Øving 4: Mer om formalisering

Transkript

1 INF 111: Torbjørn Sunnarvik Moen Øving 4: Mer om formalisering 1 Grammatikk Hvorfor tar gramatikkontrollen i Word den første og ikke den andre? Språk består av flere nivå. Alle nivåene er ikke formaliserte, og lar seg heller ikke formalisere. Områdene innenfor språk som er formaliserte er rettskriving, altså hvordan ordene staves, og deler av bøyingsmønsteret i grammatikken. I den første setningen, vil have bli markert med grønn understrekning. Dette betyr at grammatikkontrollen har registrert at verbet have ikke samsvarer med rett bøyingsmønster for pronomenet he når dette står alene som subjekt i setningen. I setningen He has a red far., plukker ikke språkkontrollen opp feilen. Dette har sammenheng med at ordet far finnes i det engelske språket, og at det er stavet riktig. Far tilhører ordklassen adverb, men språkkontrollen er ikke i stand til å vurdere hvilken ordklasse far tilhører, og forstår ikke at ordet ikke kan brukes som objekt i setningen. Språkkontrollen er altså ikke i stand til å vurdere konteksten som far er brukt i. Vi ser her at Word i hovedsak baserer språkkontrollen på to forhold, rettskriving og bøyingsmønster i grammatikk. At setningen har et meningsløst innhold, krever intelligens for å forstå. Datamaskiner er ikke intelligente, og er dermed bare nyttige på områder som er formaliserte. 2 Typeahead /autocomplete På smarttelefoner kan vi, når vi taster inn, la mobiltelefonen gjette neste ord. Disse kommer da opp som et sett av forslag. Hvilke metoder bruker en for dette? Kan du tenke deg metoder for å videreføre ideen. En Typeahead også kalt autocomplete er et program som er integrert på de fleste mobiler og tabletts nå til dags. Autocomplete betyr automatisk fullføring, og det er nettopp en automatisk fullføring av den inntastingen du holder på med, programmet forsøker å tilby. Tjenesten går

2 altså ut på å effektivisere skriving og søking på digitale plattformer. Programmet prøver å finne ut hvilket ord du forsøker å skrive, kommer opp med forslag, og deretter kan brukeren bekrefte med ett tastetrykk dersom forslaget er korrekt. Man finner denne ideen i mange programmer og på mange apparat. For eksempel finner man det på iphone, i utviklerverktøyet Eclipse, i nettlesere og i søkemotorer slik som Google. Riktig nok varierer utførelsen av programmet i de forskjellige instansene, men ideen er den samme. På iphone gjetter programmet på ord, i Eclipse gjetter programmet på metoder, i nettleseren gjetter programmet på nettsider, mens på Google gjetter programmet på søk. Et konkret eksempel på autocomplete ser du når du skal taste inn e-postadressen din. Her vil programmet allerede etter første bokstav komme opp med forslag til hele adressen. Et annet eksempel er når du skal sende e-post. Her kommer programmet opp med forslag til e- postmottager ut ifra de adressene du vanligvis eller oftest benytter. Et tredje eksempel er Google sin autocomplete. Den kan gjette seg til søk basert på tidligere søk og besøkte sider. Autocomplete baserer seg på å «huske» brukeren sine tidligere inntastinger av ord og uttrykk, slik at det kan komme opp med sannsynlige forslag til resten av ordet eller neste ord.programmet bygger i første instans på algoritmer som finner ordet du leter etter, men etter hvert som programmet blir brukt, bygger det opp data om hvilke ord du oftest bruker og blir smartere. Ofte bygger programmet også på data fra geografisk plassering. For å videreføre programmet ville det kanskje være lurt å legge til et alternativ der bruker selv kan bestemme hvilke ord som skal komme opp når de skriver inn forskjellige bokstaver. Utenom dette har jeg dessverre ingen gode ideer til hvordan man kan videreføre konseptet. 3 Veiskilt Skilting av vinterstengte veier ulike alternativ Det at Statens Vegvesen velger å fjerne veiskilt for å markere at Trollstigveien mellom Åndalsnes og Valldal er vinterstengt, synes jeg er en dårlig løsning. En fjerning av veiskilt forteller nemlig absolutt ingenting om at veien faktisk er stengt i denne perioden, og dette kan føre til at bilister som ikke kjenner til dette, vil kjøre denne veien likevel. Sannsynligvis vil de som legger ut på turen møte på en bom som fysisk stenger for ferdsel med kjøretøy et stykke lenger ut på strekningen, og dette vil naturlig nok føre til irritasjon over dårlig skilting. Her har kanskje bilister lagt ut på en strekning og må gjøre vendereis etter å ha kjørt deler av

