Prosjektrapport EKSISTENSIELL/ÅNDELIG OMSORG FOR ALVORLIG SYKE OG DØENDE I KOMMUNEHELSETJENESTEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport EKSISTENSIELL/ÅNDELIG OMSORG FOR ALVORLIG SYKE OG DØENDE I KOMMUNEHELSETJENESTEN. 01.03.13-15.02.14"

Transkript

1 Prosjektrapport EKSISTENSIELL/ÅNDELIG OMSORG FOR ALVORLIG SYKE OG DØENDE I KOMMUNEHELSETJENESTEN Tysvær kommune - Bjørgene omsorg- og utviklingssenter - Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest - Stavanger bispedømme - Høgskolen Stord/Haugesund Helse Fonna - Helsetorgmodellen

2 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet: Erfaring viser at eksistensiell og åndelig omsorg for pasienter og pårørende ikke er tilstrekkelig ivaretatt i palliativ fase. Prosjektet er et toårig samarbeidsprosjekt mellom 7 aktører: Tysvær kommune, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest, Helse Fonna, Bjørgene utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Stavanger bispedømme, Høyskolen Stord/Haugesund og Helsetorgmodellen. Tysvær kommune er vertskommune. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Helsedirektoratet. Formål: Prosjektets hovedmål er at alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende får ivaretatt sine behov for åndelig og eksistensiell omsorg gjennom et integrert, tverrfaglig tilbud i kommunehelsetjenesten. Metode: Spørreundersøkelse og fokusgruppeintervju for å kartlegge praksis og læringsbehov hos personalet Utprøving av kartleggingsverktøy for åndelige/eksistensielle behov Systemarbeid med rutiner for kontakt og informasjonsoverføring mellom ulike nivåer Kompetanseheving for helsepersonell og kirkelig ansatte Samhandling og samarbeid understøttet av tverrfaglig ressursgruppe for palliasjon i kommunene, kirkelige palliasjonskontakter og regionalt Samhandlingsforum for kirke og helse Resultat: Prosjektet startet oktober Pleie - og omsorgsansatte besvarte spørreskjema og ansatte fra pleie/omsorg og kirken deltok i fokusgruppeintervju. Resultatene viste behov for religionog livssynskunnskap, kompetanse i kommunikasjon og etikk, refleksjonsgrupper, enkelt kartleggingsverktøy og temabasert undervisning. Flere kartleggingsverktøy for eksistensielle og åndelige behov er vurdert og ett er utprøvd. Dette verktøyet bygger vi videre på i prosjektarbeidet. Ulike kompetansehevende tiltak er gjennomført. Både lokal og regional ressursgruppe i palliasjon med representanter fra helse og kirke er etablert. Samhandling mellom ulike instanser er avgjørende for å ivareta eksistensielle og åndelige behov hos alvorlig syke og døende. Oppsummering: Prosjektet har avdekket klare behov i personalgruppen og vi arbeider videre med kompetanseheving, etablering av gode rutiner og tiltak rettet mot pasienter og pårørende både i kommunehelsetjenesten og mellom første- og andre linjetjenesten. Vi ønsker å utarbeide rutiner for informasjonsoverføring og systemarbeid på ulike nivå i helsetjenesten og kirken når det gjelder eksistensiell og åndelig omsorg. Styret for prosjektet ønsker å søke midler til drift ut året Vi ønsker å arrangere en erfaringskonferanse i oktober 2014, og ser klart en økt felles forståelse, bevissthet og interesse for tema eksistensiell og åndelig omsorg. 1

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Mål for prosjektet Prosjektorganisering Framdrift i prosjektet Informasjonsarbeid 2013/ Kompetansehevende tiltak Revidering av sykepleiedokumentasjonssystemet Kartleggingsverktøy Lokal tverrfaglig ressursgruppe for palliasjon Tverrfaglig samhandlingsforum for kirke og helse i Stavanger bispedømme Lokale palliasjonskontakter i kirken Videreutdanning i palliasjon for prester og diakoner Regnskap Sentrale samarbeidspartnere Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest (KLB) Bjørgene utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Helsetorgmodellen Norsk Nettverk for åndelig- /eksistensiell omsorg i palliasjon... 9 Andre samarbeidspartnere Oppsummering og tanker om veien videre... 9 Referanser Vedlegg

4 RAPPORTERING 2013 Tilskudd til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt - Tysvær kommune 1. Innledning Fokus for prosjektet er å etablere gode rutiner og modeller for kompetanseheving innen eksistensiell/åndelig omsorg og for samhandling mellom kirken og helsetjenesten. Erfaringene så langt har gitt konkrete innspill til videre arbeid. Målsettingen er å kvalitetssikre eksistensiell/åndelig omsorg som en integrert del av det tverrfaglige tilbudet til alvorlig syke og døende pasienter i kommunehelsetjenesten. Og videre kan erfaringer og modeller fra dette prosjektet innlemmes i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Samhandlingsreformen understreker behovet for bedre samhandling, informasjonsoverføring og koordinering mellom ulike tjenester for å sikre et helhetlig tilbud og gode pasientforløp. For å sikre god livsavslutning i palliativ fase, er godt tverrfaglig samarbeid grunnleggende. 2. Mål for prosjektet Hovedmål 1: At alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende får ivaretatt sine behov for åndelig / eksistensiell omsorg gjennom et integrert tverrfaglig tilbud i kommunehelsetjenesten. Hovedmål 2: At en gjennom prosjektet er med på å stimulere til god kvalitet i og hensiktsmessig organisering av et slikt tilbud, gjennom planmessig kompetanseheving, regionale og lokale tiltak, samhandling og systemarbeid. 3

