DET NYE FORSVARET MFU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DET NYE FORSVARET MFU"

Transkript

1 DET NYE FORSVARET MFU ET SAMMENDRAG AV FORSVARSSJEFENS MILITÆRFAGLIGE UTREDNING 2003

2 FORSVARSSJEF SIGURD FRISVOLD ET TIDSRIKTIG FORSVAR FOR NASJONAL SIKKERHET OG INTERNASJONALT ENGASJEMENT Den militærfaglige utredning (MFU-03) er Forsvarssjefens anbefaling til hvordan vårt forsvar kan gjøres best mulig i forhold til endrede rammebetingelser. Dette er en utredning landets politiske myndigheter har bedt om, og den bygger på rammer gitt av Forsvarsministeren. Disse rammene fastlegger at vi skal arbeide for et forsvar som er moderne, alliansetilpasset og oppgavebasert. Når trusselbildet og andre rammevilkår endrer seg må også Forsvaret endre seg. Vi må rette ressursene inn mot det som faktisk gir forsvarsevne, og senke ambisjonsnivået på andre områder. Forsvaret har alt i lang tid vært gjennom en betydelig omstilling. Anbefalingene som kommer ut av MFU-03 viderefører moderniseringen av Forsvaret. De økonomiske rammene Forsvaret kan forvente i årene fremover har selvfølgelig påvirket anbefalingene i MFU-03. Forslagene som jeg her legger frem, vil gi oss et moderne forsvar, først og fremst ved at det blir mer relevant, gripbart og deployerbart. Det vil si at enhetene i størst mulig grad er klare til innsats, er flyttbare, fleksible og raskt kan settes inn der det trengs. Slik får vi et forsvar som i større grad er tilgjengelig for å løse de oppgaver våre politiske myndigheter setter oss til både innenfor og utenfor landets grenser. I Forsvarets ledelse har vi respekt for, men innser nødvendigheten av den konkrete omstilling som forslagene i MFU-03 vil innebære. Vi vil legge til rette for løsninger som letter overgangen både for avdelinger, lokalsamfunn og den enkelte. Samtidig er det viktig for meg å understreke at de løsningene som er relevante og robuste i forhold til oppgavene, også vil være de som gir best stabilitet og trygghet for Norge på sikt. Jeg er trygg på at anbefalingene i MFU-03 vil bringe oss et betydelig skritt mot visjonen: Et tidsriktig forsvar for nasjonal sikkerhet og internasjonalt engasjement. ET NYTT FORSVAR FOR EN NY TID ANBEFALINGENE I MFU-03 VIL MEDFØRE ET TALLMESSIG MINDRE FORSVAR. DET VIL OGSÅ VÆRE FAST ETABLERT PÅ FÆRRE STEDER ENN TIDLIGERE, MEN DET VIL HA EN STØRRE EVNE TIL Å VÆRE PÅ RETT STED, TIL RETT TID, OG MED RIKTIGE MILITÆRE KAPASITETER. Det nye trusselbildet tilsier at Forsvaret trenger å være hurtig på plass når noe skjer, enten det er i Norge eller utlandet, og vi må være på plass klar til innsats med mannskaper som er godt trent og utstyrt. Nye oppgaver krever en tilpasning av kapasitetene og bedre tilgjengelighet enn mobiliseringsforsvaret. Dette krever også at mannskapene er tett knyttet til Forsvaret over lang tid og at ferdighetsnivået og erfaringsnivået styrkes, på alle nivåer. TIDSHORISONT MFU har i utredningsfasen hatt både et langsiktig og et kortsiktig perspektiv. En lang tidshorisont er nødvendig for å se trender og innrette Forsvaret mot langsiktige mål. Den kortsiktige er nødvendig i forhold til en videreføring av pågående omstilling. MFU anbefaler en forsvarsstruktur for FRA MOBILISERINGSFORSVAR TIL INNSATSFORSVAR Fremtidens forsvar vil være vesentlig annerledes enn mobiliseringsforsvaret. I dag er skillet mellom nasjonal og internasjonal sikkerhet i stor grad visket

3 ut, og kriser kan oppstå i glidende overganger mellom fred og krig. Fra i hovedsak å skulle forsvare norsk territorium, må vi derfor rette Forsvaret inn mot å verne om norske interesser. Dette krever at vi beveger oss fra et fokus på invasjonsforsvar til et fokus på et relativt bredt spekter av operasjoner også i fredstid. I fremtiden kan ikke Forsvaret være rettet inn mot å produsere tradisjonelle mobiliseringsstyrker. I stedet må det produsere militære kapasiteter som er fleksible og gripbare når en situasjon oppstår. Det betyr at de som skal tjenestegjøre i Forsvaret må være forpliktet til innsats på kort varsel. Konkret vil dette innebære færre yrkesoffiserer og flere kontraktsbefal og vervede. FOKUS PÅ DEN SPISSE ENDE Forsvaret må i økende grad konsentrere sin virksomhet og ressurser omkring det som gir militær slagkraft også kalt den spisse ende. Det betyr at midler må frigjøres fra resten av strukturen. Den ikke-operative delen av Forsvaret er bare berettiget når den bidrar til å gi den spisse ende best mulig kapasitet. Samtidig må store deler av logistikk- og støttestrukturen ha samme kvaliteter og evne til reaksjon og forflytning som den operative strukturen. SAMLING OG KOMPETANSE Et forsvar som reduseres i volum må konsentrere sin virksomhet for å vedlikeholde og bygge nødvendig kvalitet, kompetanse og skape slagkraft. Dette gjelder både for den operative strukturen og støttestrukturen. Begrensede økonomiske ressurser nødvendiggjør også en slik samling av virksomhetene. Gjennom årene er det bygget opp stasjoner, forlegninger og andre anlegg på svært mange steder i vårt vidstrakte land. Deler av denne strukturen er ikke i samsvar med størrelsen på og kravene til det nye forsvaret. Et forsvar lokalisert En ny sikkerhetssituasjon krever at vi flytter fokus fra invasjonsforsvar til fokus på et bredt spekter av operasjoner også i fredstid. på færre steder vil øke evnen til å bygge opp robuste kompetansemiljøer, bidra til å skape en mer rasjonell og kosteffektiv drift, og samtidig være bedre for personellet og deres familier. HELHET OG SYNERGI Tidligere ble de tre forsvarsgrenene og Heimevernet i stor grad utviklet innenfor egen sektor. I dag må vi i mye større grad tenke helhet og få de ulike delene til å virke sammen slik at vi skaper og utnytter synergier. Til sammen vil dette skape en større effekt enn det de enkelte elementene kan klare hver for seg. Vi må bli bedre til å innhente informasjon, sortere den og sørge for at den er tilgjengelig for de rette brukerne. Sentralt i dette er satsingen på konseptet som kalles nettverksbasert forsvar. Dette har sin bakgrunn i de muligheter som ligger i ny informasjonsteknologi. Den sentrale idéen er å utnytte moderne teknologi til raskt å etablere én felles situasjonsforståelse og basere all aktivitet på denne. DET NYE FORSVARET/FORSVARSSJEFENS MILITÆRFAGLIGE UTREDNING

4 ET SVAR PÅ ENDREDE RAMMEBETINGELSER OPPBYGGINGEN AV DET NORSKE FORSVARET ETTER ANDRE VERDENSKRIG HADDE SOM MÅL Å BESKYTTE VÅRE EGNE OG VÅRE ALLIERTES INTERESSER MOT TRUSSELEN FRA ØST. NÅR DENNE TRUSSELEN ER BORTE, MÅ VI TENKE NYTT OMKRING HVA SLAGS FORSVAR NORGE HAR BEHOV FOR. Samtidig skjer det en rivende teknologisk utvikling som griper fundamentalt inn i hvordan en militær organisasjon fungerer. I tillegg må Forsvaret drive kosteffektivt innenfor de økonomiske rammer som er gitt. Dette er betingelser Forsvaret ikke kommer utenom, og som krever endring. EN NY SIKKERHETSPOLITISK SITUASJON Under den kalde krigen var trusselbildet klart definert. Trusselen var i hovedsak knyttet til en annen stats mulige vilje og evne til et angrep. I dag er trusselbildet mye mer sammensatt og uforutsigbart. Skillet mellom nasjonal og internasjonal sikkerhet er i ferd med å viskes ut, og kriser kan oppstå i glidende overganger mellom fred og krig. Trusselen kan like gjerne være en enkelt terrorist eller en spesiell interessegruppe som en stat. Vi står overfor såkalt asymmetriske trusler. Allerede lenge før 11. september 2001 hadde dette bildet begynt å avtegne seg. Terrorangrepene denne dagen bekreftet den nye virkeligheten med ekstrem tydelighet. Terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen, nye former for organisert kriminalitet og angrep på informasjonssystemene som styrer viktige samfunnsfunksjoner, er sikkerhetsutfordringer også for Norge. Det betyr at å beskytte Norge og norske interesser går ut over ensidig å verne om vårt territorium. Andre strukturelle forhold gjør at Norge står i en særskilt situasjon som innvirker på trusselbildet. Som energinasjon leverer vi så mye olje og gass at det påvirker markedene og energiforsyningen til flere store europeiske land. Denne strategiske posisjonen kan gjøre oss sårbare under gitte omstendigheter. Ved en plutselig knapphet på ressurser i vår del av verden vil også våre store fiskeressurser kunne bli en etterspurt strategisk vare. Vi er som før en liten nasjon på Europas flanke og fremdeles nabo til en stormakt i øst. NY TEKNOLOGI DRIVER FREM ENDRING Ny teknologi og derav nye doktriner, er i ferd med å omforme Forsvaret på grunnleggende måter. Den militærteknologiske utviklingen gjør at hver 4 DET NYE FORSVARET/FORSVARSSJEFENS MILITÆRFAGLIGE UTREDNING 2003

