Ullsfjordutbyggingen i Tromsø kommune

Transkript

1 Ullsfjordutbyggingen i Tromsø kommune Regulering og utbygging av Skogneselva, Stordalselva, Ritaelva og Turrelva. Konsekvensutredning. Tema: Friluftsliv og reiseliv Melby, M., W Ullsfjordutbyggingen i Tromsø kommune. Regulering og utbygging av Skogneselva, Stordalselva, Ritaelva og Turrelva. Konsekvensutredning. Tema: Friluftsliv og reiseliv. Miljøfaglig Utredning rapport ISBN

2 Ullsfjordutbyggingen i Tromsø kommune R E G U L E R I N G O G U T B Y G G I N G AV SK O G N E S E LVA, ST O R D A L S E LVA, R I TA E LVA O G T U R R E LVA. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G. T E M A: FRI L U F T S L I V O G R E I S E L I V.

3 Rapport 2007:36 Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Morten Wewer Melby Prosjektmedarbeider(e): Helge Fjeldstad Oppdragsgiver: Troms Kraft Produksjon AS Kontaktperson hos oppdragsgiver: Ronald Hardersen Referanse: Melby, M., W Ullsfjordutbyggingen i Tromsø kommune, Regulering og utbygging av Skogneselva, Stordalselva, Ritaelva og Turrelva. Konsekvensutredning. Tema: Friluftsliv og reiseliv. Miljøfaglig Utredning rapport ISBN Referat: har utarbeidet tematiske konsekvensutredninger i forbindelse med Troms Kraft Produksjon AS sine planer om regulering og utbygging av Skogneselva, Stordalselva, Ritaelva og Turrelva i Tromsø kommune, Troms. Norconsult AS ved Franziska Ludescher-Huber har vært koordinator for utredningsarbeidet. Denne rapporten omhandler tema Friluftsliv og reiseliv, peker på viktige kvaliteter innenfor tiltakets influensområde, vurderer konsekvenser av tiltaket og anbefaler avbøtende tiltak. De største negative konsekvensene knytter seg til dam og regulering av Sveingardvatnet, hvor det er planlagt en relativt omfattende reguleringssone. Landskapets estetiske kvaliteter og vannets egnethet for fiske og bading beøres negativt. Området er av stor betydning for den lokale friluftslivsutøvelsen hele året, lett tilgjengelig sommer og vinter, og blant annet tilrettelagt ved bygdelagets åpne hytta innerst i Skognesdalen. Hytta har stor betydning som turmål og knutepunkt for den lokale friluftslivsaktiviteten. Anleggsvegen opp til Store Rieppevatnet, to massedeponi, inntak og redusert vannføring i elvene innenfor nærområdet til den åpne hytta, vil i tillegg dominere landskapsopplevelsen og berøre fiskemulighetene i elvene negativt. Reguleringen av Store Rieppivatnet berører lokalt viktige friluftslivsinteresser, selv om bruken er noe mindre i dette området. Den reduserte vannføringen i Turrelva, Ritaelva og Stordalelva vil i liten grad berøre viktige brukskvaliteter, men derimot svekke landskapets visuelle uttrykk lokalt. Både friluftslivs- og reiselivsinteressene vil bli negativt berørt. 4 emneord: Vannkraft Konsekvensutredning Friluftsliv Reiseliv

4 Forord På oppdrag fra Troms Kraft Produksjon AS har utført en tematisk konsekvensutredning på Friluftsliv og reiseliv i forbindelse med deres planer om regulering og utbygging av Skogneselva, Stordalselva, Ritaelva og Turrelva i Tromsø kommune, Troms. Planene opererer med et utbyggingsalternativ som vurderes opp mot 0-alternativet (ingen utbygging). Utbyggingsalternativet er teoretisk splittet opp i 4 ulike underalternativ. Disse utgjør ulike reduksjoner av utbyggingsalternativet, og er konsekvensvurdert separat som en tydeliggjøring av hvilke ledd i utbyggingen som representerer de største/minste konfliktpotensialene. Rapporten skal dekke kravene i plan- og bygningslovens 33-3, og skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for en best mulig utforming og lokalisering av anlegget. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av planbeskrivelsen og forslag til utredningsprogram fra forhåndsmeldingen for tiltaket (Troms Kraft Produksjon AS 2006). Norconsult AS ved Franziska Ludescher-Huber har koordinert uredningsarbeidet mot tiltakshaver. Ansvarlig prosjektleder fra har vært Morten W. Melby. Helge Fjeldstad, har hatt ansvar for utarbeidelsen av kartene i rapporten. Jeg vil takke de som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger. Ansatte ved Tromsø kommune og representanter fra lag og organisasjoner har utvist stor interesse og bidratt med nyttig informasjon. Det er gjennomført en feltregistrering i forbindelse med utredningen. Prosjektleder deltok også på én-dags felles helikopterbefaring med utbygger og andre fagutredere Hovedinnsatsen i distriktet har vært konsentrert om samtaler med offentlig forvaltning og representanter fra brukersiden. Tingvoll 15/ Morten Wewer Melby

5 Innhold FORORD...4 INNHOLD...5 SAMMENDRAG INNLEDNING UTBYGGINGSPLANENE METODE RETNINGSLINJER UTREDNINGSPROGRAMMET METODE OG DATAGRUNNLAG Datainnsamling/datagrunnlag Vurdering av verdier og konsekvenser Avbøtende tiltak REGISTRERINGER INFLUENSOMRÅDET OMRÅDEBESKRIVELSE/DAGENS SITUASJON Tidligere beskrivelser av friluftslivs- og reiselivsinteressene Friluftsliv og reiseliv i offentlige dokumenter Friluftslivet i influensområdet Reiselivet i influensområdet Inngrepsstatus (INON) VERDIFULLE FRILUFTSLIVS- OG REISELIVSLOKALITETER EVALUERING AV INFLUENSOMRÅDETS VERDI EMPIRI VURDERING AV OMFANG (PÅVIRKNING) ALTERNATIVET ULLSFJORDUTBYGGINGEN LINJETILKNYTNINGEN KONSEKVENSVURDERING ULLSFJORDUTBYGGINGEN KONSEKVENSVURDERING, ULIKE UTBYGGINGSALTERNATIV LINJETILKNYTNINGEN AVBØTENDE TILTAK AVBØTENDE TILTAK OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER KILDER SKRIFTLIGE KILDER MUNTLIGE KILDER...51 VEDLEGG KART OVER FOTOSTANDPUNKTER...52

