STRATEGIPLAN FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676)

Transkript

1 STRATEGIPLAN FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) HØRINGSINNSPILL Høringsinnspill fra Helsenettverk Lister Referanse til kapittel i høringsdokument Kommentarer og innspill Generelle kommentarer: Listerkommunene ser det som positivt at SSHF utarbeider 3-årige Strategiplaner som er med på å gjøre utviklingen innen spesialisthelsetjenesten på Agder mer forutsigbar. Dette fremmer også samhandling med kommunene. Listerregionen ønsker likevel å påpeke at det kan se ut som at flere av de føringer og anbefalinger som foreligger i SSHFs Utviklingsplan 2030 også trekkes inn i Strategiplan Dette er svært uheldig da Utviklingsplan 2030 hverken er styrebehandlet eller vedtatt i helseforetaket enda. Ansvars og oppgaveoverføring: Regionen ønsker å understreke at overføring av ansvar og oppgaver til kommunale helsetjenester er forhold som er regulert i lovpålagte kontraktsfestede samarbeidsavtaler mellom SSHF og hver enkelt kommune på Agder. Et ansvar eller en oppgave kan ifølge disse avtalene ikke overføres til den andre part før partene er enige om dette, og heller ikke før den mottakende part har bygd opp et tilbud som er like bra eller bedre. En ser likevel tendenser til en slik oppgaveoverføring allerede i Strategiplan SSHF begrunner flere av sine forslag til oppgaveoverføringer / endringer i pasientstrøm i føringer innen samhandlingsreformen. Listerregionen er ikke enig i at samhandlingsreformen gir grunnlag for slike føringer. Samhandlingsreformen pålegger kommunene å rette sitt arbeid inn mot forebyggende og helsefremmende arbeid, den skisserer ikke at kommunene skal ivareta flere spesialiserte behandlingsoppgaver. Samarbeidsområder Listerregionen ønsker også å påpeke at SSHF og kommunene på Agder i løpet av 2014 har hatt grundige evalueringsrunder knyttet til samarbeidsavtalene, blant annet om fremtidige samarbeidsområder. I forhandlingene med hver enkelt region har SSHF og kommunene hatt muligheter til å komme med forslag til konkrete områder hvor en bør utrede muligheter for et videre samarbeid i de nærmeste årene. Det henvises her særlig til Delavtale 1 punkt 12, «Særlige forhold for XX kommune» hvor det i forkant av opplisting av samarbeidsområder skrives at «Partene er enige om å prioritere utredning av følgende områder:( ).» Det kunne ha vært ønskelig at SSHF i prosessen knyttet til evaluering av delavtalene også hadde løftet frem sine egne forslag til satsingsområder bl.a. som skissert i Strategiplanens kap. 2.

2 Pilotprosjekt SSHF - Listerregionen Kommunene i Lister deler flere felles utfordringer med SSHF, blant annet demografisk utvikling. Kommunene er også enige i rehabiliteringsbehovet som foreligger for SSHF, det er i alles interesse at helseforetaket investerer i bygg for å kunne gi et forsvarlig tilbud til innbyggerne på Agder. I Lister har vi en innovasjonstenkende og løsningsorientert helsetjeneste, med allerede etablerte store eksternfinansierte prosjekter. Regionen har et stort lokalsykehus med et godt etablert samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenestene. En ser at regionen har særlige utfordringer bl.a. innen demografisk profil, reinnleggelser i spesialisthelsetjenesten, næringslivs- og arbeidsplassetableringer. I et samarbeidsprosjekt mellom SSHF og kommunene på Lister kan ulike løsninger på felles utfordringer testes ut i en forholdsvis liten region, hvor raskere resultater også kan overføres til større regioner. Dette kan være testområder av lokal eller nasjonal karakter. Pasientgrupper hvor utfordringer knyttet til både psykiatri / rus og somatikk i et helhetsbilde kan være i fokus. Videre kan prosjektet utrede og videreutvikle samhandlingsområder innen velferdsteknologi, telemedisin og IKT løsninger sammen med Listerregionens egne satsingsområder Psykisk helse /rus og Velferdsteknologi / telemedisin. Prosjektet kan ta sikte på å bygge ut felles robuste kompetansemiljøer mellom SSHF/SSF og kommunene, det kan ta i bruk tjenestedesign og KS innovasjonsverktøy N3 som metode, og rettes mot hjem-til hjem forløp. 1.0 Premisser for strategiplan Hva påvirker utviklingen i spesialist-helsetjenesten? Eksterne forutsetninger uavhengig av valgte strategiske løsninger (definert i Utviklingsplan 2030). Listerregionen påpeker at Utviklingsplan 2030 ikke er vedtatt enda. Regionen har i sitt høringssvar til Utviklingsplanen kommentert flere av disse eksterne forutsetningene og beskriver en del av dem som både dårlig begrunnet og lite dokumenterte. Det henvises til kap. 2 i Listerregionens høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030, og da særlig til avsnittene Økonomi, Transportberegninger og Oppgave og ansvarsoverføring. Regionen mener at det er uheldig at Strategiplan bygger på forutsetninger fra en annen plan som enda ikke er hverken styrebehandlet eller vedtatt av SSHF enda Dobbeltdiagnoseproblematikk (..)fordrer systematisk utredning og integrert behandling av rus, psykisk og somatisk lidelse på tvers av organisatoriske skillelinjer. Listerregionen inviterer SSHF til å delta i et pilotprosjekt sammen med kommunene og lokalsykehuset hvor en i særlig grad kan se på innovative løsninger til behandling som ivaretar både psykiske, rusrelaterte og somatiske perspektiver. Det er nødvendig med et skjerpet strategisk fokus i arbeidet med rusbehandling og selvmordsforebygging.