5 Å beskytte Norge og norske interesser i dag går lagt ut over ensidig å verne om vårt territorium. militære enhet i fremtiden vil kunne være mer effektiv enn i dag. Tydeligst kommer dette til uttrykk i konseptet som kalles nettverksbasert forsvar. Tallmessig store enheter og forrige generasjons utstyr ivaretar derfor ikke norsk sikkerhet overfor en motpart med høyteknologiske våpen. Et mobiliseringsforsvar er mindre relevant når innsats kreves på kort varsel. Derfor betyr modernisering et redusert antall soldater og færre enheter på mob-lager. Et mindre og mer kapitalintensivt forsvar med høy reaksjonsevne og kvalitet er mer effektivt enn et stort og personellintensivt forsvar med sen reaksjonsevne. Den raske militærteknologiske utvikling har også klare kostnadsmessige konsekvenser. Med knappe ressurser må Forsvaret aktivt bruke ny teknologi for å skape løsninger som gir mer forsvar for hver krone. KRAV OM Å DRIVE I ØKONOMISK BALANSE Selv om bevilgningene i kroner går litt opp år for år, får Forsvaret stadig mindre av det samlede statsbudsjettet. Vi kan ikke forvente at dette endrer seg vesentlig. Vår utfordring er derfor å tilpasse oss den økonomiske situasjonen og få mest mulig forsvar ut av hver krone, og tilpasse virksomheten etter dette. I dag har ikke Forsvaret full langsiktig balanse for vedtatt struktur. For å gjøre noe med denne utfordringen må vi rette ressursene inn mot det som faktisk øker vår forsvarsevne og senke ambisjonsnivået på andre områder. Det betyr at vi må fokusere på helhetlig og realistisk forsvarsplanlegging for å nå fellesskapets mål. NATOS NYE STRATEGISKE KONSEPT NATOs strategiske konsept understreker at alliansens væpnede styrker må omstilles for å kunne møte hele spekteret av oppgaver og utfordringer. NATO er i ferd med å implementere en moderne styrkestruktur. Den skal ha de nødvendige kapasiteter, og være fleksibel nok til å møte alle de oppgavene styrkene kan bli satt til å løse. NATOs medlemsland foretar derfor en omfattende omstrukturering av sine militære styrker med økt vekt på evnen til hurtig å kunne deployere og operere både innenfor og utenfor NATOs område. Alliansens medlemsland ser mindre behov for å opprettholde store styrker som ikke lett kan flyttes, og som er beregnet primært for nasjonalt forsvar. I stedet prioriteres deployerbare styrker som skal være tilgjengelige for hele skalaen av NATOs oppdrag. Dette kommer til uttrykk i de krav landene er med på å stille til alliansens styrker. DET NYE FORSVARET/FORSVARSSJEFENS MILITÆRFAGLIGE UTREDNING

6 MODERNE, ALLIANSETILPASSET OG OPPGAVEBASERT MFU-03 ER BASERT PÅ DE FØRINGER FORSVARSMINISTEREN HAR LAGT FOR HVORDAN NORGES NYE FORSVAR SKAL UTFORMES. HER SLÅS DET FAST AT VÅRT FORSVAR SKAL VÆRE MODERNE, ALLIANSETILPASSET OG OPPGAVEBASERT. Samtidig skal Forsvaret ha en struktur og en kompetanse som det er mulig å opprettholde i et langsiktig perspektiv. Forsvarets oppgaver deles inn i nasjonale oppgaver og oppgaver som løses i samarbeid med allierte. Disse føringene har klare konsekvenser for den omstillingen Forsvaret står overfor. MODERNE Et moderne forsvar innebærer at Forsvarets styrker skal ha høy tilgjengelighet. Viktige komponenter er kompetanse, utrustning og evne til å operere i et helhetlig nettverk med hverandre og med allierte styrker. Personellet skal være godt trent og utstyrt, slik at styrkene evner å operere i et moderne stridsmiljø sammen med alliansen. Forsvaret må være innrettet for å kunne håndtere et bredt spekter av trusler. For å oppnå dette, vil kvalitet måtte prioriteres foran kvantitet. Å være moderne betyr også å tenke helhetlig og handle integrert. Det er ikke hva som er best for land-, sjø-, eller luftstyrker som er styrende, men hva som er best for den samlede forsvarsevnen. ALLIANSETILPASSET Et alliansetilpasset forsvar betyr at Forsvaret skal kunne operere effektivt sammen med allierte styrker hjemme og ute, og kunne bidra aktivt til å løse NATOs oppgaver. Dette forutsetter mer flernasjonalt samarbeid, arbeidsdeling og spesialisering av roller. Derfor legges det større vekt på at Forsvaret skal kunne stille militære styrker og ferdigheter som alliansen etterspør og som Norge har vært med på å vedta. Norges forsvarsevne er størst når våre styrker er fleksible og kan brukes både i og utenfor norske områder. Deltakelse i flernasjonale operasjoner gir dessuten kompetanse og erfaringer som er svært verdifulle for løsningen av tilsvarende oppgaver i forsvaret av Norge. OPPGAVEBASERT Et oppgavebasert forsvar innebærer at Forsvarets struktur og styrker på ulike nivåer skal ha fleksibilitet og evne til å kunne løse flere typer oppgaver. Det betyr også at det er oppgavene som må danne utgangspunkt for den struktur, kapasitet og kompetanse Forsvaret som helhet skal inneha. Vi må derfor prioritere vår ressurser i enda sterkere grad i retning av det som faktisk styrker vår operative kapasitet. I ØKONOMISK BALANSE Forsvaret må drives og fornyes slik at dets kompetanse og kapasiteter kan opprettholdes innenfor gitte økonomiske rammer. Det blir derfor avgjørende at vi kan drive kostnadseffektivt i alle ledd. Penger spart betyr penger til å investere til mer reelt forsvar og mer nasjonal trygghet. Målet er et moderne forsvar med balanse mellom struktur og finansiering. Dette krever fortsatt fullt trykk på omstruktureringen. Forsvaret må fullføre overgangen fra et lagerorientert til et leveringsorientert forsvar, fra store mobiliseringsstyrker til spesialiserte hurtige reaksjonsstyrker, og fra et fokus på kvantitet til et fokus på kvalitet. Økt kvalitet på de operative kapasitetene gjennom modernisering og nyanskaffelser, økt trening og øving og større operativ tilgjengelighet fører til behov for mer ressurser. Derfor er det først og fremst i støttestruktur og produksjonsapparat at gevinstene må hentes. Dette vil skjerme og styrke operativ virksomhet innenfor den totale økonomiske rammen. FORSVARETS OPPGAVER NASJONALT En viktig nasjonal oppgave er å sikre et godt situasjonsbilde som basis for strategiske og politiske beslutninger. Det betyr at overvåkning, etterretning, kommando og kontroll blir sentrale områder for Forsvarets virksomhet. En nasjonal oppgave er også å forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser i Norge og norske områder. Her er målet å bringe ulike typer episoder, kriser og terrorangrep hurtig under kontroll på norske premisser, og med minst mulige negative konsekvenser. 6 DET NYE FORSVARET/FORSVARSSJEFENS MILITÆRFAGLIGE UTREDNING 2003

7 MFU-03 er et svar på myndighetenes forventning om et tidsmessig forsvar i økonomisk balanse. En annen viktig oppgave er å sikre norsk suverenitet. Forsvaret må derfor ha tilstrekkelig evne til å avskrekke og håndtere begrensede episoder der norsk suverenitet er truet. Dette innebærer også evne til å hindre uvedkommende i å få adgang til norsk territorium og forhindre at de skader vitale samfunnsinteresser. Videre skal Forsvaret ivareta norsk myndighetsutøvelse på avgrensede områder. Et eksempel på dette er Kystvaktens ivaretakelse av ressurs- og miljøkontroll. Alt dette er operasjoner som i sin helhet ledes av norske politiske myndigheter, og som er av et slikt omfang at Forsvaret og norske myndigheter skal kunne håndtere dem alene. OPPGAVER SOM LØSES I SAMARBEID MED ALLIERTE Sammen med våre allierte må Forsvaret ha evne til å møte trusler og anslag mot Norge og øvrige deler av NATO. Dette kan være trusler om konvensjonelle angrep på territorium, angrep med masseødeleggelsesvåpen eller andre typer anslag og angrep som skaper så omfattende skade at det er aktuelt for NATO å iverksette felles forsvarstiltak. En meget viktig del av denne oppgaven er å bidra til at NATO som helhet har troverdig og fleksibel militær evne til å løse sine oppdrag. Blant annet er det behov for å styrke Forsvarets og NATOs evne til å håndtere ikke-konvensjonelle trusler, anslag og angrep. Sammen med våre allierte må vi være i stand til å håndtere flernasjonale kriser, det vil si hurtig militær innsats for å skape kontroll over situasjoner som truer felles sikkerhet eller vitale interesser. Samtidig er det en oppgave å bidra til flernasjonale fredsstøttende operasjoner der hensikten er å forebygge en akutt krise fra å oppstå, støtte humanitære operasjoner eller hindre en væpnet konflikt i å bryte ut. Også våre viktigste allierte satser på moderne innsatsstyrker med høy beredskap rettet inn mot å være til stede der de trengs når de trengs eventuelt også i Norge. Evnen til å motta dem, samt til å understøtte slike forsterkninger, er derfor fremdeles en viktig oppgave. Allierte styrker må kunne operere effektivt i våre områder, og det må legges til rette for attraktive treningsforhold på norsk territorium. At allierte styrker allerede er trent under norske forhold, kan i en gitt situasjon være av vital betydning for forsvaret av Norge. For å møte behovet for rask og effektiv reaksjon er NATO i gang med oppbyggingen av en bredt sammensatt styrke på opp til ca soldater. Denne skal på svært kort varsel kunne rykke ut for å løse oppdrag. Styrken er planlagt fullt etablert innen 2006, og de første enhetene skal være operative allerede fra TRYGGHET HJEMME KREVER INNSATS UTE For å møte disse kravene og svare på det nye trusselbildet må Forsvaret endre seg på vesentlige punkter. Ikke minst vil det være krevende å delta i internasjonale operasjoner. Styrkene må være tilgjengelige, mobile og relevante for oppdraget, og må kunne samarbeide med andre allierte. Dette er imidlertid også egenskaper vi behøver for å kunne reagere dersom det oppstår situasjoner her hjemme. Skulle en situasjon utvikle seg til å bli mer omfattende, må Norge også i fremtiden basere seg på en internasjonal "dugnad". Norsk deltakelse i internasjonale operasjoner er en forutsetning for dette. Styrker som ikke er alliansetilpasset, kan heller ikke integreres i en nasjonal forsvarskamp på en effektiv måte, og vil derved utgjøre et dårligere bidrag til nasjonal sikkerhet. Forsvaret må derfor ha en balanse mellom fredsoppgaver og militær tilstedeværelse hjemme, og deltakelse i internasjonale operasjoner sammen med våre allierte. Denne tosidigheten innebærer ingen svekkelse av kapasitet til å løse nasjonale forsvarsoppgaver, men er tvert imot en forutsetning for at Forsvaret kan bidra til nasjonal sikkerhet. DET NYE FORSVARET/FORSVARSSJEFENS MILITÆRFAGLIGE UTREDNING

