Tidsskrift For Barnesykepleiere

Transkript

1 Tidsskrift For Barnesykepleiere Nr Årgang 8 NoSB Island Oktober

2 Nyfødtavdelingens ambulerende sykepleietjeneste NAST ved Anna Koltveit, Barnesykepleier. Prematuravdelingen, Stavanger. NAST, eller nyfødtavdelingens ambulerende sykepleietjeneste, er et nytt tilbud som ble startet ved Sentralsykehuset i Rogaland i januar Når barnet er klar for det, mener vi at barn og foreldre har det best hjemme. For at dette skal skje så tidlig som mulig, det vil si når barnet er medisinsk stabilt, kan barn og foreldre reise hjem og få oppfølging fra Nyfødtavdelingen i hjemmet. Prosjektet ble startet inspirert fra Stockholm, der de har drevet med dette i flere år. Ullevål er, så vidt vi vet, det eneste sykehuset i Norge som har et lignende tilbud. En komité fra avdelingen jobbet et halvt år med planleggingen; utforming av kriterier, rutiner, skjemaer og lignende. Vi hadde også en studietur til flere sykehus i Stockholm. Møtet med disse erfarne svenskene ble til stor inspirasjon og nytte for oss. Målet er at barnet skal komme hjem til resten av familien å tidlig som mulig. Dette fordi vi mener, og andres erfaring viser, at barnet, foreldrene og eventuelle søsken har det best når familien er samlet hjemme. De slipper den stadige og slitsomme reisingen til og fra sykehuset, gjerne flere ganger daglig. Foreldrene blir tryggere, og tilknytningen til barnet går raskere. Oppfølging og veiledning i hjemmet, og samarbeid med helsestasjonen, gir en trygg og god overgang til å ha ansvaret for dette lille barnet selv. Liggetiden i avdelingen blir kortere, og det avlaster en avdeling med nesten konstant overbelegg. Sannsynligvis vil avdelingen også spare penger på dette. NAST er aktuelt for barn som er medisinsk stabile, men fortsatt trenger oppfølging av personale fra nyfødtavdelingen. Barn i spisetreningsperioden, det vil si barn som er kommet i gang med å spise noe selv, men ikke klarer å få i seg hele døgnmengden og trenger påfyll med sonde, er de vanligste kandidatene. Barn med kronisk sykdom er en annen aktuell gruppe. For å begrense reisetiden er ordningen begrenset til innbyggere i kommunene rundt Stavanger som kan nås med ca. 1/2 times kjøretid. Noen kriterier må fylles for at barnet kan være med i NAST. Barnet må ha en gestasjonsalder på minimum 34 uker ved hjemreise. De må være stabile respiratorisk uten apnoer eller medikamentell behandling for dette den siste uken, og ha klart seg uten overvåkningsutstyr for dette noen dager. Der er ingen vektgrense, men barnet må kunne holde varmen greit i seng uten varmemadrass eller lignende. Barnet må ha snudd og begynt å gå opp i vekt etter fødselen og må kunne spise noe selv. Foreldrene Side 2

3 må ha telefon og kunne gjøre seg godt forstått på norsk. Mens barna ligger i avdelingen får alle foreldrene tilbud om temasamlinger i forhold til det å få et prematurt barn. Alle som er interessert i å være med i NAST får også individuell veiledning bl.a. i amming og sondemating. Hjemreisen planlegges i samarbeid mellom lege, foreldre og sykepleier. Det sier seg selv at en slik tidlig hjemreise medfører en del ekstraarbeid for foreldrene, først og fremst i forhold til mating. De fleste skal ha måltid gjerne med både amming og sondemating åtte ganger i døgnet. Dette krever tid og går hardt ut over nattesøvnen. Kanskje den største utfordringen for de fleste er å tippe hvor mye barnet dier selv, og hvor mye de må fylle på med sondemat. For at foreldrene skal kunne dele ansvaret i starten, får fedre en uke pleiepenger, dersom de ikke har rett på lønnet permisjon fra jobben. Avdelingen dekker også leie av elektrisk brystpumpe til mor mens barnet er med i NAST. Oppfølgingen i NAST består av hjemmebesøk mandag til fredag, klokka 8 til 16 av sykepleier fra NAST. De fleste får besøk annenhver dag, men dette varierer etter behov. Sykepleieren har med vekt og veier barnet for å følge ernæringen. Sammen med foreldrene planlegger en det videre matingsopplegget. Sykepleieren veileder foreldrene i stell, stimulering, og spesielle forholdsregler, og svarer på spørsmål om ting foreldrene lurer på. Foreldrene kan ta telefonkontakt med avdelingen hele døgnet for råd og veiledning, eller for å avtale besøk utenom det som er planlagt. Barnet har også åpen retur til avdelingen dersom dette skulle bli nødvendig. Før utskriving til NAST blir barnet grundig undersøkt av lege og kontrollopplegg avtalt. Sykepleieren har løpende kontakt med lege underveis, og barnet kommer inn til polikliniske kontroller eller prøver dersom dette er nødvendig. Barnet er altså formelt utskrevet fra sykehuset, men forholder seg til NAST og avdelingen. To av sykepleierne fra Nyfødtavdelingen er ansatt i NAST, i til sammen ca. 1,25 % stilling, som dekker ukedagene. Begge jobber i tillegg i avdelingen i helger og vakter. De samarbeider med assisterende avdelingsleder og oppfølgingssykepleier ved avdelingen, bl.a. i forhold til rekruttering og undervisning. NAST-sykepleierne deltar i forberedelse av familien og planlegging før utskrivelsen, individuell- og gruppeundervisning i avdelingen. Videre oppfølging av barnet hjemme, oppfølging av poliklininske kontroller og kontakt med lege. De samarbeider også med de lokale helsestasjonene. Sykepleierne har mobiltelefon slik at de alltid kan nås på dagtid. De kjører privatbil mot kjøregodtgjørelse. NAST er et forsøksprosjekt over et år, men blir permanent fra Statistikk, og de tilbakemeldingene vi får, mener vi sier klart at dette er kommet for å bli. I løpet av det første halve året hadde vi totalt 44 barn i NAST. De fleste av disse var premature, og den største prematurgruppen var de med gestasjonsalder mellom 32 og 37 uker ved fødselen, og i gjennomsnitt 36,1 uker ved hjemreise. Vekta ved hjemreis varierte fra 1,9 til 4,1 kg for hele gruppen, mens gjennomsnittet var på 2,6, kg. Tiden de er med i NAST varierer mye, men gjennomsnittstiden for den største gruppen er 14 dager. Totalt første halvår hadde vi 537 planlagte og 2 ikke planlagte hjemmebesøk, samt 63 polikliniske kontroller. Vi hadde 1 reinnleggelse og 89 telefonkontakter. Evalueringen fra foreldrene viser en overveldende positiv respons. De sier de føler seg trygge, får god oppfølging og er veldig fornøyde med tiltaket. Av de positive tingene de nevner er: tidlig tilknytning mindre reising og mindre stress bedre samspill i hele familien trygghet p.g.a. oppfølging, informasjon, og mulighet for døgnkontakt og at det er godt å forholde seg til så få personer. Med andre ord ser det ut til at det som er hovedmålene våre med prosjektet er nådd. Hanne Lise Grønkjær, Helsesøster og Konsulent Nord-Jylland, Danmark. Hensikten med Tju hei sikker lek prosjektet var å forebygge ulykker blant barn 0-6 år, og hjelpe foreldrene og helsesøstre til å takle ulykker og sykdom. Evalueringsrapporten konkluderer med at prosjektet har vært vellykket og hensikten oppnådd. Prosjektet viste at resultatet var vellykkett i Have fun all day- safe play. forhold til arbeidet med sikkerhet og ulykker i lokalsamfunnet og forbedret kommunikasjon mellom barn, helsesøstre og foreldrene. Videre har alle involverte fått styrket selvtillit og kunnskap hva gjelder å takle skader. Målet med prosjektet var å forebygge ulykker og øke kunnskapsnivå hos barn, foreldre og helsesøstre. Hensikten var å øke bevisstheten om ulykkesforebygging ved å bruke kampanjemateriell, nøkkelpersoner, og å kople inn media. Informasjon til barna: De ble kurset, basert på alderstilpasset kampanjemateriell. Dette fanget deres interesse for ulykkesforebyggende tiltak, langt høyere enn forventet, og det ble veldig positivt mottatt av helsesøstre og foreldre. fortsetter side Side 3

