Fra spørreskjema til skalaer og indekser

Transkript

1 Fra spørreskjema til skalaer og indekser Forelesning 12 (1. time) 1 Måleprosessen Teoretisk definisjon Mål, skalaer Operasjonell definisjon Datamatrise Måleinstrument Virkligheten 2 Hva skal måles? Direkte observerbare egenskaper Faktavariabler Latente variabler eller constructs : Abstrakte teoretiske variabler som ikke motsvarer noen fysisk gjenstand: Evner: intellektuelle eller fysiske Holdninger Verdier Psykologiske tilstander (depresjon) 3

2 Enkle og sammensatte mål Enkle mål består av en variabel - ett spørsmål Sammensatte mål: Indekser Skalaer Fordeler med sammensatte mål: Innholdsvaliditet Reliabilitet Målemodell: V = sann verdi + målefeil. 4 Figur 4.6 Ti målinger av vekt, sann verdi og målefeil 5 Enhet og mangfold s. 89 Indekser er basert på årsaksindikatorer ØL VIN Totalkonsum av alkohol Inntekt Utdanning Yrkesprest Boligstand SPRIT SØS Her er det ikke nødvendig at indikatorene korrelerer 6

3 Skalaer er basert på effektindikatorer Jeg er ofte engstelig Psykisk lidelse Jeg er ofte deprimert Jeg blir lett sint Her er må det være sterk korrelasjon mellom indikatorene 7 Typer indekser og skalaer Indekser Summerte Galtungs indeks for sosial posisjon Ratio-indekser Den vektede konsumprisindeksen Skalaer Likert-skalaer Summen av verdiene på et sett med ordinalvariabler som til sammen måler et teoretisk begrep Kumulative: Guttman, Mokken Tilsvarende indekser bygd på ja- og nei-spørsmål 8 Kvalitetskriterier for skaler Reliabilitet Om gjentatte målinger gir samme resultat Validitet Måler skalaen det begrep (fenomen) vi vil måle? Er skalaen brukt med suksess tidligere? Spørsmålsformulering: Velformulerte items der det spørres bare om en ting om gangen Bias (systematiske målefeil): sosial ønskbarhet "Ja" personer 9

4 Trinn i utvikling av en skala Definere begrepet Velge skalatype Formulere spørsmål Utprøving av skalaen Undersøkelse, item-analyse Validering, normering Definere begrepet (construct) Construct noe vi konstruerer, ingen fysisk gjenstand En litteraturoversikt er gjerne starten, let etter definisjoner + allerede utviklede skalaer 11 Dimensjonalitet Målemodellen i klassisk test-teori innebærer at en skala må være endimensjonal. Faktoranalyse benyttes gjerne i denne forbindelse Komplekse begrep må da brytes ned i subdimensjoner Eks arbeidsmiljø: fysisk, sosialt etc. Livskvalitet: et eksempel på et mangesidig begrep som det er vanlig å bryte ned i subdimensjoner. 12

5 En hierarkisk målemodell for livskvalitet Velge skalatype Likert-skala Mokken-skala etc Utvikle spørsmål Svarkategorier 4-7 blir oftest brukt Skal en ha med en nøytral midtkategori? (verken/eller) Bruk av både positivt og negativ ladede item kan minske effekten av "response sets". Husk å kode om enten de positivt eller de negativt ladede item. 15

6 4. Utprøving pilot-undersøkelse Utvalg på 5 10 nok for å oppklare misforståelser En statistisk vurdering krever minst 100, helst Item analyse Reliabilitetsanalyse: Cronbach's alpha>0,7 Gjennomsnittlig korrelasjon over 0,3 Eliminering av item: Skjønnsmessige kriterier (blant annet item med mange "Vet ikke" svar, skjev fordeling) Item som svekker alpha Item som korrelerer svakt med de andre Skalaen lages som en sum, eller som gjennomsnitt av item Validering av en skala En skala har høy validitet hvis den måler det vi vil måle. Hvordan undersøke dette? Innholdsvaliditet dekkes alle aspekter av begrepet? Kriterievaliditet (krever at vi har en fasit) Begrepsvaliditet (fungerer begrepet slik vi ville forvente) 18

7 Et eksempel, angst og depresjon Pasientundersøkelse, alvorlig syke En av flere skalaer som er ment å måle livskvalitet 4 items 19 Spørsmål om angst og depresjon I løpet av den siste uka: Ikke i det hele tatt Litt En del Svært mye 21 Har du følt deg anspent? Har du følt deg engstelig? Har du følt deg irritabel? Har du følt deg deprimert? Korrelasjonsmatrise I21 I22 I23 I24 I21 anspent I22 engstelig 0,71 I23 irritabel 0,44 0,43 I24 deprimert ,74 0,50 21

8 Reliabilitetsanalyse av skalaen for angst og depresjon Korrelasjon med skala Felles korrelasjon Alfa hvis utelatt I21 anspent 0,72 0,55 0,80 I22 engstelig 0,76 0,63 0,78 I23 irritabel 0,51 0,27 0,87 I24 deprimert 0,76 0,61 0,78 Reliabilitet: Cronbachs α=0,85 Gjennomsnittlig korrelasjon mellom 0,58 indikatorene: Korrelasjon med skala: Korrelasjon mellom hvert enkel indikator og skalaen, korrigert for autokorrelasjon. Felles korrelasjon: Viser hvor stor andel av variansen som en indikator har felles med de andre. Den er identisk med den multiple korrelasjonskoeffisienten (R 2 ) i en regresjonsanalyse der indikatoren i er avhengig variabel og de andre som uavhengige. Alfa hvis utelatt: Cronbachs α hvis indikator i utelates. 22