Handlingsprogram og økonomiplan og BUDSJETT 2010

Transkript

1 Handlingsprogram og økonomiplan og BUDSJETT 2010 Vedtatt av kommunestyret

2 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Investeringer og prosjekter 4 Økonomisk ramme for planområdene 9 Økonomiforvaltning 12 Generelle planforutsetninger 20 Utfordringer i planperioden 24 Planområde 1 Sentrale styringsorganer/politikk 26 Planområde 2 Fellestjenester 27 Planområde 3 Oppvekst og kultur 33 Planområde 4 Helse og Sosial 50 Planområde 5 Næring og drift 89 Planområde 6 Sigdal kirkelige fellesråd 109 Økonomisk oversikt drift 110 Økonomisk oversikt investering 111 Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

3 Innledning Det er forventa at statsbudsjettet for 2010 vil gi Sigdal kommune 156,14 millioner kroner i såkalte frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Det er 7,74 millioner kroner mer enn forventet i vedtatt budsjett for Kommunen har de to siste årene hatt en svikt i skatteinngangen. Budsjettet forutsetter en skatteinngang på 97,8 prosent. I rammetilskuddet ligger det 0,6 millioner kroner i ekstra skjønnsmidler for Kommunen fikk i million kroner i ekstra skjønnstilskudd. Elevtallet er økt med 8 elever i 2009 og nærmer oss igjen det som har vært elevtallet de siste to årene. Antall eldre over 80 år er redusert med 10. Vi vil komme noe gunstigere ut i forhold til ressurskrevende brukere i I sum gir dette oss 1,2 millioner kroner mer i inntekter i 2010 enn i Det vil trolig gi grunnlag for kommunen til å videreføre det høge aktivitetsnivået kommunen har i 2009 til Kommunens kostnader til barnehager er økt fra 2,4 millioner kroner i 2003 til 4,1 millioner kroner i Opptrappingsplanen for barnehagene forutsatte at kommunens nominelle utgifter ikke skulle øke fra nivået i Regjeringen har lagt inn en ekstra økning i tilskuddet til barnehager. Det kan redusere kommunens utgifter noe i 2010 og bedre budsjettbalansen. Det er ikke tatt hensyn til dette i rådmannens forslag til budsjett. I 2009 ble det gjort en rekke endringer i inntektssystemet for kommunene som gjør inntektene mer forutsigbare og mindre avhengig av skatteinntekter. Inntektssystemet er nå endret slik at det er folketallet og alderssammensetningen 1. juli før budsjettåret som bestemmer rammetilskuddet. Det gjør at inntektsanslaget blir lagt sikrere. Nå er usikkerheten bare knyttet til skatteinngangen. Men fortsatt får kommunene mindre inntekter og kommunens skatteinntekter blir redusert. De siste årene har Sigdal hatt en skatteinngang på landsgjennomsnittet eller høyere. I 2008 ble den redusert til 96,5 prosent og etter 1. halvår i år er den på 95,7 prosent. Inntektsanslaget var for høyt i vedtatt budsjett for 2009, men med tiltakspakken og justeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2009 vil inntektsforventingene i budsjettet for 2009 ble oppfylt. Regjeringen endringer i inntektssystemet gir lavere skatteandel (fra 50 til 45 prosent), fjerning av selskapsskatten som kommunal skatt og sterkere utjevning av skatteinntektene. Det er også innføret en inntektsgaranti som sikrere kommunene mot store inntektsendringer som følge av endringer i folketall og befolkningssammensetning (for Sigdal kommune betyr det maks minus 1 million kroner fra ett år til et annet). I tillegg ble det innført et nytt distriktspolitisk tilskudd som Sigdal kommune får del i. Det gir kommunen 3,5 millioner kroner ekstra i Dette tilsvarer merforbruket vi hadde i Helse og sosial og Teknisk sektor i Men vi vil fortsatt ha en stram budsjettsituasjon framover som følge av vårt høge aktivitetsnivå, både innen drift og investeringer. Vi vil få en inntektsreduksjon som følge av at det blir færre eldre framover. Først i 2025 vil være opp samme antall eldre som i dag. Ikke så mange av de eldste eldre, men langt flere av de yngste eldre. Som følge av det blir noen færre elder de nærmeste årene, vil kommunens inntekter gjennom rammetilskuddet fra staten bli redusert. Særlig mellom Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

