Mork kraftverk AS. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning for tema Næringsliv og sysselsetting

Transkript

1 Mork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning for tema Næringsliv og sysselsetting Figur 0.1 Figur 0.2 Mikkelsen, P Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Konsekvensutredning. Tema Næringsliv og sysselsetting. Miljøfaglig Utredning rapport ISBN

2 Mork kraftverk AS VA N N K R A F T U T B Y G G I N G I E R D A L S E LV I I L Æ R D A L K O M M U N E, S O G N O G F J O R D A N E. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G. T E M A N Æ R I N G S L I V O G S Y S S E L S E T T I N G.

3 Rapport Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Pål Mikkelsen Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver: Norconsult AS Kontaktperson hos oppdragsgiver: Helge Flæte Referanse: Mikkelsen, P Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Konsekvensutredning. Tema Næringsliv og sysselsetting. Miljøfaglig Utredning rapport ISBN Referat: har bistått Norconsult AS med å utarbeide tematiske konsekvensutredninger i forbindelse med Mork kraftverk AS sine planer om utbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Denne rapporten omhandler tema Næringsliv og sysselsetting. 4 emneord: Vannkraft Mork Næringsliv Sysselsetting

4 Forord På oppdrag fra Norconsult AS har utført en tematisk konsekvensutredning på Næringsliv i forbindelse med planene om vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Planene opererer med ett utbyggingsalternativ som vurderes opp mot 0-alternativet (ingen utbygging). Rapporten skal dekke de krav som fremgår av plan- og bygningslovens 33-3, og skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for en best mulig utforming og lokalisering av anlegget. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av planbeskrivelsen og forslag til utredningsprogram fra forhåndsmeldingen for tiltaket (Mork kraftverk AS 2006). Kontaktperson fra Norconsult AS har vært Helge Flæte. Prosjektleder fra Miljøfaglig Utredning AS har vært naturforvaltningskandidat Pål Mikkelsen. Alvestad 13/ Pål Mikkelsen

5 Innhold FORORD...4 INNHOLD...5 SAMMENDRAG INNLEDNING UTBYGGINGSPLANENE METODE RETNINGSLINJER UTREDNINGSPROGRAMMET METODE OG DATAGRUNNLAG Datainnsamling/datagrunnlag Generelt om vannkraftanleggs økonomiske bidrag lokalt NÆRINGSLIVET I ERDALEN VIRKNING PÅ NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING ALTERNATIVET MORK KRAFTVERK Anleggsfasen Driftsfasen Konsekvensvurdering AVBØTENDE TILTAK AVBØTENDE TILTAK OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER KILDER SKRIFTLIGE KILDER MUNTLIGE KILDER...19

6 Sammendrag Planer Det foreligger planer om å utnytte fallet i Erdalselvi mellom ca. kote 410 og kote 55 for kraftproduksjon i Mork kraftverk. Kolda overføres til inntaksdammen i Erdalselvi nedenfor Kvigno. Det føres fram anleggsveg til inntaksområdet fra eksisterende veg mellom Lærdal og Aurland. Vannet ledes gjennom tunnel fram til Bjerkum, hvor rørgata går i grøft videre til kraftstasjonen. Avløpet fra stasjonen føres i en kort kanal ut i elva. Stasjonsbygget bygges i dagen. Anleggsveg føres fram til stasjonsområdet fra eksisterende veg. Næringsliv i Erdalen Dagens næringslivsvirksomhet i Erdalen er først og fremst basert på jordbruksdrift. Det er 4 sauebruk i drift, samt et geitbruk, der sommerbeitet foregår på Fillefjell. Innenfor reiseliv er det beskjeden aktivitet i Erdal. Ett hus, samt den gamle skolebygningen som står like nedenfor den planlagte kraftstasjonen, er til utleie gjennom turoperatøren Novasol. I planene for turistvegen inngår opprusting av rasteplassen ved Røyrnes nede ved fjorden og istandsetting av massetak/fyllplass, også det nede ved fjorden (Statens vegvesen 2006). Slike tiltak kan være gunstig i forhold til eventuell videre satsing på reiseliv i Erdalen. Erdal mølle AS ligger ved Erdalselvi nede ved fjorden, nedenfor utløpet til den planlagte kraftstasjonen. Mølla produserer korn til fôr. 0-alternativet Erdalen har et visst potensiale for reiseliv, det være seg utleie eller servering/salg rettet mot forbifarende turister. Besøkspotensialet må antas å øke når det Aurlandsfjellet i 2008 blir etablert som nasjonal turistveg. Pr. definisjon medfører 0- alternativet ingen virkning på næringsliv og sysselsetting. Virkninger i anleggsfasen Investeringene er foreløpig beregnet til ca. 120 mill. kr. (Norconsult 2006). Det meste forventes å bli levert av norske leverandører. Bemanningen i anleggsfasen antas å bli ca mann i gjennomsnitt. Med ca. 1,5 års byggetid kan antall årsverk anslås til ca. 50. En del av bemanningen vil bli rekruttert lokalt (Norconsult 2006). Mye av arbeidet i hovedentreprisen vil sannsynligvis bli satt bort til underentreprenører, og virksomheter fra distriktet vil kunne delta i konkurransen om disse oppgavene. I anleggsperioden vil kommunen få noe høyere skatteinntekter, men totalvirkningen blir liten (Norconsult 2006). Utbyggingen vil generere overskuddsmasser fra overføringstunnelen, anslagsvis m3. Statens vegvesen har utarbeidet forslag til tiltak på fremtidig turistveg over Aurlandsfjellet, der man blant annet har behov for 5000 m3 masser til utbedring av massetak ved fjorden i Erdalen. Utbyggingsalternativet vil medføre stor positiv virkning på lokal næringsliv og sysselsetting i anleggsfasen. Rapport 2006:XX 6

