Saksframlegg. Høringsuttalelse til Sørlandet sykehus HF Strategiplan

Transkript

1 Søgne kommune Arkiv: H21 Saksmappe: 2014/ /2014 Saksbehandler: Vegard Nilsen Dato: Saksframlegg Høringsuttalelse til Sørlandet sykehus HF Strategiplan Utv.saksnr Utvalg Møtedato 74/14 Tjenesteutvalget Rådmannens forslag til vedtak: Tjenesteutvalget slutter seg til forslag til høringsuttalelse til Sørlandet sykehus HF Strategiplan Bakgrunn for saken: I høringsbrev datert , ber Sørlandet sykehus HF om høringsinnspill til sin Strategiplan for De ønsker innspill til både planprosessen og innhold i høringsdokumentet. Strategiplanarbeidet har foregått parallelt med utarbeiding av SSHF Utviklingsplan Sykehuset har benyttet grunnlagsmaterialet fra denne som bakgrunn også for strategiarbeidet. Til grunn for Søgne kommunes høringsinnspill til strategiplanen, ligger derfor også de faglige vurderinger som fremkommer i høringsinnspillene til Utviklingsplan Høringsuttalelsen er basert på innspill fra Knutepunkt Sørlandet kommunene. Saksutredning: Generelle innspill Strategiplanens struktur Plandokumentet gir en god forståelse av at sykehuset tar utgangspunkt i utfordringsbildet og utleder sine strategiske satsningsområder fra dette. Det som imidlertid kan fremstå litt uklart er hvilken rolle og rangering de såkalte fokusområdene har i oppbyggingen av strategien. Her fremkommer prioriteringer og presiseringer som ikke åpenbart korresponderer med strategiske satsingsområder. En leserveilening som forklarte planens oppbygging og interne struktur ville vært oppklarende. Innspill til prosess Prosessen knyttet til selve strategiplanarbeidet har vært svært omfattende med til sammen 13 arbeidsgrupper. Det har vært kommunal representasjon i de fleste arbeidsgrupper og i styringsgruppen har det vært en representant for hver av de 5 kommunesammenslutningene. Det har vært krevende fra kommunal side å stille med representasjon i alle disse gruppene samtidig som det også har pågått arbeid i tilknytning til Utviklingsplan I forbindelse med disse prosessene opplevde kommunene det nødvendig å tydeliggjøre det kommunale mandat ved representasjon. I styringsgruppemøte for U sak; 4/16 ble kommunal rolle og representasjon i samarbeidet med SSHF drøftet. Som grunnlag for drøftingen var det utarbeidet et eget notat. Man ble omforent med at

2 kommunerepresentantene representerer kommuneperspektivet, men at de ikke kan binde opp eller forplikte den enkelte kommune. Fremtidige prosesser: Utnytte lovpålagte og etablerte strukturer. Utvikling av samhandling mellom primær- og spesialistnivå er helt essensielt for fremtidig bærekraft innenfor helsefeltet. Effektiv organisering av samhandlingen som fundament for utvikling er nødvendig. I fremtidige prosesser ser Søgne det som nødvendig at det legges vekt på systematisk bruk og bedre utnyttelse av de formaliserte samarbeidsarenaene mellom nivåene. Dette omfatter: Overordnet strategisk samarbeidsorgan (OSS) og regionalt samarbeidsorgan (RS), slik det også stilles krav om i den lovpålagte, overordnede samarbeidsavtalen mellom sykehuset og kommunene. Når det gjelder forslag i strategiplanen som innbefatter endringer i oppgave- og ansvarsstrukturer, vil det være viktig at en forholder seg til de lovpålagte avtalene og særskilt delavtale 1 som omfatter oppgave og ansvarsfordeling og prosesser forbundet med endringer. Søgne ønsker i det videre å ha fokus på samarbeid der en legger til grunn felles forståelse for utfordringsbildet og på denne bakgrunn definere hva som bør løses sammen av utfordringer og drøfte retning for utvikling. Søgne kommune ønsker i det videre samarbeidet at en sammen løfter utfordringer omkring økonomiske rammebetingelser og virkemidler som kan stimulere til samarbeid inn i nasjonale prosesser, både nasjonal helse- og sykehusplan og primærhelsemeldingen. I strategiplanens pkt fremkommer det at SSHF sammen med kommuner og andre aktuelle samarbeidsparter vil utarbeide konkrete handlingsplaner i løpet av Planene skal skissere resultatmål, prioriterte oppgaver, arenaer for praktisk samhandling, samt ressursmessige og organisatoriske forutsetninger på følgende områder: Helhetlige og sammenhengende pasientforløp Ambulante og desentraliserte tjenester tilgjengeliggjøre kompetanse Digital samhandling Folkehelse og forebygging Dette fremstår som viktige områder; de kommenteres utfyllende i høringsmatrisen. Hvordan samarbeidet omkring dette skal innrettes forventes drøftet i overordnet strategisk samarbeidsutvalg, slik at det kan planlegges på en konstruktiv og ressurseffektiv måte. Hva påvirker utviklingen i spesialisthelsetjenesten? (kap. 1.2) Det er en ønsket retningsangivning at Sørlandet sykehus vil tilby mer ambulante- og desentraliserte tjenester. Dette kan bidra til gode pasientforløp, kompetansedeling og samhandling. Det er imidlertid viktig at sykehuset er tydelige på kvalitativt, faglig innhold i de spesialiserte helsetjenestene som skal tilbys ambulant og desentralisert. Disse tjenestene skal supplere primærhelsetjenesten som allerede jobber etter disse prinsippene, på en hensiktsmessig måte for pasienter og pårørende. Avhengig av hvilke spesialiserte tjenester som tilbys ambulant, vil likhet eller ulikhet i det helhetlige helsetilbudet på Agder kunne endres fra i dag. En dreining av tjenestetilbudet i retning av mer ambulant virksomhet, vil bety reduksjoner i andre deler tjenestetilbudet, med mindre en aktivitetsøkning totalt skal finansiere ordningene. Ambulant virksomhet er kostnadskrevende med hensyn til transport og tidsbruk. Som et prioritet tiltak innenfor området «Samhandling for høyere kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet» mener en det er viktig at sykehuset har en bevissthet rundt nevnte forhold. Det forventes videre at sykehuset tar hensyn til kommunenes felles bekymring og sterke betenkeligheter ved den omfattende retningsendringen som Utviklingsplan 2030 beskriver på rus- og psykisk helsefeltet. Det forventes at man ikke påbegynner nedbygging av sengekapasitet før dette er forsvarlig vurdert og sett i sammenheng med kommunale tilbud og rammebetingelser. Utvikling av innhold og innretning av tilbudet på rus- og psykisk helsefeltet må foregå i overenstemmelse med gjeldende avtaleverk mellom partene. Utfordringer og muligheter- de viktigste driverne Det er lite sannsynlig at økning i levealder vil medføre en relativ nedgang i etterspørsel og forbruk av helsetjenester. Tvert imot er tilgang til helsetjenester en av årsakene til forlenget levealder. Den demografiske utviklingen viser at det blir flere eldre med sammensatte helseutfordringer der endring i èn tilstand vil ha påvirkning på de andre. Det er viktig at