4 2010 og 2020 vil kommunen få en sterk reduksjon i antall elder som vil gi betydelig mindre inntekter. I forhold til dagens nivå kan det bli en reduksjon på 5 millioner kroner i 2011 og 9 millioner kroner i I 2025 vil reduksjonen være redusert til 3 millioner kroner. Framskrivingen bygger på dagens arbeidsdeling mellom spesialhelsetjenesten og kommunene, men det er knyttet betydelig usikkerhet til en slik framskriving. Større innflytting av eldre personer vil kunne redusere denne reduksjonen. Men pleie og omsorg må trolig være forberedt på å tilpasse seg lavere budsjettrammer. Som følge av store utbedringer ved barneskolene i Eggedal og Nerstad og ved ungdomsskolen, som i sin helhet blir finansiert med opptak av lån, vil det belaste driftsregnskapet med avdrag og renter som reduserer driftsresultatet til et minimum og ligger langt under det Fylkesmannen meiner er forsvarlig. Driftsresultat på 3 prosent er et akseptabelt nivå. Budsjettet for 2010 er gjort om et netto driftsresultat på kroner som bare er 0,5 prosent av driftsinntektene. Siden innbyggertallet alderssammensetningen er svært avgjørende for kommunens inntekter, er det økt innbyggertall som er kommunens hovedmål. Nærmere halvparten av landets kommuner har nedgang i folketallet. Sigdal kommune har en svak nedgang i folketallet, men har en sentral beliggenhet som gjør at det ligger godt til rette for økt pendling. Det ligger også godt til rett for utvikling av handelsnæringen og servicenæringer som kan følge opp utviklingen i fjellet. Dette kan gi grunnlag for økt sysselsetting og kompensere for en fortsatt nedgang i sysselsettingen innefor landbruket. Utfordringen kommunen står overfor på kort sikt er færre av de eldste eldre som vil gi kommunen vesentlig mindre i inntekter. På kort sikt er det begrensa hva kommunen kan påvirke i forhold til innflytting. I økonomiplanen som går fram til 2013 er det ikke tatt hensyn til endringer i befolkningen. Dermed kan det økonomiske resultatet se bedre ut enn det som vil være realiteten. Investeringer og prosjekter I alt er det lagt inn investeringer for 39,607 millioner kroner i planperioden fra 2010 til Hele 27,932 millioner kroner av investeringene er finansiert med lån. I tillegg kommer utbedring av Rabbenveien i 2011 og 2012 som ikke er kostnadsberegna. Utbedring av skolene er prioritert i planperioden. I planperioden går hele 26,852 millioner kroner til utbedring av skolene. I tillegg ligger det 13 millioner kroner i tidligere budsjett til skoleutbygging som er overfort. Det er ingen investeringsprosjekter innen helse og sosial i planperioden utover kr til eventuell prosjektering ved en utvidelse av Sigdalsheimen. Utbedring av Ungdomsskolen er flyttet fram til 2010 fra Det er lagt et beløp til opprustning av uteområdene ved Nerstad skole og Ungdomsskolen. En del prossjekter er forskjøvet i tid i forhold til vedtatt økonomiplan for perioden 2010 til De er merket med kursiv i oversikten nedenfor. Ny prosjekter som er lagt inn er også markert med kursiv tekst. Avdrag og renter på disse investeringene er ikke tatt med i budsjettet. De skal dekkes av gebyrer og avgifter. Alle beløp er uten merverdiavgift siden den blir refundert. I budsjett og økonomiplan vil det gå fram at det er noen av investeringsprosjektene som i følge Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

5 regnskapsforskriftene må føres i driftsregnskapet. Disse prosjektene er merket med en D i oversikten nedenfor. Ved at disse prosjektene føres i driftsregnskapet blir driftsresultatet redusert tilsvarende. Disse prosjektene kan ikke finansieres opptak av lån. Driftsresultatet alle år og fondsmidler er brukt i planperioden. I tillegg er hele 72 prosent av prosjektene finansiert med lån. Det reduserer driftsresultatet som kan brukes til investeringer ned mot null. Alle lån avdras over 20 år. De årlige avdragene i 20 år vil være 2 millioner kroner. Med 3,5 prosent rente som er brukt i hele planperioden, gir det en samla økt renteutgift på 1,4 millioner kroner det første budsjettåret. Det er del prosjekter med bevilgning fra tidligere år som ennå ikke er påbegynt eller fullført. Det vises til omtale under hvert planområde bak i budsjettheftet. Oversikt over prosjekter og investeringer utenfor økonomisk ramme til planområdene Plan omr. Nr. Prosjekt Kostnad Tilskudd Lån Egenkapital Edb-fellestjenester D Edb skole D 788 Sentralidrettsanlegget Prosjektering utbedring Eggedal skole Ballbinge ved Sigdal ungdomsskole Utbedringer Prestfoss barnehage Tilleggsbevilgning Eggedal barnehage Råteskade Eggedal samfunnshus D Kunstnedalen kulturmuseum Plassanebygningen D Kunstnerdalen kulturmuseum Eikjebygningen D 762 Parkeringsplass Eggedal skole Beising Sigdalsheimen D Overbelegg Sigdalsheimen D Utskifting markiser Herredshus D 779 Utskifting av vinduer og maling D 748 Kommunale veier Brukt brannbil/tankbil Eggedal Vannbehandlingsutstyr D 750 Gatelys Kjøp av areal på Nerstad Kjøp av Borgerstua i Prestfoss Kjøp av bolighus (Thorud) Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