8 OPERATIV STRUKTUR HVORDAN VIL SÅ DET NYE FORSVARET SE UT? HVILKE INNSATSKAPASITETER VIL BLI PRIORI- TERT OG HVORDAN SKAL DETTE ORGANISERES FOR Å OPPNÅ STØRST MULIG SAMLET EFFEKT? Nedenfor beskrives kort forslagene til elementer i operativ struktur først felles kapasiteter og dernest for hver forsvarsgren. NASJONAL KOMMANDOSTRUKTUR I henhold til Stortingets beslutning er det gjennomført en omfattende omorganisering av Forsvarets operative ledelse i Kommandostrukturen består av Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger med to underlagte hovedkvarter, Landsdelskommando Nord-Norge i Bodø og Landsdelskommando Sør-Norge i Trondheim. Det anses nødvendig at Forsvaret gis tid til å implementere og høste erfaringer med nåværende kommandostruktur, og det anbefales derfor at denne opprettholdes uendret i en periode på to år. Det legges deretter opp til en grundig evaluering ultimo 2004 for å vurdere en ytterligere effektivisering og rasjonalisering av den nasjonale strategiske ledelse, kommandostrukturen samt utenlandsstillingner. SPESIALSTYRKER Forsvarets spesialstyrker gir en fleksibel kapasitet til å møte ulike og skiftende utfordringer: suverenitetshevdelse på kontinentalsokkelen, forebygging og bekjempelse av terrorisme, og deltakelse i allierte og internasjonale fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner. Det tas sikte på å omorganisere spesialstyrkene i én enhet, kalt Forsvarets jegerkommando (FJK). Denne vil inneholde elementer fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, under felles ledelse. INFORMASJONSINFRASTRUKTUR Dreiningen mot et nettverksbasert forsvar krever en avansert informasjonsinfrastruktur med tett integrerte tjenester. Dagens hovedsakelig stasjonære struktur er i stor grad bygd for å støtte et invasjonsforsvar. Den nye deployerbare og mobile styrkestrukturen, som skal kunne operere nettverksbasert, krever en mer avansert og mobil infrastruktur. FELLES K2IS ENHET I dag er de operative IKT-ressursene spredt mellom forsvarsgrenene og Forsvarets logistikkorganisasjonen (FLO). Dette vanskeliggjør helhetlig styring og koordinering, og gjør IKTressursene lite gripbare. Det anbefales derfor at det etableres en deployerbar felles IKT-enhet. Enheten vil være sentral i forbindelse med den videre utvikling av informasjonsinfrastrukturen. FELLES ISTAR-BATALJON ISTAR (Intelligence, Surveillance, Target Acquisition and Reconnaissance) er avgjørende kapasiteter for å planlegge og gjennomføre militære operasjoner. Dette er også et satsingsområde i NATO. Dagens kapasiteter på dette området er spredt i en rekke fagmiljøer og forsvarsgrener, og det er et sterkt behov for å samle mange av disse ressursene for å oppnå bedre samordning. Det foreslås derfor å opprette en felles, taktisk ISTAR-enhet som skal kunne støtte nasjonale og allierte styrker. 8 DET NYE FORSVARET/FORSVARSSJEFENS MILITÆRFAGLIGE UTREDNING 2003

9 UBEMANNEDE LUFTFARTØYER (UAV) En UAV-enhet foreslås å inngå fra 2007 som en ny kapasitet i den anbefalte strukturen. Det anbefales å anskaffe et UAV-system som gir en overvåkningsog rekognoseringskapasitet primært for felles ISTAR-bataljon som skal inngå på korpsnivå i NATO styrkestruktur. SATELLITTOVERVÅKNING Det anbefales å fortsette det internasjonale samarbeidet som gir tilgang til oversiktsbilder til havs, og innen prioriterte satellittsystemer innenfor NATOsamarbeidet. NATO LUFTBÅREN BAKKEOVERVÅKNING (AGS) Alliance Ground Surveillance (AGS) er et NATO-prosjekt for anskaffelse av en strategisk kapasitet for luftbåren bakkeovervåkning som skal eies og opereres av NATO. AGS skal kunne gi kontinuerlig radarbasert overvåkning av bevegelige og stillestående objekter innenfor et meget stort bakkeområde, uavhengig av vær- og lysforhold. Det anbefales at norsk støtte til AGSprosjektet videreføres. MILITÆRE INFORMASJONSOPERASJONER Militære informasjonsoperasjoner er ikke rettet mot egen eller alliert befolkning, men mot en eventuell motpart i en militær konflikt. I hovedsak handler det om evne til å kunne påvirke en motstanders militære kommunikasjons- og informasjonssystemer samt å beskytte sine egne. I MFUs styrkestruktur omfatter dette kapasitetene elektronisk krigføring, psykologiske operasjoner og computer network operations. Felles for tilrådingene innenfor disse områdene er at det anbefales enkeltkapasiteter som primært skal bidra innenfor defensive, men også offensive militære informasjonsoperasjoner til støtte for egen informasjonssikkerhet og gi en bedret evne til å påvirke en militær motstanders informasjon og informasjonsbaserte systemer. Kommandoapparatet på både strategisk og operasjonelt nivå må ha evne til å lede og koordinere militære informasjonsoperasjoner. FORSVARETS SANITET INNSATSSTYRKE Det anbefales at et deployerbart feltsykehus etableres og dimensjoneres for å kunne støtte nasjonale og allierte styrker. HÆREN Hærens enheter skal være relevante og gripbare, og skal vektlegge evnen til å operere effektivt sammen med de andre forsvarsgrenene og våre allierte. Brigaden vil være Hærens hovedleveranse. Brigadekapasitet er relevant i alle operasjoner, alene nasjonalt, eller sammen med alliansen i Norge eller i utlandet. En moderne hær, som er begrenset i volum, må være fleksibel og ha høy taktisk mobilitet for raskt å kunne settes inn i kritiske områder. Evnen til å opprettholde og forstå en situasjon eller utvikling riktig og raskt er avgjørende for alle operasjoner, og Hæren vil stille viktige bidrag til en felles ISTAR-bataljon. Hæren vil i sin natur ha behov for et relativt høyt antall personell. I de fleste konfliktsituasjoner kan ingen teknologi erstatte personellets relasjoner med motstanderen, partene eller sivilbefolkningen. Nedenfor beskrives kort de viktigste elementene i forslaget til hvilken struktur Hæren skal ha i 2008: En mekanisert brigade (Brig N) som er mobil, fleksibel og deployerbar etter relativt kort reaksjonstid. Brigaden dimensjoneres for høyintensitets strid sammen med allierte. Personell på beredskapskontrakt vil utgjøre store deler av styrken. I tillegg, for at Brig N skal være operativ kreves ett ekstra materiellsett som sammen med utdannet personell utgjør en mobiliseringsbrigade (Brig 6). En mekanisert infanteribataljon med kort reaksjonstid. Bataljonen inngår som en enhet i den mekaniserte brigaden, men er organisert for å kunne operere relativt selvstendig eller som del av alliert brigade/divisjon. Foruten offiserer og befal vil avdelingen i all hovedsak være satt opp med vervede mannskaper. Kjernen i felles ISTAR-bataljon Hærens bidrag utgjør kjernen i en felles ISTAR-bataljon. (Intelligence, Surveillance, Target Acquisition og Reconnaissance) DET NYE FORSVARET/FORSVARSSJEFENS MILITÆRFAGLIGE UTREDNING

