Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Transkript

1 Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: / Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling Bystyret Plan 2590P - Detaljregulering for industrimuséene på Straen - Eiganes og Våland bydel Forslag til vedtak: Privat forslag til reguleringsplan for plan 2590P industrimuseene på Straen med plankart datert Eder Biesel Arkitekter/Multiconsult , sist revidert Kultur og byutvikling , og reguleringsbestemmelser datert Eder Biesel Arkitekter/Multiconsult , sist revidert Kultur og byutvikling , vedtas. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven Saken legges frem for bystyret for endelig vedtak. Sammendrag Forslag til plan 2590P legger til rette for et nybygg for Norsk Grafisk Museum ved siden av Norsk hermetikkmuseum i Gamle Stavanger, samt et lavt mellombygg som binder sammen de to museene. Planen gjør om hermetikkmuseets bakgård til et offentlig tilgjengelig byrom og etablerer en forbindelse gjennom området. Den nye bebyggelsen har fått et moderne uttrykk, og en god tilpassing til de bevaringsverdige omgivelsene. Planforslaget anbefales oversendt bystyret for endelig vedtak. Versjon Side 1 av 21

2 Plan 2590P - Detaljregulering for industrimuséene på Straen - Eiganes og Våland bydel 1. Bakgrunn Eder Biesel Arkitekter AS fremmet, på vegne av MUST, Museum Stavanger AS, et planforslag for industrimuseene på Straen. Hensikten med planforslaget er å legge til rette for et nybygg for Norsk Grafisk Museum i samlokalisering med det eksisterende Norsk hermetikkmuseum. Planforslaget er basert på vinnerforslaget i en begrenset plan- og designkonkurranse utlyst av MUST, der Eder Biesel Arkitekters bidrag «Møte i Gamle Stavanger» vant. Saksfremlegget er også den formelle planbeskrivelse iht plan- og bygningsloven. PLAN- OMRÅDET 2. Gjeldende planer Nesten hele planområdet omfattes i dag av reguleringsplan 689 for Gamle Stavanger som regulerer området til spesialområde av kulturhistorisk og antikvarisk verdi. Et mindre område i vest er regulert til park i plan I tillegg pågår det et planarbeid rett vest for planområdet, plan 2557P, Detaljregulering for Løkkeveien 97 og 99 - Blidensol. Kommuneplanen viser hele området som en del av Stavanger sentrum, og som en del av Trehusbyen. En liten del i øst er også en del av Middelalderbyen. Side 2 av 21 Versjon

3 Kulturminneplanen viser i tillegg tre enkeltobjekter i planområdet, fabrikkbygningen Øvre Strandgate 88, boligbygget Øvre Strandgate 90, samt et gårdsrom bak dette bolighuset. Forslaget innebærer et nybygg, og i planprosessen må det vurderes om dette tar tilstrekkelig hensyn til de bevaringsverdige omgivelsene Gjeldende regulering i området. Planområdet er vist med stiplet rød strek. 3. Forhåndskunngjøring Kunngjøring oppstart av planarbeid Planforslaget er varslet iht Oppstart av planarbeid ble kunngjort i Stavanger Aftenblad og på kommunens hjemmeside. Grunneiere, naboer og høringsinstanser ble varslet ved brev datert Ved kunngjøring om oppstart av planarbeidet kom det sju uttalelser fra offentlige instanser og en privat merknad. Merknadene er oppsummert og kommentert av forslagstiller i eget vedlegg. Merknadene går bl.a. på: Fylkeskommunen og Byantikvaren er opptatt av at prosjektet tar tilstrekkelig hensyn til bevaringsverdige miljø og enkeltobjekter, og få en god tilpassing til disse. Planområdet ligger i Gamle Stavanger og Trehusbyen, og til dels i Middelalderbyen. Det uttrykkes bl.a. bekymring for at bygg skal rives og at den gamle bebyggelsen skal bygges/glasses inn. Byantikvaren viser særlig til konkurranseforslagets forslag om delvis innglassing av den gamle røkeribygningen. Fylkeskommunen mener at et nybygg for Grafisk Museum burde vært oppført utenfor området regulert til bevaring. Fylkeskommunen påpeker at Gamle Stavanger står i Riksantikvarens NB!-register, og har vedlagt en uttalelse fra Riksantikvaren. Prinsippene for universell utforming må legges til grunn for planleggingen. Det grønne gårdsrommet må ivaretas. Side 3 av 21 Versjon