6 6 736 Maling Holmen kirke D 783 Utvidelse Holmen kirkegård Utvidelse av Eggedal kirkegård. Det er bevilget kr i Sum Plan omr. Nr. Prosjekt Kostnad Tilskudd Lån Egenkapital Edb-fellestjenester D Edb skole D 707 Utbedring Eggedal skole Prosjektering utbedring Nerstad skole Oppgangssag Tveitensamlinga Råteskade Eggedal samfunnshus D 749 Avlastningsbane Eggedal Ballbinge Eggedal Kunstnerdalen kulturmuseum D 795 Prestfoss samfunnshus D 759 Tveitensamlinga. Tak mølla D 708 Tilleggsbevilgng Ungdomsskolen Naturbasert næringsutvikling Kittelsen/Trillemarkasenter D Utskifting av fryserom Sigdalsheimen D 706 Buss Sigdalsheim Trappeheis Eggedal eldresenter D 769 Kombiovn kjøkken Sigsdalsheimen D Kjøp av næringsbygg (Thorud) Gatelys D 748 Kommunale veier Sentrumsutvikling Prestfoss D 701 NAV - kontor Utbedring Borgerstua i Prestfoss Ytterligere forskottering Rv 287 Haugfoss Opparbeiding av boligtomter Utskifting av tak Eggedal kapell D 790 Henger til gravemaskin D 731 Tillegg Eggedal kirkegård Sum Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

7 2009 Plan omr. Nr. Prosjekt Kostnad Tilskudd Lån Egenkapital Edb-fellestjenester D Edb skole D 700 Opprustning av bibliotek/samfunnshus D 746 Kunstnerdalen kulturmuseum D 752 Utbedring Nerstad skole Prosjektering utbedring 0 Ungdomsskolen Sentralbanen, ny skytterhall Utredning om utvidelse Sigdalsheimen Gatelys D 748 Kommunale veier Planlegging, nytt renseanlegg Eggedal S 734 Vannbehandlingsutstyr S 720 Utskifting av bil driftsoperatør S 801 Sammenbygging Herredshuset Tilleggsbevilgning til Høydebasseng Nerstad fra S Utbedringer Solumsmoen kapell Nytt gjerde og utvidelse av uthus ved Eggedal kirkegård D 728 HC inngang Solumsmoen kapell D 729 Utbedring el.anlegg kirkene D 730 Driftsbygning Holmen kirkegård Kontormøbler og data kirkekontoret D Sum Plan omr. Nr. Prosjekt Kostnad Tilskudd Lån Egenkapital Edb-fellestjenester D Edb skole D 907 Tilbakebetaling av lån Sigdal friidrettsklubb D 908 Lufting av grasmatte sentralbanen D 807 Prestfoss samfunnshus. Nytt ventilasjonsanlegg og skifte dører Låsbare bok- og garderobeskap Ungdomsskolen Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

8 808 Telefons. og inventar Ungdomsskolen Utbedring Nerstad skole Utbedring Eggedal skole Utbedring Ungdomsskolen Uteområde Prestfoss skole D Prosjektering eventuell utbygging Sigdalsheimen Utbedring kjeller Helsestasjon D 718 Nytt renseanlegg Eggedal S Flombelysning Eggedal kirke D 912 Vanningsanlegg Holmen kirkegård D 913 Snøfres kirkegårdene D 729 Utbedring el. anlegg kirkene D Ny varmekilde Holmen kirke Sum Plan omr Nr. Prosjekt Kostnad Tilskudd Lån Egenkapital Edb-fellestjenester D Edb skole D Uteområde Nerstad skole D Eggedal svømmehall opprustning D Tilskudd galleri Skredsvig D Heis bibliotek Prestfoss Prosjektering eventuell utbygging Sigdalsheimen Gatelys D 6 Ny varmekilde Holmen kirke Grasklipper Holmen kirkegård D Sum Plan omr. Nr. Prosjekt Kostnad Tilskudd Lån Egenkapital Edb-fellestjenester D Edb skole D Opprustning av uteområde Prestfoss samfunnshus/ungdomsskolen D Maling og vedlikehold Lauvlia D 5 Tetra radiosamband D Nye porter brannstasjon i Prestfoss D 6 Utbedring bårerom og utvendig maling Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