5 3. Prosjektorganisering Prosjektstart startet p.g.a. avvikling av eksisterende arbeid for prosjektleder og prosjektmedarbeidere. Sluttdato er stipulert til utgangen av 2014, under forutsetning av videre tilskudd. Prosjektledelsen (prosjektleder 60 % og 2 prosjektmedarbeidere 20 % + 20 %) har ukentlige samarbeidsmøter. Styringsgruppen har i perioden avholdt 4 møter og tatt beslutninger knyttet til overordnede spørsmål i prosjektet. I oktober 2013 ble omsorgssjef i Tysvær kommune Annbjørg Lunde valgt til ny leder av styringsgruppen da tidligere leder fratrådte sitt arbeid i Tysvær kommune. Prosjektgruppen har avholdt 6 møter. Fokuset har vært å konkretisere tiltak i prosjektet og revidere framdriftsplan.. Prosjektgruppen har deltatt i vurdering og utvelgelse av kartleggingsverktøy og i utarbeidelse av de kompetansehevende tiltakene. Prosjektgruppen har vært høringsinstans for et nytt ressurshefte for kartleggingssamtale for å avdekke ønsker for tro og livssynsutøvelse for mennesker som mottar kommunale tjenester.. Dette heftet er laget i forbindelse med et prosjekt i Borg bispedømme. En fra prosjektledelsen deltok i en samling for prosjektledere i regi av KLB Helseregion Vest i november Referansegruppen har vært samlet en gang og fått informasjon om fremdrift i prosjektet. Vi fikk tilbakemeldinger om at informasjon om prosjektet i nærmiljøet(lokalavis) ville ha nytte for befolkningen i Tysvær kommune. Enkelte i referansegruppen har vært nyttet til undervisning og rådgivning i spørsmål underveis. 4. Framdrift i prosjektet 4.1. Informasjonsarbeid 2013/2014 Ansatte i kirke og Aktivitet- og omsorgsavdelingen i Tysvær kommune er fortløpende informert om prosjektet. Tidlig informasjon viste seg å skape et positivt engasjement i avdelingene. Informasjonsbrosjyre, «roll up» og postere er laget. Omsorgsbasene og kirken har hvert sitt eksemplar av posteren. Prosjektledelsen presenterte prosjektet på den 16. norske konferanse i kreftsykepleie i Tromsø i september-13. Roll-up med fakta om prosjektet stod i konferansesalen. I pausene var vi tilgjengelig for andre konferansedeltakere for informasjon, spørsmål og kommentarer. Vi delte ut informasjonsbrosjyre om prosjektet.( ca 120 stk.) og fikk mange innspill på at dette var et interessant og viktig prosjekt. 4

6 Prosjektet har blitt omtalt i lokalavis, i menighetsblad i Tysvær og på kommunens intranett. Prosjektplan ligger på KLB Helseregion Vest sine nettsider. Prosjektet er omtalt og presentert i det politiske utvalg for levekår i Tysvær kommune og på HSH sine helsefaglige FoU dager høsten Kompetansehevende tiltak Det ble det utført en forundersøkelse blant personalet i prosjektkommunen(årsskiftet 2012/13). Tilbakemeldingene fra forundersøkelsen var retningsgivende for kompetansehevende tiltak. Vi utarbeidet en plan for innhold og gjennomføring av ulike kompetansehevende tiltak for ansatte i kirke og helse. Planen drøftet vi i forkant med ledelse i Aktivitet- og omsorgsavdelingen (ledergruppe og sykepleiekoordinatorer) for å tilrettelegge innhold og tidspunkt. Dette for å sikre realistisk gjennomføring av tiltakene. Som oppstart på kompetanseprogrammet arrangerte prosjektgruppen en inspirasjonsdag for ansatte i helse og kirke i Tysvær kommune. Vi inviterte også andre samarbeidspartnere til å delta (fra fagmiljøer og frivillige/politikere). Tema for dagen var åndelig og eksistensiell omsorg innen palliasjon. Vi hadde eksterne foredragsholdere og bidragsytere til seminaret. Ca. 150 mennesker deltok på halvdagsseminaret og tilbakemeldingene (via evalueringsskjema) var svært positive; passe faglig nivå, stor grad av økt kunnskap og inspirasjon til videre arbeid (vedlegg 1). Planlegging og gjennomføringen av undervisning rundt på de ulike omsorgsbasene har vært det største fokuset for prosjektgruppe og /ledelse fra sommeren -13 og vil vedvare våren Temaene for undervisningen var eksistensiell og åndelig omsorg innen palliasjon(tema 1), nærværskompetanse(tema 2) og kartlegging og dokumentasjon av eksistensielle og åndelige spørsmål(tema 3). Samlet består undervisningsopplegget av i alt 4 timer(vedlegg 2). Prosjektledelsen har undervist. I undervisning om nærværskompetanse deltok også prest som er ansatt i KLB og er med i referansegruppen. Undervisningen har forgått i flere omganger på de ulike omsorgsbasene. De kirkelige ansatte hadde mulighet til å delta der de ønsket. Metodene vi brukte i undervisningen var ulike, I temaet nærværskompetanse brukte vi også rollespill som formidling. Det var en utfordring for avdelingene å frigjøre personalet til de ulike undervisningstimene. Samlet har vi gjennomført 17 undervisningsbolker (totalt 21 undervisningstimer) med i alt 161 oppmøter fra omsorgsektoren. Mange har deltatt på alle tre temaene. I undervisningen i tema 1 deltok i alt 59 personer, ved tema 2 deltok 45 og tema 3 deltok 57 personer. Målgruppen for undervisningen innen aktivitet- og omsorgsavdelingen består av til sammen 115 personer. Deltakelse på undervisning og samtalegrupper fra de ansatte i aktivitet- og omsorgsavdelingen utgjør en stor ressursinnsats fra Tysvær kommune sin side. 5

