dette er beskrevet i avsnitt Utvikling i lånegjeld. Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med eldre - og psykiatriplanen og reform 97 (6 års reformen), og staten gir tilskudd til å dekke renter i forbindelse med rehabilitering av skole - og kirkebygg. Disse kompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken og Handlings- og økonomiplan

14 Kapittel 2 Rådmannens økonomiplanforslag tilskuddene beregnes ut fra flytende rente i Husbanken. I tråd med Husbankens prognose om renteutvikling for 1. kvartal 2010, er rentenivå på 2,1 % lagt til grunn for 2010 og videre i planperioden. Renteinntekter for ansvarlig lån i Lyse samt rente på bankinnskudd beregnes ihht pengemarkedsrente, så kalt NIBOR rente. I skrivende stund er tremåneders pengemarkedsrenter på 2 %. Rådmannen har lagt til grunn en gjennomsnitts pengemarkedsrente på 2,5 % i 2010 og videre i planperioden. Dette er et konservativt anslag. Signaler i Statsbudsjettet 2010 tilsier en noe høyere pengemarkedsrenter enn forutsatt i planperioden. Det er usikkerhet knyttet til i hvilket tempo renten vil stige til neste år. 2.2 Frie inntekter Utvikling i frie inntekter er avgjørende for økonomisk handlefrihet og utvikling av tjenestetilbudet i kommunen. Med frie inntekter menes inntekter fra inntekts - og formuesskatten og rammetilskuddet. Frie inntekter utgjør 70% av kommunens samlede inntekter. Inntektssystemet for kommunene inneholder en mekanisme for utjevning av skatteinntekter. Det betyr at endringer i skatteinntekter, både lokalt og nasjonalt, vil påvirke rammetilskuddet. De forutsetninger som legges til grunn ved beregning av frie inntekter for 2010 og videre i planperioden er basert på signalene i statsbudsjettet 2010 og forventninger om utvikling i Stavanger Nasjonale forutsetninger Det økonomiske opplegget i revidert nasjonalbudsjett for 2009, innebar en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på kr 9,5 mrd og en real vekst i frie inntekter på kr 4,9 mrd fra 2008 til På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen, er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter oppjustert for 2009 i statsbudsjettet med om lag kr 1,2 mrd fordelt med kr 950 mill til komunene og kr 250 mill til fylkeskommunene. De ekstra skatteinntektene på kr 1,2 mrd får kommunesektoren i sin helhet beholde i I statsbudsjettet for 2010 legger regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på kr 4,2 mrd. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med i underkant av kr 2,73 mrd til kommunene og kr 1,5 mrd til fylkeskommunene. I statsbudsjettet 2010 legges fram et skatteanslag for 2010 for kommunene på landsbasis lik kr mill. Dette tilsvarer en nominell vekst på 5,9 % i forhold til forventet anslag på regnskap Isolert sett fører ekstra skatteinntekter i 2009 til at veksten i kommunens inntekter fra 2009 til 2010 blir noe lavere når det regnes fra anslag på regnskap Anslåtte skatteinntekter for 2010 er blant annet basert på regjeringens forslag til skattører. Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for personlige skatteytere beholdes uendret fra 2009 til 2010 på 12,8 %. Forslaget til skattøren er tilpasset forutsetningen om en skatteandel på 44,6 % i Den nominelle veksten i kommunenes frie inntekter i 2010 anslås til 4,1 % regnet fra anslag på regnskapet Lønns- og prisvekst (kommunal deflator) anslås til 3,1 % i Realvekst forventes å være på 1 % og kommer i tillegg til anslått lønns- og prisvekst i Statsbudsjettet anslår en vekst i Stavangers frie inntekter på 3,4%. Veksten i frie inntekter må blant annet ses i sammenheng med demografisk utvikling som medfører økte utgifter for kommunesektoren i Det teknisk beregningsutvalget (TBU) for kommunal og fylkeskommunal økonomi utarbeider anslag på merutgifter knyttet til demografisk utviklingen. For 2010 er anslaget på merutgifter om lag kr 1,5 mrd Inntektssystemet I dette avsnittet beskrives inntektssystemet som regulerer overføringene av de frie inntektene til kommunene. Frie inntekter Skatteinntekter og rammetilskudd utgjør kommunens frie inntekter. Disse inntektene utgjør om lag 70 % av kommunens samlede inntekter. Inntektene disponeres fritt uten andre føringer fra 6 Handlings- og økonomiplan