9 Holmen kapell D Tibygg Eggedal kapell Forbedring av orgel Eggedal kirke D Sum Plan omr. Nr. Prosjekt Kostnad Tilskudd Lån Egenkapital Edb-fellestjenester D Edb skole D Lufting av grasmatte sentralbanen D Kommunale veier Sum Prosjekt i kursiv er nye eller foreslått justert i forhold til vedtatt budsjett/økonomiplan Økonomisk ramme for planområdene Planområder: 1. Sentrale styringsorgan/politikk 2. Fellestjenester 3. Oppvekst og kultur 4. Helse og sosial 5. Næring og drift 6. Sigdal kirkelige fellesråd Økonomisk ramme Kommunestyret vedtok i september at foreløpige nettorammer for 2010 skulle lønnsjusteres for faktisk lønnsøkning i Av praktiske grunner er lønnen justert med en gjennomsnittlig lønnsøkning på 3,3 prosent for alle tjenesteområder. Pensjonspremien i KLP er redusert fra 7,99 til 7,83 prosent. Ramma er ikke redusert for denne reduksjonen. Reguleringspremien til KLP er anslått 3,55 prosent En reduksjon på 0,25 prosentpoeng fra Reguleringspremien vil bli dekket opp beløp som er avsatt til økning i lønns- og pensjonskostnader i Pensjonspremien for lærere er økt med 1,21 prosentpoeng til 12,41 prosent i Ramma til skolen er kompensert for dette I tillegg er rammene for planområdene justert for eventuelle langsiktige avtaler hvor det ligger inne med en prisjustering. Det er ikke justert for generell prisøkning på planområdene utover lønn. Prisøkningen forventes å dekkes inn gjennom bedre innkjøpsordninger og generell effektivisering. Størst utfordring vil dette være i forhold til kraft. Kommunen kjøper all kraft til markedspris. Nå selger også kommunen sin kraft til markedspris og det vil gi større overskudd i Sigdal Energi ved en høyere kraftpris. Denne fortjenesten kan brukes til en budsjettjustering for å dekke opp økningen i kraftprisen på andre planområder. Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

10 Siden det er kommunen som har bygd og dekker alle lånekostnadene som følger av utbyggingen av barnehagen på Nerstad og i Eggedal ble husleien økt med kr i Siden dette kommer som en inntekt på planområdet er dette trukket fra ramma. Husleien tilsvarer i underkant av kr 500 pr. m2 og dekker pålagt nær kommunens kostnader. Det har vært forutsatt at staten skal dekke kommunens utgifter til barnehageutbygging gjennom ekstra tilskudd, men det er ennå usikker på hvordan barnehagene kommer ut etter utbyggingen, spesielt i Eggedal hvor kapasiteten ikke er utnyttet fult ut. Statens tilskudd til barnehager er økt mer enn lønns- og prisstigningen i 2010 og det kan gi grunnlag for å øke husleien og det vil en bedre budsjettbalanse for kommunen. Det er mulig at statens tilskudd til barnehagene i Sigdal blir mindre som følge av at vi ikke synliggjør de reelle kostnadene til husleie i barnehageregnskapet. Rammene som er gitt planområdene er beregnet som følger: Planområde 1 Sentrale styringsorgan/politikk: Kompensasjon lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Sum lønn Kontrollutvalgssekretariatet x 4,1 prosent Sum planområde sentrale styringsorgan Planområde 2 Fellestjenester: Kompensasjon lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Sum lønn Driftsavtaler: Avtale Modum x 4,1 prosent Drift økonomisystem Itum x 4,1 prosent Vedlikehold Agresso x 4,1 prosent Kontingent KS økning Sum planområde fellestjenester Planområde 3 Oppvekst og kultur: Kompensasjon lønnsøkning Pensjon Arbeidsgiveravgift Økt pensjonspremie skole med 1,21 prosentpoeng til 12,41 i Statens pensjonskasse Arbeidsgiveravgift Sum lønn Driftsavtaler: * IKT x 4,1 prosent * PPT x 4,1 prosent * Kunstnerdalen kulturmuseum Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

11 Utvidelse av undervisningstimetallet med en uketime og 8 timer gratis leksehjelp i SFO fra høsten 2010 på trinn På barnetrinnet er det fra skoleåret innført to timer fysisk aktivitet. Kompensasjon for aktiviteten i Tidlig innsats i norsk og matematikk på trinn fra skoleåret kompensasjon for aktiviteten i Det er lagt inn kr til minoritetsspråklige i rammetilskuddet for Det er en økning på Det er lagt inn i rammetilskuddet kr til frukt og grønt på ungdomstrinnet. Det er en økning på Sum ramme oppvekst og kultur Planområde 4 Helse og sosial: Kompensasjon lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Sum lønn Økt kommunalt ansvar for fysioterapi Oppgradering av Legevakt Styrking av barnevern Økt kommunalt ansvar ressurskrevende brukere Generell styrking av den økonomiske ramma til Helse og sosial. Den skal også dekke at det ikke er tatt hensyn til at pensjon til sykepleiere er 1,11 prosentpoeng høyere Sum ramme helse og sosial Planområde 4 Næring og drift: Kompensasjon lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Sum lønn (herav brann ) Oppgradering brann Sum ramme næring og drift Planområde 5 Sigdal kirkelig fellesråd: Lønnsjustering Sum ramme Sigdal kirkelige fellesråd Sum økning rammer planområdene 2010: Beløpet som er avsatt til å dekke lønnsøkning, avtalefesta pensjon, reguleringspremie KLP og seniortiltak er videreført med 7 millioner kroner. Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