4 Kommentarer: Nybygget for Grafisk Museum legges helt i utkanten av Gamle Stavanger, og har, etter Rådmannens vurdering, fått en god tilpasning til omgivelsene, selv om det er gitt et moderne uttrykk. Det er foreslått et glassbygg foran store deler av de gamle fasadene mot gårdsrommet. Forslagstiller opplyser at byggene som foreslås revet er av nyere dato. Det er ikke foreslått nybygg i Middelalderbyen. Forslagstiller opplyser at bygg og adkomst skal oppfylle krav til universell utforming iht. TEK og plan- og bygningsloven. I den eksisterende bebyggelsen vil hensynet til vern legge noen begrensninger. Gangadkomstene fram til planområdet går på bratte og/eller brosteinslagte gater. Fra det sørvestre hjørnet, der det er mulig å komme til med bil, er det en heisforbindelse til resepsjonen, mens den utvendige forbindelsen er en rampe på 1:15. Gårdsrommet skal fremdeles framstå som grønt og åpnes nå for publikum og offentligheten. Dagens trær vil måtte erstattes av nyplantede trær. Behov for konsekvensutredning På bakgrunn av Forskrift om konsekvensutredninger ble det vurdert om tiltaket kan ha vesentlige virkninger for kulturminner eller kulturmiljø. Stavanger kommune mener at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning. Det ble opplyst ved varsel om oppstart. Tiltaket er avgrenset til eiendommen for dagens hermetikkmuseum og har et begrenset volum. Eksisterende bebyggelse i Haugvaldstads gate er klart større en foreslått nybygg, og det er avholdt en arkitektkonkurranse hvor tiltakets innpassing anses godt belyst. Byantikvaren og representanter fra Rogaland fylkeskommune deltok i oppklaringsmøter før innlevering av planforslaget. 4. Beskrivelse av planområdet Planområdet er på ca m 2 og ligger i Gamle Stavanger, som er et verneområde av nasjonal interesse. Planområdet er avgrenset av Øvre Strandgate mot øst, Andasmauet mot sør, Haugvaldstads gate mot vest, og gamle bygninger mot nord og sørvest. Planområdet eies av Stavanger kommune, med unntak av en mindre eiendom i nord, Øvre Strandgate 90, som eies av kommunen og Stavanger Museum i fellesskap. Planområdet sett fra øst. Versjon Side 4 av 21

5 Terrenget stiger fra øst til vest, og høydeforskjellen i planområdet er på ca. 10 meter, fra kote 13 ved Nedre Strandgate, til kote 23 ved Haugvaldsgate. Det skrånende terrenget medfører at det er gode solforhold, særlig på formiddagen/tidlig ettermiddag. Kjøreadkomst er fra Andasmauet via Haugvaldstads gate, og museet har i dag snuplass på egen tomt. Hovedinngangen er fra Øvre Strandgate. Det er et godt busstilbud i Løkkeveien, ca. 100 meter fra planområdet, og Stavanger sentrum, med et stort antall bussruter samt togstasjon og ferjeterminal, ligger innen en avstand på 1 km. Haugvaldstads gate er asfaltert, men øvrige gater rundt planområdet er brosteinsbelagte og smale, og til dels bratte. Øvre Strandgate er en hovedferdselsåre for gående og syklende gjennom Gamle Stavanger. Den gamle hermetikkfabrikken. Over, oppriss mot gårdsrommet. Under, sett fra Øvre Strandgate. Bebyggelse Bebyggelsen i planområdet huser i dag Norsk hermetikkmuseum. Denne består av en tidligere hermetikkfabrikk (Øvre Strandgate 88), en arbeiderbolig (Øvre Strandgate 90) og en lagerbygning langs Haugvaldstads gate. De to første er begge objekter i kulturminneplanen. Versjon Side 5 av 21

6 Hermetikkfabrikkbygningen ble brukt til produksjon fram til 1979, og ble åpnet som museum i Siste halvdel av 1800-tallet ble det drevet et garveri på tomten. Hovedvolumet ligger langs Øvre Strandgate, men bygningen består av mange ulike elementer fra ulike perioder, og huser bl.a. et gammelt røykeri med tre skorsteiner. Røykeriet er fremdeles i bruk som en del av Hermetikkmuseet. På grunn av det bratte terrenget er enkelte bygningsdeler delvis nedgravd. Bolighuset Øvre Strandgate 90 er fra 1837, og oppført i klassisisme/louis Seize-stil. Bygget fungerer også som kafé i deler av sommeren. Lagerbygningen er fra 1987, og ble opprinnelig oppført som et midlertidig lager for museet. Til venstre, bolighuset Øvre Strandgate 90. Til høyre, Sundes bilverksted, som ligger rett vest for planområdet. I tillegg til at bebyggelsen i planområdet er regulert til bevaring er det også omgitt av bevaringsverdige bygg. På tre sider ligger Gamle Stavanger, og i vest ligger Løkkeveien 99, Sundes bilverksted og garasje, som er et av objektene i kulturminneplanen. Gårdsrommet sett fra syd. Lagerbygningen til venstre og fabrikkbygningen til høyre. Versjon Side 6 av 21

