Seminar 7: Måling og datainnsamling i samfunnsvitenskap. Forelesning om temaet, 2 timer Studentpresentasjoner, 1 time

Transkript

1 Måleprosessen Teoretisk definisjon Mål, skalaer TIØ11 Kvantitativ metode Seminar 7: Måling og datainnsamling i samfunnsvitenskap Operasjonell definisjon Måleinstrument Datamatrise 1 Virkligheten 4 Plan for dagen Illustrasjon av operasjonalisering av kjønn og utdanning Forelesning om temaet, 2 timer Studentpresentasjoner, 1 time Kolekofski, KE and Heminger, AR (2003) Beliefs and attitudes affecting intentions to share information in an organizational setting, Information & Management, 40, Harpaz, I and Snir, R (2003) Workaholism: Its definition and nature, Human Relations, 56/3, Måling Målingers kvalitet University of Chicago, Social Science Building: If you cannot measure, your knowledge is meagre and unsatisfactory Måling å knytte tall til objekter eller hendinger etter en regel (Stevens 1946) Måling erå knytte teoretiske begreper til empiriske indikatorer Validitet: måles det vi faktisk vil måle? Validitetsproblemer skyldes systematiske målefeil i måleprosessen Reliabilitet: pålitelighet, gjentatte målinger med samme resultat Reliabilitetsproblemer skyldes tilfeldige feil i måleprosessen Forskjellen illustreres gjennom historien om museumsbesøk 3 6

2 Å undersøke reliabilitet og validitet De fire målenivåene Reliabilitet Test-retest eller gjenttatte målinger benyttes sjelden Målbygget på enkeltvariabler - kildekritikk Sammensatte mål: statistisk beregning av reliabilitet (Cronbachs alpha) Validitet Vesentlig skjønnsmessig vurdering Face validity Innholdsvaliditet (sammensatte mål) Begrepsvaliditet (construct validity) 7 Enhet og mangfold s 155 Enkle og sammensatte mål Data til målinger - survey Enkle mål består av en variabel - ett spørsmål Sammensatte mål: skalaer og indekser Fordeler med sammensatte mål: Innholdsvaliditet Reliabilitet Målemodell: V = sann verdi + målefeil Den mest vanlige datainnsamlingsteknikken er surveyer, enten som spørreskjema eller i form av strukturerte intervjuer La oss se nærmere på hva en survey er En survey eren systematisk og strukturert utspørring av et (stort) utvalg personer om et hvilket som helst tema 8 11 Varianter Besøksintervjuer(den tradisjonelle teknikken) Telefonintervjuer(avløseren) Spørreskjema (framtida, internettbasert? Figur 87 Ti målinger av vekt, sann verdi og målefeil Enhet og mangfold s

3 Trinn i en survey Problemstilling Presisering av deltema (Samtaleintervju) Utkast til spørreskjemaet Forundersøkelse Revisjon av spørreskjemaet Trekking av et utvalg Utvalget intervjues eller får tilsendt spørreskjemaet Data registreres oganalyseres 13 Figur 134 Åpne og lukkede spørsmål Måleinstrumenter i en survey Figur 135 Kort med stiger (visual analogue scales) Åpne spørsmål (uten svaralternativ) Lukkede spørsmål (med faste svaralternativ) Ja/Nei spørsmål Gradert vurdering Visuelle hjelpemidler Kort (med svaralternativ for bruk i besøksintervju) Stiger Åpne og lukkede spørsmål Lukkede spørsmål: valg mellom definerte alternativer Åpne spørsmål: formulere egne svar Eksempler fra EU- undersøkelsen 1994 følger i neste bilde 15 Generelle regler for spørsmålsformulering 1 Tilpass formuleringer etter målgruppen: Bruk ikke spørsmål somovervurderer målgruppens kunnskapsnivå 2 Prøvikke å være original i spørsmålsformuleringer 3 Prøveå lage klare og presise spørsmål 4 Formuler korte spørsmål, helst ikke lenger enn ord 5 Unngå flerdimensjonale spørsmål 6 Unngå ledende spørsmål 7 Alleviktige svarkategorier (men ikke for mange) må være med i lukkede spørsmål 18