3 veien. Unødvendig og irriterende, spør du meg. Det å måtte fjerne og sette på plass igjen et skilt to ganger i året er dessuten tungvint og unødvendig sløsing av Statens Vegvesen sin arbeidskraft. Her finnes det bedre løsninger enn fysisk fjerning av skilt. Man kan: sette opp et permanent underskilt som markerer at veien er vinterstengt, og dekke til denne informasjonen i sommerhalvåret sette opp et elektronisk skilt som forteller at veien er vinterstengt Løsning nummer en er enkel, men her må noen fysisk dekke over skiltet som viser vinterstenging i sommerhalvåret, og fjerne dekselet i vinterhalvåret. Dette må vi likevel anse som en enkel og rimelig arbeidsoppgave. Aberet med denne løsningen er at folk som ønsker å drive hærverk kan rive av dekselet. Av disse to løsningene mener jeg at det elektroniske skiltet absolutt er den beste løsningen, men dessverre også den dyreste. Man må regne med en anleggskostnad på til kr. Et elektronisk skilt kan vise at veien er vinterstengt, og i tillegg kan det legges inn andre trafikkmeldinger dersom vegvesenet skulle ha behov for å informere om dette. Det kan for eksempel være melding om stein- eller snøras, trafikkulykke, veiarbeid, midlertidig stenging, omkjøringsmuligheter etc. Et elektronisk skilt vil dessuten kunne stå permanent, og vil dermed hindre unødvendig bruk av fysisk arbeidskraft når skiltet først er på plass. Bakdelen med denne typen skilting er som nevnt at den er forholdsvis kostbar. En annen bakdel er at elektronikken kan svikte, noe som vil føre til at informasjonen om vinterstenging ikke når fram til potensielle bilister, men denne typen svikt vil kun være kortvarig. Om man bør velge den første eller den andre løsningen må avveies opp mot kostnader og behov, men i alle tilfelle bør det være lik skilting for vinterstenging av denne type veier i hele landet, og denne informasjonen må komme klart frem for bilistene. 4 Knapper i datasystem I et datasystem kan vi disable knapper som det ikke er aktuelt å trykke på. Her finnes det flere alternativ. Hvilke er mest brukervennlige? I denne oppgaven skal vi se på knapper i datasystemet. Knapper blir som regel brukt til å komme seg videre i et system eller til å fullføre en operasjon, men i noen tilfeller møter vi på knapper som ikke fungerer. I datasystemet har vi muligheten til å «disable» knapper som det

4 ikke er aktuelt å trykke på. Det er flere måter å gjøre dette på. I oppgaveteksten er det skissert to forslag: Man kan legge til en gråtone på knappen slik at man ser at man ikke kan trykke på den. Her kan hensikten være å vise at knappen ikke har betydning før vi har skrevet inn tekst Man kan gjøre knappen usynlig når den ikke er relevant. Her dukker ikke knappen opp før den har en funksjon. Men det finnes også flere alternativ: Man kan fjerne knappen og la brukeren kontrollere siden ved hjelp av tastaturet Man kan la brukeren trykke på knappen, men ikke komme seg videre dersom han ikke oppfyller alle kravene som er satt for komme videre. I dette tilfellet vil det som regel komme opp en boks eller et felt med informasjon om hva han må gjøre for å kunne fortsette. Ofte dreier det seg om et informasjonsfelt eller en bekreftelse som han har glemt å fylle ut. Å møte på «disable» knapper kan være både irriterende og frustrerende, men «disableknappen» kan likevel ha sin misjon. Den skal vise oss at her er det noe vi har glemt å informere om eller bekrefte. For eksempel har nok mange vært bort i slike tilfeller under handling på nett eller bestilling av flyreiser. Er ikke all informasjon som kreves oppgitt, kommer man ikke videre. Slik sett kan vi se på «disable-knappen» som en sikring for at bestillingen er utført med de opplysninger som er nødvendige for at handlingen skal kunne gjennomføres. Slik jeg ser det er den første og den siste metoden de beste alternativene. Her er det enkelt for brukeren å forstå hva han må fylle ut/trykk på for å komme videre til neste trinn. I alternativ to og alternativ tre er det langt større sjanse for at en uerfaren bruker kommer til å gjøre en feil, eller rett og slett gi opp med å prøve å komme seg videre.

