Eksistensiell/åndelig omsorg for alvorlig syke og døende i kommunehelsetjenesten

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse Eksistensiell/åndelig omsorg for alvorlig syke og døende i kommunehelsetjenesten Et samhandlingstiltak for å bedre ivaretakelsen av alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende i kommunehelsetjenesten Tysvær kommune - Bjørgene omsorg- og utviklingssenter - Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest - Stavanger bispedømme - Helse Fonna - Høgskulen Stord/Haugesund Februar 2012

2 Innhold side 1. Innledning 3 2. Prosjektets faglige forankring Nasjonale føringer Aktuelle rapporter Faglige nettverk Erfaringer fra workshop 8 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet Målgruppe Kompetanseheving Samhandling og systemarbeid Kartlegging av behov og overføring av informasjon i forhold til åndelig/eksistensiell omsorg Prosjektets mål og delmål Hovedmål Delmål Beskrivelse av deltakerne i prosjektet Prosjektorganisering Framdriftsplan Budsjett Kritiske suksessfaktorer Evaluering Formidling og videreføring Referanser Vedlegg 20 2

3 1. INNLEDNING "Jeg har rett til å drøfte og gi uttrykk for min religiøse eller åndelige/ eksistensielle opplevelse, uansett hva det måtte bety for andre. Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov, og som vil oppleve det givende å hjelpe meg å møte min død." (1) Fokus for dette prosjektet er å etablere gode rutiner og modeller for kompetanseheving innen åndelig/eksistensiell omsorg og for samhandling mellom kirken og helsetjenesten. Målsettingen er å kvalitetssikre åndelig/eksistensiell omsorg som en integrert del av det tverrfaglige tilbudet til alvorlig syke og døende pasienter i kommunehelsetjenesten. Målsettingen er videre at erfaringer og modeller fra prosjektet kan innlemmes i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2). Helsetjenestene skal bygge på helhetlig, faglig tenkning og samarbeid. I palliativ medisin blir helhetsperspektivet tydelig poengtert i alle faglige sammenhenger, slik det også uttrykkes i WHOs definisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende (3). Samhandlingsreformen understreker behovet for bedre samhandling og koordinering mellom ulike tjenester for å sikre et helhetlig tilbud og gode pasientforløp (4). Reformen aktualiserer og inviterer til nytenkning om samarbeid, ikke bare mellom tjenestenivå innen helsesektoren, men også mot andre instanser som kan bidra til et godt og helhetlig tilbud til pasientene. Skal vi løse framtidens utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene, må vi tenke nytt om hvordan ulike instanser kan samarbeide til beste for pasientene. Lindrende behandling krever bred tilnærming fra mange profesjoner, og er diagnoseuavhengig. WHOs definisjon av palliasjon slår fast at pasientens åndelige/eksistensielle behov skal ivaretas på lik linje med andre symptomlindrende tiltak. Betydningen for pasient og pårørende av åndelig/eksistensiell omsorg som en aktiv del av den palliative omsorgen er godt dokumentert (5-6). Det er også vist at når åndelige behov ikke blir møtt, disponerer dette for depresjon og manglende opplevelse av mening og fred innfor døden (7). Åndelige/eksistensielle utfordringer hos palliative pasienter omfatter følgende: 1. Eksistensielle utfordringer og tilnærminger spørsmål som dreier seg om identitet og mening, lidelse og død, skyld og skam, frihet og ansvar, glede og livsmot 2. Verdibestemte vurderinger hva som er viktig og mest verdifullt for den enkelte: relasjoner, forholdet til oss selv, familie, venner, arbeid, ting, naturen, kunst og kultur, moralske standarder og selve livet. 3. Religiøse overveielser og forankringer - spørsmål om tro og tvil, fortapelse og evig liv, mulighet for tilgivelse og forsoning i møte med Gud og mennesker, Guds nærvær i lidelsen, menneskeverd med tanke på det liv man har levd/lever, bønnens plass og

4 mulighet for guddommelig helbredelse. (2) På bakgrunn av disse tre dimensjonene rommer åndelig/eksistensiell omsorg for alvorlig syke og døende pasienter å være oppmerksom på pasientens eksistensielle, verdisøkende og religiøse behov og hans/hennes forsøk på mestring i forhold til disse behovene å lytte innenfor rammen av pasientens egen livshistorie til de erfaringer og tyngdepunkter som pasienten vektlegger å støtte og hjelpe pasienten underveis med utgangspunkt i hans/hennes eget livssyn eller eventuelle ønske om å endre eller utvikle dette. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, 2010 (2) Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen påpeker at det er mye som tyder på at åndelige behov ikke blir møtt godt nok innenfor store deler av dagens norske helsevesen (2). På tross av at åndelig/eksistensiell omsorg skal være en integrert del av det palliative tilbudet og at det nasjonalt er sterke føringer for at disse behovene skal ivaretas, er det for eksempel per i dag ikke rutiner for overføring av informasjon om åndelige/eksistensielle behov når pasienter utskrives fra sykehus. Dette gjør at det kan være vanskelig å videreføre et tilbud innenfor åndelig omsorg etter utskriving til hjemmet, eller ved overføring til ny institusjon. Det er også få kommuner som har etablert et internt system for samarbeid mellom helsetjenesten og kirken eller andre aktuelle tros- og livssynssamfunn om palliative pasienter. Undersøkelser viser også at helsepersonell er usikre på hvordan man skal tilnærme seg pasientens åndelige/eksistensielle behov (6-8). Samtidig har mange kirkelig ansatte liten erfaring med alvorlig syke og døende og liten kunnskap om palliativ behandling. Dette prosjektet springer ut fra arbeidet med Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftsomsorgen og fra lokale erfaringer av mangelen på struktur rundt oppfølgingen av palliative pasienters åndelige og eksistensielle behov i førstelinjetjenesten. Stavanger bispedømme har i samarbeid med Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest (KLB) satt fokus på et bedre samspill mellom trossamfunn og helsetjeneste. Dette har blant annet ført til at man har arrangert to konferanser og en workshop med dette som tema. Etter hvert har flere kommuner fra Fonna-området blitt trukket inn i arbeidet. På workshopen i april 2011 deltok sentrale ressurspersoner fra både kirken og helsetjenesten, både på kommunalt og foretaksnivå. Prosjektsøknaden bygger på konkrete innspill fra denne workshopen. I dette prosjektet er Den norske kirke valgt som samarbeidspartner. Kirken er uten sammenligning det største trossamfunnet med 78 % av befolkningen som medlemmer, og det eneste tros- og livssynssamfunn som er fullt landsdekkende. I flere sammenhenger har kirken også en definert rolle som representant for alle trosog livssynssamfunn. Aktuelle eksempler er kommunale krise- og katastrofeteam, prestetjenesten i Forsvaret og institusjonsprestetjenesten. Kirken vil i alle disse sammenhenger kanalisere forespørsler videre etter behov. 4

