Av Morten W. Melby, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll Miljøfaglig Utredning Notat , ISBN

Transkript

1 ULLSFJORDUTBYGGINGEN KONSEKVENSUTREDNING. TEMA: LANDSKAP OG FRILUFTSLIV TILLEGGSARBEIDER 2011 Av Morten W. Melby, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll Miljøfaglig Utredning Notat , ISBN Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver: Troms Kraft Produksjon AS Prosjektansvarlig: Morten W. Melby Prosjektmedarbeider(e): - Kontaktperson hos oppdragsgiver: Jostein Jerkø Referanse: Melby, M. W Ullsfjordutbyggingen. Konsekvensutredning. Tema: og. Tilleggsarbeider Miljøfaglig Utredning notat , ISBN Referat: Det er et betydelig avvik mellom de kraftverksrelaterte planene som lå til grunn for de tematiske konsekvensutredningene i 2007og hovedalternativet som ligger inne i konsesjonssøknaden som ble oversendt NVE NVE har ikke krevd nye konsekvensutredninger, men Troms Kraft Produksjon AS ønsker likevel å få belyst hvilken betydning de endrede planene kan forventes å få for de faglige vurderingene som lå til grunn for de tematiske KU-rapportene i I tillegg tar notatet opp enkelte problemstillinger som er blitt satt på dagsorden etter høringsrunden av konsesjonssøknaden. Innhold 1 Bakgrunn Vesentlig endrede tematiske konsekvenser som følge av planendringer... 2 Tilnærming... 2 Konklusjon Geofaglige vurderinger... 5 Gyldighet av geofaglig KU-rapport... 5 Geologiens betydning for friluftsliv i utredningsområdet Utbyggingens betydning for Lyngsalpene LVO Inngrepsfrihet som opplevd kvalitet Litteratur... 9

2 2 1 Bakgrunn Notatet er et svar på henvendelse fra Troms Kraft Produksjon AS ved Jostein Jerkø, mottatt på e-post og gjennomgått pr. telefon Det viktigste formålet med henvendelsen var å innhente fagutreders kommentarer til de avvikene som er oppstått mellom de kraftverksrelaterte planene som lå til grunn for de tematiske konsekvensutredningene i 2007 (Melby 2007a, Melby 2007b) og hovedalternativet for konsesjonssøknaden som ble oversendt NVE Dette betyr at kommentarene ikke omtaler kraftledningene som inngår i utbyggingsplanene. Det var også et formål ved henvendelsen å gi utreder anledning til å kommentere enkelte av de høringssvarene til konsekvensutredningen som berører temaene friluftsliv og/eller landskap. 2 Vesentlig endrede tematiske konsekvenser som følge av planendringer Tilnærming Her har jeg tatt utgangspunkt i de to tematiske konsekvensutredningene som ble utarbeidet i 2007 på henholdsvis tema (Melby 2007a) og tema og reiseliv (Melby 2007b). De vurderingene som ble gjort den gang forholdt seg til en planbeskrivelse mottatt av tiltakshaver. I ettertid, dels på bakgrunn av de tematiske konsekvensutredningene, er planene endret. Nedenfor har jeg behandlet de viktigste endringene som skiller det konsesjonssøkte hovedalternativet (Troms Kraft Produksjon AS 2010) og det konsekvensutredete alternativet fra Skilt på tema landskap og tema friluftsliv har jeg påpekt hvordan disse planendringene sannsynligvis påvirker de konsekvensvurderingene som ble gjort i Avslutningsvis konkluderer jeg med en samlet vurdering for hvert tema. Endrede reguleringsgrenser Tabellen nedenfor (tabell 1) er hentet fra konsesjonssøknaden (Troms Kraft Produksjon AS 2010) og illustrerer viktige planendringer. Tabell 1 viser forskjellene mellom de planene som ble konsekvensutredet i 2007 og de planene som er konsesjonssøkt. Kilde: Troms Kraft AS 2010 Meahccevákkejávri er planlagt med samme magasinvolum, men med redusert heving og økt senkning. Forskjellen er betydelig, og vil blant annet medføre at den planlagte dammen reduseres i omfang til en relativt kort betongterskel. Den fysiske konstruksjonen vil bli lite fremtredende i et område med mye bart fjell og svært skrinn vegetasjon. Planendringene berører et landskapsområde (2) som er gitt høy verdi (A2) i konsekvensutredningen (Melby 2007a). Selv om reguleringshøyden øker fra 15 til 19 meter, vil dette visuelt være en marginal endring som dessuten bare vil gjøre seg gjeldende i en kort periode av året.

