Presidenten Sjømilitære Samfund:

Transkript

1 SJØMILITÆRE SAMFUND For Sjøforsvarets tarv og utvikling Norge trenger et allsidig og velfungerende Sjøforsvar Sjøforsvarets viktigste oppgave er å håndheve suverenitet i norske havområder og slik forhindre at episoder kan utvikle seg til væpnet konflikt Personellet er Sjøforsvarets viktigste ressurs. Det må tillates stillingsrammer som gjør det mulig å operere og vedlikeholde materiell og systemer på en sikker og effektiv måte. Slik ivaretas nasjonale interesser og sikrer at de betydelige investeringene i Sjøforsvarets materiell kommer til sin rett. Det er nødvendig at personellet føler seg i stand til å utføre en viktig oppgave. Bare da kan man planlegge virksomheten slik at hensyn blir tatt til tjenesten og til den enkeltes familie.

2 Presidenten Sjømilitære Samfund: Sjømilitære Samfund arbeider for Sjøforsvarets tarv og utvikling. En viktig del av dette arbeidet er å informere om hvorfor vi behøver et Sjøforsvar og hvordan dette bør være innrettet for å kunne løse sine oppgaver. Norges ressurser og økonomiske fremtid er i stor grad knyttet til havet. Sjøforsvaret skal bidra til å sikre denne fremtiden. Da er vi avhengig av et Sjøforsvar med evne og kapasitet som står i forhold til oppgavene. De senere årene har vi opplevd at hele Forsvaret er omstilt og redusert. Sjøforsvaret er skåret ned til et fåtall fartøyer. I denne situasjonen er det av stor betydning at man beholder balanse i fartøystrukturen. Balanse betyr at Sjøforsvarets enheter samlet må kunne dekke det spekter av oppgaver som nasjonen Norge må løse, både i dag og i fremtiden. Vi lever i en verden hvor politiske prioriteringer og fokus stadig endres. I dette bildet er Norge avhengig av et allsidig, tilstrekkelig og balansert Sjøforsvar. Et allsidig, tilstrekkelig og balansert Sjøforsvar betyr i denne sammenhengen et Sjøforsvar både med evne til å løse de utfordringene nasjonen til daglig blir stilt overfor og samtidig være i stand til å løse kriser og slåss dersom det blir nødvendig. REDAKSJONELT: Dette informasjonsheftet er utgitt av Sjømilitære Samfund i den hensikt å markere betydningen av et helhetlig Sjøforsvar. Her bringes også informasjon om Sjøheimevernet. Sjøheimevernet er ikke organisatorisk en del av Sjøforsvaret, men kan gi et viktig bidrag til de sikkerhetsmessige oppgaver som norske myndigheter ønsker å ivareta, - dersom SHV gis ressurser. LAYOUT: bård titlestad/solaris Bilder: Magne Åhjem og Hilmar Stavang, samt Kystvaktens personell. BILDESERIE FORSIDEN: TORGEIR HAUGAARD (1,2,7,9, 10,12, samt himmel brukt som bakgrunn), PER ARNE JUVANG (4), STIAN SOLUM (3,5,8), MARIANN DYBDAHL (6), FRM (11) KONTAKTADRESSE: Lyngstien 4 E, 5141 Fyllingsdalen GENERALSEKRETÆREN KAN NÅS PÅ: E-POST: GS@SMS1835.NO Telefon: Sjøforsvaret må altså kunne håndtere hele spekteret av maritim krigføring. Det Sjøforsvar som presenteres i denne folderen er et slikt Sjøforsvar. Det er lite, men moderne og på høyt teknologisk nivå. Sjøforsvaret må gis rammer slik at man kan holde en bemanning som evner å operere og vedlikeholde de topp moderne fartøyene som er anskaffet. I tiden som kommer vil Forsvarets struktur igjen bli vurdert og diskutert. Resultatet kan bli ytterligere reduksjoner, kanskje ved at hele elementer blir borte. Da er det viktig å huske på at hvert element har sin plass, sin oppgave og bidrar til en balansert helhet. Åsmund Andersen president