5 2. PROSJEKTETS FAGLIGE FORANKRING 2.1 Nasjonale føringer St. meld. Nr 47 Samhandlingsreformen St. meld. Nr 47 Samhandlingsreformen påpeker utfordringen med pasientens behov for koordinerte tjenester (4). Det nevnes at det i dag er få systemer som er rettet inn mot helheten i de tjenester som skal svare på pasientens behov for koordinerte tjenester. Et annet hovedgrep i reformen er lik tilgang til gode og likeverdige helseog omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted. Oppfølging av Samhandlingsreformens intensjoner vil medføre flere alvorlig syke og døende pasienter i kommunehelsetjenesten. I reformen anbefales også at det skal legges bedre til rette for at pasienter med behov for spesialiserte tjenester finner fram til tjenestestedene som har den aktuelle kompetansen. Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2007, revidert 2010) omhandler også åndelig omsorg (2). Handlingsprogrammet er utarbeidet som ledd i Nasjonal kreftstrategi (9). I handlingsprogrammet beskrives grunnprinsipper og ressurspersoner for åndelig omsorg samt egenskaper og kvalifikasjoner hos hjelperne (2). Det er også satt opp krav til kompetanse for aktuelle yrkesgrupper innenfor lindrende behandling. Rundskriv nr I - 6/2009 Rett til egen tros- og livssynsutøvelse Rundskriv nr I - 6/2009 Rett til egen tros- og livssynsutøvelse fra Helse- og omsorgsdepartementet fastslår at den kommunale helse- og sosialtjenesten har et ansvar for å sikre tilrettelegging av et omsorgstilbud der også kulturelle og åndelige behov blir ivaretatt i samsvar med den enkeltes ønske, bakgrunn og tilhørighet (10). Det påpekes at det forutsettes at den kommunale helseog omsorgstjenesten inngår nødvendig samarbeid med aktuelle livssynsorganisasjoner i tillegg til den enkeltes sosiale nettverk, familie og lokalsamfunn for å sikre at den enkelte brukers mulighet for tros- og livssynsutøvelse ivaretas. Kirkeloven Kirkeloven fastslår at omsorg for syke og døende er en del av den kirkelige gjerningen (11). Kirkeloven 9 forteller hva som er menighetsrådets oppgaver: Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv, særlig at Guds ord blir rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet. 5

6 Plan for diakoni i Den norske kirke Plan for diakoni i Den norske kirke, vedtatt av Kirkemøtet 2007, understreker et økende behov for kvalifisert sjelesorgsarbeid ved livets slutt i lokalmiljøet, og at det bør være en plan for hvordan syke og døende skal bli møtt (12 s. 17). "Verdighetsgarantien" Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) av 12. november 2010 sier i 2: De kommunale pleie- og omsorgstjenestene skal legge til rette for en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt liv i samsvar med sine individuelle behov (13). 3 sier videre om tjenestens innhold at det blant annet skal tilbys samtaler om eksistensielle spørsmål, at tjenestene skal omfatte lindrende behandling og at det skal legges til rette for en verdig død. 2.2 Aktuelle rapporter Rapporten Kirke og helse. Kartlegging av diakonalt helsearbeid innen Den norske kirke Denne rapporten ble utarbeidet av Olav Helge Angell og Anne Schanche Selbekk ved Diakonhjemmet Høgskole i 2005 på oppdrag fra Kirkerådet (14). Rapporten forteller at de tre områdene for diakonal virksomhet som menighetene vurderer høyest, er å møte menneskers åndelige behov, drive sjelesorg og utruste og rekruttere frivillige medarbeidere. Alle disse tre områdene er knyttet til kirkens egenart som forvalter av åndelige verdier og som en frivillig aktør i forhold til velferdsarbeid. Menighetene mener også det er viktig med samhandling med lokalsamfunnet, som kjennetegnes ved samarbeid med kommunen gjennom lokale samarbeidsgrupper, kriseteam og samarbeid med ideelle og humanitære organisasjoner og institusjoner i nærmiljøet. Rapporten Hjerter som ser. Samhandling mellom Akershus universitetssykehus HF og menighetene / Kirkens Bymisjon, Rapporten beskriver et prosjekt gjennomført i Borg bispedømme (15). Prosjektet hadde til hensikt å utvikle relevante kontakt- og samarbeidsrutiner mellom Akershus universitetssykehus og alle menighetene og Kirkens Bymisjon i sykehusets sektor. Palliative pasienter var en av målgruppene. En konklusjon fra prosjektet var at det er lite planmessig samhandling for å ivareta pasienters og pårørendes åndelige og eksistensielle behov etter sykehusinnleggelse, og at tros- og livssynssamfunnene i liten grad blir gjort oppmerksomme på tidligere pasienters behov. I en statskirkemenighet så kjenner ikke de ansatte til hvem som har vært på sykehus, eller deres behov for oppfølging. Det hadde vært en stor fordel om noen kunne gjøre de ansatte oppmerksomme på disse menneskene (15 s. 11). Rapporten viser til at sykehuset har rutiner for å planlegge videre oppfølging av pasienter på det fysiske, psykiske og sosiale området. Det er imidlertid ingen som har ansvar for å planlegge oppfølging av pasienter når det gjelder åndelige/eksistensielle utfordringer. Kommunene har heller ikke personell med kompetanse for å ivareta disse aspektene hos pasienten på en tilfredsstillende måte 6