5 5 Personnummer Hvilke muligheter har vi for å lage et system med mer kapasitet. Diskuter løsninger og si litt om konsekvensene av disse hvilke endringer må vi gjøre i eksisterende datasystemer. Personnummersystemet vi bruker her i Norge ble innført i 1964, og består av 11 siffer. De 6 første angir fødselsdato. De tre neste identifiserer personer født på denne dato, og de to siste er kontrollsiffer. Det niende sifferet angir kjønn, der partall er brukt for kvinner, og oddetall for menn. Ettersom beregninger viser at det systemet man hittil har benyttet om et par tiår ikke har stor nok kapasitet til å gi nye borgere unike personnummer, må systemet fornyes. Å endre personnummersystemet vil kunne bli en kostbar affære. Problemet er ikke å lage et system som kan utvide kapasiteten, det kan enkelt gjøres ved å utvide antall siffer. Utfordringen ligger i å finne frem til den smarteste løsningen. Når det gjelder nytt system finnes her ulike alternativ. Det første man bør gjøre er å bestemme seg for om man skal gi alle et nytt personnummer, eller om man skal la dem som allerede har et personnummer få beholde dette, og la dem som er født senere enn for eksempel 2025 få et nytt nummersystem å forholde seg til. Sannsynligvis vil det enkleste og rimeligste være å innføre nytt system bare for dem som er født etter et bestemt årstall. Uansett om man velger det ene eller det andre av de to utgangspunktene ovenfor, så finnes det ulike muligheter. Man kan velge å: la personnummer være informasjonsbærende (fødselsdato, kjønn) og legge til et nytt tall i rekken la personnummeret være informasjonsløst, altså som et løpenummer la personnummeret bestå av alfanumeriske tegn, dvs. kombinere tall og bokstaver Slik jeg ser det, vil det være greit å lage en litt ny variant av dagens ordning, det vi si la personnummer bestå av fødselsdato, og la de 5 siste sifrene være en kombinasjon av tall og bokstaver. Her kunne man for eksempel innføre bokstav istedenfor tall på siffer 9 som angir kjønn. Da ville kombinasjonsmulighetene være langt flere - 29 kontra 9 variasjoner for tegn nummer 9. I tillegg ville personnummeret være kjønnsnøytralt, og man ville ha unngått at personer som foretar kjønnsskifteoperasjoner står oppført med feil kjønn i personnummeret.

