Økonomiplan og Årsbudsjett 2013

Transkript

1 Økonomiplan og Årsbudsjett 2013 Rådmannens forslag Hvaler kommune Side 1

2 1 INNLEDNING BEHANDLING I KOMMUNESTYRET KOMMUNEPLAN, PLANSTRATEGI, ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT OPPBYGGING AV ØKONOMIPLANEN OG ÅRSBUDSJETTET ÅRLIG SYKLUS FOR RAPPORTERING, PLANLEGGING OG BUDSJETTERING ORGANISERING SAMMENDRAG AV RÅDMANNENS FORSLAG - PRIMÆRT I DRIFTSBUDSJETTET Tiltak innenfor budsjettforslagets ramme utover lønns- og prisvekst på 3.2% Innmeldte tiltak som rådmannen ikke har funnet plass til innenfor rammene Tiltak som er foreslått finansiert ved bruk av eiendomsskatt i Sterkere satsning på samfunns- og næringsutvikling SAMMENDRAG AV RÅDMANNENS FORSLAG - INVESTERINGER ØKONOMISKE RAMMER OG FORDELINGEN AV DISSE I ØKONOMIPLANPERIODEN OVERSIKT DRIFTSBUDSJETT TABELL Obligatoriske noter til hovedoversikt for driftsbudsjettet OVERSIKT INVESTERINGSBUDSJETTET TABELL BUDSJETTBEHOV SOM FORESLÅS INNDEKKET TABELL BEHOV SOM IKKE ER LAGT INN I RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG FOR TABELL OVERSIKT OVER ANVENDELSE AV EIENDOMSSKATT - TABELL MÅL OG PLANVERK Hvaler kommune Side 2

3 FIGURER- OG TABELLOVERSIKT: 1 INNLEDNING... 4 FIGUR 1 FORENKLET GRAFISK FREMSTILLING AV ÅRSHJULET: ØKONOMISKE RAMMER OG FORDELINGEN AV DISSE I ØKONOMIPLANPERIODEN TABELL 1 OVERSIKT DRIFTSBUDSJETT HVALER KOMMUNE TABELL 2 OVERSIKT INVESTERINGSBUDSJETT HVALER KOMMUNE TABELL 3 BUDSJETTBEHOV SOM FORESLÅS INNDEKKET TABELL 4 BEHOV SOM IKKE ER LAGT INN I RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG FOR TABELL 5 OVERSIKT OVER ANVENDELSE AV EIENDOMSSKATT I BUDSJETT MÅL OG PLANVERK Hvaler kommune Side 3

4 1 Innledning 1.1 Behandling i Kommunestyret Wiggo Sørlien, FrP, la fram forslag fra Hvaler Fremskrittsparti: Innledning Våre folkevalgte som er valgt på Fremskrittspartiets program har et klart mandat fra velgerne om å ikke innføre eiendomsskatt i Hvaler kommune. - I forbindelse med budsjettprosessen har Østfold analyse (ØA) på anmodning fra Rådmannen, gjennomgått og belyst den økonomiske utviklingen i Hvaler kommune, samt å synliggjøre de økonomiske utfordringer framover. I sin vurdering av utredningene sier Rådmannen at Hvaler Kommune har et forbedringsbehov på minimum 37 mill. i 2013, økende til 43 mill. i 2016, sammenlignet med budsjettet for ØA mener det bør planlegges for bruk av netto 20. mill. fra eiendomsskatt i 2013, stigende til 35 mill. i Resterende del av forbedringsbehovet forutsettes dekket ved fortsatt effektivisering. Rådmannen ble gitt i oppdrag av kommunestyret å vurdere nye muligheter for inndekning av utgifter. I sak PS 62/12, Økte frie inntekter hovedsakelig eiendomsskatt vedtok Kommunestyret 6.september 2012, at Rådmannen skal gjennomføre nødvendig forarbeid, slik at eiendomsskatt kan skrives ut for budsjettåret I Økonomiplan og årsbudsjett 2013 foreslår Rådmannen å inntektsføre brutto 31.mill fra eiendomsskatt i 2013, samt at den videreføres på samme nivå i resten av økonomiplanperioden. I sine vurderinger har Rådmannen pekt på de viktigste nøkkelfaktorer i kommunens økonomiske utfordringer: Tabell 1: Rådmannens forslag til forbedringsbehov for å oppnå driftsresultat på ,5 % Forbedringsbehov i budsjett 2012 nivå 13,0 13,0 13,0 13,0 Endringer i rammetilskuddet 1,5 2,8 4,1 5,5 Skatteendringer etter inntekstutjevning -1,0 1,0 1,0 1,0 Nedtrapping av bruk av moms refusjon på investeringer til drift 2,0 2,7 2,7 2,7 Flere ressurskrevende brukere 2,0 2,02, 2,0 2,0 Østerhaug boliger for funksjonshemmede 0,0 1,1 5,1 5,1 Behov for styrking av institusjonskapasiteten eks. kap.utg. 12,2 12,2 12,2 12,2 Merkostnader ved Samhandlingsreformen 1,0 2,0 2,0 2,0 Etterslep vedlikehold forutsettes dekket i ,0 0,5 1,0 1,5 Sum forbedringsbehov 36,7 35,3 41,1 43,0 I sitt alternative budsjettforslag har Hvaler FrP tatt utgangspunkt i Rådmannens nøkkelfaktorer for å oppnå budsjett i balanse uten innføring av eiendomskatt Tabell 2: Forbedringsbehov for å oppnå budsjett i balanse uten e-skatt Forbedringsbehov i budsjett 2012 nivå 4,4 4,4 4,4 4,4 Endringer i rammetilskuddet 1,5 2,8 4,1 5,5 Skatteendringer etter inntekstutjevning - 2,0-2,0-2,0-2,0 Nedtrapping av bruk av moms ref på investeringer til drift 2,0 2,7 2,7 2,7 Flere ressurskrevende brukere 2,0 2,0 2,0 2,0 Østerhaug boliger for funksjonshemmede 0,0 1,1 2,5 3,5 Behov for styrking av institusjonskapasiteten eks. kapital utgifter 0,0 1,0 2,5 3,5 Merkostnader ved Samhandlingsreformen 0,0 0,0 0,0 0,0 Merkantil skole - 2,0-2,0-2,0-2,0 Merkantil barnehage -1,0-1,0-1,0 1,0 Konkurranseutsetting Pleie- og omsorg -2,0-3,0-3,0-3,0 Adm. teknisk - 1,0-1,0-1,0-1,0 Hvaler kommune Side 4