3 sykehuset tar tilstrekkelig hensyn til dette med tanke på kompetanseutvikling og samhandling på tvers av fagmiljøene, slik at pasientene får en integrert behandling. En vil oppfordre sykehuset til å vektlegge det geriatriske tilbudet i langt større grad, gjennomgående i planen. Ulikhet i helse og da særlig problemstillinger relatert til psykisk helse, kunne med fordel vært omtalt særskilt. Personer med psykiske lidelser lever år kortere enn resten av befolkningen. Personer med alvorlige psykiske lidelser er generelt mindre fysisk aktive, røyker mer og har et dårligere kosthold enn andre. Vi vet også at dårligere økonomi bidrar til å svekke helsen. I tillegg går denne gruppen ofte på legemidler som har store fysiske konsekvenser, som for eksempel vektøkning. Mennesker med psykisk lidelser har betydelig høyere risiko for hjerte og karsykdommer. Dette gjelder spesielt unge pasienter og er sannsynligvis den viktigste årsaken til at psykisk syke har kortere forventet levealder enn resten av befolkningen. Dette er forhold man gjerne drøfter i det videre samarbeidet rundt folkehelsearbeid og forebyggende tiltak. Det er svært viktig at psykisk og somatisk helse sees bedre i sammenheng enn tilfellet er i dag. Dette er en felles faglig utfordring for sykehus og kommuner. Planen omtaler overbehandling, men problematiserer ikke dette på en måte som gir inntrykk av hvordan sykehuset vil forholde seg strategisk til dette. Det ville styrket planen og fremhevet et handlingsrom for å prioritere og utvikle spesialisthelsetjenesten der det er mest behov og ut fra kunnskapsbasert kompetanse. Diskusjonen rundt områder hvor det forekommer underbehandling ville vært naturlig å se i sammenheng med dette. Det skisseres at sykehuset skal foreta en systematisk gjennomgang av forbruk av SSHFs helsetjenester. Relatert til ovennevnte prioriteringsdiskusjon ønsker kommunene en sentral rolle i denne gjennomgangen. Innbyggernes ansvar for egen helse, samt helsefremmende arbeid og rehabilitering bør nevnes som vesentlige momenter, i tillegg til de implikasjoner det bør ha for samhandlingen fremover, punkt I omtalen av minoritetsspråklige bør de særskilte utfordringene som er knyttet til traumebelastning i kombinasjon med språkbarrierer understrekes. Det er positivt at sykehuset er opptatt av hvordan samhandlingen med fastlegene kan bedres. Hvis man i perioden vurderer å etablere flere arenaer for samhandling må dette implementeres/henge sammen med eksisterende strukturer. Felles behandlingslinjer på tvers av nivåene innebærer en tydeliggjøring av ansvar og oppgaver. Dette er positivt med tanke på å øke kunnskapen om hverandres kompetanse og roller. Pasienten kan bedre sikres riktige helse- og omsorgstjenester fra begge nivå på denne måten. Kultur for helhet (kap.2.2) Innføring av felles adresse for henvisninger, felles ventelister, medikamentlister og kliniske fagprosedyrer er tiltak som imøteses og støttes. Det er positivt at sykehuset har fokus på robuste fagmiljø. Breddekompetanse bør tillegges særlig stor vekt når det gjelder triagering i akuttmottak og vurderinger ved indremedisinske problemstillinger. Siden andel eldre med et sammensatt sykdomsbilde vil øke er dette særskilt viktig i en helhetlig pasienttilnærming. Utviklingsarbeid på dette området bør starte nå. Det er viktig at sykehuset fremstår bevisst på sitt ansvar for å yte likeverdige tjenester til befolkningen i hele Agder. Dette tydeliggjør også at sykehuset som en sentral helseaktør spiller en viktig rolle i regionsutviklingen. Omdømmebygging er fokusert gjennom å fremstå som ett sykehus, ved alle tre lokasjoner. Dette er utfordrende, men avgjørende for å signalisere at Sørlandet er en kraftfull region på helsefeltet. I det nasjonale arbeidet med ny helse- og sykehusplan vil dette, kombinert med god samhandling med kommunene, antakelig være en avgjørende faktor for å sikre bærekraftige helsetjenester til befolkningen på Agder. Samhandling for høyere kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet (kap. 2.3) Det er viktig at sykehuset forholder seg til den kommunale strukturen og har forståelse for de rammene som ligger til grunn for mandatene til ulike representanter.