7 Uterom Gårdsrommet bak hermetikkmuseet er på snaut 1,5 daa, har flere store, gamle trær, og gressplen. Det brukes til parkering, avfallshåndtering, varelevering og lignende, og er i dag ikke tilgjengelig for publikum. I nord er et lite, hellelagt gårdsrom bak den gamle arbeiderboligen Øvre Strandgate 90. Gårdsrommet er fra før 1840, og er et av objektene i kulturminneplanen. Mellom hermetikkmuseet og Øvre Strandgate er en liten plass/forhage med et gammelt tre. Gårdsrommet bak Øvre Strandgate 90. Veggene på bildet tilhører fabrikkbygningen. 5. Beskrivelse av planforslaget og virkninger Planforslaget legger til rette for en samlokalisering av Norsk Grafisk Museum (NGM) og Norsk hermetikkmuseum (NHM). Det skal til sammen være 7 heltidsansatte ved museene, og det regnes med ca. 250 besøkende på hverdager (inkludert skoleklasser) og ca besøkende på søndager. NGM åpnet i Sandvigå i 1993, og ble i 2005 en del av Stavanger Museum (nå MUST). Museet flyttet ut av Sandvigå i 2014 fordi tomten ble regulert til hotell og leieavtalen sluttet. NGMs venneforening har en aktiv dugnadsgjeng av pensjonister fra trykkeribransjen som sørger for at maskinene blir tatt vare på og stadig er i bruk. I det nye museet skal det etableres et verksted der disse fagfolkene skal vise ferdigheter innen setteri, trykkeri og bokbinderi. Det er et mål at denne kunnskapen skal overføres til yngre personer slik at museets maskiner kan driftes og vedlikeholdes videre. Hermetikkmuseet ble i 1980 en del av Stavanger Museum (nå MUST). I 1982 åpnet NHM dørene i det bygget de holder til i den dag i dag, en tidligere filialhermetikkfabrikk tilhørende John Braadland. Hermetikkmuseet har mye besøk av bl.a. skoleklasser og cruiseturister. Hovedgrep Hovedgrepet for den nye bebyggelsen er å legge et nybygg på tre etasjer for grafisk museum i vest, langs Haugvaldstads gate. Nybygget bindes sammen med den gamle musédelen, som huser hermetikkmuseet, med et mellombygg på en etasje, som er delvis innfelt i terrenget. Dette mellombygget skal inneholde felles foaje/resepsjon, kafé, butikk m.m. Inngangen til dette åpne fellesarealet blir fra det indre gårdsrommet mellom byggene. 7

8 Fra Øvre Strandgate etableres det en gjennomgang gjennom den gamle hermetikkfabrikken for å gi adkomst til gårdsrommet og inngangen. Dette fører til at det blir en offentlig gjennomgang gjennom planområdet. Gårdsrommet åpnes opp for publikum og vil bl.a. kunne ha uteservering for kafeen. Skisse som viser foreslått disponering av tomten. Bebyggelse Den nye bebyggelsen er planlagt å være på ca m 2 BRA, og bestemmelsene åpner for at den kan være på maks m 2 BRA. Da er også arealer under bakken regnet med. Dagens bygningsmasse er på ca m 2. Nybygget for grafisk museum kan gå opp til kote 28, og mellombygget til kote 19. Mot Haugvaldstads gate i vest vil nybygget for NGM kun ha en høyde på 1-1½ et, resten vil ligge under bakken. Under planområdet er en eksisterende tunell til flere tilfluktsrom under bakken som skal måles inn, og inkluderes, ved vurdering av bæring. Sol/skyggeanalyse viser at nybygget ikke vil forverre solforholdene for nabobebyggelsen, siden den bakenforliggende bebyggelsen allerede er langt høyere enn foreslått nybygg. Prinsippskisse 8

9 Alle publikumsfunksjoner samles på ett plan i 1. et., som et stort vrimleområde og sammenhengende romforløp som omslutter et offentlig, grønt gårdsrom. I nybygget for grafisk museum er det i 1. et. bl.a. kjøkken og garderobe, mens 2. et. er forbeholdt lagerfunksjoner og varemottak, og 3. et. brukes til administrasjon og tekniske rom. Deler av bygget vil kunne leies ut til møter eller sammenkomster for næringsliv, beboere og andre. Gårdsrommet sett fra syd. Nybygget for grafisk museum til venstre. For nybyggene sier bestemmelsene at «Material- og fargevalget skal inspireres fra materialbruk i Gamle Stavanger» og at de «fortrinnsvis utføres med rød tegl, glass, hvit, rødbrun og grå farger». Nybygget for grafisk museum er foreslått med en karakteristisk fasade med bokstaver. Fasaden minner om en settekasse og gir assosiasjoner til den gamle trykkekunsten. Foajeen med utsikt til gårdsrommet. 9