6 Sammendrag har bistått Norconsult AS med å utarbeide tematiske konsekvensutredninger i forbindelse med Troms Kraft Produksjon AS sine planer om regulering og utbygging av Skogneselva, Stordalselva, Ritaelva og Turrelva i Tromsø kommune, Troms. Denne rapporten omhandler tema Friluftsliv og reiseliv, og påpeker viktige kvaliteter innenfor tiltakets influensområde, vurderer konsekvenser av tiltaket og anbefaler avbøtende tiltak. Metoden som er blitt benyttet, er i hovedtrekk hentet fra Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006). Verdi Verdien av influensområdet i friluftslivs- og reiselivssammenheng er vurdert som middels til stor på lokalt nivå og liten til middels på regionalt og nasjonalt nivå. Tilgjengeligheten til influensområdet er svært variabel. Enkelte høyereliggende partier er svært tungt tilgjengelige, mens Store Rieppevatnet og særlig de lavereliggende partiene omkring Skognesdalen-Sveingardvatnet, er betydelig lettere. Både influensområdet og influensområdets nære omgivelser representerer store landskapskvaliteter. For øvrig inneholder influensområdet ordinære naturgitte kvaliteter som samtidig utgjør det viktigste materielle potensialet for friluftslivsbruken. Graden av tilrettelegging er beskjeden, med bygdelagets åpne hytte ( Storsteinen ) i Skognesdalen og småbåthavna ved Ritaneset som de viktigste. Influensområdets potensiale for friluftsliv i form av naturgitte forutsetninger, tilgjengelighet og tilretteleggingsgrad, avspeiles i dagens friluftslivsaktivitet innenfor området. Bruken er i hovedsak lokal, med enkelte unntak. Et relativt stort antall hytteeiere har lokal tilknytning til området, men det er planlagt nye hyttefelt innenfor influensområdet med interesserte kjøpere fra Tromsø og regionen forøvrig. En stor del av hytteeiernes aktivitet er rettet mot sjøen i dag, men det må kunne forventes en økende interesse for friluftslivsbruk av fjellet også. Friluftslivsbruken er størst i området Skognesdalen-Sennedalen-Sveingardvatnet, og det er også i dette området vi finner de viktigste formene for tilrettelegging. Båtutfart på Sørfjorden har også et relativt stort omfang blant fastboende og hytteeiere. Reiselivet har ingen registrerte aktører innenfor influensområdet, men regionale aktører benytter influensområdet sporadisk som arena for offpiste-kjøring til sine gjester. Det er registrert en gryende lokal interesse for reiselivssatsning. Tilsvarende regional interesse er ikke registrert, selv om aktørene påpeker områdets potensielle kvaliteter. Rapport 2007:36 6

7 Konsekvenser Ullsfjordutbyggingen Anleggsperioden er relativt kortvarig, og selv om byggeaktiviteten berører de mest brukte områdene, vurderes konsekvensene som relativt små sammenliknet med driftsfasen. Det er planlagt fire store reguleringsmagasin under tiltaket, alle med omfattende reguleringshøyder. Reguleringen berører friluftslivsinteressene negativt både gjennom bruksforringelse og gjennom estetisk forringelse av området hvor disse reguleringene er synlige fra. Dette gjelder forsåvidt også den reduserte vannføringen i elva/bekken nedstrøms de fire steinfyllingsdammene. Konsekvensgraden er vurdert som vesentlig mer omfattende i Store Rieppevatnet og særlig Sveingardvatnet, enn i Store Rieppevatnet (Stordalen) og i Meahccevákkejávri, fordi bruksintensiteten er større i de to førstnevnte enn i de to siste. Foruten reguleringsmagasinene er det planlagt 6 bekkeinntak og en overføring ved kanalisering. De fysiske inngrepene er relativt beskjedne, men den reduserte vannføringen berører negativt landskapsopplevelsen i Turrelva og Stordalselva, i noe mindre grad Ritaelva og Skogneselva. De to førstnevnte representerer viktige identitetsskapende element lokalt i dag, og samtidig potensielle kvaliteter i reiselivssammenheng. Anleggsvegen inn Skognesdalen, via stasjonsområdet nord for Sveingardvatnet og videre opp til Store Rieppevatnet, representerer en form for tilrettelegging for friluftslivsbruken. For enkelte brukere vil tiltaket oppleves positivt som en forenklet tilgang til fjellet. På den annen side, så vil anleggsvegen representere et teknisk inngrep i et av de lokalt viktigste friluftslivsområdene hvor nettopp enkel tilgjengelighet allerede er et av de viktigste årsakene til den relativt omfattende bruken. Tapet av den urørte kvaliteten ved området oppveies derfor ikke av en ytterligere tilrettelegging i dette området. De relativt små massedeponiene vil kunne gis en fornuftig lokalisering for å forhindre konflikt med friluftslivsinteressene. Stasjonsbyggene vil likeledes representere relativt små inngrep, særlig sammenliknet med de planlagte reguleringsmagasinene. Stordalvatnet kraftstasjon vil imidlertid i større grad enn Stordal kraftstasjon berøre friluftslivsinteressene fordi det er lokalisert til et mye brukt område, og fordi bygget vil tydeliggjøre reguleringen av Sveingardvatnet. Anleggslinja fram til samtlige inntak er ikke planlagt i detalj mht. trasévalg og teknisk løsning. Sannsynligvis vil anleggslinjene være forholdsvis eksponerte inngrep i områder som selv etter en regulering framstår som urørt for de som ikke kjenner historien. Dette gjelder særlig opp langs Turrelva, Stordalelva og Ritaelva. SAMLET KONSEKVENSGRAD: Middels/Stor negativ konsekvens Rapport 2007:36 7

8 Linjetilknytningen Med unntak av fjordkryssinga under alternativ 1, representerer linjetilknytningen stort sett en breddeutvidelse av dagens linje i området. Kravet til kraftgate vil tydeliggjøre inngrepet innenfor den skogdekte delen av strekningen, og stedvis vil en breddeutvidelse berøre negativt det nærfriluftslivet som utøves i tilknytning til hytte, gårds- og boligbebyggelsen i traséen. Fugldalen og Goverdalen er vurdert som viktige innfallsporter til Lyngsalpan landskapsvernområde. Begge disse, og dessuten lysløypa på Stakkenes, berøres negativt av alternativ 1. De mer lokalt brukte innfallsportene, Skognesdalen og Sveindalen, berøres derimot av alternativ 2. Den nye linja er i begge traséer planlagt ført parallellt med eksisterende linje, men en ny høyspentlinje vil likevel representere en noe utvidet visuell barriere for bruken av disse innfartsårene. Fjordkryssinga under alternativ 1 representerer et nytt inngrep av relativt store dimensjoner som særlig berører nærfriluftslivet i området for masteplassering på begge sider av fjorden. SAMLET KONSEKVENSGRAD (begge alternativ): Liten negativ konsekvens Avbøtende tiltak I det følgende beskrives mulige tiltak som har som formål å minimere prosjektets negative, eller fremme de positive konsekvensene for friluftsliv og reiseliv. Inngrepene bør arronderes og sårskadene repareres. Gjelder særlig i forbindelse med vegbygging og deponi av overskuddsmasser. Det er ønskelig å unngå anleggsdrift i helg og høytidsdager når det er størst utfart i nærområdet til anlegget. Det bør tas hensyn til anbefalinger fra de andre fagutredningene, særlig tema Landskap. Kulturlandskapet inkludert kulturminnene, og det biologiske mangfoldet, enten det er kulturbetinget eller ikke, er også en vesentlig del av opplevelsespotensialet i friluftslivet og reiselivet. Kraftstasjonene bør skjermes mot innsyn gjennom tilplanting. En slik avskjerming vil også kunne redusere støyforstyrrelsen fra anlegget. Eventuell trafokiosk bør bygges inn i stasjonsbygget. Stasjonsbygget bør forholde seg til tradisjonell byggeskikk. Veger bør bygges med lav standard og med beskjedne masseforflytninger. Tippene av overskuddsmasser fra utbyggingen må lokaliseres slik at de ikke kommer i direkte eller visuell konflikt med viktige ferdselsårer. Rapport 2007:36 8