10 En mobil taktisk landkommando (6. div) på divisjons- og brigadenivå. Overfor NATO forplikter Norge seg til å etablere nødvendige avtaler med allierte som skal stille enheter til divisjonen og til hovedkvarteret. I noen grad stiller Hæren selv kapasiteter til divisjonshovedkvarteret. Vakt for Kongehuset. Hans Majestet Kongens Garde vil fortsatt ivareta vakt og eskorte for Kongehuset i fred, krise og krig. Militær grensevakt. Militær grensevakt på grensen mot Russland opprettholdes som i dag. Nye transporthelikoptre. Inntil nye helikoptere anskaffes videreføres 18 Bell 412SP. Hæren vil etablere et antall taktisk støtte- og logistikkapasiteter som mulige enkeltbidrag til allierte avdelinger eller til støtte for norske avdelinger. Kapasitetene vil ha relativt kort reaksjonstid og vil normalt være å finne tilknyttet avdelingene beskrevet over. SJØFORSVARET Sjøforsvaret vil fortsatt prioritere å bidra til fellesoperasjoner. Sjøforsvarets styrker skal ha evne til å operere til havs og i kystnære farvann nasjonalt og i en NATOramme. Nedenfor beskrives kort de viktigste elementene i forslaget til hvilken struktur Sjøforsvaret skal ha i 2008: Fem nye fregatter med NH-90 helikopter. Fregattene er optimalisert for antiundervannsbåt-krigføring men skal kunne bidra ved utførelsen av Forsvarets operative struktur skal kjennetegnes av rask reaksjonsevne og stor grad av flyttbarhet, både i Norge og til utlandet. alle aktuelle typer maritime operasjoner og utvalgte fellesoperasjoner. Seks Skjold-klasse MTBer. Fartøyenes viktigste operative oppgaver vil være tilstedeværelse på kysten, overvåkning og suverenitetshevdelse i tillegg til rene anti-invasjonsoppgaver. De første fartøyene vil bli levert i Hauk-klasse MTBer. Disse MTBene skal dekke det økende behovet for kompetent personell til nye fregatter og Skjold-klassen. Hauk-klassen anbefales utfaset senest innen Seks mineryddere. Sjøforsvarets mineryddere videreføres i et antall av 4 minejaktfartøyer og 2 minesveipere. Fartøyene videreutvikles gjennom anskaffelse av fjernstyrte sensorer som opererer under vann. Seks Ula-klasse undervannsbåter. Ula-klassen videreføres og alle båtene vil gjennomgå en begrenset oppdatering, blant annet for å sikre at teknisk levetid kan planlegges til etter Kystvakt. Det legges til grunn at Kystvaktens operative struktur skal være som i dag. Kystjegerkommando. En redusert kystjegerkommando vil bli videreført som det maritime elementet i Forsvarets felles ISTAR-bataljon. Logistikk- og støttefartøyer. Logistikkfartøyer er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig utholdenhet i maritime operasjoner nasjonalt og internasjonalt. Det anbefales at prosjektering av logistikkfartøy/tanker til støtte for fregattoperasjoner fortsetter. Maritimt taktisk ledelseselement (NOTG). NOTG er vesentlig for at Norge skal kunne fylle ambisjonen om å ivareta ledelsen av multinasjonale maritime styrker. LUFTFORSVARET Det ligger i Luftforsvarets natur at kapasitetene har kort reaksjonstid og at de er raskt deployerbare, både til stasjoner i Norge og til utlandet. Luftforsvaret kan operere sammen med øvrige forsvarsgrener og allierte, og har lang tradisjon for flernasjonalt samarbeid. Kampflyoperasjoner og kompetanse til å lede disse er Luftforsvarets hovedleveranse. Nedenfor beskrives kort de viktigste elementene i forslaget til hvilken struktur Luftforsvaret skal ha i 2008: 57 F-16 kampfly. Luftforsvaret skal stille et robust kampflyvåpen som fortsetter sin transformasjon til en full multirolle allværskapasitet tilgjengelig også for NATOs integrerte luftforsvarsstruktur. To ARS (Air Control Center, Recognized Air Picture (RAP) production center and Sensor Fusion Post). Disse er i utgangspunktet statiske installasjoner, 10 DET NYE FORSVARET/FORSVARSSJEFENS MILITÆRFAGLIGE UTREDNING 2003

11 men har en vital rolle nasjonalt og for NATO. En Lufttanker MRTT (MultiRolle Transport- og Tankfly). Kampflyvåpenet tilføres en styrkemultiplikator gjennom anskaffelsen av et MRTT. Flyet vil øke utholdenheten og rekkevidden til våre kampfly. Seks maritime Overvåkningsfly. Flyene oppdateres med en forbedret sensorkapasitet, primært for maritim overvåkning. Dette vil i tillegg utgjøre en liten, men utnyttbar nasjonal evne til bakkeovervåkning (AGS). Tre EK-fly av typen DA-20 Jet Falcon. EK-flyene har en rolle for å øve egne og allierte avdelinger i å motstå elektronisk krigføring. Et antall transportfly, C-130 Herkules eller tilsvarende. Flyene er aldrende og vurderes oppdatert eller utskiftet. 18 Helikopter av typen Bell 412SP. Transporthelikopter sikrer landstyrkenes mobilitet og forflytningsevne. Et mindre antall nye helikopter anskaffes, og vil inngå som Luftforsvarets del av spesialstyrkene. 14 Helikopter av typen NH-90 innfases i perioden. 6 som fregatthelikopter og 8 som kystvakthelikopter. Dette vil gi en betydelig økning av operativ kapasitet for Sjøforsvaret og Kystvakten. 12 Redningshelikopter av typen Sea King skal erstattes av ny type helikopter. Forsaret anbefaler NH-90. Luftvern (NASAMS). Reduseres i volum, spisses teknologisk og innrettes slik at kapasiteten er gripbar på kort varsel. For å sikre størst mulig grad av synergi samles all NASAMS-aktivitet. HEIMEVERNET Det foreslås at HV gjennomfører en kvalitetsreform fokusert mot å forebygge og bekjempe terrorisme og andre asymmetriske trusler, samt bidra til å beskytte vitale samfunnsfunksjoner. HV skal fortsatt fylle en viktig rolle til støtte for det territorielle forsvar og det lokale og regionale sivil-militære samarbeid. Samtidig må HV utvikles i samsvar med kravene til Forsvaret generelt om å være en moderne, fleksibel og oppgavebasert organisasjon med høy kvalitet. Dette innebærer en større differensiering og spesialisering både organisatorisk, utstyrsmessig og treningsmessig. Organisasjonen skal ha en reaksjonstid og en materiell- og treningsstandard som sikrer en troverdig evne til å løse de gitte oppdrag. Det anbefales derfor at HV-strukturen inndeles i tre kategorier; innsatsstyrker, forsterkningsstyrker og oppfølgingsstyrker. Inntil personell anbefales som total oppsetning av HV på landsbasis, med følgende inndeling: Innsatsstyrker. Disse avdelingene gjennomfører inntil 15 dager årlig trening og er trent og utrustet for å kunne løse alle typer HV oppdrag. Avdelingene har en meget kort reaksjonstid. Nødvendig moderne avdelingsmateriell disponeres. Hvert HV-distrikt har et mindre antall personell innenfor denne type avdelinger, maksimum 10 % av personellet på landsbasis. Forsterkningsstyrker er avdelinger som gjennomfører inntil 3+5 dager årlig trening. Avdelingene har kort reaksjonstid. Alt personell har personlig bekledning og utrustning og er delvis utrustet med avdelingsmateriell. Avdelingene vil ved behov kunne avløse/rotere innsatsstyrkene og arve avdelings-materiell. Hvert HV-distrikt har et relativt stort antall personell som inngår i denne type avdelinger, totalt ca 50 % av personellet på landsbasis. Oppfølgingsstyrker er avdelinger som gjennomfører årlig trening på inntil 3+5 dager hvert annet år. Alt personell har personlig bekledning og utrustning og er delvis utrustet med avdelingsmateriell. Avdelingene vil hovedsakelig utføre statiske oppgaver. Denne type avdelinger innbefatter totalt ca 40 % av personellet på landsbasis. DET NYE FORSVARET/FORSVARSSJEFENS MILITÆRFAGLIGE UTREDNING

12 KONSEKVENSER FOR BEMANNING FOR Å KUNNE BEMANNE FORSVARET RIKTIG I FORHOLD TIL NYE OPPGAVER OG NY INNRETNING, VIL PERSONELLETS SAMMENSETNING MÅTTE ENDRES. Forsvaret trenger flere kontraktsbefal og vervede i den nye forsvarsstrukturen. Det vil også bli relativt flere årsverk i operativ struktur i forhold til ikke-operativ struktur. Nedenfor beskrives kort hvilke konsekvenser de nye behovene vil ha når det gjelder verneplikt og førstegangstjeneste, befalsordning og - utdanning. VERNEPLIKT OG FØRSTEGANGSTJENESTE I det nye Forsvaret vil kompetanse og kvalitet vil være viktigere enn volum. Et innsatsbasert forsvar krever motiverte soldater med riktige kvalifikasjoner til operativ tjeneste. Tjenesten vil stille store krav til den enkelte. Det vil ikke være aktuelt for mannskaper å tegne beredskapskontrakt før de er tilstrekkelig øvd. Følgende elementer fremheves: Forsvarets behov må være styrende for antall vernepliktige. Sesjonen og rekruttering blir viktigere for riktig utvelgelse, og det anbefales pliktig sesjon for kvinner Førstegangstjenesten for tjeneste i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret skal normalt være 12 måneder for å gi den enkelte en forsvarlig utdanning Førstegangstjenesten kan inngå som en del av en lærlingordning eller lengre tekniske fagskoler/tilsvarende hvor tjenestetiden er lenger enn 12 måneder. Statushevende tiltak skal være et viktig element i rekruttering og motivering for førstegangstjeneste. Det skal gis økonomisk kompensasjon for lang tjenestetid hvor kompensasjonen bør øke etter lengden på tjenestetiden. Kompensasjonen anbefales økt betydelig. Under førstegangstjeneste skal Forsvaret aktivt rekruttere befal og vervede. Førstegangstjenesten må være meningsfylt for å kunne rekruttere fra de vernepliktige. VERVEDE Behovet for antall vervede vil være på omtrent det dobbelte av hva vi har i dag. Ordningen for vervede må gjennomgås i lys av fremtidig tjenestemønster. BEFALSORDNINGEN Et nytt innsatsbasert Forsvar krever en annen sammensetning av befalskorpset, med større behov for flere yngre, mer erfarne offiserer og befal på lavere nivå til styrkeproduksjon, stående beredskap og til operasjoner. Befalsordningen som foreslås vil omfatte tre hovedkategorier av offiserer/befal: kontraktsbefal, yrkesoffiserer, reserveoffiserer. Samtidig anbefales det å innføre beordringsplikt for alt stadig tjenestegjørende personell til internasjonale operasjoner. Kontraktsbefal. Det anbefales at ordningen med kontraktstilsatt befal utvides og forbedres. Dette er nødvendig for å ivareta Forsvarets behov for teknisk og stridsteknisk kompetanse, større grad av kontinuitet og erfaring på det lavere nivå. Overgang til yrkesbefal vil være mulig, basert på Forsvarets behov. Det legges til rette for at kontraktsbefalet kan påbegynne en sivil karriere ved endt tjeneste i Forsvaret. 12 DET NYE FORSVARET/FORSVARSSJEFENS MILITÆRFAGLIGE UTREDNING 2003

