Øving 3: Begrensninger

Transkript

1 INF111: Torbjørn Sunnarvik Moen Øving 3: Begrensninger 1 Sjakk og språkoversettelser Suksess for sjakkprogrammer begrenset suksess for språkoversettere I dag finnes det dataprogrammer som kan spille sjakk på toppnivå. Selv dyktige sjakkspillere kommer til kort dersom de prøver å konkurrere mot de beste dataprogrammene. Når det gjelder oversettelse av språk, er situasjonen en helt annen. For selv om språkoversettelsesprogrammene har blitt bedre de senere årene, kan de likevel ikke måle seg med mennesket på dette området. Hva er årsaken til dette? La oss først se litt på hva det er som gjør sjakkprogrammer så suksessfulle. Bakgrunnen for at sjakkprogrammene fungerer så godt, er selvsagt at sjakk er et spill som enkelt lar seg formalisere. I sjakk er det to spillere som spiller mot hverandre. Spillet har klart definerte regler, og rammene for spillet har en klar avgrensning. et brett som er avgrenset til 8 x 8 ruter 16 x 2 brikker som kan flyttes rundt på brettet (hver spiller har 8 bønder, 2 tårn, 2 løpere, 2 springere, 1 dronning og 1 konge) de ulike brikkene kan flyttes i et visst antall posisjoner, altså finnes det en avgrenset mengde mulige trekk spillerne utfører trekkene annenhver gang målet er å sette motspillerens konge i sjakkmatt Svært gode sjakkspillere opererer strategisk og i stand til å planlegge minst 4-5 trekk framover i spillet. Dette er ikke et problem for datamaskinen å takle. Reglene i sjakkspillet blir oversatt til et programmeringsspråk. Datamaskinen kan analysere hundretusenvis av

2 forskjellige mulig kombinasjoner av brettstillinger. Prosessen der programmet evaluerer de enkelte brettstillingene er ikke den mest kompliserte problemstillingen. Her gir man poeng for de eventuelle sjakkbrikkene som blir tatt eller som man mister. Herfra kombinerer vi brettstillinger til vi finner den kombinasjonen som har den høyeste poengsummen. Her er ikke den limiterende faktoren noe som er umulig å fullføre, men mengden av data som må bli prosessert altså maskinvare. Når det gjelder språk, er situasjonen mer kompleks. Språk er bygd opp av flere nivåer. Lingvistikken dvs. studiet av språk som system, består av fire fagområder. De fire områdene er: Fonologi, som omhandler uttale Morfologi, som tar for seg ord- og bøyningslære Syntaks, som tar for seg setningsoppbygningen Semantikk, som tar for seg betydningen i ord og setninger I tillegg er man i kommunikasjonsteorien svært opptatt av pragmatikken, dvs. samspillet mellom språk og kontekst Det første nivået, fonologien, spiller liten eller ingen rolle i oversettelsesprogrammer, dvs. dersom vi konsentrerer oss om skriftlige oversettelser. Det andre nivået, ord- og bøyingslære er fullt mulig å formalisere. På nettet finner vi en mengde ordbøker, som viser at dette allerede er gjort for mange språk. Problemet blir verre når vi kommer til nivå tre, syntaks. Ulike språk har nemlig ulik ordstilling i setninger, og vi ser at oversettelsesprogram som for eksempel Google translate ikke helt er i stand til å takle dette ennå. Men ettersom det er bestemte regler for hvordan ordstillingen i en setning kan være, bør det være mulig å formalisere dette til en entydig prosess selv om variasjonene kan være mange. Det er først når vi kommer til det semantiske og det pragmatiske nivået at problemene med formalisering virkelig melder seg. Naturlig språk blir nemlig til i en kontekst, og må tolkes ut ifra denne. Dette er det umulig å formalisere til en entydig prosess. For å oppsummere: Sjakk er et spill som det er lett å formalisere. Datamaskiner kan utføre enorme mengder regneoperasjoner i løpet av sekunder, og slik sett raskt kunne finne frem til hvilke sjakktrekk som gir størst sannsynlighet for å vinne spillet. Begrensningen når det gjelder sjakk ligger altså ikke i dette, men i selve kapasiteten til maskinvaren. Å formalisere

