Prosjektrapport EKSISTENSIELL/ÅNDELIG OMSORG FOR ALVORLIG SYKE OG DØENDE I KOMMUNEHELSETJENESTEN

Transkript

1 Prosjektrapport EKSISTENSIELL/ÅNDELIG OMSORG FOR ALVORLIG SYKE OG DØENDE I KOMMUNEHELSETJENESTEN Tysvær kommune - Bjørgene omsorg- og utviklingssenter - Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest - Stavanger bispedømme - Høgskolen Stord/Haugesund Helse Fonna - Helsetorgmodellen

2 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet: Erfaring viser at eksistensiell og åndelig omsorg for pasienter og pårørende ikke er tilstrekkelig ivaretatt i palliativ fase. Prosjektet er et toårig samarbeidsprosjekt mellom 7 aktører: Tysvær kommune, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest, Helse Fonna, Bjørgene utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Stavanger bispedømme, Høyskolen Stord/Haugesund og Helsetorgmodellen. Tysvær kommune er vertskommune. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Helsedirektoratet. Formål: Prosjektets hovedmål er at alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende får ivaretatt sine behov for åndelig og eksistensiell omsorg gjennom et integrert, tverrfaglig tilbud i kommunehelsetjenesten. Metode: Spørreundersøkelse og fokusgruppeintervju for å kartlegge praksis og læringsbehov hos personalet Utprøving av kartleggingsverktøy for åndelige/eksistensielle behov Systemarbeid med rutiner for kontakt og informasjonsoverføring mellom ulike nivåer Kompetanseheving for helsepersonell og kirkelig ansatte Samhandling og samarbeid understøttet av tverrfaglig ressursgruppe for palliasjon i kommunene, kirkelige palliasjonskontakter og regionalt Samhandlingsforum for kirke og helse Resultat: Prosjektet startet oktober Pleie - og omsorgsansatte besvarte spørreskjema og ansatte fra pleie/omsorg og kirken deltok i fokusgruppeintervju. Resultatene viste behov for religionog livssynskunnskap, kompetanse i kommunikasjon og etikk, refleksjonsgrupper, enkelt kartleggingsverktøy og temabasert undervisning. Flere kartleggingsverktøy for eksistensielle og åndelige behov er vurdert og ett er utprøvd. Dette verktøyet bygger vi videre på i prosjektarbeidet. Ulike kompetansehevende tiltak er gjennomført. Både lokal og regional ressursgruppe i palliasjon med representanter fra helse og kirke er etablert. Samhandling mellom ulike instanser er avgjørende for å ivareta eksistensielle og åndelige behov hos alvorlig syke og døende. Oppsummering: Prosjektet har avdekket klare behov i personalgruppen og vi arbeider videre med kompetanseheving, etablering av gode rutiner og tiltak rettet mot pasienter og pårørende både i kommunehelsetjenesten og mellom første- og andre linjetjenesten. Vi ønsker å utarbeide rutiner for informasjonsoverføring og systemarbeid på ulike nivå i helsetjenesten og kirken når det gjelder eksistensiell og åndelig omsorg. Styret for prosjektet ønsker å søke midler til drift ut året Vi ønsker å arrangere en erfaringskonferanse i oktober 2014, og ser klart en økt felles forståelse, bevissthet og interesse for tema eksistensiell og åndelig omsorg. 1

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Mål for prosjektet Prosjektorganisering Framdrift i prosjektet Informasjonsarbeid 2013/ Kompetansehevende tiltak Revidering av sykepleiedokumentasjonssystemet Kartleggingsverktøy Lokal tverrfaglig ressursgruppe for palliasjon Tverrfaglig samhandlingsforum for kirke og helse i Stavanger bispedømme Lokale palliasjonskontakter i kirken Videreutdanning i palliasjon for prester og diakoner Regnskap Sentrale samarbeidspartnere Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest (KLB) Bjørgene utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Helsetorgmodellen Norsk Nettverk for åndelig- /eksistensiell omsorg i palliasjon... 9 Andre samarbeidspartnere Oppsummering og tanker om veien videre... 9 Referanser Vedlegg

