«Eksistensielle behov» Aktuelle tema innen åndelig omsorg
|
|
- Siri Eliassen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 «Eksistensielle behov» Aktuelle tema innen åndelig omsorg Forum for sykehjemsmedisin 2. februar 2016 Lars Helge Myrset leder Tasta sykehjems diakonisenter, regional medarbeider i KLB Kompetansesenter i lindrande behandling, Helse Vest 1
2 Suffering Topptreff på bildesøk med søkeord «suffering». 2
3 WHO s definisjon av palliasjon Mål: forebygge og lindre lidelse Palliative care is an approach that improves the quality of life of patients and their families facing the problem associated with life-threatening illness, through the prevention and relief of suffering by means of early identification and impeccable assessment and treatment of pain and other problems, physical, psychosocial and spiritual. (WHO s definisjon)
4 Lidelse som fenomen Bodies do not suffer, only persons suffer. Eric J. Cassell, MD, M.A.C.P. Em. Professor of Public Health
5 Lidelse og den lidende Lidelse erfares av personer. Lidelse forekommer når en person opplever seg truet av ødeleggelse; den fortsetter til trusselen er over eller til personens integritet kan gjenopprettes på annen måte. Lidelse kan være relatert til alle aspekt ved personen. God klinisk praksis i møte med de spesifikke behov til 1) en bestemt person 2) med en bestemt sykdom 3) i en bestemt situasjon, fordrer god kjennskap til alle tre. Eric Cassell (2004): The Nature of Suffering and the Goals of Medicine. 5
6 Connected vs. disconnected Som friske vet vi at vi er i live gjennom vår tilknytning (connectedness) til verden. Når vi er fullstendig frakoblet (disconnected), er vi døde. Vi er knyttet til verden ved en rekke fysiske fenomen (følelse, syn, balanse, lukt, smak, hørsel) og også ved vår interesse for ting og for andre, ved våre følelser for mennesker, ved hva vi gjør og hvor betydningsfulle vi er, ved vår plass i det sosiale system. På grunn av sine mange fasetter, er frakobletheten (disconnectedness) ved sykdom potent. Jeg har begynt å tenke at ordet hopeless står for disconnectedness. Å ha håp er fortsatt å føle en tilknytning til den sosiale gruppen, for gjennom den deltakelsen er vi hele. Eric Cassell: The Healer s Art, p 27 & 29
7 Spiritual care Treff på bildesøk med søkeord «spiritual care». 7
8 Spirituality (EAPC) Spirituality is the dynamic dimension of human life that relates to the way persons (individual and community) experience, express and/or seek meaning, purpose and transcendence, and the way they connect to the moment, to self, to others, to nature, to the significant and/or the sacred. European Association for Palliative Care (EAPC) EAPC Taskforce on Spiritual Care in Palliative Care 8
9 Spirituality (EAPC) (comment) The spiritual field is multidimensional: 1. Existential challenges (e.g. questions concerning identity, meaning, suffering and death, guilt and shame, reconciliation and forgiveness, freedom and responsibility, hope and despair, love and joy). 2. Value based considerations and attitudes (what is most important for each person, such as relations to oneself, family, friends, work, things nature, art and culture, ethics and morals, and life itself). 3. Religious considerations and foundations (faith, beliefs and practices, the relationship with God or the ultimate). 9
10 Den åndelige dimensjon: Vår søken etter mening Relationship Intimacy with others and/or with God. Environment / Creation Nature, sea, mountains, gardens, work. SPIRITUALITY Ultimate Meaning, Mediated through Religion Worship, prayer, reading of Scripture, meditation. The Arts Music, art, drama, poetry, dance. McKinlay, 2006 modified 10