13 Yrkesbefal. I den nye anbefalte befalsordningen er det Forsvarets behov for ledere på det midlere og høyere nivå, samt behovet for spesiell fagkompetanse, som danner grunnlaget for yrkestilsetting. For bedre å tilpasse personellstrukturen, skal derfor yrkestilsetting gis etter søknad ved endt plikttjeneste etter krigsskole eller tilsvarende sivil bachelor-utdanning. Disse endringene vil gjøre at tilsetting som yrkesbefal skjer på grunnlag av ledige stillinger og i større grad enn i dag baseres på Forsvarets behov. Reservebefal. Reservebefalet vil fortsatt utgjøre en viktig ressurs for Forsvaret. Denne kategorien vil omfatte de som slutter i Forsvaret etter å ha fått befalseller offisersutdannelse. Reservebefalet kan tegne beredskapskontrakter for avgrensede perioder ved beredskapsavdelinger og delta i internasjonale operasjoner. Beordringsplikt. Forsvarets nye oppgaver, med stor vekt på høy reaksjonsevne og evne til deployering, krever et mer fleksibelt personellsystem. For å sikre samtrente avdelinger må personellet kjenne hverandre og ha etablert en felles forståelse av oppdragsløsning, taktikk og prosedyrer. Dette krever tid og kan ikke oppnås ved å sette sammen avdelinger når behovet oppstår. Det anbefales å innføre beordringsplikt for alt stadig tjenestegjørende befal og vervede for internasjonale operasjoner. UTDANNINGSORDNING I tråd med de nye kravene til bemanning blir det foreslått en ny utdanningsordning med følgende hovedtrekk: Dagens befalsskoleordning avvikles og erstattes av grunnleggende befalsutdanning (GBU) over to år Felles teknisk utdanning utvikles videre Grunnleggende Offisersutdanning endres ved at krigsskolenivåene (KS I og KS II) avvikles og erstattes av treårig krigsskole med akkreditering til Bachelor-grad Videregående offisersutdanning endres ved at stabsskolenivåene (FSTS I og FSTS II) avvikles og erstattes av en modulbasert, ettårig stabsskole med mulighet for påbygging til Master-grad for enkelte I det nye forsvaret vil kompetanse og kvalitet være viktigere enn volum. DET NYE FORSVARET/FORSVARSSJEFENS MILITÆRFAGLIGE UTREDNING

14 ANBEFALINGER I IKKE-OPERATIV STRUKTUR FORSLAGENE KNYTTET TIL IKKE-OPERATIV STRUKTUR ER ULØSELIG KNYTTET TIL ENDRINGER I OPERATIV STRUKTUR. TILTAK OG VIRKEMIDLER SKAL MEST MULIG DIREKTE BIDRA TIL ØKT FOR- SVARSEVNE, SAMTIDIG SOM DE SKAL STØTTE MÅLET OM ET FORSVAR I ØKONOMISK BALANSE. I tråd med dette blir det foreslått et konsept for base-, logistikk og støttestruktur med følgende sentrale kjennetegn: Kraftsamling av Forsvarets virksomhet til færre kjerneområder Etablering av hovedbaser, filialer, deployerbare og mobile baser FLO drifter basene, samordner logistikk og støttefunksjoner i Norge og ute/internasjonalt Økende grad av alliert samvirke og offentlig privat samarbeid (OPS) Utstrakt integrasjon på tvers av forsvarsgrenene Større gripbarhet Nedenfor oppsummeres konsekvensene for felles basestruktur, styrkeproduksjon og basestruktur i forsvarsgrenene, samt foreslått struktur for forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Samlet innebærer tiltakene en forskyvning av personell fra ikke-operativ til operativ struktur. FELLES BASESTRUKTUR FOR FELLES AKTIVITETER Det anbefales en felles basestruktur lokalisert på to steder: Romerike og Jørstadmoen. Basen på Romerike vil inneholde Forsvarets kompetansesenter Logistikk, Forsvarets ABC-skole, Forsvarets sanitet, Forsvarets forvaltningsskoles kursvirksomhet og ett Transportkompani. Basen på Jørstadmoen vil huse forsvarets kompetansesenter K2IS. I tillegg vil FLO ha en base lokalisert på Kjeller/ Gardermoen/Trandum/Nordkisa med driftsorganisasjon, verksted, lager, transport kontroll- og terminaldrift. STYRKEPRODUKSJON OG BASE- STRUKTUR I HÆREN Det foreslås at det etableres kun to organisasjonselementer under Generalinspektøren for Hæren: Hærens styrker (HSTY) og Hærens transformasjons- og doktrinekommando (TRA- DOK). Dette gjøres for å lette kontrollen og etablere et ledelsessystem som gjenspeiler fremtidig behov for å produsere gripbare styrker, samt å utvikle Hærens doktrine og kompetanse. Elementene beskrives kort nedenfor: Hærens styrker (HSTY) vil bestå av følgende elementer: Ledelse Hærens styrker herunder stabs-/kommandoapparat Mekaniserte kampavdelinger i Troms og Østerdalen Ledelse støtteavdelinger i Troms og Østerdalen Etterretning (inklusive kjernen for felles ISTAR-bataljon/korps). Ledelsen plasseres i Troms Artillerielementer i Troms og Østerdalen. Ledelsen plasseres i Troms Ingeniørelementer i Troms og Østerdalen. Ledelsen plasseres i Troms Luftvernkompetanse Logistikk- og sanitetselementer i Troms og Østerdalen 6. divisjonskommando videreføres som taktisk landkommando på divisjons- og brigadenivå Hans Majestet Kongens garde. Hovedfokus skal være vakthold rundt kongehuset. Musikk og drill videreføres Base (Garnisonen i) Sør-Varanger. Grensevaktutdanningen skal ses i sammenheng med Hærens øvrige styrkeproduksjon noe som vil gi god synergi spesielt med tanke på innrykk og seleksjon/søknad til GBU. Grensevakten videreføres i HSTY. Base (Garnisonen i) Porsanger med nødvendig basestøtte og utdanning på inntil én kompanistørrelse. Utdanningen på Porsangmoen videreføres i HSTY. Hærens transformasjons- og doktrinekommando (TRADOK) opprettes med følgende elementer: Ledelse/stab og doktrineelementet, desentralisert modell med en fordeling i Troms og Østerdalen. Ledelse på Linderud. Krigsskolen endres til en 3-årig KS og videreføres under TRADOK på Linderud Den nye oppbyggingen medfører at flere avdelinger formelt foreslås nedlagt, selv om virksomheten videreføres i den nye strukturen. Følgende avdelinger foreslås formelt nedlagt: Stab Brigade Nord Forsvarets innsatsstyrke Hær Stab FIST/H Utdannings- og kompetansesenter Hærens kampvåpen Utdannings- og kompetansesenter Hærens logistikkvåpen Utdannings- og kompetansesenter Hærens samband STYRKEPRODUKSJON OG BASE- STRUKTUR I SJØFORSVARET Åsegarden (og Evenes) anbefales nedlagt og Alliert Treningssenter Nord omformes ved at staben flyttes til Skjold, mens virksomheten for øvrig ivaretas av eksisterende baser i Troms og Finnmark. Befalsskolen i Horten nedlegges og grunnleggende befalsutdanning lokaliseres i hovedsak til Haakonsvern. STYRKEPRODUKSJON OG BASE- STRUKTUR I LUFTFORSVARET Forsvarets ammunisjonsskole anbefales flyttet fra Luftforsvarets skolesenter Kjevik til den nye fellesbasen på Sessvollmoen. Luftforsvarets befalsskole nedlegges. Utdanningsvirksomheten videreføres, 14 DET NYE FORSVARET/FORSVARSSJEFENS MILITÆRFAGLIGE UTREDNING 2003

