Arbeidstittel: Fremtiden hører håpet og bekymringen til. Om fremtidsbilder hos funksjonshemmede tenåringer og deres foreldre.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidstittel: Fremtiden hører håpet og bekymringen til. Om fremtidsbilder hos funksjonshemmede tenåringer og deres foreldre."

Transkript

1 Arbeidstittel: Fremtiden hører håpet og bekymringen til. Om fremtidsbilder hos funksjonshemmede tenåringer og deres foreldre. 1: Bakgrunn og valg av empirisk område Den samfunnsvitenskapelige funksjonshemmede forskningen har i de siste tiår ofte fokuser på barrierer, undertrykkelse og sosial eksklusjon. Ikke minst har dette vært viktig som analytisk hovedpoeng i The social model of disability (Oliver 1996). Denne modellen ligger etter hvert til grunn for mye av forskningen både internasjonalt og i Skandinavia. Dette fokuset hadde sin opprinnelse hos nymarxistisk orienterte forskere som Michael Oliver og Vic Finkelstein, men har også blitt videreført på andre teoretiske premisser. I opposisjon mot dette har stadig flere forskere satt fokus på hva som bryter ned den tradisjonelle forståelsen av funksjonshemming som en personlig tragedie. Teoretisk er det kanskje særlig grunn til å nevne Swain og French sine arbeider om identity affirmation (French/Swain 2000, French/Swain/Cameron 2003). I skandinavisk sammenheng er Per Solvangs arbeider som undersøker om funksjonshemming kan oppfattes som vakkert, attråverdig eller frigjørende viktige. Disse bidragene kan imidlertid kritiseres for å ha et mer avgrenset empirisk område. Mens French og Swain primært bygger på studier av diskurser innen disability arts, bygger Solvang hovedsakelig på studier av subkulturelle fenomener. Dessuten har Foucalt-inspirert funksjonshemmedeforskning (Sætersdal/Kirkebæk 1998, Galvin 2003) vist at denne friheten også kan skjule barrierene i nye former. Det er mot dette bakteppet at jeg vil undersøke kulturelle praksiser som nærmest har en naturlig karakter av åpning: Forestillingene om fremtiden. Disse forestillingene vil imidlertid bli undersøkt som praksis innenfor et viktig sted for sosialisering og kulturell kontinuitet: Familien. I dette perspektivet er fremtidsdrømmene da interessante grenseflater i flere henseender: Mellom avvik og normalitet (i den samme familien), mellom nå og fremtiden, mellom begrensning og frihet. En forståelse av denne fremtidsdimensjonen vil være relevant for nordisk funksjonshemmedeforskning på flere nivåer. For det første er det av praktisk relevans for det konkrete arbeidet i feltet. Fremtidsdrømmer, og familiens forvaltning av dem, har en grunnleggende betydning for hvilken effekt de ulike rehabiliteringstiltakene faktisk får for hvordan det går rett og slett (Grue 1998, Normann et al 2003). For det andre er det også politisk relevant identitet og fremtidsorientering er også nøkkelvariabler for konkret politikkutforming (Watson 1998). For det tredje er prosjektet også forskningmessig relevant. Ved siden av debatten om identity affirmation har den sosiale modellen også blitt kritisert for å ikke inkludere all of our lives (Crow 1996). Disse og liknende debatter vil, gjennom en undersøkelse som også knytter an til biografi- og livsløpsforskning i bredere forstand, forhåpentligvis nyte godt av et rikere empirisk grunnlag. 2: Materiale og prosjektdesign Materialmessig har undersøkelsen to nivåer, et kvalitativt og et kvantitativt. De kvalitative dataene hentes gjennom en intervjuundersøkelse, hvor funksjonshemmede åringer, og 1

2 deres foreldre, blir intervjuet ved hjelp av såkalte scenarieintervjuer. Både foreldre og barn vil bli intervjuet, men uten kontakt eller informasjonsflyt mellom de to intervjusituasjonene. Kvantitativt består datamaterialet av data fra en survey-undersøkelse. Denne undersøkelsen vil dels måle de samme dimensjonene som intervjuene, slik at de kvalitative observasjonene vurderes ut fra representativitet. Dessuten vil survey-undersøkelsen også måle en del bakgrunnsvariabler, slik at drømmene (som narrativ praksis) kan situeres i sosiale og økonomiske kontekster. Informantene vil bli valgt fra diagnosegrupper som ikke medfører altfor mye diagnosespesifikk problematikk. Følgelig var en lang rekke grupper uaktuelle: Døve, blinde, døvblinde, psykisk utviklingshemmede, og funksjonshemmede tenåringer med progredierende, midlertidige eller ervervede funksjonshemminger. Ut fra prosjektets institusjonelle forankring vil familiene bli valgt ut fra brukergruppen til Rikshospitalets senter for sjeldne funksjonshemminger (Frambu). Informantene vil bli intervjuet om hvordan de ser for seg barnets liv om ca. 15 år. Målet for intervjuene vil være å få frem en historie om fremtiden, en profeti så å si. Intervjumetodisk Disse intervjuene er imidlertid ikke først og fremst arenaer for kvalitativ observasjon. Det viktigste materialet vil ikke være mine inntrykk, men snarere de tekstene som fremkommer når intervjuene blir transkribert. Disse tekstene vil deretter bli underkastet ulike former for tekstanalyse. Dels vil de bli analysert narratologisk, for å komme innpå hvordan fremtiden som funksjonshemmet blir fortalt i dagens Norge. Dels vil det også bli analysert med fokus på allegorier og metaforer: Mye av målet med prosjektet er jo nettopp å klarlegge hvilke bilder av livet som funksjonshemmet som rommes i disse fremtidsforventningene. Den språklig orienterte metodikken er ikke bare valgt fordi disse fremtidsbildene er språklige. Først og fremst må forståelsen av disse drømmene gå ut over det individualpsykologiske. Jeg er ikke ute etter å forstå hvordan det er for de enkelte intervjuobjektene. Derimot er jeg ute etter å forstå, empirisk og teoretisk, hvordan drømmene om fremtiden skal forstås som språklig og sosial praksis. Designen i et slikt prosjekt kan imidlertid ikke begrense seg til det språklige. For å fange opp det sosiale i denne praksisen er det heller ikke tilstrekkelig at teorien og perspektivene i hovedsak er samfunnsvitenskapelige. Dette må også ivaretas i material- og metodevalget. Dette er forsøkt ivaretatt gjennom intervjuene av foreldrene. Prosjektets komparative dimensjon er ikke lagt inn fordi barnas og foreldrenes historier skal kaste lys over hverandre i formmessig eller tematisk forstand, men fordi de inngår i en bestemt sosial interaksjon, med familien som sosial grunnenhet. I denne forstand er prosjektet ikke bare kultursosiologisk, men like mye oppvekst- og familiesosiologisk. Punktvis kan prosjektdesignen fremstilles omtrent som følgende: 1) Forgrunnsvariablene i det kvantitative materialet altså informasjonen om informantenes fremtidsbilder analyseres ved hjelp av korrespondanseanalyse. Slik vill det bli mulig å kartlegge noen hovedmønstre eller sentrale betydningsrom i den narrative praksisen. 2) ut fra korrespondanseanalysen velges enkelte deler av det kvalitative materialet ut som spesielt viktige, innenfor narrative analyser som likevel dekker alle intervjuene. 2