4 Kommunen er opptatt av at satsinger er i tråd med et utfordringsbilde og en prioritering man er omforent med. Her er det rom for bedre samhandling, noe arbeidet med utviklingsplan 2030 har vist. Sykehuset skisserer fire satsingsområder innenfor samhandling som det skal utarbeides konkrete handlingsplaner for i løpet av 2015: Helhetlige og sammenhengende pasientforløp Ambulante og desentraliserte tjenester Digital samhandling Folkehelse og forebygging En stiller seg positive til at sykehuset prioriterer satsingsområder, men med følgende presisering: De to førstnevnte områdene må forstås hovedsakelig som virkemidler, mens de to sistnevnte er sentrale utfordringsområder. Digital samhandling og folkehelsearbeid krever svært tett samhandling mellom forvaltningsnivåene fremover, både på kort og lengre sikt. Kommunene har ulik erfaring med ambulante og desentraliserte spesialisthelsetjenester. Ofte er aksjonsradius begrenset, dette kan være til hinder for likeverdige tjenester. Hvis de ambulante tjenestene derimot følges opp likt, på tross av avstand til hjemkommune, kan det være en svært god ordning som fremmer samhandling rundt pasienten og bidrar til gjensidig kompetanseoverføring. Sykehuset oppfordres til å basere det videre arbeidet med handlingsplaner på eksisterende erfaringer. Sammenhengende tjenester til rus- og psykiatripasienter (ROP) er utilstrekkelig utviklet og dette er et felles ansvar for nivåene. Nye tiltak er under etablering og disse kan ikke prøves ut på en sikker måte med mindre sykehuset opprettholder en forsvarlig sengekapasitet. Nedbygging av sengekapasitet må derfor ikke skje i løpet av gjeldende planperiode. Søgne kommune kan ikke se hvordan nedbygging av sengekapasitet kan håndteres forsvarlig uten at kommunene etablerer nye/forsterker eksisterende tiltak. Dette kan ikke skje uten endringer i kommunenes økonomiske rammer og uten at det ivaretas gjennom avtaleverket som er etablert. Det finnes ikke nasjonale signaler som peker i denne retning. Når det gjelder rus- og psykisk helsefeltet vil en be sykehuset rette oppmerksomhet også mot den interne samhandlingen, slik at pasienter ved SSHF får sammenhengende spesialiserte tjenester fra begge fagdisipliner når de trenger dette. Det er svært positivt at sykehuset fremhever folkehelse og forebygging som et strategisk utviklingsområde for samhandling. Utvikling av handlingsplan på dette området må ta særlig hensyn til det ansvaret kommunene her er gitt gjennom Lov om folkehelse og Lov om helseog omsorgstjenester, slik at spesialisthelsetjenesten kan bidra til at kommunens oppdrag løses på en god måte i regionen. Fremst innen rusbehandling og selvmordsforebygging (kap.2.4) Det er svært viktig at sykehuset prioriterer å opprettholde en ledende rolle på rusfeltet nasjonalt. Dette er et viktig element i utviklingen av en kraftfull og fremtidsrettet helseregion på Sørlandet. Sykehuset har gjennom sitt forskningsarbeid og utviklingsarbeid, blant annet gjennom det interkommunale samarbeidet vedrørende regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter Jegersberg gård, utmerket seg også på samhandling og modellutvikling. Det samme gjelder utviklingsarbeidet som har funnet sted sammen med kommunen, på cannabisfeltet. Også her er man ledende i landet. En vil oppfordre sykehuset til å konkretisere tredje kulepunkt under i retning av å ville fylle kravene i ROP-retningslinjene om integrert utredning, diagnostikk og behandling av pasienter med samtidig rus- og psykisk lidelse. Dette vil være en viktig prioritering. Hvis man får til god samhandling med kommunene på dette område vil man løse ressurskrevende utfordringer på en god måte for pasienter og pårørende. Dette vil frigjøre nødvendig felles oppmerksomhet til helsefremmende og forebyggende oppgaver på rus og psykisk helsefeltet. Det er svært positivt at sykehuset prioriterer selvmordsforebyggende arbeid. For at denne innsatsen skal bli reelt forebyggende er det helt avgjørende at tiltaksutvikling skjer i nært

5 samarbeid med kommunene. Dette må man ta hensyn til i operasjonaliseringen av strategien. Selvmordsforebygging blant unge forutsetter åpenbart et tett samarbeid med primærhelsetjenesten, men det bør også vurderes hvorvidt selvmord blant eldre bør vies oppmerksomhet som følge av den demografiske utviklingen Pasientgrupper med spesielle utfordringer (kap.3.6) Det er positivt at sykehuset her omtaler forhold som vil gjøre geriatri til en stadig viktigere spesialitet. En vil imidlertid be sykehuset vurdere om de momentene som omtales under strategiske valg, er tilstrekkelige. Det savnes omtale av tidlig rehabilitering av eldre som gis behandling i sykehus. Sykehuset fastslår at det skal utvikles nye modeller for samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, i tråd med samhandlingsreformen. Det er uklart for kommunen hva som menes med dette. Erfaringsmessig bør begrepet kompetanseoverføring endres til kompetansedeling. Dette understreker bedre at også spesialisthelsetjenesten har behov for kompetanse fra kommunehelsetjenesten. Det er vesentlig for et godt integreringsarbeid i kommunene at sykehuset prioriterer innvandrerhelse og at de strategiske valgene fremstår som tydelige. Kommunene støtter at handlingsplan for migrasjonshelse videreføres for å bidra til økt kompetanse på området. Dette er et område hvor samarbeidsutvikling med kommunene med fordel kunne fremstå enda tydeligere som en strategisk retning i et helhetlig integreringsarbeid. Hvordan kan SSHF bidra til å møte utfordringer knyttet til levekår på Agder? Hvilken rolle skal SSHF ha i forhold til forebygging og tidlig intervensjon? (kap 3.5.4) Kommunen ser det som sentralt at resultatlikhet vektlegges framfor innsatslikhet i tildeling av spesialisthelsetjenester. Forebygging kan foregå i alle deler av pasientforløp. Tidlig identifisering og fokus på risikofaktorer vil være essensielt. Tiltak for å øke kompetanse hos pasienter og pårørende er også sentralt i denne sammenheng. Helsefremmende ideologi bør være gjennomgående og ta utgangspunkt i pasienters ressurser. Dette fremmer den enkeltes ansvar for egen helse og styrker brukermedvirkning. Kommunen ser særlig tre områder for forbedring og systematisk samarbeid: 1. Individuell vurdering av behov for forebyggende og helsefremmende tiltak overfor personer som kommer i kontakt med spesialisthelsetjenesten. Fange opp og se tidlige tegn på uheldige forhold, truende tilstander, og sørge for at pasienter og pårørende settes i kontakt med aktuelle samarbeidspartnere utenfor sykehuset Informere den enkelte om forhold som påvirker helse og sykdomsutvikling. Dette gjelder både den sykdom pasienten får behandling for, men også råd og veiledning om andre risikofaktorer som pasienten er utsatt for og som kan gi sykdom. 2. Systemer for overvåking av sykdom og risikoforhold. Spre og bruke kunnskap basert på forskning og erfaringer. Gi informasjon til helsetjenestene i kommunene om sykdomsutvikling innenfor ulike diagnoser eller sykdomsgrupper. For eksempel når det gjelder forebygging av ulykker og skader. Data om hvem som skades, hvordan det skjer og når det skjer. Dette kan gi godt grunnlag for å sette inn målrettet og effektiv innsats med tanke på å forebygge ulykker, også på kommunalt nivå. Ulykker er et stort folkehelseproblem som resulterer i et stort antall skader og dødsfall som rammer mange. Ulykkesskadde opptar om lag ti prosent av alle senger ved norske sykehus. 3. Utvikle gode systemer for kunnskaps- og kompetanseutveksling med kommuner og andre samarbeidspartnere. Forebygging av psykiske lidelser og helseskadelig rusmiddelbruk er en særlig utfordring som det er viktig å utvikle et godt faglig samarbeid rundt. Når det gjelder alkoholrelaterte helseskader er det et særlig ønske fra kommunens side å utvikle et samarbeid med sykehuset for å komme tidligere inn med virkningsfulle tilbud til pasienter og pårørende. Vedrørende overgang fra døgn- til dagbehandling i psykiatrien bes det om at også pårørendeperspektivet vurderes. Kommunen vil vise til rapport IS 2156 fra mars /2014 som omhandler organisering og praksis i ambulante akutteam ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) Her fremkommer det viktige

6 momenter i kap 4.3 som omtaler brukermedvirkning og pårørendes perspektiv. Det understrekes hvilken betydningsfull ressurs pårørende er, både i behandlingen og som en viktig informasjonskilde med førstehåndskjennskap til pasienten historikk og aktuelle situasjon. Det understrekes hvor viktig det er at pårørende, for å være en ressurs, får relevant veiledning og støtte til å fylle sin rolle. Når det gjelder hjemmebehandling viser også rapporten til viktige betenkeligheter som holdes frem fra et pårørendeperspektiv, og som det må tas hensyn til ved planlegging av ambulante og desentraliserte tjenester. Pårørende fremholder at de ved hjemmebehandling ofte opplever å ha mye ansvar når de ambulante teamene ikke er tilstede. Sykehuset oppfordres til å benytte pårørendekompetanse i tjenesteutviklingen fremover. Barn og unge er en stor pårørendegruppe. Ved økt bruk av ambulerende team og hjemmebehandling vil barn og unge i langt større grad bli berørt på sin hjemmearena hvor blant annet mulighet for skjermingstiltak vil være utfordrende. Dette må drøftes og vurderes slik at det utvikles kompetanse, gode og solide kunnskapsbaserte prosedyrer og oppfølging av barna. Tema berører viktige fagetiske dilemma. Enhetsleders merknader: Det oppleves som problematisk at SSHF allerede i denne strategiperioden begynner å materialisere forslag fra U2030, før denne er vedtatt. Dette gjelder spesielt på rus- og psykisk helsefeltet. Rådmannens merknader: Rådmannen har ingen merknader. Vedlegg: Høringsdokument

7 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Strategiplan for Sørlandet sykehus HF Høringsdokument Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/

8 Forord Strategiplanen for Sørlandet sykehus HF (SSHF) peker ut en retning, og viser hvordan foretaket vil gjøre overordnede valg og prioriteringer for å nå våre mål. Planen skal skape nødvendig forutsigbarhet og trygghet for tjenestetilbudet for pasienter, medarbeidere, samarbeidsparter, samfunn og befolkningen for øvrig. Samtidig skal planen gi nødvendig handlingsrom for videreutvikling av SSHFs virksomhet, i tråd med endringer i rammebetingelser og befolkningens behov for spesialisthelsetjenester. Planen er mer enn en oversikt over strategiske hovedområder. Takket være gode medarbeidere har det vært mulig å skissere mer konkrete føringer innenfor hvert satsningsområde. Det er vår erfaring at dette øker nytteverdien av planen for ledere og medarbeidere. Som oppfølging skal det lages eller oppgraderes handlingsplaner på områder der dette trengs. Det er også utarbeidet en kortversjon av strategiplan Planen rulleres hvert 3 år, men utfordringer og muligheter vil ha relevans i flere år og satsingsområder bli langsiktige. Arbeidet har skjedd parallelt med utviklingsplan 2030, grunnlagsarbeidet herfra har vært benyttet som bakgrunn i strategiarbeidet. Strategiplanen omfatter foretakets virksomhet innen pasientbehandling og virksomhet knyttet til forskning, utdanning og rekruttering, brukermedvirkning og generell utvikling av foretaket. For at SSHF skal sikre kunnskapsbaserte helsetjenester i tråd med befolkningens behov i årene fremover, må virksomheten allerede i planperioden innrette seg for å møte disse. Planen skal implementeres innenfor rammen av økonomisk langtidsplan. For å kunne gjennomføre de 6 strategiske satsningsområdene og utvalgte fokusområder, må det gjøres omprioriteringer eller strukturendringer på andre områder. For utvalgte områder av planen skal handlings- og tiltaksplaner utarbeides. Implementeringen skal følges opp med årlige evalueringer. Arbeidet med strategiplanen har pågått i perioden fra april 2013 til juni Det har vært viktig å sikre engasjement og bred forankring i hele organisasjonen. Takk til alle medarbeidere, ledere, tillitsvalgte, verneombud og brukerrepresentanter som har deltatt i dette arbeidet. Også kommunene har vært viktige bidragsytere og jeg ønsker å rette en takk til representantene som har bidratt med innspill for et best mulig, samordnet og fremtidsrettet helsetilbud på Agder. Jeg ser fram til at å virkeliggjøre Strategiplan og jobbe systematisk med viktige tiltak i tiden som kommer. Jan Roger Olsen Adm. dir. Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/

9 Innhold 1 Premisser for strategiplan Visjon, verdier og etikk Visjon Verdigrunnlaget Etikk Hva påvirker utviklingen i spesialisthelsetjenesten? Eksterne forutsetninger uavhengig av valgte strategiske løsninger Interne forutsetninger valgt av helseforetaket som avgrensninger SSHF kriterier Utfordringer og muligheter - de viktigste driverne Strategiske satsningsområder i Kvalitet og pasientsikkerhet trygghet når du trenger det mest Strategiske valg Kultur for helhet Strategiske valg Samhandling for høyere kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet Strategiske valg Fremst innen rusbehandling og selvmordsforebygging Strategiske valg innen rusbehandling Strategiske valg for selvmordsforebygging Kreftbehandling det beste områdesykehuset i regionen Strategiske valg Planlagt kirurgi bedre utnyttelse av kapasitet Strategiske valg Fokusområder Pasient- og pårørendefokus Pasientmedvirkning den nye pasientrollen Brukermedvirkning Kunnskapsgrunnlaget, forskning og implementering Kliniske fagprosedyrer Nye metoder/ nytt utstyr Implementeringsstrategi Forskning Kvalitet og pasientsikkerhet - beste praksis Innovasjon Kliniske områder for kvalitetsforbedring Risikopasienter Smittevern Overbehandling/-diagnostikk riktig forbruk av helsetjenester Helsefremming og forebyggende medisin Pasientgrupper med spesielle utfordringer Eldre Innvandrerhelse Pasienter med psykose Det kliniske tjenestetilbudet - funksjonsfordeling Samling av fagområder med høyspesialiserte og multidisiplinære funksjoner? Tre traumesykehus Sørlandet sykehus Flekkefjord (SSF) og framtidige funksjoner Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/

10 3.7.4 Slagpasienter Akuttmottak og skadepoliklinikker Kapasitet intensiv- og intermediærsenger Fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse Bruk av eksterne, private tjenester Pasientadministrative systemer (PAS) kvalitet og effektivitet i pasientforløp Rekruttere og beholde kompetente medarbeidere Heltidskultur Mobilisering av medarbeidere og ledere Medvirkning Lederutvikling Rekruttere, utdanne og beholde kompetente medarbeidere Kompetanseutvikling for egne medarbeidere Arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet Utdanning av helsepersonell Internasjonalt arbeid God kommunikasjon gir den beste praksis IKT Medisinsk teknologi Bygg og infrastruktur Sikkerhet, beredskap og ytre miljø Sikkerhet Beredskap Ytre miljø Bruk av strategiplanen Oppfølging og evaluering Vedlegg Premisser som alle utredningene i strategiplanen skal kjennetegnes på Referanser/lovgrunnlag Handlingsplaner/utredninger nye eller revideres i Elektroniske vedlegg Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/

11 1 Premisser for strategiplan Sørlandet sykehus HF (SSHF) er lokal- og områdesykehus for befolkningen i Agderfylkene med lokalsykehusfunksjon også for kommunene Lund og Sokndal i Rogaland. Befolkningsgrunnlaget var pr : i følge SSB. SSHF har betydelig bredde i behandlingstilbudet med samlet grad av egendekning1 på 92,2 % (2013) innen somatikk. Dette er mulig som følge av dyktige medarbeidere med høy kompetanse og betydelig klinisk forskningsaktivitet. SSHF er et veldrevet helseforetak med god kvalitet i pasientbehandlingen og høy grad av kostnadseffektivitet. Samlet sett gjør dette at SSHF har et godt utgangspunkt for videreutvikling av virksomheten, i tråd med befolkningens behov og rammebetingelser som gis. 1 Andel av behandlinger/konsultasjoner 1.1. Visjon, verdier og etikk SSHFs visjon og verdier skal etterleves i det daglige profesjonelle arbeidet i klinisk virksomhet, ledelse og ressursforvaltning. SSHF vil fokusere på økt kompetanse i etisk refleksjon og bruk av helseforetakets verdisett Visjon Trygghet når du trenger det mest Verdigrunnlaget Verdigrunnlaget beskriver hvordan ansatte ved vårt sykehus skal opptre og utføre arbeidet i møte med pasienter, pårørende, kolleger, studenter, eiere, samarbeidspartnere og omgivelsene. Verdiene er: Respekt Vi fremmer et menneskesyn hvor respekten for det enkelte menneskes liv og verdighet er grunnleggende, der møtet mellom ansatte og pasienter preges av likeverd. Vi reflekterer over og aksepterer enkeltmenneskers erfaringer med og ønsker for eget liv. Vi anerkjenner hverandre på tvers av arbeidssted, fagområder og yrkesgrupper, og viser forståelse for hverandres synspunkter og fagkunnskaper. Faglig dyktighet Vi leverer kunnskapsbaserte tjenester fundamentert i forskning, klinisk erfaring og brukerkompetanse. Vi opparbeider og videreutvikler kompetansen vår kontinuerlig. Vi sørger for god pasientsikkerhet og høy faglig dyktighet i alle våre avdelinger. Tilgjengelighet Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/

12 Vi tilbyr tydelig definerte tjenester som er oversiktlige og tilgjengelige når pasienter og pårørende trenger det. Vi samhandler godt mellom ulike omsorgsnivåer og omsorgssteder, slik at pasienter og pårørende får tilgang til riktig kompetanse til rett tid. Vi stiller opp for hverandre som kollegaer, og kommuniserer på en åpen og tydelig måte. Engasjement Vi utvikler sammen en arbeidsplass og et sykehus vi er stolte av! Vi viser interesse og omsorg i møte med pasienter, pårørende og kollegaer. Vi har ledere som er gode rollemodeller og legger til rette for de ansattes jobbengasjement og faglige utvikling Etikk Stadig flere kliniske beslutninger har innslag av etiske avveininger. En av grunnene til dette er den medisinske utvikling. I dag er det muligheter for livsforlengende og livsoppholdende behandling i en lang rekke situasjoner hvor man ikke hadde noe å stille opp med tidligere. Selv om man har metoder for å forlenge livet er det ikke alltid riktig å ta alle i bruk. (se også kap ). Verdien retten til en verdig død utrykker at moderne medisin også er i stand til å krenke pasientenes verdighet dersom en gir meningsløs behandling som bare trekker ut dødsprosessen og gjør den teknisk og fjern for de pårørende. At all behandling skal gis med pasientens samtykke er grunnbestemmelsen i norsk helselovgivning. Etter dette er legens viktigste oppgave å sette pasienten i stand til å ta de valg som er riktige for en selv. Da må pasientene både være kompetente og ha kunnskaper. Men pasientens valgmuligheter er begrenset til det som er faglig forsvarlig. Ingen kan instruere legene til å gi en behandling utenfor det som anses som forsvarlig medisin. Stadig flere pasienter har ikke evnen til å beslutte selv. Dels kan denne evnen være varig tapt som ved demens, eller midlertidig ved alvorlig sykdom. Det kan være vanskelig å avgjøre om pasienter er beslutningskompetente. Og uansett må beslutninger bygge på hva en antar ville vært pasientens ønske. Pårørende spiller her en viktig rolle. Men pårørende skal ikke ha byrden av vanskelige beslutninger på sine skuldre. Flere trekk i samfunnsutviklingen øker betydningen av etisk refleksjon. Ikke minst setter økningen i antall gamle helsevesenet på prøve. Diskusjonen om overbehandling og underbehandling i det norske helsevesenet dreier seg først og fremst om behandlingen av eldre pasienter. Innvandringen skaper også en verdipluralisme. Sannhet og ærlighet i informasjon til pasienter er i dag en selvfølgelighet. Det er ikke så mange år siden skånsomhet og barmhjertighet var overordnet også her i Norge. Nå møter vi disse verdiene i innvandrermiljøer. Alle kliniske miljøer må utvikle den etiske refleksjon i spørsmål deres fag står overfor. Klinisk etikkkomité (KEK) skal ha en proaktiv rolle i sykehusets strategi og utvikling og ha fokus på kompetansehevende tiltak i forhold til klinisk etikk og normal praksis. Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/

13 Etisk regelverk skal også ivaretas innen forskning og leverandøravtaler. Håndtering av pasientdata som genereres gjennom kvalitetsanalyser kan være en etisk utfordring og må få større oppmerksomhet. 1.2 Hva påvirker utviklingen i spesialisthelsetjenesten? En rekke faktorer er drivere for utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Disse er lagt til grunn i strategiplan : Eksterne forutsetninger uavhengig av valgte strategiske løsninger2 2 Definert i arbeid med Utviklingsplan Egenskaper ved strategiske områder som skal gi grunnlag for å sortere og prioritere alternative løsninger innbyrdes. Strategiske valg skal kunne prøves på disse kriteriene. (Definert i utviklingsplan 2030, se vedlegg nr. 2) 4 Levekårsutfordringer i region Agder - Rapport til regionalplan Agder 2010, Agderforskning, prosjektrapport nr. 26/2008, se også oppdaterte tall fra 2014: Folkehelseinstituttet, Demografi Opptaksområde Organisatoriske og økonomiske rammer Infrastruktur, bygningsmessig kvalitet Etterlevelse av lover og forskrifter Bestilling fra eier Oppgavefordeling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten Interne forutsetninger valgt av helseforetaket som avgrensninger Fødetilbud videreføres ved alle tre lokasjoner Akuttmottak videreføres ved alle tre lokasjoner Barnetilbud videreføres ved SSK og SSA Trombolytisk slagbehandling ved alle tre lokasjoner SSHF kriterier3 Faglig kvalitet Helhetlige pasientforløp Tilgjengelighet Samfunnsmessig bærekraft Økonomi Utfordringer og muligheter - de viktigste driverne Demografi, sykdomsforekomst og pasientstrømmer Levekår i Agder4 har langsiktig betydning for helsetilstanden. De fleste kommuner på Agder kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet. Det forventes ingen vesentlige endringer i treårsperioden. Det ligger en føring for de neste årene med en vekst i antall pasientkonsultasjoner med 8 % over 4 år i somatikken, basert på en forventet folketallsvekst i Agder på 5,8 % over de samme årene. Fremskriving av befolkningsutviklingen i Agder-fylkene viser en sterk økning av alderskullene over 65 år i planperioden. De eldre har noe bedre helse nå enn før, og Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/

14 behovet for sykehusinnleggelse vil dermed ikke stige i samme takt som antall eldre de neste 10 årene. Alder er den faktor som har størst betydning for utviklingen av sykelighet. Den store veksten kommer først nærmere Forbruket av spesialisthelsetjenester vil være størst for eldre over 75 år. Økning av antall eldre og geriatriske pasienter: Vi står overfor den største og raskeste endringen i befolkningens behov noensinne når de store alderskullene blir storforbrukere av sykehustjenester. De tidligere aldersbølger (bortfall av tidlig død og økende levealder) kom gradvis og lot seg kompensere ved effektivisering av pasientforløpene. Den effekten er nå tatt ut og endringen fra 2015 blir mye større og utvikler seg raskere. Alle fag som behandler de store folkesykdommene vil blir berørt, men noen mer enn andre (indremedisinske fag, kreftbehandling, ortopedi og øyesykdommer). Effektiv medisinsk behandling er i dag en hovedårsak til økt levealder, og eldres helse og funksjon bedres. Særlig er det en merkbar nedgang i hjerte-/ karsykdommer. Høyere levealder gir samtidig økt forekomst av sykdommer som skyldes alderssvekkelse og slitasje, blant annet benskjørhet, demens, svekket syn og hørsel. I dag er omtrent hver syvende pasient minoritetsspråklig, og over 10 % av befolkningen på Sørlandet har minoritetsbakgrunn. For SSHF forutsetter dette økt bevissthet og ny kompetanse hos medarbeiderne (se kap ). Kreftforekomst øker som følge av at flere får kreft og at levealder øker. Medisinske framskritt kombinert med økt satsning innenfor kreftbehandling har gitt økt levetid med god livskvalitet ved mange kreftformer. Pasienter lever lengre med kreft. Flere trenger oppfølging med god lindrende behandling (palliasjon). Det er et økende antall pasienter med livsstilsrelaterte sykdommer, eksempelvis enkelte former for kreft, lungelidelser, allergier, diabetes, sykelig overvekt, rus, depresjoner mv. Befolkningens bruk av rusmidler er økende, og forekomsten av samtidige psykiske lidelser og ruslidelser øker. Verdens helseorganisasjon angir psykisk helse som et av de tre viktigste globale innsatsområdene for folkehelsen. Dobbeltdiagnoseproblematikk, eksempelvis rus og psykisk sykdom, fordrer systematisk utredning og integrert behandling av rus, psykisk og somatisk lidelse på tvers av organisatoriske skillelinjer. Selvmordstallene i Norge er urovekkende høye og har endret seg lite de siste år. Hvert år dør over fem hundre mennesker etter selvmord i Norge. Det er nødvendig med et skjerpet strategisk fokus i arbeidet med rusbehandling og selvmordsforebygging. Det er gitt tydelige sentrale helsepolitiske føringer for begge disse utfordringsområdene. Areal- og kapasitetsmessig har vi i SSHF store utfordringer knyttet til intermediær-/ intensivsenger og isolat (smitte). Det er vist ulik innleggelsespraksis for samme diagnose ved SSHFs lokasjoner. Bruk av undersøkelser, prøvetakning og behandling kan variere for samme sykdom/ plage. Dette Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/

15 kan bety at noen pasienter blir unødvendig innlagt eller behandlet, i seg selv en risiko. De samme ressursene kunne blitt brukt på andre pasienter. SSHF har i likhet med andre helseforetak i Norge utfordringer med for lange ventetider og fristbrudd innen flere fagområder. Spesielt uttalt har problemene vært innenfor kirurgiske fagområder der utfordringene er knyttet til kapasitet og logistikk. To konsernrevisjoner har avdekket flere områder i det pasientadministrative systemet som må forbedres Pasientrollen i endring Befolkningen har store forventninger til moderne medisinsk behandling og behandlere. Pasientene er mer bevisste p re gheter, kvalitet og behandlingsalternativer. De vil i økende grad opptre som kunder og velge det sykehus som best tilfredsstiller deres forventninger. Pasienten trekkes tettere med i behandlers beslutninger og forventer innsyn i hvordan tjenesten leveres. I dette samspillet med bedre informasjon / anamnese ligger også muligheter for bedre behandlingsresultater. Tiden er inne for reell brukermedvirkning. Høy pasienttilfredshet og korte ventetider vil hindre pasientflukt til andre helseforetak. 29 % av de som benytter ordningen med fritt sykehusvalg gjør dette som følge av dårlige pasientopplevelser Medisinsk og teknologisk utvikling Utviklingen de siste årene tilsier at nasjonale og internasjonale retningslinjer i økende grad vil bli styrende for organisering og funksjonsfordeling av diagnostikk og behandling av alle typer pasientgrupper. Denne utviklingen påvirker også måten vi organiserer tjenestene våre på. Behandlingsforløpene i somatikk vil bli kortere, mer behandlingsintensive. Avansert behandling trenger å samles av hensyn til behov for større pasientvolum og tverrfaglige team og økonomi. Nytt utstyr og nye medisinsk metoder utvikles løpende. For å få kunnskaper om kost-, nytte- og risikoeffekt er det nødvendig med systematisk metodevurdering før innføring av ny teknologi Kvalitet i pasientbehandlingen Tall knyttet til 30 dagers mortalitet har vært høyere enn landsgjennomsnitt tre år på rad ( ). Dette er en utfordring i hele behandlingslinjen fra innleggelse til oppfølging utenfor sykehus. Det trengs bedre oversikt over oppdaterte kvalitetsdata for tidlig nok å kunne gjøre nødvendige endringer i prosedyrer eller tjenester. Vi må også ha mer kunnskaper om pasienttilfredshet. Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/

16 For mange dubletter av fagprosedyrer fører til uklare retningslinjer. Arbeidet med rydding og samstemming i hele SSHF er nødvendig for å bedre pasientsikkerheten5. 5 Pasientsikkerhet er vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Kunnskapssenteret/ Nasjonal enhet for pasientsikkerhet,

17 6 Styret, SSHF, Samhandling Samhandlingsreformen, nødvendigheten av å dempe veksten i behovet for helsetjenester, ny teknologi, innbyggernes forventninger og fokus på kvalitet og pasientsikkerhet, stiller økte krav til samhandling mellom Agder-kommunene og SSHF. Det er behov for å utvikle gode løsninger innen telemedisin og velferdsteknologi, samt effektive systemer for kunnskaps- og kompetansedeling. Dette forventes å utfordre sykehusets organisatoriske og ressursmessige prioriteringer. Fastlegene er sentrale samhandlingsaktører, men er i dag ikke parter i samarbeidsavtalene. Det er derfor viktig å videreutvikle arenaer for legesamarbeid helseforetak primærhelsetjenesten. Felles prosedyrer og behandlingslinjer mellom kommuner og helseforetak savnes. Samstemming av tjenester med utgangspunkt i behandlingslinjer vil bedre kvaliteten og løfte pasientsikkerheten. Det er behov for å se hvordan spesialistkompetanse på SSHF kan gjøres tilgjengelig for å tilby mer av behandlings- og oppfølgingstilbudene ute i kommunene i form av ambulante og desentraliserte tjenester Rekruttering til bærekraftige fagmiljø SSHF har små, fragmenterte og sårbare fagmiljø, spesielt legegrupper. Rekruttering av leger ved SFF er en utfordring. Det er bekymring for om vi i de nærmeste årene vil kunne opprettholde et tilstrekkelig antall spesialsykepleiere med videreutdanning Overbehandling Dette er en økende utfordring. Det er dokumentert at det er ulik terskel for kirurgi ved samme diagnoser ved norske sykehus. Bruken av samme medikamenter varierer også betydelig mellom sykehusene. Unødvendige innleggelser, undersøkelser, kontroller, prøvetakning presses kapasiteten ved de utøvende tjenestene. Intensivbehandling av pasienter med høy risiko og dårlig prognose er et annet område Det økonomiske grunnlaget Økonomisk langtidsplan legger de overordnede økonomiske rammer for SSHF i strategiperioden. Styret besluttet å opprettholde et årlig resultatkrav på 100 mill kr. for å opprettholde en akseptabel investeringsevne. Dette kombinert med sterkt økende kostnader til IKT i de kommende 4 år, samt vekst i enkelte kostnadsarter som høykostnadsmedisiner, pasientreiser, energi og gjestepasientavregninger, gir en ramme til drift av sykehuset som tilsier en produktivitetsforbedring i somatikk i størrelsesorden 80 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/

18 millioner kroner over de neste 3 årene. Psykiatri og rusbehandling får en liten positiv ramme til vekst i samme periode. Befolkningsveksten, spesielt i eldre aldersgrupper, forutsetter en betydelig produktivitetsforbedring i sykehuset om investeringsevnen skal opprettholdes. Nye tiltak må finansieres gjennom ytterligere produktivitetsforbedringer eller omprioriteringer i driften, da det ikke forventes å komme nye midler til slike i strategiperioden. Dette er en ny situasjon for foretaket, som i de siste årene har hatt betydelig realvekst i rammer gjennom inntektsmodellarbeidet i regionen. Denne perioden er nå over. Det blir viktig å hente ut gevinster av de betydelige IKT investeringer som er planlagt i regional regi. Det vedtatte resultatnivå på 100 mill kr. årlig dekker ikke de investeringsbehov og ønsker som er meldt inn, og streng prioritering vil fortsatt være nødvendig i strategiplanperioden. Det arbeides med å få finansiert 3 store byggeprosjekter i strategiperioden Det ene er nytt PSA bygg i Kristiansand, hvor konseptfaserapport skal behandles høsten Dette er forventet å koste mill kr. Det andre prosjektet er opprusting av de siste 8 operasjonsstuene i Kristiansand til om lag 300 mill kr. Det tredje prosjektet er en arealutvidelse for å sikre forsvarlig kapasitet og drift knyttet til akuttmottak, intensiv/intermediær, gynekologi/føde, nyfødt intensiv/barneavdelingen og medisinske servicefunksjoner. En viktig forutsetning for all utvikling av virksomheten ved SSK er en oppgradering av den tekniske infrastrukturen (bl.a. nødstrøm). Investeringsbehovet for et nybygg antas å være i størrelsesorden mill kroner. Alle disse prosjektene forutsetter finansiering fra det regionale foretaket, og de to største også fra departementet i form av lån. Dette forutsetter igjen godkjenning av Utviklingsplan 2030 i det regionale helseforetakets styre. 2 Strategiske satsningsområder i Med utgangspunkt i premisser som er beskrevet i forrige kapittel, har SSHF seks strategiske satsningsområder for planperioden. Hvert av satsningsområdene følges opp av egne handlingsplaner. 2.1 Kvalitet og pasientsikkerhet trygghet når du trenger det mest SSHF skal levere helsetjenester med høy kvalitet og lav risiko. Dette forutsetter kontinuerlig kvalitetsforbedring og en gjennomgripende pasientsikkerhetskultur. Vi vil være det sykehus i Norge som har best oversikt over sin kvalitet og kvalitetsmål. SSHF skal være en lærende organisasjon, preget av åpenhet med lav terskel for å registrere uønskede hendelser Strategiske valg SSHF skal arbeide strategisk med kvalitet og pasientsikkerhet gjennom planverk og styring av organisasjonen. Sertifisering og akkreditering gjennomføres ved deler av virksomheten der dette forventes å skape potensial for kvalitetsforbedring. I SSHF skal vi: Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/

19 Forberede kjenne kunnskapsgrunnlaget - Alle prosedyrer skal samstemmes og ryddes i tråd med interne prosedyrer. - Kliniske fagprosedyrer skal gjelde på foretaksnivå. Disse skal følge kravene til kunnskapsbasert praksis som betyr at det er forskningsbasert, erfaringsbasert og med brukermedvirkning. - Prosedyrer skal følge prinsippene for kunnskapsbasert praksis uttrykt i nasjonale/ internasjonale veiledere og retningslinjer. Avklaring av gjeldende føringer gjøres i kliniske fagråd på foretaksnivå eller høyere Planlegge sette mål - SSHF skal ha system for å kartlegge og følge opp risikopasienter - Bedring av 30-dagers overlevelse - Redusere ventetid og fjerne fristbrudd; - Redusere andel reinnleggelser - Helhetlige behandlingslinjer7 hjem til hjem (hjem/kommune/sykehus), bør utarbeides slik at de dekker minst 50 % av pasientvolumet. 7 Behandlingslinje: En normativ beskrivelse som illustrerer et standardisert planlagt og forventet pasientforløp for definerte diagnosegrupper forankret i faglig evidens og koblet til effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater. (Kvalitetsforbedring Hva er det og hvordan gjøres det?, Den norske legeforening, 2013) 8 gruppe 7, se vedlegg rapport fra gruppe 7: Hvordan sikre optimal utnyttelse av elektiv kirurgisk kapasitet Utføre vi gjør det vi har planlagt - Følge kliniske fagprosedyrer - Følge nasjonale veiledere - Kartlegge og følge opp risikopasienter, eks o gjennomføring av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet o TILT, Tidlig identifisering av livstruende tilstander (TILT) o Bedre logistikk og ressursbruk elektiv kirurgi Kontrollere - virker tiltakene som vi ønsket? - Gode rutiner for tilbakemeldinger og statistikk over meldte uønskede hendelser

20 - Etablere et brukervennlig system for rapportering av data om kvalitet og pasientforløp - Aktiv bruk av lokale kliniske kvalitetsregistre/ komplikasjonsregistre, samt regionale, nasjonale og internasjonale kvalitetsregistre.

21 - Etablere gode system for å dokumentere, publisere og informere om kvalitetsdata - Alle ledere skal prioritere å ha kunnskap om risiko og egne resultater.

22 - Identifisere og analysere forbedringsområder ved hjelp av risikovurderinger, revisjoner, analyse av uønskede hendelser, bruk av andre relevante analyseverktøy. - Analysere svake områder: gjennom risikovurderinger, analyse av uønskede hendelser, bruk av andre relevante analyseverktøy som for eksempel Global Trigger Tools (GTT)/ journalaudit Standardisere og følge opp - Kritiske områder knyttet til pasientsikkerheten skal systematisk avdekkes og gjennomgås for å bedre kvaliteten på prosedyrer og rutiner. - Det må bygges kunnskap og kompetanse i forbedrings- og implementeringsarbeid Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/

23 Fig: Metode for kvalitetsforbedring, Kultur for helhet Kultur for helhet handler om at alle medarbeidere og omgivelsene oppfatter og handler ut fra at SSHF er ett helseforetak og ikke en samling av selvstendige sykehus og virksomheter. Dette innebærer forpliktelse til samarbeid mellom lokasjonene, positiv omtale av kollegaer, og gjensidig hjelp og støtte for å bedre virksomheten, der dette er ønskelig og nødvendig Strategiske valg SSHF viderefører fem definerte målsettinger i arbeidet med økt samarbeid og samordning i pasientbehandlingen Likeverdige tilbud til alle pasienter på Agder Alle avdelinger i Sørlandet sykehus skal legge Agderperspektivet til grunn, og bidra til tjenester av høy faglig kvalitet til alle pasienter på Agder. Der samme behandlingstilbud gis flere steder i Agder skal dette følge samme standard, beskrevet i SSHFs fagprosedyre, uavhengig av lokasjon. Sikre at verdigrunnlaget er kjent Medarbeidere og ledere skal bidra til å styrke en kultur for helhet ved å etterleve verdigrunnlaget samt bygge videre på det vi har felles og som det er enighet om. Felles adresse for henvisninger, felles ventelister, medikamentlister og kliniske fagprosedyrer Robuste fagmiljøer på tvers i SSHF Dette innebærer å sikre robuste fagmiljøer som har nødvendig kompetanse, bredde og kapasitet, slik at pasientene i Agder får best mulig behandling og pleie. Fagmiljøene må samlet bli så store at de også i fremtiden tilfredsstiller nasjonale veiledere og prioriteringsforskrifter. Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/

24 Tilrettelegging for økt mobilitet/fleksibilitet hos medarbeidere (mellom enheter) når målet er bedre pasientbehandling bl.a. tverrgående rotasjon for LIS og psykologer. Felles praksis på tvers av lokasjoner per fagområde gjennom: - Enhetlige pasientforløp9 og felles kliniske fagprosedyrer på foretaksnivå - Felles fagutvikling - Mer strukturert og planlagt opplæring og kompetanseutvikling - Hospiteringsordninger - Økt dialog og kommunikasjon gjennom bruk av foretakets intranett - Veiledning og opplæring overfor 1.linje tjenesten 9 Pasientforløp: Helhetlig og sammenhengende beskrivelse av pasientens kontakt med ulike deler av helsetjenesten i løpet av en sykdomsperiode. (Kvalitetsforbedring Hva er det og hvordan gjøres det?, Den norske legeforening, 2013) God virksomhetsstyring hvor Agderperspektivet ligger til grunn Økt vekt på at den enkelte leder har ansvar for egen enhet og et medansvar for helheten i SSHF. Implisitt ligger det å skape en felles forståelse hos alle ledere og medarbeidere at de er en del av en helhet Trygge medarbeidere, godt arbeidsmiljø og respekt for hverandre Medarbeidere ved SSHF skal oppleve trygghet og ha respekt for hverandre på tvers av fagområder, lokaliteter og yrkesgrupper. Arbeidsgiver, medarbeidere, tillitsvalgte og verneombud må sammen skape og opprettholde et godt samarbeid på arbeidsstedet, slik at partene kan løse eventuelle problemer på en konstruktiv måte Godt omdømme - SSHF fremstår som ett sykehus Medarbeidere, tillitsvalgte og ledere på alle nivåer har et ansvar for å være med å bygge tillit i befolkningen. Alle ansatte ved SSHF skal opptre enhetlig overfor befolkningen og samarbeidspartnere. SSHF ønsker å ha en god dialog med lokale medier. 2.3 Samhandling for høyere kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet Samhandlingssatsingen skal bygges på tillit, likeverdighet og partnerskap mellom sykehuset og kommunene. Samhandlingen er forankret og regulert i en overordnet strategisk samarbeidsavtale og supplerende delavtaler med hver enkelt kommune. Det er etablert felles møteplasser for ledere og fagpersoner til informasjonsutveksling, drøfting av felles prosjektinitiativ, samt praktisk oppfølgning og evaluering av prioriterte tiltak. Kvalitet og pasientsikkerhet skal være førende for kontinuerlig evaluering og videreutvikling av tilbudene. Sentrale føringer for ulike tjenestetilbud kan i planperioden få betydning for samhandlingsmønsteret Strategiske valg Fastleger som sentrale samhandlingsaktører et styrket samarbeid Videreutvikle etablerte arenaer for legesamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og avtalespesialister. Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/