4 Ledende spørsmål Sammensatte mål: skalaer og indekser Karikert: Bør LO-pampene råde i fagforeningene? Marx: Har din arbeidsgiver brukt svindelmetoder for å lure deg på lønna? Subtilt: "Som De kjenner til, gir Norge forskjellige former for hjelp til utviklingslandene Denne hjelpen kalles vanligvis utviklingshjelp Er De for eller imot at Norge gir hjelp til utviklingslandene? " (Statistisk sentralbyrå) "Er De for eller imot at Norgebruker penger på u-hjelp?" (Norsk Gallup) Likert-skalaer (angst og depresjon) Kumulative skalaer (fysisk evne) Begge de to eksemplene i parentes kan sees på som aspekter av helserelatert livskvalitet Neste bilde viser en målemodell for helserelatert livskvalitet Flerdimensjonale spørsmål Målemodeller "Bør Norge redusere forsvarsbudsjettet og hellerbruke pengene til å hjelpe utviklingslandene?" Figur 84 En hierarkisk målemodell for livskvalitet Enhet og mangfold s Typer informasjon En angst og depresjonsakala Faktavariabler: (her finnes en fasit i prinsippet) atferd, demografisk informasjon kunnskap Holdninger verdier Tabell 171 Spørsmål om angst og depresjon I løpet av den siste uka: Ikke i det hele tatt Litt Endel Svært mye 21 Har du følt deg anspent? Har du følt deg engstelig? Har du følt deg irritabel? Har du følt deg deprimert?

5 Tabell 174 Spørsmål om pasienters funksjonsstatus eller fysiske form Tabell 172 Korrelasjoner mellom indikatorer på angst og depresjon, n=177 I21 anspent I22 engstelig 0,72 I23 irritabel 0,46 0,47 I21 I22 I23 I24 I24 deprimert 065 0,72 0,51 Nedenfor følger noen spørsmål om forskjellige symptomer som en del pasienter opplever For hvert spørsmål vil vi be deg sette en ring rundt det tall som best beskriver din situasjon 1 Har du problemer med å utføre anstrengende aktiviteter, slik som å bære en tung handlekurv eller en koffert? Nei Ja 2 Har du vanskeligheter med å gå en lang tur? 3 Har du vanskeligheter med å gå en kort tur utendørs? 4 Er du nødt til å sitte i en stol eller ligge til sengs det meste av dagen? 5 Trenger du hjelp til å spise, kle på deg, vaske deg eller gå på toalettet? 6 Er du redusert på noen måte slik at du ikke kan arbeide eller gjøre husarbeid? 7 Er du helt ute av stand til å arbeide eller gjøre husarbeid? Reliabilitetsanalyse Tabell 173 Reliabilitetsanalyse av skalaen for angst og depresjon Korrelasjon med skala Felles korrelasjon Alfa hvis utelatt I21 anspent 0,73 0,56 0,80 I22 engstelig 0,76 0,63 0,78 I23 irritabel 0,54 0,30 0,87 I24 deprimert 0,75 0,58 0,78 Reliabilitet: Cronbachs α =0,85 Gjennomsnittlig korrelasjon mellom indikatorene: 0,60 Korrelasjon med skala: Korrelasjon mellom hvert enkel indikator og skalaen, korrigert for autokorrelasjon Felles korrelasjon: Viser hvor stor andel av variansen som en indikator har felles med de andre Den er identisk med den multiple korrelasjonskoeffisienten (R 2 ) i en regresjonsanalyse der indikatoren i er avhengig variabel og de andre som uavhengige Alfa hvis utelatt : Cronbachs α hvis indikator i utelates 26 Tabell 175 Skaleringsanalyse av funksjonsstatus, en Mokken skala Nei (%) 1 H i I5 Trenger hjelp til spise, kle på, toalett 93 0,85 I7 Er helt ute av stand til arbeid 77 0,70 I3 Har vanskeligheter med å gå kort tur 77 0,72 I4 Er nødt til å sitte i en stol, eller til sengs 76 0,66 I6 Er redusert når det gjelder arbeid 36 0,66 I2 Har vanskeligheter med å gå lang tur 35 0,70 I1 Har problemer med anstrengende aktiviteter 33 0,71 Skalerbarhetskoeffisient: Loevingers H=0,70 Reliabilitet: Cronbachs α =0,82 Gjennomsnittlig korrelasjon: 0,40 Funksjonstatusskalaen Spørsmålene er hentet fra livskvalitetsmålet EORTC QLQ-C30 beregnet på kreftpasienter Der finnes blant annet 7 spørsmål om funksjonstatus De fem første går på fysisk funksjon og de to siste på arbeidsevne Dette kan sees på som en kumulativ skala Spørsmålene finne på neste bilde 27