Lars Helge Myrset Tasta sykehjems diakonisenter. Vår visjon trygghet og trivsel for alle

Transkript

1 Lars Helge Myrset Tasta sykehjems diakonisenter Vår visjon trygghet og trivsel for alle

2 Hvorfor skal vi jobbe med refleksjon og etikk?

3 Tre utgangspunkt for refleksjon Valgene vi skal ta. Kliniske veivalg, dilemma og utfordringer. Kommunikasjon og samhandling med pas. og pårørende Erfaringer vi har gjort. Refleksjon og læring. Hva skjedde, hva følte jeg, hva tenker jeg om det? Hva lyktes jeg med, hva kunne jeg gjort annerledes? Hvordan kan jeg møte en tilsvarende situasjon? Situasjonen i seg selv. Vi tilbyr oss selv inn i andre menneskers liv og krise. Hva tenker vi om denne situasjonen? Refleksjon er nødvendig for faglig og menneskelig vekst.

4 Etiske dilemma og utfordringer De store valgene. Hverdagsetikken.

5 Arbeid med etiske dilemma: Den klinisk etiske løsningsmodellen Hva er det etiske problem? Hva er dilemmaet? Hva er fakta i saken? Hvem er de berørte parter, og hva er er deres syn? Hvilke verdier aktualiseres? Lover og retningslinjer. Åpne verdier (verdier vi forfekter og ønsker å stå for). Skjulte verdier som kan påvirke våre valg og holdninger (sidehensyn, tradisjon, vanetenkning, antakelser). Hvilke handlingsalternativer finnes, og hva er konsekvensen av disse?

6 Hverdagsetikken: Etikk og menneskelige møter Vi er som mennesker innvevd i relasjoner. Mye står på spill i møtet mellom mennesker. Vi er utlevert til hverandre. I møtet fins en risiko og sårbarhet. Den etiske fordring: Å være menneske innebærer en forpliktelse og fordrer et engasjement i møtet med andre. Det handler om å vise empati og handle i tillit til og omsorg for Den andre. Vi stilles på valg hele tiden. Mitt valg har betydning for Den andre. Å ikke velge innebærer også et valg.

7 Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten å holde noe av dette menneskets liv i sine hender. Knud E Løgstrup

8 Det etiske felt: Mellomrommet Kilde: Marie Aakre, foredrag på etikkonferanse, KS oktober 2008

9 Erfaringene vi har gjort: Erfaringslæring Læringssirkelen (Kolb) Refleksjon onaction i ettertid, tilbakeblikk. Ny praksis ny erfaring Erfaring Læringssirkelen drives som et vannhjul. Når erfaring fyller skovlene, drives hjulet rundtav seg selv. Eksperimentering / utprøving Begrepsdanning / fokusområde Refleksjon / observasjon / speiling

10 Selve situasjonen: Hvem er jeg i møtet med andre?

11 Kompetansetrekanten En modell for den samlede profesjonelle kompetansen personlig kompetanse Kilde: Skau, Greta Marie (2005): Gode fagfolk vokser Cappelen akademisk

12 Personlig kompetanse Å være og å vite er to ulike former for kompetanse. I alle yrker der samspill mellom mennesker er viktig, er personlig kompetanse en betydningsfull, integrert og nødvendig del av den samlede profesjonelle kompetansen. Det er en form for kompetanse som forutsetter menneskelig modenhet og erfaring, og som vi kan utvikle gjennom hele livet. Skau, Greta Marie (2005): Gode fagfolk vokser (s. 55). Det tar tid å bli menneske et helt liv omtrent. Jacob Weidemann

13 Møtet med den palliative pasient

14 Du er du (person, ikke diagnose). You matter because you are you, and you matter until the last moment of your life. Cicely Saunders( ) grunnlegger av Hospice-bevegelsen

15 Lidelse og Den lidende Palliative care is an approach that improves the quality of life of patients and their families ( ), through the prevention and relief of suffering by means of Bodies do not suffer, only persons suffer. (WHO) (Eric Cassell) Total pain konseptet/ total suffering (Cicely Saunders)

16 Tilstedeværelse, eksistens og etikk Lindrende omsorg arbeider ut fra helhetlig tilnærming. Retter seg mot pasienten som person i en utsatt situasjon. Somatiske, psykiske, sosiale og åndelig/eksistensielle forhold griper over i hverandre og påvirker hverandre. Tilstedeværelse. Innebærer å møte pasienten som person, helt menneske, på et eksistensielt og etisk plan. Grunnspørsmålet: Hva er viktig for deg nå? Refleksjonstema: Hvem er jeg i møtet med Den andre?