7 Virkninger i driftsfasen Det forventes bare få, eventuelt ingen nye, faste arbeidsplasser etter at anlegget er ferdig og satt i drift (Norconsult 2006). Når anlegget kommer i drift, vil kommunen få skatteinntekter av anlegget. Reglene for beskatning av kraftforetak vil gi kommunen naturressursskatt på 1,1 øre/kwh og eiendomsskatt som kan være i samme størrelsesorden avhengig av kraftprisene. Naturressursskatten skal fases inn jevnt over 7 år, men etter dette vil skattene kunne utgjøre i størrelsesorden ca. 1,5-2,0 mill. kr pr. år (Norconsult 2006). Selv om det i dette tilfellet ikke er nødvendig med konsesjoner etter vassdragsreguleringsloven eller ervervsloven, må det allikevel i henhold til vannressursloven betales konsesjonsavgift til stat og kommune etter ervervslovens bestemmelser. Det skal også betales inntekt- og grunnrenteskatt til staten. Grunneiere med fallrettigheter og som er aktive brukere i Erdalen i dag, vil få inntekt fra kraftverksdriften. Derved styrkes inntekstgrunnlaget og muliggjør at de kan fortsette en drift som også er viktig for reiselivsnæringen ved at kulturlandskapet holdes i hevd. Utbyggingsalternativet vil medføre middels positiv virkning på lokal næringsliv og sysselsetting i driftsfasen. Avbøtende tiltak Inngrepene bør arronderes og sårskadene repareres. Gjelder særlig i forbindelse med inntaket av Kolda, vegbygging og eventuelt deponi av overskuddsmasser. Dette av hensyn til eventuell videre utvikling av reiselivsnæringen i forbindelse med etablering av nasjonal turistveg over Aurlandsfjellet i Det bør etableres en minstevannføring i Erdalselvi for å opprettholde noe av opplevelsespotensialet i forhold til reiseliv. Rapport 2006:XX 7