3 Listerregionen er enig i at dette må være et prioritert område, og oppfordrer sterkt SSHF til å utvikle tilbud som tilfredstiller krav til likeverdighet for alle innbyggere i regionen uavhengig av reiseavstand til sykehus Avansert behandling trenger å samles av hensyn til behov for større pasientvolum og tverrfaglige team og økonomi. Kommunene i Lister ønsker å påpeke at uttrykket «større pasientvolum» er et lite konkret begrep. SSHF bør i fremtiden spesifisere nærmere hva som menes med begrepet. Gjelder dette pasientvolumet generelt innen en lokasjon eller gjelder det pasientvolum innen en spesiell sykdomsgruppe, og hvordan regner man volum i forhold pasienter som har flere diagnoser som opptrer samtidig? Det er heller ikke spesifisert hva som regnes som stort nok volum, og det er vel sannsynlig at dette vil avhenge av hvilken sykdomsgruppe man snakker om. I flere tilfeller kan man også argumentere med at heller ikke befolkningsgrunnlaget på Agder vil kunne defineres som stort volum for pasientgrupper innen særlig sjeldne og komplekse lidelser Kvalitet i pasientbehandlingen, 30 dagers mortalitet. Listerregionen er enig i at det er behov for en bedre oversikt over oppdaterte kvalitetsdata. Regionen mener at det bør stilles spørsmålstegn ved om det finnes en sammenheng mellom antall liggedøgn / tidlig utskrivelse og 30 dagers overlevelse. Det bør derfor gjennomføres en studie av sammenhengen mellom liggedager og mortalitet, både over tid og på tvers av foretak Det er behov for å utvikle gode løsninger innen telemedisin og velferdsteknologi, samt effektive systemer for kunnskaps- og kompetansedeling. Listerregionen har siden 2012 hatt et særlig fokus på utviklingsarbeid innen velferdsteknologi og telemedisin. Regionen inviterer SSHF til å delta i et pilotprosjekt sammen med kommunene og lokalsykehuset hvor en i særlig grad kan se på innovative løsninger f.eks. innen telemedisin og sårbehandling. Samstemming av tjenester med utgangspunkt i behandlingslinjer vil forbedre kvaliteten og løfte pasientsikkerheten. Flere av kommunene på Agder deltar, sammen med SSHF, i ulike former for Læringsnettverk i regi av KS hvor nettopp målsettingen er å forbedre kvalitet på behandling og sikre gode pasientforløp. Listeregionen påpeker at det er resultater og satsingsområder fra disse samlingene som vil være kommunenes prioriteringsområder innen dette feltet fremover, ikke nødvendigvis utvikling av felles diagnosespesifikke behandlingslinjer Overbehandling Listerregionen er enig i at overbehandling er en økende utfordring, og at dette bør være et satsingsområde videre Finansiering av ulike investeringsprosjekter forutsetter godkjenning av

4 Utviklingsplan 2030 i det regionale helseforetakets styre. Listerregionen understreker at Utviklingsplan 2030 fortsatt ikke er godkjent av styret i SSHF, anbefalinger fra denne planen kan derfor ikke være gjeldende for Strategiplan Det understrekes også at det er en godkjenning av Utviklingsplan 2030 som er nødvendig for å oppnå finansiering av investeringsprosjektene, ikke nødvendigvis en godkjenning av Utviklingsplanen slik den nå foreligger med anbefalte modell- og strukturvalg. Regionen henstiller også SSHF om å vurdere de nødvendige investeringer i Kr.sand opp mot de konsekvenser et evt. økt låneopptak vil få for befolkningens muligheter for et likeverdig helsetilbud også ute i distriktene. 2.0 Strategiske satsingsområder Kvalitet og pasient-sikkerhet 2.2 Kultur for helhet Helhetlige behandlingslinjer «hjem til hjem» bør utarbeides slik at de dekker minst 50% av pasientvolumet. Listerregionen påpeker igjen at en prioritering av utarbeidelse av behandlingslinjer vil være avhengig av de resultater og anbefalinger som kommer fra de ulike Læringsnettverk Pasientforløp i regi av KS, hvor et av hovedtemaene er at en skal ivareta brukerperspektivet «Hva er viktig for deg»? Det henvises til denne høringsuttalelsens kap Robuste fagmiljøer på tvers i SSH( ). Fagmiljøene må samlet bli så store at de også i fremtiden tilfredsstiller nasjonale veiledere og prioriteringsforskrifter. Et samlet «stort nok» fagmiljø krever at fagpersonell er villige til å jobbe på tvers av de tre lokasjonene, og regionen forventer at SSHF tilrettelegger for telekommunikasjon slik at ansatte på alle lokasjonene får lik mulighet til å delta i både møtevirksomhet og i kompetansehevingstiltak. En styrking av tilbudet innen telekommunikasjon vil også gi bedre muligheter for samhandling med kommunene. Dette er forhold kommunene i Lister ønsker et tettere samarbeid med SSHF om i strategiplanperioden, det henvises også til høringsuttalelsens første Generelle del, Pilotprosjekt SSHF - Listerkommunene. 2.3 Samhandling for høyere kvalitet, effektivitet og pasient-sikkerhet Listerregionen stiller spørsmål ved om det er å forvente at nasjonale veiledere og prioriteringsforskrifter i fremtiden vil sette krav til hvor store fagmiljø samlet sett må være. Regionen har en oppfatning om at disse forskrifter og veiledere vil beskrive kvalitetskrav til tjenesten, men ikke størrelseskrav til fagmiljøene Fastleger som sentrale samhandlingsaktører et styrket samarbeid. Regionen ønsker å være en samarbeidspartner med SSHF slik at arenaer for legesamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og avtalespesialister kan videreutvikles. Regionen ønsker også, sammen med SSHF, å se på muligheter for en videre utbygging av telekommunikasjonsmulighetene mellom partene. Det henvises for øvrig til høringsuttalelsens kap Utarbeide planer innen fire satsingsområder for samhandling. Det har i løpet av 2014 blitt gjennomført evalueringer av alle samhandlingsavtalene mellom SSHF og kommunene på Agder. En har i disse evalueringsrundene hatt flere samtaler om fremtidige samarbeidsområder. I