7 I prosjektrapporten sies det at Tiden er kanskje inne for å sette søkelys på kirkens rolle i samhandlingsreformen og finne nye veier for å ivareta syke og eldres behov (s. 11). 2.3 Faglige nettverk Kontaktforum for kirke- og helsemyndigheter På bakgrunn av tidligere arbeid med fokus på samarbeid innen kirke og helse ble det høsten 2011 etablert et Kontaktforum for kirke og helsemyndigheter. Forumet skal være et koordinerende organ på dette feltet. På en konsultasjon om verdier i ny helse- og omsorgslov arrangert av forumet i oktober 2011 ble det informert om prosjektet beskrevet i denne planen. Nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling KLB har i samarbeid med helseforetak, kommuner, Kreftforeningen og høgskoler i regionen bygget opp et kompetanse- og ressursnettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i de fire foretaksområdene i Helseregion Vest. Helse Fonna-området har navngitte ressurssykepleiere i hver kommune og på aktuelle sykehusavdelinger. De fleste kommuner har ressurssykepleier både i sykehjem og i hjemmetjenestene. Disse ressurspersonene samles jevnlig og har fått opplæring innen kreft og lindrende behandling etter en vedtatt, 3-årig kompetanseplan. Oppgavene for ressurssykepleier er klinisk virksomhet på arbeidsplassen, kompetanseheving og systemarbeid. Det aktuelle prosjektet vil bli knyttet opp til dette nettverket. I Avtale om samordning i felles nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Fonna foretaksområde (16) anbefales det under punkt 5 organisering: I den enkelte kommune og på hvert sykehus bør det opprettes tverrfaglige ressursgrupper for kreftomsorg og lindrende behandling. Diakonnettverk Stavanger bispedømme er et av bispedømmene med best dekning av diakoner i menighetene. Diakonene er sammensluttet i et eget fagnettverk, som har jevnlige samlinger. Diakonene har allerede et etablert samarbeid med helsetjenesten i andre sammenhenger, for eksempel kriseteam, samtalegrupper og sykehjemstjeneste. Prestenettverk Prestene har jevnlige samlinger på prostinivå, der disse utfordringene kan trekkes inn som en del av det faglige arbeidet. Kriseteam Med kriseteam menes her kommunale team som har ansvar for psykososial oppfølging av mennesker/lokalsamfunn som rammes av kriser og katastrofer. Dette er en ressursgruppe som utover å bistå innbyggerne også vil kunne fungere som en ressurs for innsatspersonell ved f.eks. politisentral, legevakt og sykehus i kommunen. 7

8 De mest sentrale personellgruppene i et kriseteam vil være (kommune-)lege, politi/ lensmann, prest/diakon, (psykiatrisk) sykepleier, psykolog/psykiater, helsesøster og sosionom. Selv om kriseteamet sjelden vil være aktuelt å bruke i dette prosjektet, er ordningen et eksempel på formalisert samarbeid mellom helse og kirke i lokalsamfunnet. I kriseteamet representerer prest/diakon også de øvrige tros- og livssynssamfunn etter en vedtatt forordning og rutine. Dette tilsvarer på mange måter institusjonspresters funksjon. Den norske kirke er det eneste tros- og livssynssamfunn som er landsdekkende med tjenester i alle kommuner. Kirkens representanter er derfor tildelt en slik koordinerende rolle, og videreformidler kontakt til andre tros- og livssynssamfunn etter behov. Denne funksjonen har en klar overføringsverdi inn i det aktuelle prosjektet. 2.4 Erfaringer fra workshop 26. april 2011 arrangerte Stavanger bispedømme i samarbeid med Helse Fonna og KLB en workshop med tema Samarbeid mellom kirken og helsevesenet. Workshopen var et arbeidsmøte etter to innledende konferanser om temaet, i henholdsvis Sør- og Nord-Rogaland. Deltakerne var fagpersoner med bred erfaring og kompetanse fra spesialist- og kommunehelsetjenesten, kirken, politikk og offentlig forvaltning. Representantene kom fra hele Rogaland fylke, fra by- og distriktskommuner, i alt 27 deltakere. Målsettingen for workshopen var å komme med anbefalinger til hvordan kirken og helsevesenet kan samhandle til beste for pasientene (se vedlegg 1). Forslagene til regionale/lokale kompetansetiltak og struktur som vi ønsker å prøve ut i dette prosjektet, bygger på konklusjonene fra denne workshopen. 3. NÆRMERE BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 3.1 Målgruppe Prosjektet retter seg mot palliative pasienter som bor hjemme eller på institusjon i de to kommunene, samt deres pårørende. Prosjektet retter seg også mot personalet som skal ivareta de palliative pasientene og deres pårørende. Prosjektet er 2-årig og har fokus på kompetanseheving og utarbeiding og implementering av rutiner for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid for å kunne ivareta åndelige/eksistensielle behov hos palliative pasienter i kommunehelsetjenesten. Prosjektet ønskes gjennomført i en mindre landkommune (Tysvær) og en større bykommune (Haugesund). I Haugesund vil prosjektet bli knyttet opp mot Prosjekt Lindrende behandling i Haugesund kommune. Prosjekt lindrende behandling har som mål å fremme samarbeid og styrke kompetansen innen palliativ omsorg og å sikre kontinuitet i oppfølging, behandling og pleie til pasient og pårørende i palliativ fase. To viktige arbeidsmetoder i prosjektet er oppretting av en kommunal ressursgruppe for lindrende behandling og styrking av ressurssykepleiernes rolle og funksjon. Begge disse metodene har stor aktualitet også for prosjektet beskrevet her. 8

9 3.2 Kompetanseheving Kompetanseheving vil være sentralt for både kirkelig personell og helsepersonell. De to konferansene og workshopen bekreftet et behov hos kirkelig personell for mer kompetanse innen palliasjon generelt, mens man hos helsepersonell ser at mange føler seg usikre når det dreier seg om åndelige/eksistensielle spørsmål. Menighetsfakultetet har nylig opprettet en 20 studiepoengs videreutdanning for prester og andre kirkelig tilsatte: Omsorg ved livets slutt Samtaler med alvorlig syke og døende i lokalmenigheten (17). Diakon i Tysvær menighet og i Haugesund begynner på dette kurset i mars Begge disse har vært med i prosessen i forbindelse med utarbeidelse av prosjektplanen. I videreutdanningen skal de ha praksis og skrive oppgave. Begge ønsker å knytte utdanningen opp til dette prosjektet. I regi av prosjektet vil det bli arrangert lokale, tverrfaglige kurs for aktuelt personell, med fokus på åndelig omsorg til den palliative pasienten. Kommunikasjon, etikk og holdninger blir sentrale tema på disse kursene. Det vil være nødvendig med interaktive opplæringsmetoder. Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon beskriver krav til kompetanse for aktuelle yrkesgrupper, og vil være sentralt i plan for opplæring av palliasjonskontakter i menighetene og helsepersonell i prosjektkommunene (2). 3.3 Samhandling og systemarbeid Gjennom prosjektet ønsker vi å applisere grunnprinsippene for åndelig omsorg fra Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon (2). Dette innebærer blant annet å implementere en rutine for kartlegging av åndelige/eksistensielle behov på linje med øvrige behov hos pasienten og de pårørende. Ut over de kommunale kriseteamene har ikke ansatte i kirke og helsevesen noen naturlige møtepunkter i kommunen. For å fremme samarbeidet er det viktig å kjenne til hverandre. Det er derfor ønskelig å etablere slike møtepunkter. Vi foreslår å etablere et tverrfaglig samhandlingsforum for kirke og helse i Stavanger bispedømme. Forumet skal ha representanter fra bispedømmekontoret og spesialist- og kommunehelsetjenesten, inkludert KLB, institusjonsprestene og kirken på lokalplanet. Dette forumet kan fange opp erfaringer og resultater fra prosjektet og vil kunne ta ansvar for videreføring og spredning av disse til andre menigheter og kommuner i bispedømmet. I workshopen kom det fram forslag til oppgaver for et slikt forum. Lokalt ønsker vi å opprette en lokal, tverrfaglig ressursgruppe for palliasjon med representanter fra både den lokale pleie- og omsorgstjenesten, helsetjenesten og den lokale menighet. Slike ressursgrupper har man erfaring med fra andre kommuner. Målet med disse ressursgruppene er å bedre det tverrfaglige samarbeidet og samhandlingen rundt palliative pasienter. Oppgavene for en slik lokal, tverrfaglig ressursgruppe vil være å bidra med å tilrettelegge samarbeid og prosedyrer lokalt 9