8 1 Innledning Vannkraftutbygging og næringsliv Det er ofte store verdier knyttet til utnyttelse av vann og vassdrag. Energien i vannfallet er både foretaksøkonomisk og samfunnsøkonomisk interessant å utnyttte. Den kan inngå som produksjonsfaktor i lokal industriproduksjon eller selges ut på det generelle kraftmarkedet. Tilgang på energi er på mange måter en forutsetning for moderne produksjonsvirksomhet. Verdiene i vassdrag kan imidlertid også være knyttet til andre forhold enn kraftproduksjon. Reiselivsnæringen selger for eksempel ofte både aktivitetsopplevelser og landskapsopplevelser knyttet til vassdrag og skaper på den måten både inntekt og sysselsetting. Vannkraftutbygging skaper relativt stor aktivitet og sysselsettingseffekt i anleggsperioden. Automatisering og fjernstyring gjør imidlertid at selve driften krever liten tilstedeværelse på mindre anlegg. Næringsliv og sysselsetting i Lærdal kommune Pr. 4. kvartal 2005 var det totalt 1098 sysselsatte med bosted i Lærdal kommune (Statistisk sentralbyrå 2006). Den største andelen arbeider innenfor tjenesteytende næringer. Lærdal kommune har lange tradisjoner for jordbruk. Det var pr registrert 91 personer sysselsatt innenfor landbruksnæringen i kommunen (Statistisk sentralbyrå 2006). Deler av nedslagsfeltet til Lærdalselva er regulert og 3 kraftstasjoner produserer kraft på tilsammen ca Gwh/år (Lærdal kommune 2006). Skatteinntektene fra kraftproduksjonen her utgjør en betydelig del av den samlede innteksskatten til kommunen. Kommunen får inn omlag 50 millioner kroner totalt i inntektsog eiendomsskatt pr. år (Lasse Sæhltun, pers. medd.) I år 2000 var det registrert 29 personer med bosted i kommunen sysselsatt innenfor sektoren "kraftforsyning" (Statistisk sentralbyrå 2006). Rapport 2006:XX 8

9 2 Utbyggingsplanene Figur 2.1 Prosjektområdets lokalisering (Kilde: Norconsult AS). Fallet i Erdalselvi mellom ca. kote 410 og kote 55 utnyttes for kraftproduksjon i Mork kraftverk. Avløpet fra Kolda er planlagt overført til inntaket via nedgravde rør fra ca. kote 420. Tiltaket krever ingen ordinær regulering, selv om inntaksmagasinet på kote 410 er planlagt med en svak dempning. Inntaksdammen her vil få et samlet vannspegl på ca. 30 meters lengde og være avstengt av en demning i betong med antatt største høyde på 5-8 m. Det føres fram anleggsveg til inntaksområdet fra eksisterende veg mellom Lærdal og Aurland. Vannet som tas inn i inntaket, ledes gjennom en ca m lang råsprengt tunnel øverst. Over de siste ca. 530 m nederst mot stasjonen, hvor fjelloverdekningen blir for liten til å tåle vanntrykket, ledes vannet i rør, dels frittliggende rør på fundamenter, dels i grøft. Avløpet fra stasjonen føres i en kort kanal ut i elva. Stasjonsbygget bygges i dagen. Det føres anleggsveg fram til stasjonsområdet fra eksisterende veg. Traséen for denne anleggsvegen er pr. dato ikke avgjort (Helge Flæte, pers. medd.). Tunnelmasser i størrelsesorden m 3 vil deponeres lokalt, men være enkelt tilgjengelig for utnyttelse. Lokalisering av deponiet er pr. dato ikke avgjort (Helge Flæte, pers. medd.). Det forutsettes at eksisterende 22 kv linje rustes opp for å kunne overføre tilleggseffekten fra Mork kraftstasjon. Planene er illustrert i Figur 2.2 på neste side. Rapport 2006:XX 9

10 Figur 2.2 Utbyggingsskisse pr Kilde: Mork kraftverk AS 2006 Utbygging av kraftverket er beregnet å koste 121 millioner kroner, og vil gi ca. 75 GWh ny kraft til en kostnad på 1,61 kr/kwh. Hovedbegrunnelsen for at Mork Kraftverk AS ønsker å gjennomføre den planlagte utbyggingen er å øke den lokale verdiskapningen basert på regionens egne ressurser (Mork kraftverk AS 2006). Fra grunneiernes side vil en utbygging være en viktig stimulans for utvikling og videre bosetting i bygda. E-CO har vist at utbyggingen er teknisk og økonomisk gjennomførbar og ønsker å delta i utbyggingen gjennom det felleseide Mork Kraftverk AS. Kraftverksplanene er blitt utviklet gjennom forhandlinger mellom de aktuelle grunneierne og E-CO Vannkraft. Det er inngått avtale mellom grunneierne og E- Rapport 2006:XX 10