10 Bestemmelsene sier at mellombyggets fasade mot gårdsrommet skal være mest mulig transparent. Der nybyggets tak tilsluttes eksisterende bygningsmasse skal det være glasstak. Terrengforskjellene gjør at det blir en naturlig overgang til utearealer på taket av deler av mellombygget. Her etableres det er tykt vekstlag for å ivareta en parkmessig opparbeidelse. Planforslaget innebærer et forslag om en glassgang mellom foajeen og hermetikkmuseets utstillingslokaler. Den vil gå foran den høye delen av røykeriet som Byantikvaren ønsker skal bevares, for å eksponere den bevaringsverdige bebyggelsen bedre mot gårdsrommet. Den høye delen av røykeriet som får en glassgang foran seg. Til høyre er trappen som foreslås revet. For den eksisterende bebyggelsen er reguleringsbestemmelsene knyttet til søknadspliktige tiltak, reparasjon, endring og vedlikehold i all hovedsak videreført fra gjeldende reguleringsplan 689 for Gamle Stavanger. Det tillates riving av en utvendig trapp fra fabrikkbygningens 2. et. og lagerbygningen langs Haugvaldstads gate. Snitt gjennom bebyggelsen sett fra syd. Trafikk og parkering Kjøreadkomst til planområdet er fra Haugvaldstadsgate. Andasmauet og Haugvaldstadsgate må brukes for å snu biler. Adkomstløsningen er ikke dimensjonert for 10

11 lastebil. Varelevering fra lastebil må skje fra gaten, noe som sannsynligvis bare vil være aktuell 3-4 ganger i året. MUST får mange varer levert i Muségata som så fordeles til de ulike museumsbyggene med varebil. Andasmauet er tenkt utvidet noe i pågående naboplan 2557P. Planområdets beliggenhet tilsier en relativt stor andel gående og syklende til og fra museene. Det er også en god kollektivdekning. Bilandelen antas å bli lav, og det legges ikke til rette for bilparkering, verken for ansatte eller besøkende. Det er satt av to plasser i sørvest til vare- og servicebil, og handicap-parkering. Det tilrettelegges for 20 sykkelparkeringsplasser, hvorav 4 for ansatte og 16 for besøkende. Bebyggelsens 1. etasje. Planlagt rute gjennom utstillingene er vist med stiplet rød strekt. Uterom Hovedinngangen til museene er fra det sentrale gårdsrommet. Gårdsrommet forbinder de ulike nivåene og funksjonene rundt med ramper og trapper. Mest mulig areal foreslås beplantet, slik at gårdsrommet oppleves frodig og grønt. Det er også plass til uteservering og utendørsarrangementer. Nivået i gårdsrommet tilpasses den nye hovedinngangen. Deler av gårdsrommet må senkes for å få ramper til hovedinngangen som ivaretar universell utforming. Materialvalg for faste overflater skal inspireres av materialer brukt i Gamle Stavanger. Eksisterende trær i gårdsrommet vil bli felt i forbindelse med utbyggingen. Det er gjort en egen botanisk vurdering av disse trærne. Den viser at det er særlig fem gamle kirsebærtrær som er viktige for det lokale biologiske mangfoldet. Det er ikke påvist 11

12 rødlistede/sjeldne arter. I bestemmelsene er det krav om at det skal plantes nye trær med en stammeomkrets på min. 18 cm, som på sikt kan vokse seg store og gamle. Antall nye trær må vurderes bl.a. ut fra dette hensynet. Gårdsrommet får gode solforhold på dagtid, når museene er åpne. Det er også krav om at det skal plantes trær langs Haugvaldstads gate på felt f_gp som ligger over en del av 1. etasjen, og skal opparbeides parkmessig med et tykt vekstlag. Ut mot Øvre Strandgate sier bestemmelsene at det store treet skal bevares. Det står også at dette området skal opparbeides med en bred utetrapp som også kan benyttes til sitteplasser. Eksisterende rullestolrampe skal beholdes. I det bevaringsverdige gårdsrommet bak arbeiderboligen Øvre Strandgate 90 etableres det heis og rømningstrapp til Hermetikkmuseets øvre etasje. Utformingen av det nødvendige tilbygget skal være transparent og tilbaketrukket, og stjele minst mulig plass fra gårdsrommet. Universell utforming Planen skal oppfylle kravene til universell utforming med noen avvik innvendig i hermetikkmuseet av hensyn til det vernede bygget. Bestemmelsene sier at «skjeve gulvflater, terskler o.l. kan beholdes». For hermetikkfabrikken bedres tilgjengeligheten til 2. et. ved at et påbygg med heis etableres i det lille gårdsrommet bak Øvre Strandgate 90. Planområdet ligger midt i Gamle Stavanger og gatene rundt er brosteinsbelagte og/eller bratte. Adkomstene fram til området oppfyller dermed ikke dagens krav til universell utforming. Det er kjøreadkomst fram til krysset Andasmauet/Haugvaldstads gate. Derfra er det planlagt en trinnfri forbindelse gjennom gårdsrommet ned til resepsjonen med «fall på maks. 1/15» iht. bestemmelsene. Fra Øvre Strandgate beholdes dagens løsning med rampe opp til Museets inngang. Det verneverdige gårdsrommet, med foreslått tilbygg og trapp. Arbeiderboligen Øvre Strandgate 90 til venstre. Teknisk infrastruktur Det skal etableres innvendig avfallsrom for museene i sammenheng med varelevering. 12