12 Det er som i 2009 avsatt kr ,- i tilskudd til boligsøkende unge. Det er trolig for snaut. Alle rammene er gitt i nettotall uten merverdiavgift. Nettorammer 2010 for planområdene i 1000 kroner: Netto ramme 2009 Lønnsog oppgave justering Netto ramme 2010 Ansvarsområder 1 Sentrale styringsorganer/politikk 2 Fellestjenester Oppvekst og kultur Helse og sosial Næring og drift Sigdal kirkelige fellesråd Fellesutgifter Tilskudd boligtils Økonomiforvaltningen Kommunens frie inntekter Kommunens skatteinntekter og rammetilskudd bli gjerne omtalt som kommunens frie inntekter. Det er inntekter som kommunen disponerer «fritt». Det er knyttet stor usikkerhet til skatteveksten framover. Kommunen hadde i 2008 en skatteinngang på 97,9 uten selskapskatten. I budsjettet for 2010 er det lagt inn en forventning om en skatteinngang på 97.8 prosent av landsgjennomsnittet. Dette legges også til grunn i hele økonomiplanperioden. Sigdal kommune har et ansvarlig lån på 50,1 millioner kroner i Midt Nett Buskerud AS som skal forrentes til NIBOR + 1 prosent. Avkastningen Midt Nett Buskerud AS for 2010 og videre i økonomiplanperioden er justert ned til 2,25 millioner kroner. Det gir en avkastning på 4,5 prosent av pålydende lån. I forhold til markedsverdien av selskapet er avkastningen trolig noe mindre. På grunn av store investeringer de nærmeste årene har Midt Nett AS varslet at de kanskje ikke kan betjene lånene som avtalt. Det er det ikke tatt hensyn til i økonomiplanen. Det er forutsatt en rente på 3,5 prosent på innskudd og 3,5 prosent på løpende lån i planperioden. Men siden det er brukt samme rente på innskudd og lån vil en eventuell renteendring ha liten betydning siden det ikke er så stor forskjell på størrelsen på innskudd og lån. Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

13 Frie inntekter og driftsresultat og regnskap 2008 i 1000 kroner Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Skatt Ordinært rammetilskudd Skjønn Kompensasjon arbeidsgiveravgift Distriktstilskudd Kompensasjonstilskudd Sum rammetilskudd Sum skatt og r.tilskudd Renter Renteinntekter Avdrag på lån Netto ramme Driftsresultat Prosjekter i driftsregnskapet Netto driftsresultat med prosjekter Finansforvaltning Gjeldens fordeling av lån pr : Ant. Lån Fast rente Fast rente prosent Flytende rente Sum lån Husbanken Etableringslån Investeringslån Kommunalbanken ,73-4, Kommunekreditt Sum Andel fastrentelån er pr på 45,5 prosent. I henhold til kommunens økonomireglementet skal andelen lån til fast rente være på minst 20 prosent og ikke over 70 prosent. Men i andelen lån til fast rente ligger det 25 millioner kroner som er lånt til forskuttering av RV 287. I følge avtale med Statens vegvesen vil det forskotterte beløpet bli betalt tilbake i Renteutgiftene på dette lånet blir ikke belastet kommunens regnskap, men dekket av statlige kompensasjonsmidler til næringsliver for bortfall av Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

14 differensiert arbeidsgiveravgift. Holder vi dette lånet utfor beregningen er andel lån til fast rente 33,2 prosent. Men i sum lån ligger også 8,3 millioner kroner i etableringslån som er lånt videre og renten blir betalt til kommunen. Holder vi dette lånet utenfor beregningen blir andelen til lån med fast rente 35,9 prosent. Alle låneopptak er gjort etter konkurranse mellom Kommunalbanken og Kommunekreditt. I 2008 er det også innhentet tilbud fra KLP. Det er ikke tatt opp nye lån i 1. halvår Kommunen vil i 2009 slutte seg til rammeavtalen for kommunale låneopptak i BTV Innkjøp når avtalen kommer på plass. I januar 2009 ble rentebetingelsene på 3 lån i Kommunalbanken endret fra p.t. rente (løpende rente) til fast rente. Utenom kommunens 5 lån til fast rente til mellom 2010 og 2015 er kommunens lån på p.t. betingelser med unntak av 2 lån i Kommunekreditt som er knyttet til NIBOR 3-måneder. Den flytende renten har variert mellom 2,4 og 6,3 prosent i 1. halvår Lånerente lå ved utgangen 2007 på mellom 5,1 og 6,0 prosent. Gjennomsnittlig flytende rente i 2008 var på 5,689 prosent. Jeg forventer at lånerenten vil holde seg lav i andre halvår, men at den lange renta kan komme til å stige noe. Det vil derfor trolig ikke være aktuelt å opp lån til fast rente, men det kan bli aktuelt å ta opp lån som er bundet til 3-måneders NIBOR. Sigdal kommune har også en avtale med Statens vegvesen om forskottering av RV 287 ved Haugfoss. Kommunestyrets vedtak i 2006 var at det skulle tas opp et avdragsfritt lån på 3 millioner kroner til denne forskotteringen og at renta skulle dekkes av kommunens næringsfond. Ved en feil ble dette lånet tatt opp sammen med kommunens øvrige investeringslån i 2006 som et ordnært serielån. Beløpet ble først utbetalt til Statens vegvesen i I 2008 har kommunestyret vedtak om å øke forskotteringen med ytterligere 1 million kroner som finansieres opp med et nytt avdragsfritt lån. Feilen fra 2006 ble i løpet av høsten rettet opp, ved at vi har tatt opp et avdragsfritt lån på 4 millioner kroner. Lånet på 3 millioner kroner vil bli brukt til å dekke opp noe av kommunes behov for låneopptak i 2009 til investeringer. Av total lånemasse pr er105,5 millioner kroner lån til kommunale investeringer. Renter og avdrag ga en årlig kostnad på 11 millioner kroner i 2008, hvorav 3,9 millioner kroner dekkes av kompensasjonstilskudd fra staten til utbygging innen eldreomsorgen og skoleutbygging. I 1. halvår 2009 er kostnaden til renter og avdrag på 5,6 millioner kroner. Kommunelovens 50 nr 7 har bestemmelser om at kommunenes totale langsiktige gjeld til egne driftsmidler skal avdras med like årlige avdrag, og at gjenstående løpetid for kommunenes samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden for kommunes anleggsmidler. Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet i Minste tillatte avdrag beregnet ut fra forenklet formel Avvik Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