17 Tilstedeværelse innebærer en åpenhet for det eksistensielle og åndelige: Hva handler det om?

18 Mennesket og relasjonene Hender som symbol. Relasjon, fellesskap, kontakt, nærhet og helhetlig omsorg. Jeg du (person). Medmenneske den lidende.

19 Relasjon, tilknytning, tilhørighet Connection tilknytning, kontakt, berøring, nærvær, tilstedeværelse, eksistens. Når vi er friske kjenner vi at vi lever gjennom vår tilknytning (connection) til verden. Blir vi fullstendig frakoblet (disconnected), er vi døde. Vi er knyttet til verden ved en rekke fysiske fenomen (følelse, syn, balanse, lukt, smak, hørsel) og også ved vår interesse for ting og for andre, ved våre følelser for mennesker, ved hva vi gjør og hvor betydningsfulle vi er, ved vår plass i det sosiale fellesskapet (Eric Cassell)

20 Mennesket og relasjonene Mennesket relasjonell skapning. Det åndelige er det relasjonelle. (Gørill Haugan Hovdenes) Menneskets dypeste lengsel er å bli hørt, sett og forstått av andre mennesker eller av Gud. Tilknytning og tilhørighet er det mest grunnleggende ved eksistensen.

21 Beskrivelse av åndelig omsorg Tre hovedområder: Eksistensielle utfordringer. Verdier. Religiøs forankring. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, (s 38-41). De fleste pasientene er i sin siste levetid opptatt av spørsmål innen dette feltet, vidt forstått uansett livssyn.

22 Allmenne eksistensielle tema Eksistensielle spørsmål Angår alle mennesker i større eller mindre grad Aktualiseres ved alvorlig sykdom Verdier Menneskelivets grunnvilkår (identitet og mening, lidelse og død, skyld og skam, frihet og ansvar, glede og livsmot). Hva er viktig og mest verdifullt nå? relasjoner, forholdet til oss selv, familie, venner, arbeid, ting, naturen, kunst og kultur, moralske standarder og selve livet. Verdiavklaring. Hva oppleves som verdifullt for meg og mine pårørende nå?

23 Den religiøse dimensjonen Religiøse spørsmål, forankring og tilhørighet Tro og tvil, forsoning, tilgivelse, livet etter døden, Guds nærvær i lidelsen, bønn, helbredelse osv. Behov for støtte og avklaring rundt tanker og spørsmål: Er min tro god nok? Gud som skjult eller nærværende. Ofte mer eller mindre uttalt lengsel etter forankring i noe grunnleggende, ord, salmer, ritualer som holdepunkt. Forutsetter tro på eller søken mot en høyere makt Kristen forståelsesramme mest utbredt. Andre religioner i økende grad Subjektiv tro uten forankring i etablerte trossystem.

24 Hvorfor er det vanskelig?

25 Noen mulige utfordringer i åndelig og eksistensiell omsorg Pasientens krise kan true mine egne livsverdier og opplevelse av trygghet, mening og mestring. Jeg er redd for å krenke pasientens integritet. Jeg er redd å åpne for spørsmål jeg ikke har svar på. Jeg kjenner følelsesmessig ubehag ved å snakke med pasienter om store spørsmål rundt tro, mening og håp. Jeg er redd for å gå inn i situasjoner der jeg er i tvil om min egen kompetanse. Det er ikke rom for å prioritere en slik oppgave med den tid og de ressurser vi har til rådighet.

26 Hindringer Tendens til at begge parter venter på hverandre. Imens forblir behovene uidentifisert. Sykepleieren venter på klare signaler fra pasienten om behovet for slik hjelp. Pasienten venter på en tydelig invitasjon. Tid og sted? Vanskelig å bryte en barriere. Hva skyldes sjenansen? Grethe Schärfe(dansk undersøkelse) Syn på faglighet? Frykt for ikke å kunne gi svar? Trussel mot egne holdninger og livsverdier?

27 Vanskelige spørsmål? Når det er vanskelig å føre en eksistensiell / åndelig samtale, er det ikke fordi det er komplisert. Det er kanskje vanskelig av en helt annen grunn, nemlig at du ikke orker å bære smerten ved din egen maktesløshet i denne situasjonen. Hvis du tror det er vanskelig fordi problemet er så komplisert, skyldes det at du forveksler den eksistensielle / åndelige samtalen med rådgivning. Bent Falk: Å være der duer s. 17 f.