10 å gjennomføre lokale kompetansehevende tiltak (undervisning, prosjekt, hospitering) klinisk arbeid knyttet til den enkelte pasient og pårørende Det oppnevnes lokale palliasjonskontakter i kirken i de to prosjektkommunene, gjerne etter modell fra nettverket av ressurssykepleiere. Palliasjonskontaktene må være kirkelig ansatte og skal ha ansvar for å samarbeide med helsetjenesten pluss samarbeide i nettverk innenfor bispedømmet. Ut fra erfaringene fra prosjektet vil Stavanger bispedømme ta stilling til hvordan et kirkelig nettverk innen palliasjon kan videreføres. 3.4 Kartlegging av behov og overføring av informasjon i forhold til åndelig/eksistensiell omsorg En av føringene i Nasjonalt handlingsprogram er at behov for åndelig omsorg skal kartlegges på en forsvarlig måte på linje med pasientens og de pårørendes øvrige behov (2). I prosjektet ønsker man å få etablert en rutine for slik kartlegging, både for pasient i spesialisthelsetjenesten som skal overføres til kommunen, og for nye pasienter i kommunehelsetjenesten. 4. PROSJEKTES MÅL OG DELMÅL 4.1 Hovedmål Hovedmål 1 At alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende får ivaretatt sine behov for åndelig/eksistensiell omsorg gjennom et integrert, tverrfaglig tilbud i kommunehelsetjenesten. Hovedmål 2 At en gjennom prosjektet er med på å stimulere til god kvalitet i og hensiktsmessig organisering av et slikt tilbud, gjennom planmessig kompetanseheving, regionale og lokale tiltak, samhandling og systemarbeid. Hovedmålene oppnås gjennom å oppfylle følgende delmål: 4.2 Delmål Samhandling og systemarbeid Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: At det opprettes en tverrfaglig ressursgruppe for palliasjon i prosjektkommunene At det oppnevnes kirkelige palliasjonskontakter. At det utarbeides en funksjonsbeskrivelse for palliasjonskontakter i prosjektmenighetene 10

11 Delmål 4: Delmål 5: Delmål 6: At det etableres et samhandlingsforum for kirke og helse i Stavanger bispedømme At det prøves ut ulike hjelpemidler og verktøy for kartlegging og ivaretakelse av åndelig/eksistensiell omsorg At man sikrer implementering av modellene i videre drift etter avsluttet prosjektperiode Kompetanseheving Delmål 7: Delmål 8: Delmål 9: Delmål 10: At det utarbeides et undervisningsopplegg for å øke tryggheten hos helsearbeidere og kirkelig ansatte i forhold til å kunne samtale med pasienter og pårørende om åndelige/eksistensielle behov At minimum en kirkelig ansatt fra prosjektkommunene tar videreutdanning i palliasjon for prester og diakoner At det arrangeres tverrfaglige kurs At det lages en plan for jevnlig oppdatering av kunnskap Kartlegging av behov og overføring av informasjon i forhold til åndelig/eksistensiell omsorg Delmål 11: Delmål 12: Delmål13: Delmål 14: At alle pasienter og pårørende som ønsker det, får et tilbud om åndelig/eksistensiell omsorg i sin hjemkommune At det etableres rutiner for kontakt og informasjonsoverføring fra sykehuset for å sikre ivaretakelse av åndelig/eksistensiell omsorg ved utskriving til kommunehelsetjenesten, dersom pasienten har ønske om dette At det prøves ut kartleggingsverktøy der pasientens livssynsmessige tilhørighet og tradisjon er integrert. At det etableres en rutine for bruk av kartleggingsverktøyet i hjemmesykepleien og institusjoner. 5. BESKRIVELSE AV DELTAKERNE I PROSJEKTET Tysvær kommune Tysvær kommune har ca innbyggere. Det forventes en positiv folketallsutvikling fremover. Kommunen er sentralt plassert på Haugalandet i Nord- Rogaland, og grenser mot kommunene Haugesund, Karmøy, Bokn, Sveio og Vindafjord. Kommunesenteret ligger i Aksdal. Kommunen har variert bosetning, fra mer tettbefolkede og bynære områder til mer spredd bebyggelse. Organisatorisk er kommunen inndelt i seks resultatområder. Resultatområdet Aktivitet og omsorg skal gi tjenester til personer som trenger nødvendig helsehjelp, 11

