Øving 3 Mer om formalisering

Transkript

1 1. Grammatikk Øving 3 Mer om formalisering Ifølge Ordnett.no består et hvert språk av et leksikon og en grammatikk. Med leksikon menes det alle ordene og uttrykkene som hører til språket, mens sistnevnte handler om reglene for sammensetningen av disse ordene og uttrykkene til setninger. Det er altså grammatikken som er avgjørende for at en setning skal gi mening. Grammatikkontrollen har dermed som oppgave å undersøke at setninger er gyldige med tanke på oppbygging og mening. Setninger består av setningsledd hvor de samlet må ha en bestemt oppbygning for å uttrykke noe. Det vil si at hvert slikt ledd i en setning vurderes i forhold til leksikonet og grammatikken til det aktuelle språket. I oppgaveteksten er det oppgitt to setninger; I. He have a red car. II. He has a red far. Siden språk ikke er formalisert, baserer Word sin retting seg hovedsakelig på grammatikkontrollen og ikke konteksten. Den første setningen tas av grammatikkontrollen fordi den bryter med kravene om struktur. Setningen følger strukturen subjekt (he) verbal (have) objektpredikativ (red) direkte objekt (car). Verbet to have er ikke bøyd riktig i forhold til pronomen, og dermed plukker grammatikkontrollen det opp. Den andre setningenen markeres ikke fordi den følger grammatikkreglene med hensyn til struktur. Subjekt, verbal og predikativ er forsåvidt korrekt brukt, men direkte objekt er ikke gyldig. I det engelske språket er ikke far et objekt. Ordet eksisterer men da som adverb ettersom det betegner avstand, og kan da kke brukes i denne sammenhengen. Word godtar denne feilen av to grunner. For det første er far et ord i leksikonet, og for det andre forstår ikke maskiner semantikken og konteksten bak ord. Den oppfatter altså ikke at far ikke kan brukes på den måten. 2. Typeahead Typeahead (eller autocomplete) er en tjeneste som går ut på et program gjetter ord eller eventuelle uttrykk brukeren ønsker å skrive inn uten at brukeren skriver ordet fullstendig inn. Det er flere fordeler ved å ta i bruk slike tjenester. For eksempel rettes skrivefeil opp Side 1 av 9

2 samtidig som en sparer tid ettersom en faktisk slipper å skrive alt inn. Videre kan slike tjenester tilpasses videre, i visse tilfeller, til hvert enkelt individ. Et eksempel på dette er Google sin autocomplete som kan forutse søk basert på tidligere søk og besøkte sider. Typeahead finnes realisert på ulike måter og i flere sammenhenger. Smarttelefoner, nettlesere, søkemotorer og utviklingsverktøy for programmerere, er eksempler på dette. Teknologien bak denne tjenesten går ut på algoritmer. I korte trekk kan det forklares at algoritmene bruker løkker for å finne passende treff til ordene. Annet som kan påvirke resultatene er geografisk plassering ettersom det kan påvirke hvilke ord som er populære og dermed aktuelle i nåværende tidsperiode. Dette har videre sammenheng med statistikk som kan fange opp populære ord og tidligere brukte ord av en bestemt bruker. Dermed kan dette da kombineres med algoritmer for å få best mulig utnyttelse av tjenesten. Dette var en veldig generell beskrivelse. I ulike sammenhenger spiller typeahead en delvis lik rolle. Ta som eksempel en sammenligning av adressefeltet på hotmail og Google sin søkemotor. Adressefeltet i e-posttjenesten går ut i fra den spesifikke brukerens kontaktliste for å finne potensielle mottakere som kunne ha passet de x-første tegnene som ble skrevet inn i adressefeltet. Det motsatte hadde vært som i søkemotorer hvor alle mulige potensielle passende mottakere hadde blitt presentert. Heldigvis og logisk nok er det ikke, men for sammenligningens del ble det nevnt. 3. Veiskilt Vinterføre, steinras og ulykker er alle eksempler på årsaker til at veier stenges. Dette fører naturligvis til at veimønsteret endres, og det må derfor markeres. I dette tilfellet valgte Statens vegvesen å ta bort de aktuelle skiltene til veien. Dette er ikke den mest optimale løsningen ettersom det er endel punkter å ta hensyn til. For det første er det ikke spesielt informerende. Dette fører til to konsekvenser; For det første skaper det forvirring. Slike endringer tas ikke opp av GPS til eller manuelle kart forsåvidt. Det vil si at mennesker som benytter slike kilder ikke vil informeres om dette, og dermed kan det oppstå forvirring. Siden det er kun skiltet som fjernes, og naturligvis ikke den aktuelle veien, så kan det hende mennesker tar sjansen. Det blir enda større sannsynlighet for at det skjer dersom det er mennesker som har kjørt ruten før. På denne måten hindres det ikke at mennesker velger den ruten heller. Mangel på skilt hindrer ikke mennesker med erfaring i Side 2 av 9