11 CO Vannkraft om hvordan prosjektet skal utvikles videre og hvilke rettigheter og plikter avtalepartnerne skal ha (Mork kraftverk AS 2006). Mork Kraftverk AS er et aksjeselskap under stifting som forutsettes stiftet formelt og endelig når det foreligger konsesjon. Partene i Mork Kraftverk AS er grunneiere på den aktuelle fallstrekningen som vil eie 33 % av aksjene, og E-CO Vannkraft as som vil eie 67%. E-CO Vannkraft as eies 100 % av E-CO Energi as som igjen eies 100 % av Oslo kommune. Selskapet er Norges tredje største vannkraftprodusent og eier og driver 27 kraftverk med en gjennomsnittlig årlig produksjon på ca. 7,5 TWh. De største og viktigste kraftverkene ligger i Aurland og Hol kommuner. De aktuelle grunneierne er ikke medeiere i kraftverk fra før (Norconsult 2006). Rapport 2006:XX 11

12 3 Metode 3.1 Retningslinjer Formålet med en konsekvensutredning er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» (PBL 33-1). Her er kravet til konsekvensutredninger lovfestet med bestemmelser for hvordan de skal utføres (Miljøverndepartementet 1995). Utredningen vurderer kun ett utbyggingsalternativ, foruten alternativ 0. Behandlingen av alternativ 0 vil gi en nødvendig referanse for vurderingen av de andre alternativene. 3.2 Utredningsprogrammet I utkastet til forhåndsmelding av tiltaket (Norconsult 2006) er følgende angitt under overskriften 9.2 Forslag til utredningsbehov for de enkelte fagtemaene : Næringsliv og sysselsetting Utbyggingens virkninger for det lokale næringslivet i form av kjøp av varer og tjenester, sysselsetting, skatter og avgifter vil bli omtalt i konsekvensutredningen. Virkningene for kommunal økonomi - skatter og avgifter - vurderes og omtales i konsesjonssøknaden. 3.3 Metode og datagrunnlag Datainnsamling/datagrunnlag Tidligere planer for utbygging i Erdalsvassdraget med registreringsrapporter omhandler også influensområdet for Mork kraftverk, inkludert beskrivelse av virkning på næringsliv og sysselsetting (Andersen m.fl. 1996). Innspill fra lokale aktører innenfor offentlig og privat næringsvirksomhet, samt opplysninger fra utbygger (Norconsult 2006), danner videre grunnlag for omtale og vurderinger Generelt om vannkraftanleggs økonomiske bidrag lokalt Lokalt bidrar vannkraftutbygging økonomisk på flere måter: Lokal sysselsetting i anleggsfasen. Kompensasjon for fallrettigheter til grunneier. Det gir skatteinntekter til kommunen dersom grunneieren er bosatt i kommunen. Driftsoverskudd for selskapet. Lokal gevinst er avhengig av hvor eier er bosatt og skatter Rapport 2006:XX 12

13 Sysselsettingseffekt gjennom drift/tilsyn Lokal næringsutvikling basert på inntekt, overskudd og skatt som genereres lokalt vil være avhengig av hvordan disse verdiene i etterkant forvaltes. Rapport 2006:XX 13

14 4 Næringslivet i Erdalen Dagens næringslivsvirksomhet i Erdalen er først og fremst basert på jordbruksdrift. Det er 4 sauebruk i drift, samt et geitbruk, der sommerbeitet foregår på Fillefjell. Brukene er relativt små og jorda tungdrevet, men beitet er brukbart, selv om gjengroing også her kan være et problem (Mikkelsen 2006). Innenfor reiseliv er det beskjeden aktivitet i Erdal. Ett hus, samt den gamle skolebygningen som står like nedenfor den planlagte kraftstasjonen, er til utleie gjennom turoperatøren Novasol. Det har vært snakk om å restaurere å drive gårdstunet omkring Kvigno som et reiselivsprosjekt rettet mot veifarende på den nasjonale turistveien over til Aurland som er planlagt åpnet i 2008, men ingen konkrete planer er til nå kjent i kommunen (Monika Lysne pers. medd.). Figur 4.1 Utsyn oppover Erdalen mot Kvigno I planene for turistvegen inngår opprusting av rasteplassen ved Røyrnes nede ved fjorden og istandsetting av massetak/fyllplass, også det nede ved fjorden (Statens vegvesen 2006). Slike tiltak kan være gunstig i forhold til eventuell videre satsing på reiseliv i Erdalen. Erdal mølle AS ligger ved Erdalselvi nede ved fjorden, nedenfor utløpet til den planlagte kraftstasjonen. Mølla produserer korn til fôr. Rapport 2006:XX 14