15 men i form av GBU/GBK på Kjevik og ute ved avdeling. Nasjonalt CRC Mågerø flyttes til Rygge. Programmeringssenteret og Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole flyttes til Rygge flystasjon. Luftforsvarets stasjon Mågerø nedlegges. Gardermoen flystasjon nedlegges, og 335 skvadron flyttes til Rygge flystasjon. Evenes, Torp, Langnes, Flesland og Værnes nedlegges som mob-flyplasser. STYRKEPRODUKSJON OG BASE- STRUKTUR I HEIMEVERNET Heimevernsstrukturen som ble vedtatt ifm behandlingen av St. prp. nr. 45, var kostnadsberegnet til omkring 2,2 milliarder kroner i året (gjennomsnitt ). Den kvalitetsreform som nå foreslås i Heimevernet vil gi en struktur som koster omkring 1,3 milliarder kroner pr år. Samtidig som dette gir et Heimevern til en betydelig lavere kostnad, vil det nye Heimevernet ha en bedre kvalitet og en ytterligere evne til å løse et bredere spekter av oppgaver. Omfanget av omstillingen i Heimevernet er omfattende og bør skje i flere faser. Heimevernet vil beholde en operativ struktur som ivaretar de operative og territorielle oppgaver på en god måte. For å lykkes med dette har det vært nødvendig å redusere utgifter til styrkeproduksjon, støtte- og basestruktur. Det er bl a lagt til grunn en reduksjon i operativ struktur til inntil Som følge av foreslåtte endringer i operativ struktur og endret styrkeproduksjon, foreslås det en reduksjon av baser i Heimevernet. Følgende baser foreslås videreført eller opprettet: Lutvann, Kongsvinger (inntil videre), Grønvad-Kongsberg (opprettes), Terningmoen, Kjevik, Vatneleiren, Bergen, Haakonsvern (SHV), Setnesmoen, Dombås, Værnes, Drevjamoen (opprettes), Setermoen, Olavsvern/ Trondenes (SHV) og Høybuktmoen. Følgende baser foreslås nedlagt: Ravneberget, Eggemoen, Heistadmoen, Skei i Jølster, Persaunet, Steinkjersannan, Mosjøen, Narvik og Altagård. FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON Potensialet for effektivisering innenfor FLO regnes som betydelig. Det legges opp til å gjøre deler av FLO mer gripbar for å kunne understøtte og delta sammen med operative styrker. De tiltak som skisseres bygger på og er en videreutvikling av de tiltak som Stortinget nå har til behandling (St. prp. nr. 12). Følgende struktur og innretning foreslås for FLO. Driftsdivisjonen (FLO/D). Ny driftsdivisjon i FLO vil ha ansvar for forvaltning av FISBasis og Golf og drift av strategisk kommunikasjonsnett via egne og bortsatte tjenester, samt drift av støttesystemer og radiosystemer. Driftsdivisjonen skal videreutvikles mot å understøtte operasjoner for å kunne skille ut deployerbare logistikkbaser. Administrative og forvaltningsmessige tjenester som kun driftes fra stasjonære anlegg skal vurderes konkurranseutsatt. Effektiviseringer og bortsetting av IKT-tjenester, må føres videre for å tilfredsstille behovet for en helhetlig og kosteffektiv IKT-forvaltning. FLO/IKT. IKT-divisjonen er tiltenkt rollen som fagmyndighet og forvaltningsmyndighet for IT-materiell og IT-tjenester. I tillegg vil divisjonen være leverandør av tekniske ingeniørtjenester til driftsdivisjonens produksjon. Det anbefales at divisjonens oppgaver vurderes overført til materielldivisjonen. Materielldivisjonen (FLO/M). FLO/M beholdes (inklusive FLO/IKT) innenfor et samlet FLO, direkte underlagt Forsvarssjefen. Divisjonen vil ha fokus på å utarbeide gjennomgående anskaffelsesstrategier. Ingeniørtjenester skal vurderes bortsatt. Virksomheten anbefales samlokalisert med FLO/D ledelse og LOGOPS. Vedlikeholdsdivisjonen (FLO/TV). I tråd med St. prp. nr. 12 ( ), foreslås det å endre divisjonens tilknytningsform overfor FMO. Hensikten er blant annet å synliggjøre Forsvarets kostnader til vedlikehold slik at disse kan reduseres. Det anbefales at FLO/TV fra 1. januar 2006 gjøres om til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Det er videre et mål at FLO/TV vurderes omgjort til et heleid statsaksjeselskap i løpet av Regionale støttefunksjoner (RSF). Det foreslås å samle regionale støttefunksjoner i 4 enheter lokalisert til Nord-Norge (Indre Troms), Midt-Norge (Bodø), Vest-Norge (Bergen) og Øst- Norge (Romerike). For å oppnå størst mulig effektiviseringseffekt, anbefales det at RSF organisatorisk på sikt legges under ny driftsdivisjon i FLO. Forsvarets musikk. Det foreslås å redusere strukturen fra 5 til 3 korps. Det beholdes ett korps på Østlandet (Oslo), ett korps på Vestlandet (Bergen) og ett i Nord-Norge (Harstad). Korpsene i Trondheim og Horten foreslås nedlagt. DET NYE FORSVARET/FORSVARSSJEFENS MILITÆRFAGLIGE UTREDNING

16 MFU-03 HVA SKJER VIDERE? Forsvarssjefens militærfaglige utredning danner grunnlag for den videre debatten om fremtidens forsvar. Etter at Forsvarssjefen har levert sin anbefaling til Forsvarsdepartementet, er det ventet at Regjeringen i februar 2004 legger frem forslag til nytt langtidsdokument. Det antas at Stortinget skal behandle saken i juni COBRA FOTO: FORSVARETS MEDIESENTER OG SCANPIX TRYKK: AKTIETRYKKERIET A.S Dette er et sammendrag av Forsvarssjefens sluttrapport MFU-03. Ved eventelle feil, mangler eller inkonsistens i dette sammendraget gjelder den offisielle sluttrapporten. FORSVARSSJEFENS MILITÆRFAGLIGE UTREDNING/MFU 03 OSLO MIL/HUSEBY 0016 OSLO INFORMASJONSANSVARLIG: CHRISTIAN BUGGE HJORTH

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Status og utfordringer i Forsvaret

Status og utfordringer i Forsvaret 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 8. desember 2003 ved General Sigurd Frisvold Forsvarssjef Status og utfordringer i Forsvaret Foredraget omhandler også Forsvarssjefens Militærfaglige Utredning (MFU),

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

DERFOR FORNYER VI FORSVARET

DERFOR FORNYER VI FORSVARET Forsvarsstudie 07 DERFOR FORNYER VI FORSVARET Det norske forsvaret omstilles nå til et moderne innsatsforsvar. Utfordringen videre er å gi Forsvaret en struktur som kan holdes stabil over tid. MODERNISERING

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Fremtidens Heimevern

Fremtidens Heimevern Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 7. februar 2005 1 ved Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold Generalinspektør for Heimevernet Fremtidens Heimevern Heimevernet har siden 1993 tilpasset den operative

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006 1 ved Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold Generalinspektør for Heimevernet Foto: Stig Morten Karlsen Oslo Militære Samfund Status og utfordringer

Detaljer

Side 1 Forsvarsstudie 07. Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007. Kortversjon

Side 1 Forsvarsstudie 07. Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007. Kortversjon Side 1 Forsvarsstudie 07 Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007 Kortversjon Side 2 Forsvarsstudie 07 Side 3 Forsvarsstudie 07 Sverre Diesen General Forsvarssjef Forsvarsstudie 07 (FS 07) er forsvarssjefens

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

ET FORSVAR I ENDRING F ORS VA RS S JEF ENS FA GMIL I TÆR E R Å D KOR T V ERS JON

ET FORSVAR I ENDRING F ORS VA RS S JEF ENS FA GMIL I TÆR E R Å D KOR T V ERS JON 201 T FORSVAR I NDRING F ORS VA RS S JF NS FA GMIL I TÆR R Å D KOR T V RS JON 1 2 Forsvarssjefens forord Gjennom 2014 endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i uropa seg og aktualiserte behovet for

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD. kortversjon

Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD. kortversjon Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD kortversjon Forsvarssjefen I løpet av de siste 15 20 årene er Forsvaret i stor grad omstilt fra et mobiliseringsbasert invasjonsforsvar til et utrykningsklart innsatsforsvar.

Detaljer

VEDLEGG O Forsvarets lokasjoner

VEDLEGG O Forsvarets lokasjoner VEDLEGG O Forsvarets lokasjoner NAVN Andøya Flystasjon Andøya Flystasjon FLO/LUFT/ANDØYA FLO LUFT ANDØYA FLO LUFT ANDØYA FLO/AMMO/ANDØYA x FLO LUFT ANDØYA FLO LUFT ANDØYA Flo/D/PRE N/Setermoen Panserbataljonen

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2013 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2013 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012. All rights reserved.

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

STATUS OG UTFORDRINGER I FORSVARET

STATUS OG UTFORDRINGER I FORSVARET Foredrag i Oslo Militære Samfund 14. oktober 2002 ved Forsvarssjef General Sigurd Frisvold STATUS OG UTFORDRINGER I FORSVARET Innledning I juni i år, etter 1 års politisk ekstraomgang, ble den finansielle

Detaljer

FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER

FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER FORSVARSSJEF HARALD SUNDE Foredrag i Oslo Militære Samfund Mandag 24. januar 2011 2 Innledning Mine damer og herrer Forsvaret av i dag og i morgen er et forsvar som opererer

Detaljer

Hvilket forsvar vil vi ha?

Hvilket forsvar vil vi ha? Norges Offisersforbund Fotograf Adrian Lombardo, Forsvarets bildearkiv Hvilket forsvar vil vi ha? Søkelys på forsvarets økonomiske situasjon November 2010 Hvilket forsvar vil vi ha? Forsvaret skal være

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

OMSTILLINGEN AV FORSVARET

OMSTILLINGEN AV FORSVARET Foredrag i Oslo Militære Samfund 15. oktober 2001 ved Forsvarssjef General Sigurd Frisvold OMSTILLINGEN AV FORSVARET Innledning Etter å ha mottatt iverksettingsbrevet fra Forsvarsministeren har Forsvaret

Detaljer

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Brigader Tor Sæther, Sjef lokal øvingsledelse Innhold Øvelsenes hensikt Fakta om øvelsene Øvingsaktiviteten (tid/sted) Sikkerhet

Detaljer

Innst. S. nr. 318. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen

Innst. S. nr. 318. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen Innst. S. nr. 318 (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen St.prp. nr. 48 (2007 2008) Innstilling fra forsvarskomiteen om et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund 6. januar 2003 Ved

Foredrag i Oslo Militære Samfund 6. januar 2003 Ved 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 6. januar 2003 Ved Forsvarsminister Kristin Krohn Devold HVA VI VIL OG HVOR VI SKAL: MÅL OG PRIORITERINGER FOR FORSVARSPOLITIKKEN I 2003 Innledning Deres Majestet, generaler

Detaljer

Innst. 388 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Innst. 388 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Innst. 388 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 73 S (2011 2012) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Et forsvar for vår tid Innhold Side 1. Sammendrag...