3 3) De narrative analysene vil bli supplert med kultursemiotiske analyser, særlig i lys av Julia Kristevas senere arbeider. Dette gir en språklig og kulturell kontekstualisering av de enkelte intervjutekstene. 4) Denne kontekstualiseringen vil bli supplert med komparative analyser, der barnas og foreldrenes historier sammenliknes for å lese fram at denne diskursive praksisen også er en sosial interaksjon på mikronivå (innen familien). Dette vil også kunne kontekstualisere fortellingene i forhold til andre diskurser, da særlig innen hjelpeapparatet. 5) Denne komparative dimensjonen vil så bli knyttet sammen med de kultursemiotiske analysene som dermed kan ta høyde for relasjoner mellom ulike parter : Foreldre-barn, foreldrediskurser-hjelpeapparatsdiskurser, etc. Slik kan analysen kontekstualisere funnene i forhold til makt, særlig opp mot temaer som innskrevet makt (Shakespeare 1997) og innskrevet narsissisme (Hanisch 2004). 6) Disse stadig utdypende analysene, som alt i alt har ledet til en utdypet kvalitativ forståelse av materialet, vil så bli analysert ut fra bakgrunnsvariablene i det kvantitative materialet. Også dette vil skje ved hjelp av korrespondanseanalyse, i håp om å plassere den diskursive praksisen i et sosialt og økonomisk rom. Den diskursive praksisen, på mikronivå, får dermed også en makrososiologisk kontekstualisering. Designen kan slik sett sees som en triangulering: En kvantitativ analyse (pkt. 1), leder frem til en trinnvis kontekstualisering gjennom kvalitative analyser (pkt. 2-5), som deretter settes inn i en makrososial sammenheng gjennom en ny kvantitativ analyse (pkt. 6). 3: Forskningsetiske problemstillinger Informantene vil bli intervjuet om nokså sensitiv informasjon sine personlige framtidsplaner. Dessuten er de rekruttert fra en ekstra utsatt gruppe. Ikke minst er det at de tilhører disse diagnosegruppene i seg selv sensitive pasientopplysninger. En betydelig forskningsetisk varsomhet er derfor på sin plass. I forhold til samtykke vil informantene bli forespurt skriftlig (pr brev). Vedlagt dette brevet vil det følge et fyldig informasjonsskriv. Ungdommene vil, i tillegg til foreldrenes evt. samtykke, også bli spurt om å samtykke separat. Underveis i intervjuene vil informantene også bli informert om at intervjuet når som helst kan avbrytes eller avlyses. Videre vil informantene gis en 6 måneders frist etter intervjuet. Innenfor denne fristen kan intervjuet trekkes fra prosjektets materiale, når som helst og uten begrunnelse. De vil også bli informert om at alle intervjuene fra en familie vil bli utelukket dersom en av informantene fra den aktuelle familien ønsker det. Utover dette reiser det seg hovedsaklig to forskningsetiske problemer. Mens det ene er knyttet til anonymitet, er det andre knyttet til forholdet mellom lojalitet og analytisk distanse. For å unngå identifikasjon vil det bli tatt tre forholdsregler når analysene skrives og etter hvert publiseres: 1) Informantene vil bli anonymisert. 2) Informantenes eksakte diagnose vil ikke bli oppgitt, istedenfor vil det bli brukt samlebetegnelser av typen "en nevrologisk sykdom", "en lungesykdom", e.l. 3