4 Redaksjonssekretær Tidsskrift for Barnesykepleiere Turid L. Skundberg Skundbergvegen Snertingdal E-post: Arbeid: Barnepoliklinikken SIHF Gjøvik Kyrre Grepps gt. 11, 2819 Gjøvik. Tlf: Annonsepriser: Helside: kr Halvside: kr Helside i 3 fortløpende nr. kr Halvside i 3 fortløpende nr. kr Helside farger kr Helside farger i 3 fortløpende nr. kr Halvside farger kr Halvside farger i 3 fortløpende nr. kr Opplag 2004: 650 eksemplarer ISBN: Leder. Kjære alle sykepleiere som jobber med barn! Hilsenen over beskriver noe jeg nettopp har oppdaget: det er kommet meg for øre at det er noen som tror at Barnesykepleierforbundet kun er for sykepleiere med videreutdanning i barnesykepleie. Slik er det ikke, alle sykepleiere som i sitt arbeid har tilknytning til syke barn, enten du jobber på sykehus, i høyskolen eller andre steder er hjertelig velkommen som medlem. Dette gjelder selvsagt også om du ikke holder på med det akkurat nå, men har interesse for dette feltet. Kan du som leser dette være så snill å spre denne nyttige informasjonen til dine kollegaer, så kanskje vi kan få enda flere medlemmer - og kan gjøre en enda bedre jobb for enda flere. Det hadde vært flott! Vi nærmer oss nå en av årets kongresser med stormskritt; vårseminaret i Tønsberg april. Mange spennende forelesere med hovedtema ernæring, dette er det flere enn meg som gleder seg til! Har du ikke fått meldt deg på, sier du? Ta kontakt med Inger Pauline: ingpaulan@hotmail.com og hør om der fremdeles er plasser! Minikonferansene, om formiddagen torsdag 22. april, er blitt svært populære og har utviklet seg til å bli et viktig fora for meningsutveksling innen de forskjellige gruppene: lokalgruppelederkonferansen, lærerkonferansen og lederkonferansen har påmeldingsfrist 29. mars til Karin: karin.sorland@helse-sunnmore.no. Program for både vårseminaret og minikonferansene sto i forrige nr. av bladet. Mer detaljert program for minikonferansene blir laget i disse dager og sendes ut til angjeldende grupper. Det er nyttig at vi bygger opp nettverk der man har felles arbeidsfelt og interesser. Skifte av navn. Sentralt Fagråd består av lederne fra alle faggruppene i NSF, 26 grupper i alt. Forbundsstyret i NSF har nedsatt en arbeidsgruppe som ser på Sentralt fagråds struktur og antall faggrupper hvor et av temaene er at faggruppene skal ha en mer enhetlig profil. I den forbindelse foreslår arbeidsgruppen at alle faggrupper skal starte sitt navn med: NSFs landsgruppe av.. Alle faggruppene er blitt bedt om å uttale seg om hva de mener om navneforslaget. På styremøtet vårt 10. og 11. februar i år behandlet vi saken. Hvis vi skal endre navnet mener vi at faggruppene skal starte navnet sitt med: NSFs faggruppe av.. Vi mener det er viktig å få fram at det er faget som er vårt hovedfokus, til forskjell fra andre deler av NSF som er mest opptatt av lønn og arbeidsvilkår. Det skal bli spennende å se hvordan dette ender. Bør faggruppene være mest mulig like i sin form og sine navn, eller er det helt uvesentlig? Detter er en av sakene som skal opp på neste styremøte i Sentralt Fagråd i mars. Denne saken vil vi selvsagt komme tilbake til, spennende er det mange har følelser overfor akkurat dette. Det er mye identitet knyttet til navn man har forholdt seg til i mange år, men det skal vel ikke hindre oss i å tenke fritt, på hva gagner vårt mål best. Det viktigste bør være at navnet vårt beskriver best mulig hva vi driver med. Da vil jeg bare få ønske dere alt godt fremover, det er en flott tid vi er inne i, med økende varme på frosne kropper og lysere tider for alle i vårt langstrakte land. Vi sees på vårseminaret i Tønsberg! Med varme hilsener fra Ingjerd Trykk: Dala & Mesna Trykk Brumunddal AS Postboks 275, Furnesveien Brumunddal Telefon: Telefaks: e-post: post@dmt.no BARNESYKEPLEIERFORBUNDET, NSF`S MEDLEMSFOND 15 % AV MEDLEMSKONTINGENTEN SETTES HVERT ÅR AV TIL ET MEDLEMSFOND. MÅLSETTING: Medlemsfondet skal være et middel til å nå BSF's mål i henhold til gjeldende handlingsplan. KRITERIER FOR TILDELING AV MEDLEMSFOND: a. medlemskap i BSF de siste 12 mnd b. program for kurs / seminar vedlegges søknaden c. ved studiereise må opplegget grundig presenteres og begrunnes d. den / de som tildeles midler kan bli forespurt om å holde foredrag ved et av BSF;NSF sine kurs der de presenterer stoff fra kurset / studiereisen e. stoffet må også være tilgjengelig for medlemsbladet f. det tildeles ikke midler fra medlemsfondet til samme person to ganger samme år g. søknader behandles to ganger årlig med søknadsfrist 1. mars og 1. september h. utbetaling skjer etter at kasserer har mottatt originalbilag for faktiske utgifter i forbindelse med kurset / studiereisen. Side 4

5 Styret Barnesykepleierforbundet NSF Leder Ingjerd Buestad Marcus Thranesvei 1, 5063 Bergen Tlf privat: / Tlf jobb: Oversykepleier, Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen E-post: reldoe@online.no ingjerd.buestad@helse-bergen.no Nestleder Anne Berthe Fougner Bjerknes Fossåsv. 24, 3132 Husøysund Tlf privat: / Tlf jobb: (kontor ) (postsekretær) Fagutviklingssykepleier, Barnesenteret, post M, Sentralsykehuset i Vestfold Tønsberg (SIV-TBG) 3100 Tønsberg E-post: anne-berthe.bjerknes@siv.no Styremedlem Karin Sørland Åsemulvegen 4, 6018 Ålesund Tlf privat: / Tlf jobb: (kontor) (avd.) Avdelingssykepleier, Neonatal intensiv. Ålesund Sykehus, 6026 Ålesund E-post: karin.sorland@helse-sunnmore.no Styremedlem Bente Johanne Vederhus Straumshaugen 12 B, 5151 Straumsgrend Tlf privat: E-post: be-jo@broadpark.no Tlf jobb: /52 01 Spesialsykepleier- intensiv Nyfødt intensiv Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen E-post: bente.vederhus@helse-bergen.no Kasserer Inger Pauline Landsem Tuftebakken 156, 9016 Tromsø Tlf privat: / Tlf jobb: Spesialsykepleier / klinisk spesialist Nyfødt intensiv, Barneavd. Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) 9038 Tromsø E-post: ingpaulan@hotmail.com 1. Varamedlem Kari Dalland Øvregt.111, 5527 Haugesund Tlf privat: Tlf jobb: Intensivsykepleier, Nyfødtposten, Haugesund Sykehus, Karmsundgt, Haugesund E-post: karidalland@hotmail.com 2. Varamedlem Karin Søraunet Julsborg 6B, 7600 Levanger Tlf privat: / Tlf jobb: Intensiv sykepleier, Kuvøseavd. Levanger Sykehus, 7600 Levanger E-post: Karin.Paulsen@hnt.no Utdanningsutvalget BSF, NSF's utdanningsutvalg er et underutvalg av BSF's styre og velges på BSF's general-forsamling. Utdanningsutvalget består av 3 medlemmer og et varamedlem. De er ressurspersoner i utdanningssaker og faglige spørsmål. Leder utdanningsutvalg / styremedlem BSF,NSF Bente Vederhus, se styret Iben Akselbo Catharine Lysholmsvei 6a, 7022 Trondheim Tlf: , e-post: iben.akselbo@ahs.hist.no Tlf jobb: , Barnesykepleier utdanningen, Høgskolen i Sør-Trøndelag Ingjerd Gåre Kymre Årlokkveien 7,8011 Bodø. Telefon hjem; Arbeid: Høgskolen i Bodø, AHF, 8049 Bodø. E-post: Ingjerd.Gaare.Kymre@hibo.no Varamedlem Sissel Tungland Køhlersvei Stavanger Telefon Privat: Telefon jobb: / Høgskolen i Stavanger Avd. for helse- og sosialfag E-post: Sissel.Tungland@hs.his.no Side 5