5 Etterslep vedlikehold forutsettes dekket i ,0 2,0 2,0 2,0 Sum forbedringsbehov 3,9 3,9 9,2 12,6 Forslag til vedtak Tabell 3: Netto utgiftrammer på seksjonene i 1000 kr Rådmannens stab Opplæring og kultur Helse og sosial Miljø og teknikk Sum fordelt på drift Inntekter uten e-skatt Overføring til investering Kommentarer til budsjettet: I følge tall fra Østfold analyse basert på KOSTRA rapportering, har Hvaler kommune en markert høyere utgiftsvekst i 2011, enn landsgjennomsnittet og spesielt i forhold til andre kommuner i gruppe 01, som vi kan sammenligne oss med. Utgiftsveksten er på 89 mill. kroner, fra 120 mill. i 2010 til 209 mill. i Utgiftsveksten fordeler seg på flere områder, men er høyest innenfor, grunnskole, pleieog omsorg, i følge Østfold analyse. Forbedringsbehovet i budsjett på 2012 nivå i rådmannens forslag på 13.mill. kroner, foreslås fordelt med 4,4 mill. hvert år i planperioden. Tabell 3 i budsjett og økonomiplan er lønns- og prisstigning på 3,2 % lagt til grunn, slik Staten og KS foreslår. Rådmannens stab Det er gjort store budsjettmessige endringer mellom kommuneområdene fra 2012 til Årsaken er omorganisering ihht. delegeringsreglementet. Flere budsjettposter er lagt under Rådmannens stab, med tilsvarende reduksjoner på seksjonene. Fremskrittspartiet har store forventninger til de effektivisering og omstillingstiltak som Rådmannen har varslet. Spesielt gjelder det konkurranseeksponering, endringsledelse og Prosjekt internkontroll. Opplæring og kultur Seksjonens foreslåtte driftsramme er på mill kroner Hvalers utgifter til grunnskole ligger relativt høyt når vi sammenligner med andre kommuner. Dette har sammenheng med at en stor andel av elevene får spesial undervisning og det er store utgifter til skoleskyss. (2,9 mill. kroner). 63 % av elevene har tilbud om skoleskyss noe som utgjør kroner pr innbygger for aldersgruppen 6-15 år. - Driftsutgifter til barnehage er også høyere enn i de kommunene vi sammenligner oss med. Flere barn med spesielle behov og med minoritetsbakgrunn har behov for styrket barnehagetilbud og full dekning av voksenperson. Fremskrittspartiet støtter Rådmannens forslag om å budsjettere med 2,0 mill kroner til flere ressurskrevende brukere. FrP går imot Rådmannens forslag om å gjennomføre en netto reduksjon av meldte budsjettbehov for virksomhetene med 1,5 mill. kroner. Fremskrittspartiet mener det er vil være mye å hente ved å se på sammenslåing av flere merkantile funksjoner innenfor seksjonene. Helse og sosial Seksjonens foreslåtte driftsramme er på mill kroner. Dekningsgraden på sykehjemmet er i dag på 18,8, mens Rådmannen har lagt inn I vårt budsjettforslag i posten styrking av institusjonskapasiteten, eks kapitalutgifter, har vi tatt utgangspunkt i dagens behov, økende til 3,5 mill i Merkostnader ved samhandlingsreformen forventes dekket fullt ut over statsbudsjettet. FrP går inn for gjenåpning av dagsenteret i omsorgstjenesten fra Skolehelsetjenesten styrkes med kroner, slik at denne kommer på samme nivå som i FrP mener at Hvaler Kommune vil kunne spare ca 3 mill kroner pr år ved å konkurranseutsette deler av pleie- og omsorgssektoren. Miljø og teknikk Seksjonen har mange tjenesteområder som har betalingsbaserte tjenester. Også innen denne sektoren er det rom for effektiviseringstiltak og i noen tilfeller forenklet saksbehandling. FrP støtter rådmannens forslag om økt bevilgning til gatelys med kr Økt bevilgning på 6 mill. kroner til bygningsmessig vedlikehold og reparasjoner er fordelt med 2.0 mill hvert år i planperioden, samt økt satsing på planarbeid knyttet til samfunns- og næringsutvikling. Arbeidet med ferdselsplan prioriteres Hvaler kommune Side 5

6 innenfor ramma. Verbalforslag 1. Kommunestyret ber Rådmann innføre ansettelseskontroll: Stillingshjemler utover det som er budsjettert skal ikke opprettes uten vedtak politisk. Stillingshjemler skal ikke flyttes mellom enheter /virksomheter uten politisk vedtak. Stillingsbeskrivelser og/eller stillingstitler skal ikke endres uten politisk vedtak. 2. Kommunestyret ber Rådmannen å se på låneporteføljen til kommunen, for å forsikre at en til enhver tid har lavest mulig rente 3. Kommunestyret ber Rådmannen organisere driften av barnehagene slik at det blir en felles ledelse. 4. Kommunestyret ber Rådmannen gjennomføre konkurranseutsetting av deler av pleie- og omsorgssektoren. Kommunen vil dermed spare kostnader knyttet til det høye sykefraværet. 5. Kommunestyret ber Rådmannen se på bruken av deltidsansatte i en større sammenheng for å få flest mulig fulle stillinger. Dette gjelder spesielt innenfor pleie- og omsorg og opplæring og kultursektoren. Øyvind Wevling (A) la fram følgende Omforente budsjettforslag fra AP, SV, SP, H og V. Økonomiplan og årsbudsjett 2013 vedtas i samsvar med rådmannens budsjettforslag med følgende endringer i pkt 1: Politikkområdet Oppvekst og kultur styrkes med kr Formannskapets politikkområde reduseres med kr Politikkområdet Helse og omsorg reduseres med kr Politikkområdet Miljø og teknikk, ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven (behov som ligger utenfor rammen) styrkes med kr Beløpet dekkes inn av forsinket rekrutering og tilsetting i stillinger innen politikerområdet. Begrunnelse Rådmannen har i sin budsjettering anslått at eiendomsskatten tilfører kommunen 25 millioner kroner netto. Det er laget oversikter som tilfredsstiller behovet for innsyn i hvordan den nye inntektskilden blir brukt. AP, SV, SP, H og V er i stor grad fornøyd med hvordan rådmannen har fordelt midlene politikkområdene i mellom, men ønsker særlig å opprioritere politikkområde Oppvekst og kultur. Disse partiene er usikre på rådmannens uttalelse om at virksomhetene på dette området har relativt høye utgifter når vi sammenligner med tilsvarende i andre kommuner samt at antall barn i barnehagene er synkende. Partiene er derfor uenige i at skolene og barnehagene bare skal bevilges delvis dekning av økte lønnsutgifter, mens de samtidig pålegges å gjennomføre en netto reduksjon av sitt meldte budsjettbehov, tilsvarende kr Det er ikke begrunnet hvordan barnetallet i barnehagene kan påvirke bemanningen. Og selv om det er en midlertidig nedgang i antall barnehagebarn, viser Statistikkhefte 2013 en økning i barnetallet i årene fremover. Derfor må dette spørsmålet belyses bedre før det vurderes nedbemanning eller andre tiltak i barnehagesektoren. Det er heller ikke godtgjort at skolenes behovsanslag er overdrevne i forhold til de ressurser som kreves for å gi våre barn en kvalitativt god skole. Hvaler ungdomsskole får for eksempel to lærerstillinger fra kunnskapsdepartementet fordi lærertettheten ved skolen er for dårlig. Det er utvilsomt et stort behov for mer ressurser i barneskolen i forhold til tidlig innsats og tilpasset opplæring. Dessuten er det ønskelig å tilføre mer midler til dette politikkområdet for å styrke bibliotektjenesten, kulturskolen, fritidsklubben og tilskudd til frivillige organisasjoner. Reduksjon i politikkområdet Helse og omsorg med er begrunnet forsinket virkning/rekrutering til etablering av 4 plasser på Dypedalsåsen. (Rådmannens budsjettforslag inneholder drift fra ). Partiene ønsker at et behov på politikkområde Miljø og teknikk som ikke er tatt med rådmannens budsjettforslag, blir prioritert. Dette gjelder ulovlighetsoppfølging etter plan og bygningsloven. AP, SV, SP, H og V vil at midler omprioriteres fra den påtenkte satsingen på samfunns og næringsutvikling. Alle partiene er enige om at dette er en svært viktig satsning, men at det ikke behov for så mye penger så raskt. Vi bør i første omgang avvente resultatet av de drøftingene som rådmannen foreslår skal ta til i januar Hvaler kommune Side 6