9 For å begrense inngrepet bør det vurderes en samkjøring av eksisterende og planlagt kraftlinje over felles trasé. Det beste ville være å avvikle eksisterende linje og legge ny trasé utenom gårds-, bolig- og hytteområder. Det bør etableres en minstevannføring i berørte vassdrag. Særlig gjelder dette Rieppeelva, Ritaelva og elvene innerst i Skognesdalen. Det er usikkert hvorvidt en minstevannføring vil kunne opprettholde noe av det visuelle uttrykket i Turrelva og Stordalelva. Det bør opprettes målestasjoner som gjør det mulig for allmennheten å få bekreftet at kravene til minstevannføring etterleves. Oppfølgende undersøkelser Det bør vurderes å kjøre simuleringer av aktuelle nivå for minstevannføring i Turrelva og i Stordalelva for å avklare om minstevannføring kan være et aktuelt og kostnadseffektivt tiltak i disse vassdragene for å opprettholde dette elementets funksjon som blikkfang. Rapport 2007:36 9

10 1 Innledning Friluftsliv Offentlig forvaltning definerer friluftsliv på følgende måte: Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser (Miljøverndepartementet 1987, Miljøverndepartementet 2001). Denne utredningens fokus er derfor på forhold rundt aktiviteter og opplevelser, og konsekvenser knyttet til dette. Samfunnsutviklingen med mye fritid og god økonomi blant befolkningen, har ført til at allmenne interesser knyttet til rekreasjon og fritidsaktiviteter er kommet sterkere i fokus når ulike brukerinteresser blir vurdert. Konsekvensene av en planlagt utbygging er mangfoldige og nyanserte i forhold til friluftslivets ulike bruksgrupper og -typer. Hovedvekten i vurderingene her, er lagt på det tradisjonelle friluftslivet i området (f.eks. bading, sykling og turgåing) og aktiviteter med høstingspreg (sanking, jakt, fiske). Reiseliv Den definisjonen av reiselivet som stort sett nyttes både nasjonalt og internasjonalt, er gitt av FN-organisasjonen World Tourism Organization: «Reiselivet omfatter personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis ferdes, og hvor hovedformålet med reisen ikke er å få lønnet arbeid på det stedet de besøker» (Statistisk sentralbyrå 2003). Reiseliv omfatter både yrkes- og servicebetingede reiser samt reiser i ferie og fritid. Det betyr også at reiseliv omfatter reiser uten at personen må overnatte utenfor fast bosted (Statistisk sentralbyrå 2003). Vurderinger Det er viktig å understreke at det ikke finnes metoder eller faglige fremgangsmåter som kan gi objektive, riktige eller allmenngyldige vurderinger av verdi og omfang av konsekvenser. Man kan betrakte friluftsliv/reiseliv fra ulike synsvinkler, og ulike aktører vil legge vekt på ulike aspekter og verdier ved naturopplevelse og miljøforandring. For eksempel søker noen bevisst urørte områder med liten grad av tilrettelegging, mens andre ønsker betydelig grad av tilrettelegging av åpenbare behov eller av bekvemmelighetshensyn. Slik tilrettelegging innebærer ofte tekniske inngrep som reduserer graden av urørthet. Utfyllende informasjon Kvaliteter/verdier på en del andre fagfelt, f.eks. landskap, naturmiljø, kulturmiljø/- minner og fisk/ferskvannsbiologi, har betydning for et områdes opplevelsesverdi med tanke på friluftsliv/reiseliv Dette er kort omtalt i denne rapporten, men mer detaljert og utfyllende informasjon finnes i de respektive fagrapportene fra konsekvensutredningen. Rapport 2007:36 10

11 Stedsnavn For å kvalitetssikre kommunikasjonen innenfor prosjektet har Norconsult utarbeidet et omforent stedsnavnkart med de navnene som er mest benyttet i utredningene. Figur 1.1 Stedsnavnkart. Kilde: Norconsult. Rapport 2007:36 11

12 2 Utbyggingsplanene Stordalvatn kraftverk Kraftverket vil utnytte avløp fra Ritaelva og Skogneselva i Tromsø kommune. Begge elvene har avløp til Sørfjorden (Ullsfjorden). Utbyggingsplanen går ut på å utnytte fallet mellom Store Rieppevatnet og Sveingardvatnet i et kraftverk i dagen i nordenden av Sveingardvatnet. Store Rieppevatnet blir inntaks- og hovedmagasin. Avløpet fra Ritaelva overføres til Store Rieppevatnet. Eksisterende veg i Skognesdalen forlenges til kraftstasjonen og til Store Rieppevatnet til inntaket og tverrslaget for tunneldriften. Inntaket i Ritaelva utføres vegløst. Stordal kraftverk Kraftverket vil utnytte to fall i samme kraftstasjon, lavt fall fra Sveingardvatnet til fjorden og høyt fall fra Store Rieppevatnet (Stordalen) til fjorden. I lavt fall utnyttes avløpet fra Stordalvatn kraftverk, dessuten avløp fra tilleggsfelt til Skogneselva, samlet. I høyt fall utnyttes avløp fra Stordalselva og Turrelva. Kraftstasjonen forutsettes bygd i dagen. I tillegg til magasiner i inntakene forutsettes regulering i Meahccevákkejávri. Hit overføres avløpet fra Turrelva. Det er vanskelig adkomst til reguleringsområdet. Arbeidene vil enten måtte foregå vegløst, alternativt vil tilløpstunnelen kunne benyttes. Utbyggingsplanene som er konsekvensutredet, er skissert i figur 2.1 på neste side. Linjetilknytning På bakgrunn av fellesbefaringen og fagutredernes foreløpige kommentarer, har tiltakshaver valgt å utelukke kraftlinjetrasé 3 fra videre behandling (Figur 2.2). De øvrige 2 alternativene er derimot konsekvensutredet som separat ledd av tiltaket. Rapport 2007:36 12