3 Stortinget har vedtatt materiell- og personellstruktur Marinens fartøyer og kapasiteter fra 2010 Marinens fartøyer skal bidra til å til å løse de nasjonale oppgavene som vårt forsvar er pålagt av den politiske ledelsen. Disse oppgavene er; sikring av nasjonalt beslutningsgrunnlag håndheving av suverenitet ivaretagelse av myndighetsutøvelse forebygging og håndtering av sikkerhetspolitiske kriser. Disse oppgavene skal Marinen med basis i sin stridsevne kunne løse langs vår kyst og i tilstøtende havområder. Havområdene utgjør en samlet flate seks til syv ganger større enn det norske fastlandet. Når den pågående moderniseringen av Marinen er fullført innen nær fremtid, vil denne delen Sjøforsvaret bestå av fem fregatter, seks mineryddere, seks MTB er og seks u-båter. Fregattene av FRIDTJOF NANSEN-klassen er de største og mest allsidige enhetene. Gjennom sin evne til å bekjempe overflatefartøyer, u-båter, fly, missiler og landstridskrefter eller andre mål på land, kan fregattene virke i alle sjøkrigens fysiske dimensjoner. Denne fartøystypen har også en høyt utviklet evne innen kommando og kontroll, noe som gjør det mulig å støtte seg på et dekkende situasjonsbilde i nevnte dimensjoner. Av mineryddingsfartøyer har vi tre minesveipere av ALTA-klassen og tre minejaktfartøyer av OKSØY-klassen. Mineryddere er spesialiserte fartøyer som sammen med minedykkerenheter har rydding av sjøminer som hovedoppgave. Samlet utgjør fregattene og minerydderne vår evne til å opprette og opprettholde sjøkontroll i alle aktuelle operasjonsområder. Med dette kan vi sikre egen benyttelse av havet som transportvei og ressurskilde. Denne evnen, som vil ha avgjørende betydning for å kunne oppnå tilstrekkelig grad av handlefrihet i militære operasjoner, inngår også som en hovedbestanddel i vårt økonomiske eksistensgrunnlag. MTB ene av SKJOLD-klassen utfyller fregattenes slagkraft innen overflatekrigføring, samtidig som de tilfører Marinen intet mindre enn et kvantesprang i mobilitet. Dette medfører en reaksjonsevne som gjør våre nye MTB er spesielt egnet til håndtering av episoder på kort varsel langs vår langstrakte kyst. SKJOLD-klassen blir Forsvarets mest mobile, fleksible og kompetente militære kapasitet for effektiv håndheving av våre interesser i alle kystfarvann over hele konfliktspekteret, nasjonalt og internasjonalt. Stor slagkraft og effektiv kommando og kontroll plasserer disse fartøyene som meget anvendelige innsatselementer for operativ myndighet i et nettverksbasert konsept.

4 U-båtene av ULA-klassen har også en betydelig slagkraft innen overflatekrigføring. I tillegg har u-båtene stor grad av egenbeskyttelse gjennom sin evne til å operere skjult. U-båtene er videre den eneste fartøystypen som kan operere effektivt alene under nær sagt alle forhold. Disse egenskapene gir u-båtene en offensiv kapasitet som gjør dem i stand til å ramme fiendtlige styrker dypt inne i deres egne områder, hvor de ellers vil ha full kontroll. U-båtene har i den senere tid også vist at de er meget godt egnet til skjult innsamling av etterretninger. Internasjonale operasjoner Marinen skal også bidra til å løse oppgaver i samarbeid med andre land innenfor rammen av NATO eller FN. Disse oppgavene omfatter kollektivt forsvar av Norge og øvrige deler av NATO mot trusler og angrep. Dessuten bidrag til flernasjonal krisehåndtering. Innenfor denne rammen får Marinen et mer eller mindre globalt operasjonsområde. Marinens Jegervåpen (MJV) bidrar med maritime spesialkapasiteter i fellesoperasjoner og består av Marinejegerkommandoen, Kystjegerkommandoen, Minedykkerkommandoen og Taktisk båtskvadron. MJV ble opprettet i januar 2006 i den hensikt å samle og integrere spesialmiljøene i Sjøforsvaret, hvor maritime spesialstyrker, maritim eksplosivrydding og ISTAR kapasiteter kan settes sammen til effektive, tilpassede styrkebidrag for krevende oppdrag i inn- og utland. MJV har siden opprettelsen i 2006 bidratt med sammensatte styrkebidrag til internasjonale operasjoner, og har høstet stor anerkjennelse fra allierte samarbeidspartnere og NATO for sin innsats i bl.a. Afghanistan. Konklusjon Utover dette skal Marinen også bidra til ivaretagelse av samfunnssikkerhet og andre samfunnsoppgaver. Til formål stiller Marinen en liten, men avbalansert flåtestruktur som samlet dekker et vidt spekter av ulike kapasiteter som utfyller hverandre. I denne sammenheng utgjør Marinen en udelelig enhet. Hvis bare én av de fire nevnte fartøystypene tas ut av tjeneste gjennom opplag eller nedleggelse, vil dette ramme Marinen som helhet og frarøve den kritiske kapasiteter som den må besitte for å kunne fylle de pålagte oppgavene. Reduksjoner i flåtestrukturen vil medføre tap av kritisk kompetanse som det vil ta uforholdsmessig lang tid å gjenoppbygge.