4 3) Informantenes geografiske lansering, bostedskommune e.l. vil ikke bli oppgitt. Det andre hovedproblemet knytter seg til lojalitet: Informantenes utsagn er kvalitative analyseobjekter, og innholdet i analysen vil sannsynligvis kunne avvike fra informantenes intensjoner og selvopplevelse. Dette er sannsynligvis uunngåelig, og analysen kan ikke la seg hindre av dette. Ikke desto mindre kan denne "illojaliteten" komme til å fungere støtende for informantene (som jo vil "kjenne igjen" seg selv i publikasjonene selv om de er anonymisert). For å bøte på dette problemet vil de som sagt få god tid til å trekke "sitt" intervju fra undersøkelsen dersom de skulle ønske det. Videre vil de bli informert, både i informasjonsskrivet og underveis i intervjuene, om at analysene vil forholde seg aktivt tolkende til intervjumaterialet. 4: Problemfelt 1 tap og smerte Mange forskere har dokumentert at det å få et funksjonshemmet barn vanligvis erfares som et tap (Avery 1998, Grue 1993). Tilsvarende er det også dokumentert at det å være funksjonshemmet barn og ungdom ofte innebærer et tap: Et tap av integrasjon og sosial rollerikdom, så vel som av gruppeidentitet og økonomisk og praktisk uavhengighet (Grue 1998, Sapey 2004). Et slikt tap ligger etter mitt syn også som en forutsetning i begreper som habilitering og rehabilitering, i den forstand at en person må være inhabil for å kunne habiliteres. Tradisjonelt har dette tapet vært betraktet innenfor en nokså snever sorgpsykologisk ramme, med fokus på stadieteorier. Et slikt perspektiv beskriver smerten som et rent spørsmål om individets psykologiske tilpasning, og overser slik de sosiale og strukturelle aspektene(oliver 1983, Abberley 1991). Dette perspektivet har i løpet av 80- og 90-tallet kommet i bakgrunnen. Tapet har mer og mer blitt forstått som en følge av en bestemt sosial posisjon: Som undertrykket, diskriminert og stigmatisert. Denne forståelsen, som på bigrafisk nivå kan sees som en biographical disruption (Bury 1983), medfører et behov for rekonstruksjon av mening. Det er også dokumentert at slik rekonstruksjon faktisk finner sted, slik at personlige erfaringer frigjøres fra den disabling forståelsrammen som Abberley og Oliver peker på (Watson 2002, Solvang 2000). En slik rekonstruksjon kan også, for eksempel ut fra Foucaults studier av identitet og homoseksualitet, sees som et forsøk på å finne en stemme (Shakespeare 2002, Linton 1998). Etter mitt syn er det imidlertid en mulighet for at tapsfølelsen, og dermed det disablement som ligger i at tapsfølelsen videreføres som noe legitimt og naturlig, likevel er til stede i vår egen stemme. Et typisk eksempel kan være funksjonshemmede som blir eksperter på velferdsstatens støttesystemer, tekniske rettighetsspørsmål, etc. Et annet kan være såkalte supercrips funksjonshemmede som opphøyer trening, sunnhet, godt humør og en konstruktiv holdning til strikte handlingsregler. Det interessante er imidlertid at denne mestringsfølelsen ofte går hånd i hånd med en forståelse av livet som funksjonshemmet som en trist historie. Dette som på et nivå er en oppvurdering av funksjonshemmedes egenart kan like gjerne sees som en forelskelse i egen tapsfølelse. I psykoanalytisk terminologi vil dette si at disse narrativene som riktignok ikke er preget av sorg er melankolske. Slik sett vil melankolske drømmer også ofte være ideologiske, i den forstand at lidelsen og dens sosiale årsaksforhold er tildekket: Tapet, lidelsen og undertrykkelsen er et sentrum i narrativene, men likevel skjult. 4

5 5: Problemfelt 2 Annerledeshet og funksjonshemmingens sosiale funksjon De senere årenes funksjonshemmedeforskning har, mye takket være forskere som Tom Shakespeare, Liz Crow og Jenny Morris, forsøkt å problematisere skillet mellom disability og impairment. Etter disse forskernes syn har social model theorists (Oliver, Finkelstein, etc) tendert til å tolke alle den funksjonshemmede erfaringens særtrekk som uttrykk for enten sosioøkonomisk undertrykkelse eller internalisering av denne. For Tom Shakespeare, f.eks., er dette en utilbørlig forenkling. Langt viktigere er imidlertid den kritikken som kommer frem hvis vi undersøker the social model nærmere. Slik Sally French har vist (French 1993) er den ikke alltid en drøm om et forskjellenes samfunn, den bunner snarere i en drøm om en altoppslukende normalitet. Dette medfører minst tre problemområder. For det første vil drømmer om normalitet uvegerlig forutsette at det abnormale er en skuffelse, en svikt eller en mangel. For det andre faller dette perspektivet, ikke minst hos Michael Oliver, farlig nær nominalisme (French 1999). Betydningen av funksjonshemmet forstås hos ham som en ren ideological construction. Det spesielle i den funksjonshemmede situasjon økonomisk, personlig eksistensielt, symbolsk og seksuelt blir dermed borte i et spørsmål om sosialpolitisk rettferdighet (Shakespeare 2002). For det tredje er det noe utpreget kantiansk (eller, om du vil, kartesiansk) ved the social model : Fornuften eller jeg et diskrimineres pga en kropp som egentlig ikke har noe med saken å gjøre. Ikke bare bidrar dette til en blindhet for konkrete erfaringer knyttet til impairment (Thomas 1999), muligens kan det også sies å bidra til den avvisning av den annerledes kroppen som ligger i det vi gjerne kaller diskriminering (se Wendell 1996). Disse tre problemområdene har igjen medført tre utvidelser av disability studies: For det første har undertrykkelsesaspektet blitt utvidet, fra et rent sosioøkonomisk fokus til en agenda som også inkluderer identitetspolitikk (se for eksempel Shakespeare 1996, Corker/French 1999). For det andre har man gått fra et rent sosialpolitisk perspektiv til et prosjekt som også omfatter kroppen med fokus på kroppslighet, impairment effects og biopolitikk (Morris 1991, Thomas 1999). For det tredje har man forsøkt å trekke selve den kroppslige forskjelligheten funksjonshinderet inn uten å bryte med grunninnsiktene i the social model (Thomas 1999, Shakespeare 2002). Det er denne typen utvidet social model-perspektiv som ligger til grunn for denne empiriske undersøkelsen. Dette er ikke bare viktig for analysen av hver enkelt drøm i den forstand at meningsproduksjon og annerledeshet gis større plass. Det er like sentralt for undersøkelsens komparative aspekt. De er også sentrale for forståelsen av forholdet mellom ungdommenes drømmer og foreldrenes: I et rent social model-perspektiv er foreldrenes og barnas situasjon nokså tett forbundet, de utsettes langt på vei for den samme samfunnsmessige og sosialpolitiske disablement. Hvis annerledes og kroppslighet ligger til grunn for perspektivet, går grenseflaten mellom normalitet og annerledeshet også midt imellom dem. 7: Problemfelt 3: Dine og mine drømmer Innen nordisk oppvekstforskning har det i de senere årene vært en sterk tendens til å oppvurdere barnets og barnesamfunnets egenart, ikke minst som produsent av mulige utkast. 5