7 Etter undervisningen evaluerte vi opplegget med sykepleiekoordinatorene og de fagansvarlige sykepleierne. Tilbakemeldingene var gode. Ansatte gir uttrykk for at temaene var nyttige, nødvendige og det har gitt trygghet. Det har blitt utvekslet mange erfaringer underveis. Det var ønskelig at undervisningen ble gjentatt slik at de som ikke hadde fått deltatt, fikk en ny mulighet. Dette er planlagt i begynnelsen av mars Diakon i Tysvær og Haugesund som i prosjektperioden har fullført videreutdanningen «Omsorg ved livets slutt, har hatt ansvar for fagdag for diakoner og diakoniarbeidere i Stavanger bispedømme. Temaer fra undervisningopplegget var også temaer i fagdagen. Planen var å gjennomføre samtaler i personalgruppene om utfordringer og erfaringer i praksis knyttet til livsspørsmål parallelt til høstens undervisning. Dette ble vanskelig å gjennomføre. Som prosjektgruppe ble det viktig å balansere aktiviteten opp mot annen drift i avdelingene. Dette arbeidet startet derfor opp i januar-februar Revidering av sykepleiedokumentasjonssystemet Som ledd i forundersøkelsen kartla prosjektleder (som tilsatt i et av omsorgsdistriktene) bruk av sykepleiedokumentasjon i forhold til eksistensielle/åndelige behov (område Verdier/livssyn i Profil). Prosjektleder erfarte at svært lite var dokumentert på dette området. Utfra dette foreslo prosjektledelsen endring i området Verdier/Livssyn i Profil, i tråd med definisjonen på eksistensiell/åndelig omsorg i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, Dette er gjennomført. I dialog med sykepleierkoordinatorene kom vi frem til at området Verdier/ Livssyn i Profil organiseres med tre valgmuligheter med overskriftene; eksistensielle forhold, verdibaserte forhold og tro- og livssyns- tilhørighet og utøvelse. Ved hvert valg er stikkord fra definisjonen lagt inn under overskriftene. Dette er et bevisst valg for å knytte vår praksis vedrørende dokumentasjon opp mot begreper brukt i fagmiljøene både nasjonalt og i Europa. Etter utprøving og undervisning så vi fordelen av å samle eksistensielle og verdibaserte forhold under ett punkt. Dette medfører at vi nå har området Verdier /Livssyn med valg av overskrifter Eksistensielle og verdibaserte forhold og Tro- og livssynstilhørighet og -utøvelse Kartleggingsverktøy Prosjektledelsen har i samarbeid med KLB gjort søk i forsknings- og faglitteratur på aktuelle kartleggingsverktøy for utprøving. I utvelgelsen tok vi utgangspunkt i definisjonen av palliasjon og av eksistensiell/åndelig omsorg. Vi har prøvd ut HOPE-modellen som et utgangspunkt for samtale med pasienter når det gjelder livsspørsmål. Utprøvingen ble gjort av ressurssykepleierne i prosjektgruppen og diakon knyttet til en enhet for lindrende behandling i Haugesund kommune (diakonen er med i prosjektgruppen) I prosjektet videre vil vi implementere «HOPE modellen» som et redskap i for å kartlegge behov for eksistensiell og 6