15 Kapittel 2 Rådmannens økonomiplanforslag staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene. Generelt om inntektssystemet og rammetilskuddet Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektssystemet inneholder i tillegg tilskudd som er begrunnet ut fra regionalpolitiske målsettinger. Det gis også et skjønnstilskudd for å korrigere for forhold som ikke ivaretas godt nok i fordelingssystemet for øvrig. Inntektsutjevningen omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Fra og med 2009 får ikke kommunene tilført en andel av selskapsskatten gjennom rammetilskuddet. Det samlede rammetilskuddet for kommunene er delt i sju tilskudd og består av følgende poster: Innbyggertilskudd Distriktstilskudd Sør Norge Nord-Norge- og Namsdalstilskudd Småkommunetilskudd Skjønnstilskudd Hovedstadstilskudd Veksttilskudd Innbyggertilskudd Det samlede innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger til alle kommuner. Fra år 2009 benyttes befolkningstall per 1. juli året før budsjettåret som grunnlag for beregning av innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet utbetales med 10 terminer i løpet av året. Innbyggertilskuddet omfordeles deretter ved at det tas hensyn til utgifts- og inntektsutjevningen, korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler, inndelingstilskuddet og inntektsgarantitilskuddet (INGAR). Utgiftsutjevningen for kommunene foretas gjennom kostnadsnøkler bestående av kriterier og vekter som skal ivareta variasjoner i kommunenes utgiftsbehov. Kostnadsnøkkelen for kommunene består av fire delkostnadsnøkler: administrasjon, grunnskole, helse- og sosialtjenesten og landbruk og miljøvern. Indeks for beregnet utgiftsbehov forteller oss hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet med landsgjennomsnittet. En kommune som ligger på landsgjennomsnittet vil ha indeksverdien 1. Utgiftsutjevningen innebærer at det gis full kompensasjon for avvik fra gjennomsnittlig utgiftsbehov. Dersom kommunen har et lavere beregnet utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet (lettdreven kommune), slik som Stavanger, justeres dette gjennom et trekk i kommunens innbyggertilskudd. Alternativt får en kommune med større utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet (tungdreven kommune) kompensert dette gjennom et tillegg i innbyggertilskuddet. Utgiftsbehovet beregnes på bakgrunn av objektive kriterier for sektorene omfattet i inntektssystemet. Rådmannen vil presisere at de beregnede forskjellene i utgiftsbehov ikke nødvendigvis gjenspeiler virkelige forskjellene. Det er flere forhold, særlig knyttet til storbyer, som etter rådmannens vurdering ikke fanges opp via dagens kostnadsnøkler. For å skjerme kommunene mot plutselig svikt i rammetilskuddet fra et år til det neste er det fra 2009 innført inntektsgarantitilskdd (INGAR). Tilskuddet er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i beregnet rammetilskudd fra et år til det neste som er lavere enn 300 kroner under beregnet vekst på landbasis, i kroner per innbygger. Tilskuddet finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer i skatteinntektene eller inntektsutjevningen omfattes ikke av inntektsgarantitilskuddet. Veksttilskudd, skjønnstilskudd og tilskudd med særskilt fordeling inngår ikke i beregningen av inntektsgarantitilskuddet. Inntektsutjevning er neste korrigering som foretas i innbyggertilskuddet. Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Fra og med 2009 ble den kommunale andel av selskapsskatten avviklet, og inntektsbortfallet kompenseres ved at kommunene får en økt andel av skatten fra inntekt og formue fra personlige skattytere. Handlings- og økonomiplan

16 Kapittel 2 Rådmannens økonomiplanforslag Fra 2005 er det etablert en ordning med symmetrisk inntektsutjevning (se figur under). Fra 2009 legges det opp til en opptrapping av utjevningsgraden i inntektsutjevningen over en treårsperiode, det vil si fra 55 til 57 prosent i 2009, fra 57 til 59 prosent i 2010 og fra 59 til 60 prosent i For 2009 blir dermed kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kompensert for 57 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet (kommune B). Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet trekkes 57 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet (kommune A). Det er ingen endringer i tilleggsutjevningen. Kommuner med skatteinntekter på under 90 prosent blir som før kompensert for 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet (kommune C). Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. For 2010 blir dermed kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet (kommune B) kompensert for 59 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet (kommune A) trekkes 59 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Det er ingen endringer i tilleggsutjevningen. Kommuner med skatteinntekter på under 90 prosent (kommune C) blir som før kompensert for 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver Fra 2000 ble det innført løpende inntektsutjevning. Løpende inntektsutjevning innebærer at kommune inntektsutjevningen trekkes med for et den likt enkelte beløp kommune per innbygger. beregnes fortløpende etter hvert som skatteinngangen foreligger. Befolkningstall per i inntektsåret benyttes ved beregning av Figur inntektsutjevning. 1. Inntektsutjevning Fra for 2009 kommunene beregnes inntektsutjevning ved alle av de ti terminutbetalingene gjennom året. Skatteinntekt Trekk Kompensasjon Tilleggskompensasjon Skatteinntekt i % av landsgjennomsnittet 59% Grunnlag komp. Grunnlag trekk 59% Grunnlag komp. 35% 59% I 35% II 100% (= landsgjennomsnitt) 90% Grunnlag tilleggskomp. Kommune A Kommune B Kommune C Fig. 2.1 Inntektsutjevning for kommunene Inntektsutjevningen for den enkelte kommune beregnes fortløpende ti ganger i året Distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norge- og Namsdalstilskudd og småkommunetilskudd etter hvert som skatteinngangen foreligger. Dette betyr at det er inntektsutjevning ved alle ti terminutbetalingene. Disse tilskuddene i inntektssystemet er utelukkende regionalpolitisk begrunnet. Begrunnelse for disse særskilte tilskuddene er å gi små kommuner og kommuner i Nord-Norge muligheten til å ha et bedre utbygd tjenestetilbud enn andre kommuner. Den endelige fordelingen på post 60 Innbyggertilskudd vil ikke være klar før i februar Skjønnstilskudd 2011 når endelige skattetall for 2010 foreligger. Oversikt over den løpende Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke inntektsutjevningen finnes på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider, fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Skjønnsrammen til kommunene ble utvidet i med 100 millioner kroner, som skal gå til fordeling til skatte- og inntektssvake kommuner i Sør-Norge. Tilskuddet skal fordeles av fylkesmannen etter fylkesrammer fastsatt av departementet. 8 Handlings- og økonomiplan