5 Marinens Logistikkvåpen (MARLOG) skal utvikle en mobil, robust, gripbar og fleksibel organisasjon som skal inneholde alle elementer som er nødvendig for å ivareta funksjonen operativ logistikk på taktisk nivå, herunder et eget ledelseselement. MARLOG har som målsetting å etablere og opprettholde en kapasitet som kan understøtte alle Sjøforsvarets avdelinger i to operasjoner samtidig, samt å kunne støtte avdelinger under oppøving. For å møte målsettingen er det nå igangsatt et prosjekt som anbefaler å fremskaffe følgende kapasiteter: Et fartøy med vekt på drivstoff, lasteevne, kirurgisk sanitetskapasitet (ROLE 2) og evne til å gjennomføre helikopteroperasjoner. Et fartøy med vekt på kommando og kontroll fasiliteter og lastevne. Sjøforsvaret har en målsetting om å ha logistikkfartøy operativt i KYSTVAKTENS OPPGAVER KYSTVAKEN OG MARINEN - HVORFOR TRENGER NOrGE BEGGE DELER? Kystvakten er statens viktigste myndighetshåndhever på havet og utfører sitt virke i hele Norges ansvarsområde. Kystvakten er en del av Sjøforsvaret, og ivaretar et bredt spekter av nasjonale oppgaver. Utfordringene på kysten og i våre havområder er sammensatte og komplekse og løsningene ligger ofte innenfor flere myndigheters ansvarsområder. Kystvaktens oppgaver er regulert gjennom en egen lov Kystvaktloven som ble vedtatt i 1997 og trådte i kraft i Loven gir Kystvakten hjemmel til å utøve kontroll for en rekke statlige etater. Samarbeidet med andre statlige myndigheter gjenspeiler seg i den betydelige oppdragsmengden fra de ulike etatene. Kystvakten har nå samarbeidsavtaler med politiet, tollvesenet, Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Statens kartverk og Havforskningsinstituttet. Kystvakten er primær myndighetsutøver i norske jurisdiksjonsområder innenfor fiskerikontroll, og samarbeider nært med fiskerimyndighetene for å sikre best mulig ressurskontroll.

6 FOTO: jc kvam Videre har også Kystvakten lovfestede oppgaver innen suverenitetshevdelse, tolloppsyn, miljøoppsyn, redningsaksjoner, anløpskontroll samt en rekke andre oppgaver som er nærmere definert i Kystvaktloven. Fellesnevneren for de aller fleste av Kystvaktens oppdrag er at de bidrar til å trygge miljøet i en sårbar sone. Kystvakten har en viktig rolle i den nasjonale miljøberedskapen langs kysten og på havet. I tillegg har to av Kystvaktens fartøyer også i 2006 vært en del av den statlige slepebåtberedskapen. Kystvakten gir også en viktig støtte til norsk forskning. For å kunne utføre disse oppgavene på en effektiv måte har Kystvakten politimyndighet med hjemmel i Kystvaktloven. Kystvakten, Fiskeridirektoratet og salgslagene har sammen ansvaret for den utøvende delen av ressurskontrollen. Overvåkningen med fiske i havområdene underlagt norsk fiskerijurisdiksjon (tilsvarende et samlet areal på seks ganger fastlands-norge) norsk økonomisk sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og vernesonen rundt Svalbard har vært og er Kystvaktens viktigste og høyest prioriterte oppgave. Om lag 70 prosent av Kystvaktens ressurser anvendes på dette området. Det er et omfattende og godt samarbeid mellom Kystvakten og Fiskeridirektoratet. Særlig gjelder dette utvekslingen av informasjon knyttet til ressurskontroll. Kystvakten løser kontinuerlig dager i året - mange typer oppgaver for det sivile samfunnet. Driften er effektiv med gjensidig nytte av de øvrige delene av Sjøforsvaret. Når en situasjon som har potensial til å utvikle seg oppstår, benyttes Marinens fartøyer til å markere norske myndigheters vilje til å håndheve og forsvare norske interesser. Derfor bør Marinens fartøyer være til stede kontinuerlig. Det i seg selv reduserer sannsynligheten for at episoder oppstår. FOTO: FRM