Detaljer

Opplandske heimevernsdistrikt 05

Opplandske heimevernsdistrikt 05 Opplandske heimevernsdistrikt 05 Orientering til Fylkesberedskapsrådet Oppland 3 mai 2012 1 Agenda - Heimevernets organisasjon og oppgaver - Opplandske heimevernsdistrikt 05 - Sivil - militært samarbeid

Detaljer

Befalets Fellesorganisasjons forslag til ny befalsordning Innspill til arbeidet med Langtidsproposisjonen

Befalets Fellesorganisasjons forslag til ny befalsordning Innspill til arbeidet med Langtidsproposisjonen 1 av1 Vår dato Vår referanse 2008-02-06 2008/TS Vårsaksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Til Kopi til Det kongelige forsvarsdepartement Internt Intern kopi til Befalets Fellesorganisasjons forslag

Detaljer

Strategier og kompetanseplan i FLO

Strategier og kompetanseplan i FLO Strategier og kompetanseplan i FLO Presentert for Marineingeniørenes forening 2006-11-04 Kommandør Tom-Egil Lilletvedt Sjef FLO/Stab/Strategiavdeling Tjenesteområder i FLO Flight line tjenester Vedlikehold

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Forsvarets steg inn i fremtiden? Kontaktblad nr. 4 2007

Forsvarets steg inn i fremtiden? Kontaktblad nr. 4 2007 Forsvarets steg inn i fremtiden? Kontaktblad nr. 4 2007 Kjære leser Etter FS 2000, og daværendes Forsvarspolitisk utvalgs innstilling, startet en omfattende omlegging og modernisering av det norske Forsvaret.

Detaljer

Med. Base Kjevik. inn i fremtiden

Med. Base Kjevik. inn i fremtiden Med inn i fremtiden En helhetlig vurdering av økonomi, kompetanse og fremtidsmuligheter fremhever som det beste alternativet for et samlet skolesenter i Luftforsvaret. Dokumentet Med inn i fremtiden er

Detaljer

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd SØRREISA KOMMUNE Ordføreren Dato: 04.01.2012 Deres ref: Arkiv - arkivsak: X10-11/157 Vår ref: 140/12 Direkte telefon: 77875001 E-post: paul.dahlo@sorreisa.kommune.no Org.nr. 940755603 Sammendrag - høringsuttalelse

Detaljer

LOGMAKT 2011 - Logistikk og ledelse

LOGMAKT 2011 - Logistikk og ledelse LOGMAKT 2011 - Logistikk og ledelse Foredrag ved politisk rådgiver Kathrine Raadim torsdag 5. mai 2011. Innledning Først og fremst vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit i dag, og med det muligheten

Detaljer

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Arild O Arnesen Kommandørkaptein FD IV Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging Innhold i presentasjon FD organisasjon FD IV. organisasjon

Detaljer

Side 1 Forsvarsstudie 07. Sluttrapport

Side 1 Forsvarsstudie 07. Sluttrapport Side 1 Forsvarsstudie 07 Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007 Sluttrapport Side 2 Forsvarsstudie 07 INNHOLD Forsvarssjefens forord Side 3 Forsvarsstudie 07 forssvarssjefens forord 3 1. Innledning 13 2.

Detaljer

Cyberforsvaret. - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace. Gunnar Salberg

Cyberforsvaret. - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace. Gunnar Salberg Cyberforsvaret - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace Gunnar Salberg Oberstløytnant Sjef Avdeling for beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) Cyberforsvaret,

Detaljer

Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret

Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret Tale ved Luftmaktseminaret 1. februar 2011 Forsvarsminister Grete Faremo (sjekkes mot framføring) Om ettermiddagen, søndag 2. mai i fjor gikk alarmen i operasjonssenteret

Detaljer

FORSVARSSJEFENS FORORD

FORSVARSSJEFENS FORORD Forsvarets årsrapport 2011 2 FORSVARSSJEFENS FORORD Forsvarssjefens forord Forsvarets viktigste oppgaver er å sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier. For å løse oppgavene stilles

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Petter Jansen Administrerende direktør 6. November 2013 07.11.2013 Forfatter Prosjektittel Økt operativ evne gjennom effektiv logistikk 1 07.11.2013 1 Fra regjeringsplattformen

Detaljer

Vår saksbehandler: Trond Åsheim Vår dato: 09.08.2013 Vår referanse: 037-13/8.0

Vår saksbehandler: Trond Åsheim Vår dato: 09.08.2013 Vår referanse: 037-13/8.0 Vår saksbehandler: Trond Åsheim Vår dato: 09.08.2013 Vår referanse: 037-13/8.0 Justis- og beredskapsdepartementet Rednings og beredskapsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høring NOU 2013:5 Når det

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2014 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2014 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2014. All rights reserved.

Detaljer

BODØ HOVEDFLYSTASJON

BODØ HOVEDFLYSTASJON BODØ HOVEDFLYSTASJON BODØ KOMMUNE Befolkning ca. 45 000 Fikk bystatus i 1816 Totalareal 1385 km2 Rikt kultur- og fritidstilbud Verdens tetteste havørnbestand Trafikalt knutepunkt i Nord-Norge 70 fjelltopper

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Professor Bent Erik Bakken Forsker, Forsvarets stabsskole Avdeling for logistikk og virksomhetsstyring bebakken@fhs.mil.no - februar 2014 1 Agenda Om

Detaljer

Norges Offisersforbund Høringsnotat FMR 2015

Norges Offisersforbund Høringsnotat FMR 2015 Vår saksbehandler: Torbjørn Bongo Kopi til: [Navn Navnesen] Vår referanse: [xxx] Tidligere referanse: [xxx] Sted, dato Oslo, 14.09.2015 Tidligere dato Til Forsvarssjefen Kopi til Internt Intern kopi til

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund 7. januar 2002

Foredrag i Oslo Militære Samfund 7. januar 2002 Foredrag i Oslo Militære Samfund 7. januar 2002 REGJERINGENS FORSVARSPOLITISKE UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER Forsvarsminister Kristin Krohn Devold 1. Innledning Ærede forsamling. Vi har bak oss et av

Detaljer

Gjennomføringen av St.prp. nr. 42 (2003 2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005 2008. En samlet vurdering

Gjennomføringen av St.prp. nr. 42 (2003 2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005 2008. En samlet vurdering Gjennomføringen av St.prp. nr. 42 (2003 2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005 2008 En samlet vurdering Forsvarsdepartementet 24. september 2009 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag

Detaljer

Stillinger tillagt rett til bolig

Stillinger tillagt rett til bolig Stillinger tillagt rett til bolig 010100-01.01-005 FD/ FD-LED/ FD I BRIG/FKOM Nestleder Oslo 010100-01.02-005 FD/ FD-LED/ FD II BRIG/FKOM Nestleder Oslo 010100-01.03.02-005 FD/ FD-LED/ FD III/ OPERASJONS

Detaljer

Side 1 Forsvarsstudie 07. Sluttrapport

Side 1 Forsvarsstudie 07. Sluttrapport Side 1 Forsvarsstudie 07 Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007 Sluttrapport Side 2 Forsvarsstudie 07 INNHOLD forssvarssjefens forord 3 1. Innledning 13 2. sentrale rammefaktorer 14 2.1 Forsvarets oppgaver

Detaljer

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner

Detaljer

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris?

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Oslo Militære Samfund 5. desember 2011 Paul Narum Administrerende direktør Innhold 1. Utfordringer 2. Forsvarets oppgaver 3. Planleggingsdilemmaer

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2012 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2012 Ipsos MMI Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012 Ipsos MMI. All

Detaljer

Innst. S. nr. 137. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. Dokument nr. 8:37 (2004-2005)

Innst. S. nr. 137. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. Dokument nr. 8:37 (2004-2005) Innst. S. nr. 137 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen Dokument nr. 8:37 (2004-2005) Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Rita Tveiten, Grethe

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 8. januar 2007 Ved Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 8. januar 2007 Ved Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 8. januar 2007 Ved Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen VERDIER VERD Å VERNE Foto: Stig Morten Karlsen, Oslo Militære Samfund Mine damer og herrer, kjære

Detaljer

Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD

Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD 02 Forsvarssjefens fagmilitære råd Innhold Forsvarssjefens forord 4 1 Innledning 6 2 Sentrale rammefaktorer 7 2.1 Politiske rammer for Forsvarets videre utvikling 7 2.2

Detaljer

HEIMEVERNET I OMSTILLING

HEIMEVERNET I OMSTILLING Foredrag i Oslo Militære Samfund 21. oktober 2002 ved Generalinspektør for Heimevernet Generalmajor Odd Frøise Tangen HEIMEVERNET I OMSTILLING Stortingsbehandling av prop 45 (2000-01) 13-14 juni 01 og

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Et forsvar i endring

Et forsvar i endring 2015 t forsvar i endring FORSVARSSJFNS FAGMILITÆR RÅD 2 1 1 2 Innhold «Med oppdraget som er gitt og den beskrevne økonomiske rammen, vurderes det ikke å være mulig å legge frem en anbefaling om en struktur

Detaljer

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Forsvarets overvåkning i nordområdene Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Ny forretningsidé for Forsvaret? Militære utfordringer i Nord

Detaljer

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Innhold 1. Historikk 2. Værnes Garnison og HV 12 i dag 3. Muligheter 4. Utfordringer Historikk