17 Kapittel 2 Rådmannens økonomiplanforslag Hovedstadstilskudd I 2009 ble det opprettet et hovedstadstilskudd til "Oslo som kommune" på kr 300 mill begrunnet i at Oslo har spesielle oppgaver og utfordringer som hovedstad. I 2010 skal hovedstadstilskudd til "Oslo som kommune" slås sammen med hovedstastilskuddet til "Oslo som fylkeskommune" til et felles hovedstadstilskudd. Veksttilskudd Fra og med 2009 ble det innført en egen vekstkompensasjon til kommuner med særlig høy befolkningsvekst. Dette er begrunnet med at kommuner med høy befolkningsvekst på kort og mellomlang sikt kan finne det vanskelig å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning, og det kan være problematisk å finansiere de nødvendige investeringene uten at det går på bekostning av tjenestetilbudet. Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst ut over 175 prosent av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 prosent av landsgjennomsnittet i snitt de siste tre år. Tilskuddet vil være tidsbegrenset til den perioden kommunene har størst vekst. Veksttilskuddet tildeles som et fast beløp per nye innbygger ut over vekstgrensen Lokale forutsetninger Skatteinntekter Det er budsjettert med en skatteinngang til Stavanger i 2010 fra formue - og inntektskatten på kr mill. I dette anslaget er det tatt utgangspunkt i at skatteveksten i 2009 blir på 10% og at skatteinngangen i 2009 således blir på kr mill. Dette utgjør en forventet skatteinngang i 2009 på 144 % av landsgjennomsnittet. Rådmannen legger til grunn en nominell skattevekst i 2010 på 5,9 % regnet fra anslått inngang Etter dette legger rådmannen til grunn at skatteinntekter per innbygger i Stavanger blir på 144% av landsgjennomsnittet i Dette er på omtrent samme nivå som anslag i I de siste årene har Stavanger hatt sterkere skattevekst og befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. Imidlertid viser 2009 at veksten i Stavanger avtar sammenlignet med andre store byer og nabokommuner. Rådmannen legger til grunn at skattevekst følger utviklingen på landsbasis. Rådmannen vil likevel presisere at det er en usikkerhet knyttet til skatteanslaget. Anslaget på kommunens skatteinntekter avhenger av konjunktursituasjon, skatteregler, arbeidsmarkedet, demografisk utvikling og skattøre. Hvordan konjunkturtendensene nasjonalt og internasjonalt vil påvirke utvikling av skatteinntekter i 2009 og i tiden framover er vanskelig å anslå. Fallet i aksjemarkedet i siste tertial 2008 har medført at mange har solgt aksjer med tap. Befolkningen i Rogaland, særlig i Stavanger har høyere andel av sparing i aksjer og aksjefond enn landet for øvrig. Gevinst på aksjesalg er skattepliktig mens tap er fradragsberettiget. Realisert tap på aksjer i 2008 vil gi utslag på skatteinntektene høsten 2009 og dermed lavere skatteinngang enn opprinnelig forutsatt. I tillegg vil tap i selskap som kan ha betydning for resultat og utbytte først vil gi effekt i Dette medfører at usikkerhet knyttet til skatteanslaget forsterkes. I perioden fra 2011 til 2013 er det for hvert år forutsatt en skattevekst på 2%. Rammetilskuddet Ved beregningen av rammetilskuddet har rådmannen benyttet KS`s beregningsmodell hvor endringene i inntektssystemet og Statsbudsjettet er innarbeidet. I avsnitt har rådmannen skrevet generelt om inntektssystem og beregning av rammetilskuddet. Det ordinære rammetilskuddet tar utgangspunkt i et innbyggertilskudd som fordeles med et likt beløp per innbygger. Innbyggertilskuddet korrigeres videre for utgiftsutjevning, beregnet etter objektive kriterier som kales kostnadsnøkler. Etter disse objektive kriterier betraktes Stavanger som en lett dreven kommune og har en beregnet kostnadsindeks på 0,88. Dette innebærer en utgiftsutjevning i 2010 på kr 447,4 mill noe som betyr reduksjon i innbyggertilskuddet med tilsvarende beløp. Endringer utenfor overgangsordning består av midler knyttet til innføring av frukt og grønt til elever i skoler med ungdomstrinn, styrking av kommunens finansieringsansvar for avtalebaserte Handlings- og økonomiplan

