Erik Eiesland

Transkript

1 HØGSKOLEN I ØSTFOLD DangerMap Mobile Applications 2010 Erik Eiesland Sammendrag

2 Erik Eiesland 2 Innhold DangerMap... 3 Farekart... 3 Beskrivelse... 3 Hva gjør dette til et interessant prosjekt?... 3 Mobil applikasjon i en sosial kontekst... 3 Maskinvarekrav... 3 Må ha... 4 Fint å ha... 4 Lignende systemer... 4 Andre faktorer... 4 Prosjektplan... 5 Bibliografi... 6

3 Erik Eiesland 3 DangerMap Farekart Beskrivelse Det finnes mange potensielle farer hvor enn man ferdes. Dette uavhengig av fremkomstmiddel. Enten du bruker bena og går en tur i skogen, om du sykler enn tur i parken eller kjører bil kan uhellet være ute rett som det er. Hadde det ikke vært fint om du kunne dele informasjon du har om slike farer med andre turgåere, syklister og bilister? Og ikke minst kunne melde fra til respektive myndigheter slik at farer kan sikres og feil repareres. Farer vil i denne sammenhengen bli ganske romslig definert. Det kan dreie seg om manglende kumlokk, skrenter, stup, hull i veien, is, feil på skilting med mer. Noe av denne informasjonen kan også tenkes brukt i SafeWay-scenarioet for å kalkulere en trygg rute hjem fra byen. I MoSARt kan man også ha god nytte av informasjon om omkringliggende farer. Et vanlig bruksmønster for denne applikasjonen kan være følgende. Du går en tur langs veien og oppdager et stort hull i veien, det mangler asfalt. Du tar opp mobilen og starter Farekart. Du velger å rapportere en ny fare ved å laste opp et geotagget bilde av situasjonen. Nå kan myndigheter og andre trafikanter se denne faren avmerket på sine kart med et ikon for hull i veien. Dermed kan skaden repareres og ulykker unngås (ABC Nyheter, 2008). Hva gjør dette til et interessant prosjekt? Samarbeid mellom mennesker for og sammen lage en tjeneste, som kan være til nytte for fellesskapet og enkeltmennesket, er det som gjør dette prosjektet interessant. Kommunikasjon er nøkkelen for dette prosjektet. En datamaskin, enten stasjonær, bærbar eller håndholdt, er i dag blitt rimelig ubrukelig hvis den ikke er koblet til resten av verden. Dette gjelder spesielt i en sosial kontekst. Mobil applikasjon i en sosial kontekst Applikasjonen må kunne brukes i det du oppdager noe du vil rapportere og dele med andre. Siden disse farene finnes ute i verden, og ikke hjemme i stua, må det være en mobilapplikasjon som kjøres på en mobil. Kravet om GPS er også med på å sementere dette kravet. Det er posisjonen til faren som er interessant. Maskinvarekrav Farekartapplikasjonen vil trenge en relativt moderne mobiltelefon, også kalt en smartphone. En smartphone er en mobiltelefon som er mer avansert enn en vanlig mobiltelefon og har dermed flere muligheter og funksjoner (Oslo kommune - Samferdselsetaten, 2010).

4 Erik Eiesland 4 Må ha GPS eller tilkoblingsmuligheter for ekstern GPS-- enhet (Blåtann). Internettilgang (GPRS). Fint å ha Kamera. UMTS/3G eller raskere tilkobling. Wifi (Slipper dyre tellerskritt, men langt fra like mobil). Lignende systemer Jeg har ikke klart å finne et system som er akkurat slik det jeg beskriver her. Muligens er det gjort lignende prosjekter tidligere år. Oslo kommune har en tjeneste hvor man kan registrere problemer i trafikkbildet på et kart, men dette er ikke mobilbasert. Man kan likevel benytte seg av det via internettleseren på mobilen (Oslo kommune - Samferdselsetaten, 2010). Den britiske tjenesten FixMyStreet er et annet prosjekt som er til for å melde fra om ulike problemer man finner i sitt nærområde (mysociety, 2010). Her brukes en samarbeidsorientert tilnærming til problemstillingen. Denne kan også potensielt brukes på en mobil, men i likhet med tjenesten fra Oslo kommune er ikke GPS-posisjoner med i bildet. Andre faktorer En viktig suksessfaktor for hvilken som helst mobilapplikasjon som involverer samarbeid mellom frivillige er at den er morsom og intuitiv å bruke. Dette skal igjen gjøre at man får lyst til å bruke den regelmessig. Og dette er igjen viktig for at tjenesten skal få mest mulig innhold, innholdet er jo tross alt brukergenerert. Applikasjonen reiser også problemstillinger knyttet til personvern. Skal man kunne melde fra om farer anonymt? Eller sagt på en annen måte. Er rapporterte farer knyttet til brukere i applikasjonen? Hva skjer hvis noen legger inn meldinger om farer som ikke finnes, eller opplyser at en fare er rettet opp i uten at det er tilfellet. Kan man stole på brukerne? Bilder som blir lastet opp av farer kan også potensielt ha folk i bildet, og disse ville kanskje ikke bli avbildet. Posisjonsbaserte applikasjoner har også problemer knyttet til personvern. Kontekstsensitive applikasjoner som finner brukerens posisjon via GSM og senere GPS kan altså innvirke på personvernet (Barkhuus & Dey, 2003). Dette fordi andre hele tiden kan vite hvor du befinner deg.

5 Erik Eiesland 5 Prosjektplan Ukeplan Uke (Søndag) Må gjøres Leveranse 4 ( ) - Revidert prosjektforslag og prosjektplan 5 ( ) - Fellesskapsaspekter knyttet til prosjekt 6 ( ) - Samarbeidsaspekter knyttet til prosjekt 7 ( ) Finne deltagere til testing Ferdig prosjektforlag 8 ( ) Starte arbeid med prototype I - 9 ( ) Teste prototype I Testresultater 10 ( ) Starte arbeid med prototype II - 11 ( ) Teste prototype II Testresultater 12 ( ) Starte arbeid med prototype III - 13 ( ) Teste prototype III Testresultater 14 ( ) Sluttføre prototype Prototype (Tre versjoner?) 15 ( ) Gjennomføre test Evalueringsmetoder, paradigmer 16 ( ) Evalueringsresultater 17 ( ) Diskusjon 18 ( ) Sy sammen sluttrapporten - 19 ( ) Siste finish Siste innlevering

6 Erik Eiesland 6 Bibliografi ABC Nyheter. (2008). Hull i veien kan ha forårsaket MC-ulykke. Hentet fra Barkhuus, L., & Dey, A. (2003). Location-based services for mobile telephony: a study of users privacy concerns. I Proc. Interact (ss ). Citeseer. mysociety. (2010). FixMyStreet. Hentet fra Oslo kommune - Samferdselsetaten. (2010). Meldingssystem. Hentet fra Wikipedia. (2010). Smartphone. Hentet fra