3 å kjøre, og enda mindre nysgjerrige mennesker. Videre er det sløsing med tid, ressurser og i større grad unødvendig. Et forslag til et bedre alternativ er å heller eksplisitt markere det på en eller annen måte ved å ta opp "stengt for vinteren"-skilt på det opprinnelige skiltet, eller å ta et midlertidig kryss over skiltet. Dermed anerkjennes det at det fins en slik rute, men den er ikke aktuell på det tidspunktet. Dette hindrer i større grad mennesker i å velge den ruten. Med andre ord er fjerning av skilt en upraktisk metode for å markere stengte veier ettersom det er lite informerende og videre bidrar til forvirring og inkonsistens samtidig som det faktisk ikke hindrer mennesker i å velge den ruten. Det fins bedre alternativer. 4. Knapper i datasystem I datasystemer er det ikke alltid aktuelt å trykke på alle knappene. Slike knapper kan "disables" for å hindre funksjonen til knappen. Dette kan gjøres på ulike måter. I oppgaveteksten ble det presentert to alternativer. Det første går ut på at selve knappen er grå for å markere at den ikke er trykkbar. Det andre alternativet går ut på at knappen er usynlig i det den ikke har noen funksjon. Den dukker altså ikke opp før den har en grunn. Et annet forslag bygger på det første alternativet, men at istedenfor å være grått så er knappen trykkbar. Det er mulig å trykke på den, men den tar bare brukeren tilbake og ikke går videre før eventuelle krav som fylling av informasjon er utført. Det siste forslaget går ut på at det ikke eksisterer noen knapp i det hele tatt, men brukeren må taste enter-knappen i det vedkommende er ferdig. Fra et brukerperspektiv er det ulike opplevelser ved de ulike alternativene. Det første og tredje alternativene fremstår som de beste med tanke på hvor intuitive de er fra brukerens ståsted. Det andre alternativet er greit med tanke på at tilstedeværelsen ikke er nødvendig hvis den ikke har en funksjon. En ulempe kan være i tilfeller der siden ikke har lastet ned ordentlig, og denne knappen ikke dukker opp når den skal dukke opp (fremfor å ha vært der hele tiden). Det fjerde alternativet er et primitivt, upraktisk alternativ da det kan skape forvirring og det ikke er vennlig for de som er mindre tekniske kyndige. Side 3 av 9