18 Kapittel 2 Rådmannens økonomiplanforslag Tabell 2.1: Sum frie inntekter fysioterapitjenesten samt innlemming av øremerkede tilskudd til særskilt norskopplæring. Dette utgjør kr 31,1 mill for Stavanger i Inntektsgarantitilskudd (INGAR) vil for 2010 ha en isolert positiv effekt på kr 30,3 mill for Stavanger. Det er ikke lagt inn noe gevinst fra INGAR i periode fra 2011 og videre. INGAR reberegnes hvert år som følge av eventuelle endringer i rammetilskuddet og i Statsbudsjettet er kun gjort beregninger for Videre korrigeres innbyggertilskudd for inntektsutjevningen som har direkte sammenheng med prognoser om skatteanslaget både nasjonalt og lokalt. Inntektsutjevningen øker til 59 % i 2010 og til 60 % i Rådmannen forventer at inntektsutjevningen for Stavanger blir i størrelsesorden kr 809 mill i Tabell under viser en oversikt over prognosen for samlede frie inntekter i 2010 og videre i planperioden: Skatt og rammetilskudd (tall i 1000 kr) Opprinnelig Revidert anslag Formue- og inntektsskatt Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning inkl. overgangsordn og INGAR Inntektsutjevning inkl. "Bykle" trekk Sum frie inntekter Sum endring i % 3,94 % 0,70 % 1,51 % 1,52 % Avviket mellom opprinnelig vedtatt budsjett 2009 og revidert anslag 2009 skyldes endringer ved tertilarapportering per , hvor rammetilskuddet ble styrket som følge av tiltakspakken og RNB I tillegg ble nasjonalt skatteanslag 2009 oppjustert fra 5,5 % til 6,4% i Statsbudsjettet 2010, noe som har påvirkning på beregnende inntektsutjevningen for Som vist i tabell over er det forutsatt vekst i frie inntekter på 3,9 % fra anslaget Regjeringens prognose i Statsbudsjettet 2010 for Stavanger kommune er på 3,4 %. Ytterligere detaljer i prognosen framkommer i rådmannens budsjettforslag 2010, budsjettdokument nr 2. Ved beregning av rammetilskuddet for 2010 har rådmannen forutsatt en befolkningsvekst på 1,5 % for Stavanger og 1,2 % for landet som helhet. Dette er i tråd med prognoser utarbeidet som grunnlag for kommuneplanarbeidet. Disse prognoser er godt i samsvar med SSB`s prognoser basert på middels nasjonal vekst med lav innvandring (MMML). Videre i planperioden tilsier prognosen at befolkningsveksten avtar til 1,2 % for Stavanger i 2013 og til 1% for landet som helhet. Ved beregning av rammetilskuddet for 2011 og videre i planperiode tas utgangspunkt i forutsetning om beregnet befolkningsvekst samt en skattevekst på 2 % fra 2010 og videre. I statsbudsjettet 2010 gis kun signaler om 2010 og det legges derfor ikke andre forutsetninger enn nevnte. Som følge av dette viser beregningsmodell negativt rammetilskudd i 2011 på kr - 7 mill, i 2012 kr - 37 mill og i 2012 kr - 70 mill. Rådmannen har vært i kontakt med Kommunal- og regionaldepartementet med spørsmål hvordan beregnende negative tall bør håndteres ved utarbeidelse av Handlings- og økonomiplan Ifølge svaret fra departementet finnes det ikke i dagens regelverk hjemmel for å "kreve inn" negativt rammetilskudd fra en kommune, og en kommune med negativt rammetilskudd vil derfor i realiteten få 0 i rammetilskudd, og beholde skatteinntekter i sin helhet. Imidlertid etter lovverket kan departementet videreføre "gjeld" for negativt rammetilskudd fra et år til det neste for å trekke inn gjelden fra fremtidig rammetilskudd. Det er kun en kommune i dag, Bykle kommune, som får negativt rammetilskudd. 10 Handlings- og økonomiplan

