Handlings- og økonomiplan

Transkript

1 Handlings- og økonomiplan Årsbudsjett 2012 SAMMEN FOR EN LEVENDE BY er til stede vil gå foran skaper framtiden

2 Handlings- og økonomiplan

3 1. Omstilling og handlekraft Økonomiske prioriteringer Frie inntekter Nasjonale forutsetninger Lokale forutsetninger Andre inntekter Overføringer fra Lyse Egenbetalinger Eiendomsskatt Momsrefusjoner, investeringer Lønns-, pris- og renteforutsetninger Lønns- og prisforutsetninger Renteforutsetninger Utvikling i netto driftsresultat Kommunens økonomiske situasjon Beregnet utgiftsbehov Demografikostnader Ressursbruk og beregnet utgiftsbehov Tjenesteområdene Hovedprioriteringer, investering Finansiering av investeringer Utvikling i lånegjeld Gjeldsgrad Hovedprioriteringer, drift Prioriteringer innen de ulike tjenesteområdene Rådmannens forslag til investeringer Investeringstabell Merknader, investeringer Rådmannens forslag til endringer i drift Driftstabell Merknader drift Samfunn og miljø En god by å bo i Befolkning og boliger Levekår og folkehelse Samordnet arealbruk og transport Framtidens byer Samfunnssikkerhet Regionsenter med internasjonalt engasjement Internasjonalt engasjement i miljø Regional slagkraft Kultur Robust og nyskapende næringsliv Næringsliv Universitet og studenter Omstilling og fornying Kommuneplanen som retningsgiver Styringsmodell, virksomhetsstyring og omstillingsarbeid Den administrative styringsmodellen Balansert mål- og resultatstyring Intern kontroll og risiko Eierstyring Omstillingsutfordringer og -prosjekter Sam hand lings reformen Øvrige omstillingsprosjekter Digital kommune Digitalt førstevalg og elektroniske verdikjeder Nettutvikling esak Sikringstiltak og modernisering av infrastruktur FoU og strategiske analyser ASSS Storbyforskning FoU-innsats i avdelingene Organisasjonsutvikling og arbeidsgiverpolitikk Handlekraftig organisasjon Attraktiv arbeidsgiver Beholde og rekruttere Innhold

4 5.2.2 Helhetlig lederskap Læring og kompetanseutvikling Høy etisk standard Inkludering, likeverd og mangfold på arbeidsplassen Målrettet og effektiv organisering Brukermedvirkning og innbyggerdeltakelse Forventninger og brukertilfredshet Ny aktiv eldrepolitikk Kriterier og standarder for helse- og omsorgstjenester Brukervalg Brukerundersøkelser Brukerdialog Brukersamtaler Beboerråd Innbyggerservice Satsing på internett Videreutvikling av Gemini melding og VOF (Varsle om feil) Nytt telefonisystem Gratis advokathjelp/førstelinjerettshjelp Mangfold og samfunnsdeltakelse Mangfold Samfunnsdeltakelse Oppvekst og levekår Barnehager Ressurssenter for styrket barnehagetilbud Skole og SFO Kulturskolen Johannes læringssenter PPT Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Ungdom og fritid Barneverntjenesten EMbo Helse- og sosialkontor NAV-kontorene Alders- og sykehjem Stavanger hjemmehjelp Krisesenteret i Stavanger Rehabiliteringsseksjonen Arbeidstreningsseksjonen Flyktningseksjonen Dagsenter og avlastning Tekniske hjemmetjenester Fysio- og ergoterapitjenesten Bymiljø og utbygging Utbygging og juridisk Miljø Stavanger eiendom Park og vei Idrett Vann og avløp Renovasjon Plan og anlegg Kultur og byutvikling Økonomi i kultur og byutvikling samlet Målstyring i kultur og byutvikling samlet Kultur Kommuneplan Byplan Transportplan Byggesak Geodata Kommunale foretak Stavanger Byggdrift KF Stavanger Natur- og idrettsservice KF Stavanger Parkeringsselskap KF Sølvberget KF

5 1. Omstilling og handlekraft 1. Omstilling og handlekraft Et fortsatt ambisiøst investeringsnivå preger kommende planperiode. Utgiftsveksten er større enn inntektsveksten. Dette reduserer kommunens øko no miske handlingsrom. Det er store utfordringer med å tilpasse tjeneste nivået til økte behov, forventninger og den økonomiske rammen. Dette krever ytter ligere effektivisering og en handlekraftig organisasjon. 4 Befolkningsprognosene viser en fortsatt vekst i Stavanger, og det er lagt til grunn en gjennomsnittlig vekst på 1,3 prosent per år i planperioden. Byveksten må sikres i samsvar med mål og rammer i den nye kommuneplanen. Kommunen må spille en aktiv rolle og ta en tydelig posisjon i planlegging og gjennomføring av utbyggingsområder og et styrket transportsystem lokalt og regionalt. Et mer robust samfunn skal skapes gjennom god klimatilpasning og et bredt regionalt samarbeid om viktige saker som berører næringsliv og infrastruktur. For å opprettholde verdiskapsningsevnen i regionen må en legge til rette for å realisere store planlagte veiprosjekter, samtidig som et robust og framtidsrettet kollektivsystem på Nord-Jæren etableres. Rådmannens forslag til investeringer på nær 3,9 milliarder kroner for planperioden er ambisiøst. Forslaget innebærer et netto driftsresultat for 2012 på 2,4 prosent, med et snitt i perioden på 1,8 prosent. For å sikre en langsiktig bærekraftig økonomi med et netto driftsresultat på 3 prosent, er det behov for ytterligere omstillinger.

6 1. Omstilling og handlekraft Tjenesteproduksjonen må gjennomgås med mål om å frigjøre ressurser for å sikre en bærekraftig økonomi. Rådmannen har i foreliggende plan ikke foreslått økning av eiendomsskatt, men gjør oppmerksom på at eiendomsskatten har stått uendret siden 2006, noe som innebærer at realinntektene fra eiendomsskatten er redusert. Rådmannen anbefaler at alle inntektsmuligheter vurderes i perioden. Videreført investeringsnivå Rådmannen har i sitt forslag til investeringsbudsjett for lagt til grunn politiske vedtak for prioritering av prosjekter og områder. Utbygging og rehabilitering av skoler, barnehager, bofellesskap, idrettsanlegg og Stavanger Forum m.m. fortsetter. En stor del av investeringsbudsjettet går til videreføring og ferdigstillelse av prosjekter som er vedtatt igangsatt tidligere. Av økonomiske, kapasitetsmessige og reguleringsmessige årsaker har det vært nødvendig å foreslå flere utsettelser av investeringsprosjekter i forhold til tidligere vedtak. Rådmannens forslag innebærer i hovedsak at byggeprosjekter som ikke er startet opp, foreslås utsatt ett år. Samtidig foreslår rådmannen noen investe ringsprosjekter som ikke var med i handlings- og økonomiplanen for Disse er i all hovedsak basert på politiske vedtak og nye forskrifter. Omstilling Innsparings- og omstillingstiltakene som ble vedtatt for perioden videreføres med noen justeringer av enkelte tiltak. Ytterligere innsparings- og omstillingstiltak er ikke konkret innarbeidet for Tjenestetilbud og brukerbehov overstiger imidlertid budsjett-tildelingene på en rekke områder. Denne situasjonen kommer tydelig fram i analysene som er utarbeidet i tilknytning til rapportering pr Særlig levekårsområdet er krevende. Det er gjort et omfattende arbeid for å tilpasse tjenestene slik at faktiske behov kan ivaretas på en god måte innen vedtatte budsjettrammer. Analysene viser at tiltakene har effekt men at de nødvendige tilpasningene tar lang tid. Rådmannen vil derfor påse at arbeidet med omstilling og effektivisering herunder avklaring av standard, kvalitet og volum, fortsetter med en ytterligere skjerpet oppfølging. Tjenester må ytes til flere brukere med uendret kvalitet uten ressursøkning. Dette stiller store krav til våre virksomhetsledere. På noen områder vil dette ikke la seg gjennomføre og en må forvente at standard kan bli redusert. Dette vil spesielt gjelde innenfor levekår, skole og barnehage. I disse tilfellene vil rådmannen orientere kommunalstyrene gjennom året og konsekvensene innarbeides i de ordinære tertialrapporteringssakene til bystyret. Konsekvensene av tiltak må vurderes og følges opp. perioden. Dette er beregnet til samlet kr 51 mill. i 2013, kr 151 mill. i 2014 og kr 121 mill. i Det må gjøres tydelige prioriteringer mellom tjenesteområdene, og brukernes opplevelse av tjenestekvaliteten vil gi oss nyttige tilbakemeldinger på tilfredshet med tjenestene og utviklingen av tilbudet de kommende årene. Strategiske prioriteringer Handlings og økonomiplanen skal bidra til å realisere kommunens visjoner og langsiktige planer i samsvar med kommuneplanen. Rådmannen har lagt til grunn at følgende områder må gis særlige oppmerksomhet med sikte på å opprettholde og tilpasse tjenestetilbudet: Barn og unge Brukere innenfor levekår med behov for sammensatte og ressurskrevende tjenester Tilrettelegging for ivaretakelse av kommunens ansvar i samhandlingsreformen Bjergstedvisjonen Stavanger Forum, et fremtidsrettet konferanse-, utstillings- og idrettsområde Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelser Som grunnlag for en framtidsrettet og bærekraftig kommune skal folkehelse, effektive arbeidsprosesser og digitalisering legges til grunn i all tjenesteproduksjon. Handlekraftig organisasjon Videreutvikling av en handlekraftig organisasjon er en forutsetning for å nå målsettingene. Rådmannen vil legge vekt på målrettet styrking, utveksling og effektiv bruk av organisasjonens kompetanse. Tilrettelegging for utviklende samhandling om god tjenestekvalitet og økt bruk av mangfoldets muligheter vil være prioriterte innsatsområder. En god arbeidsgiverpolitikk er en forutsetning for arbeidet med å tilpasse organisasjonen til et strammere økonomisk handlingsrom. Gode og tydelige ledere vil være avgjørende for å gjennomføre nødvendige endringer. For å kunne møte nye utfordringer må omstillingsarbeidet framover i større grad frigjøre ressurser. Arbeidet med handlings- og økonomiplanen er et resultat av stor innsats fra alle deler av organisasjonen. Mange medarbeidere har vært involvert, og det er stor innsats som ligger bak utarbeidingen av dette dokumentet. Rådmannen retter en stor takk til alle som har bidratt. Stavanger 21. oktober 2011 For å oppnå et netto driftsresultat på 3 prosent på sikt, vil det vil være behov for ytterligere omstillinger i hele Inger Østensjø rådmann Kristine C. Hernes direktør økonomi 5