15 Det positive avviket betyr at kommunen betaler tilsvarende mer i avdrag enn det som antas å være kapitalslitet på anleggsmidlene (avskrivningene). Plassering av likviditet Sigdal kommune har plassert vanlig likviditet i bankinnskudd uten bindingstid som forrentes til NIBOR + 0,2 prosent. Gjennomsnittlig bankbeholdning (unntatt gavemidler) er på 44,5 millioner kroner. Årsaken til at kontantbeholdningen er så stor er at kommunen har ubrukte lån til investeringer fra tidligere år. Ved årsskiftet hadde kommunen 12,8 millioner kroner i ubrukte lånemidler. Kommunens finansreglement sier at kommunen skal spre sine bankinnskudd på minst to norske banker og at innskudd i en bank ikke skal overstige 30 millioner kroner. Innskudd som følger av låneopptak kommer i tillegg. At bankinnskudd skal spres på minst to norske banker kom inn som en ny forutsetning ved revisjon av kommunens finansreglement i april 2008 og er fulgt opp ved at 5 millioner kroner er plassert i en annen bank til samme retebetingelser som vår faste bankforbindelse. Gjennomsnittlig rente på kommunens bankinnskudd i 2008 har vært 6,23 prosent. Gjennomsnittlig rente på bankinnskudd var i ,95 prosent. I 1. halvår 2009 har renta vært 2,95 prosent. Trillemarkafondet: Utbetalt erstatning i Trillemarka har blitt plassert ut i henhold til kommunestyresak. I utgangspunktet er det 10 millioner kroner som ble plassert i grunnfondsbevis i tre banker og andeler i Terra Utbytte, som har sine plasseringer i bankaksjer og grunnfondsbevis. Bakgrunnen for vedtaket om å plassere fondet i grunnfondsbevis og bankaksjer var at dette var verdipapirer med små kursendringer som har gitt et forholdsvis høyt årlig utbytte. Selv om dette er en langsiktig plassering (mer enn 10 år) fra kommunen, er det definert som finansielle omløpsmidler, og dermed må verdiendringer føres som finansposter i driftregnskapet. Det vil at når verdiene på andelene går ned, vil det redusere driftsresultater uavhengig av om andelene blir realisert. Siden det ikke er aktuelt for kommunen å realisere andelen, vil de bli en form for tvungen sparing når verdien på andelen går ned. Når verdien stiger vil det øke driftsresultatet, men uten at det blir penger tilgjengelig, med mindre kommunen selger andelene. Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

16 Aktivaklasse Tegningsbeløp Balanseført verdi Markedsverdi Urealisert tap Utbetalt utbytte 2009 Grunnfondsbevis Nes Presteg. Spb andeler Spb. Nord-Norge andeler nye andeler som utbytte i Toten Spb andeler Terra Utbytte ,0968 ande Sum Totalt utbetalt utbytte i 2009 er kr ,-. Utbytttet i 2008 var kr ,-. Det er ikke utbetalt utbytte i Terra Utbytte og Nes Prestgejelds Sparebank for Utgangspunktet for plasseringen er at kommunen forventer en årlig realavkastning på 4 prosent. Det vil si at fondet skal prisjusteres hvert år, slik at fondets verdi ikke reduseres. Det er bare realavkastningen som disponeres. Det vil si at det var kr ,- disponibelt i 2007, og kr ,- tillagt prisstigningen i 2008 osv. Siden avkastningen kan variere noe fra år til år, kan det enkelte år bli aktuelt å tære på fondet, for så å bygge det opp igjen i gode år. I 2007 ble det utbetalt kr ,- i utbytte for Det har vært en dramatisk nedgang i kursen på grunnfondsbevis og andeler i Terra Utbytte i Siden dette er en langsiktig plassering for kommune, er det ikke aktuelt for kommunen å gå ut av disse plasseringene. Kursen er på vei opp igjen i Garantiansvar Garantert for: Beløp pr Garantien utløper Sigdal Borettslag Ika Kongsberg Rådmannens vurdering er at det er knyttet minimal risiko til kommunens garantiansvar. Sigdal kommune har ingen fordringer, langsiktig gjeld eller kortsiktig gjeld til kommunale eller fylkeskommunale foretak eller kommunale og fylkeskommunale bedrifter eller interkommunale samarbeid. Sigdal Energi Sigdal Energi er en videreføring av Sigdal Everk etter at everkets nett og omsetning ble utskilt og fusjonert inn i Midt Nett Buskerud AS (MNB) og skal ivareta kommunens eierinteresser i kraftproduksjon og arbeide aktivt for en god energiøkonomi. Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

17 Ansvarlig lån Horga Kraftverk: Bakgrunnen for at lånene i Horga Kraftverk som er heleid selskap av Sigdal kommune, men kommunen har en langsiktig samarbeidsavtale over 48 år med Drammen kommune om en fordeling av kraft og utgifter med 25 prosent til Sigdal og 75 prosent til Drammen. Avtalen er seinere overført fra Drammen til BE. Garantibeløpet som ført i kommunens regnskap er 25 prosent av restlånene ved årsskiftet. Det føres et egen regnskap for Horga for å fordele utgiftene mellom Sigdal og BE. Inntekter og utgifter i Horga blir ført over i regnskapet til Sigdal Energi sammen med kommunens andel i Ramfoss Kraftlag (9,48 prosent). Sigdal Energi er et organisasjonsledd i Sigdal kommune og ansvaret for Sigdal Energi er delegert fra kommunestyret til Formannskapet. Kraftproduksjonen er skattepliktig og derfor føres det et eget særregnskap for Sigdal Energi. Det er Mitt Nett Buskerud som fører regnskapet for Sigdal Energi. De kjøper også kommunens andel av kraften i både Ramfoss og Horga. Det er minimal risiko knyttet til kommunens kraftproduksjon etter at det er foretatt ekstraordinære nedbetalinger av lån til Horga samtidig som lånene er refinansiert. Sigdal kommunens andel av lån i Horga Kraftverk: Lån pr : Lånet utløper: Horga Kraftverk Horga Kraftverk Aksjer og andeler i selskaper Selskap Antall Balanseført verdi Eierandel Kongsberg Industri ,2% Modum Industri ,18% Midt-Nett AS ,4% Eggedal skiheiser ,19% Haglebu vann/avløp ,58% Tempelseter vann/avløp ,05% Buskerud kommunerevisjon IKS Egenkapitalinnskudd KLP Lauvlia IKS % Siden det ikke foreligger noen reell markedsverdi er den ikke oppgitt. Som oversikten viser har kommunen en rekke bagatellmessige eierandeler som det etter rådmannens vurdering ikke er knyttet noen risiko til av betydning. Sigdal kommune eier 33,4 prosent av Midt Nett Buskerud og 167 aksjer til en bokført verdi på 4,175 millioner kroner, men i tillegg har kommune et ansvarlig lån på 50,1 millioner kroner i selskapet. Siden selskapet ikke har andre lån enn de ansvarlige lånene som de to eierne har plassert i selskapet etter sine eierandeler, er det svært liten risiko knyttet både til aksjekapital og lån. De siste årene har de ikke vært utbetalt utbytte på aksjene og lånene er betjent med en normal bankrente. Renten på lånet i 2008 var på 6,37 prosent. Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

18 Selskapet står overfor større investeringer de nærmeste årene og det har fra selskapet vært stilt spørsmål ved om det mulig å betjene lånene med en normal bankrente. Kommunens ansvarlige lån i Midt Nett Buskerud sammen med kommunens ordinære bankinnskudd samsvarer omtrent med den risikoen kommunen har i forhold til låneopptak til investeringer med løpende renter. Om Midt Nett Buskerud ikke kan betjene sitt lån til kommunen med normal bankrente, vil kommunens renterisiko øke betydelig. Pensjonsforpliktelser: Sigdal kommune har sine pensjoner for ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) med unntak av undervisningspersonell som har sin pensjon i Statens pensjonskasse. Siden KLP er et gjensidig selskap, så er kommunen også eier i selskapet. I 2008 er kommunens egenkapitalinnskudd økt med kr til kr Det er finansiert med trekk i kommunens andel av overskuddet i 2007 på 1,54 millioner kroner som er utbetalt i Resten av overskuddet blir brukt til å betale en del av pensjonspremien. For 2008 vil Sigdal kommune i 2009 få tilført kr av selskapet overskudd til kommunens premiefond. Kommunens andel av forvaltningskapitalen i KLP var 96 millioner kroner ved årsskiftet. Dette er uten tvil kommunens størst finansielle plassering. Pensjonsforsikring er strengt regulert av staten og det er derfor knyttet minimal risiko til kommunens andel av forvaltningskapitalen i selskapet. Risikoen er knyttet til avkastningen. Med den utviklingen som har vært i finansmarkedet de siste månedene, kan kommunen ikke forvente at det blir noe overskudd til eierne i Foreløpige signaler fra KLP er at det ikke vil bli kalt inn ny egenkapital fra eierne om det blir overført overskudd til eierne. Den ordinære pensjonspremien i KLP er redusert fra 8,55 i 2008 til 7,99 prosent i Prognosen på reguleringspremien viser at den vil bli redusert fra 6,35 i 2008 til 4,6 prosent i I tillegg kommer en rentegarantipremie på 0,1 prosent. Blir det overskudd i selskapet blir det et egenkapitaltilskudd på 0,3 prosent i 2009 som er det samme som i Pensjonspremien i Statens pensjonskasse er økt fra 9,9 prosent i 2008 til 11,2 prosent i Sigdal kommune hadde ved årsskiftet 2008/2009 totalt 169,5 millioner kroner i pensjonsforpliktelser. I pensjonsmidler hadde kommunen i balansen 150 millioner kroner. Gapet mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er 19,5 millioner kroner. Kommunens samla netto pensjonskostnader i 2008 var på 11,6 millioner kroner. Kostra Kostra er et nasjonalt rapporteringssystem mellom stat og kommune. Systemet skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring både sentralt og lokalt, herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Kostra skal frembringe aktuell, relevant og pålitelig offisiell statistikk som både staten og kommunene kan dra nytte av. Kostra skal gi styringsinformasjon om ressursbruk, tjenesteproduksjon og målgrupper, og via dette vil det fremkomme størrelser på produktivitet, dekningsgrader og prioritering. Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