7 Votering: Ved alternativ votering mellom forslagene fikk forslaget fra FrP 7 stemmer og falt og forslaget fra A, SV, SP, H og V fikk 14 stemmer og ble vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : Økonomiplan for Hvaler kommune , og årsbudsjett for 2013 vedtas i samsvar med rådmannens forslag. Dette innebærer at: 1. Rammene for inntekter og driftsutgifter, herunder seksjonenes driftsrammer, fastsettes i a. samsvar med oversikt for driftsbudsjett, tabell 1, med følgende endringer: b. Politikkområdet Oppvekst og kultur styrkes med kr c. Formannskapets politikkområde reduseres med kr d. Politikkområdet Helse og omsorg reduseres med kr e. Politikkområdet Miljø og teknikk, ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven (behov i. som ligger utenfor rammen) styrkes med kr Beløpet dekkes inn av forsinket ii. rekruttering og tilsetting i stillinger innen politikerområdet. Begrunnelse Rådmannen har i sin budsjettering anslått at eiendomsskatten tilfører kommunen 25 millioner kroner netto. Det er laget oversikter som tilfredsstiller behovet for innsyn i hvordan den nye inntektskilden blir brukt. AP, SV, SP, H og V er i stor grad fornøyd med hvordan rådmannen har fordelt midlene politikkområdene i mellom, men ønsker særlig å opprioritere politikkområde Oppvekst og kultur. Disse partiene er usikre på rådmannens uttalelse om at virksomhetene på dette området har relativt høye utgifter når vi sammenligner med tilsvarende i andre kommuner samt at antall barn i barnehagene er synkende. Partiene er derfor uenige i at skolene og barnehagene bare skal bevilges delvis dekning av økte lønnsutgifter, mens de samtidig pålegges å gjennomføre en netto reduksjon av sitt meldte budsjettbehov, tilsvarende kr Det er ikke begrunnet hvordan barnetallet i barnehagene kan påvirke bemanningen. Og selv om det er en midlertidig nedgang i antall barnehagebarn, viser Statistikkhefte 2013 en økning i barnetallet i årene fremover. Derfor må dette spørsmålet belyses bedre før det vurderes nedbemanning eller andre tiltak i barnehagesektoren. Det er heller ikke godtgjort at skolenes behovsanslag er overdrevne i forhold til de ressurser som kreves for å gi våre barn en kvalitativt god skole. Hvaler ungdomsskole får for eksempel to lærerstillinger fra kunnskapsdepartementet fordi lærertettheten ved skolen er for dårlig. Det er utvilsomt et stort behov for mer ressurser i barneskolen i forhold til tidlig innsats og tilpasset opplæring. Dessuten er det ønskelig å tilføre mer midler til dette politikkområdet for å styrke bibliotektjenesten, kulturskolen, fritidsklubben og tilskudd til frivillige organisasjoner. Reduksjon i politikkområdet Helse og omsorg med er begrunnet forsinket virkning/rekrutering til etablering av 4 plasser på Dypedalsåsen. (Rådmannens budsjettforslag inneholder drift fra ). Partiene ønsker at et behov på politikkområde Miljø og teknikk som ikke er tatt med rådmannens budsjettforslag, blir prioritert. Dette gjelder ulovlighetsoppfølging etter plan og bygningsloven. AP, SV, SP, H og V vil at midler omprioriteres fra den påtenkte satsingen på samfunns og næringsutvikling. Alle partiene er enige om at dette er en svært viktig satsning, men at det ikke behov for så mye penger så raskt. Vi bør i første omgang avvente resultatet av de drøftingene som rådmannen foreslår skal ta til i januar Rammene for investeringer og finansieringen av disse fastsettes i samsvar med oversikt investeringsbudsjett, tabell Målene for kommunen som helhet og således også for hvert kommuneområde og rådmannens stab fastsettes slik det fremgår i økonomiplanen kapittel Formannskap, utvalget for miljø og teknikk og utvalget for kultur og personrettede tjenester fastsetter (uke 4, 2013) i henhold til delegeringsreglementet rammene og målene for virksomhetene med bakgrunn i kommunestyrets vedtak om mål og rammer for kommuneområdene. 5. Hvaler kommune benytter maksimalt skatteøre for skatteåret Hvaler kommune Side 7