12 bidra til likeverd og likestilling og til at den enkelte kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Aktivitet og omsorg har følgende tjenester: botiltak og tjenester for funksjonshemmede, institusjonsplasser (77 plasser), hjemmetjeneste, hjemmesykepleie, dagtilbud, trygghetsalarm, matombringing, praktisk bistand og dagavdeling for demente. Tjenestene er organisert i fire seksjoner med ca 350 ansatte: Botiltak til funksjonshemmede (hele kommunen, fem boliger) Tysværvåg distrikt (pleie- og omsorgstjenester) Førresfjorden distrikt (pleie- og omsorgstjenester) Nedstrand distrikt (pleie- og omsorgstjenester) I pleie- og omsorgstjenestene arbeider ansatte både på institusjon og ute i hjemmetjenesten. Dette gir større fleksibilitet for å kunne møte den enkelte brukers behov. Det gir og økt trygghet å møte kjente personer dersom en trenger opphold på institusjon. For personalet blir oppgavene varierte og setter høye krav til kompetanse. Aktivitet og omsorg samarbeider tett med frivillige, og tilbyr flere møteplasser for brukerne. Her forgår ulike aktiviteter og det er mulighet til å kjøpe enkle måltider og ha sosialt samvær. Det er viktig å legge til rette for at den enkelte kan ta vare på helsen og trivselen lengst mulig. Kultur og forebygging hører sammen. Møteplassene er åpne for alle. Bjørgene omsorg- og utviklingssenter, Haugesund kommune Bjørgene omsorgssenter er utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Helse Fonna. Senteret er et trepartssamarbeid mellom Haugesund kommune, Helse Fonna HF og Høgskolen Stord/Haugesund. USHT jobber ut mot sykehjem og hjemmetjenester i Helse Fonna-distriktet, dvs åtte kommuner i Nord-Rogaland og 11 kommuner sør i Hordaland. USHT har følgende oppgaver: 1. Være pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsingsområder 2. Være pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter 3. Være pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte 4. Legge til rette for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kompetansesenteret er et ressurssenter for helsepersonell som arbeider med lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Senterets oppgaver er å drive forskning og fagutvikling, undervisning og opplæring og å fremme og koordinere palliativt arbeid i Helseregion Vest. Kompetansesenteret arbeider ut fra en desentralisert modell med et nettverk av ansatte i kommune- og spesialisthelsetjenesten i hvert helseforetak i regionen. KLB har også et overordnet ansvar for driften av kompetansenettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest. 12

13 Stavanger bispedømme Stavanger bispedømme omfatter hele Rogaland fylke. Bispedømmet er inndelt i 10 prostier med 91 sokn. Antallet menighetsmedlemmer ligger på omkring , og i gjennomsnitt deltar 140 personer på søndagsgudstjenestene i den enkelte menighet. Bispedømmet har rundt 130 lønnede prester, 30 kateketer/pedagoger, 40 diakoner og 150 kirkemusikere. I tillegg er det om lag 250 andre deltids- og fulltidsansatte. Menighetsarbeidet i Rogaland er for øvrig kjent for et stort frivillig engasjement. Helse Fonna HF Helse Fonna helseforetak er en del av Helse Vest RHF og gir spesialisthelsetjenester til en befolkning på , fordelt på 19 kommuner (Tysvær, Fitjar, Haugesund, Ullensvang, Stord, Vindafjord, Odda, Sveio, Suldal, Bømlo, Sauda, Karmøy, Bokn, Etne, Jondal, Kvinnherad, Eidfjord, Tysnes og Utsira). I tillegg til å gi spesialisthelsetjenester skal Helse Fonna drive forskning, utdanne helsepersonell og sørge for opplæring av pasienter og pårørende. Helse Fonna HF består av fire sykehus (Haugesund, Stord, Odda og Valen) og fire distriktspsykiatriske sentre. Administrativt senter for Helse Fonna er i Haugesund. Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) er en mellomstor, moderne høgskole med omtrent 3000 studenter til sammen på studiestedene på Stord og i Haugesund. HSH tilbyr bl a sykepleierutdanning på bachelornivå og tverrfaglige etter- og videreutdanninger og masterstudier i helsefag. Skolen har et aktivt fagmiljø som deltar i utfordrende forskingsprosjekter. 6. PROSJEKTORGANISERING For å gjennomføre prosjektet settes det ned en prosjektorganisasjon bestående av styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe. Det ansettes en prosjektleder i 60 % stilling i Tysvær kommune og en prosjektmedarbeider i 40 % stilling. Styringsgruppe Jorunn Tveit Bakken, seksjonsleiar, Tysvær kommune Kristin Vika, enhetsleder Bjørgene omsorg- og utviklingssenter, Haugesund kommune Dagny Faksvåg Haugen, overlege/leder, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest (KLB) Norodd Stavenjord, prost, Haugesund prosti Sølvi Eide Lunde, høgskolelektor, Høgskolen Stord /Haugesund 13

14 Lucie Berge, foretaksjurist, Helse Fonna Prosjektleder Representant for Kreftforeningen distrikt Vestlandet Prosjektgruppe Prosjektleder Prosjektmedarbeider Gro Steensnæs Håvåg, hovedprest Helse Fonna Anne Kristine Ådland, kreftsykepleier, prosjektleder Prosjekt Lindrende behandling, Haugesund kommune Arve Dalby, diakon Vår Frelsers menighet, Haugesund Kjersti Hjelmervik Lofthus, diakon Tysvær menighet Fastlege/tilsynslege/kommunelege, Tysvær kommune (vil bli forespurt) Marit Vetrhus, fagansvarlig Nedstrandtunet Signe Wilhelmsen, sykepleiekoordinator, Tysværtunet Astrid Rokstad, sykepleiekoordinator, Aksdaltunet Referansegruppe Asbjørn Finnbakk, diakonikonsulent Stavanger bispedømme Lars Helge Myrset, institusjonsprest, leder av Tasta sykehjems diakonisenter Ragnhild Helgesen, undervisningssykepleier, KLB Pårørenderepresentant Representant for Helse Fonna Representant fra Kreftomsorg Rogaland 7. FRAMDRIFTSPLAN Prosjektet er toårig med oppstart våren Mål Tiltak Tidsramme Ansvar At det er etablert et Velge ut og kontakte høsten 2012 Styringsgruppen samhandlingsforum for kirke og helse i Stavanger bispedømme (delmål 4) aktuelle deltakere i forumet Utarbeide mandat for forumet høsten 2012 Styringsgruppen Oppstartsmøte tidlig 2013 Styringsgruppen 14