4 RAPPORTERING 2013 Tilskudd til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt - Tysvær kommune 1. Innledning Fokus for prosjektet er å etablere gode rutiner og modeller for kompetanseheving innen eksistensiell/åndelig omsorg og for samhandling mellom kirken og helsetjenesten. Erfaringene så langt har gitt konkrete innspill til videre arbeid. Målsettingen er å kvalitetssikre eksistensiell/åndelig omsorg som en integrert del av det tverrfaglige tilbudet til alvorlig syke og døende pasienter i kommunehelsetjenesten. Og videre kan erfaringer og modeller fra dette prosjektet innlemmes i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Samhandlingsreformen understreker behovet for bedre samhandling, informasjonsoverføring og koordinering mellom ulike tjenester for å sikre et helhetlig tilbud og gode pasientforløp. For å sikre god livsavslutning i palliativ fase, er godt tverrfaglig samarbeid grunnleggende. 2. Mål for prosjektet Hovedmål 1: At alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende får ivaretatt sine behov for åndelig / eksistensiell omsorg gjennom et integrert tverrfaglig tilbud i kommunehelsetjenesten. Hovedmål 2: At en gjennom prosjektet er med på å stimulere til god kvalitet i og hensiktsmessig organisering av et slikt tilbud, gjennom planmessig kompetanseheving, regionale og lokale tiltak, samhandling og systemarbeid. 3

5 3. Prosjektorganisering Prosjektstart startet p.g.a. avvikling av eksisterende arbeid for prosjektleder og prosjektmedarbeidere. Sluttdato er stipulert til utgangen av 2014, under forutsetning av videre tilskudd. Prosjektledelsen (prosjektleder 60 % og 2 prosjektmedarbeidere 20 % + 20 %) har ukentlige samarbeidsmøter. Styringsgruppen har i perioden avholdt 4 møter og tatt beslutninger knyttet til overordnede spørsmål i prosjektet. I oktober 2013 ble omsorgssjef i Tysvær kommune Annbjørg Lunde valgt til ny leder av styringsgruppen da tidligere leder fratrådte sitt arbeid i Tysvær kommune. Prosjektgruppen har avholdt 6 møter. Fokuset har vært å konkretisere tiltak i prosjektet og revidere framdriftsplan.. Prosjektgruppen har deltatt i vurdering og utvelgelse av kartleggingsverktøy og i utarbeidelse av de kompetansehevende tiltakene. Prosjektgruppen har vært høringsinstans for et nytt ressurshefte for kartleggingssamtale for å avdekke ønsker for tro og livssynsutøvelse for mennesker som mottar kommunale tjenester.. Dette heftet er laget i forbindelse med et prosjekt i Borg bispedømme. En fra prosjektledelsen deltok i en samling for prosjektledere i regi av KLB Helseregion Vest i november Referansegruppen har vært samlet en gang og fått informasjon om fremdrift i prosjektet. Vi fikk tilbakemeldinger om at informasjon om prosjektet i nærmiljøet(lokalavis) ville ha nytte for befolkningen i Tysvær kommune. Enkelte i referansegruppen har vært nyttet til undervisning og rådgivning i spørsmål underveis. 4. Framdrift i prosjektet 4.1. Informasjonsarbeid 2013/2014 Ansatte i kirke og Aktivitet- og omsorgsavdelingen i Tysvær kommune er fortløpende informert om prosjektet. Tidlig informasjon viste seg å skape et positivt engasjement i avdelingene. Informasjonsbrosjyre, «roll up» og postere er laget. Omsorgsbasene og kirken har hvert sitt eksemplar av posteren. Prosjektledelsen presenterte prosjektet på den 16. norske konferanse i kreftsykepleie i Tromsø i september-13. Roll-up med fakta om prosjektet stod i konferansesalen. I pausene var vi tilgjengelig for andre konferansedeltakere for informasjon, spørsmål og kommentarer. Vi delte ut informasjonsbrosjyre om prosjektet.( ca 120 stk.) og fikk mange innspill på at dette var et interessant og viktig prosjekt. 4