11 Å spørre inn til Hva er pasientens egne ressurser? Har du en tro som kan være til hjelp for deg nå når du er syk? Har det alltid vært slik? Skulle du ønske at det var annerledes? Hva har du tidligere holdt fast ved i vanskelige tider? Ressurser i pasientens omgivelser. Hvem kan være en støtte for deg nå? Legge til rette for å få det beste ut av relasjonene. Ressurser i relasjonen mellom pasient og hjelper. Hvordan kan vi støtte deg så du fortsatt kan ha et håp? Spesifikke og universelle håp (finitte/transfinitte). Jeg har sett at noen syns det er til hjelp å ( ). Hvordan vil det være for deg? Foreslå uten å invadere. 11
12 HOPE kartleggingsverktøy Åpen samtale der helsearbeideren lar pasienten komme til orde med sine egne tanker om de aktuelle temaene. Utforskning av det åndelige området i vid forstand, uten snever fokus på religion. Utgangspunkt i pasientens egen opplevelse av sine grunnleggende ressurser knyttet til håp, livsmot osv. Derfra en bevegelse mot en spesifikk kartlegging av tilhørighet, tro, ønsker og behov. Publisert i American Family Physician, januar Spirituality and Medical Practice: Using the HOPE Questions as a Practical Tool for Spiritual Assessment : Gowri Anandarajah og Ellen Height 12
13 HOPE H: Kilder til håp, mening, trøst, styrke, fred, kjærlighet og tilhørighet. O: Organisert religion eller livssyn. P: Personlig spiritualitet og praksis E: Innvirkning (Effekt) på medisinsk pleie, og for beslutninger ved livets slutt. HOPE er akronym for områder som utforskes i en åpen samtale. Vedlagte utdypende spørsmål er eksempler og ikke en formell intervjuguide. 13
14 HOPE H Kilder til håp, mening, trøst, styrke, fred, kjærlighet og tilknytning Hva er det som gir deg indre hjelp og styrke i livet ditt? Hva er dine kilder til håp og livsmot? Hva gir deg styrke, trøst og indre fred? Hva søker du til og holder du fast ved i vanskelige tider? Hva holder deg oppe gir deg mot til å gå videre? Hva har vært til hjelp for deg tidligere i perioder da du hadde det vanskelig? For noen mennesker er deres tro eller livssyn en kilde til trøst og styrke når livet blir vanskelig. Er det slik for deg? Hvis svaret er ja, gå videre til O og P -spørsmålene. Hvis svaret er nei, vurder å spørre: Har det noen gang vært slik? Hvis svaret er ja, spør: Hva var det som endret seg? 14
15 HOPE O Organisert religion eller livssyn. Tilhører du et tros- eller livssynssamfunn? Hvor viktig er dette for deg? Er det sider ved denne troen som særlig er til hjelp for deg? Hvilke er det, og hvilke er mindre til hjelp for deg? Tilhører du en menighet eller et religiøst eller åndelig fellesskap? Er dette til hjelp for deg? Hvordan? Savner du en slik tilhørighet? Ønsker du å foreta deg noe i den forbindelse? 15
16 HOPE P Personlig spiritualitet og praksis Er det noen aktiviteter eller tradisjoner knyttet til din tro eller livssyn som er viktige for deg? Hvilke sider ved din tro eller åndelige praksis opplever du selv er mest til hjelp for deg? (eks. bønn, andakt, fellesskap med andre, musikk, oppleve naturen) Har du en tro eller åndelighet som er uavhengig av noe trossamfunn? Hva går det ut på? Har sykdom hatt innvirkning på dine tanker om Gud? Hva tenker du om Gud? Tror du på Gud, eller ønsker du at din relasjon til Gud var annerledes enn den er? 16