13 Figur 2.1 Utbyggingsskisse pr Kilde: Troms Kraft Produksjon AS Rapport 2007:36 13

14 Figur 2.2 Skisse over alternativene for linjetilknytning. Det er ikke avgjort hvorvidt alternativ 1 skal i sjøkabel eller luftspenn over fjorden. Kilde: Norconsult Rapport 2007:36 14

15 3 Metode 3.1 Retningslinjer Formålet med en konsekvensutredning er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» (PBL 33-1). Her er kravet til konsekvensutredninger lovfestet med bestemmelser for hvordan de skal utføres (Miljøverndepartementet 1995). Utredningen vurderer kun et utbyggingsalternativ, foruten alternativ 0. Behandlingen av alternativ 0 vil gi en nødvendig referanse for vurderingen av de andre alternativene. Metoden som følges, baserer seg på metodikken som er beskrevet i Håndbok 140 fra Statens vegvesen (2006). 3.2 Utredningsprogrammet I utkastet til forhåndsmelding av tiltaket (Troms Kraft Produksjon AS 2007) er følgende angitt under overskriften 9.2 Vurdering av utredningsbehov for de enkelte fagtemaer : Landskap og friluftsliv I 1989 ble det utarbeidet en egen utredning for dette temaet selv om fylkesmannens miljøvernavdeling vurderte SP-utredningen på dette feltet som tilstrekkelig. Det forutsettes at 1989-utredningen oppdateres. Det skal gis en generell landskapsbeskrivelse av influensområdet med beskrivelse av naturtypene og landskapsverdiene. De estetiske virkningene på landskapet som følge av de forskjellige tekniske inngrepene skal beskrives og så langt mulig illustreres på kart eller fotos. Ny kunnskap om revegetering av tipper, hvor Troms Kraft har betydelige erfaringer, vil være viktig å bygge på i de faglige konklusjonene. De geofaglige verdiene, for eksempel på grunn av breaktivitet, beskrives og konsekvensene vurderes på grunn av anleggsarbeidet og i driftsfasen. Friluftslivsinteressene ble også kartlagt i 1989-planen. Det forutsettes at denne utredningen oppdateres nå. Utredningen skal kartlegge dagens bruk av området generelt og hvilke friluftsaktiviteter som drives. For eksempel skal betydningen som turområde i sin alminnelighet og bruken som fiskeog jaktområde, eventuelt også for andre friluftsaktiviteter beskrives både for lokale og regionale interesser. Utredningen skal beskrive hvilke konsekvenser en utbygging kan forventes å få og peke på avbøtende tiltak. Rapport 2007:36 15

16 I ettertid og som underlag for oppdraget, er dette temaet delt i de to temaene Landskap og Friluftsliv og reiseliv. Denne rapporten omfatter Friluftsliv og reiseliv. I oppdragsspesifikasjonen fra Troms Kraft Produksjon AS 2007) er følgende angitt for tema Friluftsliv og reiseliv: Tiltakets influensområde for friluftsliv og reiseliv vises på kart og beskrives. Reiselivs- og friluftslivsinteressene kartlegges ved dagens bruk av området. Betydningen som turområde i sin alminnelighet (sommer og vinter) og bruken som fiske- og jaktområde beskrives. Eventuell betydning for andre friluftsaktiviteter beskrives både for lokale og regionale interesser. Reiseliv: områdets betydning for reiselivet beskrives og potensialet for fremtidig utvikling med og uten tiltaket beskrives. Utredningen skal beskrive hvilke konsekvenser en utbygging kan forventes å få. Innhold fra databaser og andre registreringer (fra kommunen, fylkeskommunen etc.) vises i rapporten (i kart og tekst der tilgjengelig) eller som vedlegg. Rapporten skal redegjøre for personer, foreninger og myndigheter som har bidratt med informasjon. Avbøtende tiltak beskrives for anleggs- og driftsfasen. Det er forutsatt tett samarbeid mellom utredere for landskap og kulturminner. 3.3 Metode og datagrunnlag Datainnsamling/datagrunnlag Eksisterende informasjon Eksisterende skriftlig informasjon fra området finnes bl.a. i form av utskrifter fra Fylkesmannens arealoversikter Naturbasen ( lakseregisteret ( øvrige naturfaglige arealoversikter ( kulturminnedatabasen ( turkart, kommunens arealplaner, delplaner for idrett og friluftsliv, hytteplaner samt turistinformasjon ( utarbeidet lokalt og regionalt. SPrapporter fra vassdragene (Rikardsen 1984a, Rikardsen 1984b) og tidligere planer for utbygging i samme område med registreringsrapporter fra 1989 (Troms Kraftforsyning 1992)gir også nyttig bakgrunnsinformasjon. Representanter fra Troms fylke, Tromsø kommune, reiselivslag, grunneierlag, jeger- og fiskeforening, skoler, idrettslag og andre brukergrupper samt lokale reiselivsaktører, sitter dessuten inne med mye informasjon om influensområdet. Feltarbeid Området ble befart gjennom to dager (ca. 30 timer) i juli Innsatsen inkluderer en felles helikopterbefaring med tiltakshaver og øvrige fagutredere. Formålet var både å gjøre seg kjent med forhold av betydning for friluftsliv og Rapport 2007:36 16

17 reiseliv, samt å få en bedre forståelse av utbyggingsplanene. Kontakt med lokale representanter og brukere har gitt verdifull informasjon om friluftslivet og reiselivet lokalt og innenfor tiltakets influensområde. Andre registreringer under tiltaket Registreringer fra andre fagområder innenfor utredningsområdet gir innspill til vurdering av opplevelseskvalitetene innenfor tema Friluftsliv og reiseliv. Likeledes vil resultatene fra temautredningene være nyttige underlag for den etterfølgende konsekvensvurderingen og anbefalingene om avbøtende tiltak Vurdering av verdier og konsekvenser Vurdering av verdi Konsekvensutredningen er basert på en standardisert og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens vegvesen 2006). Det første steget i konsekvensvurderingene er å beskrive og vurdere området sine karaktertrekk og verdier innenfor friluftsliv og reiseliv. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi. Liten Middels Stor Verdisettingen av influensområdet for temaet Friluftsliv og reiseliv er basert på kriterier presentert i Tabell 3.1. Reiselivet i influensområdet er i svært stor grad basert på de samme naturgitte forutsetningene og den tilretteleggingen som er gjennomført av hensyn til friluftslivet. Derfor har vi valgt å benytte kriteriene fra DN-håndbok (Direktoratet for naturforvaltning 2001) for det sammensatte temaet Friluftsliv og reiseliv. Tabell 3.1 Kriterier for verdifastsettelse. Kilde: DN-håndbok Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven (Direktoratet for naturforvaltning 2001). Verdi Kriterier Svært stor Området er svært mye brukt i dag. Området er ikke svært mye brukt i dag, men oppfyller ett av følgende kriterier: Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har opplevelseskvaliteter av svært stor betydning. Området er spesielt godt egnet for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til av noenlunde tilsvarende kvalitet. Området har et svært stort mangfold av opplevelsesmuligheter i forhold til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og/eller aktiviteter. Området inngår som del av en større, sammenhengende grønnstruktur av svært stor verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slik områder, eller som adkomst til slike områder. Området har svært stor symbolverdi. Rapport 2007:36 17