15 At det opprettes lokale ressursgrupper i palliasjon (delmål 1) At minimum en kirkelig ansatt fra prosjektkommunene tar videreutdanning i palliasjon for prester og diakoner (delmål 8) Samarbeide med okt 2012 ressurssykepleiere og med tverrfaglig prosjektgruppe i Haugesund Rekruttere deltakere til mars 2012 videreutdanning Avslutning av kurs april 2013 Kirken At det er oppnevnt palliasjonskontakter blant kirkelig ansatte i alle menighetene i prosjektkommunene (delmål 2) Henvendelse til menigheter i samarbeid med prost / fellesråd aug 2012 At det er utarbeidet funksjonsbeskrivelse for palliasjonskontakter i menighetene (delmål 3) Utarbeide funksjonsbeskrivelse nov 2012 At det prøves ut kartleggingsverktøy der pasienters livssynsmessige tilhørighet og tradisjon er integrert (delmål 13) Etterspørre kartleggingsverktøy fra Kontaktforum for kirkeog helsemyndigheter; søke i litteraturen mars 2013 At det arrangeres tverrfaglig kurs og andre kompetansehevende tiltak med tema eksistensiell/åndelig omsorg i prosjektkommunene (delmål 9) Utarbeide program, praktisk planlegging av kurset Gjennomføre tverrfaglig kurs våren 2013 våren 2013 At det etableres rutiner for Drøfting med kontaktforum høsten 2012 Styringsgruppen kontakt og informasjonsoverføring fra sykehuset for å sikre ivaretakelse av eksistensiell/ for kirke og diakoni Utarbeide rutine åndelig omsorg ved utskriving til kommunehelsetjenesten, dersom pasienten har ønske om dette (delmål 12) Utprøving av rutine Evaluering hele 2013 høsten 2013 og ansatte i pr.kommunene Styringsgruppen At det etableres en rutine for kartlegging og ivaretakelse av eksistensiell/åndelig omsorg i institusjoner og hjemmesykepleien i prosjektkommunene (delmål 11 og 14) Innhente erfaringer og modeller Utprøving av rutine/evaluering nov 2012 aug 2013 og styringsgruppen At alle pasienter og pårørende som ønsker det får et tilbud om åndelig omsorg i sin hjemkommune (delmål 11) Sykepleietjenesten kartlegger behov og informerer om tilbud hele perioden Ansatte i prosjektkommunene 15

16 Sikre implementering av modellene i videre drift etter avsluttet prosjektperiode (delmål 6) Evaluering Arrangere erfaringsseminar med prosjektdeltakere og aktuelle samarbeidspartnere Utarbeide plan for implementering Drøfte videreføring og implementering med samhandlingsforum for kirke og helse i Stavanger bispedømme Drøfte videreføring av prosjekterfaringer med Kontaktforum for kirke og diakoni Evaluere aktiviteter og skrive evalueringsrapport sept 2013 okt 2013 nov 2013 nov 2013 nov 2013 og styringsgruppen Styringsgruppen Behandle sluttrapport des 2013 Styringsgruppen 8. BUDSJETT Prosjektleder, 60 % stilling* Prosjektmedarbeider, 40 % stilling* Reiseutgifter, møter, konferanser Konsulenttjenester Trykking og distribusjon av publikasjoner Utstyr Andre utgifter: kurs i prosjektkommunene Sum kr *Kan bli justert 9. KRITISKE SUKSESSFAKTORER Kompetanse Nettverk av ressurssykepleiere er et kompetansenettverk med sykepleiere ansatt i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Gjennom nettverkets kompetanseplan kan emnet åndelig/eksistensiell omsorg styrkes. Kompetansesenter i lindrande behandling og Stavanger bispedømme er i fellesskap initiativtakere til prosjektet. Disse har ressurspersoner ansatt som kan bidra til undervisning. 16

17 De to diakonene som tar videreutdanning, ønsker å knytte oppgave og praksis i sin videreutdanning til dette prosjektet. Samhandling Det er et uttalt ønske både fra KLB og Stavanger bispedømme å få til et godt tverrfaglig samarbeid på tvers av nivåene i helsetjenesten og i den enkelte kommune for å ivareta åndelig/eksistensiell omsorg hos den palliative pasienten og hans/hennes pårørende. Prosjektet gir mulighet for å prøve ut strukturer og modeller. Både styringsgruppen og prosjektgruppen er bredt tverrfaglig sammensatt fra både første- og andrelinjetjenesten. Prosjektet er fundamentert på forskning og erfaring. Brukermedvirkning vil sikres gjennom pårørenderepresentant i referansegruppen. 10. EVALUERING Evalueringen vil baseres på prosjektplanen og de enkelte delmål vil bli evaluert på måloppnåelse. Det vil underveis i prosjektet bli ført nøye aktivitetsregistrering som vil vise om tiltakene faktisk kommer pasient og pårørende til nytte. Aktivitetsregistreringen vil omfatte: Hvor mange pasienter som får et tilbud om åndelig/eksistensiell omsorg Hvor mange samtaler med pasienter og pårørende som er gjennomført I hvilken grad kartleggingsverktøyet blir brukt Hvor mange henvendelser vedr. åndelig/eksistensiell omsorg som kommer til kommunene fra sykehuset I tillegg vil det blir utført fokusgruppeintervju av utvalgte deltakere fra kirken og helsetjenesten. Fokus vil være kunnskap og trygghet i kommunikasjonen med pasient og pårørende om åndelige/eksistensielle spørsmål. 11. FORMIDLING OG VIDEREFØRING Artikler og sluttrapport Resultat fra prosjektet vil bli presentert i en sluttrapport som vil bli publisert på nettsidene til KLB og Den norske kirke. Det vil også bli skrevet artikler til fagtidsskrift. Presentasjon på ulike kurs og konferanser Det vil bli sendt inn abstract fra prosjektet til aktuelle konferanser, f eks Landskonferansen i palliasjon

18 Videreføring Prosjektet er tenkt som en pilot for regionen med ønske om å videreføre erfaringer til andre kommuner. Strukturer, systemer og rutiner fra prosjektet vil ha stor overføringsverdi både regionalt og nasjonalt. Nyttige praktiske løsninger vil bli samlet som forslag i en verktøykasse i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, publisert på Helsedirektoratets og Helsebibliotekets nettside. 12. REFERANSER 1. Created at a workshop, "The Terminally Ill Patient and the Helping Person," in Lansing, Michigan, sponsored by the South Western Michigan Inservice Education Council and conducted by Amelia Barbus, Associate Professor of Nursing, Wayne State University, Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Oslo: Helsedirektoratet 2007, revidert ( ) 3. Cancer pain relief and palliative care. Report of a WHO Expert Committee. WHO Technical Report Series, No Geneva: World Health Organization Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. St.meld. nr 47 ( ). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet Spiritual support services. I: Improving supportive and palliative care for adults with cancer. London: National Institute for Clinical Excellence; The Manual, s ( ) 6. Edwards A, Pang N, Shiu V, Chan C. The understanding of spirituality and the potential role of spiritual care in end-of-life and palliative care: a meta-study of qualitative research. Palliat Med 2010; 24: Pearce MJ, Coan AD, Herndon JE II, Koenig HG, Abernethy AP. Unmet spiritual care needs impact emotional and spiritual well-being in advanced cancer patients. Support Care Cancer 2011 Nov 29 (Epub ahead of print). 8. Dein S. The role of health professionals in spiritual care: attitudes, practices and interventions. Eur J Palliat Care 2009; 16: Nasjonal strategi for kreftområdet ( ) 10. Rett til egen tros- og livssynsutøvelse. Rundskriv nr I - 6/2009, Helse- og omsorgsdepartementet rett-til-egen-tros--og-livssynsu.html?id= ( ) 11. Lov om Den norske kirke (Kirkeloven) Plan for diakoni i Den norske kirke. Kirkerådet, Den norske kirke