8 6. Kompensasjon for betalt merverdiavgift fra investeringsregnskapet, tilbakeføres til investeringsregnskapet med gjeldende regelverks laveste minimumssats (80% i 2013). 7. Egenbetalinger, gebyrer og betalingssatser for 2013 vedtas i samsvar med vedlegg 1. Setningen i kapittel 2.1 («Inntekter under 2 G skjermes fremdeles for egenbetaling») strykes. 8. Det utskrives eiendomsskatt for skatteåret 2013 i medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 etter følgende utskrivningsalternativ: faste eiendommer i hele kommunen, unntatt verker og bruk og annen næringseiendom. a. Eiendomsskattesatsen er to promille 2. b. Kommunestyret vil i første halvår 2013 vurdere innføring av bunnfradrag for skatteåret 2013, med bakgrunn i de oppdaterte inntektsanslagene som da vil foreligge. c. Kommunestyret vil første halvår 2013 vurdere fritak for eiendomsskatt med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 a og b, med bakgrunn i de oppdaterte inntektsanslagene som da vil foreligge. Det gis ikke fritak etter eiendomsskatteloven 7 c og d for d. Eiendomsskatten for 2013 forfaller til betaling i to terminer, og e. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen vedlagte skattevedtekter, jf egen sak i dette møtet. 1.2 Kommuneplan, planstrategi, økonomiplan og årsbudsjett Plan og bygningsloven og kommuneloven bestemmer at kommunene skal utarbeide kommuneplan, planstrategi, økonomiplan og årsbudsjett. Disse dokumentene skal i nevnte rekkefølge fokusere fra det overordnede og strategiske, til det konkrete og operasjonelle. Det bør være konsistens og sammenheng mellom disse ulike delene av det vi kan kalle kommunenes obligatoriske planhierarki. Kommuneplanen i Hvaler kommune ble vedtatt i april 2011, og har et tidsperspektiv på 12 år. Planen bør allikevel vurderes for rullering en gang i hver valgperiode (hvert 4 år). Planens arealdel er juridisk bindende for arealbruken. Økonomiplan gjelder for fire år og er bindende på samme måte som årsbudsjettet. Begge disse dokumentene må være fullstendige og realistiske, og anvise dekning (finansiering) for alle utgifter og oppgaver som er ført opp. Hovedregelen er at det ikke er lov å overskride budsjettet før det eventuelt er gitt tilleggsbevilgninger. I Hvaler kommune brukes tertialrapportene pr og til korrigering av årsbudsjettet og økonomiplanen. Økonomiplan og årsbudsjett tar primært sine føringer fra statlig styring i form av økonomiske rammebetingelser, lover, forskrifter og andre statlige styringsbestemmelser. Dernest tas det føringer fra kommuneplanens mål, konkretisert gjennom økonomiplanmål og sektormål for perioden, samt enkeltvedtak, retningslinjer og forskrifter vedtatt i Hvaler kommune. Vedtaket i kommunestyret 6. september 2012, om innføring av eiendomsskatt, gir en avgjørende nytt grunnlag for arbeidet med budsjett og økonomiplan Selve økonomiplanen og årsbudsjettet slått sammen til ett dokument. Det første året i økonomiplanen er årsbudsjettet. Dette er gjort for å effektivisere planarbeidet, samtidig som vi ønsker å sikre sammenheng mellom mål, tiltak og økonomisk gjennomførbarhet, på kort og lang sikt. 1.3 Oppbygging av økonomiplanen og årsbudsjettet Økonomiplanen/årsbudsjettet er i hovedsak bygget opp på samme måte som for inneværende år ( ). Malene legger til rette for den spesielle arbeidsdelingen mellom kommunestyret og utvalgene (inkludert formannskapet) som følger av delegeringsreglementet. Dette innebærer at kommunestyret vedtar målene og rammene for de tre likestilte politiske utvalgene, det vil si formannskapet, utvalget for kultur og personrettede tjenester (UKPT), og utvalget for miljø og teknikk (UMT). Disse tre nevnte utvalgene vedtar målene og rammene for virksomhetene og avdelingene (inkludert rådmannens stab). Kommunestyrets vedtak gjøres i møte , UKPT og UMT i møter , og formannskapet i møte Dette innebærer at de mer detaljerte budsjettene for virksomheter, avdelinger og rådmannens stab ikke er vedtatt før i uke 4 i Rådmannen har valgt å innarbeide mål og rammer for kommuneområdene og rådmannens stab i dette dokumentet. På denne måten har kommunestyret og utvalgene (inkludert formannskapet) det samme beslutningsgrunnlaget, og dette gir bedre sporbarhet mellom planmessige samfunnsmål og hvordan økonomiske ressurser tildeles. Hvaler kommune Side 8

9 Kapittel 2 beskriver økonomiske rammer og fordelingen av disse i økonomiplanperioden. Her fremkommer også budsjettets obligatoriske hovedoversikter for drifts- og investeringsbudsjettet, med tilhørende noteopplysninger. Videre inneholder kapitlet en opplisting av kategoriserte budsjettbehov som foreslås inndekket i budsjettet, opplisting av budsjettbehov som ikke foreslås tatt med i budsjettet og hvilke tiltak som inndekkes av eiendomsskatt. Kapittel 3 beskriver Hvaler kommunes målhierarkiske oppbygging. Her beskrives målene fra kommuneplanens samfunnsdel, med prioriterte økonomiplanmål og sektormål for økonomiplanperioden 2013 til Her beskrives også foreslåtte satsninger i form av prioriterte mål fra kommuneplanens samfunnsdel og målsettinger fra regionale og nasjonale myndigheter. Dokumentet presenterer målnivå 1 (kommuneplanmål), målnivå 2 (økonomiplanmål) og målnivå 3 (sektorielle mål). Spesifikke mål for hver virksomhet (målnivå 4) tas til behandling ved budsjettvedtaket (virksomhetsplanen) for virksomhetene, som nevnt over i uke 4 i I vedlegg 1 til økonomiplan/årsbudsjett er det utarbeidet en samlet oversikt over kommunens egenbetalinger, gebyrer og betalingsbetingelser, og hvordan disse foreslås endret. Vedlegg 2 er statistikkhefte til økonomiplanen. Vedlegg 3 er Budsjett for kontroll - og tilsynsarbeidet 2013 kontrollutvalgets vedtak. Vedlegg 4 er Hvaler Menighetsråds budsjettforslag Hvaler kommune Side 9

10 1.4 Årlig syklus for rapportering, planlegging og budsjettering Kommunestyret får til behandling et revidert årshjul som legger opp til en tematisk tredeling av årets tertialperioder. Årshjulet gir en oversikt over det årlige sykliske arbeidet med rapportering, evaluering, planlegging og budsjettering, og det representerer på denne måten en viktig beskrivelse av kommunens styringssystem. Figur 1 nedenfor illustrerer årshjulet til Hvaler kommune fra Første tertial (januar-april) er Resultatvurdering hvor kommunen skal gjennomgå, innhente og revidere erfaringer fra foregående år. Andre tertial (mai-august) er Dialog og Strategi hvor det i hovedsak arbeides med innhenting av kvalitetsmålinger, dialog (brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser) og analyse av materialet. Statistikk, folkehelsekartlegging og demografi er viktige elementer i dette arbeidet. Kommunestyrets budsjettkonferanse i juni oppsummerer status og legger viktige føringer for etterfølgende plan- og budsjettarbeid. Tredje tertial (september-desember) er økonomi og plan hvor analyseresultatene og strategiene fra andre tertial danner grunnlag for planlegging av mål, budsjett og planprioritering for kommende økonomiplan. Figur 1 Forenklet grafisk fremstilling av årshjulet: KS vedtak sektorrammer Utvalgsvedtak virk.rammer ALG samling Kostra-rapportering Kvalitetsrevisjon Beredskapsøvelse Desember Januar Kostra-rapportering Revisjon lønnstrategi Regnskap Økonomi og Plan Lokale forhandlinger Oktober November Februar Mars Forslag Årsmelding Kvalitetstest av utvalgte områder Lokale forhandlinger Risikovurdering av kontrollaktiviteter September April Tertialrapport ALG samling Gjennomgang av sentrale kvalitetsdok Tertialrapport Budsjett samtaler August Juli Juni Mai HMS/Vernerunde Arbeidsmiljøsamtale Medarbeider.undersøkelse Budsjettrundskriv Vedtak regnskap ALG-samling Brukerundersøkelse Vedtak årsmelding Kommunestyrets budsjettkonferanse Hvaler kommune Side 10