6 Dels har dette resultert i en økt forskning på jevnaldersosialisering og diskurser mellom barn og unge (Frønes 1998). Slik blir familien et møtested for to ulike sosialiseringssystemer : Jevnaldersosialisering og foreldresosialisering (Grue 1993). Først og fremst er familiene i dette utvalget en grenseflate mellom avviket og det normale : Familiene består av funksjonsfriske foreldre og søsken, og et funksjonshemmet barn. På et vis er dette ikke bare en av flere slike grenseflater, men også den første og viktigste i hver enkelt sosialiseringshistorie (French 1993). Dette har flere implikasjoner for en studie av denne typen. For det første gir det grunnlag for en komparativ undersøkelse hvordan atskiller de seg fra hverandre, hva binder dem sammen? For det andre gir det grunnlag for å undersøke om de relaterer til hverandre eller evt. kommenterer hverandre. Det er viktig å få med seg at begge drømmesettene, ungdommenes egne og foreldrenes drømmer på deres vegne, påvirker hverandre. 8: Teoretisk perspektiv Den skandinaviske forskningen på dette området har grovt sett fulgt to teoretiske linjer. På den ene siden har man vært opptatt av strukturelle mekanismer, gjerne forankret i økonomiske og politiske forhold. På den annen side har man vært opptatt av mestringsstrategier, subkulturelle muligheter, identitetspolitikk og liknende. Til en viss grad er skillet mellom disse to linjene et spørsmål om struktur og aktør. Først og fremst følger dette skillet skillelinjene i den engelske debatten mellom social model theorists og mer kulturorienterte forskere. Til forskjell fra disse studiene ønsker jeg å bygge på Julia Kristevas teorier, særlig knyttet til håp, fremmedhet og melankoli. Forhåpentligvis kan Kristeva-inspirert forskning utvide og berike begge disse linjene. I forhold til Oliver-inspirert forskning vil det forhåpentligvis kunne virke utvidende det er andre og lumskere maktaspekter på spill her enn bare sosioøkonomisk undertrykkelse. I forhold til et perspektiv inspirert av Shakespeare (eller evt. av Giddens) vil den forhåpentligvis kunne komplisere forståelsen av barna eller generelt: de funksjonshemmede sin minoritetsposisjon. Det er grunn til å tro at drømmene vil ha betydelige fellestrekk, til tross for til dels svært ulikt innhold og budskap. For å forstå dette kan diskursanalysen ikke stoppe ved selve symbolene, slik Shakespeare synes å gjøre. Den må gå ned i symboliseringen, i hvilke sosiale og menneskelige strukturer som er innskrevet i disse symbolene. En drøm om fremtiden kan kalles et biografisk utkast et bilde av det jeg et som skal komme. Slik sett er den for det første knyttet til en forståelse av subjektet og subjektiviteten hvordan jeg et blir til. Viktigst er det likevel at drømmer om fremtiden viser at jeg et stadig blir til, i en uendelig prosess som innbefatter innskriving av håp såvel som innskriving av tap og nederlag. 9: Fire hovedmomenter fra Kristeva: Abjeksjon, kjærlighet, melankoli og fremmedhet. 6

7 Disse fire momentene trekkes ikke inn ut fra sin posisjon i Kristevas teorier, men snarere ut fra at foreliggende forskning innen spesialpedagogikk og disability studies tilsier at de er vitale. For det første har bl.a. Nick Watson og Hans Clausen har vist, at avsky kan være sentralt både i funksjonshemmedes selvidentitet og i foreldres bilde av sine funksjonshemmede barn. Kristevas hovedpoeng er at det som fryktes og avskys, abjektet, ligger på grensen mellom det menneskelige og det ikke-menneskelige: Abjektionen är en av varats våldsamma och dunkla revolter mot någonting som hotar det och som tycks komma från ett omåttligt yttre eller inre, utslängt vid sidan av det möjliga, det uthärdliga, det tenkbara. Det finns där alldeles nära, men är omöjligt att assimilera. 1 For det andre er det viktig å få med seg at fortellerposisjon i disse drømmene aldri er nøytral. Foreldrene elsker barnet, og i en viss forstand har barnet en kjærlighet til sitt fremtidige selv. Til en viss grad må drømmer forstås som uttrykk for kjærlighet, som idealiseringer, ikke bare som vurderinger eller antagelser. Slik Sapey, Avery og mange andre har vist spiller tapet en sentral rolle for funksjonshemmede og deres pårørende. Dette kommer ikke bare tikl uttrykk som sorg drømmene kan ikke bare forstås langs en linje fra å sørge til å bearbeide. Sorgen kan også vendes til en sorg uten objekt melankoli hvor tapsfølelsen blir det egentlige målet. Fra velderdsforskningen kan denne tendensen til å foretrekke trengende brukere gjenkjennes fra begge sider av bordet. For det fjerde fokuseres det på fremmedhet. Livet som funksjonshemmet kan jo nettopp være et liv i fremmedhetens tegn, preget av desintegrasjon, isolasjon etc. Flere forskere, bl.a. David Hevey og Tom Shakespeare, har knyttet dette til en forkastelse. Hevey skriver: What is happening is that non-disabled people are getting rid of their fear about their mortality, their fear about the loss of labour power and other elements in narcissism? The point I am making is that disabled people are the dustbin for that disavowal. 2 Etter mitt syn begrenser denne forkastelsen seg imidlertid ikke til en forkastelse av dødelighet og kroppslige funksjonsbegrensninger. Med støtte hos Kristeva mener jeg at the foreigner is within us. And when we flee from or struggle against the foreigner, we are fighting against our unconcious that improper facet of our own own and proper. 3 Det er også på grunnlag av Kristeva at jeg håper å kunne trekke ut det potensialet som ligger i Heveys ord: Kan den sosiale strukturasjonen av disse drømmene sees som en slags innskrevet narsissisme? En Kristeva-inspirert analyse vil kunne se disse fire perspektivene som innvevd i hverandre. Slik vil det empiriske materialet tenåringenes og foreldrenes drømmer for det framtidige livet som funksjonshemmet kunne fungere som et prisme på flere måter: 1) Familien er på mange måter de første og hardest arbeidende enheten i rehabiliteringsteamet og den funksjonshemmede selv den viktigste aktøren for resultatet. Forskningen omkring biografiske utkast, som innen funksjonshemmedeforskningen gjerne har fokusert på institusjonelle rammers betydning, vil slik kunne utvides. 2) Gjennom den komparative analysen vil gjøre det mulig å se disse utkastene som del av en praksis innenfor familien. 1 Kristeva 1990, s Hevey 1991, s Kristeva 1991, s