18 Stor verdi Området er mye brukt i dag. Området er ikke mye brukt i dag, men oppfyller ett av følgende kriterier: Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har opplevelseskvaliteter av stor betydning. Området er godt egnet for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til av noenlunde tilsvarende kvalitet. Området har et mangfold av opplevelsesmuligheter i forhold til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og/eller aktiviteter. Området inngår som del av en større, sammenhengende grønnstruktur av stor verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slik områder, eller som adkomst til slike områder. Området har stor symbolverdi. Middels Området har en del bruk i dag. Området er lite brukt i dag, men oppfyller ett av følgende kriterier: Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har visse opplevelseskvaliteter. Området er egnet for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til. Området inngår som del av en større, sammenhengende grønnstruktur av en viss verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slik områder, eller som adkomst til slike områder. Området har en viss symbolverdi. Liten Området er lite brukt i dag. Området har heller ingen opplevelsesverdier eller symbolverdier av betydning. Det har liten betydning i forhold til den overordnete grønnstrukturen for de omkringliggende områder. Ubetydelig Ingen kjente friluftsinteresser (tiltaket er f.eks. foreslått i et industriområde, og vil ikke ha virkninger utover tiltaksområdet). DN-håndbok Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven (Direktoratet for naturforvaltning, 2001) anbefaler at man vurderer verdien både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det er sannsynlig at et slikt system for verdsetting også kan være kreativt i forhold til reiselivet. Lokalt nivå vil her si det umiddelbare nærområdet (ingen vesentlig reiseavstand for brukerne), regionalt nivå omfatter den regionen og de grupper som benytter området i helger o.l. (noe lenger reiseavstand), mens nasjonalt nivå omfatter resten av Norge. Vurdering av omfang (påvirkning) Trinn 2 består i å beskrive og vurdere konsekvensenes omfang. Konsekvensene blir bl.a. vurdert utfra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå. Konsekvensene blir vurdert både for den kortsiktige anleggsfasen og den langsiktige driftsfasen. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. Omfang angis på en femdelt skala etter kriteriene i Tabell 3.2: Stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt. Rapport 2007:36 18

19 Tabell 3.2 Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle påvirkning av friluftsliv (omfang). Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Stort positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Middels positivt omfang Stort negativt omfang Bruksmuligheter Tiltaket vil i stor grad bedre bruksmulig-hetene for området Tiltaket vil bedre bruksmulig-hetene for området Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området Tiltaket vil redusere bruksmulighetene for området Tiltaket vil ødelegge bruksmulighetene for området Barriere for ferdsel og opplevelse Tiltaket vil fjerne betydelige barrierer mellom viktige målpunkter. Tiltaket vil i noen grad redusere barrierer mellom viktige målpunkter. Tiltaket vil i liten grad endre barrierer. Tiltaket vil i noen grad medføre barrierer mellom viktige målpunkter. Tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom viktige målpunkter. Attraktivitet Tiltaket vil i stor grad gjøre området mer attraktivt Tiltaket vil gjøre området mer attraktivt Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet Tiltaket vil gjøre området mindre attraktivt. Tiltaket vil i stor grad redusere områdets attraktivitet Identitetsskapende betydning Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetsskapende betydning Tiltaket vil øke områdets identitetsskapende betydning Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitets-skapende betydning Tiltaket vil forringe områdets identitets-skapende betydning Tiltaket vil ødelegge områdets identitetsskapende betydning Konsekvensvurdering Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen framkommer ved å sammenholde områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 3.1, er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra "meget stor positiv konsekvens" ( ) til "meget stor negativ konsekvens" ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. Rapport 2007:36 19

20 Figur 3.1 Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak innebærer justeringer/endringer av anlegget som ofte medfører en ekstra kostnad på utbyggingssiden, men hvor endringene har klare fordeler for friluftslivs- og/eller reiselivsinteressene. Mulige avbøtende tiltak beskrives. Rapport 2007:36 20

21 4 Registreringer 4.1 Influensområdet Influensområdet er avgrenset til å omfatte arealet for det fysiske tiltaket, den regulerte vannstrengen, samt områder som vil bli direkte berørt av anleggsarbeidet inkludert en sone av støy. Registrerte friluftslivs- og reiselivslokaliteter som vil bli tydelig visuelt berørt av inngrepet, legges også inn under influensområdet. Influensområdet er illustrert i figur 4.1. Figur 4.1 Influensområdet for tema Friluftsliv og reiseliv. Rapport 2007:36 21

22 4.2 Områdebeskrivelse/dagens situasjon Tidligere beskrivelser av friluftslivs- og reiselivsinteressene Fra de konsesjonsbetingete undersøkelsene (Troms Kraftforsyning 1992) som sakser fra SP Vassdragsrapport nr. 811/812: Fjellområdet i Stordalvassdsraget er lite egnet for friluftslivsaktiviteter. Eneste interesse er jakt på fjellrype og litt fiske i vatna, men det drives i lite omfang. Området er vanskelig tilgjengelig og svært kupert, det er lite ferdselsvennlig og reguleringen innebærer derfor liten konflikt med friluftsinteressene. Skognesdalen er et viktig friluftsområde for befolkningen ved Sørfjorden/Sjursnes. Området brukes mye hele året, og særlig er utfarten om vinteren stor med brukere også fra andre steder. Området er tilgjengelig fra flere kanter. En regulering vil medføre visse ulemper for ferdsel dersom det blir åpne elver på tvers av de brukte ferdselsretninger om vinteren Friluftsliv og reiseliv i offentlige dokumenter Friluftsliv Det foreligger ingen avgrensning av verdifulle friluftslivsområder på fylkesnivå fra influensområdet (Liv Mølster, pers. medd.). Tromsø, Lyngen, Balsfjord, Storfjord og Karlsøy kommuner (2006) har etablert et regionalt samarbeid innenfor friluftsliv, og innleder på følgende måte i forordet til rapporten Sammen om friluftsliv og friskhet : Fra naturens side er vi gude benåda! På vakre vårdager er det vel få landskap i verden som kan konkurrere med våre. Hvor du enn snur deg Snødekte tinder som speiler seg i blankstille sund og fjorder. Nayuren folder seg ut, eksploderer. Løv som spretter, gress som gror, irrgrønt! Elver og bekker kaster seg ned fra bratte fjellsider friskt vann, dur fra fjellet. Naturen er magisk, og innbyggerne søker lykkelige ut for å være en del av naturens friskhet. Rapporten understreker samtidig landskapsopplevelsens sentrale plass i friluftslivet: Værene og skjærgården fra Malangskjeften og nordover Nordhavet til Kvænangen med tusenvis av øyer, holmer og skjær er unik og har et stort potensiale for opplevelser. Fjellkysten og tindelandskapet i Lyngen-landskapet stiller i en særklasse og er internasjonalt kjent. Bratt terreng, jomfruelig snø og sjø gir gode vilkår for skisport og trekker utøvere fra fjern og nær. Skiing by boat er blitt en spesialitet. Isbreer, urer og skred. Farlig, spektakulær og vill natur oppsøkes av mange. Rapport 2007:36 22