8 åndelig omsorg (spiritual care). Det er laget små kort med de ulike HOPE-områdene som en hjelp til de som skal kartlegge eksistensielle og åndelige behov. Modellen skal være en «nøkkel» for personalet når det gjelder å strukturere innholdet i samtalen. Gjennom samtalen vil man få et innblikk i hvem personen er, hvilke tradisjoner pasienten er knyttet til og hva det er viktig å ta hensyn til nå og fremover Lokal tverrfaglig ressursgruppe for palliasjon Det er opprettet en lokal, tverrfaglig ressursgruppe for palliasjon i prosjektkommunen. Den består av kreftsykepleier/ressurssykepleier fra hvert av de 3 omsorgsdistriktene, en fra fysio- /ergoterapitjenesten, palliasjonskontakt fra kirken og kommune- og fastlege. I fortsettelsen av dette arbeidet kan det bli aktuelt å tenke en bredere sammensetning av fagpersoner i de saker det er nødvendig.(psykiatri-tjeneste, helsesøster, NAV, representant fra botiltak til funksjonshemmede, aktivitetsleder). Ny organisering for helsetjenestene i Tysvær kan muligens påvirke hvem som deltar i en slik ressursgruppe. Gruppen har hatt 3 samlinger og har gjort seg kjent med oppgavene som er beskrevet i prosjektplanen Tverrfaglig samhandlingsforum for kirke og helse i Stavanger bispedømme Det er opprettet et regionalt tverrfaglig samhandlings forum for kirke og helse i Stavanger bispedømme. Forumet skal ha følgende sammensetning; en representant for bispekontoret, en representant for institusjonsprestetjenesten, to representanter for spesialisthelsetjenesten, menighetsprest, fastlege, diakon og kreftsykepleier. Denne sammensetningen er nesten på plass, spesialisthelsetjenesten har foreløpig en representant. Representant for Stavanger bispedømme leder forumet og KLBs representant har sekretariat-funksjonen. Det er utarbeidet mandat for forumet(vedlegg 3). I perioden har det vært 4 møter. Prosjektleder møter i forumet og er kommunehelsetjenestens representant. Prosjektmedarbeider er representant for diakonene. Forumet har vektlagt å få oversikt over ulike aktiviteter og tiltak i Stavanger bispedømme innen området kirke og helse. Et felles kompetansehevingsprogram er utarbeidet.(vedlegg 4). Dette programmet vil bli prøvd ut i to regionale ressurssykepleiernettverk i Helseregion Vest i løpet av Disse to nettverkene har til sammen 11 lokale nettverksgrupper med i alt 211 ressurssykepleiere Lokale palliasjonskontakter i kirken Prosjektleder presenterte prosjektet på et møte mellom proster, kirkeverger og diakoner/diakoniarbeidere i Haugaland, Karmøy og Ryfylke prosti. På møtet ble det drøftet oppretting av palliasjonskontakter i menighetene. Stavanger bispedømmeråd v/rådgiver 7

9 diakoni har i samarbeid med proster og kirkeverger hovedansvar for at det blir oppnevnt palliasjonskontakter i bispedømmet. Prosjektgruppen har utarbeidet en funksjonsbeskrivelse for palliasjonskontakter i kirken(vedlegg 5) Videreutdanning i palliasjon for prester og diakoner Diakon fra Tysvær og Haugesund har fullført videreutdanning ved Det teologiske menighetsfakultetet i «Omsorg ved livets slutt samtaler med alvorlig syke og døende i lokalmenigheten». 5. Regnskap Regnskapet viser et overforbruk på kr Dette kan forklares med høyere lønnsutgifter enn budsjettert, utgifter knyttet til inspirasjonsdag oktober -13 og utarbeiding/- trykking av roll-up, brosjyrer og plakat om prosjektet. Tysvær kommune, Aktivitet- og omsorgsavdelinga dekker disse merkostnadene Se regnskap 2013 (vedlegg 6). 6. Sentrale samarbeidspartnere Prosjekteierne og samarbeidsparter i prosjektet er alle representert i styringsgruppen. Eierne er Tysvær kommune, Bjørgene utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest, Helse Fonna, Stavanger bispedømme og Høgskolen Stord/ Haugesund Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest (KLB) I styringsgruppen og referansegruppen er det representanter fra KLB. I tillegg arbeider vi tett sammen med medarbeidere i KLB rundt enkeltoppgaver/-mål Bjørgene utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er involvert både i styringsgruppe og prosjektgruppe. Det er en styrke for prosjektet å ha tett samarbeid med utviklingssenteret. Videre kan tiltak som skal gjennomføres/ prøves ut i prosjektkommunen, også prøves ut i USHT/ Haugesund Kommune Helsetorgmodellen Prosjektet er blitt inkludert som prosjekt i Helsetorgmodellen (www.helsetorgmodellen.no). Dette er en samhandlingsmodell mellom Helse Fonna, Høgskolen Stord/Haugesund og alle 19 kommunene i Helse Fonna. Fra 2014 er Helsetorgmodellen avviklet som prosjekt og gått inn i ordinær drift som felles FOU for samhandling, og er under ledelse i Samarbeidsrådet, et formelt samarbeidsorgan mellom Helse Fonna og kommunene. Som aktør i 8