15 Figur 4.2 Utsikt ned Erdalen fra veikanten på veien over Aurlandsfjellet som skal bli Nasjonal turistvei i Utsiktspunktet er svingen ved Nedre Kaldeklettane. Rapport 2006:XX 15

16 5 Virkning på næringsliv og sysselsetting alternativet 0-alternativet innebærer at Erdalselva ikke blir utnyttet til kraftproduksjon. Det må antas at jordbruksdrift fortsatt vil være viktigste næringsvei, men det kan forventes en økning i virksomhet rettet mot veifarende turister når Aurlandsfjellet blir åpnet som nasjonal turistveg. Erdalen har et visst potensiale for reiseliv, det være seg utleie eller servering/salg rettet mot forbifarende turister. Besøkspotensialet må antas å øke når det Aurlandsfjellet i 2008 blir etablert som nasjonal turistveg. Pr. definisjon medfører 0-alternativet ingen virkning på næringsliv og sysselsetting. 5.2 Mork kraftverk Anleggsfasen Investeringene er foreløpig beregnet til ca. 120 mill. kr. (Norconsult 2006). Det meste forventes å bli levert av norske leverandører. Bemanningen i anleggsfasen antas å bli ca mann i gjennomsnitt. Med ca. 1,5 års byggetid kan antall årsverk anslås til ca. 50. En del av bemanningen vil bli rekruttert lokalt (Norconsult 2006). Mye av arbeidet i hovedentreprisen vil sannsynligvis bli satt bort til underentreprenører, og virksomheter fra distriktet vil kunne delta i konkurransen om disse oppgavene. I anleggsperioden vil kommunen få noe høyere skatteinntekter, men totalvirkningen blir liten (Norconsult 2006). Utbyggingen vil generere overskuddsmasser fra overføringstunnelen, anslagsvis m3. Massene kan være en positiv ressurs som kan utnyttes av næringsliv lokalt, dersom det er eller oppstår konkrete behov. Området har imidlertid tidligere hatt stor tilgang på masser i forbindelse med byggingen av Lærdalstunnellen og det er ikke umiddelbare behov for store massevolum i Lærdal pr. dags dato (Lasse Sæhltun, pers. medd.). Statens vegvesen har utarbeidet forslag til tiltak på fremtidig turistveg over Aurlandsfjellet, der man blant annet har behov for 5000 m3 masser til utbedring av massetak ved fjorden i Erdalen (Statens vegvesen 2006b). Det er muligens også behov for noe masser i enden av Lærdalstunnelen. Dessuten vil det kunne være behov for mindre volum til enkle planeringstiltak hos bønder i Erdalen. Utbyggingsalternativet vil medføre stor positiv virkning på lokal næringsliv og sysselsetting i anleggsfasen. Rapport 2006:XX 16

17 5.2.2 Driftsfasen Det forventes bare få, eventuelt ingen nye, faste arbeidsplasser etter at anlegget er ferdig og satt i drift (Norconsult 2006). Når anlegget kommer i drift, vil kommunen få skatteinntekter av anlegget. Reglene for beskatning av kraftforetak vil gi kommunen naturressursskatt på 1,1 øre/kwh og eiendomsskatt som kan være i samme størrelsesorden avhengig av kraftprisene. Naturressursskatten skal fases inn jevnt over 7 år, men etter dette vil skattene kunne utgjøre i størrelsesorden ca. 1,5-2,0 mill. kr pr. år (Norconsult 2006). Selv om det i dette tilfellet ikke er nødvendig med konsesjoner etter vassdragsreguleringsloven eller ervervsloven, må det allikevel i henhold til vannressursloven betales konsesjonsavgift til stat og kommune etter ervervslovens bestemmelser. Det skal også betales inntekt- og grunnrenteskatt til staten. Lærdal kommune har i dag et nærings- og konsesjonsavgiftsfond som årlig tilføres kapital blant annet gjennom innbetaling av konsesjonsavgifter fra utbyggingen av Lærdalsvassdraget. Et eksempel på anvendelse av konsesjonsavgifter fra Mork kraftverk vil være å styrke dette fondet ytterligere. I så fall vil det etableres en direkte, positiv link mot næringslivet i Lærdal fra denne utbyggingen. Grunneiere med fallrettigheter og som er aktive brukere i Erdalen i dag, vil få inntekt fra kraftverksdriften. Derved styrkes inntekstgrunnlaget og muliggjør at de kan fortsette en drift som også er viktig for reiselivsnæringen ved at kulturlandskapet holdes i hevd. Utbyggingsalternativet vil medføre middels positiv virkning på lokal næringsliv og sysselsetting i driftsfasen Konsekvensvurdering Tiltaket vil medføre relativt stor aktivitet og lokal sysselsetting i anleggsfasen, som er ventet å vare ca. 1,5 år. I selve driftsfasen vil det være sannsynligvis ikke være lokalt sysselsatte knyttet til anlegget. Skatteinntekter til kommunen, anslagsvis 1,5-2,0 millioner kroner/år vil imidlertid indirekte kunne brukes til å styrke lokalt næringsliv generelt i kommunen. Reduksjon i vannføringen nedenfor inntaket vil være negativt i forhold til utvikling innenfor reiseliv og turisme i Erdalen. Særlig i de nedre delene (ovenfor den planlagte kraftstasjonen), der elva i dag er mest synlig fra fylkesvegen, vil endringen være mest merkbar (eksponert) og innebære et "fattigere" kulturlandskap som kulisse for turister og veifarende forøvrig. SAMLET KONSEKVENSGRAD: Middels positive konsekvenser Rapport 2006:XX 17