5 forhandlingene med hver enkelt region har SSHF og kommunene hatt muligheter til å komme med forslag til konkrete områder hvor en bør utrede muligheter for et videre samarbeid i de nærmeste årene. Det henvises her særlig til Delavtale 1 punkt 12, Særlige forhold for XX kommune hvor det i forkant av opplisting av samarbeidsområder skrives at «Partene er enige om å prioritere utredning av følgende områder:( ).» Det kunne ha vært ønskelig at SSHF i prosessen med evaluering av delavtalene også hadde løftet frem sine egne forslag til satsingsområder. Helhetlige og sammenhengene pasientforløp Det henvises til høringsuttalelsens kapittel andre avsnitt. Ambulante og desentraliserte tjenester- tilgjengeliggjøre kompetanse En utvikling som skissert innen disse tjenestene vil, som også SSHF skriver i sitt høringsdokument, kunne få konsekvenser for og kreve samhandling med primærhelsetjenesten. Dette gjelder særlig innenfor området rus og psykisk helsefeltet og geriatri. Listerkommunene tar det som en forutsetning at en evt. oppgaveoverføring vil skje i samsvar med Delavtale 1. Det påpekes også at det i kommunehelsetjenesten er lokalpolitiske føringer som er styrende for både økonomi og ressursfordeling, og det er da disse føringer som vil være styrende for organiseringen av tjenestene. Samhandlingsreformen legger vekt på at kommunene i økende grad skal drive forebyggende arbeid, denne reformens intensjoner om forebygging vil vanskelig kunne bli oppfylt dersom kommunene skal bli tillagt ytterligere behandlingsoppgaver. Digital samhandling Listerregionen har ved flere anledninger tatt initiativ til et Pilotprosjekt mellom kommunene og SSHF, hvor målet bl.a. er å finne innovative løsninger knyttet til telemedisin og velferdsteknologi. Regionen har i arbeidet med dette prosjektet savnet oppfølging fra sykehusets side, og registrerer nå at det i høringsdokumentet skrives at sykehuset ønsker å ta aktiv del i utprøvinger og utviklingsprosjekter. Regionen ser derfor frem til at SSHF inntar en mer aktiv rolle i det fremtidige arbeidet. 2.4 Fremst innen rusbehandling og selvmordsforebygging Folkehelse og forebygging Listerregionen ønsker å styrke det forebyggende arbeidet i regionen i samarbeid med SSHF. Dette er også nevnt i regionens særlige områder for samarbeid i Delavtale 1, hvor arbeidet med forebygging hos barn / unge i særlig grad trekkes frem. Rusbehandling må ikke ses isolert, men knyttes tett opp mot psykisk helse feltet. Forekomst av somatisk sykdom er i tillegg sterkt overrepresentert hos eldre rusmisbrukere. Samarbeidet med øvrige avdelinger i SSHF, kommunehelsetjenesten og andre samarbeidspartenere må videreutvikles. Listerregionen har ved flere anledninger tatt initiativ til et Pilotprosjekt mellom kommunene og SSHF, hvor målet i tillegg til å finne innovative løsninger knyttet til telemedisin og velferdsteknologi også er å se på nye måter å organisere tjenestene innen psykiatri, rus og somatikk på. Målet er at en ivaretar pasientens helhetsbilde på en bedre måte. Det henvises for øvrig til kap fjerde avsnitt.