Detaljer

Status og utfordringer i Sjøforsvaret

Status og utfordringer i Sjøforsvaret Foredrag i Oslo Militære Samfund, 7. november 2005 ved Kontreadmiral Jan Eirik Finseth Generalinspektør for Sjøforsvaret Status og utfordringer i Sjøforsvaret Formann, ærede Forsamling, kjære forsvarsvenner

Detaljer

Utfordringer på veien mot fremtidens forsvar

Utfordringer på veien mot fremtidens forsvar Foredrag i Oslo Militære Samfund 11. oktober 2004 1 Ved Forsvarssjef general Sigurd Frisvold Utfordringer på veien mot fremtidens forsvar Innledning Jeg vil starte dette foredraget med å se noen år tilbake,

Detaljer

Forsvarets årsrapport 2012

Forsvarets årsrapport 2012 Forsvarets årsrapport 2012 3 1 Forsvarssjefens forord Forsvarets fremste oppgave er å sikre Norges suverenitet, rettigheter, interesser og verdier. For å løse oppgaven stilles store samfunnsressurser til

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund 11. februar 2002 ved Oberst Per Arne Five Forsvarets innsatsstyrke/hær

Foredrag i Oslo Militære Samfund 11. februar 2002 ved Oberst Per Arne Five Forsvarets innsatsstyrke/hær Foredrag i Oslo Militære Samfund 11. februar 2002 ved Oberst Per Arne Five Forsvarets innsatsstyrke/hær ETABLERINGEN AV FORSVARETS INNSATSSTYRKE HÆR Jeg har blitt invitert hit for å orientere om etableringen

Detaljer

For å starte med begynnelsen, så ble Sjøheimevernet opprettet i 1951 med en spesifikk oppgave for øyet:

For å starte med begynnelsen, så ble Sjøheimevernet opprettet i 1951 med en spesifikk oppgave for øyet: Foredrag i Sjømilitært Forum 290212 Kapt.lt. Jens Ch. Mikkelsen Mine damer og herrer Først la meg takke for invitasjonen, introduksjonen og denne muligheten til å fortelle litt om Sjøheimevernet i dag

Detaljer

Prop. 73 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Et forsvar for vår tid

Prop. 73 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Et forsvar for vår tid Prop. 73 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Innhold 1 Innledning status og hovedprioriteringer... 7 1.1 Forsvarets rolle og funksjon... 7 1.2 En ny planprosess... 8

Detaljer

Skipstekniske utfordringer for STA

Skipstekniske utfordringer for STA Skipstekniske utfordringer for STA 0 Systemstyringenhetens rolle Grensesnitt Grensesnitt Kunde Systemstyring Tjenesteproduksjon Behov og budsjett Vurdering før tilbud/avtale Vedlikehold Forsyning IKT GIL

Detaljer

9-2005. Sikkerhetspolitisk Bibliotek 9-2005

9-2005. Sikkerhetspolitisk Bibliotek 9-2005 50 ANNIVERSARY 1955-2005 THE NORWEGIAN ATLANTIC COMMITTEE 9-2005 NORDISK SIKKERHET En sammenligning av landenes planer og tiltak for å møte de sikkerhetspolitiske utfordringer i den nye situasjon 1990-2005

Detaljer

Fremtidens militære utdanningssystem

Fremtidens militære utdanningssystem Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 28. februar 2005 1 ved Generalmajor Rolf Thomsen Forsvarets skolesenter Fremtidens militære utdanningssystem 1 Innledning Forsvarets utdanningssystem er i støpeskjeen.

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Vilje til å endre evne til å forsvare 1905 2005

Vilje til å endre evne til å forsvare 1905 2005 Side 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund Mandag 10. januar 2005-01-11 Ved Forsvarsminister Kristin Krohn Devold Foto: stig Morten Karlsen, Oslo Militære Samfund Vilje til å endre evne til å forsvare 1905

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund. Operasjon Jupiter på vei mot en ny hærordning

Foredrag i Oslo Militære Samfund. Operasjon Jupiter på vei mot en ny hærordning Foredrag i Oslo Militære Samfund 1 mandag 19. januar 2004 kl 19.00 Operasjon Jupiter på vei mot en ny hærordning ved Formann; ærede forsamling! Generalmajor Lars Sølvberg Generalinspektør for Hæren La

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

FFI/RAPPORT-2006/01729

FFI/RAPPORT-2006/01729 FFI RAPPORT UTENLANDSOPERASJONER Ferdigpakket nisjefyll eller militærmakt i løs vekt? AABAKKEN, Ola FFI/RAPPORT-2006/01729 UTENLANDSOPERASJONER Ferdigpakket nisjefyll eller militærmakt i løs vekt? AABAKKEN,

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Et forsvar i endring

Et forsvar i endring 2015 t forsvar i endring FORSVARSSJFNS FAGMILITÆR RÅD 2 2 Innhold «Med oppdraget som er gitt og den beskrevne økonomiske rammen, vurderes det ikke å være mulig å legge frem en anbefaling om en struktur

Detaljer

Prop. 1 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012. Utgiftskapitler: 1700 1795

Prop. 1 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012. Utgiftskapitler: 1700 1795 Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012 Utgiftskapitler: 1700 1795 Inntektskapitler: 4700 4799 Innhold Del I Innledende del... 7 1 Hovedmål

Detaljer

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET OPPGAVER, ANSVAR, OG SIKKERHETSTILSTANDEN Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 2 oktober 2014 Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Johnsen 1 INNHOLD NSMs ansvars- og arbeidsoppgaver NSMs organisasjon Nyheter Sikkerhetstilstanden

Detaljer

Forsvarssjefens årlige tale i Oslo Militære Samfund

Forsvarssjefens årlige tale i Oslo Militære Samfund Forsvarssjefens årlige tale i Oslo Militære Samfund Takk for invitasjonen og godt nytt år! Forsvarssjefens tale i Oslo Militære Samfund er en tradisjon, så er også temaet «Status og utfordringer i Forsvaret».

Detaljer

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet Status og siste nytt fra Avd. dir. Pål Anders Hagen Rednings- og beredskapsavdelingen Oslo 15. november 2013 Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

ved Forsvarssjef general Sverre Diesen

ved Forsvarssjef general Sverre Diesen Foredrag i Oslo Militære Samfund 28. november 2005 ved Forsvarssjef general Sverre Diesen MODERNISERINGEN AV FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER Innledning Selv om Regjeringens omstillingsmål for perioden

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 29. januar 2007 Ved Generalmajor Stein Erik Nodeland Generalinspektør for Luftforsvaret

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 29. januar 2007 Ved Generalmajor Stein Erik Nodeland Generalinspektør for Luftforsvaret 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 29. januar 2007 Ved Generalmajor Stein Erik Nodeland Generalinspektør for Luftforsvaret Luftforsvarets status og utfordringer Foto: Stig Morten Karlsen, Oslo Militære

Detaljer

Forsvaret i omstilling

Forsvaret i omstilling Forsvaret i omstilling Debattinnlegg i Oslo Militære Samfund 29. oktober 2001 Av Sjef for Fellesstaben, Forsvarets overkommando Generalmajor Svein Ivar Hansen 11. september Terroranslagene mot USA den

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Vernepliktundersøkelsen 2014 Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Beskrivelse: Utvalg og metode Vernepliktundersøkelsen gjennomføres på vernepliktig personell i førstegangstjenesten. Soldatene skal

Detaljer

Forsvarets Sanitet. Forsvarets Felles Sanitetsstyrker

Forsvarets Sanitet. Forsvarets Felles Sanitetsstyrker Forsvarets Sanitet Forsvarets Felles Sanitetsstyrker Forsvarets Felles Sanitetsstyrker (FFSS) FFSS har som hovedoppgave å levere operative sanitetskapasiteter til støtte for hele Forsvarets organisasjon

Detaljer

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Forsvarssjefen fastsetter Familiedirektivet til bruk i Forsvaret. Oslo, 1. april 2009 Sverre Diesen General Forsvarssjef Metadata KORTTITTEL:

Detaljer

Brannfagskolen. Brannvesenkonferansen 2015. Ann Christin Olsen-Haines. 25. mars, 2015

Brannfagskolen. Brannvesenkonferansen 2015. Ann Christin Olsen-Haines. 25. mars, 2015 Brannfagskolen Brannvesenkonferansen 2015 Ann Christin Olsen-Haines 25. mars, 2015 Regjeringen har besluttet Ny fagskole til Tjeldsund Deler av teoriundervisningen til Harstad Avdeling i Stavern Lederutdanningen

Detaljer

VEDLEGG A LEVERINGSOMFANG SAKSNUMMER 2012 032592

VEDLEGG A LEVERINGSOMFANG SAKSNUMMER 2012 032592 Del II VEDLEGG A LEVERINGSOMFANG Side 1 av 5 VEDLEGG A LEVERINGSOMFANG SAKSNUMMER 2012 032592 Rammeavtale- Kjøp av treningssko, Sandaler og badesko til Forsvaret Del II VEDLEGG A LEVERINGSOMFANG Side 2

Detaljer

Omorganisering av FLO Hvordan samle forskjellige elementer til helhetlige leveranse

Omorganisering av FLO Hvordan samle forskjellige elementer til helhetlige leveranse Omorganisering av FLO Hvordan samle forskjellige elementer til helhetlige leveranse Kommandør Arne Wangsholm Sjef FLO/D/PRE-VEST Agenda Bakgrunn Målsetting Status/dagens organisasjon Videre fremdrift/ny

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

GIHVs foredrag i OMS 20. oktober

GIHVs foredrag i OMS 20. oktober GIHVs foredrag i OMS 20. oktober 20.10.2014 09:00 0. Innledning Takk for invitasjonen! Det er hyggelig å få lov til å stå her som representant for 11 lokale grunneiere. Det er nemlig slik at våre 11 distrikter

Detaljer