28 Den vanskelige samtalen Alle avgjørende ressurser for å overvinne krisen finnes hos den kriserammede selv, eller i området mellom dere. Når du som hjelper ikke vet hva du skal si eller gjøre, er det nettopp det du skal si eller gjøre. La ikke det at du har et problem, bli et problem i seg selv. Da får du i tilfelle to problemer i stedet for ett. Trøsten er at det ikke finnes noen trøst. Den kriserammede trenger ikke trøst, men kjærlighet. Bent Falk: Å være der duer.

29 Hvordan kan vi gi åndelig og eksistensiell støtte?

30 Om å være til stede Gjøre -kvaliteter eller være -kvaliteter. Ernesto Spinelli: Fenomenologisk psykologi GJØRE: trang til handling: rendyrking av hva kan du gjøre handlingsmaskin VÆRE: det beste en person kan utrette overfor en hjelpetrengende: være til stede fysisk til stede psykisk nærværende på en ikke krevende måte lar den andre være i fred tilstedeværelse forplanter seg som en lindrende kraft.

31 Eksistensiell og åndelig omsorg Hva er viktig for deg nå? (uttrykker helhet, person). Hva kan være til støtte for deg nå? Hva har vært viktig for deg tidligere når du opplevde vanskelige ting? Utfordre, uten å invadere. Har du en tro som kan være til hjelp for deg nå når du er syk? Hva tenker du om Gud? Den gylne middelvei (mot og måtehold). Det siste ord er ikke sagt. Perspektiv, livstolkning, mål og håp er i endring.

32 Speiling av følelser Vise at du lytter og har oppfattet den andres følelser. Sjekke at du har forstått, eventuelt åpne for å korrigere. Hjelpe den andre til å gjenkjenne sine egne følelser. Uttrykke aksept og dermed bidra til bearbeidelse. Åpne for å utforske følelsene. Eide, Hilde og T. Eide: Kommunikasjon i relasjoner Gyldendal akademisk 2007 Speiling åpner opp. Speiling anerkjenner og bekrefter. Speiling hjelper den andre å ta ansvar i eget liv.

33 Rettferdighet, lidelse og mening Hvorfor spørsmålene. Årsaksforklaringer. Oppmerksomhet på fortid, årsak virkning, skyld. Hva galt har jeg gjort siden dette måtte hende meg? Det er nok en mening med det. Hvordan spørsmålene. Oppmerksomhet på framtid, mestring, håp. Hva er viktig nå? Hvordan kan jeg komme videre? Aksept. Man kan ikke endre det man ikke godtar. Et menneske endrer seg ikkenår det prøver å bli som det ikke er, men når det blir som det er. (A.Beisser)

34 Hva er håp? Håp er foregripende bevissthet. Håp er en dynamisk, fremtidsorientert prosess som reaksjon på vanskelige livshendelser. (Dansk rapp. 03) Håp er visshet om det usynlige (jf. Paulus). Håpløshet er ikke fravær av håp, men derimot tilknytning til et håp man har mistet. (Mark Sullivan) Esperanza/ desperanza(spansk). de-esperara: å være uten håp ( være avhåpet ) Håp, ikke bare om helbredelse, men håp i forhold til den totale opplevelse av situasjonen Finitte og transfinitte håp (av lat finire, ende, avgrense)

35 Omsorgsrollens muligheter Nærhet og tillit. Tilstedeværelse og åpenhet. Lytte aktivt. Støtte og oppmuntre. Mobilisere pasientens ressurser. Utfordre omgivelsenes ressurser. Legge praktiske forhold til rette. Tverrfaglig samarbeid. Henvise videre.

36 Det vesentlige Hva og hvem betyr mest for den syke? The four things that matter most. Please forgive me. I forgive you Thank you. I love you (Ira Byock, M.D.) Bekrefte fellesskap.

37 The question is not as for Hamlet to be or not to be, but to belong or not to belong. Marcel Proust

38 Litteratur og kilder: Busch, Christian Juul og A. Hirsch: Eksistensiell og åndelig omsorg. Kap 6 i Kaasa, Stein (red): Palliasjon. Nordisk lærebok. Gyldendal Akademisk 2007 Falk, Bent: Å være der duer. Fagbokforlaget Fugelli, Per: Døden, skal vi danse? Universitetsforlaget Helsedirektoratet: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Hovdenes, Gørill Haugan: Det åndelige er det relasjonelle. Sykepleien 11/1999 Kompetansesenteret Lindring i Nord: Håndbok i lindrende behandling, Del 2, s Tromsø Leenderts, Torborg Aalen: Person og profesjon. Gyldendal Akademisk 2007 Leenderts, T. Aalen: Når glassflaten brister. Verbum forlag 2005 Skarsaunet, Aashild: Pasienten ønsker noen å snakke med. Sykepleien 6/1999