6 Det er ikke bare hos eldre rusmisbrukere en ser disse sammenhengene med somatisk sykdom, selv om symptomene nok er mest fremtredende hos personer som også har misbrukt rusmidler lengst. Regionen mener at det forebyggende perspektivet i betydelig større grad vil ivaretas ved at en også fokuserer på yngre brukergrupper. Listerregionen mener også at en ser de samme sammenhenger mellom somatiske og psykiske lidelser, her bør en også ta på alvor den kunnskap en har om at personer med psykiske lidelser lever kortere og har et mer sammensatt sykdomsbilde enn resten av befolkningen. Kommunene i Lister støtter for øvrig SSHFs ambisjon om å aktivt bidra til å redusere antallet selvmord, selvmordsforsøk samt jobbe for økt åpenhet om selvmord i samfunnet Strategiske valg innen rusbehandling Tjenesteutvikling Kommunene i Lister støtter SSHFs satsing på å styrke kapasitet og kvalitet innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB). Kommunene ser på det som særlig positivt at SSHF ønsker å øke dekningsgraden for langtids døgnbehandling i SSHF for denne brukergruppen. Dette kan føre til økt forutsigbarhet og bedre tilgjengelighet til tilbud om døgnbehandling for en brukergruppe som ofte er avhengig av å få avstand til sitt sosiale nettverk i løpet av behandlingsperioden. SSHF skriver også i sitt høringsdokument at det i dette arbeidet skal involveres flere avdelinger i SSHF, inkludert somatiske avdelinger, i tillegg til at bl.a. kommunehelsetjenesten må involveres. Listerregionen påpeker at det også i denne sammenheng kan trekkes paralleller til et ønsket pilotprosjekt mellom kommunene i regionen og lokalsykehuset sammen med DPS Lister Strategiske valg for selvmordsforebygging 2.5 Kreftbehandling det beste områdesykehuset i regionen 2.6 Planlagt kirurgi bedre utnyttelse Tjenesteutvikling SSHF beskriver samarbeid med kommunene som viktige punkt i tjenesteutviklingen. Kommunene ønsker å bidra inn som samarbeidspartnere, og det kunne ha vært ønskelig om SSHF også hadde fremsatt selvmordsforebygging som et særlig satsingsområde også under forhandlingene rundt samarbeidsavtalene, særlig til punkt 12 i delavtale 1. Det henvises ellers til høringsuttalelsens punkt Bedre samarbeid med primærhelsetjenesten SSHF skriver at delutvalgene i Handlingsplan for kreftbehandling vil være en viktig arena for samarbeid med primærhelsetjenesten. Kommunene i Lister er ikke kjent med disse delutvalgene. Kommunene forutsetter også at all form for oppgave og ansvarsoverføring foregår etter retningslinjene skissert i samarbeidsavtale / delavtale 1, selv om utarbeidelse av rutiner, oppgave fordeling osv går via delutvalgene. Listerregionen er av den oppfatning at sykehusdrift ikke er en kommunal oppgave. Regionen registrerer likevel at sykehusledelsen ved SSHF

7 av kapasitet. Flekkefjord har kommet med innspill til alternativ drift ved lokalsykehuset, og kommunene tar det som en selvfølge at SSHF behandler disse innspill på en seriøs måte. Etter som kommunene forstår så dreier disse innspillene seg i stor grad om bedre utnyttelse av kapasitet på alle tre lokasjonene. Kommunene er kjent med at organiasjonsavdelingen v. SSHF har utarbeidet en konsekvensanalyse knyttet til forslag fra arbeidsgruppe 5 ang. innspillet til alternativ drift. Konklusjonen er at forslaget fra kirurgisk avdeling ved SSF ikke er gjennomførbart. Kommunene registrerer at SSHF i samme overordnede konsekvensanalyse i stor grad argumenterer med økte ulemper knyttet til transport av pasienter, bl.a. i avsnittet som omhandler Sårbehandling ved SSF. Det stilles spørsmål ved hvorvidt transportulemper vurderes som større når pasienter skal forflyttes fra SSK til SSF enn når transporten skal foregå motsatt vei. Det å utnytte kapasiteten ved alle sykehus innen SSHF er av stor betydning for regionens innbyggere, og kommunene har et ansvar for å se til at befolkningens behov blir ivaretatt på best mulig måte. 3.0 Fokusområder 3.1 Pasient og pårørende fokus Kommunene i Lister støtter SSHFs prioritering av pasienter og pårørende i strategiplanperioden Strekpunktene 2 og 3 i første avsnitt virker noe selvmotsigende, regionen oppfordrer SSHF til å se på valg av formuleringer her. I det andre strekpunktet skrives det at pasienter skal gis innflytelse i beslutningsprosesser og utforming av eget tjenestetilbud i den grad de ønsker det. I det tredje strekpunktet skrives det imidlertid at pasienten ikke kan kreve en gitt behandlingstype. Dette utsagnet er i tillegg slått sammen i en setning som også omhandler retten til å si nei til behandling noe som ikke umiddelbart hører til samme kontekst Forskning Kommunene oppfordrer SSHF til å være mer tydelig på hva det er pasienten kan forvente å kunne ha reell medvirkning i, og hva pasienten ikke kommer til å ha noe innflytelse over Samarbeid med universitetet og kommunene SSHF skriver i sitt høringsdokument i dette kapittelet, andre avsnitt s. 26, at forskningsenheten vil arbeide aktivt for å prøve å sikre en felles telemedisinsk plattform for kommunene på Agder, utover prosjektet til United4Health. Kommunene i Lister har siden 2012 satset på velferdsteknologi og telemedisin, dette er et område hvor regionen ønsker å holde seg oppdatert og involvert. Det påpekes derfor at det å skulle satse på en felles telemedisinsk plattform er noe som må avgjøres i tett samarbeid med kommunene. Det foregår også mye arbeid innen dette feltet fra sentralt hold, og endelige avgjørelser bør avventes til Helsedirektoratet kommer med sine varslede anbefalinger her Kommunene i Lister mener at det er viktig at SSHF bruker sine ressurser på pasientbehandling. De fordeler som oppnås ved en status som Universitetssykehus må veies nøye opp mot de konsekvenser dette vil få for