6 Lokalgrupper Oppland: Britt Karin Olsen Mortenrudvn.12, 2609 Lillehammer Tlf. privat: Tlf.jobb: Hedmark: Heidi Grønvold Bøe Olav Duuns vei 10, 2407 Elverum Tlf. privat: Tlf.jobb: / 20 Mail adr: heidigronvold@yahoo.no Oslo: Akershus: Østfold: Tone Eide Albert Torpsv 11a, 1604 Fredrikstad Tlf. privat: Tlf.jobb: Mail adr: tone.marita.eide@so-hf.no Vestfold: Heidi Jensen Wataker Markveien 12, 3117 Tønsberg Tlf. privat: Tlf.jobb: Mail adr:heidi.wataker@siv.no Buskerud: Heidi Hage Berg Stillerudsvingen 22, 3039 Drammen Tlf. privat: Tlf.jobb: Mail adr: hagen.berg@c2i.net Telemark: Randi Dovland Andersen Varpev.58, 3728 Skien Tlf. privat: Tlf.jobb: Mail adr: randi-dovland.andersen@sthf.no Vest-Agder: Liv Tone Sæstad Hammervik Terrase 59, 4613 Kristiansand Tlf. privat: Tlf.jobb: Mail adr liv-tone@tiscali.no Aust-Agder: Åse Ribe Johnsen Trollsvingen 6, 4890 Grimstad Tlf. privat: Tlf.jobb: Mail adr aase.ribe.johnsen@sshf.no Hordaland: Helle Laurvig Milde Bønesstølen 89, 5152 Bønes Tlf. privat: / Tlf.jobb: Mail adr: helle.milde@helse-bergen.no Rogaland/ Stavanger: Anne Jolaug Aase Timoteiveien 4, 4017 Stavanger Tlf. privat: Tlf.jobb: Mail adr: ajolaug@online.no Rogaland/ Haugesund: Nora Beth Nielsen Edvind Nielsens gt 5, 5532 haugesund Tlf. privat: Tlf.jobb: Mail adr nora-beth.nielsen@chello.no Sogn og Fjordane: Vigdis Lunde 6973 Sande i Sunnfjord Tlf. privat: Tlf.jobb: Mail adr: vigdis.lunde@helse-forde.no Møre og Romsdal: Anna Vilbergsdottir Åsesletta 29 a, 6017 Ålesund Tlf. privat: Tlf.jobb: Mail adr: anna.vilbergsdottir@helse-sunnmore.no Sør-Trøndelag: Kari Gulla Nertrøa 38, 7089 Heimdal Tlf. privat: Tlf.jobb: Mail adr: kari.gulla@stolav.no Nord-Trøndelag: Karin Søraunet Julsborg 6 b, 7600 Levanger Tlf. privat: / Tlf.jobb: Mail adr: karin.paulsen@hnt.no Nordland: Vigdis Aasen Prinseensgate 132, 8005 Bodø Tlf. privat: Tlf.jobb: Mail adr: vigdis.aasen@nlsh.no Troms: Andrè Grundevig Åtteringen 2, 9017 Tromsø Tlf. privat: Tlf.jobb: Mail adr: andre.grundevig@unn.no Finnmark: Vivi Bech Joseph Lommijærvis v. 8, 9600 Hammerfest Tlf. privat: Tlf.jobb: Mail adr: vivi.bech@fikas.no Utdanningsutvalget Bakgrunn. Denne artikkel er skrevet på bakgrunn av oppretting av et prøveprosjekt i Videreutdanning i nyfødtsykepleie. Det er søkt oppstart fra Fagutviklingssenter for helsepersonell hos Sosial- og helsedirektoratet, avdeling for helsepersonell, fra januar 2005 ved en Høgskole sentralt i Østlandsområdet. Søkere er Inger Margrethe Holther, Sjefsykepleier ved Rikshospitalet, Edith Resen Fellie, ass. senterleder barnesenteret Ullevål Universitetssykehus og Vibeke Linnestad Karterud, prosjektleder nyfødt komp. fagutvikling for Helsepersonell. I denne artikkelen vil Utdanningsutvalget BSF gjøre rede for sin holdning til den foreslåtte utdanning. Det er ikke tatt kontakt med Barnesykepleieforbundet i denne sak, slik at opplysningen om dette er kommet til ganske uformelt. I forbindelse med et BSF-styremøte 15/10-03 på Sykepleiernes hus ønsket man å få en redegjørelse og avklaring i forhold til utdanningen. Derfor var Berit Berg, fagavdelingen, NSF og Jarle Grumstad, fagpolitisk avdeling NSF invitert til å delta i møte. I tillegg deltok representant fra Rikshospitalet; Anne Crohn Amdam, seksjonsoversykepleier og Utdanningsutvalget BSF/ NSF. Utdanningen er presentert i Sak vedrørende oppretting av videreutdanning i nyfødtsykepleie som prøveprosjekt med følgende modell: 1 års utdanning. Kriterier for opptak: 2 års erfaring fra nyfødtavdeling Sted: en landsomfattende videreutdanning ved en høgskole i Østlandsområdet Antall: 25 sykepleiere Oppstart: januar 2005 Økonomi: kr. pr. student. Innhold: Obstetrikk og gynekologi, det premature barnet, omsorg for familien, Side 6