17 HOPE E Innvirkning (Effekt) på medisinsk pleie, og for beslutninger ved livets slutt. Har det å være syk (eller din nåværende situasjon) innvirket på din mulighet til å gjøre ting som vanligvis gir deg åndelig styrke? Er det noe jeg som helsearbeider/lege/sykepleier bør vite om eller kan gjøre for å hjelpe deg til å gjøre det som vanligvis er til hjelp for deg? Hva er viktig for deg nå? Ville det være godt for deg å få snakke med en sykehusprest, prest, diakon eller veileder? 17
18 E (forts.) Er det noen spesiell praksis eller regler vi bør vite om når vi skal legge til rette behandlingen din (eks. diettrestriksjoner, bruk av blodprodukter)? Bekymrer du deg for at det kan være noen form for konflikt mellom det du tror på og din medisinske behandling eller beslutninger. Hvilken betydning har din tro når det gjelder den medisinske behandling og pleie du vi skal gi deg de neste dagene/ukene/månedene? Hvis det skulle oppstå en akutt forverring av din tilstand, hvordan ville du da ønske å bli behandlet (eks. sykehusinnleggelse, intensiv behandling, lindrende behandling på nåværende omsorgsnivå)? 18
19 Utprøving av HOPE-verktøyet Tysvær kommune: Prosjektet Åndelig og eksistensiell omsorg i kommunehelsetjenesten. Samhandling mellom kirke og helse. Kompetanseheving. Organisering. Utprøving av kartleggingsverktøyet HOPE. Undervisningsvideo om HOPE: feature=youtu.be Prosjektbeskrivelse og rapport: 19
20 Samarbeid mellom kirke og helse 20
21 Lokale samhandlingstiltak i Stavanger bispedømme Klepp: Diakon med i tverrfaglig ressursgruppe for palliasjon. Initiativ fra diakon og kreftsykepleier i fellesskap. Kreftsykepleier, diakon, sykehjemslege, ledere for Navkontor, helsesøstertjenesten og fysioterapeutene. Etablert kjennskap til hverandre, lav terskel for kontakt. Møtes en gang i semesteret (eller oftere). Felles brosjyre (Blåsenborg). Sola: Diakon er med i tverrfaglig samarbeid på Lindrende enhet. Initiativ fra sykehjemslegen. Diakon deltar ukentlig på tverrfaglig møte og tilbyr pasientsamtaler. 21
22 Lokale samhandlingstiltak i Stavanger bispedømme Stavanger: Årlige bydelsvise møter mellom menigheter og sykehjem for å utvikle samarbeidet. Initiativ fra levekårssjefen etter forslag fra fellesrådet om styrking av prestetjenesten ved sykehjem. Organisert av sykehjemsprest i samarbeid med rådgiver for palliasjon. Fokus på palliasjon, demens, åndelig omsorg osv. Helse- og omsorgsdepartementet, Rundskriv I-6/2009 Rett til egen tros- og livssynsutøvelse. Egersund, Gjesdal, Randaberg m.fl. Ulike lokale initiativ og tiltak. 22
23 Samhandlingsforum for kirke og helse vil videreutvikle samarbeidet Hvordan gjøre tiltakene robuste og varige? Mindre personavhengige, mer forankret i system. Formalisere samarbeidet. Forankring. Samhandlingsforum for kirke og helse. Nettverksbygging på kirkelig side. Dele erfaringer. Beskrive modeller. Øke kompetanse. Nettverkssamling på Tasta sykehjem 20. april: Hva går samarbeidet ut på? Hvordan er det forankret? Hvilke strukturer og rutiner er etablert? Hvordan bør det videreutvikles? 23
24 Tverrfaglig samhandlingsforum for kirke og helse Stimulere og støtte opp under samhandling mellom kirken og helsetjenesten, med sikte på at alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende får ivaretatt sine behov for åndelig/eksistensiell omsorg gjennom et integrert, tverrfaglig tilbud. Kompetanseheving. Samhandling. Rutiner. Kontaktpersoner. Repr. fra spesialist- og kommunehelsetjenesten, fastlege, menighetsprest, diakon, institusjonsprest, KLB, bispedømmet. Etablert av KLB og Stavanger bispedømme som ledd i Tysvær-prosjektet. Videreføres etter prosjektperioden. 24
Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.