6 Prosjektet har blitt omtalt i lokalavis, i menighetsblad i Tysvær og på kommunens intranett. Prosjektplan ligger på KLB Helseregion Vest sine nettsider. Prosjektet er omtalt og presentert i det politiske utvalg for levekår i Tysvær kommune og på HSH sine helsefaglige FoU dager høsten Kompetansehevende tiltak Det ble det utført en forundersøkelse blant personalet i prosjektkommunen(årsskiftet 2012/13). Tilbakemeldingene fra forundersøkelsen var retningsgivende for kompetansehevende tiltak. Vi utarbeidet en plan for innhold og gjennomføring av ulike kompetansehevende tiltak for ansatte i kirke og helse. Planen drøftet vi i forkant med ledelse i Aktivitet- og omsorgsavdelingen (ledergruppe og sykepleiekoordinatorer) for å tilrettelegge innhold og tidspunkt. Dette for å sikre realistisk gjennomføring av tiltakene. Som oppstart på kompetanseprogrammet arrangerte prosjektgruppen en inspirasjonsdag for ansatte i helse og kirke i Tysvær kommune. Vi inviterte også andre samarbeidspartnere til å delta (fra fagmiljøer og frivillige/politikere). Tema for dagen var åndelig og eksistensiell omsorg innen palliasjon. Vi hadde eksterne foredragsholdere og bidragsytere til seminaret. Ca. 150 mennesker deltok på halvdagsseminaret og tilbakemeldingene (via evalueringsskjema) var svært positive; passe faglig nivå, stor grad av økt kunnskap og inspirasjon til videre arbeid (vedlegg 1). Planlegging og gjennomføringen av undervisning rundt på de ulike omsorgsbasene har vært det største fokuset for prosjektgruppe og /ledelse fra sommeren -13 og vil vedvare våren Temaene for undervisningen var eksistensiell og åndelig omsorg innen palliasjon(tema 1), nærværskompetanse(tema 2) og kartlegging og dokumentasjon av eksistensielle og åndelige spørsmål(tema 3). Samlet består undervisningsopplegget av i alt 4 timer(vedlegg 2). Prosjektledelsen har undervist. I undervisning om nærværskompetanse deltok også prest som er ansatt i KLB og er med i referansegruppen. Undervisningen har forgått i flere omganger på de ulike omsorgsbasene. De kirkelige ansatte hadde mulighet til å delta der de ønsket. Metodene vi brukte i undervisningen var ulike, I temaet nærværskompetanse brukte vi også rollespill som formidling. Det var en utfordring for avdelingene å frigjøre personalet til de ulike undervisningstimene. Samlet har vi gjennomført 17 undervisningsbolker (totalt 21 undervisningstimer) med i alt 161 oppmøter fra omsorgsektoren. Mange har deltatt på alle tre temaene. I undervisningen i tema 1 deltok i alt 59 personer, ved tema 2 deltok 45 og tema 3 deltok 57 personer. Målgruppen for undervisningen innen aktivitet- og omsorgsavdelingen består av til sammen 115 personer. Deltakelse på undervisning og samtalegrupper fra de ansatte i aktivitet- og omsorgsavdelingen utgjør en stor ressursinnsats fra Tysvær kommune sin side. 5