10 Helsetorgmodellen får vi lokal forankring i et fagutviklings- og forskningsnettverk som involverer flere nivå i helsetjenesten. Dette kan bidra til overføring av prosjektets målsettinger, resultat og erfaringer i et større nedslagsfelt, og lettere sikre implementering på system- og klinisk/praktisk nivå i videre drift. I tillegg kan Helsetorgmodellen bidra til å evaluere prosjektet ved prosjektslutt. 6.4 Norsk Nettverk for åndelig- /eksistensiell omsorg i palliasjon Prosjektleder, prosjektmedarbeider og flere med tilknytning til prosjektet var til stede ved oppstart av dette nettverket i november- 12. Prosjektet ble presentert. I tillegg ble EAPC (2011) 1 sin definisjon av «spiritual care» drøftet. Denne definisjonen brukes i vårt prosjekt. Gevinsten av deltakelse i dette nettverket er blant annet å knytte kontakter med andre som arbeider med åndelige/eksistensielle spørsmål innen palliasjon, og å utveksle ideer og erfaringer. Vi håper erfaringer fra vårt prosjekt kan ha overføringsverdi for andre. Andre samarbeidspartnere Pårørenderepresentant og representant fra frivillige organisasjoner, Humanetisk forbund, Kreftomsorg Rogaland (KOR) og politisk nivå er med i referansegruppa som en ressurs i prosjektet. 7. Oppsummering og tanker om veien videre Arbeidet har så langt gitt konkrete innspill og planer for videre framdrift i prosjektet. Fremdriftsplanen følges i stor grad. Utprøving av kartleggingsverktøy, kompetansehevende tiltak og arbeid i ulike tverrfaglige samhandlingsgrupper både lokalt og regionalt er vi godt i gang med. I henhold til fremdriftsplanen vil vi i 2014 også jobbe med å sikre implementering av ulike tiltak for videre drift, publisering og evaluering av prosjektet. Videre i prosjektet må utarbeiding av rutiner for informasjonsoverføring og systemarbeid på ulike nivå i helsetjenesten og kirken (delmål 12) prioriteres. Å nå dette målet har tatt lenger tid da vi er avhengig av flere samarbeidspartnere. For å utarbeide og implementere rutiner for informasjonsoverføring og systemarbeid må flere aktører samhandle. Å etablere felles møtepunkt har vært utfordrende. Styret for prosjektet har vedtatt å søke om driftsmidler ut året 2014 for å sikre implementering og sluttføring av prosjektet på en best mulig måte. Det er planlagt en undersøkelse blant ansatte for å evaluere effekten av de ulike tiltakene i prosjektet. En erfaringskonferanse om prosjektet skal arrangeres høsten 2014 og vi planlegger presentasjon av erfaringene fra prosjektet på Nasjonal palliasjonskonferanse høsten EAPC European Association for Palliative Care 9

11 Så langt i prosjektet ser vi en økt interesse og bevissthet for temaet eksistensiell og åndelig omsorg. I personalsamlinger rapporteres det om en mer felles forståelse for omsorgen. Når det gjelder kartlegging og dokumentasjon sees det flere tiltaksplaner under området Verdier og livssyn enn ved oppstart av prosjektet. Hvordan bruke HOPE-spørsmålene i samtale med pasient og pårørende er undervist om og så smått tatt i bruk av personalet, inkludert tilsynslege.. I fortsettelsen vil det med stor sannsynlighet være behov for ytterligere oppfølging og opplæring fra prosjektledelsen til dette. Prosjektet vil fortsette å stimulere til god kvalitet og hensiktsmessig organisering, gjennom planmessig kompetanseheving, regionale og lokale tiltak, samhandling og systemarbeid. På denne måten vil ivaretakelsen av eksistensielle/åndelige behov hos alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende kvalitetssikres. Mette H Austreim prosjektleder Referanser 1. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Oslo:Helsedirektoratet 2007, revidert Anandarajah,G, Height E.: Spirituality and Medical Practice: Using the HOPE Questions as a Practical Tool for Spiritual Assesment. American Family Physician 2001; 63;81-9. Vedlegg 1. Oppsett kompetansehevende tiltak for kirke og helse i Tysvær kommune 2. Program Inspirasjonsdag 02.oktober Mandat for samhandlingsforum for kirke og helse i Stavanger bispedømme 4. Felles kompetansehevingsprogram KLB og Samhandlingsforum for kirke og helse 5. Funksjonsbeskrivelse for palliasjonskontakter i menighetene i Stavanger bispedømme 6. Regnskap for prosjekt

Sluttrapport. Eksistensiell/åndelig omsorg for alvorlig syke og døende i kommunehelsetjenesten 01.10.12-31.12.14

Sluttrapport. Eksistensiell/åndelig omsorg for alvorlig syke og døende i kommunehelsetjenesten 01.10.12-31.12.14 - Det handler om å våge! - Sluttrapport Eksistensiell/åndelig omsorg for alvorlig syke og døende i kommunehelsetjenesten 01.10.12-31.12.14 Tysvær kommune - Stavanger bispedømme Kompetansesenter i lindrande

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Årsrapport 2011 for prosjekt lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune

Årsrapport 2011 for prosjekt lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Prosjekt lindrende behandling i Haugesund kommune Årsrapport 2011 for prosjekt lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Budsjettkapittel 0761.67. Budsjettår 2011 Haugesund kommune

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

DEN VARLEGE SAMTALEN - IVARETAKING AV EKSISTENSIELL OG ÅNDELEG OMSORG

DEN VARLEGE SAMTALEN - IVARETAKING AV EKSISTENSIELL OG ÅNDELEG OMSORG DEN VARLEGE SAMTALEN - IVARETAKING AV EKSISTENSIELL OG ÅNDELEG OMSORG SØLVI EIDE LUNDE HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND LANDSKONFERANSEN I PALLIASJON SEPTEMBER 2016 BAKGRUNN PROSJEKTRAPPORT 2015 - HTTP://WWW.HELSE-

Detaljer

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest lindrende behandling Helse Bergen foretaksområde Ann-Kristin Øren leder av driftsgruppen for sykepleienettverket Tone-Lise Frantzen leder av driftsgruppen for fysio- og ergoterapinettverket Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA U Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA Målet er gode helse- og omsorgstjenester som setter pasienter,

Detaljer

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling.

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Et vedlegg til Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon mellom Helse Stavanger og kommunene i Helse Stavanger foretaksområde

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006). Avtale om etablering og drift av nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling mellom Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, kommunene i Helse Bergen foretaksområde, Kreftforeningen Seksjon Vest

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Tid som gave. Statusrapport. 4. juni Ida Eide Johansen

Tid som gave. Statusrapport. 4. juni Ida Eide Johansen Tid som gave Statusrapport 4. juni 2015 Ida Eide Johansen Prosjektinformasjon Status rapportering, juni 2015 «Tid som gave», frivillighetsprosjekt Prosjekteier: USHT Prosjektleder: Ida Eide Johansen Prosjektgruppe

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus

Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus Implementering av medikamentskrin Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus Bakgrunn Ål kommune har fått 150.000,- kr i tilskuddsmidler til lindrende behandling og omsorg

Detaljer

Søke og rapportere om tilskudd

Søke og rapportere om tilskudd Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Hvem kan søke Kontakt Kommuner. sjur.bjornar.hanssen@hels Beløp dir.no 16 mill. kroner i 2017 tlf. 24 16 38 46 Referanse Siw.Helene.Myhrer@helse

Detaljer

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde. Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde. Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål Definisjon Et nettverk av ressurspersoner med definert ansvarsområde og funksjon

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Eksistensiell/åndelig omsorg for alvorlig syke og døende i kommunehelsetjenesten

Eksistensiell/åndelig omsorg for alvorlig syke og døende i kommunehelsetjenesten Prosjektbeskrivelse Eksistensiell/åndelig omsorg for alvorlig syke og døende i kommunehelsetjenesten Et samhandlingstiltak for å bedre ivaretakelsen av alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende

Detaljer

Helsetorgmodellen. Et samhandlingsverktøy for å løse utfordringene i Samhandlingsreformen

Helsetorgmodellen. Et samhandlingsverktøy for å løse utfordringene i Samhandlingsreformen Helsetorgmodellen Et samhandlingsverktøy for å løse utfordringene i Samhandlingsreformen 1 2 3 4 Haugesund sjukehus, Haugland og Karmøy DPS, HSH (kampus Haugesund), Bjørgene omsorgs- og utviklingssenter

Detaljer

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø Innledning og resultater 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø ..å gi et helhetlig og kvalitetsmessig godt tilbud til pasienter som trenger lindrende

Detaljer

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Leder Styringsgruppen: Laila Nemeth, Helse Fonna Ny leder driftsgruppen: Marianne Wennersberg

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Demensfyrtårn 2011 USH Troms

Demensfyrtårn 2011 USH Troms Demensfyrtårn 2011 USH Troms Ressursavdelinger for pasienter med endret adferd og demenssykdom. Bakgrunn Demensfyrtårn i Tromsø Prosjektperioden 2007-2010 skulle tre utviklingssentre ha et særskilt ansvar

Detaljer

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar Prosjektet er organisert under Helsetorgmodellen, og er et samarbeid mellom kommunene Stord, Bømlo og Fitjar,

Detaljer

Handlingsplan for nettverket i Helse Fonna 2017

Handlingsplan for nettverket i Helse Fonna 2017 Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Fonna føretaksområde Handlingsplan for nettverket i Helse Fonna 2017 Målsetting for nettverket Målet for nettverket av ressurspersonar

Detaljer

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 PROSJEKTARBEID Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 May Aasebø Hauken Sykepleier, cand polit, PHD stipendiat, prosjektnerd Hemil, UIB/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter

Detaljer

Ved årsskiftet 2016/2017 er det 130 ressurssykepleiere i nettverket.