19 13. Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). Helse- og omsorgsdepartementet antien.html?id= Angell OH, Selbekk AS. Kirke og helse: kartlegging av diakonalt helsearbeid innen Den norske kirke. Oslo: Diakonhjemmest høgskole, Avdeling for forskning og utvikling Værnes K. Hjerter som ser. Samhandling mellom Akershus universitetssykehus HF og menighetene/kirkens Bymisjon Prosjektrapport til Borg bispedømme Avtale om samordning i felles nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling mellom Helse Fonna, kommunene i Helse Fonna området, Kreftforeningen, seksjon Vest og Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest. September e%20helse%20fonna.pdf 17. TEOL8510: Omsorg ved livets slutt. Emnekatalog etter- og videreutdanning, Det teologiske menighetsfakultet. 19

20 13. VEDLEGG 1. Anbefalinger fra workshop Følgende forslag til anbefalinger ble utarbeidet etter en workshop med representanter for kirke og helse 26. april 2011 i Aksdal, kfr kap 2.4. Nasjonal struktur Kontaktforum for kirke / diakoni og helsetjenestene. o Forumet er en nasjonal møteplass mellom kirken og helsetjenestene for å drøfte og formalisere overordnede strategier, planer, avtaler mv. o Oppgaver: Overordnet tilrettelegging av samarbeid gjennom planer, strategier, føringer, retningslinjer, overordnede kompetansetiltak m.v. Motivere til samarbeid mellom helsevesenet og kirken regionalt og lokalt. Bidra til å utvikle verktøy og ressursmateriell som for eksempel kartleggingsverktøy, samtaleverktøy osv. Bruke diakoniplanen og andre kirkelige planer til å synliggjøre palliasjon og åndelig omsorg. Få palliasjon og åndelig omsorg inn i felles retningslinjer / funksjonsbeskrivelse for diakon og prestetjeneste Nasjonale kompetansetiltak Stimulere til at prester og diakoner tar videreutdanning i palliasjon. Stimulere til at helsearbeidere tar videreutdanning i palliasjon. Regional struktur Det kan være hensiktsmessig å etablere et Tverrfaglig samhandlingsforum for kirke og helse i hvert bispedømme. o Tverrfaglig samhandlingsforum for kirke og helse kan ha representanter fra kompetansesenteret i lindrende behandling, bispedømmekontoret, spesialist- og kommunehelsetjenesten, institusjonsprestene og den lokale kirke. o Oppgaver: Drøfte og tilrettelegge felles tverrfaglige tiltak for økt kompetanse og gjensidig kompetanseutveksling i eksistensiell / åndelig omsorg og lindrende behandling. Støtte opp under de lokale ressursgruppene i palliasjon, dele erfaringer og drøfte felles utfordringer. Tilrettelegge avtaler på regionalt nivå mellom kirken og helsevesenet. Utarbeide oversikt over kontaktpersoner for ulike tros- og livssynssamfunn i regionen. Stimulere til gode rutiner slik at sykehus og palliative team kommuniserer behov for åndelig omsorg mellom nivåene. 20

21 Kirken oppnevner palliasjonskontakter i hver kommune / prosti. Disse gis ansvar for å samarbeide med helsetjenesten pluss samarbeide i nettverk innenfor bispedømmet. Palliasjonskontaktene må være kirkelig ansatte. Regionale kompetansetiltak Bruke eksisterende nettverk til opplæring, for eksempel prostisamlinger for diakoner og prester, nettverkssamlinger for diakoner, nettverkssamlinger for ressurssykepleiere. o Åndelig/eksistensiell omsorg som tema i faglig utviklingsarbeid for helsearbeidere som arbeider med palliasjon. o Grunnleggende kunnskap om palliasjon tas inn i regionale planer for kirkelig kompetanseutvikling. Lokal struktur Det opprettes lokale ressursgrupper i palliasjon i den enkelte kommune. Disse ressursgruppene skal være tverrfaglig sammensatt og ha representanter fra både kommunehelsetjenesten og den lokale kirke. o Oppgaver: Bidra til å tilrettelegge samarbeid og prosedyrer lokalt. Gjennomføre lokale kompetansehevende tiltak (undervisning, prosjekt, hospitering m.v.). Klinisk arbeid knyttet til den enkelte pasient og pårørende. Det implementeres rutiner for ivaretakelse av åndelig/eksistensiell omsorg i hjemmesykepleien og på sykehjem. 2. Oppsummering etter to konferanser Konferansene ble holdt 4. november 2009 i Haugesund og 25. mars 2010 i Stavanger. Tema for begge konferansene var Lindrende behandling utfordrninger til kirken og helsevesenet hvordan samhandle? Arrangør i Haugesund var Helse Fonna, Kirkerådet, Stavanger bispedømme og Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest. Arrangør i Stavanger var Stavanger bispedømme, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest og kommuner i Helse Stavanger foretaksområde. Målsetting for konferansene var å gi innblikk i palliativt arbeid i vår helseregion, løfte frem kirkens ansvar for alvorlig syke og døende og drøfte muligheter for samarbeid mellom helsevesenet og kirken rundt palliative pasienter i kommunehelsetjenesten. Oppsummeringen har samlet innspillene fra de to konferansene og gruppert dem etter område. Tabellen presenterer mulige hindringer for samarbeid kirke-helse og mulige løsninger på disse hindringene. 21