7 Etter undervisningen evaluerte vi opplegget med sykepleiekoordinatorene og de fagansvarlige sykepleierne. Tilbakemeldingene var gode. Ansatte gir uttrykk for at temaene var nyttige, nødvendige og det har gitt trygghet. Det har blitt utvekslet mange erfaringer underveis. Det var ønskelig at undervisningen ble gjentatt slik at de som ikke hadde fått deltatt, fikk en ny mulighet. Dette er planlagt i begynnelsen av mars Diakon i Tysvær og Haugesund som i prosjektperioden har fullført videreutdanningen «Omsorg ved livets slutt, har hatt ansvar for fagdag for diakoner og diakoniarbeidere i Stavanger bispedømme. Temaer fra undervisningopplegget var også temaer i fagdagen. Planen var å gjennomføre samtaler i personalgruppene om utfordringer og erfaringer i praksis knyttet til livsspørsmål parallelt til høstens undervisning. Dette ble vanskelig å gjennomføre. Som prosjektgruppe ble det viktig å balansere aktiviteten opp mot annen drift i avdelingene. Dette arbeidet startet derfor opp i januar-februar Revidering av sykepleiedokumentasjonssystemet Som ledd i forundersøkelsen kartla prosjektleder (som tilsatt i et av omsorgsdistriktene) bruk av sykepleiedokumentasjon i forhold til eksistensielle/åndelige behov (område Verdier/livssyn i Profil). Prosjektleder erfarte at svært lite var dokumentert på dette området. Utfra dette foreslo prosjektledelsen endring i området Verdier/Livssyn i Profil, i tråd med definisjonen på eksistensiell/åndelig omsorg i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, Dette er gjennomført. I dialog med sykepleierkoordinatorene kom vi frem til at området Verdier/ Livssyn i Profil organiseres med tre valgmuligheter med overskriftene; eksistensielle forhold, verdibaserte forhold og tro- og livssyns- tilhørighet og utøvelse. Ved hvert valg er stikkord fra definisjonen lagt inn under overskriftene. Dette er et bevisst valg for å knytte vår praksis vedrørende dokumentasjon opp mot begreper brukt i fagmiljøene både nasjonalt og i Europa. Etter utprøving og undervisning så vi fordelen av å samle eksistensielle og verdibaserte forhold under ett punkt. Dette medfører at vi nå har området Verdier /Livssyn med valg av overskrifter Eksistensielle og verdibaserte forhold og Tro- og livssynstilhørighet og -utøvelse Kartleggingsverktøy Prosjektledelsen har i samarbeid med KLB gjort søk i forsknings- og faglitteratur på aktuelle kartleggingsverktøy for utprøving. I utvelgelsen tok vi utgangspunkt i definisjonen av palliasjon og av eksistensiell/åndelig omsorg. Vi har prøvd ut HOPE-modellen som et utgangspunkt for samtale med pasienter når det gjelder livsspørsmål. Utprøvingen ble gjort av ressurssykepleierne i prosjektgruppen og diakon knyttet til en enhet for lindrende behandling i Haugesund kommune (diakonen er med i prosjektgruppen) I prosjektet videre vil vi implementere «HOPE modellen» som et redskap i for å kartlegge behov for eksistensiell og 6

8 åndelig omsorg (spiritual care). Det er laget små kort med de ulike HOPE-områdene som en hjelp til de som skal kartlegge eksistensielle og åndelige behov. Modellen skal være en «nøkkel» for personalet når det gjelder å strukturere innholdet i samtalen. Gjennom samtalen vil man få et innblikk i hvem personen er, hvilke tradisjoner pasienten er knyttet til og hva det er viktig å ta hensyn til nå og fremover Lokal tverrfaglig ressursgruppe for palliasjon Det er opprettet en lokal, tverrfaglig ressursgruppe for palliasjon i prosjektkommunen. Den består av kreftsykepleier/ressurssykepleier fra hvert av de 3 omsorgsdistriktene, en fra fysio- /ergoterapitjenesten, palliasjonskontakt fra kirken og kommune- og fastlege. I fortsettelsen av dette arbeidet kan det bli aktuelt å tenke en bredere sammensetning av fagpersoner i de saker det er nødvendig.(psykiatri-tjeneste, helsesøster, NAV, representant fra botiltak til funksjonshemmede, aktivitetsleder). Ny organisering for helsetjenestene i Tysvær kan muligens påvirke hvem som deltar i en slik ressursgruppe. Gruppen har hatt 3 samlinger og har gjort seg kjent med oppgavene som er beskrevet i prosjektplanen Tverrfaglig samhandlingsforum for kirke og helse i Stavanger bispedømme Det er opprettet et regionalt tverrfaglig samhandlings forum for kirke og helse i Stavanger bispedømme. Forumet skal ha følgende sammensetning; en representant for bispekontoret, en representant for institusjonsprestetjenesten, to representanter for spesialisthelsetjenesten, menighetsprest, fastlege, diakon og kreftsykepleier. Denne sammensetningen er nesten på plass, spesialisthelsetjenesten har foreløpig en representant. Representant for Stavanger bispedømme leder forumet og KLBs representant har sekretariat-funksjonen. Det er utarbeidet mandat for forumet(vedlegg 3). I perioden har det vært 4 møter. Prosjektleder møter i forumet og er kommunehelsetjenestens representant. Prosjektmedarbeider er representant for diakonene. Forumet har vektlagt å få oversikt over ulike aktiviteter og tiltak i Stavanger bispedømme innen området kirke og helse. Et felles kompetansehevingsprogram er utarbeidet.(vedlegg 4). Dette programmet vil bli prøvd ut i to regionale ressurssykepleiernettverk i Helseregion Vest i løpet av Disse to nettverkene har til sammen 11 lokale nettverksgrupper med i alt 211 ressurssykepleiere Lokale palliasjonskontakter i kirken Prosjektleder presenterte prosjektet på et møte mellom proster, kirkeverger og diakoner/diakoniarbeidere i Haugaland, Karmøy og Ryfylke prosti. På møtet ble det drøftet oppretting av palliasjonskontakter i menighetene. Stavanger bispedømmeråd v/rådgiver 7