18 6 Avbøtende tiltak 6.1 Avbøtende tiltak I det følgende beskrives mulige tiltak som har som formål å minimere prosjektets negative, eller fremme de positive, konsekvensene for landskapet i influensområdet. Generelle tiltak Inngrepene bør arronderes og sårskadene repareres. Gjelder særlig i forbindelse med inntaket av Kolda, vegbygging og eventuelt deponi av overskuddsmasser. Dette av hensyn til eventuell videre utvikling av reiselivsnæringen i forbindelse med etablering av nasjonal turistveg over Aurlandsfjellet i Det bør tas hensyn til anbefalinger fra de andre fagutredningene. Kvaliteter for friluftsliv og reiseliv, samt generelle landskapskvaliteter har stor betydning i forhold til eventuell satsing på reiseliv som næring. Det er også viktig videre drift på de brukene som i dag er i drift, slik at ytterligere gjengroing av kulturlandskapet kan motvirkes. Avbøtende tiltak i forhold til landbruksnæringen vil kunne medvirke til det. Overskuddsmasser Håndteringen av overskuddsmassene fra utbyggingen bør samordnes med turistvegprosjektets planer om opprydding av massetaket på nede ved fjorden. Utbygger bør i tillegg gå aktivt ut for å finne positiv anvendelse av overskuddsmasser lokalt. Kraftlinje Ingen forslag. Kjøremønster og drift av kraftverket Det bør etableres en minstevannføring i Erdalselvi for å opprettholde noe av opplevelsespotensialet i forhold til reiseliv. 6.2 Oppfølgende undersøkelser Det anbefales ingen oppfølgende undersøkelser. Rapport 2006:XX 18

19 7 Kilder 7.1 Skriftlige kilder Lærdal kommune Hjemmeside: Lastet ned: Mikkelsen, P Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Konsekvensutredning. Tema Landbruk. Miljøfaglig Utredning rapport ISBN Norconsult Mork kraftverk AS. Melding etter plan og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Mai Statens vegvesen 2006a. Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok 140. Statens vegvesen 2006b. Turistvegprosjektet: Ås, Kvammadalen, Sluppen, Erdal, Røyrnes - Forprosjekt Statens vegvesen Aurlandsvegen Nasjonal turistveg. Forprosjekt. Statens vegvesen, Sogn og Fjordane. Oktober Statistisk sentralbyrå Statistikkbanken. Internettside: Lastet ned: Muntlige kilder Gunnstein Hustad, saksbehandler (landbruk), Lærdal kommune Marco Neven, skogbrukssjef, Lærdal kommune Lasse Sælthun, rådmann, Lærdal kommune Harald Mundal, næringsrådgiver, Lærdal kommune Monika Lysne, arealplanlegger, Lærdal kommune Rapport 2006:XX 19

20 ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmiljø, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeideiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Bekkjen, 6630 Tingvoll Telefon: Telefax: Org.nr.: MVA Hjemmeside: ng AS 20