8 Kliniske områder for kvalitetsforbedring. den øvrige sykehusdrift, og må ikke gå på bekostning av et likeverdig tilbud til hele befolkningen på Agder Risikopasienter Det står i høringsdokumentet i tredje avsnitt punkt 4: ( )Det skal gjennomføres utredning av ambulant intensiv team som mulig tiltak ved SSK og SSA. Listerregionen er ikke kjent med det forarbeid som er gjort innen dette området, men understreker på generelt grunnlag at SSHF må tilstrebe å oppnå et likeverdig behandlingstilbud for hele befolkningen på Agder, også for de som har SSF som sitt lokalsykehus Helsefremming og forebyggende medisin Listerregionen understreker at SSHF som institusjon har et stort samfunnsansvar ved at beslutninger som tas i helseforetaket får direkte konsekvenser for kommunene også utover ren drift av kommunehelsetjenesten. Helseforetakene er institusjoner i samfunnet som skal ivareta befolkningens behov, de er ikke private organisasjoner drevet av profitt og egeninteresser. Dette ansvaret kunne i større grad ha vært identifisert og belyst også i SSHFs egne planer. Ved en overføring av betydelige oppgaver til kommunehelsetjenesten, f.eks. innen psykisk helsefeltet eller innen behandlingstilbudet for enkelte kronikergrupper, vil det kunne være en følge at kommunenes øvrige tjenestetilbud påvirkes. SSHF ved lokalsykehuset i Flekkefjord er også en viktig arena for kompetanse-arbeidsplasser i Listerregionen. Slike kompetansearbeidsplasser er nøkkelen til regional vekst bl.a. ved at utdanningsnivået i befolkningen opprettholdes eller økes, ved at antall arbeidsplasser opprettholdes og ved ringvirkninger til sysselsetting i det private næringsliv. Beslutninger innen Strategiplan som påvirker disse områder vil således ha betydning for de levekårsutfordringer regionen (og Agder) står overfor. Kommunene på Agder stiller i tillegg spørsmål ved hva som menes ved følgende utsagn i kap første avsnitt: Helseforetakenes oppgaver spisses mot spesialisert utredning og behahandling. Forebygging har en sentral rolle i behandlingen innenfor spesialisthelsetjenesten. Det er noe utydelig hvordan forebygging skal ha en sentral rolle innen spesialisert utredning og behandling ved SSHF i strategiplanperioden, og kommunene har interesse av å vite hvordan SSHF tenker å løse dette. 3.6 Pasientgrupper med spesielle utfordringer Kommunene i Lister støtter at SSHF jobber etter prinsipper om helsefremmende og forebyggende arbeid, og oppfordrer helseforetaket til å ha enda større fokus på dette i strategiplanperioden. Dette bør gjøres i samarbeid med kommunene og følge vedtatte retningslinjer i delavtale Eldre. SSHF skriver på s. 29 andre avsnitt kulepunkt to: Det kritiske i samhandlingsreformen blir å velge ut de riktige pasientene til alternative

9 kommunale tilbud og utbygging av kommunal kompetanse i eldremedisin. Geriatriens faglige innflytelse blir en nøkkelfaktor for pasientsikkerheten i utformingen av reformen. SSHF beskriver også her samarbeid med kommunene som viktige punkt i tjenesteutviklingen. Kommunene ønsker å bidra inn som samarbeidspartnere, og det kunne ha vært ønskelig om SSHF også hadde fremsatt pasientgruppen eldre som et særlig satsingsområde under forhandlingene rundt samarbeidsavtalene, særlig til punkt 12 i delavtale 1. Det henvises ellers til høringsuttalelsens punkt og til Generelle kommentarer ang. delavtale 1 i høringsuttalelsens første del Strategiske valg Kommunene oppfordrer SSHF til å innhente erfaringer fra Geriatrisk daghospital i Flekkefjord og Farsund når samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten innen geriatri skal videreutvikles. 3.7 Det kliniske tjenestetilbudet funksjons fordeling Pasienter med psykose Kommunene oppfordrer SSHF til å invitere kommunene med tidlig i prosesser rundt endringer i behandlingstilbudet til denne pasientgruppen, særlig siden SSHF vil prioritere flere tiltak som i stor grad involverer kommunene. Her nevnes da i særlig grad ACT-team (aktiv oppfølgende behandling), oppfølging av pasienter som er på tvang uten døgn (TUD) og arbeid for å utvikle tilbudet for rus/psykiatri (ROP) pasientene. Listerkommunene bemerker også at hvis SSHF ønsker å etablere et felles fagråd mellom Klinikk for Psykisk helse (KPH) og kommunene på Agder så må dette følge de retningslinjer som er skissert i Overordnet Samarbeidsavtale Samling av fagområder med høyspesialiserte og multidisiplinære funksjoner? Det vises til kommentarer rundt begrepet Pasientvolum i høringsuttalelsens kap De samme kommentarer kan også anvendes når det gjelder begrepet Store fagmiljøer, hvordan definerer SSHF at et fagmiljø er stort nok, og innenfor hvilke behandlingstilbud er det man beskriver disse store fagmiljøene? Listerregionen etterlyser et større fokus på kvalitet på den behandling som gis, og et mindre fokus på størrelser og antall både når det gjelder pasienter og fagpersonell. SSHF skriver også i samme kapittel at store fagmiljøer bl.a. muliggjør bedre vaktberedskap. Listerregionen understreker igjen at en bedre vaktberedskap må være gjeldende for hele regionen, befolkningens rett til et likeverdig helsetilbud må ivaretas. Til sist stiller regionen seg også spørrende til hvor stor andel det er av pasientgrunnlaget til SSHF som har behov for høyspesialiserte og multidisiplinære funksjoner. Regionen etterlyser en vurdering av hvordan behovene til pasientgrupper som krever høyspesialiserte og multidisiplinære funksjoner veies opp mot behovene til pasientgrupper som krever mer helhetlig, «vanlig» spesialisert behandling med høy grad av komorbiditet og som også har behov for nærhet til sine tjenester.