13 Lyse opplyser at eksisterende nettstasjon i nærheten har ledig kapasitet og også mulighet for økt kapasitet. Hvis pågående regulering av naboeiendommen Løkkeveien 99 fører til behov for en ny nettstasjon, så skal denne nye stasjonen også dekke museenes behov. Nybygget sett fra motsatt side av Vågen (over), og fra Valberget (under). 13

14 I området, og særlig i Andasmauet, har det lenge vært problemer med overvann. Dette skal kartlegges nærmere ved prosjektering av prosjektet, og overvannshåndtering og flomveier skal vises. Spillvann vil nok i utgangspunktet ledes til vannledningen i Øvre Strandgate. For spesielt store nedbørsmengder må det planlegges alternative flomveier som ikke skader bygninger og infrastruktur. I planområdet er det naturlig at denne går i gjennomgangen gjennom hermetikkfabrikkbygningen, og derfra til Øvre Strandgate, og videre ned til Vågen. De grønne takene kan bidra til å jevne ut flomtoppene i området. Risiko og sårbarhet Det er gjennomført en ROS-analyse. Det er først og fremst blitt avdekket risiko i anleggsfasen. Risiko knyttes bl.a. til det bratte terrenget i området og at boliger og verneverdige bygg ligger tett inntil planområdet. Avbøtende tiltak er bl.a. trafikksikringstiltak i anleggsfasen og ekstra aktsomhet ved graving og sprengning. Gjennom slike avbøtende tiltak kan avdekkede risikoer reduseres til akseptable nivåer. Det er mistanke om forurenset grunn på grunn av tidligere virksomhet i planområdet. Det har bl.a. vært drevet et garveri på tomten på siste halvdel av 1800-tallet. Det må gjøres grunnundersøkelser, og iverksettes ev. nødvendige tiltak i forbindelse med utbyggingen. Det er lite biltrafikk i området, og nabobebyggelsen i vest skjermer mot støy fra Løkkeveien. Det er krav om at støyforhold skal dokumenteres ved byggesøknad sammen med ev. avbøtende tiltak. 6. Vurdering av planforslaget Det er fornuftig å samlokalisere de to museene. De tar for seg to ulike industrier som i Stavanger henger nøye sammen. Stavanger hadde ikke vært tyngdepunktet i den grafiske industrien i Norge, hvis det ikke først hadde vært et behov for å trykke etiketter m.m. for hermetikkindustrien. Samlokalisering av de to museene kan gi mange synergieffekter for utstillinger, aktiviteter, lokaler m.m. En rekke fasiliteter og funksjoner kan deles mellom de to museene. Samlokaliseringen er ingen ny tanke; på slutten av 1990-tallet jobbet kommunen med en samlokalisering av de to museene på denne tomten, og det ble den gang skissert et nybygg på drøyt 800 m 2. Hovedgrep Nybygget for NGM legges i utkanten av Gamle Stavanger. Det lave mellombygget binder sammen den nye og den gamle bebyggelsen på en funksjonell måte og terrengfallet på tomten gjør at dette kan gli godt inn i terrenget. Å ha en felles inngang til begge museene fra det indre gårdsrommet er et godt grep, ikke bare av hensyn til den interne logistikken i museene, men også for å aktivisere gårdsrommet. Gjennomgangen gjennom hermetikkfabrikkbygningen bidrar til dette samtidig som det skaper en ny gangforbindelse i Gamle Stavanger. Det er flott at museet kan bidra til at det etableres en ny, offentlig tilgjengelig grønn lunge i Gamle Stavanger. Den nye gjennomgangen gir mulighet for å utvide bevegelsesmønsteret i Gamle Stavanger, og å skape et aktivt møtested. Nybygget vil i begrenset grad være synlig fra motsatt side av Vågen. Sett fra Valberget vil det være mer synlig, men underordne seg de gamle fabrikkpipene og den nyere bebyggelsen bak, inkludert Sundes bilverksted. Nybygget vil ikke være synlig fra Torget. Bebyggelse Selv om den illustrerte bebyggelsen er på ca m 2, kan det være fornuftig at planen åpner for en noe høyere utnyttelse (1800 m 2 ) slik at det kan gjøres justeringer i 14