8 3) Gjennom analysen av de ulke drømmene som deler av en eller flere sosiale diskurser vil drømmene kunne si noe om hvordan andre aktører og instanser i samfunnet både i og utenfor hjelpeapparatet ser på fremtiden for unge funksjonshemmede. 4) Videre vil disse drømmene også bli undersøkt som uttrykk for kulturelle kategorier og kultursemiotiske forbindelser. Slik vil det også komme frem at disse drømmene ikke bare sier noe om hvilke bilder vi har av livet som funksjonshemmet, men kanskje like mye om bildet av hva det vil si å være funksjonsfrisk. 10: Institusjonell forankring Prosjektets vertsinstitusjon er Høgskolen i Oslo, avdeling for helsefag. Hovedveileder vil være professor Per Solvang (nå professor i sosiologi ved UiB, fra 1/10-05 professor i rehabilitering ved HiO). Ved siden av dette miljøet er det også etablert kontakt med institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Bl.a. vil Ivar Frønes være en viktig medspiller for prosjektet, særlig i forhold til intervjumetodikken. Prosjektet er utviklet i dialog med miljøet ved Stein Rokkan senter for flerfaglig samfunnsforskning og universitetet i Bergen. Her er særlig Bodil Ravneberg og Jan-Kåre Breivik verdt å nevne. Videre vil prosjektet også være knyttet til miljøet rundt Center for handikaphistorisk forskning og Birgit Kirkebæk, som også vil fungere som en nær kontaktperson og medspiller for prosjektet. Prosjektet er imidlertid ikke begrenset til Skandinavia. I arbeidet med prosjektet har jeg også hatt nyttig kontakt med Tom Shakespeare (Newcastle) og Bob Sapey (Lancaster). Shakespeare og forskningssenteret PEALS (ww.ncl.ac.uk/peals/) vi være en aktiv bidragsyter i prosjektet hele perioden, evt. også med utveksling. Videre vil John Lechte, professor i sosiologi ved Maquarrie university (Sydney), også fungere som kontaktperson for prosjektet. Når det gjelder tilgang til datamateriale (intervjuobjekter) er det etablert en avtale med Frambu senter for sjeldne funksjonshemminger (under Rikshospitalet i Oslo). 11: Framdriftsplan I prosjektperioden vil jeg være ansatt av Høgskolen i Oslo, avdeling for helsefag, med 25 % pliktarbeid. Prosjektperioden, som begynte 1/3-2005, består følgelig av ni semestre. De ulke delen av prosjektet ser følgelig ut til å fordele seg som følgende: Vår 2005 Høst 2005 Vår 2006 Høst 2006 Vår 2007 Høst 2007 Utarbeidelse av intervjuguide, samt søknad om etisk godkjenning. Dessuten en del pliktarbeid Datainnsamling (intervjuer og transkripsjon), kurs i kritisk kulturanalyse, samt kurs i Vitenskapsteori Videre datainnsamling Arbeid med narrative analyser av materialet Komparative analyser av materialet, med særlig blikk på forholdet mellom barns og foreldres fortellinger Studieopphold ved PEALS, samt påbegynnelse av mer overordnede sosiologiske analyser 8