3 3 Planendringene knyttet til magasin Store Rieppevatn (Stordalselv) er marginale, og har liten betydning for den tematiske konsekvensgraden. Det berørte landskapsområdets verdi er (Melby 2007a) vurdert som middels (B1). For Sveingardvatnet vil de endrede planene medføre en vesentlig redusert konflikt fordi sperredammen i sør fjernes og reguleringshøyden endres fra hele 12 til 4 meter. Også dammen i utløpet begrenses betydelig i omfang, og samlet sett blir inngrepene i dette åpne og glissent skogkledte området vesentlig mindre omfattende. sområdets verdi er (Melby 2007a) vurdert som middels (B1). sinteressene knytter seg i stor grad opp mot landskapskvalitetene i de berørte områdene. Av særlig betydning for friluftslivsinteressene er likevel de reduserte inngrepene i og ved Sveingardvatnet. Området er relativt mye brukt, et viktig turmål, og er gitt stor verdi (Melby 2007b). Endret lokalisering Damplasseringen i utløpet av Lille Rieppevatn (Stordalselv) er planlagt flyttet lengre opp til utløpet av Store Rieppevatn. Det etableres en kort betongdam. Endringen er ikke av vesentlig betydning for konsekvensgraden. sområdets verdi er (Melby 2007a) vurdert som middels (B1). Stordal kraftverk er planlagt flyttet ca 1,5 km inn fjorden i forhold til de meldte planene. Det er særlig nærområdet til elva som gir landskapsområdet høy verdi (A2). Å flytte kraftstasjonen (i dagen) vekk fra elveløpet, vil ha en viss positiv betydning, men flyttingen forutsetter samtidig bygging av ny vei fram til stasjonsområdet og opp langs den nedgravde rørgata. Skognesdalen kraftverk i Skognesdalen (nedenfor den åpne hytta Storsteinen ) har erstattet tidligere planlagt Stordalvatnet kraftverk som var planlagt rett nord for Sveingardvatnet. Endringen medfører at kraftstasjonen flyttes fra et landskapsområde med middels verdi (B1) til et landskapsområde med lavere verdi (B2). Endringen må også sees i sammenheng med den reduserte reguleringshøyden og de reduserte fysiske inngrepene i og omkring Sveingårdvatnet. Endringen vil ha en viss positiv betydning for tema landskap. Den endrede damplasseringen til utløpet av Store Rieppevatn (Stordalselv) vil redusere konfliktene med friluftslivsinteressene fordi det fysiske inngrepet trekkes lengre unna en lokalt viktig ferdselsåre. Også for friluftslivsinteressene vil Skognesdalen kraftverk være en vesentlig bedre løsning enn Stordalvatnet kraftverk, som ble konsekvensutredet (Melby 2007b). De to lokalitetene Sveingardsvatnet og hytta Storsteinen er begge gitt stor verdi, og berøres vesentlig mindre av det konsesjonssøkte alternativet enn av de konsekvensutredete planene.