15 prosjekteringsfasen. Begrensninger på plankartet skal uansett sikre at det ikke kan gjøres vesentlige avvik fra det som nå er vist. Det er positivt at det legges til rette for flere publikumsfunksjoner som vil kunne bidra til både å aktivisere uterommet og nærområdet, og samtidig bidra til museenes økonomi. Valg av materialer og farger har paralleller til den gamle bebyggelse i området, samtidig som bebyggelsen er gitt et moderne uttrykk. Den markante fasaden til grafisk museum framstår som en del av veggen med nyere bebyggelse bak Gamle Stavanger. Fasadeløsningen med bokstaver gir signaler om byggets innhold, uten å bli påtrengende. Snitt gjennom bebyggelsen og grafisk museums fasade sett fra øst. Med den sammensatte bygningsmassen som er i området kan det være naturlig å binde bygningene sammen med et mellombygg i form av et mer utflytende, underordnet volum. Mellombygget dekker imidlertid til mye av den vernede hermetikkfabrikkens fasader inn mot 15

16 gårdsrommet. Selv om nybygget utføres med mye glass, vil det uansett redusere den gamle industribebyggelsens kontakt med gårdsrommet, både fysisk og visuelt. Glassfasader framstår i praksis sjelden så gjennomsiktige som de gjør på tegningene i forkant. I tillegg vil praktisk bruk ofte føre til at møbler o.a. etter hvert plasseres slik at de reduserer den åpne kontakten man i utgangspunktet hadde sett for seg. For å bøte noe på dette er glassgangen foran den høyeste delen av røykeriet vist ekstra transparent med bl.a. refleksfritt glass. Gangen vil, i likhet med foajeen, bygge inn en del av den gamle fabrikkbygningen. Byantikvaren mener en større del av den gamle bygningen bør eksponeres mot gårdsrommet, og at denne glassgangen derfor bør utgå. Museet anser at glassgangen er vesentlig for publikumsflyten i bygget. Fylkeskommunen fremmet innsigelse mot denne delen av nybygget, men trakk innsigelsen på bakgrunn av at utformingen av glassgangen ble justert, for å gjøre glassgangen mindre påtrengende. Gårdsrommet med den transparente gangen foran røykeriet til høyre. Under, et eksemplet på hvordan en slik transparent løsning er utføret i praksis 16

17 Det er flott at det skrånende terrenget utnyttes til å få tilgjengelige grønne flater oppå det lave mellombygget. Samtidig er det viktig at ev. arealer som legges til rette for opphold er plassert slik at de ikke medfører behov for rekkverk e.l., som vil ødelegge inntrykket av det lave mellombygget. Det er bra at gjeldende bestemmelser for Gamle Stavanger i all hovedsak er tatt inn i planen for den bevaringsverdige delen av bebyggelsen. Det bør kunne aksepteres at trappen i gårdsrommet og lagerbygningen langs Haugvaldstads gate rives. Trafikk og parkering Den viste adkomstløsningen er akseptabel, tatt i betraktning at det vil være begrenset med trafikk til området. En løsning med snumulighet på egen tomt vil ikke være mulig å kombinere med det foreliggende konseptet. Kravet om min. 20 sykkelparkeringsplasser antas i utgangspunktet å være tilstrekkelig. Dersom behovet skulle vise seg å være større, vil det være mulig å etablere flere plasser. Uterom Det er positivt at det nye anlegget skaper et nytt offentlige rom og en potensiell møteplass for beboere i Gamle Stavanger og resten av lokalsamfunnet. Gårdsrommet kan også benyttes til undervisning og ulike arrangementer når det er pent vær. At hovedinngangen til museene legges her, og at det etableres en offentlig gjennomgang gjennom gårdsrommet, vil bidra til å aktivisere rommet, og å gjøre folk oppmerksomme på at det finnes. Det er flott at gårdsrommet skal få et grønt preg, samtidig som det kan brukes til ulike aktiviteter, både i og utenfor museenes åpningstid. Gårdsrommet framstår som en intim grønt lommepark, som i skala passer godt sammen med andre uterom i bydelen. Gårdsrommet sett fra hjørnet Haugvaldstads gate/andasmauet. Det er beklagelig dersom alle eksisterende trær må fjernes i forbindelse med utbyggingen, men positivt at det stilles krav om planting av nye trær, både på selve gårdsplassen og langs Haugvaldstads gate. Det er flott at det store, karakteristiske treet langs Øvre Strandgate beholdes, samtidig som det her etableres sittemuligheter foran den gamle hermetikkfabrikken. 17