9 Vår 2008 Høst 2008 Vår 2009 Kultursemiotiske semiotiske analyser av materialet i lys av Julia Kristevas arbeider Samordning av ulike analysemomenter forhåpentligvis innenfor rammen av en mer overordnet sosiologisk analyse Avsluttende ferdigskriving 12: Litteratur: Paul Abberley: Three theories of abnormality, tilgjengelig på www: "Disabled people and 'normality'", I: Finkelstein/French/Oliver/Swain (eds.): Disabling Barriers -Enabling Environments, Sage, London 1993 Dona Avery: Talking tragedy : identity issues in the parental story of disability, I: Corker/French: Disability discourse, Open university press, Buckingham 1999 Michael Bury: Chronic illness as biographical disruption, Sociology of health and illness, vol. 4, nr. 2, s Clausen/Kirkebæk/Sætersdal: Fortelling, konstruksjon og mennesker med funksjonshemming, Tano Aschehoug, Oslo 1998 M. Corker/S. French: "Rerclaiming discourse in disability studies", I: Corker/French: Disability discourse, Open university press, Buckingham 1999 Liz Crow: Including all of our lives, I: Barnes/Mercer: Exploring the divide: Paul Darke: illness and disability, The disability press, Leeds 1996 The Elephant Man, (David Lynch, EMI Films, 1980):An Analysis from a Disabled Perspective, Disability and society, september Finkelstein/French: "Towards a psychology of disablement". I: Finkelstein/French/Oliver/Swain (eds.): Disabling Barriers -Enabling Environments, Sage, London 1993 Sally French: "'Can you see the rainbow?, The roots of denial", "What s so great about independence?" og "Disability, impairment or something in between", I: Finkelstein/French/Oliver/Swain (eds.): Disabling Barriers -Enabling Environments, Sage, London The wind gets in my way, I: Corker/French: Disability discourse, Open university press, Buckingham 1999 French/Swain: Towards an affirmation model of disability, Disability and society, vol. 15, nr. 4, London 2000 French/Swain/Cameron: Ivar Frønes: Rose Galvin: Controversial issues in a disabling society, Open university press, Buckingham 2003 De likeverdige: om sosialisering og de jevnaldrendes betydning, Universitetsforlaget, Oslo 1998 The making of the disabled identity: A linguistic analysis of marginalisation, Disability studies quarterly, vol 32, nr 2, spring 2003 Lars Grue Vanlige familier. Uvanlige barn, Ad Notam Gyldendal, Oslo På terskelen: En undersøkelse av funksjonshemmet ungdoms sosiale tilhørighet, selvbilde og livskvalitet, dr.philos-avhandling, Universitetet i Oslo, Oslo Motstand og mestring, Abstrakt forlag, Oslo 2001 Halvor Hanisch David Hevey: Velviljens fortellinger, Rokkansenterets rapportserie, nr. 2/05, Bergen 2005 "From self love to the picket line", I: S. Lees (Ed.) Disability Arts and Culture Papers, Shape Publications, London

10 - The creatures that time forgot: Photography and disability imagery, Routledge, London "The tragedy principle", I: Finkelstein/French/Oliver/Swain (eds.): Disabling Barriers -Enabling Environments, Sage, London 1993 Ingstad/Whyte (eds): Disability and culture, University of California press, 1995 Julia Kristeva: Powers of Horror - an essay on abjection, Columbia University Press, New York Tales of love, Columbia university press, New York Svart sol. Om depresjon og melankoli (overs. Agnete Øye), Pax forlag, Oslo New maladies of the soul, Columbia university press, New York On the frontiers of living: To Joseph Grigely, upublisert engelsk oversettelse av Aux frontières du vivant, Magazine Littéraire, nr. 428, Paris 2004 Simi Linton: Trine Normann et al.: Claiming disability: Knowledge and identity, NYU press, New York 1998 Om rehabilitering: Mot en helhetlig og felles forståelse, Kommuneforlaget, Oslo 2003 Michael Oliver: Social work with disabled people, Macmillan, London The politics of disablement, Macmillan, Basingstoke Understanding disability: From theory to practice, Macmillan London 1996 Bob Sapey: Tom Shakespeare: Disability: What loss and whose loss?, seminarnotat ved Centre for disability stdies, University of Leeds, 10/ Her sitert etter nettutgaven, som ligger på Disability, identity and difference, I: Barnes/Mercer: Exploring the divide: illness and disability, The disability press, Leeds Cultural Representation of Disabled People: dustbins for disavowal?, I: Barton/Oliver (eds.): Disability Studies: Past Present and Future, The disability press, Leeds Her sitert etter nettutgaven, som ligger på The social model of disability: An outdated ideology?, Research in social science and disability, vol. 2, Leeds 2002 Per Solvang: The emergence of an us and them discourse in disability theory, Scandinavian journal of disability research, vol. 2, nr. 1 [2000] - "Pissing woman - fornedrelse eller skjønnhet?", I: Elvbakken/Solvang (red.): Helsebilder. Sunnhet og sykdom i et kulturelt perspektiv, s , Fagbokforlaget, Bergen Annerledes, Fagbokforlaget, Bergen 2003 Nick Watson: "Enabling identity: Disability, self and citizenship". In Shakespeare, T. (ed) The Disability Reader: Social Science Perspectives, , Continuum, London "Well, I Know this is Going to Sound Very Strange to You, but I Don t See Myself as a Disabled Person: identity and disability", I: Disability & Society, Vol. 17, No. 5, 2002, s Susan Wendell: The rejected body: feminist philosophical reflections on disability, Routledge, London

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang Habilitering i går, i dag og i morgen Per Koren Solvang Enkelt sagt I går: Trening I dag: Deltakelse I morgen: Annerledeshet I går Trening og medisinsk autoritet I dag Foreldrevalgte treningsprogrammer

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer

Målsætningsarbejde og rehabilitering som konflikt og dilemma. Per Koren Solvang

Målsætningsarbejde og rehabilitering som konflikt og dilemma. Per Koren Solvang Målsætningsarbejde og rehabilitering som konflikt og dilemma Per Koren Solvang Opplegg 1. Et samfunnsstrukturell modell av motivasjonsarbeid 2. Normalitet og annerledeshet i rehabilitering ICF H e ls e

Detaljer

Forholdet mellom det medisinske og det sosiale

Forholdet mellom det medisinske og det sosiale Per Koren Solvang Observert spenning i rehabiliteringsfeltet En studie av rehabilitering som konflikt Protest mot registrering som overgrep Organiserte funksjonshemmedes bruk av medisinsk og sosial diskurs

Detaljer

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig Sykehusets møte med pasienter og ansatte med nedsatt funksjonsevne - om kropp, sårbarhet og likeverdig tilgjengelighet Inger Marie Lid Teolog, ph.d., førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet

Detaljer

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Senter for psykisk helse og rus