7 2. Økonomiske prioriteringer 2. Økonomiske prioriteringer I dette kapittel redegjøres det for de økonomiske prioriteringene som rådmannen foreslår for kommende planperiode. Etterspørselen etter kommu nale tjenester antas å øke i årene framover som følge av befolknings utvikling og et stigende behov fra våre innbyggere. Befolkningsutvikling, arealtilgang, kvalifisert arbeidskraft og kommunens utbyggingspolitikk er viktige forut setninger og rammebetingelser for utviklingen av kommunale tjenester. Kommunens ressursbruk må planlegges for å ta høyde for kommende utfordringer og ivareta en bærekraftig ressursforvaltning for å opprett holde handlefrihet over tid. Kommuneplan gir retning og langsiktige strategier for kommunen i årene fremover. Rådmannen prioriterer tiltak som støtter opp om de strategiske målsettinger i kommuneplanen. Dette må i stor grad gjøres ved omdisponeringer i tjenesteområdene for å kunne frigjøre ressurser. Ved utarbeidelse av forslag til handlingsog økonomiplan har rådmannen lagt til grunn forslaget til statsbudsjettet, St.prp. nr.1 ( ). 6

8 2. Økonomiske prioriteringer 2.1 Frie inntekter Utvikling i frie inntekter er avgjørende for økonomisk handle frihet og utvikling av tjenestetilbudet i kom munen. Kommunens frie inntekter består av ramme tilskudd og skatteinntekter, og utgjør om lag 76 % av kommunesektorens (kommuner og fylkeskommuner) samlede inntekter på landsbasis. Inntektene disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene. Inntektssystemet for kommunene inneholder en mekanisme for utjevning av skatteinntekter. Det betyr at endringer i skatteinntekter, både lokalt og nasjonalt, vil påvirke rammetilskuddet. De forutsetninger som legges til grunn ved beregning av frie inntekter for 2012, og videre i planperioden, er basert på forslag til Statsbudsjettet 2012 og forventninger om utviklingen i Stavanger Nasjonale forutsetninger I Statsbudsjettet for 2012 legger regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på kr 3,75 mrd. Dette tilsvarer en realvekst på 1,3 %. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for kommunesektoren i revidert nasjo nal budsjett Veksten i frie inntekter foreslås for delt med kr 3,15 mrd. til kommunene og kr 600 mill. til fylkes kommunene. Veksten i frie inntekter må sees i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolknings utviklingen. Beregninger utført av Teknisk beregningsutvalg (TBU) basert på de nye befolkningsframskrivingene indikerer at kommunesektoren vil kunne få merutgifter i 2012 på om lag kr 2,9 mrd. knyttet til den demografiske utviklingen. Av dette er kr 2,6 mrd. knyttet til kommunens utgifter. I tillegg anslår KS at pensjonskostnader vil stige reelt med kr 850 mill. i Anslag for kommunesektorens skatteinntekter for 2011 er oppjustert med kr 1 mrd. Oppjusteringen fordeler seg med kr 800 mill. på kommunene og kr 200 mill. på fylkeskommunene. Den nominelle veksten i kommunens frie inntekter anslås til 4,3 % i 2012 regnet fra anslag på regnskap Med anslått lønns- og prisvekst (kommunal deflator) på 3,25 % i 2012 tilsvarer dette en realvekst på 1 %. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2011 er oppjustert med kr 800 mill. for kommunene. I Statsbudsjettet 2012 legges fram et skatteanslag for 2012 for kommunene på landsbasis kr 123,13 mrd., herav skatt på inntekt og formue kr 115,18 mrd. Isolert sett øker skatt på inntekt og formue til kommunene med 4,5 % fra 2011 til Anslåtte skatteinntekter for 2012 er blant annet basert på regjeringens forslag til skattører. Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for personlige skatteytere økes fra 11,3 % i 2011 til 11,6 % i Forslaget til skattøre er tilpasset forutsetningen om en skatteandel på 40 % i Lokale forutsetninger Skatteinntekter Det er budsjettert med en skatteinngang til Stavanger i 2012 fra formues- og inntektsskatten på kr 4121,6 mill. I dette anslaget er det tatt utgangspunkt i at skatteveksten i 2011 blir på minus 4 % og at skatteinngangen i 2011 således blir på kr 3925,3 mill. Dette utgjør en forventet skatteinngang i 2011 på 139 % av lands gjen nom snittet. Dette anslaget er utarbeidet på bakgrunn av skatteinngangen i september 2011, og er kr 60 mill høyere enn opprinnelig vedtatt budsjett Videre forutsetter rådmannen en ytterligere vekst i 2012 og legger til grunn at skatteinntekter per innbygger i Stavanger blir på 139,5 % av lands gjen nom snittet i Som følge av dette blir nominell skattevekst i 2012 på 5 %. I de siste årene har Stavanger hatt sterkere skattevekst og befolkningsvekst enn lands gjen nom snittet. Imidlertid viste 2009 at veksten i Stavanger har avtatt betydelig sammenlignet med andre store byer og nabokommuner. Isolert for 2009 var skatteinntekter i Stavanger på 134,2 % av lands gjen nom snittet og skattevekst var på kun 1,7 %. I perioden fra var skatteinntektene i Stavanger på 137,7 % av lands gjen nom snittet. Dersom en ser bort fra 2009 blir snittet for på 139,5 %. Etter august måned 2011 ligger Stavanger på 139,1 % av lands gjennomsnittet. Rådmannen vil presisere at det er usikkerhet knyttet til skatteanslaget. Anslaget på kommunens skatteinntekter avhenger av konjunktursituasjon, skatteregler, arbeidsmarkedet, demografisk utvikling og skattøre. Krisen i Hellas og andre europeiske land bidrar til økt uro og usikkerhet i finansmarkedet som indirekte kan ha påvirkning på kommunens skatteinntekter. I perioden fra 2013 til 2015 er det for hvert år forutsatt en skattevekst på 2,5 %. Rammetilskuddet Ved beregningen av rammetilskuddet har rådmannen benyttet KS sin beregningsmodell hvor endringene i inntekts systemet og Statsbudsjettet er innarbeidet. Det ordinære rammetilskuddet tar utgangspunkt i et innbyggertilskudd som fordeles med et likt beløp per innbygger. Innbyggertilskuddet korrigeres videre for utgiftsutjevning, beregnet etter objektive kriterier som kalles kostnadsnøkler. Etter disse objektive kriterier betraktes Stavanger som en lett dreven kommune og har en beregnet kostnadsindeks på 0,93. Dette innebærer en 7