7 S J Ø H E I M E V E R N E T EGNE FARTØYER GIR ØKT RELEVANS OG FREDSOPERATIV TILGJENGELIGHET Sjøheimevernets personell har lokal forankring med kjennskap til befolkning og geografi. De kjenner normalsituasjonen som er avgjørende for å kunne avdekke det unormale. De fleste yrker er representert i oppsetningene, og SHV disponerer derfor en unik fagkompetanse med personell som har både sivil- og militær utdanning. Ved tildeling av egne fartøyer får SHV økt relevans som bidragsyter i løsing av Forsvarets oppgaver både i fred, krise og krig. F a r t ø y s m a t e r i e l l SHV anskaffer egne fartøyer for å oppnå et tidsmessig, relevant og kosteffektivt HV. To store fartøyer og 12 mindre hurtiggående flerbruksfartøyer. De to store fartøyene vil få roller som kommandofartøy, logistikkfartøy, skolefartøy og sensor/våpenplattform. Forutsetningen for anskaffelse av nye fartøyer er ytterligere omorganisering for å kunne drifte innen tildelte rammer. Kvalitet prioriteres foran kvantitet. Kompetanse må derfor prioriteres for drift av moderne utstyr og materiell. Den nye fartøystrukturen gir SHV en unik mulighet til å fremstå relevant og troverdig U t f o r d r i n g e r Det er nødvendig for å sikre troverdighet i befolkningen og blant SHVs mannskaper at det blir gitt økonomiske rammer som sikrer driften. F r e m t i d e n Krever at Sjøforsvaret og SHV arbeider tett sammen. Bare slik opparbeides tilstrekkelig innsikt og forståelse for hverandres oppgaver. SHV er avhengig av støtte fra Sjøforsvaret om innretningen av det nye SHV med drift av egne fartøyer skal lykkes. Eksempelvis ivaretakelse av rederansvaret beskrevet i Sjøsikkerhetsloven og opplæring etter IMOs sertifikatkrav. K o n k l u s j o n SHV er en viktig bidragsyter for etablering av troverdig samfunnssikkerhet. SHV kan tilby en utfordrende tjeneste som bidrar til økt lokalkunnskap langs hele norskekysten.

8 U T D A N N E L S E I S J Ø F O R S V A R e T Sjøforsvarets skoler gir vernepliktige mannskaper, matroser og befal en sjømilitær utdanning slik at de får de nødvendige kunnskaper og ferdigheter til å tjenestegjøre om bord på fartøy og i Sjøforsvarets landorganisasjon. Avdelingen utdanner hovedsakelig til Kysteskadren og Kystvakten, men også befal og soldater fra Forsvarets fellesinstitusjoner, Hæren, Luftforsvaret og Heimevernet får deler av sin utdanning i Sjøforsvarets Skoler. Sjøforsvarets skoler består i dag av rekruttskolen KNM Harald Haarfagre i Stavanger, Befalsskolen for Sjøforsvaret i Horten, Sjøkrigsskolen og KNM Tordenskjold i Bergen. KNM Harald Haarfagre er Sjøforsvarets rekruttskole, men mer enn 50 % av alle som utdannes ved skolen fordeles til tjeneste i Luftforsvaret eller ved Forsvarets fellesinstitusjoner. Rekruttskolens hovedoppgave er å lære vernepliktige grunnleggende militære kunnskaper og ferdigheter. Rekruttskolen skal også gjøre den vernepliktige kjent med de holdninger og verdier som kreves for å tjenestegjøre ett år i Forsvaret. fagutdanninger som skal kvalifisere for videre tjeneste i Sjøforsvaret. Denne avsluttende fagutdanningen gjennomføres ved Sjøkrigskolen og ved KNM Tordenskjold. I et stadig mindre Sjøforsvar øker viktigheten av et tett og nært samarbeid både internt i Forsvaret og med eksterne aktører i Bergensområdet. Sjøkrigsskolen gir offiserer en unik kombinasjon av lederutdanning og fagutdanning på høyskolenivå. Skolen har som målsetting å utvikle offiserer som kan utøve et situasjonsbetinget lederskap som er forankret i det norske samfunnets verdier og i sjømilitære tradisjoner. På samme tid skal en offiser som er utdannet ved Sjøkrigsskolen tilfredsstille strenge sivile og militære faglige standarder. Skolen skal primært utdanne offiserer til Sjøforsvaret, men har også som en viktig oppgave å utdanne offiserer innen logistikk og ressursstyring til Hæren, Luftforsvaret og Forsvarets fellesinstitusjoner. KNM Tordenskjold er et utdannings- og kompetansesenter for maritim krigføring og tilbyr en rekke forskjellige kurs for vernepliktige mannskaper, vervede, befal og sivile. Befalskolen for Sjøforsvaret er ansvarlig for å gjennomføre grunnleggende befalskurs. Befalskursene gjennomføres i all hovedsak om bord i seilskip. Under toktet gis det utdanning innen lederskap, etikk, pedagogikk, sanitet, fysisk fostring og sjømannskap. Etter gjennomført befalskurs blir elevene fordelt til en rekke forskjellige Senteret gjennomfører også faglige rådgivning, veiledning og utviklingsarbeid innen fagområdene maritim taktikk, sjømannskap og maritim sikkerhet, fysisk fostring og dykkertjeneste. Innen flere av fagområdene spiller KNM Tordenskjold en viktig rolle som Norges deltaker i multinasjonale maritime fora. Sjømilitære samfund er en landsomfattende forening for alle som ønsker at Norge skal ha et velfungerende Sjøforsvar som kan håndtere de mest aktuelle situasjoner - i dag og i fremtiden