Ved årsskiftet 2016/2017 er det 130 ressurssykepleiere i nettverket. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål ÅRSRAPPORT 2016 Formål med nettverket: Bidra til kompetanseheving og bedre samhandling

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2 Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon ( kommunene i Stavanger HF) 5.0 FRAMDRIFTSPLAN Delmål 1 Alle pasienter med behov for palliasjon har tilbud om IP for å sikre et koordinert og

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. (Tilkuddsmidler 2010-2011)

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. (Tilkuddsmidler 2010-2011) Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. (Tilkuddsmidler 2010-2011) STATUSRAPPORT LCP FASE 1 Videreføring til fase 2 Tittel på tiltak /prosjekt: Liverpool Care Pathway

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner Sykepleie til alvorlig syke og døende pasienter MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner Samarbeid Oslo kommune og Kreftforeningen Utarbeidet av følgende bydeler i Oslo; Alna, Bjerke, Grorud, Stovner,

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune Den døyande pasienten WHO- har utarbeida retningslinjer for behandling av døyande: den døyande skal vere informert om at han er døyande for å kunne

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Et samhandlingsprosjekt i Helse Fonna regionen

Et samhandlingsprosjekt i Helse Fonna regionen Et samhandlingsprosjekt i Helse Fonna regionen Høgskolen Stord/Haugesund Helse Fonna Helseforetak 4 sykehus 19 kommuner 170 000 brukere Helse Fonna Regionen Pilotprosjekt: Skrøpelige eldre Prosjektgruppen

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg

Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg Om implementering og opplæring i bruk av medikamentskrin Utviklingssenter for sjukeheimar, Buskerud i samarbeid med Palliativ enhet, Drammen

Detaljer

Møteplasser med utgangspunkt i regional koordinerende enhet

Møteplasser med utgangspunkt i regional koordinerende enhet Møteplasser med utgangspunkt i regional koordinerende enhet Bakgrunn Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest (RKHR) ble opprettet i 2007 som ledd i Helse Vest sin langvarige

Detaljer

Fra medikamentskrin til LCP og

Fra medikamentskrin til LCP og Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin

Detaljer

Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune

Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune Prosjektplan KLARE Autismeprosjekt 2010 2012 Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune Fra prosjekt til daglig drift. En modell

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem Trysil 22 november 2009- Kreftsykepleier Eva Markset Lia 1 St. Hansåsen sykehjem Undervisningssykehjemmet i Telemark Frednes

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE SANDNES 21.12.12 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn for prosjektet:...

Detaljer

Årsrapport 2016 Eldremedisinsk fagnettverk

Årsrapport 2016 Eldremedisinsk fagnettverk 1.0 Eldremedisinsk nettverk Årsrapport 2016 Eldremedisinsk fagnettverk SESAM bevilger midler til en lokal nettverkskoordinator i 20 % stilling i Helse Fonna som skal være kontaktperson mot SESAM. Samhandlingsutvalget

Detaljer

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Prosjektplan GODE PASIENTFORLØP

Prosjektplan GODE PASIENTFORLØP Prosjektplan GODE PASIENTFORLØP Prosjekt i Østre Agder i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder. Prosjektet er en del av den nasjonale satsingen gjennom KS og Nasjonalt

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Omsorg og velferd ... med undervisningssykehjemmet i N-Trøndelag

VERDAL KOMMUNE Omsorg og velferd ... med undervisningssykehjemmet i N-Trøndelag PROSJEKTRAPPORT Lindrende behandling i omsorg og velferd, Verdal kommune PROSJEKTNAVN Trude Østduun/Kristmar Selseth PROSJEKTLEDER trude.ostduun@verdal.kommune.no kristmar.selseth@verdal.kommune.no 74048

Detaljer

Sluttrapport. Mot en felles plattform erfaringer fra lindrende behandling i kommunehelsetjenesten. Trondheim, mars 2010

Sluttrapport. Mot en felles plattform erfaringer fra lindrende behandling i kommunehelsetjenesten. Trondheim, mars 2010 Sluttrapport Mot en felles plattform erfaringer fra lindrende behandling i kommunehelsetjenesten Trondheim, 4.-5. mars 2010 En erfaringskonferanse i regi av undervisningssykehjemmene i Midt-Norge og Kompetansesenter

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt på Fosen

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt på Fosen Sluttrapport Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt på Fosen Gjennomføring av prosjektoppgaver i 2017. Evaluering av prosjektets måloppnåelse. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Strategisk handlingsplan 2012-2014

Strategisk handlingsplan 2012-2014 Strategisk handlingsplan 2012-2014 Best i demensomsorg! Vi skaper gode dager! ISO 9001:2008 Godkjent 1.0 INNLEDNING 2.0 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 2.1 Demens kompetanse og nettverk i Stavanger kommune 2.2

Detaljer

Hva gjør vi og hva kan vi bidra med?