4 Hvilket alternativ som blir brukt avhenger av hvilken sammenheng det gjelder. For eksempel brukes en variant av alternativ1 i MS Word, og da med tilbakepilen. I versjonen er det hvert fall ikke mulig å trykke på pilen før det har blitt skrevet noe. Inntil da er pilen lys grå. Alternativ2 brukes videre i noen bloggtjenester. Ved feltet hvor man skriver innlegget, dukker det ikke opp en lagre-knapp før noe har blitt skrevet eller lagt til. Denne funksjonen er altså "usynlig" før det. Et eksempel på alternativ3 er i netthandel. Etter varer er lagt inn i "handlevognen", går man videre til betalingen. Dette innbærer å fylle ut et skjema med navn, adresse, postnr, telefonnummer osv. Selv om ikke alt har fylt ut, kan det være en "fullfør kjøp"-knapp nederst. Trykker man denne med ufullstendig skjema, går den ikke videre fra siden. Det kommer eventuelt en melding om hvilken informasjon som mangler. Dermed fullføres ikke kjøpet. 5. Personnummer Personnummeret består av 11 siffer, og brukes hovedsakelig for å identifisere mennesker i Norge. Slik systemet er idag utgjør de seks første sifrene fødselsnummeret, mens de fem siste brukes for å skille personer født på samme dato. Derav utgjør tre av de fem identitssiffer og de to resterende kontrollsiffer. Denne tallsammensetningen er logisk oppbygd og enkel å huske, og dette forklarer delvis hvorfor systemet har vært en suksess hittil. Dette systemet er i ferd med å gå ut i nærmere fremtid fordi det ikke takler folkeveksten og faktisk går tom for tall. Det vil si at et nytt system må lages. Det fins flere muligheter for dette. Et forslag kan være å bruke bokstaver i personnummeret ettersom bruk av alfabetet fører til flere mulige kombinasjoner. Valg av bokstaver kan være tilfeldig eller høre til en ordning. Et annet forslag er utvide antall siffer i personnummeret, da helst identitets- eller kontrollsiffer. Et eksempel som illustrerer poenget er å se på lengden på telefonnumre i store land som USA (11 siffer totalt). En kombinasjon av forslagene ovenfor kan også være et alternativ. Noe annet å ta hensyn til i dagens personnummersystem er bruken av partall og oddetall i den 5-sifrede-delen for å skille mellom kvinner og menn. Denne ordningen fører til at nummeret er informerende ettersom det opplyser om kjønnet til eier. I forbindelse med dette er det to punkter en bør ta stilling til. For det første kan en stille spørsmålet om hvor nødvendig denne funksjonen egentlig er. For det andre kan vi ta utgangspunkt i kjønnsfordelingen. Per dags dato blir det født flere gutter enn jenter. Differansen er ikke Side 4 av 9

5 betydelig, men det kan brukes for å illustrere poenget. Over lengre tid vil denne differansen bare øke. Satt på spissen, vil det si at antall personnumre for gutter vil gå tom raskere. Dermed ville det vært en fordel om det ikke var en slik odde- og partallsordning slik at de "ledige" partallsnumrene ble tatt i bruk. Dette innebærer ikke en økning i antall muligheter, men heller en forbedring av systemet på den måten at overflødige partallsnumre blir tatt ibruk. Personnummer er noe som brukes daglig av mange systemer; bank og helse er eksempler på dette. Da vil innføringen av et nytt system naturligvis føre til konsekvenser ettersom det innebærer store, kostbare og tidskrevende endringer i eksisterende datasystemer. Ifølge TV2 vil innføringen av et nytt system koste minst 1 milliard kroner, samtidig som det er flere hundre datasystemer som må oppdateres. Endringer i nåværende datasystemer kan være tilpasninger og oppdateringer av eksisterende numre. Sistnevnte må gjøres for å unngå inkonsistens mellom de gamle og de nye personnummerene. De gamle numrene må altså endres til det nye systemet. En enkel løsning, basert på at det nye systemet bruker 12 siffer, er å bare legge til 0 bak på alle de gamle numrene. En kort oppsummering av det hele kan være å si at personnummersystemet kan utvides med flere tall eller ved å legge til bokstaver, eller en kombinasjon av begge. Disse løsningene innebærer store økonomiske og tekniske endringer i eksisterende systemer. 6. App for studenter (Her har jeg satt opp punkter til forretningsplanen med utgangspunkt i oppgaveteksten.) Forretningsplan for applikasjonen: Forretningsidé: Ideen, som er oppgitt i oppgaveteksten, er en applikasjon som går ut på at etter ett eller gå ord har blitt tastet inn, skal relevant informasjon om å være student hentes frem. F.eks. ved å taste inn kurskode skal en få opplysninger om kurset. Dette kan være tidspunkt for neste forelesning, aktuellt auditorium, innleveringsfrister osv. Eller hvis en skriver Bergen vil en kunne få vite om aktiviteter i byen som er aktuelle for studenter. Dette innebærer videre at applikasjonen har lokale tilpasninger ettersom noen studenter hører til Høgskolen i Bergen, noen BI og andre Universitetet i Bergen. (Utover dette fins det også private skoler). Eksempler på slike tilpasninger kan være emneutvalg og lokaler. Side 5 av 9