Se mennesket Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018. Lars Helge Myrset leder avd. for prestetjeneste og diakoni, Tasta sykehjem, Diakonisenteret Stavanger regional
DetaljerÅ komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018
Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018 Hvem bor her? Å være en gjest hos den andre Per 85 år Historien om et liv Hva er viktig for Per? God
DetaljerPalliasjon har fire dimensjoner
2 Pårørende en viktig del av det tverrfaglige teamet Roller, barn, kartleggingsverktøy Regional fagdag Fosen 26.10.2015 Ph.d. Stipendiat NTNU 100% Sykehusprest-spesialist St.Olavs Hospital 20% Palliasjon
DetaljerInnlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten
Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig
DetaljerPalliation i en international kontekst
1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de
DetaljerRogaland legeforening 5. februar 2015. Lars Helge Myrset
Rogaland legeforening 5. februar 2015 Lars Helge Myrset 1 Møtet med livet og døden Døden er ikke livets negasjon. Døden er en dimensjon ved livet. (Hans Børli, 1991) We are all terminal cases. And as long
DetaljerSamarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund:
Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund: Kompetansehevende tiltak for å styrke åndelig og eksistensiell omsorg hos alvorlig syke og døende, og for å bedre ivareta pårørende
DetaljerEksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo
Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med
DetaljerDEN VARLEGE SAMTALEN - IVARETAKING AV EKSISTENSIELL OG ÅNDELEG OMSORG
DEN VARLEGE SAMTALEN - IVARETAKING AV EKSISTENSIELL OG ÅNDELEG OMSORG SØLVI EIDE LUNDE HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND LANDSKONFERANSEN I PALLIASJON SEPTEMBER 2016 BAKGRUNN PROSJEKTRAPPORT 2015 - HTTP://WWW.HELSE-
DetaljerInterkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerÅndelig omsorg samhandling om felles mål! Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd i Trondheim kommune
Åndelig omsorg samhandling om felles mål! Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd i Trondheim kommune Hverdagen vår Akutte situasjoner Stadig mer fokus på det medisinske Krevende omsorgssituasjoner
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerLindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg
Detaljerkommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
DetaljerSjelesorg, psykoterapi, ritual. Lars J Danbolt Religionspsykologisk senter / MF
Sjelesorg, psykoterapi, ritual Lars J Danbolt Religionspsykologisk senter / MF Religionspsykologisk senter Phd-nettverk religionspsykologi MF Diakonhjemmet, UiO, Høyskoler, Modum Bad, RPS Formalisert samarbeid
DetaljerProsjektrapport EKSISTENSIELL/ÅNDELIG OMSORG FOR ALVORLIG SYKE OG DØENDE I KOMMUNEHELSETJENESTEN. 01.03.13-15.02.14
Prosjektrapport EKSISTENSIELL/ÅNDELIG OMSORG FOR ALVORLIG SYKE OG DØENDE I KOMMUNEHELSETJENESTEN. 01.03.13-15.02.14 Tysvær kommune - Bjørgene omsorg- og utviklingssenter - Kompetansesenter i lindrande
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerVerdier ved livets slutt. Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn
Verdier ved livets slutt Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn Vis meg ditt ansikt før alt er forbi, så er vi begge tilstede ( Benny Andersen) Verdi- en definisjon Verdi er
DetaljerLars Helge Myrset Tasta sykehjems diakonisenter. Vår visjon trygghet og trivsel for alle
Lars Helge Myrset Tasta sykehjems diakonisenter Vår visjon trygghet og trivsel for alle Hvorfor skal vi jobbe med refleksjon og etikk? Tre utgangspunkt for refleksjon Valgene vi skal ta. Kliniske veivalg,
Detaljer6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene
Detaljer7 Helsearbeideren og døden 8 Jakten på dømmekraft. Døden i helsetjenesten. MAa
1 Tilbakeblikk og forbilder 2 Hospice-ideologi og en god død 3 Døden som helsehjelp 4 Den særlige palliative kompetanse 5 En moden palliativ hverdagskultur 6 Hvor skal jeg dø? 7 Helsearbeideren og døden
DetaljerKompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen
Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge
DetaljerÅndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014
Åndelig omsorg Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC Arendal 10. og 11. april 2014 Jeg vil ha dere med på Hva mener vi med åndelig omsorg? Hva med vår egen åndelighet? Hvordan kan vi støtte våre