9 2. Økonomiske prioriteringer utgiftsutjevning i 2012 på kr 381,3 mill. noe som betyr reduksjon i innbyggertilskuddet med tilsvarende beløp. Saker med særskilt fordeling består av midler knyttet til innlemming av øremerkede tilskudd til kvalifi seringsprogrammet og styrking av kommunens ansvar for avtalebaserte fysioterapitjenester. Til sammen utgjør disse ordninger kr 33,4 mill. for Stavanger i Tapskompensasjon som følge av tap ved endringer i inntekts systemet utgjør kr 27,4 mill i 2012 og vil stå fast i planperioden. Inntektsgarantitilskudd (INGAR) vil for 2012 ha en isolert effekt på kr -8,8 mill. for Stavanger. Dette er Stavanger sin andel knyttet til finansiering av ordningen som utgjør kr 69 per innbygger i Stavanger har ingen kompensasjon i 2012 siden kommunen har vekst i rammetilskuddet som er over vekstgrensen. Det er ikke lagt inn beregninger fra INGAR i perioden fra 2013 og videre. INGAR reberegnes hvert år som følge av eventuelle endringer i rammetilskuddet og i Statsbudsjettet er det kun gjort beregninger for Til sammen reduseres rammetilskudd med et totalbeløp på kr 329,3 mill., som består av sum utgiftsutjevning inkl. saker med særskilt fordeling, INGAR og tapskompensasjon skjønn. Storbytilskudd i 2012 for Stavanger kommune utgjør kr 41,5 mill. Dette er økning i underkant av kr 1 mill. som følge av lønns- og prisjustering. Videre korrigeres innbyggertilskudd for inntektsutjevningen som har direkte sammenheng med prognoser om skatteanslaget både nasjonalt og lokalt. Forventet inntektsutjevningen for Stavanger i 2012 blir i størrelses orden kr 732 mill. Tabellen under viser en oversikt over prognosen for samlede frie inntekter i 2012 og videre i planperioden. Tabell 2.1: Sum frie inntekter Skatt og rammetilskudd (tall i 1000 kr) opprinnelig vedtatt revidert anslag nominelle tall 2012-priser 2012-priser 2012-priser Formue- og inntektsskatt Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning inkl. saker med særskilt fordeling, INGAR og skjønn Storbytilskudd Inntektsutjevning Sum frie inntekter Sum endring i % 7,4 % 1,4 % 1,3 % 1,4 % Som vist i tabellen over er det forutsatt vekst i frie inntekter på 7,4 % fra revidert anslag Korrigert for sam handlings reformen er veksten på 4,7 %. I Statsbudsjettet 2012 anslår regjeringen en nominell vekst i frie inntekter for Stavanger kommune på 4,4 %. Anslag i Statsbudsjettet 2012 for Stavanger kommunes skatteinntekter er basert på skatteinntekter per innbygger fra 2010 framskrevet med innbyggertall for 2011 og fordelt forholdsmessig mellom kommunene etter skatteanslaget på landsbasis i Kommunens lokale forutsetninger tar hensyn til nivået på skatteinntektene til og med september 2011 samt egne prognoser om videre vekst. Derfor blir lokalt skatteanslag mer positiv enn regjeringens. Sam hand lings reform iverksettes fra Som ledd i reformen overføres om lag kr 5,6 mrd. fra de regionale helseforetakene til kommunene, knyttet til at kommunene får nye oppgaver. Hovedpunkter i disse oppgavene er: Kommunal medfinansiering av spesialist helsetjenester. Det innføres 20 % kommunal med finansiering av somatiske pasienter for medisinske opphold og konsultasjoner for alle aldersgrupper. Kommunal medfinansiering omfatter i første omfang bare aktivitet som er inkludert i den innsatsstyrte finansieringen. Kirurgi og fødsel, psykisk helsevern og rusbehandling er ikke foreløpig inkludert i kommunal medfinan siering. Utskrivningsklare pasienter. Kommunene får betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen somatikk fra første dag. Øyeblikkelig hjelp-døgntilbud i kommunene. Det legges opp til en gradvis oppbygging av tilbudet i landets kommuner fram til Midlene vil bli øremerket og tilført etter konkrete prosjekter. Midlene til kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter fordeles mellom kommunene via en ny kostnadsnøkkel som er utelukkende basert på alderskriterier. Stavanger sin andel er på kr 129,3 mill. i

10 2. Økonomiske prioriteringer Utgiftene som kommunen vil ha beregnes etter faktisk forbruk av tjenester i spesialisthelsetjenesten og kommunen. Det foreligger foreløpig ikke tilstrekkelige data som kan gi et nøyaktig anslag på kostnadene på disse områdene. Derfor knyttes det stor grad av økonomisk usikkerhet til utgiftsnivået i 2012 og videre i planperioden som følge av innføring av sam hand lings reformen. Utviklingen så langt viser at etterspørselen etter helsetjenester har en stigende tendens. Det er flere brukergrupper og diagnoser som behandles nå enn tidligere og det er ingen grunn til å tro at trenden vil snu i nærmeste framtid. mu ner) samt resten av landet. Som figuren under viser var Stavanger i 2010 en av de tre ASSS kom muner med høyeste frie inntekter per innbygger. Sammen lignet med resten av landet (hele landet minus Oslo og ASSS-kommuner) befinner Stavanger seg under gjen nom snittet i Frie inn tekter per inn byg ger var på kr i Stavanger i 2010 mens de øvrige ASSS kommuner utenom Oslo og resten av landet hadde hen holds vis frie inntekter på kr og kr i Rådmannen understreker betydningen av fullfinansiering av sam hand lings reformen for den enkelte kommunen fra staten sin side for å unngå ytterligere svekkelse av det kommunale økonomiske handlingsrommet. Det er viktig å ha stor oppmerksomhet omkring disse forholdene knyttet til gjennomføring og oppfølging av reformen. Innføring av kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter vil medføre behov for admini strative ressurser for å kunne håndtere det øko no miske oppgjøret mellom kommunene og helse fore takene. Disse typer kostnadene dekkes ikke via den fore slåtte kostnadsnøkkelen og rammeoverføringen. Samme forhold gjelder forskning, forebygging og et betydelig kom pe tanseløft og ressursøkning i kommunene for å kunne overta mer faglig utfordrende oppgaver som følge av inn føring av sam hand lings reformen. Omleggingen av inntektssystemet i de siste årene med blant annet avvikling av kommunal selskapsskatt, redusert skatteandel til 40 % og økt inntektsutjevning til 60 % har medført at Stavanger beholder mindre av skatteinntekter. Dette er bidratt til et svekket handlingsrom. Figuren under viser utviklingen i frie inntekter i Stavanger fra år 2006 samt prognose for planperioden. En stadig større andel overføres som rammetilskudd. Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS ekskl. Oslo Figur 2.2: Frie inntekter pr. innbygger i ASSS-kommuner 2.2 Andre inntekter Resten av landet Overføringer fra Lyse Inntektene fra Lyse består av rente og avdrag på det ansvarlige lånet på kr 3 mrd. Stavanger kommunes eierandel er 43,7 %. Avdragstid på lån er 30 år og startet i I henhold til avtale om ansvarlige lån mellom Lyse og aksjonærene skal renten fastsettes hvert kvartal, med basis i 3 måneders NIBOR rente + 2 %. I skrivende stund er 3 måneders NIBOR rente på ca 3 % og Norges Banks styringsrente er på 2,25 %. Rådmannen legger til grunn at 3 måneders NIBOR rente vil være på ca 3 % i 2012, 3,4 % i 2013, 4,1 % i 2014 og 4,5 % i Dette er basert på prognose utarbeidet fra SSB, Norges bank, Statsbudsjettet og signaler fra rentemarkedet. På bakgrunn av ovennevnte forutsetninger er det således lagt til grunn en rente på 5 % inkl. marginpåslag i 2012 på det ansvarlige lånet med videre opptrapping i planperioden iht. prognose om utvikling i pengemarkedsrente. Avdragstiden på lån kr 3 mrd. er redusert fra og med 2009 fra 60 år til 30 år. Figur 2.1: Frie inntekter, tall i mill. kr Rådmannen har sammenlignet utvikling i frie inntekter fra 2008 til 2010 i Stavanger og andre ASSS-kommuner (Aggre gerte styringsdata for sammenlignbare storkom- I 2011 ble utbytte fra Lyse på totalt kr 340 mill., hvor Stavanger sin andel var på kr 148,5 mill. Lysekonsernet har signalisert litt dårligere resultat i På bakgrunn av dette har rådmannen valgt å justere ned utbytteforventninger med kr 25 mill. i 2012 i forhold til vedtatt i handlings- og økonomiplan Det er forutsatt et samlet årlig utbytte til eierne på kr 375 mill i 2012 med en årlig opptrapping på kr 25 mill. videre i planperioden. For 2012 utgjør utbytteforventninger kr 164 mill. for Stavanger kommune. 9