Senter for psykisk helse og rus Senter for psykisk helse og rus Om sko, metaforer og betydningen av phronesis. Stian Biong, 20.11.2014 28.11.2014 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE HELSE OG OG RUS RUS

Detaljer

Kontekstualisering av unges spill og spilleproblemer

Kontekstualisering av unges spill og spilleproblemer Kontekstualisering av unges spill og spilleproblemer anita.borch@sifo.no Plan - Prosjektets mål, bakgrunn, metode m.m. - Plassering i internasjonalt forskningsfelt - Tematisk - Metodisk - Status - Datainnsamling

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. 14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Universell utforming i et etisk perspektiv

Universell utforming i et etisk perspektiv Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden Da filsofen Hannah Arendt skrev The Human Condition (Arendt 1958) hadde hun opprinnelig tenkt å kalle boken Amor Mundi - For love of the world. Fagdagene Holbergprisen

Detaljer

Pengespill i nyhetene

Pengespill i nyhetene Pengespill i nyhetene - en statistisk diskursanalyse Innspill til diskusjon - Bryter statistisk diskursanalyse med Foucaults diskursanalyse? Epistemologisk? Metodisk? I så fall, hvordan? Teoretisk fundament

Detaljer

Hvordan nyttiggjøre seg kunnskap? Nye roller til helse- og sosialarbeidere. Per Koren Solvang

Hvordan nyttiggjøre seg kunnskap? Nye roller til helse- og sosialarbeidere. Per Koren Solvang Hvordan nyttiggjøre seg kunnskap? Nye roller til helse- og sosialarbeidere Per Koren Solvang Roller og relasjoner i tjenesteyting Tilpasning til uavhengighet blant funksjonshemmede Roller hos tjenestepersonell

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia AORG 103 Politikk og forvaltning Pensum Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia *Abbott, Andrew (1988): The system of professions. Chicago: University of Chicago Press.

Detaljer

Kritikkens forgreninger

Kritikkens forgreninger Hans Chr. Garmann Johnsen, Terje Dragseth, Oddbjørn Johannessen og Hans Kjetil Lysgård (red.) Kritikkens forgreninger Om samfunnskritikk i litteratur og samfunnsvitenskap Høyskoleforlaget N O R W E G I

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen

Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen Innholdet i presentasjonen Begrunnelser og bestemmelser i lov og forskrift Medvirkningsmodeller Litt teori Medvirkning

Detaljer

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i

Detaljer

Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012

Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012 Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012 Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos De spesifikke psykologiske utfordringene som er knyttet til Type 1 diabetes Jon Haug Psykosomatisk Institutt

Detaljer

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014 Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Linda Schade Andersen Donna Louise Dolva Bibliotek som selvhjelpsarena og møteplass i et folkehelseperspektiv Hva kan materialet

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk FREDRIK EIVE REFSLI Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk OM MEG SJØL Hovedfag i visuell kommunikasjon, khio, 2006 Grafisk designer i Blæst design as Skriver for Snitt, tidsskrift for

Detaljer

Innhold. kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester... 13

Innhold. kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester... 13 Innhold kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester.................. 13 Reidun Norvoll Innledning..........................................................

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Inkludering og spesialpedagogikk

Inkludering og spesialpedagogikk Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION

Detaljer

Forelesning 1: Hva er et fengsel?

Forelesning 1: Hva er et fengsel? Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 27.08.2013 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Praktiske beskjeder Trekkfrist: 25. oktober. 5 dagers hjemmeeksamen. Oppgave på

Detaljer

Tidsskriftets økonomi

Tidsskriftets økonomi Universitetet i Tromsø Oppgave i dokumentasjonsvitenskap DOK-3024: Prosjektseminar for studieretning i dokumentinstitusjon våren 2004 Tidsskriftets økonomi hvem angår det? Kandidat 28159 Tromsø mai 2004

Detaljer

LILL BENTE HOLLSTEDT MINPORTFOLIO.NO

LILL BENTE HOLLSTEDT MINPORTFOLIO.NO LILL BENTE HOLLSTEDT MINPORTFOLIO.NO LILL BENTE HOLLSTEDT Bygdøy allé 33B 0262 Oslo, NORWAY STUDIO: Bygdøy allé 7 lillhollstedt@gmail.com +47-911 98 835 www.minportfolio.no facebook.com/minportfolio Når

Detaljer

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Barnevernsdagene 2014 Stavanger psykologspesialist Aline poliklinikk 2014.04.15 Barnets beste endres over tid Fagkunnskap Ideologi og holdninger

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne 20 og 21 mars 2014 Geir Aaserud Arendt utfordrer deg som leser

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data. Anniken Hagelund

Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data. Anniken Hagelund Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data Anniken Hagelund Presentasjonen Diskursanalyse, diskurs hva er... Tre typer diskursanalyse (etter Winther-Jørgensen og Phillips) Enda flere typer

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Ins$tusjonelle forståelser av egenmestring ved langvarige helseu6ordringer

Ins$tusjonelle forståelser av egenmestring ved langvarige helseu6ordringer Ins$tusjonelle forståelser av egenmestring ved langvarige helseu6ordringer Gardermoen 30. oktober 2014 Dagmara Bossy s$pendiat Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) Forståelse

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

Ikke bare si at det er et spill for det er noe Ikke bare si at det er et spill for det er noe En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede Per-Christian Wandås Vernepleier med mastergrad

Detaljer

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland 1. Forskningsspørsmål og avgrensing 2. Regionalpolitisk diskurs - Kunnskapsinstitusjoner og det regionale innovasjonssystemet 3. Teori og metode 4. Empiriske

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Innhold. Eivind Engebretsen og Per Koren Solvang. Julia Kristeva... 34 KAPITTEL 1 ANNERLEDESHET KAPITTEL 2 FRIHET, LIKHET, BRORSKAP OG SÅRBARHET

Innhold. Eivind Engebretsen og Per Koren Solvang. Julia Kristeva... 34 KAPITTEL 1 ANNERLEDESHET KAPITTEL 2 FRIHET, LIKHET, BRORSKAP OG SÅRBARHET Innhold KAPITTEL 1 ANNERLEDESHET SÅRBARHETENS SPRÅK OG POLITIKK... 11 Eivind Engebretsen og Per Koren Solvang Julia Kristevas språkpolitikk... 13 Språkfilosofisk aktivisme... 15 Opprør mot normaliteten...