18 Det er synd at man vil bygge i det vernede gårdsrommet bak arbeiderboligen Østre Strandgate 90, men det er nødvendig for å få til bedre tilgjengelighet og rømningsmuligheter. Forslag til trapp og tilbygg i det vernede gårdsrommet bak Østre Strandgate 90. Tilbygget vil neppe framstå så transparent som det er framstilt her. Universell utforming Det er fint at man i utgangspunktet vil oppfylle kravene til universell utforming, og det er forståelig at det kan være vanskelig å få til dette fullt ut, samtidig som man skal ivareta de bevaringsverdige bygningene og omgivelsene i området. Innvendige tiltak i den gamle hermetikkfabrikken må vurderes ved byggesaksbehandlingen. Det er bra at det etableres en heisforbindelse til 2. et. i hermetikkfabrikken, selv om det er synd at denne må etableres i det verneverdige gårdsrommet bak arbeiderboligen. Mulighetene til å komme til planområdet begrenses av de historiske gatene rundt. Bevegelseshemmede vil i stor grad komme med bil til krysset Andasmauet/Haugvaldstads gate. Selv om det nå er åpnet for at rampeforbindelser til boliger kan være på 1:15, er det fremdeles 1:20 som i utgangspunktet er kravet andre steder. Hensynet til historisk bebyggelse og gateløp gjør det imidlertid vanskelig å oppnå en helling på 1:20 her. Risiko og sårbarhet Avdekkede risikoer synes ivaretatt på en god måte. Ev. forurensing i grunn og støyproblemer må kartlegges i forbindelse med utbyggingen, og ivaretas i henhold til gjeldende regelverk. Barn og unge Museene tilrettelegges for besøk av barn, både barnefamilier og skoleklasser, barnehager og andre grupper. Selv om det ikke er tenkt spesielt tilrettelagt for barn, er det positivt at utbyggingen fører til at det etableres et nytt offentlig uteareal i et området med forholdsvis få slike tilbud fra før. 18

19 Gangadkomst fra Øvre Strandgate. Treet i midten skal bevares. 7. Offentlig ettersyn og høring Saken ble behandlet på møte i kommunalstyret for byutvikling den Møtebehandling Tone Brandtzæg (H) inhabil og Per-Endre Bjørnevik (KrF) deltok i saken. Grethe Eriksen (H) fremmet følgende alternative forslag på vegne av H, FrP og KrF: «Plan 2590P Detaljregulering for industrimuseene på Straen sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn som omsøkt. Det ønskes ikke at innglassing av en liten del foran mellombygget tas bort.» Frede Cappelen (Ap) fremmet følgende forslag: «Ved 2. gangs behandling skal det legges opp til befaring.» Votering Rådmannens innstillig fikk 5 stemmer (Ap, V, SV) Fellesforslag H, FrP og KrF vedtatt med 6 stemmer (H, FrP, KrF, FNB) Kommunalstyret for byutviklings flertallsvedtak: Plan 2590P Detaljregulering for industrimuseene på Straen sendes ur på høring og legges ut til offentlig ettersyn som omsøkt. Det ønskes ikke at innglassing av en liten del foran mellombygget tas bort. Ved 2. gangs behandling skal det legges opp til befaring. Kommentar: Rogaland fylkeskommune fremmet innsigelse mot den aktuelle innglassingen, men denne innsigelsen ble trukket etter at det ble vist en alternativ, og mindre dominerende, utforming av denne løsningen som også sikres i bestemmelsene ( 5.1.2). Kommunalstyret var på befaring

20 Innkomne merknader/ uttalelser Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn iht i perioden: til , og det ble arrangert informasjonsmøte om saken den Grunneiere, naboer og høringsinstanser ble varslet ved brev datert Det kom inn 10 uttalelser til planforslaget. Merknadene er referert og kommentert i eget vedlegg. Merknadene gikk bl.a. på: Rogaland fylkeskommune fremmet innsigelse mot glassgangen foran den høyeste delen av dagens bygg. Også Foreningen Gamle Stavanger mener denne må utgå. Rogaland fylkeskommune fremmet innsigelse mot fasaden på NGM som de mener blir for prangende og dominerende i det bevaringsverdige miljøet Gamle Stavanger. Det må være krav om parkering for bevegelseshemmede. Antall parkeringsplasser må ikke være større enn vist (2 plasser). Det er uheldig at så mange trær må felles, og det må stilles krav til størrelsen på nye trær som skal plantes. Fellingen bør vurderes etter naturmangfoldloven 8 til 12. Antall sykkelparkeringsplasser bør økes. Bestemmelsene må forenkles og planforslagets intensjoner sikres bedre i bestemmelser og på plankart. Torgarealene bør reguleres til fellesarealer, ikke offentlige arealer. Det må sikres bedre forhold for varelevering med lastebil. Sykkelvei langs vestsiden (utenfor planområdet) er avhengig av at planlagt prosjekt på Løkkeveien 97 og 99 realiseres. Det må vurderes om tilbygget med heis og rømningstrapp bak Øvre Strandgate 90 kan gis en mer skånsom utforming. Detaljerte planer for tiltak i middelalderbyen må oversendes Riksantikvaren. Kommentarer: Det er nå vist en mindre dominerende løsning for den aktuelle glassgangen. Fylkeskommunen har trukket sin innsigelse på bakgrunn av dette. Det er lagt inn en bestemmelse om at fylkeskommunen skal få søknaden om rammetillatelse for nybygg til uttalelse. Dette skal sikre at fasadeuttrykket tar tilstrekkelig hensyn til de bevaringsverdige omgivelsene. Fylkeskommunen har trukket sin innsigelse på bakgrunn av dette. Det er fremdeles vist to parkeringsplasser. Det er nå krav om at minst en av disse skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede. Det er nå stilt krav til størrelsen på nye trær som skal plantes. En botanisk vurdering av trærne har ikke påvist rødlistede/sjeldne arter, men viser at trærne er viktige for det lokale biologiske mangfoldet. I bestemmelsene er det krav om at det skal plantes nye trær med en stammeomkrets på min. 18 cm, som på sikt kan vokse seg store og gamle. Antall nye trær må vurderes bl.a. ut fra dette hensynet. Kravet til sykkelparkering er ikke økt, men det vil være mulig å øke kapasiteten dersom det viser seg å være behov for det. Planforslagets intensjoner kommer tydeligere fram i bestemmelser og plankart. Torgarealene er nå regulert til fellesarealer. Forholdene for varelevering med lastebil er ikke ideelle, men det kan de heller ikke bli i denne situasjonen. Driften av museet legger opp til at vareleveringer primært skjer med varebil, ikke lastebil, bl.a. ved at MUST får varer levert sentralt, som de så distribuerer til de ulike museumsbyggene med varebil. Selv om det er ønskelig å få etablert sykkelveien langs vestsiden, så er ikke dette noen forutsetning for museumsutbyggingen. Andre løsninger for tilbygget med heis og rømningstrapp har vært vurdert, men løsningen som var vist ved 1. gangs behandling er beholdt. Det er lagt inn en bestemmelse om at ev. tiltak i middelalderbyen må oversendes Riksantikvaren. 20

21 Endringer som er foretatt etter utleggelsen Det er ikke foretatt noen vesentlige endringer av planforslaget, men bestemmelser og plankart er justert for å ivareta intensjonene i planforslaget. Eksempelvis er området for nybygget ikke lenger regulert til bevaring, mens bevaring av treet langs Øvre Strandgate er vist på plankartet, og det er lagt inn en bestemmelse om minst en HC-parkeringsplass. 8. Oppsummering og konklusjon Det foreslåtte nybygget for grafisk museum tilpasser seg omgivelsene på en god måte samtidig som det er gitt et moderne uttrykk. Selv om det ligger i verneområdet Gamle Stavanger bør det tillates, da det ligger helt i utkanten av området, og tar tilstrekkelig hensyn til den verneverdige bebyggelsen rundt. Nybygget gir et godt grunnlag for videre musévirksomhet i området og formidling av Stavangers historie. Det er flott at prosjektet legger til rette for en ny offentlig tilgjengelig park/møteplass, og etablerer en ny forbindelse gjennom området. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas. Per Kristian Vareide rådmann Gunn Jorunn Aasland direktø Anne S. Skare byplansjef Jo Christian Fougli saksbehandler Vedlegg: 2590P oversiktskart.pdf 2590P Plankart.pdf 2590P Reguleringsbestemmelser.docx Forslagstillers oppsummering av merknader ved planoppstart med kommentarer.pdf Merknader ved offentlig utleggelse med kommentarer.doc 06_2590P_ROS-analyse_datert pdf 07_2590P_Mobilitetsplan_datert docx 05_2590P_VA Plan_datert pdf 09_2590P_Sol-skyggeanalyse_datert pdf 2590P gjeldende regulering.pdf Botanisk vurdering av trærne.pdf Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 21