7 informerer: Planer for ny Videreutdanning. det akutt kritisk/ syke nyfødte barnet, neonatal farmakologi, neonatal kirurgi, kardiologi, det alvorlig syke/ døende barnet, medisinsk teknisk utstyr. Bekymringsmelding. På fagseminaret for lærere ved videreutdanning i Barnesykepleie i år ble man enig om å sende en bekymringsmelding til NSF i henhold til rykter om en Nyfødtintensiv utdanning. Bekymringen lå i at eksisterende videreutdanninger som bidrar til ivaretakelse av syke barn mellom 0-18 år skal bli skadelidende og nedprioritert. Barnesykepleierutdanningen er en liten utdanning hvor studentantallet på landsbasis er ca. 80 studenter pr. årskull og det vil derfor kunne merkes i et lite fagmiljø hvis det igangsettes kurs og utdanninger som kun tar for seg deler av målgruppen som fagfeltet skal dekke. I Utdanningsutvalget ser vi, med erfaringen fra barnesykepleierutdanningen, at denne fortsatt absolutt bør inneholde en stor del av neonatologi for å gi studentene et helhetlig bilde av det syke barnet. Studenten får gjennom teori og praksis om dette et godt grunnlag for å ivareta akutt kritisk syke barn, uansett alder. Dette fordi kunnskapene om det premature og nyfødte barnet hviler på basale anatomiske, fysiologiske og patofysiologiske elementer. Vi ser derfor med bekymring på en intensivutdanning som kun tar for seg spesielle områder innen omsorgen av syke barn.vi ser for oss at det vil ikke være nok søkere til å oppfylle kravet til alle videreutdanninger og heller ikke praksisplasser, kontaktsykepleiere og foredragsholdere til alle. Derfor tror vi dette vil undergrave tilbudet til eldre barn. Dessuten mener vi at det er fullt mulig å gi de premature barn et optimalt pleietilbud ved å ansette barnesykepleiere i nyfødt/ intensiv- avdelingen. Erfaringer fra sykehus som for eksempel Bodø og Tromsø viser dette, hvor spesialsykepleierandelen nesten utelukkende er barnesykepleiere. Enkelte sykehus uttrykker imidlertid bekymring over hvorvidt barnesykepleieren er i stand til å ivareta omsorgen for de mest intensive pasienter. Dette kan være en utfordring som BSF`s utdanningsutvalg ønsker å undersøke nærmere, da utdanningen hele tiden bør oppdateres slik at den oppfyller dagens krav. På Rikshospitalet gies det uttrykk for at ledelsen ønsker å beholde barnesykepleierne på nyfødt/intensivavdelingen, da man ser at disse spesialsykepleierne har kunnskaper som bestemt trengs på avdelingen. Vi undrer oss da over behovet for en kortere og mer spesialisert utdanning som teoretisk inneholder de samme tema om neonatologi som barnesykepleierutdanningen, men som ikke vil gi kunnskaper om habilitering, barnesykdommer, oppfølging av barn med medfødte misdannelser, forskningsmetoder og mye annet. (Se Rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie ). Dessuten er samspillet mellom de ulike videreutdanninger innen anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie av verdi for utvikling av samarbeid og forståelse for hverandre i sykehus. Disse utdanningene har i dag en viss grad av felles planlegging og undervisning innen høgskolene. Dette samarbeid er ikke nevnt i planene for den nye utdanning. Innsparinger er et meget kjent begrep innen sykehusverdenen. Ofte er det utdanningstilbud som blir skåret ned og tilbud om kurser og etterutdanning rasjonert. Vi mener derfor at det med stor sannsynlighet ikke vil være slik at sykehusene vil kunne opprettholde samme antall studentplasser til barnesykepleie, hvis det samtidig gis et tilbud i nyfødt/intensivsykepleie. Denne vil i tillegg konkurrere med å være 1/2 år kortere og dermed billigere. Norge er ikke stort nok til 2 barnesykepleierutdanninger. Av den grunn mener vi det er berettiget å komme med en bekymring i forhold til tilbud om barnesykepleie for større barn i sykehus, om det opprettes en spesialisert nyfødt/intensivutdanning av kortere varighet. Vi mener at en styrking av den nåværende barnesykepleierutdanning vil gi et langt bedre tilbud til dagens barn i sykehus enn oppretting av nye, kortere utdanningstilbud som er spisset mot enkeltgrupper. Utdanningsutvalget BSF/ NSF ved Iben Akselbo Ingjerd Gaarde Kymre Bente Vederhus Side 7

8 Helping parents of hospitalized children: the Nurse Parent Support Model Referat ved Ingrid Claesson, Barneklinikken Ahus. Til konferansen på Island reiste jeg med forventninger om mange gode forelesere, og spesielt høye forventinger hadde jeg til professor Margret S. Miles fra University of Nortn Carolina at Chapel Hill, USA. Professor Miles har gitt ut en stor mengde publikasjoner og må anses som en av de mest kjente forskerne innen pediatrisk sykepleie. På Island presenterte hun et teoretisk rammeverk om sykepleieres støtte til foreldre som har et barn innlagt på sykehus, The Nurse Parent Support Model. Professor Miles fortalte videre at utfra the Nurse Parent Support Model har hun og hennes kolleger utviklet et spørreskjema, The Nurse Parent Support Tool (NPST), som gir svar på hvordan foreldre opplever støtte fra sykepleierne når de har et barn innlagt på sykehus 1. Ettersom jeg selv har brukt hennes teoretiske modell og spørreskjemaet NPST på en barneavdeling, var jeg ekstra spent på å få høre Miles selv fortelle om sitt forskningsarbeide. At jeg på forhånd var kjent med hennes teoretiske rammeverk var til stor hjelp, da hennes forelesning gikk i litt for rask takt for at jeg skulle få med meg alt. Dette referatet er derfor en sammenstilling av hennes forelesning og to artikler om the Nurse Parent Support Model 1,2. Miles mener at sykepleiernes støtte til foreldre når de har et barn på sykehus er en grunnleggende og viktig del av pediatrisk sykepleie. Den støtte som sykepleiere gir til foreldre når de har et barn innlagt på sykehus hjelper foreldrene til å mestre den vanskelige tiden både på sykehuset og den nærmeste tiden etter at barnet er utskrevet fra sykehuset. Miles og hennes kolleger har tatt utgangspunkt i sosialpsykologen House begrepsbygging av sosial støtte 3, når de utviklet sin teoretiske modell om sykepleiefaglig støtte. House modell er deretter revurdert og omarbeidet etter at foreldre har blitt intervjuet og etter en gjennomgang av tidligere forskning i temaet. Sykepleierens støtte til foreldre kan sammenfattes med et flerdimensjonalt begrep bestående av fire overlappende aspekter 1,2. 1. Gi følelsesmessig støtte I The Nurse Parent Support Model skal følelsesmessig støtte forstås som lytting, visning av sykepleie- og omsorgshandlinger, samt vise engasjement på en slik måte at foreldrene får hjelp til å mestre barnets sykdom og de konsekvenser sykdommen får for hele familien. Støttende sykepleiehandlinger innebærer å erkjenne at foreldrene opplever en vanskelig tid på sykehuset og aktivt lytte til foreldrene når de forteller om sin situasjon. Sykepleierne bør bry seg om, og vise interesse for både forelderen selv og barnet. Videre bør sykepleierne oppmuntre foreldrene til å gi uttrykk for sine følelser og forsikre foreldrene om at deres følelser er normale. Det er også viktig å oppfordre foreldrene til å søke støtte fra familie, venner, kolleger og interesseforeninger. 2. Gi støttende kommunikasjon og fortløpende formidling av informasjon Støttende kommunikasjon og kontinuerlige formidling av informasjon til foreldrene omfatter barnets sykdom, behandling, pleie og omsorg. Videre er informasjon om barnets utvikling, adferd, følelsmessige reaksjoner og behov inkludert. Informasjon om foreldrenes rettigheter og ansvarsområder under sykehusoppholdet, er et annet viktig moment. Det er av stor betydning at sykepleierne etablere en kontinuerlig kommunikasjon med foreldrene. Foreldre må ofte få hjelp til å forstå informasjon som gis dem om barnets sykdom og behandling. De kan også trenge hjelp til å finne frem mer informasjon fra internett eller andre kilder. Det er viktig at sykepleierne oppfordrer foreldrene til å kontakte dem når som helst, også via telefon eller skriftlig. I intervjuer med foreldrene fremkom det at sykepleiere var ikke-støttende når de: ikke svarer på spørsmål innen rimelig tid når de svarer på en uvennlig måte når de gir feilaktig informasjon unngår foreldrene ved visitter eller når de bruker vanskelige medisinske termer. 3. Gi vurderende støtte til oppbygging av foreldrerollen Vurderende støtte til oppbygging av foreldrerollen innebærer å oppmuntre, styrke og gi anerkjennelse til foreldrene i sin rolle som foreldre. Sykepleiere kan hjelpe foreldrene til å forsterke deres rolle som foreldre gjennom å oppmuntre foreldrene til å være på sykehuset, veilede foreldrene i hvordan de kan gi omsorg til barnet, og involvere dem i avgjørelser som blir fattet om barnet. Sykepleierne må vise alle foreldre den samme respekt uansett om de fattige, har en lavere utdanning, tilhører en etnisk minoritet, eller har / har hatt rusproblemer. Foreldre mener at følgende forhold oppleves som ikke-støttende: regler på sykehuset som begrenser foreldrenes kontakt med barnet sykepleiere som tar kontroll over barnets omsorg sykepleiere som snakket til foreldrene i en uvennlig tone eller når foreldrene merket at sykepleierne mente at de var inkompetent. Side 8