6 En slik app skal være attraktiv fordi den gjør det enkelt å få oversikt over aktiviteter i byen. Enda mer siden aktivitene kan være relatert til både skole og fritid. Produksjon: Utviklingen av applikasjonen innebærer nødvendige IT ressurser, kompetanse om hvordan informasjon skal innhentes og hvordan det aktuelle systemet skal testes. Siden en applikasjon essensielt er et datasystem, kreves det IT ressurser. Dette omfatter både teknisk verktøy og mennesker for å få til. Teknisk verktøy omfatter i dette tilfellet programvare som utviklerverktøy o.l. Videre trengs det utviklere/programmere for selve programmet, samtidig som det bør være noen som avgjør hvordan applikasjonen skal se ut for sluttbrukerne. Utseende er viktig fordi det spiller en stor del i hvor brukervennlig det er, og dermed påvirker suksessen. Dette grafiske brukergrensesnittet kan utvikles av programmerne eller f.eks. interaksjonsdesignere. Et nyttig konsept for å utvikle et velfungerende system er å teste systemet før evt. lansering. Da kan småfeil og upraktiske oppsett oppdages. For at en slik testing skal være vellykket er det lurt å bruke sluttbrukere i testen som "anmeldere". Det må ikke nødvendigvis være studenter, men andre som ønsker å bidra. Det viktigste er hvordan de opplever systemet ut fra en rekke oppgitte kriterier å vurdere ut fra. Utenom teknisk verktøy og kompetanse, trengs det mennesker som faktisk sitter inne med informasjon om eventuelle aktivteter hos de ulike insitusjonene (Hulen, BI osv). Sannsynligvis er det ikke én person med all slik informasjon, så en enkel løsning er at ansvarlige får oversikter fra de ulike aktuelle institusjonene om kommende aktiviteter. Denne informasjonen kan da legges inn. Marked kunder og konkurrenter: Ettersom applikasjonen går ut på å finne relevant informasjon til studenter, er det klart at målgruppen er studenter. Konkurrenter til en slik applikasjon er i første grad lignende applikasjoner i form av innhold. Applikasjonen skjerioslo og BergenPuls sin app er eksempler på slike applikasjoner. Disse har en større målgruppe enn student-appen, siden de ikke retter seg spesefikt mot studenter. Dette betyr også at informasjon knyttet til selve studiehverdagen går tapt (forelesninger til emner o.l.). På den andre siden tar for eksempel skjerioslo opp andre praktiske emner som er nyttig å vite uansett, som for eksempel spisesteder. Disse Side 6 av 9

7 utgjør konkurrenter fordi de tilbyr litt av dette samme, altså aktiviteter presenteres, samtidig som de kan tilby annet. Hva som er mer aktuellt avhenger av behovet til den enkelte kunden. Poenget er at de utgjør alternativer. Videre kan visse grupper på sosiale medier som Facebook være konkurrenter. Grupper som er ment for en viss studieretning, universitet, institutt eller fakultet kan også dele om aktiviteter. Slike er dog ikke like generell som student-appen. Markedsføring: Markedsføring handler om hvordan potensielle kunder (studenter) skal introduseres til produktet (applikasjonen). Her fins det flere muligheter. Reklamesnutter, bruk av sosiale medier som instagram og facebook, og plakater er alle eksempler som kan tas i bruk. Finansiering og økonomi: Eventuelle inntekter kan lettest oppnås ved å ta i bruk reklame. Videre kan samarbeidsparterne som arrangører o.l. sponse eller dele en viss prosent av deres dersom det tas brukes ordninger med rabattkoder via applikasjonen (som kan føre til mersalg). Alternativt kan applikasjonen koste noen kroner. Risikofaktorer: Det tar mye tid og ressurser for å lage applikasjonen og finne all nødvendig informasjon, samtidig som konseptet er en smule snevert med tanke på målgruppen. Dette betyr at en stor risikofaktor er at tid og penger kan tapes på noe som kan være vanskelig å tjene penger på. En annen risikofaktor er potensielle utgifter som går på distribusjon eller utvikling av applikasjonen. 7. Facebook paper 1) At facebook-brukeres interesser skal formaliseres innebærer at det sosiale mediet skal kunne finne frem interessene til de mange ulike brukerne. Dette er realistisk, i hvert fall til en viss grad. Facebook er idag blant de mest populære sosiale mediene, og tjener blant annet inntekter på reklame. Ifølge en rapport skrevet av Datatilsynet i 2011 fanger Facebook opp vaner og interesser til brukere å samle inn informasjon om bl.a. besøkte sider, grupper og emner som en skriver om. Dette er utenom opplysningene brukeren selv oppgir. All denne informasjonen er interessant for annonsører og andre som er interessert i Side 7 av 9