19 Kapittel 2 Rådmannens økonomiplanforslag Bykle kommune får 0 i rammetilskudd og den udekkende inntektsutjevningen fordeles på alle landets kommuner som et trekk per innbygger. Denne ordningen med Bykle kommune i dag vil nok være vanskelig og nesten umulig å benytte for store kommuner med tilsvarende større beløp i negativt rammetilskudd. Etter planen skal øremerket tilskudd for barnehage innlemmes i rammetilskuddet fra Dette vil bidra til at rammetilskuddet øker mens øremerket tilskudd for barnehager bortfaller. På den måten løser departementet utfordringen med negativt rammetilskudd mens Stavanger kommune ikke styrker sitt inntektsgrunnlag. Ved den innlemmingen omgjøres kun øremerket tilskudd til rammetilskudd. I tillegg vil rådmannen presisere at utfallet av innlemmingen er usikker og avhenger av hvilke kostnadsnøkler som legges til grunn og hvordan disse ivaretar kommunens faktiske kostnader. I tillegg har KS gjort beregninger som viser at barnehagereformen til nå er underfinansiert med kr 1,5 mrd, hvor av kr 660 mill er relatert til underfinansiering som kommer fra de store byer. På bakgrunn av dette tilrår rådmannen å beholde negative tall i rammetilskudd slik beregningsmodellen viser i dag gitt antatte forutsetninger om befolkningsvekst og skattevekst. Fig. 2.2 viser utvikling i frie inntekter i Stavanger fra år 2004 samt prognose i planperioden Frie inntekter Fig. 2.2 Utvikling i frie inntekter. (mill kroner) Formue/inntektsskatt Selskapsskatt Rammetilskudd Rådmannen har sammenlignet utvikling i frie inntekter fra 2006 til 2008 i Stavanger og andre ASSS-kommuner (Aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner) samt resten av landet. Som figuren under viser var Stavanger i 2008 en av de tre ASSS kommuner med høyeste frie inntekter per innbygger. Sammenlignet med andre (hele landet minus Oslo og ASSS kommuner) befinner Stavanger seg litt under gjennomsnittet i Handlings- og økonomiplan

20 Kapittel 2 Rådmannens økonomiplanforslag Frie inntekter ASSS kommuner Fig. 2.3 Frie inntekter i kroner pr innbygger fra , ASSS kommuner Overføringer fra Lyse Inntektene fra Lyse består av rente og avdrag på ett ansvarlige lån lik kr 3 mrd. Stavanger kommunes eierandel er lik 43,68%. Avdrag på lån har startet i I henhold til avtale om ansvarlige lån mellom Lyse og aksjonærene skal renten fastsettes hvert kvartal, med basis i 3 måneders NIBOR rente + 2 %. Tabell 2.2: Overføringer fra Lyse I skrivende stund er 3 måneders NIBOR rente på ca 2 % og Norges bank styringsrente er på 1,25%. Rådmannen legger til grunn at Norges bank styringsrente vil holde seg mellom 1,5-2 % i 2010 og at 3 måneders NIBOR rente vil være på ca 2,5 % i snittet i På bakgrunn av ovennevnte forutsetninger er det således lagt til grunn en rente på 4,5 % inkl. marginpåslag i perioden på det ansvarlige lånet. Avdragstiden på lån lik kr 3 mrd er redusert fra og med 2009 fra 60 år til 30 år. Det er forutsatt et samlet årlig utbytte til eierne på kr 350 mill i 2010 med en årlig opptrapping på kr 25 mill videre i planperioden. For 2010 utgjør utbytteforventninger kr 153 mill for Stavanger kommune. I 2009 ble utbytte fra Lyse på totalt kr 358 mill, hvor Stavanger sin andel var på kr 156,3 mill. I orientering om resultat for første halvår 2009 har Lyse signalisert til eierkommuner at årsresultat for inneværende år vil bli svakere enn for året før. Tabell under viser beregnende inntekter fra Lyse i planperioden (tall i 1000 kroner). Prognose - overføringer fra Lyse ( tall i 1000 kr) SK`andel 43,68% Opprinnelig lån på kr 3 mrd Avdrag over 30 år, avdrag fra Rente 3 mnd NIBOR + 2% påslag Utbytte kr 350 mill i 2010 med en årlig opptrapping på kr 25 mill i planperioden Sum avdrag til føring i investering Sum rente til føring i drift ( linje 32) Sum utbytte til føring i drift (linje 33) Handlings- og økonomiplan