9 4. Sykepleiehandlinger / væremåte som definerer kvaliteten på fysisk og psykososial sykepleie Foreldre mener at en viktig form for støtte omfatter de sykepleiehandlinger, eller sykepleiernes væremåte som definerer kvaliteten på sykepleie. Foreldrene har ikke den ekspertise som kreves for å kunne vurdere kvaliteten på den sykepleie som er gitt. De mener at sykepleiere som inngir tiltro, og gir inntrykk av å være profesjonelle i sin sykepleieutøvelse indikerer høy kvalitet. For foreldre er det også viktig at sykepleierne viser interesse for - og at hun/han liker barnet. I intervjuene påstod foreldrene at de vurderer kvaliteten på sykepleie som lavere når sykepleierne gjør feil i forbindelse med medisinering, eller virker usikre når de utfører en prosedyre. Videre viste det seg at foreldre er veldig følsomme for hvilken atferd sykepleieren viser både overfor arbeidsoppgaver og overfor barna. Foreldrene senser fort om sykepleieren er misfornøyd, enten med jobben sin, eller med barnet. Når man skal vurdere relevansen av den teoretiske modellen og spørreskjemaet i sykepleiepraksis må man ta i betraktning at Miles et al. både har utviklet og testet spørreskjemaet på en foreldregruppe som hadde alvorlig syke spedbarn. I forbindelse med studien som ble gjennomført i Norge, studerte jeg the Nurse Parent Support Model og brukte spørreskjemaet NPST. Jeg ble overrasket over hvor godt foreldrenes synspunkter i Norge er de samme som blir beskrevet i the Nurse Parent Support Model. Dette selv om studien i Norge foregår i en annen "sykehuskultur" og vender seg til foreldre som har barn med en relativt lindrig diagnose (gastroenteritt) og der barna er eldre enn barna i Miles studie er. Naturligvis synes jeg at the Nurse Parent Support Model og spørreskjemaet NPST har sine svakheter, men det er ikke noen teori eller forskningsinstrument som er helt komplett, eller helt perfekt. Min erfaring er at spørreskjemaet NPST er et nyttig verktøy for å få økt kunnskap om sykepleieres støtte til foreldre som har et barn innlagt på sykehus, og som kan brukes til kvalitetsforbedrende arbeid av sykepleiepraksis. Hvis noen vil bruke den norske versjonen av spørreskjemaet NPST, eller vil vite mer om den, så ta kontakt med undertegnet: Ingrid Claesson Barnepoliklinikken, Akershus Universitetssykehus. Tel: ingrid.claesson.ahus.no Referenser: 1. Miles,M.S., Carlson,J., Brunssen S. (1999) The Nurse Parent Support Tool. Journal of Pediatric Nursing, 14 (1), Miles, M. (2003) Support for Parents During a Child's Hospitalization. AJN, 103 (2), House, J.S. (1981). Work stress and social support. New York: Prentice Hall. Friske premature barns overgang fra sonde til å spise alt selv. Suzanne Thoyre, School of nursing, The University of North Carolina at Chapel Hill, North Carolina, USA Referent Rita Gabrielsen Barnesykepleier Rikshospitalet. Spisetrening er et hovedfokus i pleien til premature barn i de siste ukene av sykehusoppholdet. Sykepleietiltak for å lette barnets overgang fra sondemating til å spise selv har hovedsakelig blitt basert på skikken som ble utviklet i ei tid hvor barn var mer modne når de begynte å spise selv, og hadde høyere gestasjonsalder ved fødsel. For eksempel, er det vanlig å tilby barn og spise selv etter en plan om et måltid per døgn, og gradvis øke antall måltider basert på barnets suksess. Denne tradisjonelle strategien har ikke blitt testet i forhold til virkning, trygghet og sunnhet i relasjon til nåværende teorier om nevrologisk utvikling. Formålet med denne presentasjonen vil være å presentere den voksende samling av evidens tilgjengelig for å veilede pleiere til en matingspraksis som har som mål å tilrettelegge for spiseutviklingen hos friske premature barn. Forskning vil bli undersøkt ut fra perspektivet om kunnskaper fra utviklingsteori og teorien om nevrologisk utvikling. Områdene som vil bli undersøkt inkluderer: * faktorer som påvirker lengden av overgangsperioden til å spise alt selv, * ferdigheter som indikerer det å være klar til å spise, * ferdigheter som medvirker til trygg og effektiv spising, *og evidens til veiledning for passende opplegg for spising. I samsvar med teorier om motorisk ferdigheters utvikling, fremhever ny spiseevidens betydningen av positiv matingspraksis for utviklingen av spiseferdigheter. Den positive praksis natur forutsetter at pleien respondere på barnets fysiske og adferdsmessige kapasitet. Siden denne responsen spiller en kritisk rolle for adferdsutviklingen i spedbarnsalderen, er tidlig selvspising en utmerket mulighet til å gi pleie som øker kvaliteten og kvantiteten av slik respons gitt til barnet under sykehusoppholdet. fortsetter side Side 9

10 Promoting healthy lifstyles of children through entertainment. Referat ved Eva Thor Neonatal i Ålesund Jag har haft glädjen av att få vara med på konferens på Island. Jag presenterade där en poster om venös blodprovstagning på nyfödda och prematura barn. Speciellt dom isländska sjuksöterskorna var intresserade av detta. Här i Norge har man börjat på en del ställen och några står i startgropen. På söndag eftermiddag kom Magnús Scheving instormande som en frisk fläkt för att presentera: Promoting healthy lifestyles of children through entertainment. Om någon var trött efter lunchen så vaknade man upp, hela publiken blev engagerad och det skrattades mycket. Magnús presenterade sig som snickare, aktör och entreprenör. Han har varit Europamästare i aerobicks två gånger. Han har arbetat med barn i 22 år i 52 olika land och är nu på väg att lansera LazyTown i Amerika. Filosofin bakom LazyTown är att aktivera barn och inspirera dom till att leva ett hälsosamt liv eftersom föräldrar idag inte har tid att vara förebilder för barnen. Underhållning för barn ska vara med action och humor, men utan våld. Denna filosofi är utbredd på Island älskad av barnen för sin underhållning och av föräldrarna för sitt hälsosamma budskap. I LazyTown finns en superhjälte, en grupp barn och en superskurk. Staden är den slöaste på jorden. Med LazyTown vill Magús lära barn hur man rör sig och hur man använder hjärnan. Han menar att det vet inte barn idag men hälsan finns inne i huvudet. Han sa också att man inte ska vara så upptagen av olika sorters träning, utan få in träningen i sitt dagliga liv. Han gav exempel på hur man t.ex. kan göra tandborstningen roligare, man står på ett ben och borstar och så snurrar man runt en eller två gånger. För att minska godisintag på dagis och skola vid födelsedagar så kan man bygga en fästning av äpplen och låta godiset ligga inne i fästningen som en skatt och när man ätit äpplen och är inne vid skatten så är barnen ganska mätta och äter mindre godis! LazyTown har också egna pengar. Man växlar in till LazyDollars och kan sen köpa bara sunda saker i butiken. Och det är inget barn som inte äter det man själv har betalt för. Vi fick också en demonstration av olika uppgifter man ska göra när man spelar ett spel från LazyTown. 4 män och 4 damer fick komma upp på scenen och utföra olika aktiviteter och det var en fröjd att se männen dansa balett!! Det ska bli spännande och se om han kan påverka barnen i Amerika till att äta sundare och röra sig mer och därav bli minder överviktiga. Have fun...fortsettelse fra side 3 Læringen går som en lek. Forskerene konkluderte med at barns reaksjon på materialet, og kommentarer fra foreldre og helsesøstre indikerte at barna hadde tatt inn stoffet om sikkerhet. 40 % av helsesøstrene er av den oppfatning at barna forstår innholdet veldig bra. Bare 13 % mener at barna ikke forsto stoffet. I det videre arbeidet med informasjon til barna ble det fulgt opp på forskjellige måter. Eks: besøk på poliklinikk og legevakt, konserter og spill, og en strategi som sett i lys av den positive responsen, bare kan beskrives som suksessfull. Nøkkelpersoner ble trent opp for å drive rådgivning. Disse skulle virke lokalt ved å øke bevissthet om ulykker og ulykkesforebygging i praksis. Media ble påvirket til å skrive om ulykkesforebygging blant barn, dette ble godt pressestoff. De prosjektstyrte gruppene har ikke målt direkte forventninger hos foreldrene, men prøvd å nå dem via materiell som barna har tatt med hjem. Det er derfor ingen dokumentasjon på foreldrenes økte kunnskap, men det synes klart at prosjektet har bidratt til større bevissthet rundt sikkerhet i hjemmet, og at de fleste foreldre bruker kampanjemateriell i hjemmet. Reduserte ulykkestilfeller: Der har blitt færre kontakter med poliklinikk og legevakt, og kun når det har vært absolutt nødvendig. Dette skyldes nok at foreldre og helsesøstre bruker den nye kunnskapen. Resultatene er ikke vitenskaplig analysert. Det kan derfor ikke dokumenteres en reduksjon i antall kontakter, og om de har vært nødvendig / unødvendig. Men vi tror det vil bli færre legebesøk i framtiden. Sykehuspersonalet har opplevd at barn som har skadet seg har vært mindre engstelige, og de har hatt færre kontakter pga. febersykdom. Dette kan dog ikke dokumenteres. Framtidsutsikter: Tjo hei sikker leg prosjektet har vist at gode resultater kan oppnås ved å snakke direkte til barn om sikkerhet og ulykker. Prosjektet, og spesielt materialet med Hjelpe-Kalle (bamse) har vært nyttig for å fange barnas oppmerksomhet, og interessen viser at kampanjen har smittet over på foreldre og helsesøstre. Prosjektet viser også at å fange barnas oppmerksomhet ved å bruke Hjelpe- Kalle ikke alene er nok, men at voksne støtter og er sensitive for å finne en ballanse mellom lek og læring. Dette er viktig både hjemme og i helsesøsterstaben. Side 10

11 Children of today: Care without walls. Vi var 4 fra Norge som fikk noe tilskudd fra BSF, NSF for å reise på konferansen. Vi bringer i dette nummer referat fra alle plenums-foredragene. Det var i tillegg mange parallellsesjoner og posters som vi nok ikke kan bringe ut til dere, men det var en flott opplevelse å få være med på det. Mye god sykepleieforskning ble presentert, ja det var ofte vanskelig å velge bort noe. Jeg vil referere fra de 2 første plenumforedragene. Researching with children and hearing their voices: sharing lessons from the field. Bernie Carter, University of Central Lancashire, Dept. of Nursing, Preston. UK. Referent Turid L. Skundberg. Der finnes flere eksempler på forskning på barn innen områdene sosiologi, utdannelse og geografi. Forskning på barn i helsespørsmål er nytt, Carter kalte det knoppskyting. Det betyr at man har lite relevant materiale å bygge på. Barn anses ofte å være inkompetente respondere i forhold til enge erfaringer, noe som reflekterer et stort problem innen forskningen knyttet til barn. Spørsmål er ofte stilt svært generelt, om barnet er robust, valid og til å stole på? Dette viser at forskning på barn er vanskelig og litteraturen er strødd med advarsler om fallgruver og vanskeligheter med gjennomføringen. Eksisterende beskrivelser og metoder er mangelfulle, og forskningskompetanse mangler. Carter mente at gjennom sin undersøkelse greide hun å få fram barnas bidrag og deres erfaringer i helsespørsmål. Hun la vekt på at forskningsmetodene skulle tilpasses barn, verktøy og materialer som benyttes måtte være barnesentrert. Dette bidro til å gjøre barna mer delaktige og entusiastiske i prosjektet. De må føle seg komfortable i metoden som brukes. Viktig å husk på at lek er en alvorlig sak hvis du er et barn. Gjennom bilder, tegninger og fortellinger kunne de formidle sitt budskap. Fingerdukker var også et nyttig hjelpemiddel, evt. bare å tegne et ansikt på fingrene. Ved samtaler 1/1 kunne de fortelle, selv om intervjueren var en utenforstående i barnets liv. Samtalen ble ofte oppsummeringen av all informasjon som var samlet gjennom studien, et slags jumping off punkt. Å bygge tillit er fundamentalt for at man skal lykkes i et forskningsprosjekt, i særdeleshet gjelder dette forskning på barn. Tillit er noe som utvikles over tid, vanligvis støtter forskning på barn seg på flere intervjuer. Carter mente hun hadde erfart at barn ofte startet med å være høflige og dannet, og videre til at de forsøkte å teste ut grenser. Hvorpå de til slutt satte seg ned og aksepterte henne. Hun ble sett på som en annen voksen i deres liv, men en som ikke kunne puttes i et bestemt hull. Hun var ikke deres sykepleier, ikke tante eller en av foreldrenes venner, heller ikke lik læreren. Hun hadde nesten alltid foreldrene tilstede under intervju. Noen ganger ble hun overrasket over hvor raskt foreldrene overlot barna til henne, så snart det var opprettet tillit. Som avslutning fikk barna en gave, uavhengig av hvilket bidrag de hadde gitt til studien. Etter å ha bygget vennskap med barn var det alltid vanskelig å si farvel. Tegninger og brevveksling en periode etterpå var god strategi i avsluttningsfasen. Carters konklusjon: Gevinsten av å få barns perspektiv, og lytte til hva de har å si oss gir nyttig informasjon. Informasjon som barna drar nytte av. Som voksen har man ikke helt forståelse for barnas verden. Vi kan aldri forstå hvordan det er å vokse opp med en kronisk sykdom eller det å ha en bror eller søster med en sykdom som varer hele livet. Tidligere har vi stolt på foreldrene og fått foreldrenes syn. Som om foreldrene er akkurat likt reflekterte som barnet. Dette viser seg ikke å stemme. Foreldrenes syn er viktig - foreldrene er nærmere sine barn enn noen fagperson kan drømme om. Likevel har barn forskjellig syn fra sine foreldre, og disse må bli tatt med i beregningen. Likevel vet vi at det er profesjonelle fagpersoner som lager, former og leverer tjenester til barn. Barn kan, hvis de gis sjansen, bidra til å øke forståelsen for egne behov, synspunkter, meninger og følelser. Dette er viktig hvis vårt ønske er å endre praksis. Carters visjon for framtiden er ambisiøs: Jeg ville like å se flere barn: som tilstedeværende/ deltagende på konferanser. som deltagere og representanter i etikkomiteer. som gir tilbakemelding på undersøkelsesmetodene. som ber oss om å gjøre mer forskning. Jeg ville også like at ting gikk raskere slik at barns perspektiv og meninger mer kunne bli integrert i helsespørsmål. Side 11

12 Side 12

13 Utvikling av seksuell og reproduktivt helsetilbud til ungdom. Soley Bender, University of Iceland, Faculty of nursing, Reykjavik, Iceland Rita Gabrielsen, Barnesykepleier, RH Introduksjon: Gjennom år har det ikke blitt lagt vekt på forebyggende tiltak og tilbud i forhold til ungdoms seksuelle og reproduktive helse i offentlige helsesentra på Island. Følgelig har antall graviditeter blitt betydelig høyere enn i andre Nordiske land og antallet aborter økt, begge deler viser nødvendigheten av forebyggende tiltak. I 1999 ble den første kommunale ungdomsklinikken etablert på Island, som blant annet fokuserte på seksuelle og reproduktive helsetiltak. Siden da har noen flere blitt etablert. Utviklingen av seksuell og reproduktive helsetiltak må rettes mot den enkelte ungdom og vurderes ut fra unges spesielle behov. Metode: En nasjonal undersøkelse ble utført i 1996 blant unge i alderen år for å undersøke holdningene i forhold til det seksuelle og reproduktive helsetilbudet. 14 fokusgrupper med ungdom ble intervjuet i løpet av perioden om det seksuelle og reproduktive helsetilbudet og andre beslektede temaer både i Reykjavik og på Nord-Island. Resultatet: 1/3 ønsket tilbudet i de kommunale helsesentra og _ i egne klinikker. Flertallet mente at daglig tilgjengelighet er viktig og 50% ønsker tilbud på sen ettermiddag og kveld. Tid til samtale var av stor verdi (97%). Alle deler i forhold til kvaliteten av omsorgen med fokus på samhandlingen mellom bruker og veileder ble svært fremhevet (88-99 %). Generelt støttet intervjuene de kvantitative resultatene. Videre avdekket de flere hindringer i å oppnå og motta tilbud og prevensjon. Dette må i følge majoriteten av ungdommene taes hensyn til. Diskusjonen: Tenåringer på Island har stort behov for et seksuelt og reproduktivt helsetilbud. De møter mange hindringer i det å bli seksuelt ansvarlige. Hindringer i form av tilbudets oppnåelse og tilgjengelighet må overveies, og bruker/veiledersamhandlingen vektlegges med spesiell vekt på behovene i forhold til utviklingen hos ungdommene. Av detaljene Bender viste kom det fram at det var uklarhet for ungdommene omkring helsearbeideres taushetsplikt i forhold til dem og hele 70% gav uttrykk for at prevensjon var for dyrt på Island. Ellers fortalte Bender at i år er det første gang at den nasjonale helseplanen på Island omhandler temaet ungdoms seksuelle og reproduktive helse. Helsesøstrene på Island var heller ingen naturlig informant for ungdommene i og med at de ikke har tilstedeværelse i skolene der. Det er interessant å se forskjellen derfra og her hjemme. Svangerskapsforebyggende tiltak og informasjon om seksuelt overførbare sykdommer har vært tema i norsk nasjonal helseplan i flere årtier. I Norge kom den første klinikken for ungdom tidlig på 70 tallet. Med virkning fra 1.juni 2002 har jordmødre og helsesøstre i Norge rett til å rekvirere P-piller gratis til unge kvinner i alderen 16 til 19 år. Helsesøstrene har hatt, og har en naturlig plass i ungdomskolen og videregående skoler i mange år. Veiledningen fra dem og andre kvalifiserte skjer i klasse, gruppe og individuelt. Det deles ut gratis kondomer i ungdomskolene. Samtaletilbudet med blant andre helsesøstrene brukes av ungdommene og er i økning i følge ferske norske undersøkelser. Friske premature barn...fortsettelse fra side 9: Thoyre undersøkte sugeintensiteten hos barna under flaskespising ved hjelp av en føler på flaska, og antall svelg pr. tidsenhet ved hjelp av en mikrofon på halsen til barnet. Saturasjonen ble målt for å registrere variasjoner og fall i denne, og respirasjonen observert i forhold til endring og apnoer. Den praktiske gjennomføringen av forsøket virket teknisk. Matingen foregikk ved siden av en maskin som registrerte de nevnte data og laget en fortløpende utskrift på papir av de registrerte data. Forsøket med flaske-matingen tror jeg ikke hadde fått etisk godkjenning i Norge. Thoyre fortalte videre at noen mødre var på visitt daglig hos barna sine, men mange kanskje bare annenhver og tredjehver dag. Grunnen til dette var at mødrene var på jobb mens barna var innlagt i sykehus. I USA er det ikke pleiepenger, og svangerskapspermisjonen er 12 uker, slik at denne spares til barna skrives ut fra sykehuset. Barna ble utskrevet fra sykehuset tidligere i forsøket til Thoyre ca uker. Dette er tidligere enn i Norge. Kostnadene ved sykehusopphold i USA påvirker liggetiden, som kanskje noen ganger ikke er til barnets beste. I forhold til de sosioøkonomiske forhold omkring det å få et sykt barn, er USA et uland i forhold til Norge. Her i Norge er praksis at spisetreningen skjer ut fra ammehjulet, barna får die når de viser sugebehov og ettersondes fram til fullamming. Ammefrekvensen hos friske premature barn er høy i Norge, noe som viser at barnesykepleierne i nært samarbeid med mødre og fedre på nyfødtavdelingene i Norge er dyktige i å respondere på det premature barnets behov og utvikling. Det pågår mange for oss kulturrelevante prosjekt angående økt sensitivitet i forhold til barnets individualitet, utvikling, behov og spising. Jeg kunne på en senere kongress i NoSB sin regi tenke meg å få høre om noen av dem. Side 13

14 Barnesykepleierforbundet, NSF arrangerer Neontal sykepleiedag Tirsdag 9. november 2004 i Kristiansand Program KL KL KL KL KL Registrering med kaffe / te og litt å bite i. Besøk hos utstillere Åpning Tidlig intervensjon i Tromsø en metode for samspill med spebarn Nina Cheetham, avdelingssykepleier og klinisk spesialist i barnesykepleie Jorunn Tonby, forskningssykepleier og klinisk spesialist i barnesykepleie Lunsj Oppfølging av premature barn i Ålesund Tine Nordbrønd, barnesykepleier Tidlig hjemreise i Stavanger Jorunn Eggebø, sykepleier KL KL Workshop diskusjon og utveksling av erfaringer om aktuelle problemstillinger Når utskrivelsen nærmer seg. En informasjonsbrosjyre til foreldre med for tidlig fødte barn - Et prosjekt i BSF s regi Kari Raaum Hovde, ledende spesialsykepleier Randi Grønseth, høgskolelektor En fars beretning Nils Einar Rye KL Kl ? Avslutning Middag De av oss som ikke er reist hjem samles for videre nettverksbygging og koselig sosialt samvær Det vil bli lagt inn flere pauser med besøk hos utstillere. Med forbehold om endringer. Side 14

15 Påmelding til Neonatal sykepleiedag arrangert av Barnesykepleierforbundet, NSF i Kristiansand 9. november 2004 Neonatal sykepleiedag holdes på Radisson SAS Caledonien Hotel Påmeldingsfrist 1. oktober 2004 Navn:.Evt. medl.nr.nsf Medlem i Barnesykepleierforbundet, NSF? :Ja : Nei : Melder meg inn i BSF nå Arbeidssted:. Privat adresse:. Mail adresse:.. Alle deltakere må forevise kvittering for betalt kursavgift ved registrering. Kursavgift, inkludert lunsj: Medlem BSF, NSF kr. 700,- Ikke medlem BSF, NSF kr. 1000,- For dere som skal overnatte til neste dag er prisen på hotell Caledonien ( tlf ) Enkeltrom kr. 895,- og pr. person i dobbeltrom kr. 695,- begge inkludert frokost. Oppgi koden KKBSF og bestill før for å oppnå denne prisen. Dersom du ikke er medlem av BSF, NSF og ønsker å melde deg inn ønsker vi at du benytter blanketten under. Dersom du melder deg inn etter 1. september 2004 må bekreftelse på betalt kontingent forevises ved registrering på seminaret dersom du ønsker redusert seminaravgift. Påmelding til Neonatal sykepleiedag sendes til: Inger Pauline Landsem, Tuftebakken 156, 9016 TROMSØ, Eller på mail adresse: ingpaulan@hotmail.com (husk å få med alle relevante opplysninger) Kursavgiften innbetales til konto nr Merk giro med: Neonataldag, navn og eventuelt medlemsnummer Neonatal sykepleiedag søkes godkjent som meriterende til klinisk spesialist Navn: Innmeldingsblankett Barnesykepleierforbundet NSF Adresse: Postadresse: Innmelding sendes til: Medlemsnummer NSF: Norsk Sykepleierforbund Medlemsservice Postboks 456 Sentrum 0152 Oslo E-post: medlemsservice@sykepleierforbundet.no Årskontigent kr. 300 Side 15

16 NoSB Nordiske Sykepleieres Samarbeide om Barn ble opprettet i Så vi feirer 10 års jubileum i år! Det er barnesykepleiere og helsesøstre i de forskjellige nordiske landene som er med, en til to representanter fra hver gruppe. Jeg var med for første gang i fjor på Island og det var akkurat så spennende og interessant som min forgjenger Evy Dale Jansen hadde beskrevet! Vi har samarbeidsmøte en gang i året, møtested går på omgang landene imellom. Landene som er med er: Danmark, Island, Norge, Sverige og Færøyene (ny fra 2001) Målsettingen er Å bidra til å gi økt kunnskap og høyne kompetansenivået for sykepleiere som arbeider innen forebyggende og behandlende sykepleie blant barn og ungdom, og deres foreldre. Å være et forum for diskusjon der tema er av helsefremmende og forebyggende karakter, i tillegg til fagspesifikke spørsmål. Å skape nettverk for å stimulere utdanning, forskning og utvikling mellom de nordiske land. Noe av det aller viktigste NoSB gjør er å arrangere Nordisk Barnesykepleierkongress annet hvert år. Den siste i rekken var på Island i oktober i fjor, dere finner flere referat fra den annet sted i bladet. Den neste Nordiske Barnesykepleierkongressen er planlagt til oktober 2005 i København. Tema der vil være LIVSKVALITET for barn. Anbefaler sterkt og reise dit! Samarbeidsmøtene våre bruker vi også til å utveksle erfaringer. Hva rører seg i det enkelte land? Er det saker vi bør samarbeide om? Jeg skal prøve å gi et innblikk i hva som ble presentert fra de forskjellige landene i oktober. Danmark: Faglig sammenslutning av Børnesygeplejersker i Danmark har 800 medlemmer. Sundhetsplejerskerne (som våre helsesøstre), sammen med børnesygeplejerskerne utgir et nytt blad til barnefamilier. Der er ingen videreutdanning i barnesykepleie i Danmark, de jobber fortsatt med å få i gang det. På Færøyene har barnesykepleierne og helsesøstrene forening sammen, de har 40 medlemmer. På barneavdelingen i Torshavn er det 16 sykepleiere og 2 barneleger, der er ingen utdannede barnesykepleiere. Det er spennende å høre om så eksotiske steder som Færøyene. Vi skal ha samarbeidsmøte der 17. og 18. september i år gjett om jeg er spent! I Sverige er der 1700 medlemmer i Riksforeningen for Barnesjukskøterskor. Det er et medlemstall som er på nedadstigende. Der er en type krise i Sverige, spesielt på neonatalavdelinger, med få søkere til videreutdanningen i barnesykepleie. Island var naturlig nok mest opptatt av kongressen neste dag. Fra Norge har vi 550 medlemmer. Jeg fortalte at Barnesykepleierforbundet her har 3 hovedfelt vi har hovedfokus på: Bladet vårt Prosjektene våre o Smerteprosjektet o Prosjekt NIDCAP o Prosjekt hjemreise for fortidlig fødte barn o Prosjekt bemanning i barneposter Der var absolutt størst interesse for sistnevnte, det er tydelig at bemanning er noe som opptar alle de nordiske landene. Kongresser o Vårseminaret med lederkonferanse, lokalgruppelederkonferanse og lærerkonferanse o Neonatal sykepleiedag i forbindelse med Perinataldagene Vi kan være stolte av de pionerene som startet dette samarbeidet, i Sverige for 10 år siden tusen takk til dem! Er det noen som trenger tips om foredragsholdere, kontaktpersoner innen enkelte felt eller annet fra de andre nordiske landene, så bare ta kontakt med meg, så skal jeg viderebringe forespørslene til rette vedkommende i angjeldende land vi har til enhver tid oppdaterte adresselister oss i mellom. Ingjerd Buestad Side 16

17 Side 17

18 European child health indicators and implications for Iceland. Referat ved Eva Thor Neonatal i Ålesund Det var inte lätt för Geir Gunnlaugsson att ta över efter Magnús Scheving för att prata om hur man kan mäta hälsa hos barn. Tidigare var dödlighet hos barn ett mått på att mäta hälsosituationen i olika länder. Men nu när överlevnaden hos barn har förbättrats drastisk, kan man inte använda dödlighet som ett mått på hälsa hos mer än 70 millioner barn inom EEC och EEA. Därför är det viktigt att finna en gemensam definition på hur man ska värdera barns hälsotillstånd. Island har varit med i ett två-årigt projekt kallat CHILD--(=Child Health Indicators of Life and Development) som ingår i ett hälso-övervakningsprogram (Health Monitoring Programme) inom EEC/EEA. Dom flesta länderna representerades av specialister inom barnhälsovården. Under arbetets gång kom medlemmarna fram till en lista över 37 väldefinierade indikatorer och en slutrapport (1). I projektgruppen kom man fram till att barn föds och växer upp i en kompliserad miljö psykiskt, socialt, hem och familjemässigt. Alla dessa faktorer kan ha både negativa och positiva inverkningar på barns hälsa. Den slutgiltliga listan av indikatorer är sen uppdelad i 4 olika grupper som är: demografiskt och socialekonomiskt, barns hälsotillstånd och välbefinnande, hälsofaktorer och sist skydds och riskfaktorer och hälsopolitik. CHILD-projektet har varit till hjälp i meningsfulla och övergripande diskusioner om barns hälsa i de olika europeiska länderna. Geirs presentation underströk speciellt den isländska delen av projektet och jämförde även med statistik från övriga världen, speciellt Norden. Reference(1) /health/ph/programmes/monitor/fp_m onitoring_2000_frep_08_en.pdf A change of plans: The birth of a child with Down Syndrome. Marcia Van Riper, Univercity of North Carolina Chapel Hill, School of Nursing, USA. Referent Turid L. Skundberg. Sykepleiere kan spille en viktig støttende rolle i akseptering og tilpassing for familien og barnet med Down Syndrom (DS), hvis de erkjenner og verdsetter den naturlige kapasitet disse familiene har til å holde ut overleve endatil trives med de møtende utfordringer det er å oppdra et barn med Down Syndrom. Hensikten med presentasjonen var tosidig: Å presentere nøkkeldata fra studiet ang. familiens velbefinnende i det å få et barn med DS Å sammenligne disse funn med publiserte data fra forskning i andre deler av verden Det er å håpe at denne oversikten over forskning ang. velbefinnende i familier med barn med DS, vil hjelpe til med å redusere noe av usikkerheten som familiene opplever, og med hjelpeapparatets bevissthet rundt et barn med DS. I tillegg er det å håpe at bevissthet om hva vi vet om disse familiene, så vel som bevissthet om gapet som eksisterer i vår aktuelle forståelse, vil stimulere framtidig forskning på dette området. Marcia Van Riper viste et ekte engasjement for disse familiene, og formidlet på en flott måte sin personlige kontakt med svært mange familier som har barn med DS i USA. I sin forskning arbeider hun med 175 familier, hvor respondere er 108 foreldre og 67 søsken til barn med DS. Hun hadde hatt kontakt gjennom mange år, gjennom mange studier. Hun viste til at livet i familien ble endret på mange måter. Foreldrene viste at de opplevde økt stress, men mange familier syntes de hadde det veldig bra. De hadde behov for opplæring og støtte. Søsken opplevde liten forskjell ved det å ha et barn med DS i familien Yngre søsken trengte opplæring om DS i alderen 2-5 år - når de begynner å spørre. Videre nevnte hun vekstkurver for barn med DS de skal vokse mindre enn friske barn. Kunnskap om dette vil redusere engstelse hos foreldrene i forhold til barnets spiseproblemer og vekst. Å få et barn med DS er som å planlegge, og glede seg til en ferietur til for eksempel Italia. Så endres planene turen går et annet sted ikke nødvendigvis dårligere, men annerledes. Foreldrene vil føle sorg over det som skulle vært det friske barnet. Hun satt inne med mye kunnskap ang. Down syndrom, og kan kontaktes på : vanriper@ .unc.edu Side 18

19 Side 19

20 B-economice Returadresse: Barnesykepleierforbundet, NSF v/karin Sørland Åsemulvegen Ålesund DMT