11 1.5 Organisering Kommunens administrative organisering er som det fremgår nedenfor av organisasjonskartet: Rådmannen Rådmannens ledergruppe: Rådmannen Assisterende rådmann 2 Kommunalsjefer Kvalitets- og prosjektsjef Virksomheter Plan og miljø Kommunal teknikk Omsorg Tiltak for funksjonshemmede NAV Hvaler Asmaløy barnehage Brekke barnehage Hauge barnehage Hvaler oppvekst- og kultursenter Floren skole Åttekanten skole Tiltak for barn og unge Råmannens stab: Strategisk stab Sekretariatet Team Samfunnsutvikling Økonomiplan og årsbudsjett Rapport og regnskap Personalpolitikk Lokal forhandlinger Samfunnssikkerhet og beredskap Oppgave- og myndighetsdeling Koordinerende enhet Det er inngått samarbeid med Fredrikstad kommune om felles: o Servicetorg og sentralbord o Pedagogisk psykologisk tjeneste o Lønnsavdeling, IT, skatt/innkreving og økonomitjenester o Skogforvaltning o Kartforvaltningen, føring av bygningsdelen i matrikkel o Miljørettet helsevern o Legevakt, samt noe opptrapping ifm Samhandlingsreformen o Kjøp av produkter som vann og avløpsrensing o Brann, redning og feiertjenester Hvaler kommune Side 11

12 Tverrfaglige oppgaver og myndighet som krever kontinuerlig involvering fra flere kommuneområder, organiseres i team, med en koordinator som tilhører ett av områdene. Prosjektarbeid har i økende grad, og med stort hell, blitt brukt systematisk som arbeidsform. Prosjektlederen er både veileder for andre interne prosjektledere i virksomheter, og prosjektleder for egne prosjekter. 1.6 Sammendrag av rådmannens forslag - primært i driftsbudsjettet Av kapittel 2.1, tabell 1, fremgår hovedtallene i forslaget til økonomiplan og årsbudsjett Forslaget innebærer som bestemt av kommunestyret at det innføres eiendomsskatt fra For 2013 anslår rådmannen at eiendomskatten kan øke kommunens frie inntekter med brutto 31 millioner kroner. Anslaget er basert på en inntektsanalyse utført av ESKAN AS, og uten at det innføres bunnfradrag eller reduksjonsfaktor. Uten disse økte frie inntektene ville rådmannen som tidligere uttalt, sett det som lite realistisk å få til lovlige budsjetter for kommende økonomiplanperiode. På kort sikt må de økte inntektene primært benyttes til å erstatte bruken av oppsparte midler (fond), tilbakeføre tjenesteomfanget og kvaliteten på flere områder, samt dekke noen budsjettbehov som har vært utsatt i lengre tid. I sum bidrar ikke eiendomsskatten til å dekke alle budsjettbehov, herunder heller ikke statens anbefaling om avsetninger som kriterium for sunn kommuneøkonomi for budsjettåret Rådmannen fastholder at kommunens økonomi bør forbedres ved en kombinasjon av bruk av eiendomsskatt og fortsatt økonomiske forbedringer i driften. I forslaget til økonomiplan er satsen for eiendomskatten, 2 promille, ikke foreslått øket. Eventuell bruk av bunnfradrag, reduksjonsfaktor og endringer i skattesatsen, bør vi etter rådmannen mening komme tilbake til når vi ser utviklingen av utgifter, inntekter, behov og muligheter i Det foreslåtte driftsbudsjettet i tabell 1 i kapittel 2.1 bærer bud om utsikter til en vesentlig bedre økonomi enn hva vi har hatt i de senere år. Her åpnes det for vesentlig større handlingsrom, både når det gjelder kommunens tjenesteyting og kommunens økonomiske soliditet i balanseregnskapet Tiltak innenfor budsjettforslagets ramme utover lønns- og prisvekst på 3.2% I det etterfølgende kapittel 2.3, tabell 3, beskrives hvert enkelt budsjettbehov utover lønns- og prisvekst tilsvarende 3.2 %, som foreslås dekket inn i årsbudsjett for Behovene er beskrevet for hvert av kommunens tre politikkområder, det vil si formannskapet (FS), utvalget for kultur og personrettede tjenester (UKPT), og utvalget for miljø og teknikk (UMT). I tillegg er behovene delt i kategorier som skal gi informasjon om grunnene til hvert enkelt ev behovene. For Formannskapets politikkområde foreslås blant annet følgende tiltak i etterfølgende kapittel 2.3, tabell 3: Flere av virksomhetene foreslås gitt kompenasjon for økte utgifter til lønn- og pensjon, langt utover det som har vært varslet fra statens og KS sin side. Øke overføringen til kirkelig fellesråd med kr , til totalt kr Politikkområdet formannskapet styrkes med kr , til erstatning for redusert overføring fra selvkostområdene, og andre bortfall av inntekter som følge av endret organisering/kontoplan. Til innføring av eiendomsskatt foreslås bevilget kr Det foreslås å avsette kr til disposisjonsfond som blant annet kan benyttes til samfunns- og næringsutvikling). Kapasiteten i økonomi- og merkantile funksjoner foreslås øket med stillingsressurs tilsvarende kr Kommunens finanskostnader er beregnet å øke med kr Økning av formannskapets tilleggsbevilgningskonto med kr , til totalt kr , slik at formannskapet kan spille en mer aktiv rolle i samfunns- og næringsutvikling. Økt bevilgning til planstrategien med kr , til totalt kr kroner, slik at planstrategien kan brukes mer aktivt til å støtte sterkere satsning på samfunns- og næringsutvikling. Sikre investeringene i kvalitets- og internkontrollsystemet, ved å styrke virksomhetene og avdelingenes evne til innføring, bruk og utvikling av systemene stillingsressurs tilsvarende kt For politikkområdet Oppvekst og kultur (UKPT) foreslås blant annet dette i etterfølgende kapittel 2.3, tabell 3: Skolene og barnehagene bevilges delvis dekning av økte lønnsutgifter, men pålegges samtidig å gjennomføre en netto reduksjon av sitt meldte budsjettbehov, tilsvarende kr Begrunnelsen er at disse virksomhetene har relativt høye utgifter når vi sammenligner med tilsvarende i andre kommuner, samt at antall barn i barnehagene er synkende. Bevilgningene til barnevernet foreslå øket med kr som følge av økt antall brukere med krav til tjenester, samt kr for å bedre kvaliteten i tjenestene. Hvaler kommune Side 12