11 2. Økonomiske prioriteringer Tabellen under viser beregnende inntekter fra Lyse i planperioden (tall i 1000 kroner). Tabell 2.2: Overføringer fra Lyse Prognose, overføringer fra Lyse (tall i 1000 kr) SK s andel 43,7 % Opprinnelig lån på kr 3 mrd Avdrag til føring i investering Rente til føring i drift Utbytte til føring i drift Sum til føring i drift Renter på det ansvarlige lånet og utbytte fra Lyse bud sjetteres og regnskapsføres i driften. Avdrag på lånet skal etter gjeldende regnskapsregler føres i inve steringsregnskapet og utgjør kr 43,6 mill. Rente og utbytte utgjør samlet kr 223 mill. i Egenbetalinger Rådmannen anbefaler å øke de generelle egenbetalingene i tråd med gjeldende regler og forskrifter. Det er i hoved sak egenbetalinger innen pleie- og omsorg som er for skriftsregulert. I denne planperioden foreslår rådmannen å øke kon tingenten i kulturskolen med 3,2 %. SFO-satsene fore slås økt med 5 %, mens Fiks Ferrige Ferie økes med 3,2 %. Renovasjonsgebyret foreslås økt med 3,7 % og avløpsgebyret økes med 7 %. En fullstendig oversikt over endringene i avgifter, gebyrer og egenbetaling fremkommer i rådmannens budsjettforslag 2012, budsjettdokument nr Eiendomsskatt Eiendomsskatt videreføres på dagens nivå med en skattesats på 2 promille og et bunnfradrag for boligdelen av eiendommer som ikke benyttes til næringsvirksomhet på kroner av takstverdi. Fritak videreføres som vedtatt i bystyresak 0011/05 og 0063/07. Eiendomsskatt utgjør kr 132 mill. i Siden forrige omtaksering av eiendommene i Stavanger i 2005, har boligprisene i Stavanger økt med over 50 prosent, eller 10 prosent årlig, uten at eiendomsskattesatsen er økt. Dette innebærer en negativ realvekst i inntektene fra eiendomsskatt siden de nye takstene ble innført i Rådmannen har i foreliggende forslag til handlings- og økonomiplan ikke foreslått å øke eiendomsskatten frem mot neste omtaksering i Rådmannen er av den oppfatning at økt eiendomsskatt må vurderes som et av elementene for å sikre en økonomisk bærekraftig handlefrihet i kommende perioder. En økning av satsen med 1 promille (fra 2 til 3 promille), tilsvarende 50 prosent økning, innebærer økt inntekt fra eiendomsskatten på ca. kr 65 mill Momsrefusjoner, investeringer Fra 2010 ble regelverk vedrørende føring av momsrefusjoner fra investeringer endret. Regelverket er endret slik at kom mu nene må bruke momskompensasjon fra investeringer til finan si ering av nye investeringer og ikke til løpende drift. For 2012 skal minimum 60 % av merverdi avgifts kom pensa sjonen fra investeringer overføres til inve sterings regnskapet, og for 2013 minimum 80 %. Fra og med regnskaps året 2014 skal merverdi avgifts kompen sasjonen fra inve ste ringer føres i sin helhet i investeringsregnskapet. Rådmannen har lagt til grunn at momsrefusjoner fra investeringer blir på kr 121 mill. i Iht. forskriften budsjetteres disse inntektene i sin helhet i driftsbudsjettet. I 2012 vil 60 % av disse inntektene bli overført til investeringer som en del av egenfinansieringen. Dette tilsvarer kr 73 mill. i Videre i planperioden øker andelen som overføres til investeringsregnskapet. 2.3 Lønns-, pris- og renteforutsetninger Lønns- og prisforutsetninger Lønnsvekst Rådmannen har innarbeidet full kompensasjon for helårseffekt av lønnsoppgjøret Dette utgjør kr 110 mill. I forslaget til Statsbudsjett er det lagt til grunn en lønnsvekst i 2012 på 4 % inkludert overheng. Dette legges til grunn ved beregning av lønnsreserven for 2012, kr 107 mill. med virkning fra mai Prisvekst Rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan er laget i faste 2012 priser. Rådmannen har i perioden ikke innarbeidet priskompensasjon til den enkelte virksomhet. Dette innebærer et underliggende omstillingsbehov som utgjør kr 20 mill. basert på forventet prisvekst lik 2 %. Fravær av priskompensasjon medfører at alt annet likt så vil handlingsrom og kjøpekraft reduseres. Prioriteringer og behovsvurderinger må gjøres innenfor strammere rammer Renteforutsetninger Den globale finanskrisen i 2008 og 2009 førte til et kraftig tilbakeslag i internasjonal økonomi. Aktiviteten i internasjonal økonomi tok seg opp gjennom 2010, men 10