23 Lyset gir ekstra dimensjoner i opplevelsene i friluft og forsterkes av stillhet, ro og fred. Spor, kulturhistorie og autensitet er en viktig del av opplevelsen for mange. Spennende kulturmiljøer og kulturminner, norrøne og samiske kulturminner; hellerisningsfelt, vegfar, gravfelt og offersteiner er automatisk verna. Reiseliv Tromsø kommune har ingen gjeldende reiselivsplan og heller ingen strategisk næringsplan som omhandler reiselivet (Arve Norgård, pers. medd.). Troms Reiseliv AS bekrefter at det ikke finnes offentlige planer eller uttalelser som omhandler virksomhet eller strategier for reiselivet innenfor influensområdet. Det bekreftes at det er liten fokus på området, ingen kommersielle aktører lokalisert til området, men at enkelte aktører har influensområdet som ett av flere aktivitetsområder. (John-Steve Linløkken, pers. medd.) Friluftslivet i influensområdet Ski- og fotturer Store deler av de høyereliggende delene av influensområdet er lite egnet for skiturer på grunn av rasfare. Lavereliggende deler, representert ved Skognesdalen- Sennedalen-Sveingardvatnet-Sveindalen er imidlertid godt egnet for skiutfart. Skogsvegen inn Skognesdalen letter framkommeligheten gjennom lauvskogen som er forholdsvis tett i området, og traséen kjøres opp gjennom sesongen (Ingrid Agnethe Jensen, pers. medd.). Flere stier opp mot fjellet leder inn Skognesdalen, opp Sveindalen, mot Store og Lille Rieppevatnet, inn Sennedalen og opp mot Njoskefjellet (Statens kartverk 2005) Den åpne hytta til Sjursnes og Omegn bygdelag som ligger i overgangen mellom Skognesdalen, Sennedalen og Sveingardvatnet, tilrettelegger for en utvidet bruk både sommer og vinter. Her er det plass til 4-5 overnattingsgjester, hvis man vil. Hytta er et viktig turmål hele året, og brukes også en del til overnatting, særlig sommerstid. Med utgangspunkt i hytta, er fiske i Store Rieppivatnet, Sveingardvatnet og Sennedalelva/Skogneselva den vanligste aktiviteten sommerstid. Bru over Skogneselva og utlagte klopper fra hytta til nordenden av Sveingardvatnet, letter framkommeligheten i området. Vinterstid går turene gjerne videre innover Sennedalen eller opp til Store Rieppevatnet. (Ingrid Agnethe Jensen, pers. medd.). Det er godt med bær flere plasser innenfor influensområdet. Særlig Ritadalen og Skognesdalen er nevnt (Inge Skognes, pers. medd.). Det er mest lokal bruk av influensområdet. Disse er fastboende eller eiere av fritidsboliger, som stort sett også har lokal tilknytning. Også Sjursnes barneskole bruker området år om annet, gjerne med overnatting i bygdelagets hytte. Dette gjelder både sommer og vinter (Irene Salomonsen, pers. medd.). Skognes og Omegn IL har Rapport 2007:36 23

24 ikke interesser i området. Deres aktivitet er i hovedsak konsentrert om fotball (Tommy Olsen, pers. medd.) Bilde 2. Storsteinen. Bygdelagets åpne hytte i Skognesdalen. Foto: Morten W. Melby Fjellsportgruppa under Troms Turlag ble startet i Et av hovedmålene med gruppa er å være et sosialt samlingspunkt for interesserte. Fjellsportgruppa i Troms Turlag har nesten 300 medlemmer, og arrangerer hvert år rundt 20 toppturer, breturer, samlinger, hytteturer, grotteturer, teltturer og dagsturer med turledere for uten samlinger, brekurs, skredkurs og skredworkshops I perioden arrangerte Fjellsportgruppa til sammen 74 fellesturer, kurs eller andre arrangement (Kveita, årgang 2003, 2004, 2005, 2006). Ingen av disse var lagt til influensområdet som nåværende leder av fjellsportgruppa også karakteriserer som et relativt lite brukt område av medlemmene utenfor den organiserte aktiviteten. Influensområdet har i følge leder heller ikke vært benyttet av fjellsportgruppa etter 2006 (Geir Bye, pers. medd.). Troms Turlag har ikke arrangert fellesturer innenfor influensområdet (Jorunn Fleten, pers. medd.). Jakt Det er relativt små bestander av elg innenfor influensområdet. Det meste av influensområdet inngår i ett vald med fellingstillatelse på bare 2 dyr (2007). År om annet felles det dyr, men i 2006 fikk de ingen (Ingrid Agnethe Jensen, pers. medd.). Når det gjelder småvilt, så finnes orrfugl, fjellrype og hare av ordinære bestander. Rapport 2007:36 24

25 Hverken elgjakta eller småviltjakta tilbys allmennheten ved salg (Inge Skognes, pers. medd.). Tromsø jeger og fiskerforening har ingen avtaler i området og for øvrig ingen spesielle interesser i å etablere avtaler i dette området (Tove Andersson, pers. medd.). Det er grunneierne selv som utøver elgjakta sammen med sine inviterte. Rekrutteringa til storviltjakta er normalt god. Småviltjakta utøves også stort sett av lokale jegere. Et fåtall utenbygdsboende jakter etter tillatelse fra grunneier. I de siste årene er det felt flere gauper i området. Jerven er sett ved flere anledninger. (Inge Skognes, pers. medd.). Fiske Bilde 3. Sveingardvatnet er mye brukt til fritidsfiske. Fisken er tallrik men småfallen. Foto: Morten W. Melby. Det er et begrenset fiske i elver og vann innenfor influensområdet. Vannene skjøttes ikke, og er dels ødelagt av feilaktig garnfiske. De viktigste vannene i området er Store Rieppevatnet, Sveingardvatnet, Njoskevatna og Nakkevatnet/Lavangselva (delvis utenfor influensområdet). Det er også noe fisk i Store Rieppivatnet (Stordalen), Sennedalelva og Ritaelva. Det er stort sett småfallen røye som finnes i vannene, men det går relativt fin aure i Nakkevatnet (Ingrid Agnethe Jensen, pers. medd., Inge Skognes, pers. medd.) Det finnes ikke organisert kortsalg, men i praksis gjelder fritt fiske. Fiskeren er i all hovedsak lokal fastboende eller med tilknytning til området. Rapport 2007:36 25