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende Tekst: Halvor Hanisch Foto: Håvard Jenssen/Mastiff Et gledelig ubehag Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende likte jeg å se «Ingen grenser». Serien gjorde

Detaljer

Brukes av disse midlene var tema i programmet Brennpunkt på NRK i november 2014. Karasjok var en av kommunene som det ble fokusert på.

Brukes av disse midlene var tema i programmet Brennpunkt på NRK i november 2014. Karasjok var en av kommunene som det ble fokusert på. Medlemmene av kontrollutvalget Karasjok kommune Karasjok 05.03.15 ARBEIDSNOTAT HVORDAN GÅR VI FREM? KONTROLLUTVALGET GRANSKNING AV UTØYAMIDLENE BAKGRUNN 12 ungdommer fra Karasjok var på Utøya 22.juli 2011

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO342_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Helsesøsterkongressen Tromsø 23.- 25. april 2013. Greta Marie Skau Førsteamanuensis

Helsesøsterkongressen Tromsø 23.- 25. april 2013. Greta Marie Skau Førsteamanuensis Helsesøsterkongressen Tromsø 23.- 25. april 2013 Greta Marie Skau Førsteamanuensis } Sosiolog, fagbokforfatter } Førsteamanuensis ved Høgskolen i Narvik } Studieansvarlig for tverrfaglig veilederutdanning

Detaljer

Mangfold: Hva betyr det? Alt eller ingenting?

Mangfold: Hva betyr det? Alt eller ingenting? Mangfold: Hva betyr det? Alt eller ingenting? Associate Professor Laura E. M. Traavik I dag Definere og diskutere mangfold Mangfold og kontekst Hvordan møter vi mangfold? Hvordan jobber vi med mangfold?

Detaljer

Møter mellom habiliteringstjenesten og personer med minoritetsbakgrunn. Utfordringer for habiliteringstjenesten og for familiene

Møter mellom habiliteringstjenesten og personer med minoritetsbakgrunn. Utfordringer for habiliteringstjenesten og for familiene Møter mellom habiliteringstjenesten og personer med minoritetsbakgrunn Utfordringer for habiliteringstjenesten og for familiene 19.september 2014 Torunn Arntsen Sajjad t.a.sajjad@medisin.uio.no Sosialantropolog

Detaljer

Avdeling for voksenhabilitering

Avdeling for voksenhabilitering Avdeling for voksenhabilitering Foto: Kristin Kvanli og Pia V Larsen, Pressfoto AS Nordlandssykehuset HF Besøksadresse: Telefon: 75 53 40 00* Avd: Habiliteringsteamet for Voksne Saksbehandler: Willy Johansen

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Neoreligion eller kulturelle friområder?

Neoreligion eller kulturelle friområder? Neoreligion eller kulturelle friområder? Forståelsesformer for fankulturer og mediekulter i tid og rom Medier, kulter og fans, 7. 2.2005 Kultkroppen Tilfellet Kay Kent http://www.injustice.org/nemo/newsfile/nw90110

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Forskergjengen ved NK LMH Dagmara Bossy Una Stenberg Kari Eika Helge Skirbekk André Vågan mestring.no

Detaljer

Inkluderende forbruk

Inkluderende forbruk Inkluderende forbruk Anita Borch og Ingun Grimstad Klepp Innspill til SIFOs satsningsområde. Institutt-seminar på Klekken, 3. og 4. mai 2016 Anita Borch og Ingun Grimstad Klepp Bakgrunn - Sosiale forskjeller

Detaljer

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 Kursansvarlig: Berit Skog Innleveringsfrist for prosjektoppgaven: 11. mai NB! Alle kurs som arrangeres i forbindelse med SOS2001, er obligatoriske. Fellesundervisning:

Detaljer

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1 Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis Avhandling for Dr.polit-graden i sosiologi Universitetet i Trondheim (NTNU) Disputas, den 20. mai 2005 Annechen Bahr Bugge Bakgrunn og målsettinger Bakgrunn

Detaljer

Danske erfaringene med kartlegging i barnehagen

Danske erfaringene med kartlegging i barnehagen Kartlegging i barnehagen Trondheim, 26. september 2011 Danske erfaringene med kartlegging i barnehagen Lars Holm, lektor, ph.d. Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus Universitet Tuborgvej 164,

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 17. november 2008 Tanja Storsul Kvalitative intervjuer I dag Observasjon Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Tema for neste gang Hva er kvalitative

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer?

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Innlegg Nordisk statistikermøte Åbo august 2004 Seniorrådgiver Dag Ellingsen Statistisk sentralbyrå, Norge Jeg skal først si noe om hvilke sosiale indikatorer

Detaljer

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet startet i Nordland med 15 prosjekter forankring i barnevern, NAV, skole, helse

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

IKT og lokaldemokratiet

IKT og lokaldemokratiet IKT og lokaldemokratiet Norges forskningsråd KIM-programmets forskerkonferanse Inderøya, 25. 26. mai 2005 Signy Irene Vabo Høgskolen i Oslo Studiet i offentlig styring http://www.media.uio.no/prosjekter/ild

Detaljer

Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering. Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin

Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering. Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin Larvik kommunale rehabiliteringssenter Rehabilitering - definisjon Tidsavgrensede planlagte prosesser

Detaljer

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Perspektiver Utfordringer for det norske velferdssamfunnets

Detaljer