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerPårørendearbeid med integrert åndelig/eksistensiell ivaretakelse
Pårørendearbeid med integrert åndelig/eksistensiell ivaretakelse Forfatter: Ingebrigt Røen Ingebrigt Røen Ph.d. Stipendiat/PhD Candidate NTNU Sykehusprest/Hospital Chaplain St.Olavs Hospital European Palliative
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon
Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
DetaljerSykdom og død i et flerkulturelt perspektiv
Sykdom og død i et flerkulturelt perspektiv Stavanger 25.04.18 Ingrid Hanssen LDH Kultur former den mening vi tillegger verden. Kultur er relevant for å forstå en persons erfaringer og hvordan [sykdoms]relaterte
DetaljerKan vi trøste hjertene? - Sykepleieres utfordringer i møte med alvorlig syke og døende pasienters åndelige og eksistensielle smerte
Kan vi trøste hjertene? - Sykepleieres utfordringer i møte med alvorlig syke og døende pasienters åndelige og eksistensielle smerte Kirsten Tornøe førstelektor/phd student, LDH/MF 4. Landskonferansen i
DetaljerSjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006
Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig
DetaljerSluttrapport. Eksistensiell/åndelig omsorg for alvorlig syke og døende i kommunehelsetjenesten 01.10.12-31.12.14
- Det handler om å våge! - Sluttrapport Eksistensiell/åndelig omsorg for alvorlig syke og døende i kommunehelsetjenesten 01.10.12-31.12.14 Tysvær kommune - Stavanger bispedømme Kompetansesenter i lindrande
DetaljerTerje Talseth Gundersen Sykehusprest. Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet
Terje Talseth Gundersen Sykehusprest Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet Åndelig dimensjon 1.Mos. 2:7 Og Herren Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese, så
DetaljerFar Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
DetaljerÅndelig omsorg - hva mener vi med det?
Åndelig omsorg - hva mener vi med det? Sykehjemsprest Anne Jørstad Fagdag for ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten Stavanger 24.11.16 Jeg vil ha dere med på Hva mener vi med åndelig? Hva innebærer
DetaljerHvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase
Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem,
DetaljerNettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde. Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål Definisjon Et nettverk av ressurspersoner med definert ansvarsområde og funksjon
DetaljerHva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13
Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerPalliativ Plan - å være to skritt foran..
Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon
DetaljerIvaretakelse av åndelige og eksistensielle behov Forfattere: Anne Hirsch og Ingebrigt Røen
Ivaretakelse av åndelige og eksistensielle behov Forfattere: Anne Hirsch og Ingebrigt Røen Publisert som bokkapittel i Kaasa, S og Loge, J H (red) 2016. Palliasjon. Nordisk lærebok 3.utg., kap 24, s.315-325.
DetaljerProgram. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo
Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid
DetaljerLindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?
1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where
DetaljerHVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE
DetaljerHvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerDen døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger
Den døende pasienten Liverpool Care pathway Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger 05.02.15 This portrait in shades of red from 1912 shows Godé-Darel as a beautiful,
DetaljerRegionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN
Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende
DetaljerPalliative care / palliasjon
Palliative care / palliasjon Palliativ care is an approach that improves the quality of life of patients and their families facing the problem associated with life-threatening illness, through the prevention
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
DetaljerMarc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no
Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no .As death has become less common in our daily lives, it has become harder to consider our own
DetaljerPasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink
Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem Aart Huurnink 19.11.18 www.aldringoghelse.no Marita søstera mi! Marita søstera mi! Naku.no Hva er spesielt med livets slutfase for personer med utviklingshemming?