12 2. Økonomiske prioriteringer i inneværende år er oppgangen bremset opp. Veksten i OECD-området er meget svak. Økt usikkerhet om flere staters evne til å møte sine gjeldsforpliktelser har ført til tiltakende uro i finansmarkedene. Krisen i Hellas og andre europeiske land bidrar til at oppgangskonjunkturen etter finanskrisen lar vente på seg. Det forventes at internasjonale renter vil holde seg lave lenge. Styringsrenten ble sist satt opp i mai 2011 og er på 2,25 %. Uro i internasjonale finansmarkeder har bidratt til at norsk tremåneders pengemarkedsrente har økt med rundt 0,3 prosentpoeng i løpet av de tre siste månedene. I skrivende stund ligger pengemarkedsrenten på rundt 3 %. SSB sin prognose tilsier at den senere tids styrking av kronen, lav inflasjon, lave internasjonale renter og utsikter til en relativt beskjeden norsk konjunkturoppgang, bidrar til at pengemarkedsrenten ikke vil øke før i Prognose fra Norges bank utarbeidet i Pengepolitisk rapport 2/11 fra juni måned anses som utdatert. På møte i september ble det antydet at renten også i noe tid framover vil bli liggende lavere enn tidligere anslått. Dette ble begrunnet med lav prisvekst, svakere utsikter for produksjon og sysselsetting, økte påslag i pengemarkedet og svært lave renter ute. Norges bank påpekte samtidig at usikkerheten om den videre utviklingen i renten nå er uvanlig stor. I markedet prises det inn en viss nedgang i pengemarkedsrentene det nærmeste året. I pressemeldingen etter møtet i september viste Norges bank blant annet til at Det er uvanlig stor usikkerhet om utviklingen i renten videre framover. Skulle pris- og kostnadsveksten skyte fart og vekstutsiktene styrkes, kan renten bli satt opp. Skulle norsk økonomi bli utsatt for nye, store forstyrrelser slik at utsiktene for vekst og inflasjon blir ytterligere svekket, kan renten bli satt ned. Norges bank legger fram ny pengepolitisk rapport og nye renteprognoser 19.oktober. og tilskuddene beregnes ut fra flytende rente i Husbanken. Det er lagt til grunn et rentenivå på 2,8 % i 2012, 3,1 % i 2013, 3,8 % i 2014 og 4,2 % i Renteinntekter for ansvarlig lån i Lyse samt rente på bankinnskudd beregnes iht. tremåneders penge markedsrente, såkalt NIBOR- rente. Rådmannen har lagt til grunn en gjennomsnitts pengemarkedsrente på 3 % i 2012, 3,4 % i 2013, 4,1 % i 2014 og 4,5 % i Rådmannen vil presisere at det er stor usikkerhet knyttet til renteutviklingen i tiden framover. 2.4 Utvikling i netto driftsresultat Stavanger kommune har i sin finansielle strategi innarbeidet at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 % av driftsinntekter samt at investeringene bør være om lag 50 % egenfinansiert. Dette for å opp rett holde en bærekraftig økonomi på lang sikt. I 2010 er netto driftsresultat svekket både i ASSS kommuner og i andre norske kommuner. I 2010 hadde Stavanger netto driftsresultat på 1,2 % (konsern) og 0,5 % (bykassen). Netto driftsresultat i ASSS kommunene utenom Oslo var på 2,5 %, i Oslo var det på 2,7 % mens netto driftsresultat for resten av landet var på 2,6 %. Figur under viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter i Stavanger og andre ASSS kommuner fra 2008 til For å ta hensyn til ulike organisatoriske løsninger viser figuren nedenfor konserntall. Konserntall omfatter bykassen og særbedriftene (kommunale foretak og kommunens eierandel av IKS-er) som inngår i konsernregnskapsstatistikk til SSB. På bakgrunn av signaler fra rentemarkedet, Norges bank og Statsbudsjettet samt prognose fra SSB legger rådmannen til grunn ingen renteendring i % av kommunens låneportefølje har flytende rente, mens 37 % har fast rente. En gjennomsnittsrente på alle lån i 2012 forventes å bli på 3,6 %. Videre blir det lagt til grunn at rentenivå for kommunens innlån vil øke med 0,4 % i 2013, og ytterligere med 0,6 % i 2014 og 0,4 % i Avdragstiden på alle nye lån er satt til 25 år, og det er regnet med rente- og avdragsbelastning fra og med 1. januar i låneopptaksåret. Kommunen plasserer normalt overskuddslikviditet til en høyere avkastning enn rentekostnadene på lån. Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i for bindelse med eldre- og psykiatriplanen og reform 97 (6-årsreformen), og videre tilskudd til å dekke renter i forbindelse med rehabilitering av skole- og kirkebygg. Disse kompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken Figur 2.3: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter, ASSS-kommuner Rådmannen foreslår for 2012 et budsjett med forventet netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 2,4 %. Dette er lavere enn anbefalt målsetting. Videre i planperioden budsjetteres med et netto driftsresultat på 2,3 % i 2013, 1,1 % i 2014 og 1,5 % i Dette tilsvarer 1,8 % i snitt i perioden. Rådmannen presiserer at usikkerheten er større jo lengre ut i planperioden man kommer. 11

13 2. Økonomiske prioriteringer Figuren under viser utvikling i netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter for Stavanger fra år 2001 samt rådmannens forslag i planperioden. behandles i formannskapet den 20. oktober 2011 der ASSSrapportene presenteres. * ASSS er forkortelse for Aggregerte Styringsdata for Sammenlignbare Storkommuner, der KS er samarbeidspartner og sekretariat. ASSS-samarbeidet omfatter de ti største kommunene: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Sandnes, Tromsø, Fredrikstad og Drammen Beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Kommunens utgiftsbehov avhenger av befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. Figur 2.4: Netto driftsresultat Hvorfor bør kommunene ha et netto driftsresultat på minimum 3 % over tid? Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift til senere disposisjon. Figur under viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Fra 2011 er det innført ny kostnadsnøkkel. For 2010 vises både utgiftsbehov etter gammel og ny kostnadsnøkkel. I det kommunale regnskapet utgiftsføres avdrag, mens avskrivingene ikke har resultateffekt, idet disse har en tilsvarende inntektspost. Avdragene som føres i kommunalt regnskap er normalt lavere enn avskrivingene. Videre reflekterer avdragene anskaffelsesverdi, mens det i forhold til formuesbevaringsprinsippet er korrekt å benytte gjenanskaffelsesverdi på avskrivingene. Det er en svakhet at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivingene som innvirker på netto driftsresultat. Dermed kommer ikke det reelle kapitalslitet til uttrykk i budsjett og regnskap. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er momsrefusjoner for investeringsutgifter. I henhold til endringer i regelverk føres disse inntektene i sin helhet i driftsregnskapet, men overføres trinnvis til investeringsregnskapet. For 2012 skal minimum 60 prosent av refusjonsinntekter overføres til investeringsregnskapet. 2.5 Kommunens økonomiske situasjon Dette avsnittet beskriver Stavanger kommunes økonomiske situasjon og ressursbruk i perioden Disse forholdene sammenlignes med ressursbruken på lands basis og med ressursbruken til de ni andre ASSS-kommunene*. Oversiktene videre viser hvordan prioritering og nivå har vært på de ulike tjenestene sammenlignet med de ni andre kommunene i perioden fram til En analyse av tjenestedata inngår som en del av grunn laget for prioriteringene som er gjort i handlings- og øko nomi planen. For mer detaljert informasjon henvises til Kommunerapporten for Stavanger og Hovedrapporten for 2010, samt sak som Figur 2.5: Beregnet utgiftsbehov per innbygger fordelt på sektorene Beregnet utgiftsbehov per innbygger for Stavanger ligger under lands gjen nom snittet. Den nye kostnadsnøkkelen for 2011 gir høyere beregnet utgiftsbehov i Stavanger innenfor grunnskole og pleie og omsorg, og lavere innenfor kommunehelse og sosiale tjenester. Samlet er utgiftsbehovet litt høyere etter den nye nøkkelen enn etter den gamle. Det er særlig innenfor pleie og omsorg at Stavanger har et lavt beregnet utgiftsbehov. Dette har blant annet sammenheng med relativt få psykisk utviklingshemmede 16 år og over, og en relativt lav andel innbyggere i aldersgruppene 67 år og over. Avvikene fremkommer ved sammenligning mot lands gjen nom snittet Demografikostnader Store deler av den kommunale tjenesteproduksjonen er rettet mot visse aldersgrupper. Basert på lokale framskrivninger for Stavanger kommune, er befolkningsutviklingen for perioden fra 2012 til 2015 som beskrevet i nedenstående tabell: 12

14 2. Økonomiske prioriteringer Tabell 2.3: Befolkningsutviklingen i Stavanger Befolkningsutvikling år år år år år Sum sektorene innenfor inntektssystemet og den andre beskriver forholdene for sektorene utenfor inntektssystemet. Det er aldersgruppen fra 67 til 79 år som forventes å vokse prosentvis mest i planperioden. Gruppen fra 16 til 66 år forventes å vokse mest målt i antall innbyggere. Utviklingen i folketallet og fordelingen mellom aldersgruppene har betydning for den forventede kostnads utvik - lingen fremover. Beregning av Stavangers demo grafi kostnader er basert på metoden KS bruker i ASSS-rappor tene. Demo grafi kost naden viser hvor mye brutto drifts utgifter må øke i årene frem over gitt at standard og dek nings grad videre føres på samme nivå som for lands gjen nom snittet, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 2.6: Sektorene innenfor inntektssystemet, netto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger, avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift, kr per innbygger. Demografikostnader som følger av kommunal medfinansiering av syke hus behand ling i forbindelse med sam handlings reformen er ikke tatt med. Gitt disse forut set ningene er Stavangers demo grafi kost nader (tall i 1000 kr) i perioden fra 2012 til 2015 som beskrevet i nedenstående tabell: Tabell 2.4: Demografikostnader Demografi Kostnader år år år år år Sum Demografikostnadene forventes å bli høyest det første året. Det henger særlig sammen med veksten knyttet til gruppen fra 0 til 5 år. Det siste året i planperioden avtar reduksjonen knyttet til de eldste aldersgruppene, slik at de totale demografikostnadene forventes å vokse igjen Ressursbruk og beregnet utgiftsbehov Ved å sammenligne netto driftsutgifter per innbygger (korrigert for avskrivingene, private/statlige skoler, pensjon og arbeidsgiverutgift) med beregnet utgiftsbehov innenfor en sektor, får man et bilde som viser om tjenesteområdet bruker mer eller mindre ressurser enn lands gjen nomsnittet, gitt at kostnadsnøklene gjenspeiler de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. Tallene for 2010 er beregnet både etter gammel og ny kost nads nøkkel, fordi Stavangers tall for 2010 er sterkt påvirket av overgangen til ny kostnadsnøkkel. Nå følger to figurer der den første beskriver disse forholdene for Sum andre sekt Bhage VAR Fys. planl Kultur Kirke Samferds Bolig Næring Brann og ulykke Interkomm Ikke-komm ansv Eiendom Felles Figur 2.7: Sektorene utenfor inntektssystemet, netto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger, avvik fra lands gjen nom snittet korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift, kr per innbygger. I 2010 hadde Stavanger høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg og lavest innenfor grunnskole, når det gjelder sektorene innenfor inntektssystemet. For sektorene utenfor inntektssystemet var det beløpsmessig størst avvik innenfor brann og ulykkesvern og kultur Tjenesteområdene Videre gjør rådmannen rede for Stavangers ressursbruk og tjenestetilbud innenfor de sju tjenesteområder i oppvekst og levekår og kultur, der det er ASSS-nettverk. For 2008 og 2009 er kostnadene eksklusive sosiale utgifter. De nyeste ASSS-tallene er fra 2010, og sammen med tertialrapportene som beskriver utviklingen i kommunens økonomiske situasjon i 2011, inngår ASSS-tallene fra 2010 i beslutningsunderlaget for prioriteringene i handlings- og økonomiplanen. 13

15 2. Økonomiske prioriteringer Barnehage Tabell 2.5: Dekningsgrader og enhetskostnader Indikator Stavanger 2008 Stavanger 2009 Stavanger 2010 Snitt ASSS 2010 Dekningsgrad 1-2 år (kommunale + private) 75,9 % 81,0 % 80,4 % 78,6 % Dekningsgrad 3-5 år (kommunale + private) 97,4 % 96,6 % 96,2 % 96,4 % Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager Kr 28 Kr 36 Kr 38 Kr 38 Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning 28,4 % 29,1 % 27,0 % 33,8 % For 2010 var dekningsgraden i Stavanger omtrent som gjennomsnittet for ASSS når det gjelder begge aldersgruppene. Målt ved korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager, var enhetskostnadene som gjennomsnittet for ASSS. Andelen ansatte med godkjent førskolelærerutdanning var lavest og 20 % under gjennomsnittet for ASSS. Grunnskole Tabell 2.6: Enhetskostnader, gruppestørrelse og eksamensresultat Indikator Stavanger 2008 Stavanger 2009 Stavanger 2010 Snitt ASSS 2010 Netto driftsutgifter til grunnskole-undervisning og spesialskoler per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1-10 trinn 13,6 13,7 15,2 15,5 Eksamen norsk hovedmål skriftlig Ikke data Ikke data 3,6 3,6 Eksamen matematikk skriftlig Ikke data Ikke data 3,6 3,4 Eksamen (gj.snitt norsk, matematikk og engelsk) 3,6 3,8 Ikke data Ikke data For 2010 var netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning og spesialskoler omtrent som gjennomsnittet for ASSS. Stavanger hadde gruppestørrelse for hele grunnskolen som var 2 % lavere enn gjennomsnittet. Eksamensresultatene i norsk var som gjennomsnittet, mens eksamensresultatene i matematikk var 7 % høyere. Selv om driftsutgiftene per elev og gruppestørrelsene for alle trinn samlet var omtrent som gjennomsnittet for ASSS, var læringsresultatene på eller over gjennomsnittet for ASSS. Barnevern Tabell 2.7: Prioritering og dekningsgrader Indikator Stavanger 2008 Stavanger 2009 Stavanger 2010 Snitt ASSS 2010 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 2,5 % 2,4 % 2,7 % 3,1 % Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år 4,0 % 4,1 % 3,7 % 4,3 % For 2010 var netto driftsutgifter per innbygger 3 % lavere enn gjennomsnittet for nettverket. Både andel barn med under søkelser og andel barn med barnevernstiltak var 13 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS. Høsten 2010 var det et økende etterslep på undersøkelser. Kultur Tabell 2.8: Prioritering Indikator Stavanger 2008 Stavanger 2009 Stavanger 2010 Snitt ASSS 2010 Netto driftsutgifter for kultursektoren, kr per innbygger Netto driftsutgifter for kultursektoren omfatter aktivitetstilbud barn og unge, biblioteket, kino, museer, kunstformidling, idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg, kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg, musikk- og kulturskoler, andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg samt kommunale kulturbygg. Stavanger har i hele perioden fra 2008 til 2010 prioritert kultur høyt. 14

16 2. Økonomiske prioriteringer Kommunehelse Tabell 2.9: Prioritering/behov og dekningsgrader Indikator Stavanger 2008 Stavanger 2009 Stavanger 2010 Snitt ASSS 2010 Netto driftsutgifter per innbygger i kr til kommunehelsetjenesten Årsverk helsestasjonstjenesten totalt per innbygger 0 20 år Ikke data Ikke data 25,5 26,1 Årsverk kommunalt tilsatte fysio-terapeuter per innbyggere 3,1 3,3 3,3 3,7 Årsverk private fysioterapeuter per innbyggere Ikke data Ikke data 3,9 5,0 Årsverk fysioterapeuter i alt per innbyggere 7,0 7,2 I 2010 var netto driftsutgifter per innbygger til kommunehelsetjenesten 3 % lavere, og årsverk helsestasjonstjenesten totalt per innbyggere 0 20 år 2 % lavere enn snitt ASSS. Årsverk kommunalt tilsatte fysioterapeuter var 10 % lavere enn gjennomsnittet, og privat tilsatte fysioterapeuter var 22 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS. Det er vedtatt en opptrappingsplan for helsesøsterstillinger med hensikt blant annet å kompensere for økning i fødselstallene. Videre er det vedtatt plan for fysio- og ergoterapitjenesten. Pleie og omsorg Tabell 2.10: Dekningsgrader Indikator Stavanger 2008 Stavanger 2009 Stavanger 2010 Snitt ASSS 2010 Andel beboere på institusjon som er i alder 0-66 år 16,6 % 11,9 % 13,4 % 11,7 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Ikke data 28,7 % 32,7 % 33,2 % Andel hjemmeboende over 80 år som mottar hjemmetjenester 31,1 % Ikke data Ikke data Ikke data Andel av innb. 80 år og eldre som er beboere på institusjon eller bolig med heldøgnsomsorg Ikke data Ikke data 17,8 % 16,7 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon 16,3 % 21,2 % Ikke data Ikke data I 2010 var andel beboere på institusjon 0-66 år, som inkluderer beboere i barne- og avlastningsboliger, 15 % over gjennomsnittet i ASSS. Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester var omtrent som gjennomsnittet for ASSS, og andel av innbyggere 80 år og eldre som var beboere på institusjon eller bolig med heldøgnsomsorg var 7 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. I kapittel viser Stavanger kommune dekningsgrader for antall plasser med heldøgnsomsorg (aldershjem, sykehjem og bofellesskap for eldre) i prosent av antall eldre over 80 år. I planperioden øker dekningsgraden fra 22,1 % til 23,9 %. Ulikhetene i dekningsgrader henger blant annet sammen med at ASSS-tallene er basert på SSB sine befolkningsframskrivninger, og at Stavanger sine dekningsgrader er basert på kommunens lokale framskrivninger av befolkningsutviklingen i planperioden. Sosialtjenesten Tabell 2.11: Dekningsgrader og kvalitet Indikator Stavanger 2008 Stavanger 2009 Stavanger 2010 Snitt ASSS 2010 * Andel sosialhjelpsmottakere per innbygger år Ikke data 4 % 3,8 % 3,8 % Andel sosialhjelpsmottakere år av befolkning år 3,1 % Ikke data Ikke data Ikke data Andel sosialhjelpsmottakere år per innbygger Ikke data 0,5 0,61 % 0,58 % Andel sosialhjelpsmottakere år av befolkning år 4,8 % Ikke data Ikke data Ikke data Andel mottakere med stønad i 6 md eller mer 45 % 43 % 42 % 40 % Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbygger år Ikke data Ikke data 4,5 3,7 *Snitt ASSS er uten tall for Oslo i 2010, fordi Oslos tall ble sent innrapportert. I 2010 var andelen sosialhjelpsmottakere per innbygger år som gjennomsnittet for ASSS. Andelen sosialhjelpsmottakere år per innbygger var 5 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS. Andelen sosialhjelpsmottakere med stønadslengde mer enn 6 måneder var 5 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS. Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbyggere var 22 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS. 15