6 Om man, når man først lager et nytt personnummersystem, bør legge til enda et ekstra tall eller en ekstra bokstav, får bli et vurderingsspørsmål. Her bør man først finne ut antall mulige kombinasjoner for å se om systemet har stor nok kapasitet for fremtiden. Å la personnummeret være informasjonsløst kan også være en grei ordning. Da vil man ganske enkelt bruke et system der ny borger får det neste ledige nummeret som finnes. Her kan man klare seg med færre siffer enn det er i dagens ordning. Uansett hvilke ordning man velger å bruke, vil en om omlegging av personnummersystemet medføre store kostnader og mye programmeringsarbeid, men ved å la de som allerede har fått tildelt personnummer få beholde disse, og bare la det nye systemet gjelde for personer født etter f. eks. 2025, vil man spare mye programmeringsarbeid og kostnaden vil bli betydelig redusert. Bakdelen vil være at man må operere med to litt ulike system. 6 Aviser Digitalisering av bøker og aviser - fordeler, ulemper og konsekvenser Til tross for at forskning viser at lesing på papir er mer effektivt enn lesing på skjerm, har digitale bøker, tidsskrift og aviser hatt en enorm økning de siste årene. «Mediebedriftene» (organ for mediebedriftenes bransje- og utgiverorganisasjon) tar i et oppslag for seg situasjonen for norske aviser Her hevder de at: «Samtlige aviskategorier har nedgang i lesing av papirutgavene, med en gjennomsnittlig fall på 10,4 prosent. Lesertallene på de mobile plattformene viser god vekst. Samlede lesertall for mediehusene er derfor stabile.» Videre kan vi lese at mer enn 30 prosent av totalopplaget nå er digitalt, og at 54 prosent av nettbesøkene kommer fra mobil og nettbrett. Ut ifra dette ser vi at norske aviser er godt i gang med å gjennomføre en endringsprosess fra papir til digital utgave. Og digitaliseringen gjelder ikke bare for aviser. Salg av e-bøker har også skutt i været i den senere tid, mange videregående skoler har satset på digitale lærebøker, og enkelte bibliotek, for eksempel Nasjonalbiblioteket, tilbyr nå digitaliserte «utlån». Digitale utgaver av aviser, tidsskrift og bøker har mange fordeler: Distribusjon er tilnærmet gratis Man slipper kostnaden ved mangfoldiggjøring Rask og kontinuerlig oppdatering av nyheter Enkelt å tilrettelegge for annonsering/reklame

7 Gode søkemuligheter Miljøvennlig ettersom papirbruken forsvinner Men det finnes også bakdeler. For eksempel er lesing på nett både mindre effektivt og mer anstrengende for øynene enn lesing på papir. Hverken bakgrunnsbelysningen eller oppløsningen er god nok. Men om kort tid vil nok leseropplevelsen på skjerm ha bedret seg mye. Allerede nå har vi tilnærmet papirkvalitet på lesere som er basert på elektronisk blekk. Riktignok er dette bare i sort/hvitt, men elektronisk «fargeblekk» vil nok være tilgjengelig om ikke så alt for lenge. Et annet problem er at avisenes abonnementsinntekter kan bli redusert eller forsvinne. Avisbransjen strever med å finne fram til gode betalingsmodeller for digitale utgaver. I dag har mange aviser valgt en løsning der de lar deler av avisstoffet være gratis tilgjengelig på nett, mens deler av stoffet er forbeholdt abonnenter. Vi ser også at mange aviser benytter seg av reklame, noe som selvsagt medfører inntekter, men på dette feltet er konkurransen stor. En annen betalingsmodell er «Pay-per-view», men dette er heller ikke noen selvsagt inntektskilde ettersom konkurrenten kan være gratis. Inntektsgrunnlaget for avisene er dermed usikkert, og en god del av dem vil nok gå under om ikke så alt for lenge. En omlegging fra papirutgaver til digitale formater vil medføre at arbeidslivet må omstille seg. I en digital verden er det for eksempel ikke behov for trykkerier, og både forlagsbransjen og bokhandlerbransjen vil stå overfor store utfordringer. Dessuten vil nok papirprodusentene måtte omstille seg en god del. Og forfatterne vil ikke lenger ha et håndfast produkt å forholde seg til, men vil likevel kunne få inntekt gjennom salg av elektroniske bøker og antall utlån fra de digitale bibliotekene. Utfordringen er her å finne fram til gode betalingsløsninger. Kanskje vil dagens aviskonsept også gjennomgå store endringer. Et eksempel på nytenkning er nyhetstjenesten Paper, en App som Facebook lanserte i Her er nyhetstjenestene integrert med det sosiale nettverket i en felles plattform. Deler av innholdet i Paper er basert på «likes», men mye blir også valgt ut av redaktører, og er basert på deres vurderinger, og målsettingen er å gjøre Paper til verdens beste «personaliserte avis». Informasjonsmengden på nett er enorm. Kanskje er det nettopp behovet for aktører som kan utføre filtrering av innhold, og gir deg en personalisert oversikt som er tilpasset dine interesser og behov, som er nøkkelen til suksess for avisbransjen.

8 Kilder: Lest Lest Lest Lest Lest mfunn/ / Lest kap. 11 Case Studies Technical Constraints