10 3.7.2 Tre traumesykehus Listerregionen støtter at det opprettholdes tre traumesykehus i planperioden. Regionen påpeker at alle de tre sykehusene må ha like muligheter når det gjelder tilførsel av ressurser til å kunne opprettholde den påkrevde kvalitet på tilbudet Sørlandet sykehus Flekkefjord (SSF) og framtidige funksjoner. Kommunene i Lister mener at det er svært uheldig at man i arbeidet med Strategiplan underkjente den anbefaling som arbeidsgruppe 5, SSF i SSHF, kom frem til. Dette fører til ytterligere usikkerhet blant ansatte og at man dermed ikke kan starte planlegging av tilbudet i SSF fremover. Kommunene i Lister vil på den andre siden påpeke at er positivt at man, i lys av den uheldige situasjonen og usikkerheten dette har skapt, vil fortsette å jobbe med å definere SSFs framtidige funksjoner. Det beskrives i høringsdokumentet at det skal nedsettes en bredt sammensatt arbeidsgruppe, og kommunene anbefaler sterkt at det også inviteres med kommunale representanter i gruppen. Det henvises for øvrig til høringsuttalelsens første del Generelle kommentarer, hvor det beskrives en satsing på et pilotprosjekt mellom SSHF / SSF og kommunene i Lister. Kommunene oppfordrer SSHF sterkt til å se videre på de muligheter et fremtidig lokalsykehus i Listerregionen gir, både for å utvikle et best mulig tjenestetilbud innen helseforetaket i tillegg til å tilrettelegge for et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjenesten. Regionen kan ikke se at høringsdokumentet beskriver slike muligheter, det beskrives kun utfordringer bl.a knyttet til vaktordninger, rekruttering og pasientvolum Slagpasienter Listerregionen vektlegger sterkt prinsippet om at alle innbyggerne på Agder skal ha et likeverdig helsetilbud. Regionen mener at denne likeverdigheten ivaretas best ved å opprettholde dagens praksis med trombolyse på alle tre steder, noe som også understøttes av nasjonale anbefalinger Akuttmottak og skadepoliklinikker SSHF skriver i høringsuttalelsen under kulepunkt to i dette kapittel: Det må vurderes om større deler av skadebehandlingen kan håndteres mer hensiktsmessig innenfor rammene av en styrket legevaktstjeneste. Som en del av dette arbeidet er det behov for å se nærmere på mulighetene for en bedre utnyttelse av de samlede kommunale helse- og omsorgstjenestene, også rollen til de nye kommunale øyeblikkelig hjelp tilbudene. Det legges til grunn at tiltak som foreslås iverksatt på bakgrunn av utredningene, også vil kunne bli implementert i løpet av strategiplanperioden. Dette området har vært gjenstand for flere diskusjoner i løpet av 2014, og formuleringer rundt mandatet til den foreslåtte arbeidsgruppe 10