Detaljer«Fylkesmannens rolle i gjennomføringen av kvalitetsreformen» v/seniorrådgiver Monica Carmen Gåsvatn
«Fylkesmannens rolle i gjennomføringen av kvalitetsreformen» v/seniorrådgiver Monica Carmen Gåsvatn Fylkesmannen myndighet og ansvar Fylkesmannen er tillagt en rekke oppgaver fra departement, direktorat
DetaljerKunnskapsbasert praksis innen læring og mestring
Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser
DetaljerLIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,
LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER Tysvær, 28.2.2018 1 «Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden» -Simone Weil 2 Juridisk-medisinsk
DetaljerPasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem
Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerKongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse
Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra
DetaljerÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse
DetaljerSykehjemspresttjenesten i Oslo
Sykehjemspresttjenesten i Oslo I forbindelse med behandlingen av Oslo kommunes budsjett for 2016, ble det vedtatt at sykehjemspresttjenesten skulle evalueres. Sykehjemsetaten har foretatt en egen vurdering
DetaljerÅ leve og la dø i hjemkommunen
Å leve og la dø i hjemkommunen lindrende behandling der pasienten er Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Praksiskoordinator (PKO) i Helgelandssykehuset Medlem i
DetaljerIkke-diskriminering Article 1 (3) The Purposes of the United Nations are: Article 55 (c)
Av Hadi Lile Ikke-diskriminering Article 1 (3) The Purposes of the United Nations are: [ ] promoting and encouraging respect for human rights and for fundamental freedoms for all without distinction as
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerPALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
DetaljerInterfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF
Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF 2 Forslag til definisjon av åndelig og eksistensiell omsorg: Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det å oppfatte pasientenes
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerDen gode døden i sykehjem
Den gode døden i sykehjem Anette Fosse - Fastlege, spesialist i allmennmedisin, ph.d. - Sykehjemslege med kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin - Forsker ved AFE Bergen og Nasjonalt senter for
DetaljerLiverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009
Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling
DetaljerIntegrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
DetaljerPalliasjon, verdi- og grunnlagstenkning
Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Kris5ansand, april 2015 Geir Andvik, Styremedlem NPF Avdelingssjef, krecavdelinga Helse Førde Bakgrunnsdokumentasjon: NOU 1984:30 Pleie og omsorg for alvorlig syke
DetaljerSykepleieres erfaringer med å utøve åndelig og eksistensiell omsorg til døende: - Fortellinger om nærvær, sårbarhet og mot
Sykepleieres erfaringer med å utøve åndelig og eksistensiell omsorg til døende: - Fortellinger om nærvær, sårbarhet og mot Kirsten Tornøe, førsteamanuensis Lovisenberg Diakonale høgskole Erfaringskonferansen
DetaljerRØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»
RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES 3. -4. oktober 2019 «- men alle andre dager skal vi leve» Avd.spl. Lovisenberg Livshjelpsenter, Rigmor Vinskei Lindahl Disposisjon Litt om Hospice Lovisenberg
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN
DetaljerRetten til å praktisere tro og livssyn. Kartlegging av tjenestemottakeres ønsker og behov. Fagkonsulent Hege Berntzen
Retten til å praktisere tro og livssyn. Kartlegging av tjenestemottakeres ønsker og behov Fagkonsulent Hege Berntzen Helhetlig omsorg «Vi skal ivareta fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Åndelighet
DetaljerÅndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark
Åndelige og eksistensielle tilnærminger Den eksistensielle eller åndelige dimensjonen omfatter personens grunnleggende verdier, tanker om hva som gir livet mening, og religiøse eller ikke-religiøse verdensbilde
DetaljerDrift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling.
Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Et vedlegg til Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon mellom Helse Stavanger og kommunene i Helse Stavanger foretaksområde
DetaljerÅ snakke med den døende og de pårørende om døden. v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo
Å snakke med den døende og de pårørende om døden v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Omsorg ved livets slutt døden? Sykehjem, sykehus, hjemme Hvor dør vi? De tre a-ene: Aktivitet Avskjed
DetaljerPårørendes rolle i sykehjem
Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen
DetaljerMålsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde
Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde Målsetting Etter denne timen skal du: Ann-Kristin Øren leder av driftsgruppen for sykepleienettverket Tone-Lise Frantzen leder
DetaljerErfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012
Erfaringer med bruk i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 NYHET LCP er En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Bakgrunn
DetaljerEksistensiell/åndelig omsorg for alvorlig syke og døende i kommunehelsetjenesten
Prosjektbeskrivelse Eksistensiell/åndelig omsorg for alvorlig syke og døende i kommunehelsetjenesten Et samhandlingstiltak for å bedre ivaretakelsen av alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI
DetaljerFastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon
Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden
DetaljerGlemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010
Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem
DetaljerGjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE
Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus
DetaljerForhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for
Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Innhold Hva er
DetaljerSamarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling
Samarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling Avtalen er mellom Sykehuset Telemark HF og kommunene Vedtak: Opprinnelig dokument ble vedtatt i de 4 regionale
DetaljerHospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp
Hospice gjennom 50 år og veien videre? 2017 Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Hospice i historisk perspektiv Middelalderen: «Hospice» kommer fra et latinske
DetaljerMål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2018 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse
DetaljerOmsorg ved livets slutt
Omsorg ved livets slutt Å gi psykisk utviklingshemmede innbyggere i Kvæfjord kommune en verdig avslutning på livet, samt at de pårørende og personalet ivaretas på en god måte. Prosjekt i Kvæfjord kommune
DetaljerHelse i Utvikling 2011
HVORDAN SETTE GRENSER OG HVEM SKAL GJØRE DET? Helse i Utvikling 2011 Kristin Halvorsen Intensivsykepleier / førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Lovisenberg Diakonale Høgskole INNLEGGETS BAKTEPPE
DetaljerÅndelig og eksistensiell omsorg til personer med demens i sykehjem, - er det viktig?
Åndelig og eksistensiell omsorg til personer med demens i sykehjem, - er det viktig? Demenskonferanse Innlandet 06-07.02.2013 Liv Skomakerstuen Ødbehr Høgskolen i Hedmark. Institutt for sykepleie og psykisk
DetaljerLivets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier
Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud
DetaljerPalliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT
Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om palliativ behandling og terminalpleie, stell av døde og syning. Formålet med prosedyrene:
DetaljerSymptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»
Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig
DetaljerMålsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest
lindrende behandling Helse Bergen foretaksområde Ann-Kristin Øren leder av driftsgruppen for sykepleienettverket Tone-Lise Frantzen leder av driftsgruppen for fysio- og ergoterapinettverket Haukeland universitetssjukehus
DetaljerBehovsdrevet innovasjon i nasjonale og internasjonale nettverk. Innovasjonskonferansen 2008 Tore Lærdal
Behovsdrevet innovasjon i nasjonale og internasjonale nettverk Innovasjonskonferansen 2008 Tore Lærdal Lærdal startet med forlag og leketøy ...og fortsatte med helping save lives 1958: Veiskille fra klinisk
DetaljerLivshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,
DetaljerDemensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre
Demensomsorgens ABC Demens- omsorgens ABC En bedriftsintern opplæringsmodell for kommunehelsetjenesten MÅLSETTING Å sette i gang prosesser som resulterer i kompetanseheving i demensomsorgen. Hovedhensikten
DetaljerHospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten.
Hospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten. World hospice & palliative care day Internasjonale utfordringer: - Hvert år trenger 40 mill. mennesker i verden palliative
Detaljer