HANDLINGSPROGRAM OG ØKONOMIPLAN BUDSJETT 2011 SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 HANDLINGSPROGRAM OG ØKONOMIPLAN BUDSJETT 2011 SIGDAL KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG

2 1 FORORD INNLEDNING OG GENERELLE PREMISSER FRIE INNTEKTER, SKATT OG RAMMETILSKUDD SKATTEINNTEKTER RAMMETILLSKUDD, KOMMENTARER TIL ENKELTELEMENTER Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning i rammetilskuddet Kommentarer til faktorer i utgiftsutjevning Inntektsgarantiordningen (INGAR) Øvrige elementer i rammetilskudd FINANSKOSTNADER, RENTER OG AVDRAG RESULTAT. BUDSJETT, ØKONOMIPLAN, OPPSETT OG BETRAKTNINGER INVESTERINGER OG PROSJEKTER LISTE M. OVERSIKT, INVESTERINGER, PROSJEKTER OG TILTAK UTENFOR RAMME ØKONOMISK RAMME FOR PLANOMRÅDENE PLANOMRÅDER: ØKONOMISK RAMME FINANSFORVALTNING GJELDENS FORDELING AV LÅN PR : PLASSERING AV LIKVIDITET TRILLEMARKAFONDET: GARANTIANSVAR SIGDAL ENERGI ANSVARLIG LÅN HORGA KRAFTVERK: AKSJER OG ANDELER I SELSKAPER PENSJONSFORPLIKTELSER: KOSTRA OG GENERELLE PLANFORUTSETNINGER FOR SIGDAL GENERELLE NØKKELTALL 2009: NØKKELTALL I NOEN SEKTORER I GENERELLE PLANFORUTSETNINGER FOR SIGDAL Befolkningsutviklingen i Sigdal viser følgende: Folkemengde og framskrevet Antall sysselsatte i Midt-Buskerud, arbeidsstedskommune og næring Framskriving av folkemengden med aldersfordeling: UTFORDRINGER I PLANPERIODEN LEDELSESFILOSOFI OG SERVICEPLAKAT KOMMUNEPLANEN FRA VISJON TIL HANDLING BUDSJETTDETALJER OG KOMMENTARER INNENFOR DE ENKELTE PLANOMRÅDER PLANOMRÅDE 1, SENTRALE STYRINGSORGAN/POLITIKK PLANOMRÅDE 2, FELLESTJENESTER PLANOMRÅDE 3 OPPVEKST OG KULTUR Mål og prioriteringer for planområde Nøkkeltall og budsjettabell Kommentarer til tjenesteområdene for oppvekst: Kommentarer til tjenesteområdene for kultur: Investeringene for planområdet PLANOMRÅDE 4 HELSE OG SOSIAL Innledning Nøkkeltall helse og sosial i Fysioterapi/Ergoterapi... 48

3 8.4.4 Helsestasjonen Legetjenesten Sosialtjenesten Barneverntjenesten Psykiatritjenesten Tjenester til funksjonshemmede, herunder PU Hjemmetjenesten og Sigdalsheimen Investeringsbehov i PLANOMRÅDE 5 NÆRING OG DRIFT Teknisk Selvkostberegninger og avgiftsjusteringer for kommunale tjenester Økonomiplan - prioriterte investeringsbehov Landbruk Budsjettabell Planområde 5 næring og drift Kommentar til de enkelte tjenesteomr. - landbruk Næringsutvikling PLANOMRÅDE 6 SIGDAL KIRKELIGE FELLESRÅD Planområde 6 Sigdal kirkelige fellesråd ØKONOMISK OVERSIKT, DRIFT OG INVESTERINGER

4 1 Forord Budsjettforslaget du nå sitter med foran deg er det en rådmann er nødt til å kalle et stramt budsjett. Det inneholder en rekke detaljer knyttet til lavere inntekter, økte låneforpliktelser og redusert handlingsrom. I sum en situasjon som oppleves alvorlig for alle involverte. Motivasjon, og bevissthet om eget ståsted og utgangspunkt, er en forutsetning for å kunne gjøre en krevende jobb. Før man går nærmere inn i dette kan det derfor være riktig at vi minner hverandre om følgende forhold. Sigdal kommune har gjennomført betydelige løft innenfor en rekke områder de siste årene, og det er en rekke positive elementer å bygge videre på i tiden fremover. Sigdal kommune er nå i ferd med å få noen av regionens fineste og best tilrettelagte undervisningslokaler. Skolene har mange motiverte, flinke lærere, ledere og engasjerte elever som allerede produserer resultater man kan være vel bekjent av. Sigdal kommune har et godt drevet helse- og omsorgsapparat med mange dyktige og dedikerte medarbeidere og ledere. Dette, sammen med planer for utvikling av ytterlig kapasitet, må legges til grunn i videre arbeid med de oppgavene vi står foran i tiden fremover. Sentralt i administrasjonen har Sigdal kommune en stab som jeg oppfatter som åpen og motivert for å gå inn i egen organisering av oppgaver og gjøremål, for enda bedre å legge til rette for effektiv drift, med service og tjenesteyting på et høyt nivå. I tillegg kommer en rekke andre områder hvor kommunen har ansvar og oppgaver som fortsatt skal ivaretas og utvikles. I Sigdal kommune kan Du skape noe sjøl. Det er god driv og utvikling innenfor reiseliv, næringsliv, kunst og kultur. God skole, godt helse- og omsorgsvesen, levende kulturliv og effektiv tjenesteyting fra sentral kommuneadministrasjon er kanskje noen av de viktigste faktorene i arbeidet med det som er kommunens uttrykte hovedmål; å få flere innbyggere til kommunen. Flere innbyggere er svært viktig også for økte inntekter i årene som kommer. Hvis vi greier å innstille oss på en noe annen situasjon, dimensjonere virksomheten i forhold til rammene, å bygge på solid grunn, så skal vi sikre kommunens økonomi og skape et godt grunnlag for videre utvikling. Prestfoss Innledning og generelle premisser Rådmannens forslag til budsjett for 2011 bygger på det grunnlag som foreligger i Prop. 124S ( ) Kommuneproposisjonen 2011, samt fremleggelse av Prop. 1S ( ) Statsbudsjett for budsjettåret Kommunens frie inntekter kan defineres som sum skatt og rammetilskudd. Dette er inntekter kommunen disponerer fritt for å betjene finansielle forpliktelser og videre definere aktivitetsnivå innenfor de ulike sektorer. Det har vært kjent, etter fremleggelse av Kommuneproposisjonen for 2011, at det vil komme omfattende endringer i rammetilskudd, endringer i beregninger av utgiftsutjevningen og kommunenes skatteandel. Rådmannens forslag Side 1

5 Det har vært på det rene at faktorene nevnt over vil ha betydelig innvirkning for Sigdal med tilhørende reduksjon i frie inntekter. For å motvirke negative effekter i omleggingen har regjeringen innført en inntektsgarantiordning (INGAR). Dette innebærer en kompensasjon til de kommunene som får for svak vekst i sine frie inntekter. Sigdal kommune tilkommer etter de beregninger som er gjort en slik kompensasjon for Modellen for inntektsgaranti innebærer imidlertid at kompensasjonsordningen trappes ned over påfølgende år, for så å falle bort. Vi må altså være forberedt på fortsatt reduksjon i våre inntekter. En annen meget omfattende endring i omleggingen av kommunens inntekter er at tidligere øremerkede statstilskudd til barnehager nå er innlemmet i rammen. Dette gir en betydelig økning av sum rammetilskudd, men må selvsagt henføres til videre drift av barnehager. I sum kan årets statsbudsjett, og omlegging av utregningene av kommunens frie inntekter oppsummeres i følgende tre hovedpunkter. Reduksjon i utgiftsutjevnende tilskudd Reduksjon i kommunens skatteinntekter som følger av redusert skatteandel i frie inntekter. Tidligere øremerkede midler til barnehage inngår nå i rammen Det er forventa at statsbudsjettet for 2011 vil gi Sigdal kommune 174,236 millioner kroner i frie inntekter. Holder vi andelen som er foreslått lagt til barnehagedrift i 2011 utenfor, så er den nominelle veksten i frie inntekter på ca 2,3 millioner kroner. Dette er på langt nær nok til å dekke reel lønns- og prisvekst. Samlet låneportefølje er pt. 235 millioner, inklusive forskuttering til utbedring av vei for 69 mill. Budsjetterte finansielle forpliktelser 2011, netto renteutgifter og avdrag til betaling, er på 11,5 mill. Dette er 2,5 mill. mer enn hva som ble lagt til grunn i økonomiplanen for kommende år. Oppsummert er det på det rene at Sigdal kommunes økning i frie inntekter ikke er tilstrekkelig til å dekke reallønnsvekst og prisstigning. Videre gjør nå renter og avdragsutgifter seg gjeldende for hele låneporteføljen. Budsjettet for 2011 og økonomiplanen for perioden vil således måtte innebære innsparinger og reduksjoner i aktivitetsnivå for å kunne holdes i balanse. Vi må ta vare på eksisterende anlegg og infrastruktur også i årene som kommer. Det innebærer at man må gå nøye inn i organisering, bemanning og kapasitet i tiden fremover, for å kunne løse oppgaver med noe færre ressurser. Ved en slik tilnærming står man langt bedre rustet til å takle en vekst når den igjen kommer. I det følgende er det redegjort nærmere for detaljene i inntekter, finanskostnader og resultatsituasjonen. De konkrete tiltakene som følge av situasjonen beskrevet over ligger til detaljene i de enkelte planområdene. 2 Frie inntekter, skatt og rammetilskudd 2.1 Skatteinntekter Som nevnt i innledningen er det gjennomført endringer i inntektssystemet som reduserer skatteandelen i kommunenes frie inntekter. For 2011 er andelen redusert fra 45 til 40 prosent. Det er et uttrykt mål å innrette kommunenes inntekter på en måte som skal gi et mer likt tilbud til befolkningen, uavhengig av befolkningens skatteevne i respektive kommune. Rådmannens forslag Side 2

6 Skatteinngangen i egen kommune og på landsbasis er forbundet med usikkerhet, og hensynet til forutsigbarhet taler isolert sett for at en lavere andel av inntektene bør komme fra skatt. For å sikre en jevnere fordeling av inntekter mellom landets kommuner og utjevne uønskede forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene, foreslår regjeringen å redusere skattens andel av samlede inntekter for kommunene til 40 pst. (ref; Prop. 1S ( ) Statsbudsjett for budsjettåret 2011 ) De siste årene har Sigdal hatt en nedadgående skatteinngang sett i forhold til landsgjennomsnittet. Dette følger etter noen år med gunstige skattefaktorer for Sigdals vedkommende, forhold som ikke lenger er gjeldene. I 2008 ble skatteinngang sett i forhold til et landsgjennomsnitt redusert til 96,5 prosent. For 2009 var den på 94,6 og for inneværende år ligger det an til å bli det samme. Betydningen av formuesskatt i kommunenes skatteinngang er også redusert. Dette slår uheldig ut for Sigdal hvor formueskatt, relativt sett, har utgjort en større del av befolkningens skatteevne i forhold til et landsgjennomsnitt. Skatteinntektsanslaget lå med andre ord for høyt både i 2008, i 2009 og for inneværende år. For budsjett 2011 er det lagt til grunn et anslag på 94,5 prosent av landsgjennomsnittet, tilsvarende 74 millioner kroner. Figuren nedenfor viser skatteinngang, anslag og regnskap siste 2 år, prognose for inneværende år og budsjettert skatteinntekt Skatteinntekter Sigdal kommune, budsjett og regnskap (prognose 2010) mill.nok Oppr. budsjett Regnskap/prognose år Figur 1 skatteinntekter 2.2 Rammetillskudd, kommentarer til enkeltelementer Innbyggertilskudd Innbyggertilskudd representerer et likt beløp pr innbygger i alle landets kommuner, i størrelsesorden ,- kr. Det innebærer en betydelig økning i rammetilskudd for Dette kommer av at tidligere øremerkede tilskudd til barnehager nå er lagt inn i ordinært rammetilskudd. Andelen av ordinært rammetilskudd som skal knyttes til barnehagedrift baserer seg på anslag gjort på bakgrunn av hva man vet om inneværende års statlige overføringer til barnehagedrift. Basert på disse anslagene er forslag til budsjett for barnehage i Sigdal kommune i størrelsesorden 15,8 mill kroner. Rådmannens forslag Side 3

7 Tabellen nedenfor (Tab. 1) viser de ulike elementene i Sigdal kommunes frie inntekter. Her er det synliggjort hvilke økninger, og reduksjoner, som ligger til grunn på de ulike områdene. Størst utslag kommer på selve innbyggertilskuddet (økning som følge av midler til barnehage), og på skatt og utgiftsutjevning (reduksjoner). Frie inntekter Budsj Budsj Endring fra 2010 til 2011 Skatt Elementer i kommunens rammetilskudd Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker med særskilt fordeling Skjønn (2010) / for 2011, kompensasjon for nytt inntektssystem Kompensasjon arbeidsgiveravgift Distriktstilskudd Kompensasjonstilskudd Sum totalt Rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Sum økning i frie inntekter, synliggjort eks forslag budsjett til barnehagedrift (158,436 mill) (Tab. 1) Utgiftsutjevning i rammetilskuddet Kommunene skal fra statlig side kompenseres for forskjeller i utgiftsnivå. I prinsippet skal alle gjennom disse beregningene sikres like muligheter til å yte aktuelle tjenester til sine innbyggere. Dette gjøres ved beregninger av utgiftsutjevning som summeres med øvrige elementer i rammetilskuddet. Enkelte kommuner får trekk i sitt rammetilskudd som følge av denne beregningen, mens andre kommuner får til dels betydelige summer lagt til sin ramme. Sigdal kommune fikk for 2010 kr 27,057 mill. i utgiftsutjevning (36 prosent av total rammetilskudd), mens det for 2011 ligger inne 19,634 mill. (20 prosent). Utgiftsutjevning til kommunen er altså redusert med hele 7,4 millioner. I oversikten nedenfor er det gjort et forenklet sammendrag for å synliggjøre hvilke elementer i beregning av utgiftsutjevning som virker positivt og negativt for tildeling av midler til Sigdal kommune (Tab. 2). Enkelte av punktene i tabellen nedenfor er kommentert nærmere i påfølgende tekst. Kriterier Grunnlag budsjett Grunnlag budsjett Endring (sammenstilt for sammenligning 2010 & 2011) fra 2010 til 2011 Basistillegg Barn og unge Eldre Voksne Barn uten kontantstøtte (ny for 2011) Innbyggere m. høyere utdanning (ny for 2011) Off/priv skole Innv. / flyktninger By og land Øvrige demografifaktorer Totalt (Tab. 2) Rådmannens forslag Side 4

8 2.2.3 Kommentarer til faktorer i utgiftsutjevning Barn og unge I kriteriet barn og unge ligger antall barn under 15 år til grunn. Endring av satsene og nedgang i antall innbyggere i denne aldersgruppen reduserer beregningsgrunnlaget for utgiftskompensering til kommunen. Dette virker altså negativt inn på rammetilskuddet med et trekk på 2,681 millioner i 2011, en forverring på mill. Tallgrunnlaget i beregningene viser en nedgang på 16 barn i alder 0-15 år, fra 666 stykker til 650 for beregninger i hhv 2010 og Eldre Innbyggere over 67 år inngår i beregningsgrunnlaget for utgiftskompensasjon med tre undergrupper (67-79 år, år, og over 90 år). I disse gruppene er beregningssatsene (kompensasjon pr innb.) redusert for innbyggere under 90 år. Dette utgjør største delen av utslaget. Samtidig er det for Sigdals vedkommende er nedgagn i antallet eldre i tallgrunnlaget fra 606 til 600 for beregninger i hhv 2010 og Sigdal kommune vil få en inntektsreduksjon som følge av at det blir færre eldre framover. Først i 2025 vil være opp samme antall eldre som i dag. Ikke så mange av de eldste eldre, men langt flere av de yngste eldre. Som følge av det blir noen færre elder de nærmeste årene, vil kommunens inntekter gjennom rammetilskuddet fra staten bli redusert. Særlig mellom 2011 og 2020 vil kommunen få en sterk reduksjon i antall eldre som vil gi betydelig mindre inntekter. I forhold til inneværende år er altså reduksjonen på 3,8 millioner kroner dette kan øke mot 9 millioner kroner i I 2025 vil reduksjonen være redusert til 3 millioner kroner. Det knytter seg selvsagt alltid noe usikkerhet til denne type framskrivinger. Tilflytting av eldre personer vil kunne redusere bildet noe, men pleie og omsorg må trolig være forberedt på å tilpasse seg lavere budsjettrammer i årene som kommer. Barn med kontantstøtte, og voksne med høyere utdanning To nye kriterier er lagt inn i beregningene for utgiftsutjevning. Antall barn uten kontantstøtte, og antall voksne med høyere utdanning. Det må antas at det i modellen ligger til grunn et overordnet og generelt resonnement knyttet til kommunens utgiftsnivå innenfor oppvekstsektoren. Kommuner med relativt mange barn uten kontantstøtte, og en befolkning med høy utdanning (høy grad av yrkesdeltagelse), belaster barnehage-, skole-, og SFO- apparat tyngre, enn i kommuner hvor det motsatte er tilfelle. Sett i forhold til utgiftsutjevning og rammetildeling kommer Sigdal uheldig ut av et slikt resonnement. I sum ligger det en reduksjon på nær 4,3 mill i beregning av utgiftsutjevning. Inkluderer vi kriteriene nevnt over i barn og unge så er altså reduksjon i utgiftsutjevnende midler som kan henføres til oppvekstområdet på nærmere 5,6 millioner Inntektsgarantiordningen (INGAR) Formålet med ordningen er å gi aktuelle kommuner en skjerming mot brå svikt i rammetilskudd. Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 300,- pr innbygger (før selve inntektsgarantiordningen). Effekten av kriteriene nevnt over (beregning av utgiftsutjevning, barn, eldre, kontantstøtte etc.) dempes altså av garantiordningen fra 2010 til For de kommunene som mottar denne kompensasjonen er det imidlertid viktig å være klar over at den teoretiske effekten av dette er en reduksjon i denne kompensasjonen på kr 300,- pr innbygger fra 2011 til 2012 Rådmannens forslag Side 5

9 (for Sigdals vedkommende ca 1 mill. reduksjon), og tilsvarende fra 2012 til 2013 inntil den altså ikke lenger gjøres gjeldene Øvrige elementer i rammetilskudd For de øvrige elementene i kommunens rammetilskudd er det mindre endringer for Sigdal kommune som ikke kommenteres nærmere. Det vises til nevnte dokumenter og til for nærmere informasjon eks.vis; Kommuneproposisjon Statsbudsjettet Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2011 ( Grønt hefte ) Finanskostnader, renter og avdrag Sigdal kommune har de senere år gjennomført betydelige løft innenfor infrastruktur, bygg og anlegg på tvers av ulike sektorer. Dette er gjort ved låneopptak og betydelig tilførsel av tilgjengelig egenkapital. Finanskostnadene som ligger i resultatoppsettet nedenfor kan oppsummeres som renteinntekter minus renteutgifter og avdrag. Sigdal kommunes renteinntekter skriver seg fra bankinnskudd og ansvarlig lån som ytes til Midt-Nett Buskerud. Sigdal kommune har et ansvarlig lån på 50,1 millioner kroner i Midt Nett Buskerud AS som skal forrentes til NIBOR + 1 prosent. Avkastningen Midt Nett Buskerud AS for 2010 og videre i økonomiplanperioden er justert ned til 2,25 millioner kroner. Det gir en avkastning på 4,0 prosent av pålydende lån. I forhold til markedsverdien av selskapet er avkastningen trolig noe mindre. På grunn av store investeringer de nærmeste årene har Midt Nett AS varslet at de kanskje ikke kan betjene lånene som avtalt. Det er det ikke tatt hensyn til i økonomiplanen. Det er forutsatt en rente på 3,0 prosent på innskudd og 3,0 prosent på løpende lån i planperioden. Samlet låneportefølje er pt. 235,063 millioner kroner. Budsjetterte finansielle netto utgifter i 2011 er på 11,5 mill. Dette er 2,5 mill. mer enn hva som ble lagt til grunn i tidligere økonomiplan for (Det vises til nærmere informasjon i kap. 5 vedr Finansforvaltning når det gjelder samlet låneportefølje, plasseringer, likviditet og fond) 2.4 Resultat. Budsjett, økonomiplan, oppsett og betraktninger Som anført i budsjettet for 2010 vil de lån som ligger i porteføljen belaste driftsregnskapet med avdrag og renter som reduserer driftsresultatet til et minimum. En vekst i frie inntekter som ligger lavere en reel lønns- og prisvekst, og finansforpliktelser ligger høyere enn anslått medfører en krevende situasjon i årene som kommer. Resultatene estimert i økonomiplan for langtidsperioden ligger langt under det Fylkesmannen mener er forsvarlig. Driftsresultat på 3 prosent er et akseptabelt nivå. Budsjettet for 2011 er balansert ut og gjort opp om et netto driftsresultat på ,- kroner. Rådmannens forslag Side 6

10 I oppsettet nedenfor inngår også investeringer, prosjekter og tiltak utenfor den rammen som fordeles på planområdene. De tiltak og aktiviteter som dekkes over driftsregnskapet fremgår som sum på linjen Prosjekter i driftsregnskapet. Tiltak som ikke inngår i driftsregnskapet må dekkes inn innenfor Netto driftsresultat med prosjekter. For de senere år har dette resultatet blitt belastet ned til 0, og det har ikke vært tilgjengelige midler igjen til eventuelle justeringer og avsetninger i fond. Dette er en situasjon som bare fortar seg i den situasjonen man nå er inne i, og som må vies spesiell oppmerksomhet i tiden fremover. Frie inntekter og driftsresultat og regnskap 2008 i 1000 kroner Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Skatt Ordinært rammetilskudd Skjønn Kompensasjon arbeidsgiveravgift Distriktstilskudd Kompensasjonstilskudd Sum rammetilskudd Sum skatt og r.tilskudd Renter Renteinntekter Avdrag på lån Netto ramme fordelt Driftsresultat Prosjekter i driftsregnskapet Netto driftsresultat med prosjekter Siden innbyggertallet alderssammensetningen er svært avgjørende for kommunens inntekter, er det økt innbyggertall som er kommunens hovedmål. Nærmere halvparten av landets kommuner har nedgang i folketallet. Sigdal kommune har en svak nedgang i folketallet, men har en sentral beliggenhet som gjør at det ligger godt til rette for økt pendling. Det ligger også godt til rett for utvikling av handelsnæringen og servicenæringer som kan følge opp utviklingen i fjellet. Dette kan gi grunnlag for økt sysselsetting og kompensere for en fortsatt nedgang i sysselsettingen innefor landbruket. Utfordringen kommunen står overfor på kort sikt er færre av de eldste eldre som vil gi kommunen vesentlig mindre i inntekter. På kort sikt er det begrensa hva kommunen kan påvirke i forhold til innflytting. I økonomiplanen som går fram til 2014 er det ikke tatt hensyn til endringer i befolkningen. Dermed kan det økonomiske resultatet se bedre ut enn det som vil være realiteten. Sigdal kommune må søke kontinuerlig effektivisering innenfor de ulike deler av forvaltningen, for å få mest mulig tjenesteproduksjon ut av reelt sett mindre handlingsrom og reduserte rammevilkår i årene som kommer. Rådmannens forslag Side 7

11 3 Investeringer og prosjekter I alt er det lagt inn prosjekter, tiltak og investeringer for 38,022 millioner kroner i planperioden fra 2011 til Alle beløp er uten merverdiavgift siden den blir refundert. Beløpet inkluderer selvkostprosjekter, andre tiltak og mest omfattende bygging av omsorgsboliger i Prestfoss. Dette er et prosjekt som forutsettes å være selvfinansierende gitt tilskudd og leieinntekter videre. Prosjektet er lagt inn med en samlet kostnadsramme på 15 millioner eks mva. Foreløpige prosjekterte byggekostnader synes å ligge noe høyt, og det forutsettes en nærmere gjennomgang av kostnadsramme for å kvalitetssikre faktisk selvfinansiering, innen man starter prosjektet. 5,7 millioner er tilgjengelige i forbindelse med tidligere låneopptak som følge av lavere anbud på skolene enn det som var budsjetter. Disse midlene er i hovedsak foreslått prioritert til overgang til ny varmekilde i Holmen Kirke, ny heis Sigdalsheimen, heis på biblioteket i Prestfoss og anskaffelse og overgang til nytt økonomisystem. Resterende beløp av tilgjengelige lånemidler foreslås benyttet inn i vedtatte utbedring av Rabbenveien, kostnadsberegnet til 8 millioner kroner hvorav 2 millioner i Dette innebærer at behovet for ytterlig låneopptak, knyttet til investeringer som ligger i planen, er på 13,3 millioner i Dette skriver seg som nevnt i alt vesentlig til vedtatte utbedringen av Rabbenveien og omtalte omsorgsboliger. Det ligger i tillegg en del mindre tiltak budsjettert ved midler i drift og fond. Noen av de planlagte tiltakene må som følge av regnskapsforskriftene føres i driftsregnskapet. Disse prosjektene kan ikke finansieres opptak av lån. Tiltak som dekkes ved midler i driftsregnskapet er merket med en D til høyre i kolonnen. Når det gjelder fondsfinansiering er det svært lite tilgjengelige midler i fond. Det er imidlertid penger på et fond i Statens kartverk som er foreslått anvendt til nødvendig flyfotografering, samt noen midler til trafikksikkerhetstiltak. Nye tiltak og endringer i planen, jfr vedtatte plan for inneværende år, er merket ved at teksten ligger i kursiv. Det er del prosjekter med bevilgning fra tidligere år som ennå ikke er påbegynt eller fullført. Det vises til omtale under hvert planområde bak i budsjettheftet. 3.1 Liste m. oversikt, investeringer, prosjekter og tiltak utenfor ramme Plo. Nr. Investeringer, prosjekter og tiltak 2008 Kost. Tilsk. Lån EK Drift Edb-fellestjenester D Edb skole D Utbedring Eggedal skole Prosjektering utbedring Nerstad skole Oppgangssag Tveitensamlinga Råteskade Eggedal samfunnshus D Avlastningsbane Eggedal Ballbinge Eggedal Kunstnerdalen kulturmuseum D Prestfoss samfunnshus D Tveitensamlinga. Tak mølla D Tilleggsbevilgng Ungdomsskolen Naturbasert næringsutvikling D Kittelsen/Trillemarkasenter Rådmannens forslag Side 8

12 4 764 Utskifting av fryserom Sigdalsheimen D Buss Sigdalsheim Trappeheis Eggedal eldresenter D Kombiovn kjøkken Sigsdalsheimen D 4 Kjøp av næringsbygg (Thorud) Gatelys D Kommunale veier Sentrumsutvikling Prestfoss D NAV kontor Utbedring Borgerstua i Prestfoss Ytterligere forskottering Rv 287 Haugfoss Opparbeiding av boligtomter Utskifting av tak Eggedal kapell D Henger til gravemaskin D Tillegg Eggedal kirkegård Sum Plo. Nr. Investeringer, prosjekter og tiltak 2009 Kost. Tilsk. Lån EK Drift Edb-fellestjenester D Edb skole D Opprustning av bibliotek/samfunnshus D Kunstnerdalen kulturmuseum D Utbedring Nerstad skole Prosjektering utbedring Ungdomsskolen I/D Sentralbanen, ny skytterhall Utredning om utvidelse Sigdalsheimen Nytt badesystem, Sigdalsheimen Gatelys D Kommunale veier Planlegging, nytt renseanlegg Eggedal S Vannbehandlingsutstyr S Utskifting av bil driftsoperatør S Sammenbygging Herredshuset Tilleggsbevilgning til Høydebasseng Nerstad fra S Utbedringer Solumsmoen kapell Nytt gjerde og utvidelse av uthus ved Eggedal D kirkegård HC inngang Solumsmoen kapell D Utbedring el.anlegg kirkene D Driftsbygning Holmen kirkegård Kontormøbler og data kirkekontoret D Sum Plo. Nr. Investeringer, prosjekter og tiltak 2010 Kost. Tilsk. Lån EK Drift Edb-fellestjenester D Edb skole D Tilbakebetaling av lån Sigdal friidrettsklubb D Lufting av grasmatte sentralbanen D Prestfoss samfunnshus. Nytt ventilasjonsanlegg og skifte dører Låsbare bok- og garderobeskap Ungdomsskolen Telefonsentral og inventar Ungdomsskolen Utbedring Nerstad skole Utbedring Eggedal skole Rådmannens forslag Side 9

13 3 780 Utbedring Ungdomsskolen Uteområde Prestfoss skole Ungd.skole/Pr.samfunnshus nytt varmesystem Prosjektering eventuell utbygging Sigdalsheimen Utbedring kjeller Helsestasjon D Nytt renseanlegg Eggedal S Boligfelte Eggedal (Fase 1) Flombelysning Eggedal kirke D Vanningsanlegg Holmen kirkegård D Snøfres kirkegårdene D Utbedring el. anlegg kirkene D Ny varmekilde Holmen kirke Sum Plo. Nr. Investeringer, prosjekter og tiltak 2011 Kost. Tilsk. Lån EK Drift Nytt økonomisystem ERV Uteområde Nerstad skole (Trafikksikkerhetstiltak) Uteområde Prestfoss skole Eggedal svømmehall opprustning D Tilskudd galleri Skredsvig D Heis bibliotek Prestfoss Prosjektering eventuell utbygging Sigdalsheimen Omsorgsboliger "ny linje" Omsorgsboliger Prestfoss Ny heis Sigdalsheimen Gatelys - (Trafikksikkerhetstiltak) D Trafikksikkerhetstiltak D Flyfotografering ortofoto D Kommunale veier Rabbenveien Biovarmeprosjekt, Nerstad og Eggedal skole (FS D 90/10) Vannbehandlingsannlegg - N. Eggedal S Ny varmekilde Holmen kirke Grasklipper Holmen kirkegård D Sum Plo. Nr. Investeringer, prosjekter og tiltak 2012 Kost. Tilsk. Lån EK Drift Opprustning av uteområde Prestfoss 3 D samfunnshus/ u.skole. Trafikksikkerhetstiltak Maling og vedlikehold Lauvlia D 5 Ledningskartverk S 5 Rehab ledningsnett Nedre Eggedal S 5 Spyling og rehab hovedvannledninger S Vannbehandlingsannlegg - N. Eggedal S Kommunale veier Rabbenveien Flyfotografering ortofoto D 5 Tiltak slambehandling Utbedring bårerom og utvendig maling Holmen D kapell 6 Tilbygg Eggedal kapell Forbedring av orgel Eggedal kirke D Sum Plo. Nr. Investeringer, prosjekter og tiltak 2013 Kost. Tilsk. Lån EK Drift Rådmannens forslag Side 10

14 3 Lufting av grasmatte sentralbanen D 3 Rehabilitering av Eikjebygningen D 5 Spyling og rehab hovedvannledninger S 5 Tiltak slambehandling S Kommunale veier Sum Plo. Nr. Investeringer, prosjekter og tiltak 2014 Kost. Tilsk. Lån EK Drift 5 Spyling og rehab hovedvannledninger S Sum Økonomisk ramme for planområdene 4.1 Planområder: Økonomiforvaltning i kommunens driftsbudsjett og regnskapsførsel er bygget opp med følgende planområder. 1. Sentrale styringsorgan/politikk 2. Fellestjenester 3. Oppvekst og kultur 4. Helse og sosial 5. Næring og drift 6. Sigdal kirkelige fellesråd 4.2 Økonomisk ramme Ved behandling av årsmeldingen for 2009 vedtok kommunestyret i juni 2010 at alle planområdene gis full kompensasjon for lønnsøkning fra 2010 til 2011 med unntak av lønn som er knyttet til selvkost-områdene eller som er dekket av øremerka tilskudd fra staten. I budsjett for 2011 er lønnen justert med en gjennomsnittlig lønnsøkning på 2,7 prosent for alle tjenesteområder. Pensjonspremien i KLP er redusert fra 7,83 til 7,77 prosent. Ramma er ikke redusert for denne reduksjonen. I fellesordningen i KLP er reguleringspremien forventet å bli 2,35 prosent i En reduksjon på 1,15 prosentpoeng fra Reguleringspremien vil bli dekket opp av beløp som er avsatt til økning i lønns- og pensjonskostnader i Pensjonspremien for lærere er redusert med 1,95 prosentpoeng til 10,46 prosent i Ramma for Oppvekst er justert tilsvarende for dette. Andelen av ordinært rammetilskudd som skal knyttes til barnehagedrift baserer seg på anslag gjort på bakgrunn av hva man vet om inneværende års statlige overføringer til barnehagedrift. Det er videre tatt hensyn til eksisterende kommunalt bidrag til barnehagene hvor så dette beløpet er prisjustert med 3,25 prosent. Forslag til budsjett barnehager i Sigdal kommune er med dette i størrelsesorden 15,8 mill kroner. Rammen for næring og drift er justert ned med husleien fra NAV og Lensmannen. Videre er det lagt et rasjonaliseringskrav på drift av administrasjonslokaler, det er satt krav til drift av kommunale boliger og bedriftsrenovasjon på den måten at disse tjenesteområdene skal ha Rådmannens forslag Side 11

15 netto 0 i utgift. I sum utgjør påplussinger og nevnte reduksjoner netto 1,310 mill. i redusert ramme til planområde 5. I tillegg er rammene for planområdene justert med 3,25 prosent for eventuelle langsiktige avtaler hvor det ligger inne med en prisjustering. Det er ikke justert for generell prisøkning på planområdene utover lønn. Prisøkningen forventes å dekkes inn gjennom bedre innkjøpsordninger og generell effektivisering. Størst utfordring vil dette være i forhold til kraft. Kommunen kjøper all kraft til markedspris. Nå selger også kommunen sin kraft til markedspris og det vil gi større overskudd i Sigdal Energi ved en høyere kraftpris. Denne fortjenesten kan brukes til en budsjettjustering for å dekke opp økningen i kraftprisen på andre planområder. I listen nedenfor er det listet alle justeringer som er foretatt innenfor de enkelte sektorer for å kunne beregne total endring til respektive planområder. Alle tall i disse sammenhengene er gitt i nettotall uten merverdiavgift. Rammene som er gitt planområdene er beregnet som følger: Endring Planområde 1 Sentrale styringsorgan/politikk: Kompensasjon lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Sum lønn Kontrollutvalgssekretariatet Sum økning planområde; 1 - Sentrale styringsorgan Planområde 2 Fellestjenester: Kompensasjon lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Sum lønn Driftsavtaler: Buskerud kommunerevisjon Avtale Modum Drift økonomisystem Itum Vedlikehold Agresso Kontingent KS økning Prosjekt edb-fellestjenester (704) ny Sum økning planområde; 2 - Fellestjenester Planområde 3 Oppvekst og kultur: Kompensasjon lønnsøkning Pensjon - KLP Arbeidsgiveravgift Endret pensjonspremie SPK (Lønnsøkning 2,7%) Endret pensjonspremie SPK (sats redusert fra 12,41 til 10,46) Sum lønn Driftsavtaler: * IKT * PPT * Kunstnerdalen kulturmuseum Prosjekt EDB skole, lagt inn i rammen (705) ny Rådmannens forslag Side 12

16 Barnehagetilskudd inkludert i ramme jfr. Prop Leksehjelp Det er lagt inn i rammetilskuddet kr til frukt og grønt på ungdomstrinnet. Det er en økning på Sum økning planområde; 3 - Oppvekst og kultur Planområde 4 Helse og sosial: Kompensasjon lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Sum lønn Økt kommunalt ansvar for fysioterapi Legetjenester Kvalifiseringsprogram - NAV, sosialtjenester Krisesenter Sum økning planområde; 4 - Helse og sosial Planområde 4 Næring og drift: Kompensasjon lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Sum lønn (herav brann ) Oppgradering brann Reduksjon for husleie mellombygg Innsparingstiltak, balansering av komm.boliger og bedr. Renovasjon Sum økning planområde; 5 - Næring og drift Planområde 5 Sigdal kirkelig fellesråd: Lønnsjustering Sum økning planområde; 6 - Sigdal kirkelige fellesråd Sum økning alle planområdene Beløpet som er avsatt til å dekke lønnsøkning, avtalefesta pensjon, reguleringspremie KLP og seniortiltak er videreført med 7 millioner kroner. Det er som i 2009 avsatt kr ,- i tilskudd til boligsøkende unge. Det er trolig i underkant av hva som er behovet. I sum vil endringene i listen over fordele seg som Sum endring i tabellen nedenfor med tilhørende effekt fra 2010 til Rådmannens forslag Side 13

17 Plan omr. Nettoramme 2011 for planområdene i 1000kr Netto ramme 2010 Sum endring Netto ramme Sentrale styringsorganer/politikk Fellestjenester Oppvekst og kultur Helse og sosial Næring og drift (1 310) Sigdal kirkelige fellesråd Fellesutgifter (lønnsvekstkomp.) Tilskudd boligtils Finansforvaltning 5.1 Gjeldens fordeling av lån pr : Husbanken: Ant. Lån Fast rente Fast rente prosent Flytende rente Sum lån Etableringslån Investeringslån Kommunalbanken ,73-4, Kommunekreditt Sum Andel fastrentelån er pr på 21,5 prosent. I henhold til kommunens økonomireglement skal andelen lån til fast rente være på minst 20 prosent. Alle låneopptak er gjort etter konkurranse mellom Kommunalbanken og Kommunekreditt. Det var tatt opp 2 nye lån i 1. halvår Ett i Kommunalbanken og ett i Husbanken. Lånet i Kommunalbanken er bundet til 3-måneders NIBOR. Låneopptak for investeringer i 2010 var gjort i hht rammeavtalen for kommunale låneopptak i BTV innkjøp etter minikonkurranse mellom Kommunalbanken, Kommunekreditt og DnB NOR. Utenom kommunens 5 lån til fast rente til mellom 2010 og 2015 er kommunens lån på p.t. betingelser med unntak av 2 lån i Kommunekreditt og 3 lån i Kommunalbanken som er knyttet til 3-måneders NIBOR. Den flytende renten har variert mellom 2,13 og 2,78 prosent i 1. halvår Lånerente lå ved utgangen 2008 på mellom 5,7 og 6,5 prosent. Gjennomsnittlig flytende rente i 2009 var på 3,31 prosent. Av total lånemasse pr er 127,5 millioner kroner lån til kommunale investeringer. Renter og avdrag ga en årlig kostnad på 9 millioner kroner i 2009, hvorav 3,3 millioner kroner var dekket av kompensasjonstilskudd fra staten til utbygging innen eldreomsorgen og skoleutbygging. I 1. halvår 2010 er kostnaden til renter og avdrag på 4,6 millioner kroner. Lån til investeringer pr er på 157,4 millioner kroner. Sigdal kommune har også en avtale med Statens vegvesen om forskottering av fylkesveg 287 ved Haugfoss. Av kommunens totale lånemasse på 235 millioner kroner er 69 millioner forskottering utbedring av fylkesveg 287 hvorav 4 millioner kroner til Haugfoss. Rådmannens forslag Side 14

18 Kommunelovens 50 nr 7 har bestemmelser om at kommunenes totale langsiktige gjeld til egne driftsmidler skal avdras med like årlige avdrag, og at gjenstående løpetid for kommunenes samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden for kommunes anleggsmidler. Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet i Minste tillatte avdrag beregnet ut fra forenklet formel Avvik Det positive avviket betyr at kommunen betaler tilsvarende mer i avdrag enn det som antas å være kapitalslitet på anleggsmidlene (avskrivningene). 5.2 Plassering av likviditet Sigdal kommune har plassert vanlig likviditet i bankinnskudd uten bindingstid som forrentes til NIBOR + 0,2 prosent. 5 millioner kroner er plassert i en annen bank med en 12 måneders bindingstid og forrentes til NIBOR + 0,5 prosent. Ved årsskiftet hadde kommunen 66 millioner kroner i ubrukte lånemidler. I 1.halvår 2010 var det gjort låneopptak på 37,6 millioner kroner til investeringer i 2010 og refinansieringer av tidligere investeringer. Ubrukte lånemidler forrentes til NIBOR + 0,5 prosent. Gjennomsnittlig bankbeholdning (unntatt gavemidler) er på 107,8 millioner kroner. Utover dette fikk kommunen 12 millioner kroner i statstilskudd til etablering av næringsfond i forbindelse med vernesaken for Trillemarka-Rollagfjell. Disse midlene er foreløpig plassert som vanlig bankinnskudd og forrentes til NIBOR + 0,5 prosent. Gjennomsnittlig rente på kommunens bankinnskudd i 1. halvår 2010 har vært 2,6 prosent. Gjennomsnittlig rente på bankinnskudd var 2,66 prosent i Vi forventer at renten vil øke noe i 2. halvår, men mindre enn vi forventet ved årsskiftet. 5.3 Trillemarkafondet: Utbetalt erstatning i Trillemarka har blitt plassert ut i henhold til kommunestyresak. I utgangspunktet er det 10 millioner kroner som ble plassert i grunnfondsbevis i tre banker og andeler i Terra Utbytte, som har sine plasseringer i bankaksjer og grunnfondsbevis. Bakgrunnen for vedtaket om å plassere fondet i grunnfondsbevis og bankaksjer var at dette var verdipapirer med små kursendringer som har gitt et forholdsvis høyt årlig utbytte. Selv om dette er en langsiktig plassering (mer enn 10 år) fra kommunen, er det definert som finansielle omløpsmidler, og dermed må verdiendringer føres som finansposter i driftregnskapet. Det vil si at når verdiene på andelene går ned, vil det redusere driftsresultater uavhengig av om andelene blir realisert. Siden det ikke er aktuelt for kommunen å realisere andelen, vil de bli en form for tvungen sparing når verdien på andelen går ned. Når verdien stiger vil det øke driftsresultatet, men uten at det blir penger tilgjengelig, med mindre kommunen selger andelene. Aktivaklasse Grunnfondsbevis Tegningsbeløp Balanseført verdi pr Markedsverdi pr Urealisert tap pr Utbetalt utbytte pr Nes Presteg. Spb andeler Spb. Nord-Norge andeler nye andeler som utbytte i Rådmannens forslag Side 15

19 Toten Spb andeler Terra Utbytte ,0968 ande Sum Utbetalt utbytte i 1. halvår 2010 er kr ,-. Utbytttet i 2009 var kr ,-. Det var ikke utbetalt utbytte i Terra Utbytte og Nes Prestgejelds Sparebank i Utgangspunktet for plasseringen er at kommunen forventer en årlig realavkastning på 4 prosent. Det vil si at fondet skal prisjusteres hvert år, slik at fondets verdi ikke reduseres. Det er bare realavkastningen som disponeres. Det vil si at det var kr ,- disponibelt i 2007, og kr ,- tillagt prisstigningen i 2008 osv. Siden avkastningen kan variere noe fra år til år, kan det enkelte år bli aktuelt å tære på fondet, for så å bygge det opp igjen i gode år. I 2007 ble det utbetalt kr ,- i utbytte for Det har vært en dramatisk nedgang i kursen på grunnfondsbevis og andeler i Terra Utbytte i Siden dette er en langsiktig plassering for kommune, er det ikke aktuelt for kommunen å gå ut av disse plasseringene. Kursen er på vei opp igjen i Garantiansvar Garantert for: Beløp pr Garantien utløper Sigdal Borettslag Ika Kongsberg Rådmannens vurdering er at det er knyttet minimal risiko til kommunens garantiansvar. Sigdal kommune har ingen fordringer, langsiktig gjeld eller kortsiktig gjeld til kommunale eller fylkeskommunale foretak eller kommunale og fylkeskommunale bedrifter eller interkommunale samarbeid. 5.5 Sigdal Energi Sigdal Energi er en videreføring av Sigdal Everk etter at everkets nett og omsetning ble utskilt og fusjonert inn i Midt Nett Buskerud AS (MNB) og skal ivareta kommunens eierinteresser i kraftproduksjon og arbeide aktivt for en god energiøkonomi. 5.6 Ansvarlig lån Horga Kraftverk: Bakgrunnen for at lånene i Horga Kraftverk, som er heleid selskap av Sigdal kommune, men kommunen har en langsiktig samarbeidsavtale over 48 år med Drammen kommune om en fordeling av kraft og utgifter med 25 prosent til Sigdal og 75 prosent til Drammen. Avtalen er seinere overført fra Drammen til EB Kraftproduksjon AS. Garantibeløpet som ført i kommunens regnskap er 25 prosent av restlånene ved årsskiftet. Det føres et egen regnskap for Horga for å fordele utgiftene mellom Sigdal og EB Kraftproduksjon AS. Inntekter og utgifter i Horga blir ført over i regnskapet til Sigdal Energi sammen med kommunens andel i Ramfoss Kraftlag (9,48 prosent). Sigdal Energi er et organisasjonsledd i Sigdal kommune og ansvaret for Sigdal Energi er delegert fra kommunestyret til Formannskapet. Kraftproduksjonen er skattepliktig og derfor føres det et eget særregnskap Rådmannens forslag Side 16

20 for Sigdal Energi. Det er Mitt Nett Buskerud som fører regnskapet for Sigdal Energi. De kjøper også kommunens andel av kraften i både Ramfoss og Horga. Det er minimal risiko knyttet til kommunens kraftproduksjon etter at det er foretatt ekstraordinære nedbetalinger av lån til Horga samtidig som lånene er refinansiert. Sigdal kommunens andel av lån i Horga Kraftverk: Lån pr : Lånet utløper: Horga Kraftverk Horga Kraftverk Aksjer og andeler i selskaper Selskap Antall Balanseført verdi Eierandel Kongsberg Industri ,2% Modum Industri ,18% Midt-Nett AS ,4% Eggedal skiheiser ,19% Haglebu vann/avløp ,58% Tempelseter vann/avløp ,05% Buskerud kommunerevisjon IKS Egenkapitalinnskudd KLP Lauvlia IKS % Vestviken IKS ,3% Buskerud kollektivtrafikk AS ,01% Drammensregionens brannvesen IKS 3,6% Siden det ikke foreligger noen reell markedsverdi er den ikke oppgitt. Som oversikten viser har kommunen en rekke bagatellmessige eierandeler som det etter rådmannens vurdering ikke er knyttet noen risiko til av betydning. Sigdal kommune eier 33,4 prosent av Midt Nett Buskerud og 167 aksjer til en bokført verdi på 4,175 millioner kroner, men i tillegg har kommune et ansvarlig lån på 50,1 millioner kroner i selskapet. Siden selskapet ikke har andre lån enn de ansvarlige lånene som de to eierne har plassert i selskapet etter sine eierandeler, er det svært liten risiko knyttet både til aksjekapital og lån. De siste årene har de ikke vært utbetalt utbytte på aksjene og lånene er betjent med en normal bankrente. Renten på lånet i 2009 var på 3,25 prosent. Selskapet står overfor større investeringer de nærmeste årene og det har fra selskapet vært stilt spørsmål ved om det mulig å betjene lånene med en normal bankrente. Kommunens ansvarlige lån i Midt Nett Buskerud sammen med kommunens ordinære bankinnskudd samsvarer omtrent med den risikoen kommunen har i forhold til låneopptak til investeringer med løpende renter. Om Midt Nett Buskerud ikke kan betjene sitt lån til kommunen med normal bankrente, vil kommunens renterisiko øke betydelig. Fra 1. januar 2010 har Sigdal kommune blitt medeier i Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV). Eierandelen i selskapet utgjør 3,6 prosent. Dette tilsvarer verdien av utstyr/materiell på ca kr ,- som Sigdal tilfører DRBV. Rådmannens forslag Side 17

21 5.8 Pensjonsforpliktelser: Sigdal kommune har sine pensjoner for ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) med unntak av undervisningspersonell som har sin pensjon i Statens pensjonskasse. Siden KLP er et gjensidig selskap, så er kommunen også eier i selskapet. I 2010 er kommunens egenkapitalinnskudd økt med kr ,- til kr ,-. Sigdal kommune har i 2010 fått kr ,- av selskapets overskudd for 2009 som er tilført kommunens premiefond. Pensjonsforsikring er strengt regulert av staten og det er derfor knyttet minimal risiko til kommunens andel av forvaltningskapitalen i selskapet. Risikoen er knyttet til avkastningen. Den ordinære pensjonspremien i KLP var 7,99 i 2009 og i 2010 i følge premieprognose vil premien bli 7,83 prosent. Reguleringspremien er forventet å bli redusert fra 3,8 i 2009 til 3,55 prosent i I tillegg kommer en rentegarantipremie på 0,14 prosent. Pensjonspremien i Statens pensjonskasse er økt fra 11,2 prosent i 2009 til 12,41 prosent i Sigdal kommune hadde ved årsskiftet 2009/2010 totalt 188,2 millioner kroner i pensjonsforpliktelser. I pensjonsmidler hadde kommunen i balansen 166,3 millioner kroner. Gapet mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er 21,9 millioner kroner. Kommunens samla netto pensjonskostnader i 2009 var på 14 millioner kroner. 6 Kostra og generelle planforutsetninger for Sigdal Kostra er et nasjonalt rapporteringssystem mellom stat og kommune. Systemet skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring både sentralt og lokalt, herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Kostra skal frembringe aktuell, relevant og pålitelig offisiell statistikk som både staten og kommunene kan dra nytte av. Kostra skal gi styringsinformasjon om ressursbruk, tjenesteproduksjon og målgrupper, og via dette vil det fremkomme størrelser på produktivitet, dekningsgrader og prioritering. Når det gjelder nøkkeltallene blir vi sammenlignet med Buskerud og en egen kommunegruppe samt landet utenom Oslo. I denne sammenligningen bruker vi ikke kommunegruppa som Sigdal er plassert i. Vi er plassert sammen med kommuner som har eiendomsskatt og det ikke et relevant sammenligningsgrunnlag. 6.1 Generelle nøkkeltall 2009: Nøkkeltall Sigdal Buskerud Landet u/oslo Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 6 1,4 2,7 Netto lånegjeld i kr pr. innbygger Sigdal kommune fikk et netto driftsresultat i 2009 på kr Det er 6 prosent av driftsinntektene og er formelt sett et svært godt resultat. Korrigert for bruk av fond på 7,4 millioner kroner, avsetning til bundne fond på 16,4 millioner kroner og netto kursgevinst på 2,1 millioner kroner er korrigert netto driftsresultat 3,5 millioner kroner. I følge fylkesmannen bør dette nøkkeltallet ligge på minst 3 prosent. Netto lånegjeld er vesentlig lavere i Sigdal enn gjennomsnittet for landets kommuner. En må også ha med seg at en stor del av gjelda til Sigdal kommune kommer av eldresatsinga. Rådmannens forslag Side 18