4 4 Inngrep som er fjernet Inntaket av Sennedalselva er ikke lenger en del av de konsesjonssøkte planene. Denne endringen representerer en forbedring som begrenser de fysiske inngrepene. Et felles inntak i den planlagte inntaksdammen nede i den skogkledde Skognesdalen, samler flere inngrepene til et begrenset område med relativt lav landskapsverdi (B2). Anleggsveien mellom Skogenesdalen kraftverk og Store Rieppevatn (Rieppeelva) representerte et betydelig inngrep som nå er tatt ut av det konsesjonssøkte hovedalternativet. Dette gir en betydelig forbedring for tema landskap. Veien ville blitt et tydelig eksponert, fysisk inngrep i et tidligere urørt område. På samme måte som under tema landskap, er friluftslivsinteressene bedre ivaretatt ved det konsesjonssøkte alternativet. Vannføringen i Sennedalselva opprettholdes forbi hytta, og anleggsveien mot Store Rieppevatn (Rieppeelva) har liten tilretteleggende effekt. Nye inngrep Steinnes kraftverk og inntaksdam for kraftverket i Skognesdalen er nye elementer i de konsesjonssøkte planene som ikke ble vurdert i konsekvensutredningen. Inntaksdammen vil samlokaliseres med Skognesdalen kraftverk, og resulterer i at både Sennedalen og Sveingardsvatn blir mindre berørt av fysiske inngrep. Inntaksdammen er planlagt et stykke ned i den skogkledde Skognesdalen, og vil være lite eksponert mot både grunneierlagets hytte Storsteinen og Sveingardvatnet. Også for friluftslivsinteressene vil den planlagte inntaksdammen representere et lite konfliktfullt inngrep og et tiltak som erstatter andre og mer konfliktfulle inngrep. Relativt tett skog og avstanden til den åpne hytta Storsteinen og Sveingardsvatnet demper konfliktnivået. Konklusjon De endrede reguleringshøydene med tilhørende begrensninger i damhøyder og reguleringssoner, reduserer de negative konsekvensene av tiltaket. Også fjerning av inntaket i Sennedalen og anleggsveien mellom Skogenesdalen kraftverk og Store Rieppevatn (Rieppeelva) representerer forbedringer under temaet. Løsningen med separat Steinnes kraftstasjon, flytting av kraftstasjonen i Skognesdalen og ett samlende inntak i Skognesdalen, er fordelaktig samlet sett. Konsekvensutredningen fra 2007 konkluderte med at samlet konsekvensgrad for de kraftverksrelaterte ledd av utbyggingen under tema landskap var Stor negativ. Det er fremdeles omfattende, negative konsekvenser av en utbygging som konsesjonssøkt, men den konsesjonssøkte planløsningen representerer likevel en forbedring under temaet.

5 5 De mest brukte friluftslivsområdene i Skognesdalen/Sveingardvatnet, inkludert den åpne hytta Storsteinen blir mindre negativt berørt av de konsesjonssøkte planene enn av den planløsningen som ble konsekvensutredet. Tiltakets negative konsekvenser er likevel fremdeles omfattende. Ikke minst når det gjelder fysiske inngrep i tidligere uberørte områder. Konsekvensutredningen fra 2007 konkluderte med at samlet konsekvensgrad for de kraftverksrelaterte ledd av utbyggingen under tema friluftsliv og reiseliv var Middels/Stor negativ. Det er fremdeles omfattende, negative konsekvenser av en utbygging som konsesjonssøkt, men den konsesjonssøkte planløsningen representerer likevel en forbedring under temaet. 