3 språk er langt vanskeligere. Vi kan formalisere noen nivå i språket. Både ordlister og grammatikk kan formaliseres. Problemet oppstår når vi kommer til den semantiske og den pragmatiske siden ved språket. Meningsinnhold i språk er avhengig av kontekst, og på dette feltet klarer ikke datamaskinen å holde tritt med mennesket. Digitale språkoversettere egner seg derfor best på ordnivå, altså som ordbøker på data, eller til oversettelse av svært enkle setninger. Selv ikke superkraftig programvare vil noensinne kunne håndtere språkoversettelser fullt ut ettersom naturlig språk ikke lar seg formalisere. 2 Begrensninger forenkler Eksempler fra den fysiske verden og datasystemer der innlagte begrensninger gjør systemene lettere å bruke Både i den fysiske verden og den digitale verden finnes det en rekke eksempler på begrensninger. Noen begrensninger fører til irritasjon og unødvendig bruk av tid og ressurser, andre er tidsbesparende og oppleves som nyttige. Trafikkregler og trafikksymbol i form av skilt kan tjene som eksempel på nyttige begrensninger i den fysiske verdenen. Her finnes for eksempel skilt som viser hva som er tillatt fartsgrense, skilt som viser enveiskjørt gate, skilt som viser at det er forbudt å stoppe, skilt som viser at det er forbudt å parkere, skilt som viser at det er forbudt å svinge til høyre osv., og her finnes fotgjengeroverganger, trafikklys og fartsdumper. Alt dette er eksempler på begrensninger som skal sikre at førere av motoriserte kjøretøy og gående har et enkelt system å forholde seg til når det gjelder hva som er tillatt og hva som ikke er det i trafikken. Trafikkreglene er altså begrensninger som skal sikre tryggest mulig ferdsel i trafikken både for de myke og de harde trafikantene, eller de skal forhindre annen uhensiktsmessig atferd som kan skape kaos i trafikkbildet. Den digitale verden er full av begrensninger. Noen er brukerstyrte, andre er satt av programutvikleren for nettsider. Et typisk eksempel på brukerstyrte begrensninger innen dataverdenen finner vi på de utallige sidene for netthandel. La oss ta et konkret eksempel på denne typen begrensninger:

4 Zalando er en nettside som tilbyr salg av sko og klær på nett. Her finnes en rekke begrensningsmuligheter som ligger fast på nettsiden og som er satt av programutvikleren. Blant disse kan brukeren selv velge hvilke av dem han vil ta i bruk. La oss tenke oss at han velger sko. I menyen finnes nå en oversikt over ulike typer sko. Her kan brukeren avgrense søket sitt gjennom å velge mellom de ulike kategoriene for sko. Han kan for eksempel velge pensko. Etter å ha foretatt dette valget, har brukeren en rekke valg som kan lede han fram til nettopp den typen pensko han foretrekker. Han kan for eksempel velge merke, farge på sko, priskategori, størrelse, skotupp etc. Setter han begrensningene til merke: Marc O Polo, farge: brun, størrelse: 42 og skotupp: rund, vil han få opp de mulighetene som svarer til dette. Valgene han foretar begrenser altså søket, og han kan raskere finne ut om det finnes slike pensko som han ønsker til den prisen han måtte ønske i denne nettbutikken. Gjennom å sette begrensninger slipper han altså å søke gjennom hele varesortimentet, og sparer dermed mye tid. For nettbutikken er disse begrensningsmulighetene selvsagt også en fordel. Gjennom å tilby slike begrensningsmuligheter, finner kunden raskere frem til varen han vil kjøpe og gir ikke opp på halvveien. Sjansen for salg er dermed større. 3 Bestillingssystem Forbedring av bestillingsskjema for nettbokhandel gjennom innføring av begrensninger Bestillingssystemet som blir vist i denne oppgaven, er et system som vil fungere forholdsvis tilfredsstillende for en liten nettbutikk med et forholdsvis begrenset utvalg av bøker. Det er to typer data som blir brukt i bestillingen, det er data om boken, altså boktittel og navn på forfatter, og det er data om brukeren, det vil si navn og adresse på kunde. Bruker man dette systemet for bestilling, er det svært liten sjanse for at det kan oppstå problemer med programmet, siden all data i systemet er tekst. I den grad det oppstår problem, vil dette være enten feil som er gjort av ansatte i netthandelen, eller feil som er gjort av bruker, dvs. kunde, og denne typen feil vil altså ikke ha noe å gjøre med selve bestillingssystemet. Brukere som er godt kjent med netthandelen og deres utvalg av bøker vil heller ikke ha store vanskeligheter med å bruke systemet. For netthandelen er systemet også enkelt å forholde seg til.

5 Jeg mener derimot at systemet ikke er særlig brukervennlig for nye brukere. Her vil det være vanskelig for brukeren å finne ut hvilke bøker som netthandelen tilbyr. Begrensningene i dette bestillingssystemet dreier seg altså om at kunden eller brukeren av systemet kan være usikker på tittel på boken og forfatter, og dermed ikke ha muligheten til å bestille boken. For å bedre dette, vil jeg foreslå at man endrer tittelfeltet til et søkefelt der man kan søke etter tittel på bøker og koble disse opp til en database der man finner boktittel, navn på forfatter, utgivelsesåret for boken, ISBN-nummer og pris, og eventuelt om boken finnes på lager eller ikke. Gjennom begrensning av betalingsmetoder, kan man også gjøre systemet enklere å bruke både for netthandel og kunde. Her kan man begrense valg av betalingsmetode til faktura og ulike typer kortbetalinger. Når det gjelder adressefeltet, så tenker jeg at det ikke er så veldig mye man kan forbedre på dette området. Det man kan gjøre er å koble systemet til posten sin API, slik at man får en automatisk utfylling av poststed når man skriver inn postnummeret. Slik jeg ser det, finnes det ikke flere forbedringer gjennom begrensninger akkurat på dette området.