17 2. Økonomiske prioriteringer 2.6 Hovedprioriteringer, investering Det samlede investeringsnivået i planperioden er i rådmannens forslag nær kr 3,9 milliarder, med noe dempet vekst mot slutten av planperioden. Rådmannen har i sitt forslag til investeringsbudsjett for lagt til grunn tidligere politiske vedtak for prioritering av prosjekter og områder. Utbygging og rehabilitering av skoler, barnehager, bofellesskap, idrettsanlegg og Stavanger Forum m.m. fortsetter. En stor del av investeringsbudsjettet går til videreføring og ferdigstillelse av prosjekter som er vedtatt igangsatt tidligere. Hovedprioriteringene i investeringsbudsjettet fremgår av tabell/figur under. Av økonomiske, kapasitetsmessige og reguleringsmessige årsaker har det vært nødvendig å foreslå flere utset telser av investeringsprosjekter i forhold til tidligere forut setninger. Rådmannens forslag innebærer i store trekk at bygge prosjekter som ikke er startet opp, er foreslått utsatt ett år. Samtidig foreslår rådmannen en del nye inve steringsprosjekter som ikke var med i handlings- og øko nomiplanen Disse er i all hovedsak basert på politiske vedtak og nye forskrifter, som gjør at disse investeringene må vurderes. Det vises til egen tabell i dette dokumentet (kap.2.8.). Rådmannen vil sterkt fraråde at investeringsnivået økes ytterligere i planperioden. Ved eventuelle frem skyvninger i investeringsprosjektene, anbefales at samlet inve- steringsnivå ikke overstiger rådmannens forslag i perioden. Økning av gjeld og kapitalutgifter og ikke minst økning i driftskonsekvenser av utvidet tjenestetilbud vil redusere det økonomiske handlingsrom i årene framover. Et høyere samlet investeringsnivå enn foreliggende forslag vil bety ytterligere press på det økonomiske handlingsrommet. Tomte- og reguleringsmessige forhold samt komplekse og risikofylte prosjekter medfører også at det er vanskelig å opprettholde vedtatt framdrift på enkeltprosjekter. En samlet økonomisk vurdering har medført at noen prosjekter er foreslått utsatt i forhold til tidligere planer. Også behovsmessige forhold er vurdert i denne sammenheng. Oversikt over byggeprosjekter som er foreslått utsatt fram kommer i tabeller i kapittel 2.8. Tabellen under viser hvordan de samlede investeringene fordeler seg i perioden, både etter formål og beløpsmessig. Det påpekes at investeringene er eksklusiv investeringer i IKS-er, der selskapene selv tar opp lån (Nytt Konserthus IKS, Sørmarka Arena IKS, Multihallen/ Storhallen IKS mv.). Stavanger kommune yter tilskudd til finansiering av låneopptak i IKS-ene via driftsbudsjettet. En samlet oversikt over tilskudd til regionale prosjekter framkommer i kapittel 2.7. For øvrig presiseres at tilskuddene til planlegging av Ryfast og bybane må føres i driftsbudsjett/-regnskap. Dette i henhold til gjeldende regnskapsforskrifter. Tabell 2.12: Investeringer etter hovedformål Formål Sum Diverse bygg og anlegg Nybygg/rehabilitering skoler Nybygg/rehabilitering barnehager Sykehjem/bofellesskap Park-/idrettsbygg Utbyggingsområder Anlegg Stavanger Forum Investeringer Bjergsted VAR-sektor Park, vei og Idrett Utstyr, inventar, felles systemer Kirkelige formål SUM (hele kr 1000) Det fremgår av tabellen at utbyggingsprofilen er noe ulik innenfor formålene. Rehabiliteringsplan for skolebygg ble første gang vedtatt av formannskapet i I 2003 ble det vedtatt at tempo for gjennomføringen av rehabiliteringsarbeidene for gjenstående skoler, skulle fastsettes i de årlige handlingsog økonomiplaner. Tilpasning av skolebyggene til Reform 2006 videreføres i planperioden, og rehabilitering eller utbygging av en rekke skoler starter opp i perioden som en oppfølging av bystyrets vedtak ved behandling av skolebruksplanen. Hvilke skoler som er inkludert i perioden fremgår av hovedtabell investeringer. Bystyrets vedtak ved behandlingen av barnehagebruksplanen er i all hovedsak fulgt opp i denne planperioden. 16

18 2. Økonomiske prioriteringer Realisering av kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelser følges opp, blant annet ved at 2 svømmehaller foreslås ferdigstilt i planperioden. Resterende investeringer i idrettsanlegg vil bli forsøkt inntatt i kommende handlings- og økonomiplaner fram mot Satsingen på idrett blir meget betydelig i årene fremover. Bystyrets målsetting om å utvikle Stavanger Forumområdet til et fremtidsrettet konferanse-, utstillings- og idrettsområde er også fulgt opp. Dette krever meget betydelige bevilgninger over relativt kort tid. Rådmannen påpeker at det i løpet av denne økonomiplanperioden startes opp en rekke større investeringsprosjekter med betydelige driftskonsekvenser, også utover denne planperioden. Dette gjelder særlig bofellesskap og sykehjem. Det vises til hovedtabell drift hvor driftskonsekvensene konkret fremgår. Det må tas hensyn til disse forhold når driftsnivået i denne planperioden fast settes. Dette for å sikre økonomisk handlingsrom som grunnlag for fortsatt utvikling og opprettholdelse av et godt og tilpasset tjenestetilbud. Figuren under viser investeringer etter hovedformål sammenlignet med handlings- og økonomiplanen Det fremgår blant annet av figuren at en del investeringsprosjekter innenfor oppvekst/levekårsområdet er noe utsatt i forhold til forutsetningene i handlings- og økonomiplanen Finansiering av investeringer Tabellen under viser hvordan finansiering av investeringer fordeler seg på egenfinansiering og låneopptak i årene fra 2012 til Andel lånefinansiering ligger omtrent på 57,4 % i perioden, noe som er over anbefalt målsetting. På sikt bør egenfinansiering økes til 50 % for å bevare en bærekraftig økonomi. Bruk av ubundne investeringsfond, kr 48,15 mill. tilsvarer foreslått avsetning til ubundne investeringsfond i 2011, kfr. sak i 2.tertial Investeringstilskuddene er budsjettert med kr pr. sykehjemsplass, og kr pr. omsorgsbolig/ bofellesskap. Dette i henhold til statsbudsjett for Bystyret vedtok ved behandling av utbyggingsplanen den at Husabøryggen Sør planlegges utbygd fra 2013, når realisering av Ryfast er sikret. Stortinget skal etter planen behandle Ryfastsaken i vårsesjonen I så fall er planen å starte opp byggearbeidene ved årsskiftet 2012/2013. På bakgrunn av det ovennevnte har rådmannen budsjettert med salg av tomter på Husabøryggen Sør for til sammen kr 84 mill. i perioden , fordelt på 4 delområder. Dersom ovennevnte tidsplan ikke holder, vil de budsjetterte salg naturlig nok bli revurdert ved rullering av økonomiplanen. Figur 2.8: Investeringer etter hovedformål 17