26 Sjøfisket er populært, og fisket i fjorden er i god utvikling. Sjursnes og Omegn bygdelag har etablert en småbåthavn sør for utløpet av Ritaelva. Her er det plass til båter, men med et klart behov for flere plasser. Bygdelaget har også satt opp ei hytte (RitaMar) i tilknytning til småbåthavna. (Ingrid Agnethe Jensen, pers. medd.). Bilde 4. Småbåthavna (RitaMar) i kveldsstemning. Foto: Morten W. Melby. Hytter Det er generelt få hytter innenfor influensområdet. Med unntak av 3 hytter i Skognesdalen, så finnes samtlige langs Sørfjorden. Flere bolighus er omdefinerte til fritidsboliger, og enkelthytter ligger dessuten spredt i tilknytning til denne bebyggelsen. Hyttene er bygd over en relativt lang periode. Kommuneplanen (Tromsø kommune 1991) åpner for fritidsbebyggelse langs Sørfjorden ved Sjøvassbotn (begge sider), på strekningen Storli-Njosken (omkring Stordalstrand) og på strekningen Skognesodden-Klubben innenfor influensområdet. Det er relativt stor interesse for hyttebygging innenfor influensområdet i dag. Det er regulert inn omlag 50 hytter i dette området langs Sørfjorden gjennom 3 reguleringsplaner. Tomtene er enkle å selge, og de fleste er allerede solgt i feltene på Skognesodden og ved Klubben (Inge Skognes, pers. medd.). De nye hytteeierne kommer fra Tromsø eller lengre sørfra (Ingrid Agnethe Jensen, pers. medd.). Mange eiere av fritidsboliger er fra eller har tilknytning til området. Dette gjelder i stor utstrekning eierne av de omdefinerte bolighusene og hyttene som er bygd i tilknytning til disse (Inge Skognes, pers. medd.). Rapport 2007:36 26

27 4.2.4 Reiselivet i influensområdet Det er ikke registrerte kommersielle reiselivsaktører innenfor influensområdet i dag. Det er imidlertid tatt initiativ til å få etablert et lokalt reiselivslag, blant annet som et strategisk grep i forhold til forventede inntekter fra kraftutbyggingen i Ullsfjorden. Sporadisk har det kommet opp planer om kommersielle reiselivsetableringer lokalt, men foreløpig er disse hverken konkretisert gjennom planer eller etablering. Utleiehytter på Skognes og campingplass på Sjursnes har vært lansert som skisser (Inge Skognes, pers. medd.). Arctic Seacruise AS tar med cruisedeltakere fra Tromsø og inn Ullsfjorden på en 4 timers båttur. På grunn av tidsbegrensninger går de ikke inn Sørfjorden. Arctic Seacruise AS bruker derfor ikke influensområdet. Generelt blir dessuten turen inn Sørfjorden betraktet som mindre interessant fordi fjorden er så smal at turen inn blir svært lik turen ut. (Kjetil Olsen, pers. medd.) Svensby Tursenter AS og Sun Alp Mountain Guide AS utfører guide-tjenester i regionen, men organiserer ikke turer innenfor influensområdet (Inge Storsteinnes, pers. medd.) Det forekommer at reiselivsselskap transporterer utenlandske offpiste-kjørere inn Sørfjorden med båt, bruker influensområdet som et av sine aktivitetsområder på linje med andre områder f.eks. i Lyngsalpan LVO. (Inge Skognes, pers. medd., Ingrid Agnethe Jensen, pers. medd.). Forvaltningsplan for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid Suodjemeahcci (Tromsø, Lyngen, Balsfjord og Storfjord kommuner, u.å.) peker framover mot en forvaltning av verneområdet som også innbefatter reiselivet. Forvaltningsplanen opererer med tre ulike soner; vernesone, brukssone og sone med spesiell tilrettelegging og tiltak - innfallsport. To delområder, Fugldalen og Goverdalen, ligger innenfor influensområdet. Fugldalen er lagt under vernesonen, mens Goverdalen anses som en innfallsport og brukssone. Forvaltningsplanen beskriver følgende for disse to delområdene: Fugldalen Friluftsliv/jakt/fiske: Fugldalen har et spesielt landskap med store steinblokker og furuskog. Det går en tursti innover dalen, og man kan gå nordover mot Fornesdalen, eller over Jiehkkevarri mot Goverdalen. Det går en sti inn til Fugldalsvannet. Tekniske inngrep: I nedkant av Fugldalen ligger et lite grustak, og det er bygd 2 hytter. Spesielle verneinteresser: Fugldalen er vernet gjennom barskogvern og vern av Fugldaleselva helt ned til vegen. Landskapet i denne dalen er storslått og spesielt. Fugldalen bør ikke får stor grad av tilrettelegging for ferdsel /friluftsliv. Rapport 2007:36 27

28 Goverdalen Bilde 5. Goverdalen er en attraktiv innfallsport til Lyngsalpan landskapsvernområde, og er prioritert i forvaltningsplanen som dette. Foto: Morten W. Melby. Friluftsliv/jakt/fiske: Skogsbilvegen sør for elva er en naturlig innfallspor. Man kan fortsette turen innover Goverdalen Den vanligste turen er gjennom Goverdalen. Området brukes både sommer og vinter. Turisme og utmarksnæring: Det er økende interesse for tindeturisme i området og det foreligger planer om hytte til dette formålet, ellers er det foretatt lite tilrettelegging i området. Dette potensialet bør utnyttes bedre. Området er nedslagsfelt for vannforsyning. Generelt er det liten reiselivssatsning innenfor influensområdet, men det finnes en gryende oppmerksomhet på potensialet for en slik utnyttelse, og da særlig med basis i landskapskvalitetene. Dette potensialet er størst i og i nærheten av Lyngsalpan landskapsvernområde, men landskapskvalitetene innenfor Lyngsalpan landskapsvernområde representerer også en opplevelseskvalitet sett fra influensområdet Inngrepsstatus (INON) Inngrepsfrie naturområder har vanligvis interesse både for temaene naturmiljø (flora og fauna) og friluftsliv/reiseliv. Fravær av tyngre, tekniske inngrep er en viktig faktor med tanke på landskapets opplevelseskvaliteter, noe som er viktig både for lokale og tilreisende. Rapport 2007:36 28