22 Område Hindringer Mulige løsninger Kompetanse Ulik forståelse av åndelig omsorg og sjelesorg Felles kurs/møteplasser for helse-/kirkelig personell Mangler felles språk i dette feltet Skape erkjent behov for kompetanse i kirken gjennom Kirken er for dårlig til å beskrive sin tjeneste i informasjons- og påvirkningsarbeid vanlige ord blir religiøst Vektlegging av det alminnelige språket som uttrykk/døråpner Manglende kompetanse i åndelig omsorg hos helsepersonell (fanger ikke opp åndelige behov) for åndelige/religiøse behov (f eks Hva er viktig for deg? Hva håper du på? Hva er du bekymret for? Hva gjør det med deg, og Manglende kompetanse i åndelig omsorg til med dine pårørende?) alvorlig syke og døende blant prester og diakoner Åndelig omsorg og palliasjon som tema for fagdager, kurs og videreutdanninger for både helsepersonell og for kirkelig Manglende kunnskap om hverandres fag og ansatte både den enkelte yrkesgruppe og tverrfaglig arbeidsmetoder, dårlig samhandlingskompetanse Etablere formell videreutdanning i palliasjon for prester og diakoner Manglende finansieringsordninger for Refleksiv læring på hver arbeidsplass, tverrfaglig kompetanseheving for kirkelig ansatte Bruke nettverk til opplæring, f eks prostisamlinger for diakoner og prester, nettverkssamlinger for diakoner, nettverkssamlinger for ressurssykepleiere Arbeide for finansieringsordninger for kompetanseheving i kirkelig sektor Kultur Ulike kulturer helse/kirke (vi skylder på hverandre og stopper der) Manglende felles forståelse av palliasjon og mål for åndelig omsorg Åndelig omsorg krever tid er det legitimt i miljøet? Manglende tverrfaglig tilnærming Manglende forståelse for at kommunehelsetjenesten må ta ansvar for åndelig omsorg Manglende forståelse for at kirken har et ansvar for alvorlig syke og døende Skape felles språk og forståelse, kommunisere og ufarliggjøre det andre står for Bygge nettverk, bli kjent med hverandre for å skape respekt for hverandre Tverrfaglige møtesteder Bevisstgjøre ledere og utøvere i kommunehelsetjenesten på deres ansvar for åndelig omsorg Bevisstgjøring av kirkens ansvar ordinasjonsløftet se at omsorg for alvorlig syke og døende er en del av kirkens diakonale oppdrag Skape tilgjengelighet og møteplasser lokalt, organisere

23 Manglende fokus på dette temaet hos en del lokale menigheter trosopplæringsreformen i fokus Liten tradisjon for samhandling helse/kirke lokalt Mangel på møteplasser kirke/helse lokalt Mangel på retningslinjer/rutiner for samhandling om åndelig omsorg Blygsel hos helsearbeidere omkring tema om tro/livssyn Usikkerhet i møte med det flerkulturelle, personer med annen tro / annet livssyn Blygsel fra kirkelig side, angst for å være påtrengende Usikkerhet i forhold til ritualer på pasientens og de pårørendes premisser Mangel på klar profil hos institusjonsprestetjeneste, prester og diakoner uklar rolle Usikkerhet om prestens/diakonens rolle og funksjon i det tverrfaglige teamet Ildsjeler vs. strukturer og ledelsesforankret kultur Manglende syn og vilje for bruk av frivillige Overordnet struktur Mangel på konkrete retningslinjer/anbefalinger fra høyere hold Mangel på offisielle kanaler kirke/helsevesen Mangel på felles arenaer/møteplasser kirke/helse For få prester/diakoner på sykehjem/ institusjoner møtesteder på prostiplan mellom helse/kirke Få frem gode eksempler som fungerer i praksis Refleksjon over og evaluering av egen praksis - refleksiv læring Løfte frem det helhetlige menneskesynet som palliasjon bygger på, der det åndelige aspektet er en naturlig, integrert del Implementere rutiner og retningslinjer for åndelig omsorg Arbeide med verdier og målsetting i den enkelte virksomhet, og forankre dette i ledelsen Tilrettelegge for frivillighet som ressurs Etablere nasjonale retningslinjer/innhold, i samarbeid med STL (eks: rundskriv om rett til trosliv) Kirkerådet og Helse- og omsorgsdep. må på banen sammen Kontakte helseministeren/hod/fad for møte Nasjonal møteplass kirke/helse i rådsstrukturen Konkretisere og spisse kapittelet om åndelig omsorg i Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon 23

24 Mangelfull kvalitetssikring av kirkelig medvirkning Uklar plassering av ansvar for det tverrfaglige samarbeidet Området lite synliggjort i Diakoniplanen, både sentralt og i lokale planer Mangel på ressurser til å få prest og diakon inn som del av et tverrfaglig team Livssynsminoriteter krever en tilnærming som blir umulig i praksis Lokal struktur Den lokale kirken har ikke tid og ressurser til å følge opp alvorlig syke og døende Stort arbeidspress på prestene, få diakoner ansatt Manglende tid for helsepersonell til å kommunisere med pas/pårørende Mangel på strukturerte møtesteder kirke/helse lokalt Liten kontakt institusjon/menighet utover andakter Uklarhet omkring vaktordninger/beredskap for prester og diakoner Manglende rutiner for kommunikasjon om åndelig omsorg mellom institusjoner/nivåer Manglende rutiner for samhandling Taushetsplikt eller profesjonskamp med taushetsplikt som maktmiddel? For lite bruk av frivillige Mangel på ressurser i det daglige arbeidet hemmer samhandling Bruke diakoniplanen/-planer til å synliggjøre palliasjon og åndelig omsorg; inkludere feltet i oppfølgende dokumenter Bruke Samhandlingsreformen til å få fokus på området Få temaet opp på bispemøtet Bruke visitaser til å synliggjøre temaet (kfr 9 i kirkeloven) Få palliasjon og åndelig omsorg inn i felles retningslinje/ funksjonsbeskrivelse for diakoner Kontakt med andre trossamfunn og livssyn i utarbeiding av planer/retningslinjer Ledelsesforankring Tettere kontakt mellom institusjonsprester og menighetsprester prostene sentrale Definere aktuelle møteplasser for ledelse og fotfolk fra både kirke og helse Syke og deres familier må prioriteres av den lokale kirken Tilby kurspakke til lokalt bruk Retningslinje/rutine for prester og diakoner for samhandling med kommunehelsetjenesten Retningslinje for sykehus/team i forhold til å kommunisere behov for åndelig omsorg mellom nivåene Faste rutiner for ivaretakelse av åndelig omsorg i hjemmesykepleien og sykehjem Samarbeid kirke/helse om bruk av frivillige Nettverk av diakoner med dette som tema Fellesmøter diakoner og nettverksgrupper av ressurssykepleiere Tilrettelegge for frivillighetstjeneste, f eks sykevakttjeneste 24