3 Geofaglige vurderinger Gyldighet av geofaglig KU-rapport Når det gjelder gyldighet, er det bare vurdert hvorvidt lokaliteter og forekomster som ble rapportert inn i 1987 (Huru 1987, Bøe, Huru og Systad 1986, Huru og Systad 1986) ikke er ødelagt ved senere inngrep. Uten befaring, men med grunnlag i flyfoto ( med kartstøtte, er følgende omtalte lokaliteter vurdert: 1 - Fluvialt materiale i Tredjedalen 2 - Parti med fluvialt og/eller rasmateriale i Ritadalen 3 - Randmorener, sidemorener og deltaer ved utløpet av Stordalen 4 - Marmorforekomst ved Lille Rieppevatn 5 - Flere endemorener innenfor Store Rieppevatn (Rieppeelv) 6 - Endemorenerygger og meandrerende avsnitt av Sennedalen 7 - Marin terrasse i utløpet av Skogneselva Det er særlig lok. 3,5,6 og 7 som er vurdert til å ha verneverdi (Bøe, Huru og Systad 1986, Huru og Systad 1986), og lok. 3 og 7 ligger allerede inne i Fylkesplanen over kvartærgeologiske verneverdige områder i Troms. Lok. 3 er identisk med Lok. 52 Stordal som ligger i prioriteringsgruppe II (av 3), mens lok. 7 er identisk med Lok 55 Skognes som ligger i laveste prioriteringsgruppe -III. Lokalitetene er også beskrevet i den landskapsfaglige konsekvensutredningen (Melby 2007a): Lok. 3: Breelvavsetninger er avsatt på de marine strandavsetningene i lavereliggende områder. Høyere opp finnes tykke morenelag som går over i skredmateriale under de bratteste partiene i Stordalen. En registrert kvartærgeologisk lokalitet (52 Stordal) i prioriteringsgruppe 2 (av 3), og omfatter lokalavsatte randmorener og et delta. av Preboreal alder (Møller et. al. 1986). Lok. 7: I inngangen til Skognesdalen har breelvavsetninger lagt seg oppå marine strandavsetninger. I de bratte partiene i dalsidene finnes mest skred- og forvitringsmateriale foruten tynne lag av morene. En registrert kvartærgeologisk lokalitet (55 Skognes) i laveste prioriteringsgruppe omfatter fire ulike delta avsatt i ulike nivå. Det sist avsatte og mest markerte deltaet er avsatt i Preboreal under nedsmeltingen av lokale breer lengre oppe i dalen (Møller et. al. 1986). Figuren (figur 1 og 2) på neste side viser flyfoto fra henholdsvis lok. 3 og 7, tatt i 2006 ( Det er slått en rød ring rundt mindre massetak, som ser ut til å være i bruk. Inngrepene er beskrevet i Møller et al (1986).

6 6 Figur 1. Flyfoto av utløpet av Stordalselv med verneverdig, kvartærgeologisk lokalitet Stordal. Rød ring markerer fysisk inngrep i lokaliteten som allerede var beskrevet i Kilde: Figur 2. Flyfoto av utløpet av Skogneselv med verneverdig, kvartærgeologisk lokalitet Skognes. Rød ring markerer fysisk inngrep i lokaliteten som allerede var beskrevet i Kilde: Hvis vi ser bort fra et mindre massetak, mulig noe utvidet etter 1987, er det ikke registrert nyere inngrep i noen av de 7 vurderte lokalitetene som gjør tidligere leverte fagrapporter ugyldige.

7 7 Geologiens betydning for friluftsliv i utredningsområdet Når det fokuseres på geologiens betydning spesielt, er det fordi geologien representerer en spesiell opplevelsesressurs og/eller skaper de fysiske forutsetningene for friluftslivsaktiviteter som er annerledes og noe mer enn topografiens betydning. Det blir derfor et spørsmål om det finnes inntrykkssterke geologiske forekomster og/eller avsetninger, eller om det finnes kartstlandskap som tilrettelegger for grotting. Det er kommet en høringsuttalelse fra Norsk Grotteforbund (Westlund 2010) som påpeker funn av og potensiale for funn av grotter innenfor utredningsområdet. Disse omtales som verneverdige. Norsk Grotteforbund viser samtidig til et internt vedtak i 1992 hvor de går inn for å begrense ferdselen i verneverdige og sårbare grotteforekomster. De ønsker mao. ikke å legge til rette for friluftslivsbruk av de registrerte grottene innenfor utredningsområdet. Det finnes imidlertid et potensiale for funn av grotter innenfor utredningsområdet som faller innenfor kategorien av grotter som kan åpnes for friluftslivsbruk. Bruken bør imidlertid reguleres i henhold til en plan for bevaring av forekomstene i naturvitenskapelig sammenheng. Som potensiale for friluftslivsbruk er grotter interessant, men i dag er dette ingen stor aktivitet innenfor utredningsområdet. 