21 Kapittel 2 Rådmannens økonomiplanforslag Renter på det ansvarlige lånet og utbytte fra Lyse budsjetteres og regnskapsføres i driften. Avdrag på lånene skal etter gjeldende regnskapsregler føres i investeringsregnskapet. Rente og utbytte utgjør samlet kr 210 mill i Avdragene er på kr 43,6 mill Egenbetalinger Rådmannen anbefaler å øke de generelle egenbetalingene i tråd med gjeldende regler og forskrifter. Det er i hovedsak egenbetaling innen pleie- og omsorg som er forskriftsregulert. I tillegg er foreldrebetaling for barnehage uendret i tråd med forslaget i statsbudsjettet. Endringer i avgifter, gebyrer og egenbetaling framkommer i rådmannens budsjettforslag 2010, budsjettdokument nr Husleieinntekter Husleieinntektene justeres i tråd med gjengs leie og inntektene øker med kr 13 mill Eiendomsskatt Eiendomsskatten videreføres på dagens nivå med en skattesats på 2 promille. Eiendomskatten utgjør kr 128 mill i 2010, og det legges til grunn en volumøkning på kr 2 mill årlig videre i planperioden Momsrefusjoner Fra 2010 innføres endring i regelverk vedrørende føring av momsrefusjoner fra investeringer som tidligere varslet. Regelverket endres slik at kommunene etter hvert må bruke momskompensasjon fra investeringer til finansiering av nye investeringer og ikke til løpende drift. Dette innebærer at for regnskapsåret 2010 skal minimum 20% av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40% overføres, for 2012 minimum 60% og for 2013 minimum 80 %. Fra og med regnskapsåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer føres i sin helhet i investeringsregnskapet. Rådmannen har lagt til grunn at momsrefusjoner fra investeringer blir på kr 140 mill i 2010, hvor av kr 114 mill budsjetteres i driftsbudsjett mens kr 26 mill i investeringsbudsjett. Videre i perioden innebærer dette at inntektene i driftsbudsjettet vil bli redusert med kr 52 mill i 2011, kr 63 mill i 2012 og kr 78 mill i 2013, og overført investeringsbudsjettet som egenfinansiering. 2.3 Utvikling i netto driftsresultat - bærekraft over tid Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorer for økonomisk bærekraft. Stavanger kommune har i sin finansielle strategi innarbeidet at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 % av driftsinntekter samt at investeringene bør være om lag 50 % egenfinansiert. Dette for å opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt. I 2008 er netto driftsresultat betydelig svekket i mange norske kommuner. Det er over halvparten av kommunene som hadde negativ netto driftsresultat. Stavanger hadde netto driftsresultat på 4 % i 2008 (bykassen) og 4,4 % (konsern). Netto driftsresultat i ASSS kommunene utenom Oslo var på 0,3 %, i Oslo var det på 5,7 % mens netto driftsresultat i andre kommunene var på - 0,6 %. Fig. 2.4 viser netto driftsresultat i Stavanger og andre ASSS kommuner fra 2006 til For å ta hensyn til ulike organisatoriske løsninger viser figuren nedenfor konserntall. Konserntall omfatter bykassen og særbedriftene (kommunale foretak og kommuens eierandel av IKS-er) som inngår i konsernregnskapsstatistikk til SSB. I sak om "Økonomisk handlingsrom i kommende planperiode", behandlet i formannskapet 11.juni (sak nr.3161/09), ble en annen metode om kravet til økonomisk balanse benyttet. Ved bruk av den alternativ tilnærming har rådmannen foretatt tilsvarende beregning for Stavanger kommune basert på regsnkapstall i de siste 10 årene og kommet fram til at netto driftsresultat i underkant av 3,9 % vil være tilfredsstillende for å sikre formuesbevaring og langsiktig økonomisk balanse. Det er primært relativt høyt investeringsnivå i de siste 10 årene samt store variasjoner i andel av lånefinansiering som er primær forklaring at nettodriftsresultat bør være om lag 4 %. Rådmannen foreslår for 2010 et budsjett med forventet netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 3%. Videre i perioden foreslår rådmannen et netto driftsresultat på ca 3,2 % i 2011, 3,4 % i 2012 og 3,6 % i Rådmannen presiserer at usikkerheten er større jo lengre ut i planperioden man kommer. Handlings- og økonomiplan

22 Kapittel 2 Rådmannens økonomiplanforslag Fig. 2.4 Utvikling i netto driftsresultat fra 2006 til 2008 ASSS kommuner Hvorfor bør kommunene ha et netto driftsresultat på minimum 3 % over tid? Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift. I det kommunale regnskapet utgiftsføres avdrag, mens avskrivingene ikke har resultateffekt, idet disse har en tilsvarende inntektspost. Avdragene som føres i kommunalt regnskap er normalt lavere enn avskrivingene. Videre reflekterer avdragene anskaffelsesverdi, mens det i forhold til formuesbevaringsprinsippet er korrekt å benytte gjenanskaffelsesverdi på avskrivingene. Det er en svakhet at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivingene som innvirker på netto driftsresultat. Dermed kommer ikke det reelle kapitalslitet til uttrykk i budsjett og regnskap. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er momsrefusjoner for investeringsutgifter som føres i driftsregnskapet. Imidlertid innføres det fra 2010 en endring i regelverk vedr. føring av momsrefusjoner fra investeringer (vises til kommentarer under avsnitt Momsrefusjoner). Dette vil naturligvis påvirker netto driftsresultat men likevel gi et mer reelt bilde om kommunens handlingsrom. Når netto driftsresultat justeres for netto avsetninger til bundne fond, inndekning av regnskapsmessig underskudd, avviket mellom avskrivinger og avdrag, samt at det tas høyde for at momsrefusjoner for investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet får man et korrigert netto driftsresultat. Fig. 2.5 viser korrigert netto driftsresultat for Stavanger kommune fra Som det framgår fra grafen hadde Stavanger et korrigert netto driftsresultat på 4,28 % i Fra 2007 til 2008 gikk resultatet ned med 2,76%. For 2009 og 2010 vil dette bli på henholdsvis 0,81 % og 1 %. 14 Handlings- og økonomiplan