8 å få nye potensielle kunder. De med sammenfallende interesser blir delt inn i grupper, og deretter blir interessene brukt til å avgjøre hvilke annonser som så presenteres for brukeren. For eksempel vil en bruker som fører seg opp som singel, få annonser om datingsider og lignende. Det er altså ikke et nytt konsept å fange opp interesser til brukerne. Videre skriver amobil.no at i Facebook paper velger man selv hvilke kategorier av nyheter en er interessert i. Her er det to forskjellige utgangspunkt for å finne interesser; i den første deduseres interessene ut fra data mens i selve Facebook paper velger brukeren eksplisitt selv. 2) For å tjene penger på denne nyhetstjenesten fins det flere alternativer for Facebook. Den første er den mest innlysende, nemlig å innføre reklamer som er skreddersydd for brukerne. Det vil si reklamer som passer interessene, som nevnt i 1). Reklamene må heller ikke være tilpasset interessene til de ulike målgruppene. Eksempelvis bruker nettaviser (som ikke krever at brukere oppretter profil) reklamer som omhandler alt fra matkjeder, flyselskaper og klesbutikker. Videre kan Facebook "samarbeide" med bestemte nyhetskanaler, og velge å fremme eller prioritere de mot betaling. Facebook er tross at et meget poplært samfunn hvor det er mange brukere, og på denne måten spres nyheter på annen arena og kan generere flere klikk. Kanskje Facebook til og med kan få en viss prosent av inntektene til avisen som er generert av disse lesertallene, ellersom nettverksiden er med på å distribuere informasjonen. Et siste forslag er å innføre ekstra gadgets, innstillinger eller muligheter for spesialisering mot betaling. Eksempler på dette kan være værmelding integrert i paper-en, mulighet for å justere oppsettet på nyheter eller antall nyheter. 3) Dersom denne tjenesten kommer til Norge utgjør den en konkurrent særlig til nettavisene. Det er flere årsaker til dette. For det første er denne nyhetstjenesten integrert med det sosiale nettverket slik at det kan være flere fordeler ved å ta i bruk denne fremfor det tradisjonelle. Fordeler kan være at en sparer tid fordi en slipper å åpne separate vinduer enten på mobile enheter eller i nettleseren, samtidig som man kun får opp det man er interessert i. Videre er det en slags spesialtilpasning ettersom uinteressante emner til hver enkelt bruker lukes bort. At det er kombinert med Facebook gjør det hakket lettere å finne frem til å gå til bt.no. Facebook paper tilbyr altså flere fordeler enn de tradisjonelle nettavisene sett fra et slikt ståsted fordi det vil for mange utgjøre en praktisk kombinert plattform som kun Facebook kan få til Dette kan videre føre til at færre lesere og mindre Side 8 av 9

9 besøk på nettavisenes sider. Siden nettaviser i mange tilfeller er knyttet til en bestemt papiravis, utgjør derfor Facebook paper en konkurrent til papiravisene også med tanke på leserne. Referanseliste Ordnett.no. Grammatikk. [Internett], Tilgjengelig fra: < [Lest 11.februar 2014] TV2 Nyheter. Norge er i ferd med å gå tom for personnumre. [Internett], Tilgjengelig fra: < [Lest 13.februar 2014] Årnes, A., Skorstad, J. & Michelsen, L. (2011). Social Network Services and Privacy: A case study of Facebook. [Internett] Tilgjengelig fra: < [Lest 17.februar 2014] Lekanger, K. (5.februar 2014) Facebook-appen vi gjerne skulle hatt i Norge. [Internett] Amobil.no. Tilgjengelig fra: < [Lest 17.februar 2014] Side 9 av 9