11 «Storbylegevakt» ble bl.a. endret på bakgrunn av at kommunene motsatte seg at SSHF i sitt strategiplanarbeid skulle involvere seg i organisering av legevakten, som er en kommunal tjeneste. Et resultat av denne diskusjonen var bl.a. at gruppe 10 endret mandatinnhold og navn til «Akuttmottaket». Arbeidsgruppe 2 (akuttkjeden) og arbeidsgruppe 10 (akuttmottaket) skal nå slås sammen og jobbe videre med denne problemstillingen som nyopprettet gruppe «Akuttmedisinsk kjede». Mandatet til «Akuttmedisinsk kjede» skal utformes av en egen arbeidsgruppe bestående av representanter fra både kommunene og fra SSHF. På bakgrunn av dette opplever Listerkommune det som uheldig at SSHF allerede i sin Strategiplan kommenterer forhold rundt legevakt og øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Føringer for dette arbeidet skal legges i de arbeidsgrupper som kommunene og helseforetaket i fellesskap har vedtatt opprettet Fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse. Kommunene på Lister har skrevet høringsuttalelse til SSHFs Utviklingsplan 2030, i denne planen anbefales en dreining av tilbudet fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats. Regionen stiller spørsmål ved hvordan en i Strategiplan da kan legge disse anbefalinger til grunn når Utviklingsplan 2030 hverken er styrebehandlet eller vedtatt i Helseforetaket enda. Det henvises her også til ROS- analysen utført av PwC til Utviklingsplan 2030 kap , tredje avsnitt, hvor det beskrives at en reduksjon i omfanget av døgntilbud i spesialisthelsetjenesten vil øke kravene til det døgnkontinuerlige tilbudet i kommunene. En omfattende omlegging som planlagt baseres da delvis på at kommunale tjenester og pasientenes nettverk og nærmiljø utgjør sentrale deler av pasienttilbudet. Dersom disse delene av tilbudet er sårbare vil risikoen for brudd i pasientforløpene øke. Dette er også forhold som omhandles i Samfunnsmessig konsekvensanalyse til Utviklingsplan 2030, kap. 3.4, hvor det i fjerde avsnitt påpekes at en overføring av oppgaver som beskrevet innen psykiatri- og rustilbudet kan føre til mindre likeverdighet for brukerne. PwC påpeker også at kravene til kompetanse i de kommunale tjenestene vil øke, og dette er et område som allerede i dag er sårbart. Det vil derfor være en risiko for at den faglige kvaliteten på tilbudet til pasienter innen psykisk helsevern og rus svekkes som følge av sårbar kompetanse, og det vil kunne føre til at risikoen for brudd i pasientforløpene kan øke Bruk av eksterne, private tjenester SSHF skriver i sitt høringsdokument at de ønsker å komme i tettere dialog med private avtalespesialister om funksjonsfordeling innen de aktuelle fagområdene. Kommunene understreker at det her er viktig med dialog også med kommunene for å sikre at prinsippene om helhetlige pasientforløp blir ivaretatt.

12 3.12 IKT 3.13 Medisinsk teknologi Vedlegg Listerregionen påpeker at en i utviklingen av IKT-samarbeidet med kommunene fremover må involvere faggruppen IKT-forum. Utvikling av IKTsystemer er også underlagt både sentrale og lokale føringer og det vil på dette feltet være nødvendig med et godt samarbeid mellom helseforetaket og kommunehelsetjenesten gjennom hele prosessen. Regionen henviser også her til høringsuttalelsens første Generelle del, hvor et pilotprosjekt mellom SSHF og Listerkommunene beskrives Strategiske valg Listerregionen har siden 2012 hatt en særlig fokus på velferdsteknologi og telemedisin. Regionen ønsker å videreutvikle samarbeidet på dette feltet med SSHF, både når det gjelder pasientbehandling og innen det organisatoriske samhandlingsarbeidet. Det henvises også her til høringsuttalelsens første Generelle del hvor et pilotprosjekt mellom SSHF og Listerkommunene beskrives. Innspill og kommentarer til følgende spesifikke tema: Hvordan kan ambisjonen om utvidet samarbeid med kommunene realiseres? SSHF har flere allerede etablerte arenaer hvor samarbeidet med kommunene kan realiseres. Her kan nevnes Overordnet Strategisk Samarbeidsutvalg (OSS) m. tilhørende arbeidsutvalg, Koordinerende avtalegruppe, ulike fagutvalg og ikke minst de Regionale Samarbeidsutvalg. Utfordringen ligger, slik Listerregionen ser det, i at de etablerte arenaer for samarbeid ikke benyttes i stor nok grad. Et eksempel på dette kan være at SSHF ikke løfter opp prioriterte samarbeidsområder fra Strategiplanens kapittel 2 inn i evalueringsarbeidet med samhandlingsavtalene / delavtale 1, jamfør høringsuttalelsens første del Generelle innspill. Et annet eksempel er at arbeidet med arbeidet med Utviklingsplan 2030 ikke har vært godt nok forankret i OSS. Listerregionen oppfordrer også SSHF til å innta en mer aktiv rolle i de Regionale Samarbeidsutvalgene. Det er svært sjelden at SSHF kommer med innspill til saker som bør tas opp i Regionalt Samarbeidsutvalg Helsenettverk Lister, og en vil med en mer aktiv involvering (fra ledelsen i Kr.sand) også kunne få en økt kunnskap om de utfordringer hver av partene står overfor. Ved å aktivt involvere disse etablerte samarbeidsarenaer når tilbudet innen fremtidig spesialisthelsetjenesten planlegges vil en oppnå større grad av likeverdighet mellom partene og det er sannsynlig at en vil oppnå et utvidet samarbeid. Hvordan kan ambisjonen om styrket samarbeid med fastlegene gjennomføres? Partene bør finne aktuelle arenaer for dialog med fastlegene. Partene bør også vurdere muligheter for felles evalueringer av dagens inntektssystem for fastlegene. En vil ved en slik evaluering kunne se om det bør foreslås endringer i inntektssystemet slik at det på en bedre måte tilrettelegges for at fastlegene