Hva gjør vi og hva kan vi bidra med? Hva gjør vi og hva kan vi bidra med? 26. september 2013 Pleie- og omsorgssjef Vigdis Galaaen Presentasjon av Trygg lindrende omsorg i hjemmet i Hamar kommune Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Spredningsarbeid

Detaljer

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt 2013. Levanger kommune og Verdal kommune. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt 2013. Levanger kommune og Verdal kommune. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjekt - organisasjon Linje - organisasjon PROSJEKTPLAN TEMA: Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt 2013 Levanger kommune og Verdal kommune Prosjektet i PLP-sammenheng

Detaljer

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST UTVIKLINGSKONFERANSEN STAVANGER 26.02.2015 Sønneve Teigen og Randi Skumsnes Etablert 3-årige utviklingsprogram i regi av utviklingssentrene (2012-2014) - metodikk

Detaljer

Hospitering. mellom Helse Fonna HF, Høgskolen Stord/Haugesund og 18 kommuner i HF-regionen. Bokn Bømlo Etne Fitjar Haugesund Jondal

Hospitering. mellom Helse Fonna HF, Høgskolen Stord/Haugesund og 18 kommuner i HF-regionen. Bokn Bømlo Etne Fitjar Haugesund Jondal Hospitering mellom Helse Fonna HF, Høgskolen Stord/Haugesund og 18 kommuner i HF-regionen versjon 1, 1.2016 Bokn Bømlo Etne Fitjar Haugesund Jondal Karmøy Kvinnherad Odda Sauda Stord Suldal Sveio Tysnes

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna MANDAT OG ORGANISERING versjon 1, 03.2014 Geriatrisk fagnettverk 1 Forklaring av forkortingar SU: Samhandlingsutvalet (www.fousam.no) FOUSAM: Forsking-

Detaljer

Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom. Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane

Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom. Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane 1. Bakgrunn Hausten 2004 starta Kreftforeningen seksjon Vest,

Detaljer

Mandat for prosjekt gjensidig kompetanseoverføring mellom SSHF og kommunehelsetjenesten på Agder Bakgrunn

Mandat for prosjekt gjensidig kompetanseoverføring mellom SSHF og kommunehelsetjenesten på Agder Bakgrunn Mandat for prosjekt gjensidig kompetanseoverføring mellom SSHF og kommunehelsetjenesten på Agder Bakgrunn Samhandlingsreformen Delavtale 6 gjeldende fra 01.07.2012 Delavtale 7, gjeldende fra 01.07.2012

Detaljer

Etisk kompetanseheving i Stange kommune Hanne N Hollekim

Etisk kompetanseheving i Stange kommune Hanne N Hollekim Etisk kompetanseheving i Stange kommune Starten Fra etisk refleksjon og palliasjon til implementering av etisk refleksjonsgrupper Ottestad sykehjem Bygget i 1999 48 pasientrom Tilbud om langtidsopphold

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt 1 Rapport publisert 15.10.2014 Eldre og rus Kompetanseutviklingsprosjekt 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mål... 3 3 Tiltak... 4 3.1 Økt informasjon og kunnskap om eldre og rus i befolkningen... 4 3.2 Økt informasjon

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler

Detaljer

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis Orkdalsmodellen - samhandling i praksis Anne Kari Knudsen Kompetansesenter i lindrende behandling, Midt-Norge European Palliative Care Research Centre, PRC 1 Hva er Orkdalsmodellen? Utvikling og standardisering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis Prosjektbeskrivelse Kartlegging av praksis Juni 2013 1 Sammendrag Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland skal gjennomføre et prosjekt om tannhelsetilbudet til pasienter i hjemmesykepleien.

Detaljer

Prosjektskisse: Den lille forskjellen

Prosjektskisse: Den lille forskjellen Prosjektskisse: Den lille forskjellen Bakgrunn: Hjemmetjenesten har vært et lovpålagt tilbud i kommunene siden 1984. I løpet av denne tiden har tjenesten utviklet seg til å bli en svært avansert tjeneste

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

KLB Midt-Norge skal fremme palliasjon regionalt og bidra til bedre pasientbehandling lokalt, regionalt og nasjonalt. Våre fokusområder er:

KLB Midt-Norge skal fremme palliasjon regionalt og bidra til bedre pasientbehandling lokalt, regionalt og nasjonalt. Våre fokusområder er: ÅRSRAPPORT 2016 INTRODUKSJON Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge (KLB) er et av fire regionale kompetanse sentre for lindrende behandling i Norge og er lokalisert ved St. Olavs hospital

Detaljer

Hamar kommune Sluttrapport. Elin-k Elektronisk meldingsutveksling

Hamar kommune Sluttrapport. Elin-k Elektronisk meldingsutveksling Hamar kommune Elin-k Elektronisk meldingsutveksling 30.mars 2009 Godkjent av: Styringsgruppen Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering...

Detaljer

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME PALLIASJON Samhandlingsreforma har ført til endra ansvar og oppgåvefordeling mellom kommune og

Detaljer

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt - Norge Kristiansund 20 21 april - 2010 Regional nettverkssamling for USH og UHT Foto: Geir Hageskal Etablering av FoU nettverk Trondheim kommune Bakgrunn

Detaljer

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling

Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling MANDAT OG ORGANISERING versjon 1, 03.2015 Fagleg nettverk mellom kommunane, Helse Fonna HF, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling 1 Hovedmål for ordningen Utviklingssentrene bidrar til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer