MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon eller e-post til

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: FORMANNSKAPSSALEN Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon eller e-post til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 29/15 14/ /3: KLAGE PÅ AVSLAG OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT 30/15 15/ /5: SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT 31/15 15/377 61/43. SØKNAD OM DELVIS FRITAK FOR EIENDOMSSKATT 32/15 14/3130 SØKNAD OM PRIORITETSVIKELSE 33/15 15/1150 SØKNAD OM STØTTE TIL MOBILISERINGSPROSJEKT 34/15 15/1 KIRKELIG FELLESRÅD: SØKNAD OM MIDLER TIL PROSJEKTERING 35/15 13/400 EVALUERING AV FERIEORDNING VED VOLL BARNEHAGE OG ÅPNINGSTID VED VOLL SFO 36/15 14/3706 NERSKOGEN LANDHANDEL AS: AVTALE OM LEIE AV NÆRINGSBYGG 37/15 15/562 OVERENSKOMST OM LØYPEPREPARERING Saksliste Formannskapet Side 1 av 2

2 38/15 15/1171 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR ENKELTANLEDNING 39/15 15/1173 PELSDYRUTVALGET - UTTALELSE ORIENTERING OM MORGENDAGENS RENNEBU Rennebu kommune, Ola T. Lånke Ordfører Saksliste Formannskapet Side 2 av 2

3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Birger Hellan Arkiv: MAT 23/3 Arkivsaksnr.: 14/ /3: KLAGE PÅ AVSLAG OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT Saken skal behandles i følgende utvalg: / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Formannskapets vedtak under sak 17/18 opprettholdes. Nerskogen skisenter kommer ikke inn under eiendomsskattelovens 7 sine bestemmelser som gir kommunen muligheter til å gi fritak. Hensynet til likebehandling gjør at eiendomsskattekravet opprettholdes. Saksdokumenter: 1. Klage fra Nerskogen skisenter, datert (følger) 2. Sak 17/15 i formannskapet (saksframlegg og vedtak) (følger) 3. Søknad om fritak, datert (følger) Saksopplysninger: Nerskogen skisenter søkte i brev datert om fritak for eiendomsskatt. Formannskapet behandlet søknaden under sak 17/15. Formannskapet opprettholdt eiendomsskattekravet søknaden ble avslått. Nerskogen skisenter påklager formannskapets vedtak. I klagen vises det til at Kommunen kan gi fritak for eiendommer, stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune et fylke eller staten Videre at skisenteret har gagnet Rennebu kommune. Det vises videre til at Nerskogen skisenter selv har bekostet vei, vann, avløp,el-tilførsel og snøbrøyting uten støtte fra kommunen. For informasjon om eiendomsskattelovens fritaksregler vises det til saksdokument nr. 2. Vurdering: Eiendomsskattelovens 7 a gir kommunen anledning til å gi fritak for eiendommer som eies av stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten.

4 Men Nerskogen skisenter eies og drives av et aksjeselskap og kan derfor ikke gis fritak etter denne bestemmelsen. Men det er ingen tvil om at skisenteret gagner kommunen skisenteret er viktig for hyttesatsingen på Nerskogen og er et godt tilbud til bygdas egen befolkning. Men dette er ikke tilstrekkelig grunnlag for å gi fritak. Rådmannen kan ikke se at klagen tilfører saken nye momenter som taler for at formannskapets vedtak blir omgjort. Klagen behandles først i formannskapet. Klagen går deretter til kommunestyret dersom formannskapet ikke finner å kunne endre sitt vedtak. Melding om vedtak til: Nerskogen Skisenter AS, v/ Torleif Kristiansen - Daglig leder, 7393 RENNEBU

5

6

7

8

9

10 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Arkiv: MAT 222/5 Arkivsaksnr.: 15/ /5: SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT Saken skal behandles i følgende utvalg: / Formannskapet Rådmannens innstilling: Søknad fra ove Stuen om fritak for eiendomsskatt på eiendommen gnr. 222, bnr. 5 er forelagt formannskapet. Søknaden imøtekommes ikke. Skattekravet opprettholdes. Formannskapet anbefaler skyttyteren å påklage formuesverdien for inntektsåret 2014 som danner grunnlag for utskriving av eiendomsskatten i Saksdokumenter: 1. Søknad om fritak fra Ove Stuen, datert (følger) 2. Verdivurdering fra takstmann Atle Måren, datert Saksopplysninger: Ove Stuen søker om fritak for eiendomsskatt på eiendommen gnr. 222, bnr. 5. Det er skrevet ut eiendomsskatt på et våningshus på eiendommen. Eiendomsskattverdien er fastsatt med utgangspunkt i boligens formuesverdi (skatteetatens verdsetting). Ifølge eieren er ikke våningshuset i bruk boligen er ifølge eieren ubeboelig med taklekkasje, ødelagt ytterdør og diverse knuste vinduer. Kommunestyret har vedtatt at eiendomsskatten på boligeiendommer skal fastsettes med utgangspunkt i eiendommens formuesverdi (skatteetatens verdsetting). Andre eiendommer blir taksert av kommunens takstnemnd for eiendomsskatt. Kommunens takstnemnd har ikke vurdert eiendommer som har en formuesverdi. Skatteetaten har fastsatt en formuesverdi på kr på eiendommen 222/5 for inntektsåret Eiendomsskatteverdien utgjør i % av formuesverdien for inntektsåret 2013 og er fastsatt til kr ,-. Eiendomsskatten utgjør 2,7 promille av eiendomsskatteverdien og utgjør kr i 2015.

11 Vedtatt eiendomsskattetakst kan påklages. Takster vedtatt av takstnemnda kan påklages til klagenemnda for eiendomsskatt, formuesverdier fastsatt av skatteetaten kan påklages til skatteetaten. Klagefristen i år var 12. april. Takstnemnda har tatt hensyn til bygningenes standard når de har behandlet eiendomsskattetakstene. Bygninger som er sterkt preget av forfall har fått vesentlig lavere takst enn bygninger med vanlig standard. Skatteetaten tar også slike hensyn når skattyter legger fram takst fra off. godkjent takstmann eller megler. I foreliggende sak er ikke formuesverdien påklaget til skatteetaten. Men skattyteren har innhentet en verdivurdering fra takstmann. Takstmann Atle Måren anslår boligens verdi til kroner. Skattyteren er innstilt på å påklage formuesverdien for 2014 som danner grunnlaget for eiendomsskatteverdien i Økonomirådgiver er kjent med flere saker hvor skattyter har påklaget skatteetatens formuesgrunnlag og hvor klagen har vært dokumentert med meglertakst. Skatteetaten har i alle disse sakene lagt meglertaksten til grunn for sin behandling av klagen formuesgrunnlaget er fastsatt likt meglers verdivurdering. Vurdering: Takstnemnda har fastsatt en eiendomsskattetakst på mange eiendommer som har bygninger som er preget av forfall. Takstnemnda har tatt hensyn til forfallet når verdien er fastsatt. Det er derfor mange eiendommer som har fått en takst på bygninger som er preget av forfall. Men eiendommen 222/5 har en høy takst sett hen til at bygningen er sterkt preget av forfall. Men kommunen kan ikke endre taksten som baserer seg på skatteetatens formuesverdi. Rådmannen har forstått det slik at kommunen må bruke formuesverdiene konsekvent når kommunestyret har vedtatt å bruke formuesverdiene. Men kommunen kan gi helt eller delvis fritak. Dersom formuesverdien blir fastsatt til kroner blir eiendomsskatteverdien kroner og eiendomsskatten kr. 108,-. Takstmannens verdivurdering ligger antagelig lavere enn det som er vedtatt av takstnemnda for omtrent tilsvarende eiendommer. Rådmannen frarår at det gis helt fritak for eiendomsskatt pga at mange eiendommer med bygninger preget av forfall har fått utskrevet eiendomsskatt. Dersom det skal gis fritak bør det gis delvis fritak for eiendomsskatt. Rådmannen tilrår at eiendomsskattekravet opprettholdes. Melding om vedtak til: Ove Inge Stuen, Paulsmo, 7398 RENNEBU