13 Styrke skolehelsetjenesten med kr , slik at denne kommer på samme nivå som i 2011, samtidig som vi imøtekommer andre krav fra sentrale myndigheter. Flere av virksomhetene foreslås gitt kompenasjon for økte utgifter til lønn- og pensjon, langt utover det som har vært varslet fra statens og KS sin side. Økt bevilgning til forebygging og behandling av rusproblemer foreslås med kr , for å kompensere bortfall av øremerkede tilskudd. Økt bevilgning til omsorgstjenesten med kr som følge av at kommunene fra må betale for bandasjemateriell i hjemmetjenesten som tidligere ble betalt av HELFO (staten). Økt bevilgning med kr til NAV for å kunne gi lovpålagte tjenester til unge brukere som faller utenfor andre hjelpeordninger. Økt bevilgning til omsorgtjenesten med kr , slik at 4 nye plasser kan tas i bruk på sykehjemmet. Plassene vil bli brukt som sykehjemsplasser og som plasser for utskrivningsklare pasienter fra sykehuset, i henhold til samhandlingsreformen. Økt bevilgning med kr til øket stillingsressurs som avdelingsledere i omsorgstjenesten, slik at kommunen blir bedre i stand til å hurtig mottak og tilrettelegging for pasienter som utskrives fra sykehuset som del av samhandlingsreformen. Økt bevilgning med kr til tiltak for funksjonshemmede, for å finansiere mer brukerstyrt personlig assistanse, eksterne kjøp av avlastning, og styrking av kvalitet på avlastning i egen virksomhet. Økt bevilgning med kr til gjenåpning av dagsenteret i omsorgstjenesten fra Tiltaket koster kr på årsbasis. Økt bevilgning med kr til NAV for en kvalitativ bedre sosialtjeneste. Selv etter denne styrkingen vil tjenesten i Hvaler ha et kostnadsnivå tilsvarende om lag 50 % av landsgjennomsnittet. For politikkområdet Miljø og teknikk (UMT) foreslås blant annet dette i etterfølgende kapittel 2.3, tabell 3: Flere av virksomhetene foreslås gitt kompenasjon for økte utgifter til lønn- og pensjon, langt utover det som har vært varslet fra statens og KS sin side. Bevilgningen til brann og redning foreslås øket med kr , slik at lovpålagt nivå i dimensjoneringsforskriften kan bli nådd. Økt bevilgning til bygningsmessig vedlikehold (reparasjon), med kr , for å få startet etterslepet fra tidligere år som er beregnet til kr Økt bevilgning med kr til stillingsressurs til arbeid med høringsuttalelser etter invitasjon fra eksterne instanser, som blant annet skal understøtte kommunens sterkere satsning på samfunns- og næringsutvikling. Økt bevilgning med kr til forbyggende bygningsmessig vedlikehold som ikke tidligere er planlagt eller budsjettert. Økt bevilgning til stillingsressurs med kr til arbeid med miljøvern, friluftsliv, friluftsområder, kyststi og samarbeid med Oslofjordens friluftsråd og Ytre Hvaler Nasjonalpark. Økt bevilgning til drift av gatelys, kr Økt bevilgning til stillingsressurs med kr , til skjøtsel og bedring av de offentlige uterom, stier, kulturlandskap og friluftsområder Innmeldte tiltak som rådmannen ikke har funnet plass til innenfor rammene I det etterfølgende kapittel 2.4, tabell 4, fremgår de innmeldte budsjettbehovene som rådmannen ikke foreslår gitt plass innenfor de rammene som bør gjelde for I sum er dette budsjettbehov som summeres til kr Noe av dette budsjettbehovet kan det bli nødvendig å finansiere i løpet av 2013, avhengig av hvordan utviklingen vil bli i etterspørselen etter de lovpålagte delene av disse behovene. Rådmannen ser det for øvrig som svært beklagelig at vi i 2013, i bare svært beskjeden grad, makter å starte gjenoppbyggingen av være økonomiske reserver (fond). Vi har såldes en lang vei å gå før vi har en økonomi som tilfredsstiller statens veiledninger om hva som er en sunn kommunal økonomi Tiltak som er foreslått finansiert ved bruk av eiendomsskatt i 2013 I det etterfølgende kapittel 2.5, tabell 5, beskrives de tiltakene som er foreslått finansiert ved bruk av eiendomsskatt, med til sammen kr i Hvaler kommune Side 13

14 1.6.4 Sterkere satsning på samfunns- og næringsutvikling Mange ønsker en sterkere satsning fra kommunens side på samfunns- og næringsutvikling. Slik satsning kan for eksempel dreie seg om: Politikkutforming i form av planer og mål, eller gjennom prosjekter og utredninger. Arealplanlegging og temaplanlegging. Bygge sammenhenger mellom tradisjonell næringsutvikling, kulturbasert næring, forebyggende helse, friluftsliv, turisme og opplevelser. Aktivt bruk av høringsuttalelser, etter invitasjon fra regionale og nasjonale myndigheter, eller andre. Veiledning om offentlige rammbetingelser, planer og politikk. Raskere mobilisering av berørte aktører internt i kommunen, slik at kommunen raskt og riktig kan avklare spørsmål som gjelder samfunns- og næringsutvikling. Samarbeid om og medfinansiering av prosjekt- og konseptutvikling. Investeringer i og kommunal drift av tiltak som støtter ønsket samfunns- og næringsutvikling. Være ledende pådriver i etablering av infrastruktur, veier, gang- og sykkelstier, kollektivtransport, elektrisk kraft og elektronisk kommunikasjon (bredbånd). Aktiv deltakelse på arenaer og i sammenhenger som kan bidra til å fremme samfunns- og næringsutvikling på Hvaler. Bygge og bruke personlige nettverk, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, for å fremme initiaitv og prosjekter i Hvaler kommune. Forslaget til budsjett- og økonomiplan legger på flere måter opp til markert sterkere satsning på samfunns- og næringsutvikling fra kommunens side. Rådmannen legger til grunn at forslaget til sammen inneholder bevilgninger i størrelseorden kr i 2013, som bør sees og brukes i sammenheng for sterkere satsning på samfunns- og næringsutvikling. Disse bevilgningene fremgår av kapittel 1.5.1, og er følgende: Fondsavsetning til disposisjonsfondet som blant annet kan benyttes til samfunns- og næringsutvikling kr Øket konto for tilleggsbevilgninger fra formannskapet kr Bevilgning til planstrategien kr Stillingsressurs til høringsuttalelser kr Stillingsressurs til arbeid med miljøvern, friluftsliv, friluftsområder, kyststi og samarbeid med Oslofjordens friluftsråd og Ytre Hvaler Nasjonalpark kr Stillingsressurs til skjøtsel og bedring av det offentlige uterom, stier, kulturlandskap og friluftsområder kr Når det nå blir lagt et økonomisk grunnlag for sterkere satsning på samfunns- og næringsutvikling, er det viktig at kommunen så raskt som mulig legger de organisastoriske, administrative og planmessige rammene for hvordan disse midlene kan brukes mest mulig aktivt. Ressursene bør kunne settes inn både som følge av eksterne initiativ, og som følge av initiativ som kommer fra kommunen selv. Rådmannen mener at formannskapet bør gis et sentralt oppdrag med tilhørende myndighet i sammenheng med dette. Samtidig som administrasjonen må avsette ressurser som kan lede og samordne innsatsen fra administrasjonens side, og i et tett samarbeid med formannskapet. Sterkere satsning på samfunns- og næringsutvikling forutsetter også et bredt og tett samarbeid på tvers mellom partiene. Rådmannen vil foreslå at vi kommer tilbake til en drøfting av dette i januar Sammendrag av rådmannens forslag - investeringer Av kapittel 2.2, tabell 2, fremgår at det for 2013 er foreslått investeringer for brutto kr , hvorav kr forutsettes finansiert med lån, mens kr dekkes over driftsbudsjettet. Andelen av egenkapital burde vært vesentlig høyere, men egenkapitalen har som kjent blitt brukt til finansiering av deler av driften i de senere år. Hensyntatt at en betydelig andel av investeringene tilhører de selvfinansierte VAR-områdene (vann-, Hvaler kommune Side 14

15 avløp- og renovasjon), samt at det er innført eiendomsskatt, mener rådmannen at det de foreslåtte investeringene er forsvarlige. Særlig viktig er det selvfølgelig at de økonomiske ramme for investeringsbudsjettet i 2013 også muliggjør byggestart for nye lokaliteter og boliger for tiltak for funksjonshemmede, på eiendommen Østerhaug. For dette prosjektet foreligger det som kjent et pålegg fra Arbeidstilsynet. Det foreslåtte investeringsbudsjettet fører til en moderat økning av kommunens renteutgifter, slik det fremgår av tabell 1. Kommunens gjeldsbelastningen og renteutviklingen må vies nødvendig oppmerksomhet i kommende budsjetter. Hvaler kommune Side 15

16 2 Økonomiske rammer og fordelingen av disse i økonomiplanperioden Dette kapitlet fastsettes rammene for 2013 og i resten av økonomiplanperioden. Dette gjelder både drift og investeringer. Tabell 1 er driftsbudsjettet som viser hvordan de økonomiske rammene anslås i økonomiplanperioden, og hvordan disse foreslås disponert. Tabell 2 er investeringsbudsjettet og viser foreslåtte investeringer og tilhørende finansiering. Disse tabellene er ment å være de vesenligste dokumentene i økonomistyringen i Hvaler kommune. Delegeringsreglementet tilsier at det er disse dokumentene som kommunestyrets vedtak i hovedsak bør fokusere på. Rammene som kommunestyret vedtar er bindende for utvalgene/kommuneområdene, og rammene som utvalgene vedtar er bindende for virksomhetene. Utvalgene/kommuneområdene og virksomhetene har selv ansvaret for å gjennomføre reduksjoner i ressursbruken på en måte som er til minst mulig ulempe for brukere og innbyggere, dersom utviklingen tilsier at deres netto økonomiske ramme ikke vil bli tilstrekkelig. Kommunens organisering og delegeringsreglementet vil også innebære at virksomhetene selv må dekke eventuelle underskudd, samtidig som de også får beholde eventuelle overskudd. 2.1 Oversikt driftsbudsjett tabell 1 Hovedoversikten for driftsbudsjettet - tabell 1 viser balanse mellom driftsinntekter og driftsutgifter ved hjelp av økte skatteinntekter. Rådmannens forslag inneholder i 2013 et positivt netto driftsresultat på kroner, og i resten av planperioden er tallene positive med henholdsvis 7,0 mill kroner i 2014, 3,5 mill kroner i 2015 og 10,4 i Tabell 1 Oversikt driftsbudsjett Hvaler kommune Oversikt driftsbudsjett Hvaler kommune i løpende priser (nettorammer i kr) Regn Bud Bud Bud Bud Bud Inntekter: Skatt Eiendomsskatt Rammetilskudd Skjønnsmidler - andel av rammetilskudd Sum frie inntekter Bundne utgifter: Renteutgifter- lån vedtatt t.o.m. bud Renteinntekter Avdrag - lån vedtatt t.o.m bud Kapitalutg. nye investeringer fra bud Kapitalutg. nye selvfinansierende inv. fra bud Renter/avdrag - dekkes gj. bruker/stat og lignende Kompensasjonstilskudd - stat Sum netto kapitalkostnader Diverse finansieringstransaksjoner Motpost fordelte utgifter Mva-komp investeringer Inndekking av tidligere års underskudd Sum Til disp. drift og investeringer Hvaler kommune Side 16

17 NETTO UTGIFTSRAMMER: Rådmannens stab Opplæring og kultur Helse og sosial Miljø og teknikk Sum fordelt på drift Netto internt driftsresultat Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Overføring til disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Overføring bundne driftsfond Overføring til investering Disp. netto internt driftsresultat Negative tall uttrykker i denne sammenheng inntekter/overskudd Frie inntekter Skatteinntektene Det er foreslått en skattevekst som erfaringsmessig de siste årene ligger litt over forutsetningene i statsbudsjettet. Skatteinntekten for Hvaler kommunes del er estimert til 104,3 millioner kroner. Hvaler kommune innfører eiendomsskatt fra 2013 over hele kommunen. Eiendomsskatteinntektene er estimert til å utgjør 31 millioner kroner for Rammetilskudd Rammetilskuddet er beregnet etter KS sin beregningsmodell for skatt og rammetilskudd. Alle elementene med unntaket inntektsutjevning er gitt gjennom statsbudsjettet. Inntektsutjevningen er et resultat av beregnet skattevekst og denne delen av rammetilskudd vil variere gjennom året avhengig av skatteutviklingen i forhold til landssnittet per innbygger. Finansposter Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig rentenivå på 3,25 prosent for den flytende låneporteføljen i 2013, 3,5 % i 2014 og deretter 4,0 % ut økonomiplanperioden. Gjeldsporteføljen foreslås økt brutto med 59,9 millioner kroner i Rådmannen mener at disse investeringene kan forsvares selv om investeringsomfanget øker gjeldsandelen i økonomiplanperioden. Flere av de foreslåtte investeringene genererer inntekter, enten ved at de er innen de selvkostbaserte tjenestene eller ved salgsinntekter eller egne statlige tilskuddsordninger. Hvaler kommune har i dag en låneportefølje på 278 millioner kroner. Netto lånegjeld i kroner pr innbygger fratrukket pensjonsforpliktelser var i 2011 for Hvaler kommune kroner, mens snittet for landet og kommunegruppe 1 som det er naturlig å sammenligne seg med er på henholdsvis kroner og kroner pr innbygger. Omtrent 70 prosent av gjelden i Hvaler kommune skyldes store investeringer på vann- og avløpssektoren og betjenes av gebyrinntekter fra innbyggerne. Renteinntektene vurderes tilsvarende i forhold til mulig avkastning, risiko og likviditetsbehov. Dette følges opp løpende gjennom året. Rentesatsen som benyttes i kalkylene for vann, avløp og renovasjonsgebyrene skal følge Norsk stat 3 år med et tillegg på 1,0 prosent. Regelverket fastsetter at disse gebyrene skal beregnes med dette utgangspunktet og faktisk rente avregnes i ettertid gjennom årsregnskapet med avsetning til eller belastning av selvkostfond Motpost fordelte utgifter Dette er summen av alle kalkulatoriske kostnadene som er fordelt på alle kommuneområdene og kan henføres innen VAR-området. Felles for disse kostnadene er at de ikke har noen resultatpåvirkning. Hvaler kommune Side 17

18 Refusjon for merverdiavgift Refusjon for merverdiavgift fra investeringsregnskapet føres utenom kommuneområdene/virksomhetenes driftsrammer og synliggjøres derfor her. Kommuner får som hovedregel refundert all merverdiavgift på alle kjøp. I dag kan kommunene disponere pengene fritt til både den løpende driften og til investeringer. Fra 2010 ble det en endring i hvordan kommunen kan disponere momsrefusjonen fra investeringer. Fra budsjettåret 2010 skulle minimum 20 % av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2013 skal minimum 80 % overføres og fra og med budsjettåret 2014 skal all merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer i sin helhet knyttes til investeringen. Hvaler kommune vil benytte lovens minimumssats på 80 % som tilbakeføres til investeringsregnskapet for Andre driftsutgifter Pensjon Pensjonsutgiftene er innarbeidet i henhold til signaler fra pensjonsleverandørene DNB, Kommunal Pensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK). For 2013 har alle leverandørene varslet en økninger i de samlede pensjonskostnadene. Det er foreløpig ikke mulig å si noe sikkert om utviklingen i pensjonskostnadene videre i planperioden. Hvaler kommune har i likhet med andre kommuner siden 2002 opparbeidet akkumulerte premieavvik som må dekkes inn (utgiftsføres) de neste 15/10 årene. I økonomiplanen er det innarbeidet inndekking til og med 2013, mens endelige tall for 2014, 2015 og 2016 enda ikke foreligger. Dersom utviklingen fortsetter med oppbygging av premieavvik, er det viktig å fortsette å sette av fondsmidler for å dekke disse utgiftene fremover. Kommunal- og regionaldepartementet har vedtatt endring i reglene om at nedbetalingstiden (amortiseringstiden) for premieavvik endres fra 15 til 10 år med virkning for premieavvik som oppstår i 2011 og senere. Foreløpig tilskuddssats til ikke-kommunale barnehager Ihht. forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager skal forslag til tilskuddssatser legges ut til alminnelig ettersyn sammen med årsbudsjettet. Tilskuddene skal endelig fastsettes før 1. februar og for oss er det lagt opp til at utvalget for kultur og personrettede tjenester (UKPT) vedtar disse i uke 4 neste år. Foreløpige satser fremkommer i tabellen under på bakgrunn av rådmannens forslag til årsbudsjett for 2013: Hvaler kommunes foreløpige satser Drift Kapital Sum pr plass Barnehage, små barn Barnehage, store barn Obligatoriske noter til hovedoversikt for driftsbudsjettet Dette kapitlet inneholder informasjon som tas med primært fordi det i henhold til budsjettforskriftene er en obligatorisk del av budsjettet og økonomiplanen. 1. Skatteanslag - Skatteanslaget er anslått til 103,6 mill. kroner og ligger beskjedent utover anslaget i forslag til statsbudsjett. Hvaler har forutsatt en sterkere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. Rammetilskudd og inntektsutjevningen følger anslagene i KS s beregningsmodell for kommunenes inntektssystem, men noe over forslag til statsbudsjett. 2. Andre forventede inntekter - Ingen relevans for Hvaler kommune da det føres i seksjonene. 3. Andre forventede statstilskudd - Ingen relevans for Hvaler kommune da det føres i kommuneområdene. 4. Forventet utbytte - Ingen relevans for Hvaler kommune. 5. Bundne avsetninger - Udisponerte midler avsettes til disposisjonsfond i økonomiplanperioden. Hvaler kommune Side 18

19 Oversikt over avgiftsgrunnlaget fordeler seg slik mellom vann og avløpskapitlene: Avløpskapitlet - Oversikt over gebyrgrunnlaget. UTGIFTSSIDEN Alle beløp i hele tusen kr. Tjenestebeskrivelse Driftskostnader (kjerneprodukt) Indirekte kostnader (tillegg- og støttefunksj.) Kapitalkostnader (kalk renter og avskrivn.) Bruk av selvkostfond (tidl. års inntekter) Sum gebyrgrunnlag INNTEKTSSIDEN Tjenestebeskrivelse Tilknytningsavgifter Årsavgifter Avsetning til driftsfond Sum gebyrgrunnlag Vannkapitlet - Oversikt over gebyrgrunnlaget UTGIFTSSIDEN Alle beløp i hele tusen kr. Tjenestebeskrivelse Driftskostnader (kjerneprodukt) Indirekte kostnader (tillegg- og støttefunksj.) Kapitalkostnader (kalk renter og avskrivn.) Bruk av selvkostfond Sum gebyrgrunnlag INNTEKTSSIDEN Tjenestebeskrivelse Tilknytningsavgifter Årsavgifter Avsetning til driftsfond Sum gebyrgrunnlag Renovasjonskapitlet - Oversikt over gebyrgrunnlaget UTGIFTSSIDEN Alle beløp i hele tusen kr. Tjenestebeskrivelse Driftskostnader (kjerneprodukt) Indirekte kostnader (tillegg- og støttefunksj.) Kapitalkostnader (kalk renter og avskrivn.) Bruk av selvkostfond Sum gebyrgrunnlag INNTEKTSSIDEN Tjenestebeskrivelse Tilknytningsavgifter Årsavgifter Avsetning til driftsfond Sum gebyrgrunnlag Hvaler kommune Side 19