4 Utbyggingens betydning for Lyngsalpene LVO Siden det bare er de kraftverksrelaterte sidene ved utbyggingen som vurderes her, er det ikke aktuelt å vurdere de planlagte høyspentledningenes betydning for verneområdet. Verneformålet ( 2) i verneforskriften angir hvilke kvaliteter som ligger til grunn for vernet: "Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift." Verneforskriften med vernebestemmelsene gjelder kun innenfor vernegrensene, og vernegrensene skal være satt slik at de kvalitetene som er tatt vare på gjennom vernevedtaket ikke går tapt på grunn av, eller er direkte avhengig av, hvordan området utenfor vernegrensene forvaltes. Fordi Lyngsalpene er et attraktivt og godt besøkt friluftslivsområde, ble det vurdert hvorvidt Ullsfjordutbyggingens konsekvenser var synlige fra dette området. Tiltakets synlighet fra Lyngsalpene LVO ble forsøkt belyst ved bruk av fotomanipulasjon i den landskapsfaglige KU-rapporten (Melby 2007a). Fotostandpunkt som ble benyttet var et av de godt besøkte og nærmest beliggende utsiktspunktene innenfor Lyngsalpene LVO. Konklusjonen var at Lyngsalpene LVO ikke ligger innenfor influensområdet av de kraftverksrelaterte sidene ved Ullsfjordutbyggingen.

8 8 5 Inngrepsfrihet som opplevd kvalitet Direktoratet for Naturforvaltning (1995) la første gang fram et kart over inngrepsfrie naturområder i Norge i Siden kartet kom i 1995 har begrepet inngrepsfrie naturområder fått bred politisk aksept. I St. meld nr 29 ( ) om "Regional planlegging og arealpolitikk" heter det bl.a. at resterende inngrepsfrie naturområder må forvaltes som en viktig del av vår nasjonale arv. Det er viktig å være klar over at kartproduktet gir et standardisert bilde av forekomst og lokalisering av areal, som etter én definisjonen er inngrepsfrie. For å gjøre opplysninger om graden av tekniske inngrep mulig å bruke i praktisk forvaltning, bør INONoversiktene tilpasses det lokale landskapet der de inngrepsfrie naturområdene finnes. En metode som har vært en del benyttet, er å ta utgangspunkt i en romlig landskapsanalyse, og vurdere graden av urørt preg innenfor hvert enkelt avgrenset landskapsområde. Hvert landskapsområde blir dermed tilordnet en (opplevd) inngrepsstatus på grunnlag av følgende kriterier (Bøthun, Clemetsen og Skjerdal 2007): I sområde med villmarkspreg: Ingen påvirkning. sområdet står fram som helt, eller tilnærmet helt urørt. Områder uten mobiltelefondekning har særlig høy status. II sområde med bare uvesentlige naturinngrep: Ingen tyngre inngrep setter preg på landskapsområdet. Bare et fåtall enkle og veiløse bygningsmiljø (støler, gammer og hytter) pr landskapsområde er tillatt. Merkede stier og sleper, varder, reingjerder, småskala nedlagte fløtningsanlegg, gangbru over elver, klopper over myr, etc. Inngrepene er små og reversible. III sområde med småskala naturinngrep: Tradisjonell og småskala gårds- og stølsdrift, spredte hytter, små traktor- og mindre bygdeveier, enkle strømlinjer. Områder her kan ha verdifulle kulturmiljø med tradisjonell, småskala jordbruksdrift i balanse med det omkringliggende naturlandskapet. Slike miljø kan være positive utgangspunkt for fjellturer. IV sområde med vesentlige naturinngrep: Tyngre tekniske inngrep som sterkt preger landskapet (veier, kraftgater, regulerte vann, industritomter, bosetningsområder, ulike servicebygg, skitrekk, tette hyttefelt osv.). Hvis vi ser på Ullsfjordutbyggingen og de landskapsområdene som ble avgrenset, beskrevet og verdivurdert (Melby 2007a), så vil bruken av kriteriene over, gi følgende resultat (tabell 2). Tabell 2. Opplevd inngrepsstatus i de landskapsområdene som blir berørt av kraftproduksjonsplanene. sområdene er hentet fra Melby (2007a), hvor kartavgrensningen av disse områdene er presentert. sområde (Melby 2007a) Kategori Før utbygging Etter utbygging 1 - Store Rieppevatnet ( ) I IV 2 - Meahccevákkejávri ( ) I iv 3 - Store Rieppevatnet (Stordalen) ( ) I IV 4 - Turrelvdalen ( ) I II 5 - Skognesdalen ( ) III IV 6 - Sveingardvatnet ( ) I IV 7 - Sjøvassbotn ( ) IV IV 9 - Ritadalen ( ) III III 10 Inngangen Skognesdalen ( ) III III 11 - Sveindalen/Stordalen ( ) III III 16 - Njosken ( ) III III

9 9 Det framgår av tabellen at etter en eventuell utbygging som konsesjonssøkt, vil det ikke være igjen noen landskapsområde med villmarkspreg (Kat. I). Særlig stor forandring rammer landskapsområdene med store reguleringsmagasin. Både de høytliggende magasinene i vest og Sveingardsvatnet inngår i denne kategorien. Hvis vi sammenlikner disse måtene å betrakte inngrepsfrihet på, målt ved avstand til inngrep og vurdert som en romlig visuell opplevelse, så er det et relativt større areal før utbygging som oppleves som inngrepsfritt enn det som faktisk befinner seg mer enn 5 km fra tyngre, tekniske inngrep altså villmarksområde. Etter en utbygging som konsesjonssøkt, vil det imidlertid hverken finnes landskapsområder i utredningsområdet som oppleves som inngrepsfritt (Kat. I) eller areal som kan kategoriseres som villmarksområde. Slikt sett vil landskapsverdiene knyttet opp mot inngrepsfrihet være større og bli mer redusert (større negativ konsekvens) som følge av en utbygging hvis vi legger opplevelsen av inngrepsfrihet til grunn, og ikke utelukkende målt avstand fra inngrepet. 6 Litteratur Bøe, P., Huru, H. og Systad, G. H Naturfaglige undersøkelser i Skogneselv, Tromsø kommune. Tromsø Museum, Universitetet i Tromsø, notat 10s. Bøthun, S. W., Clemetsen, M. og Skjerdal, I Breheimen Mørkrisdalen, kartlegging av landskap. Aurland Naturverkstad Rapport 2/2007. Direktoratet for naturforvaltning Inngrepsfrie naturområder i Norge. Registrert med bakgrunn i avstand fra tyngre tekniske inngrep. DN-rapport Direktoratet for na-turforvaltning (DN), Trondheim. Huru, H Naturfaglig vurdering av utbyggingsplanene i Skogneselv og Stordalselv, Tromsø kommune. UiTø s kontaktutvalg for naturforvaltning. Notat 2s. Huru, H. og Systad, G. H Naturfaglige undersøkelser (limnologi, ornitologi) i Stordalselv, Tromsø kommune. Tromsø Museum, Universitetet i Tromsø, notat 12s. Melby, M., W. 2007a. Ullsfjordutbyggingen i Tromsø kommune, Regulering og utbygging av Skogneselva, Stordalselva, Ritaelva og Turrelva. Konsekvensutredning. Tema:. Miljøfaglig Utredning rapport ISBN Melby, M., W. 2007b. Ullsfjordutbyggingen i Tromsø kommune, Regulering og utbygging av Skogneselva, Stordalselva, Ritaelva og Turrelva. Konsekvensutredning. Tema: og reiseliv. Miljøfaglig Utredning rapport ISBN Møller et.al Kvartærgeologisk verneverdige områder i Troms. Naturvitenskap nr. 49. Universitetet i Tromsø, Institutt for museumsvirksomhet, Tromsø. St. meld nr Regional planlegging og arealpolitikk. Miljøverndepartementet. Westlund, A Konsesjonssøknader for regulering og utbygging av vassdrag i Skognesdalen i Tromsø kommune. Norsk Grotteforbund. Høringssvar pr