9 diakoni har i samarbeid med proster og kirkeverger hovedansvar for at det blir oppnevnt palliasjonskontakter i bispedømmet. Prosjektgruppen har utarbeidet en funksjonsbeskrivelse for palliasjonskontakter i kirken(vedlegg 5) Videreutdanning i palliasjon for prester og diakoner Diakon fra Tysvær og Haugesund har fullført videreutdanning ved Det teologiske menighetsfakultetet i «Omsorg ved livets slutt samtaler med alvorlig syke og døende i lokalmenigheten». 5. Regnskap Regnskapet viser et overforbruk på kr Dette kan forklares med høyere lønnsutgifter enn budsjettert, utgifter knyttet til inspirasjonsdag oktober -13 og utarbeiding/- trykking av roll-up, brosjyrer og plakat om prosjektet. Tysvær kommune, Aktivitet- og omsorgsavdelinga dekker disse merkostnadene Se regnskap 2013 (vedlegg 6). 6. Sentrale samarbeidspartnere Prosjekteierne og samarbeidsparter i prosjektet er alle representert i styringsgruppen. Eierne er Tysvær kommune, Bjørgene utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest, Helse Fonna, Stavanger bispedømme og Høgskolen Stord/ Haugesund Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest (KLB) I styringsgruppen og referansegruppen er det representanter fra KLB. I tillegg arbeider vi tett sammen med medarbeidere i KLB rundt enkeltoppgaver/-mål Bjørgene utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er involvert både i styringsgruppe og prosjektgruppe. Det er en styrke for prosjektet å ha tett samarbeid med utviklingssenteret. Videre kan tiltak som skal gjennomføres/ prøves ut i prosjektkommunen, også prøves ut i USHT/ Haugesund Kommune Helsetorgmodellen Prosjektet er blitt inkludert som prosjekt i Helsetorgmodellen ( Dette er en samhandlingsmodell mellom Helse Fonna, Høgskolen Stord/Haugesund og alle 19 kommunene i Helse Fonna. Fra 2014 er Helsetorgmodellen avviklet som prosjekt og gått inn i ordinær drift som felles FOU for samhandling, og er under ledelse i Samarbeidsrådet, et formelt samarbeidsorgan mellom Helse Fonna og kommunene. Som aktør i 8

10 Helsetorgmodellen får vi lokal forankring i et fagutviklings- og forskningsnettverk som involverer flere nivå i helsetjenesten. Dette kan bidra til overføring av prosjektets målsettinger, resultat og erfaringer i et større nedslagsfelt, og lettere sikre implementering på system- og klinisk/praktisk nivå i videre drift. I tillegg kan Helsetorgmodellen bidra til å evaluere prosjektet ved prosjektslutt. 6.4 Norsk Nettverk for åndelig- /eksistensiell omsorg i palliasjon Prosjektleder, prosjektmedarbeider og flere med tilknytning til prosjektet var til stede ved oppstart av dette nettverket i november- 12. Prosjektet ble presentert. I tillegg ble EAPC (2011) 1 sin definisjon av «spiritual care» drøftet. Denne definisjonen brukes i vårt prosjekt. Gevinsten av deltakelse i dette nettverket er blant annet å knytte kontakter med andre som arbeider med åndelige/eksistensielle spørsmål innen palliasjon, og å utveksle ideer og erfaringer. Vi håper erfaringer fra vårt prosjekt kan ha overføringsverdi for andre. Andre samarbeidspartnere Pårørenderepresentant og representant fra frivillige organisasjoner, Humanetisk forbund, Kreftomsorg Rogaland (KOR) og politisk nivå er med i referansegruppa som en ressurs i prosjektet. 7. Oppsummering og tanker om veien videre Arbeidet har så langt gitt konkrete innspill og planer for videre framdrift i prosjektet. Fremdriftsplanen følges i stor grad. Utprøving av kartleggingsverktøy, kompetansehevende tiltak og arbeid i ulike tverrfaglige samhandlingsgrupper både lokalt og regionalt er vi godt i gang med. I henhold til fremdriftsplanen vil vi i 2014 også jobbe med å sikre implementering av ulike tiltak for videre drift, publisering og evaluering av prosjektet. Videre i prosjektet må utarbeiding av rutiner for informasjonsoverføring og systemarbeid på ulike nivå i helsetjenesten og kirken (delmål 12) prioriteres. Å nå dette målet har tatt lenger tid da vi er avhengig av flere samarbeidspartnere. For å utarbeide og implementere rutiner for informasjonsoverføring og systemarbeid må flere aktører samhandle. Å etablere felles møtepunkt har vært utfordrende. Styret for prosjektet har vedtatt å søke om driftsmidler ut året 2014 for å sikre implementering og sluttføring av prosjektet på en best mulig måte. Det er planlagt en undersøkelse blant ansatte for å evaluere effekten av de ulike tiltakene i prosjektet. En erfaringskonferanse om prosjektet skal arrangeres høsten 2014 og vi planlegger presentasjon av erfaringene fra prosjektet på Nasjonal palliasjonskonferanse høsten EAPC European Association for Palliative Care 9

11 Så langt i prosjektet ser vi en økt interesse og bevissthet for temaet eksistensiell og åndelig omsorg. I personalsamlinger rapporteres det om en mer felles forståelse for omsorgen. Når det gjelder kartlegging og dokumentasjon sees det flere tiltaksplaner under området Verdier og livssyn enn ved oppstart av prosjektet. Hvordan bruke HOPE-spørsmålene i samtale med pasient og pårørende er undervist om og så smått tatt i bruk av personalet, inkludert tilsynslege.. I fortsettelsen vil det med stor sannsynlighet være behov for ytterligere oppfølging og opplæring fra prosjektledelsen til dette. Prosjektet vil fortsette å stimulere til god kvalitet og hensiktsmessig organisering, gjennom planmessig kompetanseheving, regionale og lokale tiltak, samhandling og systemarbeid. På denne måten vil ivaretakelsen av eksistensielle/åndelige behov hos alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende kvalitetssikres. Mette H Austreim prosjektleder Referanser 1. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Oslo:Helsedirektoratet 2007, revidert Anandarajah,G, Height E.: Spirituality and Medical Practice: Using the HOPE Questions as a Practical Tool for Spiritual Assesment. American Family Physician 2001; 63;81-9. Vedlegg 1. Oppsett kompetansehevende tiltak for kirke og helse i Tysvær kommune 2. Program Inspirasjonsdag 02.oktober Mandat for samhandlingsforum for kirke og helse i Stavanger bispedømme 4. Felles kompetansehevingsprogram KLB og Samhandlingsforum for kirke og helse 5. Funksjonsbeskrivelse for palliasjonskontakter i menighetene i Stavanger bispedømme 6. Regnskap for prosjekt