12

13 Vurdering av bolighus på eiendommen /5 Rennebu. Eiendomsinformasjon Adresse 7398 RENNEBU Kommune 1635 Rennebu Matrikkel Gnr Bnr Snr Fnr Rapportansvarlig Takstinginør og Byggmester Atle Måren Astersveien OPPDAL Tlf.: Rapportdato Befaringsdato Ønsker du å sjekke rapportens gyldighet? Skann QR-koden med din mobiltelefon, eller besøk

14 Vurderingavbolighuspå Verdivurdering av bolighus på eiendommen som ligger på Innset. Oppdraget begrenser seg til å foreta en utvendig besiktelse av eiendommens bolig. Det er ikke foretatt noen form for tekniske inngrep eller fuktsøk. Takstingeniøren gikk ikke inn i boligen, var usikker på om det lot seg gjøre å få lukket ytterdøren igjen. Bolighuset er oppført i tømmer med asfaltpapp på taket, ytterdøren er ødelagt og det mangler kjellervinduer (knust). Grunnmuren er støpt. Taktekkingen vurderes som usikker og siden de fleste kjellervinduene er ødelagt har dyr ol fri adgang til boligen. Det eneste som trolig kan benyttes er tømmeret. Det så for det meste uskadet ut. Så lenge det ikke blir lekkasje på taktekkingen. Om det er lekkasje er ikke undersøkt. Ut fra dagens situasjon er boligen som ubeboelig. Det vil måtte foretas store investeringer, om boligen skal tas i bruk. Verdien er satt ut fra dagens tilstand og representerer verdien på tømmerkassen. Ut fra det som ble observert ved befaringen vurderes verdien på boligen til Kr Underskrifter Sted og dato Oppdal, Atle Måren 7398RENNEBU Gnr:222Bnr:5 Side1av TakstinginørogByggmester AtleMåren

15 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Arkiv: MAT 61/43 Arkivsaksnr.: 15/377 61/43. SØKNAD OM DELVIS FRITAK FOR EIENDOMSSKATT Saken skal behandles i følgende utvalg: Saksdokumenter: 1. Søknad fra Mjuklia leirsted og gjestegård, datert (følger) 2. Retningslinjer for eiendomsskattetaksering i Rennebu kommune, datert (følger) 3. Vedtatt eiendomsskattetakst på eiendommene 61/43 og 61/ Brev fra Mjuklia leirsted og gjestegård, journalført (følger) Saksopplysninger: Mjuklia leirsted og gjestegård søker om delvis fritak for eiendomsskatt (50 % reduksjon). Det Norske Misjonsselskap eier leirstedet. Søknaden ble forelagt formannskapet under sak 18/15. Formannskapet utsatte behandlingen av søknaden for innhenting av opplysninger om fordelingen mellom forretningsmessig virksomhet og ideell virksomhet. På forespørsel fra kommunens administrasjon har søkeren opplyst at forretningsmessig virksomhet utgjør 20 % av antall gjestedøgn, ideell virksomhet utgjør 80 %. Økonomisk utgjør imidlertid forretningsmessig virksomhet og ideell virksomhet begge ca. halvparten hver. Det Norske Misjonsselskap eier to eiendommer i tilknytning til leirstedet som har fått en eiendomsskattetakst. Eiendommen 61/106 består av en bolig, en garasje og en annen bygning for overnatting. (denne siste bygningen har tidligere vært bolig). Bolig m. garasje har en takst på kr fastsatt med basis i formuesgrunnlaget fra skattemyndighetene. Den andre bygningen som benyttes for tilfeldig overnatting har fått en takst på kr ,-. Samlet eiendomsskatt kr ,-. Eiendommen 61/43 omfatter resten av bygningene som er knyttet til Mjuklia leirsted. Denne eiendommen har fått en eiendomsskattetakst på kr ,-.

16 Eiendomsskatten i 2015 beløper seg til kr ,- (7 promille pga at dette regnes som en næringseiendom). Samla eiendomsskattetakst på de to eiendommene utgjør kr Årlig eiendomsskatt utgjør kr ,- med dagens skattesatser. Mjuklia leirsted har fram til og med 2014 hatt en samla eiendomsskattetakst på kr ,-. Eiendommen 61/43 har ei tomt på 30,7 dekar. Takstnemnda har lagt til grunn et samla næringsareal på 10 dekar ved taksering av eiendommen. Bygninger for servering/overnatting og lignende har et samla areal på 1.871,4 m². I tillegg er en bygning på 225,2 m² taksert som uisolert lager. Tomteverdien utgjør ca. 17 % av den samla eiendomsskattetaksten. Eiendomsskattelovens 5 inneholder bestemmelser om hvilke eiendommer som er fritatt for eiendomsskatt. Følgende: 5.Fri for eigedomsskatt er: a) Eigedom som staten eig, så langt - eigedomen vert nytta av Kongen eller kongehuset, Stortinget eller Regjeringa - eigedomen vert nytta til kulturelle føremål, slik som idrettsanlegg, musé, teater, skulpturar m.v. - eigedomen har historisk bygg eller anlegg - eigedomen vert nytta av Forsvaret til forsvarsanlegg, avgrensa leirområde eller militært øvingsområde - eigedomen tilhøyrer staten sine samferdselsforetak så langt dei tener ålmennyttige føremål - eigedomen er vassfall, fabrikk eller anna føretak som staten eig og som tener ålmennyttige føremål b) Eigedom som høyrer til jernvegar til ålmenn bruk, så langt og så lenge eigedomen vert nytta i verksemda. c) Kyrkjer. d) Eigedomar som kommunen sjølv eig. e) Legasjons- og konsulateigedomar som ein annan stat eig, når den andre staten fritek norsk eigedom for tilsvarande skatt hjå seg. f) Eigedom som statens lufthamnselskap eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a femte strekpunkt. g) Eigedom som helseforetak eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a sjette strekpunkt. h) Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift. i) Ikkje utbygde delar av Finnmarkseiendommen sin grunn i Finnmark fylke. Dette fritaket gjeld likevel ikkje tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno. j) Område som er vedteke verna som nasjonalpark eller naturreservat i medhald av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Fritaket gjeld også for område verna som nasjonalpark eller naturreservat etter den tidlegare lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern. Fritaket gjeld ikkje bygning med tomt og tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno. k) Lavproduktiv grunneigedom som staten eig direkte eller indirekte, så langt den tener ålmennyttige føremål. Fritaket gjeld ikkje bygning med tomt og tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno. Departementet kan gje nærare regler til utfylling og avgrensing av denne bestemmelsen. Fritaket for landbrukseiendommer omfatter ikke bolighus og fritidsbolig på landbrukseiendommen. Heller ikke andre bygninger som ikke tilhører landbruksnæringa. Kommunestyret kan gi fritak etter eiendomsskattelovens 7. Følgende: 7.Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde.

17 c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. Kommunestyret har gitt fritak for - Boliger som er tatt i bruk etter Bygninger som er fredet i medhold av kulturminneloven - Eiendommer som tilhører stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten (kommunestyret har vedtatt hvilke eiendommer som omfattes av dette fritaket. Eiendommer som ikke har fått fritak kan søke om fritak). Vurdering: Rådmannen har undersøkt med Oppdal kommune hvordan de har behandlet Stølen ungdomssenter. Saksbehandler har tidligere fått opplyst at Stølen ungdomssenter er gitt delvis fritak. Det viser seg imidlertid at dette ikke er helt riktig. Takstnemnda i Oppdal har imidlertid redusert taksten på Stølen ungdomssenter med 1/3 sammenlignet med takstforslaget fra innleid takstmann. Mjuklia ungdomssenter hadde fritak for eiendomsskatt i flere år etter at det ble innført eiendomsskatt på Berkåk. Mjuklia fikk den gang fritak etter eiendomsskattelovens 7 a. Mjuklia leirsted brukes til leirer og andre arrangement i regi av Det Norske Misjonsselskap og menigheter. Og denne delen av virksomheten hjemler fritak etter 7a. Men deler av leirstedet drives i konkurranse med bedrifter innenfor reiseliv/servering. Det vil være vanskelig å gi Mjuklia fritak dersom ordinær utleievirksomhet har et betydelig omfang. Dersom utleieinntektene utelukkende går med til drift og vedlikehold er utleievirksomheten i liten grad forretningsmessig drift. Mjuklia kan være kvalifisert for fritak dersom ungdomsarbeid/organisasjonsarbeid er hovedformålet og forretningsmessig utleie av underordnet betydning. Selv om eiendommen er kvalifisert for fritak er det kommunestyret som avgjør om det skal gis fritak. Rådmannen fremmer ingen innstilling i saken pga at dette er en typisk skjønnsmessig avgjørelse. Avgjørelser om fritak etter eiendomsskattelovens 7 kan ikke delegeres og søknaden må derfor avgjøres av kommunestyret. Melding om vedtak til: Det Norske Misjonsselskap, Postboks 226 Sentrum, 4001 STAVANGER Mjuklia Leirsted og Gjestegård, Mjukliveien 15, 7391 RENNEBU

18

19

20 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 14/3130 SØKNAD OM PRIORITETSVIKELSE Saken skal behandles i følgende utvalg: Rådmannens innstilling: Terrengen AS er gitt et lån i kommunens næringsfond på kroner mot pant i bedriftens eiendom gnr. 31, bnr. 39. Rennebu kommune godtar at kommunens lån sikres med pant i eiendommen med prioritet etter en obligasjon på 2,5 mill. kroner til Meldal sparebank eller annen kredittinstitusjon. Saksdokumenter: 1. Næringsutvalgets vedtak i sak 13/41 (følger) 2. Søknad om prioritetsvikelse (følger) Saksopplysninger: I forbindelse med at nye drivere overtok Terrengen s virksomhet bevilget næringsutvalget et tilskudd på kr og et lån på kr ,-. Lånet ble gitt mot pantesikkerhet i eiendommen 31/39 med prioritet etter pantelån i bank på inntil 1,6 mill. kroner. De nye driverne av Terrengen overtok selskap og anlegg for til sammen 2 mill. kroner inkl. kjøpsomkostninger Overtakelsen ble finansiert med samla lån på 1,5 mill. kroner. Meldal sparebank er långiver. Banken har en obligasjon på 2,5 mill. kroner med pant i eiendommen. I tillegg til investeringslån bidrar banken med driftskreditt. Søkeren opplyser at de ikke har lånt opp hele driftskreditten. Terrengen søker om at kommunen aksepterer pant etter lån i bank på 2,5 mill. kroner. Vurdering: Utgangspunktet har vært at kommunen krever pant bak bankens investeringslån. Banken krever imidlertid pant for både investeringslån og driftskreditt. Bedriften har gitt banken pant med en obligasjon på 2,5 mill. kroner og var antagelig ikke bevisst kommunens krav om prioritet etter 1,6 mill. kroner. Dersom dette skal rettes opp må

21 banken vike for kommunens lån og i tillegg tinglyse det som overskyter 1,6 mill. kroner med pant etter kommunens pant. Rådmannen har ingen sterke innvendinger mot at søknaden imøtekommes. Melding om vedtak til: Terrengen AS v/erling Grøtte, Revisor

22

23

24 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Birger Hellan Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 15/1150 SØKNAD OM STØTTE TIL MOBILISERINGSPROSJEKT Saken skal behandles i følgende utvalg: Rådmannens innstilling: Rennebu kommune bevilger kr ,- til mobiliseringsprosjekt i forbindelse med vindkraftutbygginger i Orkdalsregionen. Bevilgningen dekkes av til formannskapets disposisjon. Saksdokumenter: 6348/15 SØKNAD OM STØTTE TIL MOBILISERINGSPROSJEKT Snillfjord kommune (vedlagt) Saksopplysninger: Orkdalsregionen og Snillfjord kommune søker i brev av 7. april d.å. om støtte til et prosjekt som har som målsetting å mobilisere næringslivet i regionen i fobindelse med vindkraftutbygginger i Snillfjord og på Hitra. Jfr. vedlegg. Det er planlagt investeringer i vindkraftutbygging i Orkdalsregionen i størrelsesorden 5-8 milliarder kroner. Endelig beslutning om utbygging blir tatt i medio juni Aktuelle oppdrag i den sammenheng er bygging av ca 130 km tilkomst- og internveier, innkvartering av flere hundre personer, bygging av fundamenter, montering av turbiner/tårn, store oppdrag innen tele og elektro m.v. Dette vil kunne gi store muligheter og ringvirkninger for lokalt næringsliv i hele regionen. For å oppnå disse effektene kreves forberedelser og informasjonsarbeid, og mange av oppdragene har også et omfang som gjør at det kreves samarbeid hvis lokalt næringsliv skal kunne konkurrere. Snillfjord kommune og Orkdalsregionen samarbeider om et prosjekt som skal forberede lokalt næringsliv i regionen på disse utbyggingene og søker kommunene i Orkdalsregionen om kr ,- i støtte fra hver av kommunene. Vurdering:

25 De planlagte vindkraftutbygginger i Snillfjord og på Hitra er store investeringprosjekter som potensielt gir store muligheter for næringslivet i regionen. Mye av lokalt næringsliv er relativt små bedrifter, og rådmannen tror det er nødvendig med et slikt prosjekt som kan bistå til å forberede og evt initiere sterkere samarbeid mellom lokale bedrifter. Selv om Rennebu kommune er noe i utkanten av investeringsområdet mener rådmannen at det er viktig at kommunene i Orkdalsregionen samarbeider og støtter hverandre i slike prosjekter. Det finnes også bedrifter i Rennebu som kan få oppdrag i sammenheng med en slik utbygging. Dette prosjektet er også interessant som en modell som vi evt. kan bruke og lære av i forbindelse med E 6-utbyggingen. Rådmannen foreslår derfor at vi støtter prosjektet med de omsøkte kr Melding om vedtak til: Snillfjord kommune, Rådhuset, 7257 SNILLFJORD Orkdalsregionen

26 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 15/1 KIRKELIG FELLESRÅD: SØKNAD OM MIDLER TIL PROSJEKTERING Saken skal behandles i følgende utvalg: / Formannskapet Rådmannens innstilling: Rennebu kommune gir et tilsagn om støtte på inntil kroner til utredning/forprosjektering av oppretting av tak og utvendig renovering av Rennebu kirke. Bevilgningen dekkes av reservefondet og tas inn i driftsbudsjettet. Rådmannen gis fullmakt til å regulere budsjettet. Saksdokumenter: 1. Søknad fra Rennebu kirkelige fellesråd, datert (følger) Saksopplysninger: I vedtatt økonomiplan har kommunestyret prioritert nytt tak på Rennebu kirke i Det er ikke gjort noe endelig bevilgningsvedtak. Prosjektet må utredes før det tas endelig stilling til bevilgning til prosjektet. Kirkelig fellesråd søker om en bevilgning til utredning av prosjektet oppretting av tak og utvendig renovering av Rennebu kirke. Prosjektet omfatter mer enn selve taket. Kostnadene knyttet til forprosjektering er usikre. Kirkelig fellesråd anslår kroner. Vurdering: Kommunestyret har prioritert tiltaket i økonomiplanen. Rådmannen tilrår derfor at prosjektet utredes i Kirkelig fellesråd har ikke tilstrekkelig med ressurser til å gjennomføre utredningsarbeidet for egen regning. Rådmannen har drøftet saken med enheten teknisk drift. Kommunens administrasjon har ikke tilstrekkelig kapasitet/kompetanse til å gjennomføre utredningen i egen regi. Det må derfor leies inn konsulenter til å gjennomføre utredningsarbeidet.

27 Rådmannen tilrår at det gis tilsagn om støtte på inntil kroner til gjennomføring av nødvendige utredninger/prosjektering. Rådmannen tilrår at bevilgningen dekkes av reservefondet. Melding om vedtak til: Rennebu Kirkelige Fellesråd, Revisor

28

29 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nina Rise Oddan Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 13/400 EVALUERING AV FERIEORDNING VED VOLL BARNEHAGE OG VOLL SFO, OG ÅPNINGSTID VED VOLL OG INNSET SFO Saken skal behandles i følgende utvalg: Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Prøveordning med to ukers ekstra åpning om sommeren ved Voll barnehage og Voll SFO videreføres som permanent ordning. For Voll SFO budsjettes det årlig med kr f.o.m for denne utvidede ferieordningen som tilbys i et samarbeid med barnehagen. 2. Prøveordning med utvidet åpningstid i SFO på Voll og Innset fra kl til videreføres som permanent ordning fra og med sommeren 2015 dersom tilbudet kan gjennomføres innenfor ordinære økonomiske rammer i et samarbeid med barnehagene. 3. SFO-tilbud på onsdager tilbys dersom tilbudet kan gjennomføres innenfor ordinære økonomiske rammer i et samarbeid med barnehagen. Som følge av vedtaket endres Vedtekter for barnehagene i Rennebu punkt 13.4 Ferie, og Vedtekter for Skolefritidsordning i Rennebu kommune 8 Åpningstid i egne saker i løpet av Saksdokumenter: Vedtekter for barnehagene i Rennebu Vedtekter for Skolefritidsordning i Rennebu kommune 12/ Saksutskift Søknad om utvidelse av SFO-tilbudet ved Voll og Innset barneskole - følger 13/400-6 Saksutskrift - Søknad om helårsåpen barnehage og SFO ved Voll barnehage - følger 13/400-9 Evaluering av utvidet åpningstid Voll barnehge og Voll SFO - følger 13/ Beregning av kostnader ved utvidet tilbud Voll barnehge og Voll SFO - følger 13/ Evaluering av utvidet åpningstid ved SFO på Innset - følger

30 Saksopplysninger: Prøveordning med to ukers ekstra ferieåpning om sommeren ved Voll barnehage og Voll SFO HOO vedtok i sak 15/13 den 11. april 2013 en prøveordning for en periode på 2 år med utvidet tilbud ved Voll barnehage og Voll SFO. Ordningen skulle evalueres i slutten av prøveperioden. Enhetsleder ved Voll barnehage og Voll skole opplyser at det i 2013 i snitt var 16 barn (av totalt 31 barn) i barnehagen de to ekstra ukene barnehagen var åpen. I 2014 var det i snitt 21 barn (av totalt 33 barn) i barnehagen de to ekstra ukene barnehagen var åpen. Ved Voll SFO var det 11 elever som benyttet seg av muligheten for SFO-plass de to ekstra ukene SFO var åpen i sommerferien 2013, mens tallet for 2014 var 13 elever. Kostnader: Enhetsleder opplyser at utvidet ferieordning i barnehagen ikke innebærer økte kostnader fordi ansattes ferie reguleres i forhold til ferieavviklingen for barna. For SFO medfører to uker ekstra åpent i sommerferien i følge enhetsleder en årlig utgift på ca kr , dersom SFO må ha egen assistent alle dagene. Pga. samordning av bemanning i barnehage og SFO avhenger dette beløpet av antall barn som benytter seg av tilbudet både i barnehagen og SFO. Enhetsleder har budsjettert for utvidet ferieordning i Prøveordning med utvidet åpningstid i SFO på Voll og Innset fra kl til HOO vedtok i sak 25/13 den 16. mai 2003 en prøveordning for en periode på 2 år med utvidet åpningstid ved Voll SFO og Innset SFO fra kl til Den ordinære åpningstiden på SFO er fra kl til Vedtaket forutsatte at minst 5 elever benytter seg av tilbudet før ekstra bemanning settes inn. På Voll har 5-6 elever benyttet seg av denne utvidede åpningstiden. På Innset SFO har en elev (av totalt en) benyttet seg av tilbudet. Enhetsledere ved Innset skole og Voll skole og barnehage opplyser at en utvidelse av åpningstiden fra til ikke har gitt ekstra kostnader i prøveperioden da elevene er blitt tatt i mot av bemanningen i barnehagene. Enhetslederne uttrykker at det er usikkerhet i forhold til behov for økt bemanning i forbindelse med gjennomføringen av tilbudet i framtiden. Dette avhenger av antall barn i barnehagen og bemanning der, om det er fulle grupper osv. Det er også avhengig av hvor mange barn det er i SFO som har behov for å benytte seg av tilbudet om utvidet åpningstid fra kl til SFO-tilbud på onsdager: HOO vedtok i sak 25/13 den 16. mai 2013 også en prøveordning for en periode på 2 år med åpen SFO på onsdager. Vedtaket forutsatte også her at minst 5 elever benytter seg av tilbudet før ekstra bemanning settes inn. Ved Voll SFO benyttet 6 elever seg av tilbudet i 2013, og inntil 3 elever i 2014.

31 Enhetsleder ved Voll skole og barnehage opplyser at tilbudet innebærer en årlig utgift på ca kr når ekstra bemanning settes inn, som var aktuelt i I 2014 ga ikke tilbudet ekstra utgifter pga. få barn og samordning av bemanning mellom skole og barnehage. Ved Innset SFO har ingen elever benyttet seg av tilbudet. SU ved Voll skole og barnehage drøftet saken i møte 4. desember 2014 og kom fram til at ordningen har vært svært vellykket og viste til at det er et behov for ordningen. SU ønsker at tilbudene fortsetter som faste ordninger. SU ved Voll skole og barnehage ber i tillegg om at HOO vurderer helårsåpen barnehage og SFO, som innebærer åpen barnehage hele sommeren. Enhetsleder ved Voll skole og barnehage opplyser at kostnadene ved helårsåpning vil utgjøre ytterligere ca kr ,- i tillegg til de ,- som enhetsleder opplyste var behovet. Endringer av vedtekter Forutsatt vedtak i samsvar med Rådmannens innstilling må det gjøres endringer i Vedtekter for barnehagene i Rennebu punkt 13.4 Ferie, og Vedtekter for Skolefritidsordning i Rennebu kommune 8 Åpningstid. Vurdering: Å beregne utgifter og inntekter ved utvidet tilbud i barnehage og SFO er vanskelig. Behov for ekstra bemanning er avhengig av hvor mange som benytter seg av de ulike tilbudene, når barna/elevene og personalet tar ut ferie osv. Dette er variabler som endres fra år til år. To ukers ekstra ferieåpning om sommeren ved Voll barnehage og Voll SFO Rådmannen mener at det er viktig å koordinere ferieåpningen slik at den er lik for SFO og barnehage. Utvidet åpningstid med kun to ukers feriestengt gir større fleksibilitet for familiene til å tilpasse arbeid og ferie og åpner for at familiene kan ta ferie sammen. Rennebu kommune er en landbruksavhengig kommune der mange har arbeidsplassen i landbruket. Disse vil ha særlig nytte av utvidet tilbud ved barnehage og SFO i sommerferien. Utvidet åpningstid i SFO på Voll og Innset fra kl til Åpningstidene i barnehage og SFO bør være tilpasset hverandre pga felles bruk av bemanningen. Dette gjelder også felles start- og slutt-tidspunkt på dagene. Utvidelse av SFOtilbudet en halvtime om morgenen vurderer rådmannen som et positivt tiltak for å tilrettelegge for småbarnsfamilier. Da kommunen er vidstrakt, vil flere ha reisetid før de kommer på jobb og da bør SFO være tilpasset foreldrenes behov. Tidligere åpning vil øke familienes fleksibilitet i fht å ta seg lønnet arbeid og øker derfor kvaliteten ved å bo i Rennebu. Småbarnsfamilier er målgruppen for satsingen på innflyttere til Rennebu. SFO-tilbud på onsdager ved Voll SFO og Innset SFO Åpen SFO på onsdager vil gi et mer hensiktmessig tilbud til foreldrene som er i arbeid. På den andre siden ser en at dette tilbudet kan gi ekstra lønnskostnader, selv om tilbudet gjennomføres i et samarbeid med barnehagen. Leder ved Voll SFO opplyser at tilbudet gir en ekstra årlig kostnad på ca for ekstra bemanning. Ingen har benyttet seg av tilbudet ved Innset SFO hittil, dersom noen ønsker å benytte seg av onsdagsåpen SFO på Innset vil muligheten for å kunne gjennomføre tilbudet uten ekstra ressurser være avhengig av antall

32 barn og bemanning i barnehagen, samt antall elever som ønsker å benytte seg av tilbudet ved SFO. Rådmannen anbefaler at SFO tilbys på onsdager dersom tilbudet kan gjennomføres innenfor ordinære økonomiske rammer i et samarbeid med barnehagen. Ved å gi tilbudet i samarbeid med barnehagen vil det kreve ekstra tilrettelegging for personalet med tanke på at flere årskull er samlet. Dette kan sammenlignes med fådelte skoler hvor flere årstrinn er samlet i samme gruppe, noe som krever ekstra tilrettelegging av personalet. Når det gjelder SU ved Voll sitt innspill til HOO om å vurdere helårsåpen barnehage og SFO, mener rådmannen at tilbudet om utvidet ferieåpning ved SFO på Berkåk vurderes, før tilbudet utvides ytterligere på Voll. SFO på Berkåk har i dag 4 uker stengt. Melding om vedtak til: Voll barnehage, Voll SFO, Innset SFO, Innset barnehage, økonomirådgiver

33

34

35

36

37

38

39

40

41 Evaluering av utvidet åpningstid Voll barnehage og Voll SFO Med bakgrunn i vedtak i HOO, sak 15/ 13, med arkivsaksnr 13/400: SØKNAD OM HELÅRSÅPEN BARNEHAGE OG SFO VED VOLL BARNEHAGE og vedtak i formannskapet sak 23/13 om finansiering og sak 25/ 13, med arkivsaksnr 12/1459: SØKNAD OM UTVIDELSE AV SFO-TILBUDET VED VOLL OG INNSET BERNESKOLE Vedtak: Rennebu kommune tilbyr sommeråpen barnehage og SFO ved Voll barnehage etter alt. 2, med åpent i 6 uker og stengt i 2 uker for en prøveperiode på 2 år. Det dispenseres fra vedtektene for barnehagen og SFO i Rennebu kommune for samme periode. Ordningen evalueres i slutten av prøveperioden. Tilbudet finansieres med HOOs tilleggsbevilgningspost med kr ,- saken sendes Formannskapet for restfinansiering med kr ,-. Tilbudet bes tatt inn i budsjettet for Formannskapet bidrar med kroner til gjennomføring av sommeråpen barnehage og SFO ved Voll barnehage. Formannskapets bidrag dekkes ved bruk av tilleggsbevilgningsposten. HOO har under sak 15/13 bevilget kroner fra sin tilleggsbevilgningspost til samme tiltak. HOO godkjenner å utvide åpningstiden inntil kl 07 om morgenen ved SFO ved Voll og Innset skole, samt onsdagsåpen SFO. Tilbudet er et prøveprosjekt med to års varighet. Det forutsettes at minst 5 elever benytter tilbudet når det er nødvendig med ekstra bemanning. Tilbudet evalueres etter to år. Tiltaket gjennomføres ved å omdisponere 7,5 t av overtalligheten ved Voll oppvekstsenter. Det gis dispensasjon fra 8 i Vedtekter og standarder for SFO i skolene i Rennebu kommune i to år.

42 Gjennomføring og bruk av tilbudet i ferien Bhg SFO 2013 (uke 27 og 28) 2014 (uke 27 og 28) Det var 19 barn den første uka og 13 barn den neste. Totalt hadde 31 barn barnehageplass. Det var totalt 11 barn som benyttet seg av muligheten for SFO-plass i skoleferien. Tre av disse hadde ikke ordinær SFO-plass, men benyttet seg bare av ferietilbudet. Det var 26 barn den første uka og 16 barn den neste. 33 barn hadde barnehageplass Det var totalt 13 barn som benyttet seg av muligheten for SFO-plass i skoleferien. Seks av disse hadde ikke ordinær SFOplass, men benyttet seg bare av ferietilbudet. Tilbudet på SFO ble gitt i seks av åtte ferieuker med åpningstid fra kl Både barnehage og SFO holdt stengt uke 29 og 30. De dagene når det var en to skolebarn i ordningen, hadde disse opphold sammen med barna i barnehagen. På dager med flere barn, hadde vi egen SFO-assistent i 7,5 timers dag. Sommervikarene fra det kommunale tilbudet til ungdom har også vært til god hjelp for å få gjennomført tilbudet med minst mulig ressursbruk. Gjennomføring og bruk av utvidet åpningstid, inkl onsdager Morgen Skoleåret 2013/ 2014 Skoleåret 2014/ 2015 Inntil 5 barn kommer på SFO Inntil 6 barn kommer på SFO mellom mellom kl 7.00 og kl 7.30 kl 7.00 og kl 7.30 Onsdager og skolens feriedager Det var totalt 6 barn som benyttet seg av muligheten for SFO-plass på onsdager og skolens feriedager i fjor. Noen kjøpte også enkeltdager på onsdager. Det er 3 barn som har plass med tilbud som inkl. onsdager og feriedager dette skoleåret. I realiteten er det hovedsakelig bare en som benytter tilbudet på onsdager. Barnehagens førskolegruppe på seks barn samarbeider tett med SFO på onsdager. Det fører til at bemanningen brukes på tvers av enheten SFO/ barnehage og kan forsvares utover vedtaket som tilsier at det skal gis hvis fem barn har søkt. Økonomi Tilbudet om økt åpningstid i ferien koster ingenting ekstra for barnehagen, ettersom de ansattes ferie reguleres i fht antallet barn de ulike ukene i juli og august. Tilbudet for SFO-barna krever en ekstra ansatt de ukene da det er flere og litt eldre barn som har andre behov enn barna i barnehagen. Ungdomsvikarene kan ikke settes til å ha ansvar alene i SFO sine lokaler, men kan være medansvarlige for de eldste SFO-barna i samarbeid med fast ansatte i barnehagen. Behovet vil reguleres i fht etterspørselen. For inneværende budsjett, krever SFO med tilbud på onsdager og i skolens feriedager ei 40% stilling. For en

43 barne- og ungdomsarbeider i denne jobben blir da lønnskostnadene, inkl sosiale utgifter på ca kr ,- Inntektene for ferietilbudet for SFO avhenger av om barna har hel- eller halvplass på SFO. Hel plass betales for i 11.mnd pr år. For de som har ferieplass som ekstra tilbud, koster ordningen kr 800,- pr uke. I 2013 kom det inn kr ,- som foreldrebetaling på ferietilbudet. I 2014 var antallet kjøpte uker det samme, og i tillegg kom kr 6000 fra de som betalte en ekstra måned pga helplass. Utgifter til lønn er vanskeligere å beregne. Evaluering SU på Voll skole og barnehage har i møte drøftet saken og kommet fram til følgende: Denne prøveordningen har vært svært vellykket og vist at det er et behov. Tilbudene bør fortsette som faste ordninger. SU ber også om at HOO vurderer om barnehagen og SFO kan ha kapasitet til å være helårsåpen. Behovsundersøkelse kan kanskje gjennomføres blant foreldrene hvis nødvendig.

44 Beregning av kostnader ved utvidet tilbud Voll barnehage og Voll SFO: Utvidet tilbud i SFO: Ordinært tilbud i henhold til vedtektene for SFO i Rennebu: Mandag, tirsdag, torsdag og fredag i skoleuker, kl og kl Utvidet tilbud i skoleuker (prøveordning ): Ukedager Kl Behov for økt bemanning Kostnad (utgifter og inntekter) Mandag, tirsdag, Ingen ekstra bemanning. Kr 0,- torsdag, fredag Ankomst i barnehagen Onsdager % assistent-stilling (kl ) Kl sammen med barnehagen. Ca kr ,- Utvidet tilbud ved skoleferier (prøveordning ): Sommerferie: Uke Antall dager Stengt Stengt (2015) Behov for økt bemanning Avhengig av barnehagens bemanning og antall barn i ferie om samarbeid er mulig. I tilfelle SFO må ha egen assistent alle dagene, kreves en ca 13 % stilling (7,5 t/u x 28 dager = 210 timer). Vi har også tidligere benyttet oss av sommervikar her, men de kan ikke ha ansvaret alene. Kostnad (utgifter og inntekter) Kostnad 13% stilling ca kr ,-. Vi kan leie inn assistent på timebasis. Inntekter: antall barn x kr 800,- pr uke. De barna som har helplass på SFO i år (3 stk) har allerede dette tilbudet som en del av sin plass t.o.m (uke 28) Høstferie: Antall dager Behov for økt bemanning: Kostnad (utgifter og inntekter) 5 dager Avhengig av barnehagens bemanning og antall barn som tar fri i skolens høstferie om samarbeid er mulig. I tilfelle SFO må ha egen assistent alle dagene, kreves en 2,2 % stilling (7,5 t/u x 5 dager = 37,5 timer). Kostnad 2,2% stilling ca kr 8500,-. Vi kan evt. leie inn assistent på timebasis.

45 Ny mulig inntekt er å tilby denne plassen til alle elevene i 1. 4.klasse slik som om sommeren. Inntekt vil da bli antall barn x kr 800,- pr uke. Vinterferie: Antall dager Behov for økt bemanning: Kostnad (utgifter og inntekter) 5 dager Avhengig av barnehagens bemanning og antall barn som tar fri i skolens vinterferie om samarbeid er mulig. I tilfelle SFO må ha egen assistent alle dagene, kreves en 2,2 % stilling (7,5 t/u x 5 dager = 37,5 timer). Kostnad 2,2% stilling ca kr 8500,-. Vi kan evt. leie inn assistent på timebasis. Ny mulig inntekt er å tilby denne plassen til alle elevene i 1. 4.klasse slik som om sommeren. Inntekt vil da bli antall barn x kr 800,- pr uke. Juleferie: Antall dager i dager (to dager før jul og tre dager i romjula) Behov for økt bemanning: Barnehagen har tradisjonelt få barn disse dagene, og en overkapasitet på ansatte. Tilbudet kan gis under forutsetning av samarbeid med barnehagen. Kostnad (utgifter og inntekter) Ny mulig inntekt er å tilby denne plassen til alle elevene i 1. 4.klasse slik som om sommeren. Inntekt vil da bli antall barn x dagpris på kr 310,-. Påskeferie: Antall dager Behov for økt bemanning: Kostnad (utgifter og inntekter) 2 dager Barnehagen har tradisjonelt få barn disse dagene, og en overkapasitet på ansatte. Tilbudet kan gis under forutsetning av samarbeid med barnehagen. Ny mulig inntekt er å tilby denne plassen til alle elevene i 1. 4.klasse slik som om sommeren. Inntekt vil da bli antall barn x dagpris på kr 310,-.

46 Utvidet ferietilbud i barnehage (prøveordning sommeren 2013 og 2014): Uke 28 - åpent 29 - stengt 30 - stengt 31 - åpent Behov for økt bemanning Kostnad (utgifter og inntekter) Vi regulerer når de ansatte har ferie og slår sammen avdelinger slik at vi unngår ekstra bemanning Ferie Ferie Vi regulerer når de ansatte har ferie og slår sammen avdelinger slik at vi unngår ekstra bemanning Utvidet tilbud i barnehage og SFO helårsåpent: Helårsåpen barnehage og SFO: Uker 29 og 30 Behov for bemanning På sikt kan det være praktisk mulig å løse helårsåpen barnehage uten å leie inn ekstra bemanning. Utfordringen er å avvikle sammenhengende ferie i tre uker for en ped.leder og en assistent som er et minimum for å tilby åpen barnehage. I år (2015) trenger vi ekstra: 1 ped.leder i 37,5 t x 2uker 1 assistent i 37,5 t x 2uker Kostnader (utgifter og Kostnad ekstra assistent 4,5% stilling ca kr ,-. inntekter) Kostnad ekstra ped.leder 4,5% stilling ca kr ,-.

47 Notat Til: Kopi til: Fra: Sak: Nina Rise Oddan Nina Rise Oddan NOTAT - EVALUERING AV UTVIDET ÅPNINGSTILBUD FOR SFO VED INNSET Vår ref. Deres ref. Dato 13/ NOD/A Evaluering av utvidet åpningstid for SFO ved Innset: fattet HOO følgende vedtak i sak 25/13 Søknad om utvidelse av SFO-tilbudet ved Voll og Innset barneskole : HOO godkjenner å utvide åpningstiden inntil kl 07 om morgenen ved SFO ved Voll og Innset skole, samt onsdagsåpen SFO. Tilbudet er et prøveprosjekt med to års varighet. Det forutsettes at minst 5 elever benytter tilbudet når det er nødvendig med ekstra bemanning. Tilbudet evalueres etter to år. Tiltaket gjennomføres ved å omdisponere 7,5 t av overtalligheten ved Voll oppvekstsenter. Det gis dispensasjon fra 8 i Vedtekter og standarder for SFO i skolene i Rennebu kommune i to år. Bruk av utvidet åpningstid fra kl til om morgenen i prøveperioden: Ett barn har gått på SFO ved Innset skoleåret 2013/2014 og 2014/2015. Dette barnet har benyttet seg av den utvidede åpningstiden om morgenen nesten hver dag i prøveperioden. Bruk av utvidet åpningstid på onsdager i prøveperioden: Barnet har ikke benyttet seg av mulighet for SFO på onsdager. Det vil si at det i løpet av prøveperioden på to år ikke har vært forespørsel om SFO på onsdager. Økonomi: Det utvidede tilbudet på SFO på Innset har ikke gitt noen merkostnader. SFO og barnehagen ved Innset har i en årrekke samarbeidet om bemanning. Også i dette tilfellet er det samarbeidet, barnet i SFO har vært tatt godt i mot av bemanning i barnehagen om morgenen. I og med at det ikke har vært noen som har benyttet seg av tilbudet om SFO på onsdager, har dette heller ikke ført til merutgifter. Rennebu kommune, Berkåk, 7391 Rennebu Tlf Faks postmottak@rennebu.kommune.no - Bankgiro Konto for skatt Org. nr:

48 Dersom tilbudet skal fortsette som en permanent ordning er det vanskelig å forutse om det vil gi noen behov for økt bemanning. Dette er avhengig av antall barn i barnehagen og bemanning der, om det er fulle grupper osv. Det er også avhengig av hvor mange barn det er i i SFO som har behov for å benytte seg av det utvidede tilbudet. Dette gjelder både utvidet tilbud om morgenen samt tilbud om SFO på onsdager. Evaluering fra brukere: SU på Innset skole har ikke evaluert ordningen, men enhetsleder har evaluert ordningen med den ene brukeren. Mor til barnet er meget godt fornøyd med tilbudet om utvidet åpningstid på morgenen. Det utvidede tilbudet har ført til at hun kommer tids nok på jobb på Berkåk. Dersom hun ikke har hatt dette tilbudet ville det skapt utfordringer i forhold til arbeidssituasjonen. Mor tilbarnet håper at ordningen om utvidet åpningstid fra kl om morgenen blir videreført. Familien ser ikke noe behov for å benytte seg av onsdagsåpen SFO i framtiden. Rennebu kommune, Berkåk, 7391 Rennebu Tlf Faks postmottak@rennebu.kommune.no - Side 2 av 2

49 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 14/3706 NERSKOGEN LANDHANDEL AS: AVTALE OM LEIE AV NÆRINGSBYGG Saken skal behandles i følgende utvalg: 11/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner forslag til avtale om leie av næringsbygg avtale mellom Rennebu kommune som utleier og Nerskogen Landhandel AS som leier. Saksdokumenter: 1. Kommunestyrets vedtak under sak 6/15 2. Forslag til leieavtale underskrevet av leier (følger) Saksopplysninger: Kommunestyret gjorde slikt vedtak under sak 6/15: Rennebu kommune bygger næringsbygg på Nerskogen for utleie til Nerskogen Landhandel AS. Byggekostnad innenfor en ramme på 9,8 mill. kroner eks. mva. Bygget finansieres med låneopptak. Før byggestart inngås en leieavtale med Nerskogen Landhandel AS som ivaretar: o husleie som dekker kommunens utgifter til renter, avdrag, forsikring o leietaker dekker driftsutgifter som kommunale avgifter, vedlikehold, brøyting/strøing m.v. o varighet i maks 20 år med 1 års avdragsfrihet o rentebetingelser inkl. risikotillegg på 0,5 % o oppsigbar kun hvis restlån innfris o generelle bestemmelser med utgangspunkt i husleieloven Formannskapet gis fullmakt til å godkjenne leieavtalen. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkårene innenfor en avdragstid på maksimalt 20 år.

50 Hvis anbud viser at kostnadsoverslaget ikke holder må partene vurdere prosjektet på nytt. Administrasjonen har utarbeidet et forslag til leieavtale med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak og andre leieavtaler som kommunen har inngått. Avtaleforslaget er godkjent av Nerskogen Landhandel AS. Vurdering: Rådmannen tilrår at formannskapet godkjenner forslag til leieavtale. Melding om vedtak til: Nerskogen Landhandel AS, v/ Jan Perry Lund - styreleder, Revisor

51

52

53

54 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Arkiv: 252 C21 Arkivsaksnr.: 15/562 OVERENSKOMST OM LØYPEPREPARERING Saken skal behandles i følgende utvalg: Rådmannens innstilling: Overenskomst om løypepreparering mellom IL Snøhetta og Oppdal og Rennebu kommune tas til orientering. Saksdokumenter: 1. Ksak 5/15 2. Overenskomst om løypepreparering, datert hhv og (følger) Saksopplysninger: Kommunestyret gjorde slikt vedtak under sak 5/15: Snøhetta idrettslag innvilges et rentefritt lån på inntil 1,4 mill. kroner til kjøp av ei løypemaskin som skal stasjoneres på Nerskogen. Lånet nedbetales med like store årlige avdrag i løpet av 10 år. Lånet kan nedbetales raskere dersom inntektene på maskina blir større enn det som er nødvendig for å overholde nedbetalingsavtalen. Lånet utbetales fra reservefondet. Det er en betingelse for lånet av Rennebu kommune blir representert i løypeutvalget på lik linje med Oppdal kommune. Det er en betingelse for lånet av løypekjøring på Nerskogen prioriteres på lik linje med løypekjøring i Oppdal og at dette inngår i en skriftlig avtale mellom partene. Det tas pantesikkerhet i løypemaskina. I forbindelse med gjennomføring av kommuestyrets vedtak er lånet sikret med pant i løypemaskina. IL Snøhetta har skrevet under en låneavtale som forplikter idrettslaget til å nedbetale lånet i løpet av 10 år med like store årlige avdrag, første gang

55 Det er inngått en overenskomst om løypepreparering mellom IL Snøhetta og Oppdal og Rennebu kommuner. Avtalen forelegges formannskapet til orientering. Melding om vedtak til:

56

57

58 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 15/1171 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR ENKELTANLEDNING Saken skal behandles i følgende utvalg: / Formannskapet Rådmannens innstilling: Ungdomslaget Framtidsvon gis skjenkebevilling for enkeltanledning i forbindelse med pubarrangement på Sandbrekka den 15. mai Rune Bakk godkjennes som ansvarlig for skjenkingen med Bjørn Tore Dullum som stedfortreder. Skjenkebevillingen gjelder alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 alkohol med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent. Skjenkingen kan bare foregå mellom kl og den påfølgende dag. Bevilling betinger at det settes ei aldersgrense på 18 år for å delta på arrangementene. Det kan påregnes kontroll. Det skal betales ei skjenkeavgift på kr. 200,- pr. arrangement, til sammen kr ,-, til kommunekassen i Rennebu. Avgiften skal betales før skjenkingen finner sted. Saksdokumenter: 1. Søknad, datert (følger) Saksopplysninger: Ungdomslaget Framtidsvon søker om bevilling for skjenking av øl og vin i forbindelse med pub-kveld på Sandbrekka den 15. mai Det søkes om tillatelse til skjenking mellom kl og Det søkes om godkjenning av Rune Bakk som ansvarlig for skjenkingen med Bjørn Tore Dullum som stedfortreder.

59 Formannskapet har tidligere gitt skjenkebevilling for enkeltanledninger i regi av Ungdomslaget Framtidsvon. Søknaden er oversendt sosialtjenesten (NAV) og politiet til uttalelse. Vurdering: Rådmannen innstiller på at ungdomslaget gis bevilling iht etablert praksis. Dog tas det forbehold om politiets uttalelse. Melding om vedtak til: Ungdomslaget Framtidsvon, v/ Rune Bakk, 7392 RENNEBU Lensmannen, Kontrollutvalget v/nav, Securitas

60

61 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Evy-Ann Ulfsnes Arkiv: V45 &13 Arkivsaksnr.: 15/1173 PELSDYRUTVALGET - UTTALELSE Saken skal behandles i følgende utvalg: Rådmannens innstilling: Saksdokumenter forelå som vist i saksinnledningen. Rennebu kommune støtter pelsdyrutvalget sin anbefaling om en bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringen i Norge. Næringen er av betydning for sysselsetting, bosetting og aktivitet i vår kommune. Næringen selv har stor fokus på dyrevelferd. De har etterlevd de nye regler pålagt i 2011 og er interessert i framtidig forskning og tiltak for å bedre kvalitet og ta tak i utfordringer i egen næring. Saksdokumenter: 6613/15 HØRINGSBREV Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Saksopplysninger: Foreliggende sak er forelagt MTL i møte den 24. april. MTL s vedtak legges fram i formannskapets møte. Landbruks- og matdepartementet sendte en utredning om Norsk pelsdyrhold, NOU 2014:15,på høring. Utredningen er en grundig gjennomgang av næringen med historisk tilbakeblikk, dagens produksjonsform og omsetning både i Norge og på verdensbasis. Utredningen omhandler rammevilkår, naturmangfold og etiske spørsmål. De to siste kapitlene er veivalg, enten bærekraftig utvikling i kapittel 8 eller styrt avvikling omtalt i kapittel 9.

62 Utvalget har bestått av 9 medlemmer, oppnevnt av regjeringen Stoltenberg oktober Sekretariatet har ligget hos Landbruks- og matdepartementet og Klima og miljødepartementet. Pelsdyrholdet i Norge startet allerede i 1905, i 2014 var det 277 bruk med pelsdyr (mink og rev) i Norge. Verdensproduksjonen av reveskinn i 2013 er anslått til ca 7,3 millioner skinn der Kina står for ca 69 %, Finland for 25 % og Norge for ca 3 % Nettoverdien av den norske pelsskinnproduksjonen i 2013 er anslått til ca 486 millioner kroner og utgjør ca 450 årsverk. All mink i norsk natur stammer fra rømte individer fra oppdrett. Etisk sett er det nye regelverket for pelsdyroppdrett (fra 2011) grunnlag for en bedre dyrevelferd. Formålet med arbeidet har vært å bidra til forutsigbarhet om framtidige rammevilkår for pelsdyrnæringen. Utvalgets flertall går inn for en bærekraftig utvikling av næringen, og peker på at det først og fremst er opp til næringen selv å styrke sin egen konkurransekraft. Det vises til flere forhold som kan styrke dyrevelferden, hindre rømming og oppfordring til systematisering av avlsarbeidet. Mindretallet på 3 medlemmer går inn for styrt avvikling gjennom et forbud mot pelsdyrhold kombinert med en form for kompensasjon for pelsdyrfarmerne. I Rennebu har det tidligere vært en stor andel med pelsdyr. De fleste pelsdyrfarmere i Rennebu hadde dette som tilleggsnæring for å ha flere ben å stå på. Nå er det to som satser videre med pelsdyr. En bruker som har dette som hovedbeskjeftigelse og en som tilleggsnæring. Veterinær er innom pelsdyrfarmene minimum 3 ganger i året. Veterinær opplyser at i løpet av de siste årene så har det vært minimalt med medisinbruk i Rennebu. Det er kjørt ulike prosjekt i samarbeid med pelsdyrfarmerne. Rennebu har vært en foregangskommune når det gjelder øremidd siden Brukeren som har pelsdyr som hovedinntektskilde kjører ulike prosjekt i samarbeid med eksvis studenter på UMB- Ås. Landbrukskontor har vært på kontroll flere ganger og ikke funnet avvik her i forhold til drift, dyrevelferd o.l. De driver godt og har god fokus på dyrenes ve og vel, dyrene er tamme og rolige og er enkle å håndtere, og uten sykdom og skader. Det er ingen annen husdyrnæring som har så konkret og styrende forskrifter/regler som pelsdyrnæringen. Norge har også verdens strengeste regelverk for husdyrhold/dyrevelferd. Farmene i Rennebu er nå oppgradert i henhold til gjeldende forskrifter. Pelsdyrfarmene har vært utsatt for grove påstander og til dels hets fra aktivister, dette påvirker dagens produsenter mye, ikke minst på det mentale plan. Utvalgets flertall går inn for en bærekraftig utvikling av næringen, og dette støttes.