29 Urørt natur og villmark er søkt definert entydig under begrepet Inngrepsfrie naturområder (Direktoratet for naturforvaltning 1995): Inngrepsfrie naturområder: Alle områder som ligger mer enn 1 kilometer fra tyngre tekniske inngrep 1. Inngrepsfrie naturområder kan deles inn i soner basert på avstand til nærmeste inngrep: Inngrepsnære områder: Inngrepsfri sone 2: Inngrepsfri sone 1: Villmarkspregede områder: < 1 kilometer fra tyngre tekniske inngrep 1-3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep 3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep > 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Når det gjelder villmarkspregede områder, dvs områder som ligger mer enn fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep, så berører influensområdet denne sonen innerst i Store Rieppevatnet og innerst i Meahccevákkejávri. Dette er influensområdets vestligste deler. For øvrig ligger det meste av snaufjellet innenfor influensområdet i inngrepsfri sone mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep, dvs, sone 1, 2 eller villmarkspregede områder. Dette er kvaliteter som gjenfinnes øst for Sørfjorden, i Lyngsalpan LVO, og ellers er relativt utbredt i regionen. Det er særlig veger, landbruksdrift og høyspentlinjer som representerer inngrepene i regionen. Situasjonen er illustrert ved figur 4.2 på neste side. 1 Tyngre tekniske inngrep: Slike inngrep er av Direktoratet for naturforvaltning (1995b) definert som: - alle offentlege veger (Europa-, riks-, fylkes- og kommunale veger, unntatt tunneler) - alle jernbanelinjer, unntatt tunneler - alle skogsbil-, anleggs- og seterveger over 50 m lengde, og som er anlagt med bærelag og ev. topplag - alle traktorveger som er bygd med statstilskudd, og Statskogs tilsvarende vegnett - gamle ferdselsveger som nå er opprustet for bruk av traktor og terrenggående biler, f.eks. deler av slepene på Hardangervidda - kraftlinjer som fører spenning på 22 kv eller mer - magasin (dvs. hele vannkonturen ved HRV), kraftstasjoner, rørgater, kanaler og dammer, vann som tappes ned via tunnel uten oppdemming - regulert elv/bekk, inkl. de som tappes via tunnel - kanalisering, forbygning og flomverk i forbindelse med vassdrag Rapport 2007:36 29

30 Figur 4.2 Status for avstand til tyngre, tekniske inngrep i influensområdet og tilliggende områder. Det opereres med 3 ulike grønnfarger der den mørkeste fargen representerer villmarkspregede områder. 4.3 Verdifulle friluftslivs- og reiselivslokaliteter Nedenfor (Tabell 4.1) presenteres de viktigste friluftslivs- og reiselivslokalitetene som ligger innenfor tiltakets influensområde. Plassering og avgrensning av lokalitetene er illustrert på kart (Tabell 4.1) på slutten av kapitlet. Verdisettingen av lokalitetene (1-8) er gjort på grunnlag av kriteriene fra DN-håndbok Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven (Direktoratet for naturforvaltning 2001). Tabell 4.1 Viktige lokaliteter for friluftsliv og reiseliv innenfor influensområdet. Nr Område Verdi 1 Sjøvassbotn Flere hytter er lokalisert til området gjennom en lang periode. Turrelva er et blikkfang for brukere av området. 2 Sveingardsvatnet Vannet ligger lett tilgjengelig hele året, og er et lokalt, svært viktig turmål. Bading, fiske og utsynet mot Lakselvtindane er viktige kvaliteter. Nærheten til den åpne hytta i Skognesdalen (lok. 3) tilrettelegger for bruken av området. Middels Stor 3 Innfallsport, Skognesdalen Skognesdalen er en viktig og mye benyttet innfallsport til fjellet sommer og vinter. Det kjøres opp skispor fram til bygdelagets hytte. 4 Åpen hytte ( Storsteinen ), Skognesdalen Hytta er satt opp av Sjursnes og Omegn bygdelag med noe støtte fra Tromsø kommune. Hytta ligger sentralt plassert i forhold til friluftslivsbruken innenfor influensområdet og er en svært viktig tilrettelegging for denne bruken hele året. Middels/stor Stor Rapport 2007:36 30

31 Nr Område Verdi 5 Innfallsport, Fugldalen En aktuell og en del benyttet innfallsport til Lyngsalpan landskapsvernområde. Fugldalen er plassert i vernesonen i henhold til forvaltningsplanen for verneområdet, og det forutsetter ingen ytterligere tilrettelegging for bruk av dette dalføret som innfallsport til verneområdet.. 6 Innfallsport, Goverdalen En aktuell og en del benyttet innfallsport til Lyngsalpan landskapsvernområde. Goverdalen anses som en innfallsport og brukssone i henhold til forvaltningsplanen for verneområdet. 7 Lysløype, Stakkenes Lokalt brukt lysløype. 8 Småbåthavm med gjesteplasser og overnattingsmulighet (RitaMar) Sjursnes og omegn bygdelag har etablert en småbåthavn med plass til småbåter, inkludert gjesteplass. Et overnattingstilbud er etablert i tilknytning til småbåthavna (RitaMar) Middels Stor Middels Middels 4.4 Evaluering av influensområdets verdi Verdien av influensområdet i friluftslivs- og reiselivssammenheng er vurdert som middels til stor på lokalt nivå og liten til middels på regionalt og nasjonalt nivå. Tilgjengeligheten til influensområdet er svært variabel. Enkelte høyereliggende partier er svært tungt tilgjengelige, mens Store Rieppevatnet og særlig de lavereliggende partiene omkring Skognesdalen-Sveingardvatnet, er betydelig lettere. Både influensområdet og influensområdets nære omgivelser representerer store landskapskvaliteter. For øvrig inneholder influensområdet ordinære naturgitte kvaliteter som samtidig utgjør det viktigste materielle potensialet for friluftslivsbruken. Graden av tilrettelegging er beskjeden, med bygdelagets åpne hytte ( Storsteinen ) i Skognesdalen og småbåthavna ved Ritaneset som de viktigste. Influensområdets potensiale for friluftsliv i form av naturgitte forutsetninger, tilgjengelighet og tilretteleggingsgrad, avspeiles i dagens friluftslivsaktivitet innenfor området. Bruken er i hovedsak lokal, med enkelte unntak. Et relativt stort antall hytteeiere har lokal tilknytning til området, og det er planlagt nye hyttefelt innenfor influensområdet med interesserte kjøpere fra Tromsø og regionen for øvrig. En stor del av hytteeiernes aktivitet er rettet mot sjøen i dag, men det må kunne forventes en økende interesse for friluftslivsbruk av fjellet også. Friluftslivsbruken er størst i området Skognesdalen-Sennedalen-Sveingardvatnet, og det er også i dette området vi finner de viktigste formene for tilrettelegging. Båtutfart på Sørfjorden har også et relativt stort omfang blant fastboende og hytteeiere. Reiselivet har ingen registrerte aktører innenfor influensområdet, men regionale aktører benytter influensområdet sporadisk som arena for offpiste-kjøring til sine Rapport 2007:36 31