13 kan bruke tid på samhandling. Hvordan kan SSHF jobbe videre med kultur for helhet kommende strategiperiode (til forskjell fra inneværende strategiplanperiode) for å skape en helhetskultur som fremmer samarbeid? For å oppnå en helhetskultur må man behandle alle ansatte som del av den samme helhet. Det betyr å gi de ansatte den samme grad av muligheter og anerkjennelse uavhengig av ansettelsessted. SSHF har i Utviklingsplan 2030 og også i Strategiplan fokus på f.eks. forutsetninger om at det er stort pasientvolum og stort fagmiljø som fører til god kvalitet på behandling, og at det er på store sykehus man kan oppnå best behandlingskvalitet og best arbeidsmiljø. Hvis man ønsker å oppnå en kultur for helhet bør man anerkjenne det arbeid som gjøres også på de mindre lokasjoner, og man bør i samme sammenheng oppfordre ansatte til å fremsnakke både andre sykehuslokasjoner og andre organisasjoner (f.eks. det kommunale behandlingstilbudet). Nøkkelbegreper for å oppnå kultur for helhet er respekt, likeverdighet og anerkjennelse Hvordan kan SSHF bidra til å møte utfordringer knyttet til levekår på Agder? Hvilken rolle skal SSHF ha i forhold til forebygging og tidlig intervensjon? SSHF har en rolle også som samfunnsaktør, og imøtekommer en del utfordringer knyttet til levekår ved sin eksistens som kompetansearbeidsplass for regionen. SSHF bør ha en aktiv rolle knyttet til forebygging og tidlig intervensjon. Som spesialisthelsetjeneste kan SSHF fungere som rådgiver i konkrete folkehelsespørsmål der hvor aktuell fagkomptanse er etterspurt. Aktuelle områder her kan være rådgivning og veiledning til fagpersonell i forhold til barn og overvekt eller i forhold til livsstilssykdommer. Det henvises også til høringsuttalelsens kommentarer til kap. 3.5 (alle tre avsnitt) Er strategien beskrevet under pasientmedvirkning relevant og gjennomførbar? Kommunene oppfordrer SSHF til å være mer tydelig på hva pasienten kan forvente å kunne ha reell medvirkning i og hva pasienten ikke kommer til å ha noe innflytelse over. Hvis det ikke er samsvar mellom pasientenes forventninger og hva de faktisk kan ha påvirkning på vil dette kun skape en følelse av mistillit og virke motsatt av sin hensikt. På hvilke måter kan pårørende-perspektivet styrkes i SSHF? Pårørendes behov må anerkjennes. Det bør tilstrebes et likeverdig tilbud til hele befolkningen på Agder slik at tjenester til pasienter som har behov for tett kontakt med pårørende kan tilbys nærmest mulig der pasienten bor. De pårørende har også behov for å bruke minst mulig tid til transport for å unngå å være unødvendig borte fra både hjem og arbeid. Pårørende må også sikres tilstrekkelig informasjon om den aktuelle pasientens sykdomsforløp / behandlingsplan for å kunne gjøre nødvendige tilpasninger i egen livssituasjon så tidlig som mulig. Hvordan kan utviklingen av tjenester og arbeidsform i SSHF løpende avstemmes i forhold til utviklingen i kommunenes tjenestetilbud, jfr. f.eks. utviklingen innenfor rus og psykiatri? (Jf. utvikling fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse, kap ).

14 Det henvises til høringsuttalelsen kommentarer til kap Regionen stiller spørsmål ved hvordan en i Strategiplan kan legge anbefalinger fra Utviklingsplan 2030 til grunn når den samme planen hverken er styrebehandlet eller vedtatt i Helseforetaket enda. Det presiseres at utviklingen fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse er en utvikling skissert i SSHFs egne planer, dette er ikke en utvikling som pr. dags dato ligger i hverken sentrale eller lokalpolitiske føringer til kommunene. Det er lovverk, nasjonale og regionale føringer samt kommuneplan som er styrende for kommunenes helse- og omsorgstjenester. Vedrørende overgang fra døgn- til dagbehandling i psykiatrien bes det om at også pårørendeperspektivet vurderes Listerkommunene henviser til forrige uttalelse ang. utvikling fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats. Kommunene i Lister presiseres likevel at pårørendes behov må ivaretas hvis det tas en beslutning om at en pasient som tidligere ville fått sin behandling innen døgnbehandlingen nå vil motta behandling i hjemmet. Vil dette være det beste også for de som denne pasienten bor sammen med, f.eks. ektefelle eller barn? SSHF legger også etter som kommunene erfarer stor vekt på at behandling til pasienter innen psykisk helse gis med bakgrunn i et nettverksperspektiv. Pasientens nærmeste nettverk (både pårørende og andre) skal delta i jevnlige møter sammen med behandler og pasient. Det vil ved lang reisevei være vanskelig å samle aktuelle personer til slike nettverksmøter, og dette kan skape ulikhet i behandlingstilbudet. Utvidelse av strategisk satsningsområde rus til også å gjelde selvmordsforebygging Kommunene i Lister stiller seg positive til at SSHF utvider sitt strategiske satsingsområde til å også gjelde selvmordsforebygging.