19 2. Økonomiske prioriteringer Tabell 2.13: Finansiering av investeringer (tall i 1000 kr) Finansiering av investeringer Overføring fra driften Momsrefusjon investeringer Avdrag fra Lysemidler Tilskudd boliger (maks. 20 %) Tilskudd rehabilitering boliger (maks. 20 %) Salg eiendommer (utbyggingsområder) Salg øvrige eiendommer Ekstraordinære eiendomssalg Tilskudd utstillingshall Forum Oppstartstilskudd nye sykehjemsplasser Oppstartstilskudd nye omsorgsboliger og bofelleskap Tilskudd friområdeprosjektet (forutsettes videreført etter 2007) Tilskudd Hinna menighet Tilskudd NKIS Park/amfi (20 mill. 2011/2012) Tilskudd NKIS infrastruktur/vei (11,9 mill. 2011/2012) Spillemidler ordinære idrettsanlegg Spillemidler nærmiljøanlegg Spillemidler Sørmarka Arena Bruk av ubundne investeringsfond Låneopptak Sum finansiering av investeringer Andel egenfinansiering Andel lånefinansiering Utvikling i lånegjeld I 2012 budsjetteres med et låneopptak i bykassen på kr 607,9 mill. (ekskl. startlån og lån til foretakene). Videre i planperioden tas det opp lån på kr 710,2 mill. i 2013, kr 440 mill. i 2014 og kr 479,4 mill. i 2015 (tabell under). Dette innebærer at beregnet brutto lånegjeld per (ekskl. startlån) blir på kr 5004 mill. Dette er kr 768 mill. høyere enn beregnet brutto lånegjeld per Rådmannen foreslår en låneramme på kr 300 mill. pr år til Startlån i perioden fra 2012 til I 2011 er det tatt opp ekstra låneopptak start lån på kr 50 mill., til sammen kr 350 mill. Dette er i tråd med satsingsområder beskrevet og undertegnet i samarbeidsavtale med Husbanken. Lånene er et viktig virkemiddel i boligpolitikken. Avdragene føres i investeringsbudsjettet, mens rentene føres i driften. Startlån er også tatt med i oppstillingen i tabell under, kolonne 2. Lån med rente- og avdragskompensasjon er i tabellen spesifisert i egen kolonne. Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med eldre - og psykiatriplanen og Reform 97 (6 års-reformen), og videre tilskudd til å dekke renter i forbindelse med rehabilitering av skole- og kirkebygg (kol. 5). Kolonne 6 viser ordinære lån fratrukket lån med tilskuddsordninger (kol. 3 minus kol. 5). Lån og kapitalutgifter som IKS-er tar opp selv, er ikke inkludert i tallene, idet disse utgiftene budsjetteres som overføringer til IKS-ene, for eksempel til Nytt Konserthus IKS, Sørmarka Arena IKS, Multihallen og Storhallen IKS. Tabell 2.14: Låneopptak og utvikling i lånegjeld Tall i mill. kroner Startlån/ formidlingslån Ordinære lån* Sum lån* Lån med tilskuddsordninger fra Husbanken Ordinære lån minus lån med tilskuddsordninger* Beregnet lånegjeld , , ,1 831, ,5 + Låneopptak ,0 607,9 907,9 0,0 607,9 - Avdrag ,2-337,4-410,5-35,8-301,6 Beregnet lånegjeld , , ,0 795, ,3 + Låneopptak ,0 710,2 1010,2 0,0 710,2 - Avdrag ,2-363,7-448,9-35,8-328,0 Beregnet lånegjeld , , ,9 760, ,2 + Låneopptak ,0 440,0 740,0 0,0 440,0 - Avdrag ,2-379,4-476,6-35,8-343,6 Beregnet lånegjeld , , ,0 724, ,3 + Låneopptak ,0 479,4 779, ,4 - Avdrag ,2-396,7-505,8-35,8-360,9 Beregnet lånegjeld , , ,2 688, ,4 *Avviket i kolonne 3, 4 og 6 i beregnet lånegjeld per på kr 8,5. mill skyldes regnskapsmessig teknisk føring av obligasjonslån og sertifikatlån 18

20 2. Økonomiske prioriteringer Avdrag og renter for startlån betjenes av respektive låntakere og påvirker ikke kommunens resultat, selv om det alltid er risiko knyttet til mislighold. Når lånegjelden sammenlignes med de andre ASSS kom munene, benyttes begrepet netto lånegjeld. I ASSS rapport defineres netto lånegjeld som langsiktig lånegjeld(brutto lånegjeld) ekskl. pensjonsforpliktelse korrigert for utlån (startlån og Lyse-lånet), aksjer og obligasjoner, kortsiktige fordringer og bankinnskudd. Figuren under viser i netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter for ASSS kommuner (konserntall). Rådmannen vil presisere at det er usikkerhet knyttet til renteutviklingen, og nivåene avhenger av en rekke faktorer. Det vises til omtale i avsnitt Gjeldsgrad Gjeldsgrad er en viktig indikator i Stavanger kommune sin finansielle strategi. Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter ekskl. finansinntekter og er et nøkkeltall som viser kommunens økonomiske handlefrihet. Formidlingslån er inkludert i brutto lånegjeld. Lån som IKS og KF-er tar opp er ikke inkludert i bykassens brutto lånegjeld. Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgrad ekskl. formidlingslån ikke skal ligge høyere enn 60 %. Høyere gjeldsgrad medfører at en større andel av driftsbudsjettet må avsettes til betaling av renter og avdrag, noe som svekker den økonomiske handlefriheten og reduserer handlingsrommet på lang sikt. Fra og med år 2000 til og med år 2007 har gjeldsgraden i Stavanger kommune sett under ett vært relativt stabil. I perioden fra 2007 til 2010 har gjeldsgraden ekskl. formidlingslån økt fra 46 % til 57 %. Figur 2.9: Netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter ASSS-kommuner Neste figur viser utviklingen i brutto lånegjeld med og uten formidlingslån for Stavanger fra år Det budsjetteres med kr 480,6 mill. i netto kapitalutgifter for Andel låneportefølje med flytende rente er på 63 % mens 37 % av låneporteføljen har fast rente. Rådmannens vurdering om fordeling av låneporteføljen mellom fast og flytende rente foretas fortløpende avhengig av markedssituasjon og utviklingen i pengemarkedsrenten, dette for å sikre forutsigbarhet og gjøre kommunen mindre sårbar for renteendringer. I møte 11.juni 2009 gjorde formannskapet (sak nr. 3161/09) følgende vedtak: «Formannskapet viser til rådmannens redegjørelse og tar denne til orientering. I den videre planlegging holdes formidlingslån utenfor den rådgivende bestemmelse om at kommunens gjeldsgrad ikke skal overstige 60 %. Formannskapet forutsetter videre at det ved gjennomføring av kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse åpnes for at gjeldsgraden kan overstige den rådgivende bestemmelse. Dette forutsatt at det synliggjøres at lånegjelden deretter reduseres til den vedtatte gjeldsgrad.» I bystyrets budsjettvedtak i handlings- og økonomiplan heter det: Stavanger kommune har et ekspansivt investeringsbudsjett i planperioden. Bystyret er kjent med ønsker om ytterligere investeringer i anlegg. Det er nødvendig å gjennomføre tilpasninger av drift for å beholde kommunens økonomiske handlefrihet. Bystyret vil derfor ikke legge inn nye investeringer før det er oppnådd en bedre balanse mellom investeringer og drift. Det legges til grunn at når en slik balanse er nådd, kan investeringsprosjekter innen kultur og idrett vurderes på ny. Figur 2.10: Brutto lånegjeld (i mill. kr) Det er lagt til grunn en gjennomsnittsrente for alle lån på 3,6 % i 2012 jf. renteprognosen beskrevet i avsnitt Netto kapitalutgifter øker fra kr 480,6 mill. i 2012 til kr 602,7 mill. i For detaljer i utvikling i kapitalutgiftene, se omtale i avsnitt 2.9.1, linje 14. I forslaget for handlings- og økonomiplan legger rådmannen til grunn at gjeldsgraden ekskl. formidlingslån øker fra 58 % i 2012 til 62 % i I tillegg legges det opp til årlige låneopptak av formidlingslån på kr 300 mill. Inkludert formidlingslån blir gjeldsgraden på 76 % i 2012, 82 % i 2013, 85 % i 2014 og 88 % i Figuren under viser utvikling i gjeldsgrad med og uten formidlingslån fra år 2000 samt rådmannens forslag i planperioden. 19