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2016

Skatteinngangen pr. september 2016 oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2016

Skatteinngangen pr. oktober 2016 november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet. ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/986 Arkivkode: 024 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Formannskapet Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Detaljer

2. Økonomiske rammebetingelser

2. Økonomiske rammebetingelser 2. 2.1 Innledning I dette kapittelet redegjøres det for inntektsforutsetninger, pris- og lønnsvekst. Kommunens ressursbruk planlegges for å takle de utfordringer som ligger i nevnte rammebetingelser. Ved

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen Inntektssystemet Karen N. Byrhagen 24.11.2010 1 Finansiering av kommunesektoren (2011) Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2016

Skatteinngangen pr. april 2016 Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2016

Skatteinngangen pr. mai 2016 Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Kommuneøkonomi Østfold i Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg

Kommuneøkonomi Østfold i Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg Kommuneøkonomi Østfold i 2015 Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg Konsekvenser Endring fra årets regnskap til to år gamle regnskap for likeverdig behandling Grunnlag for beregning av pensjonskostnader ved tilskudd

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Handlings- og økonomiplan 2012 2015

Handlings- og økonomiplan 2012 2015 Handlings- og økonomiplan 2012 2015 Årsbudsjett 2012 SAMMEN FOR EN LEVENDE BY er til stede vil gå foran skaper framtiden Handlings- og økonomiplan 2012 2015 1. Omstilling og handlekraft..................................................................................................4

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2015-2017 ØKONOMIPLAN 2015-2017 - RÅDMANNENS FORSLAG Alle tall er i forhold til budsjett 2014, og er i faste kroner (2014-kroner) Tall i 1000 kroner 2015 2016 2017 Vekst i frie inntekter og

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Skatteinngangen pr. mars 2016

Skatteinngangen pr. mars 2016 April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2016 Samlet skatteinngangen pr. mars 2016 for landets kommuner er på 41,952 mrd. kr. Dette er en økning på 5,41 pst. i forhold til mars 2016. Skatteinngangen for kommunene

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010 7ZgZ\c^c\hiZ`c^h`Yd`jbZciVh_dci^aEgde#&H'%%. '%&% Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2 Grønt hefte Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. S (29 2) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Inntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll.

Inntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll. Inntektssystemet Seniorrådgiver Hege Rønning, KRD 1 Nasjonale mål Høyt nivå på velferdstjenestene Likeverdige tjenestetilbud Nasjonaløkonomisk kontroll Lokalt selvstyre 2 Finansiering av kommunesektoren

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN 2017 - NYTT INNTEKTSSYSTEM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Vedlegg: Saksopplysninger:

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2012 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Europa økonomisk krise Statsgjelden vokser Svak økonomisk vekst Budsjettinnstramminger Norge er godt stilt, men vi berøres Konkurranseutsatte

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2015

Skatteinngangen pr. september 2015 Oktober 2015 Skatteinngangen pr. september 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. september 2015 for landets kommuner sett under ett er på 109,397 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 4,96

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Grønt hefte Innhold Side Forord 1 Innledning 3 Tabeller for fylkeskommunene Tabell 1-fk

Detaljer

Skatteinngangen pr. januar 2017

Skatteinngangen pr. januar 2017 Mars 2017 en pr. januar 2017 en pr. januar 2017 for landets kommuner sett under ett er på 18,409 mrd. kr. Dette er en økning på 9,6 pst. i forhold til januar 2016. en for kommunene i Troms pr. januar er

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Skatteinngangen pr. juli 2015

Skatteinngangen pr. juli 2015 August 2015 Skatteinngangen pr. juli 2015 I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble skatteanslaget for kommunene nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr som følge av lavere vekst i skatteinngangen

Detaljer

Skatteinngangen pr. mars 2015

Skatteinngangen pr. mars 2015 April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. mars 2015 for landets kommuner sett under ett er på 39,799 mrd. kr. Dette er 3,3 % mer enn pr. mars 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2015

Skatteinngangen pr. april 2015 Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene

Detaljer

Inntektssystemet. for kommuner og fylkeskommuner. Fagenhet strategi og utvikling

Inntektssystemet. for kommuner og fylkeskommuner. Fagenhet strategi og utvikling Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner Inntektssystemet Formål: Utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Rammetilskuddet gis uten øremerking

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune Anslag for frie inntekter Ulstein kommune 2017-2030 1 Innhold Innledning Anslag for frie inntekter 2017-2030, Ulstein kommune Et mest mulig realistisk anslag 2017-2021, Ulstein kommune Oppsummering av

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2015

Skatteinngangen pr. mai 2015 Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene

Detaljer

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Februar 2016 Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Den akkumulerte skatteinngangen pr. desember 2015 for landets kommuner sett under ett er på 136,6 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst i år

Detaljer

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 %

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 % SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 01152 : : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06. 93/10 INNDEKNING AV SKATTESVIKT OG ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2011-2014

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren. mars 207 Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 208 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Skatteinngangen pr. januar 2015

Skatteinngangen pr. januar 2015 Mars 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 for landets kommuner sett under ett er på 16,245 mrd. kr. Dette er 1,7 % mer enn i januar 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett for

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE

SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Skaun kommune Arkivkode: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3281 Saksbehandler: Frode Haugskott Saksnummer Utvalg Møtedato 5/16 Kommunestyret 28.01.2016 SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR

Detaljer

2. Økonomiske rammebetingelser

2. Økonomiske rammebetingelser 2. 2.1 Innledning I dette kapittelet redegjøres det for inntektsforutsetninger, pris- og lønnsvekst. Kommunens ressursbruk planlegges for å takle de utfordringer som ligger i nevnte rammebetingelser. Ved

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2015/11098-3273/2016 Arkiv: 103 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2014 2017 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Saksframlegg. I henhold til de endringer jeg har gjort rede for i denne saken foreslår jeg at mitt forslag til budsjett for 2007 endres som følger:

Saksframlegg. I henhold til de endringer jeg har gjort rede for i denne saken foreslår jeg at mitt forslag til budsjett for 2007 endres som følger: Saksframlegg Trondheim kommunes budsjett for 2007 og økonomiplan for 2007-2010. Forslag til endringer som følge av St.prp. nr 1 (2006-2007) Arkivsaksnr.: 06/32423 Forslag til innstilling: I henhold til

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet August 2014 Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015

Kommuneproposisjonen 2015 Kommuneproposisjonen 2015 Prop. 95 S (2013 2014) Onsdag 14. mai 2014 Fornye, forenkle, forbedre Konkurransekraft for arbeidsplasser Bygge landet Velferdsløft for eldre og syke Trygghet i hverdagen, styrket

Detaljer

Utval Møtedato Saksnummer Formannska t /08 Kommunes ret

Utval Møtedato Saksnummer Formannska t /08 Kommunes ret Page 1 of 5 Fra: Ivar lostedt [mailto:ivar.lostedt@re.kommune.no] Sendt: 30. januar 2008 09:44 ril: Edvardsen Melissa Emne: Høringssvar Sørheimsutvalget Saken sendes kun på epost etter avtale. Re kommune

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen

Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen Arkivsak: 2015/4044-2 Arkiv: 230 Saksbehandler: David Eriksen Dato: 12.01.2016 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet 01.03.2016 Høring - Forslag

Detaljer

Forslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene

Forslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene Forslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene Utvalgets medlemmer Leder: Kristin Sørheim (Senterpartiet) Erlend Helle (Sosialistisk Venstreparti) Anita Orlund (Arbeiderpartiet) Ole Martin

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Alt henger sammen med alt

Alt henger sammen med alt Alt henger sammen med alt om planverk, økonomi og styring Kommunaldirektør Kristin W. Wieland 15. oktober 2015 Visjon Virksomhetside Verdier Langsiktige mål og strategier Kommuneplan Kommunedelplaner/meldinger/

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet September 2014 Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Juni 2014 Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til Fylkesmannen

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting

Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting Direktør økonomi Kristine C Hernes Sammen for en levende by Er til stede vil gå

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

Rådmannens forslag: Handlings- og økonomiplan Årsbudsjett 2008

Rådmannens forslag: Handlings- og økonomiplan Årsbudsjett 2008 Rådmannens forslag: Handlings- og økonomiplan 2008 2011 Årsbudsjett 2008 Hva er utgangspunktet? Snuoperasjon 2002-2004 2006 et av kommunens beste driftsår Penger på bok God kvalitet i tjenestetilbudet

Detaljer

God skatteinngang i 2016 KLP

God skatteinngang i 2016 KLP God skatteinngang i KLP Skatt og rammetilskudd januar april Skatteveksten i Nasjonalbudsjettet er anslått til 6,0 % (des. 2015) Januar Regnskap Januar Januar Avvik Endring 15-16 Endring landet Skatt 71

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Mai 2014 Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015 - Kommunal- og moderniseringsdepartementets oversikt over løpende inntektsutjevning - Kommunenes

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2014

Kommuneproposisjonen 2014 Kommuneproposisjonen 2014 Prop. 146 S (2012-2013) tirsdag 7. mai 2013 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 Veien videre Helhetlig styring og langsiktig planlegging Orden

Detaljer

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60.

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 26.03.2012 Deres dato 15.01.2012 Vår referanse 2012/1127 331.1 Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet November 2014 Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett

Detaljer

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi 21.06.2017 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2016 viser at korrigert netto lånegjeld 2 utgjorde 74,6 pst av brutto, en økning

Detaljer