19 Når det gjelder nøkkeltallene blir vi sammenlignet med Buskerud og en egen kommunegruppe samt landet utenom Oslo. I denne sammenligningen bruker vi ikke kommunegruppa som Sigdal er plassert i. Vi er plassert sammen med kommuner som har eiendomsskatt og det ikke et relevant sammenligningsgrunnlag. Generelle nøkkeltall 2008: Nøkkeltall Sigdal Buskerud Landet u/oslo Netto driftsresultat i prosent av -1,5-0,4-0,6 driftsinntekter Netto lånegjeld i kr pr. innbygger Sigdal kommune har et driftsresultat på minus 1,5 av driftsinntektene. Dette er ikke akseptabelt. Men både kommunene i Buskerud og i landet har et netto driftsresultat i 2008 i minus. Det er et historisk, særdeles dårlig resultat. I følge fylkesmannen bør dette nøkkeltallet ligge på minst 3 prosent. Netto lånegjeld er vesentlig lavere i Sigdal enn gjennomsnittet for landets kommuner. En må også ha med seg at en stor del av gjelda til Sigdal kommune kommer av eldresatsinga. Renter og avdrag blir dekket av staten for disse lånene. Netto lånegjeld pr. innbygger er definert som innlån minus utlån og ubrukte lånemidler delt på antall innbyggere. Dette nøkkeltallet er vesentlig lavere enn de vi sammenligner oss med. Store utlån til Midt Nett forklarer hvorfor dette tallet er en del mindre enn gjennomsnitt for. Nøkkeltall i noen sektorer i 2008 Nøkkeltall Sigdal Buskerud Landet u/oslo Netto driftsutgifter grunnskoleopplæring pr. innbygger 6-15 år i kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger år, barnehager Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehlesetjenesten Netto driftsutgifter pleie- og omsorg pr. innbygger over 80 år Netto driftsutgifter pleie- og omsorg pr. innbygger Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygg år Andel sosialhjelpmottakere 2,9 3,6 3,6 Netto driftsutgifter til barneverntjenesten 0 til 17 år Andel barn med barnevernstiltak 2,2 4,1 4,0 Brutto driftsutgift administrasjon pr innbygger Brutto driftsutgift til politisk nivå pr. innbygger Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

20 Vi ser at netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år når det gjelder grunnskoleopplæring er 16 prosent høyere enn gjennomsnittet for landet. Kommunens utfordring er at kostnadene er lite påvirket av antall elever. Kostnadene ville ikke bli vesentlig mindre ved 40 færre elever eller vesentlig større ved 40 flere elever, mens kommunen får inntekter beregnet etter antall elever i skolen. Kommunens netto driftsutgifter innen pleie- og omsorg er 26 prosent høgre enn landsgjennomsnittet. Årsaken til kommunen har høge utgifter er at andelen av de eldste eldre er svært høy. Sigdal har om lag 65 prosent flere eldre enn gjennomsnittet for landet. Utgifter til barnevern ligger på landsgjennomsnittet til tross for at det er bare halvparten så mange barn i aldersgruppa under 18 år som har tiltak Sigdal som i gjennomsnitt for landet. Utgifter til sosialhjelp ligger betydelig under landsgjennomsnittet. Antall sosialhjelpmottakere ligger også under landsgjennomsnittet. Brutto driftsutgifter til administrasjon ligger noe i underkant av gjennomsnittet for fylket og for landet. Utgifter til politisk styring ligger en del høgre. Generelle planforutsetninger for Sigdal Befolkningsutviklingen i Sigdal viser følgende: Innbyggere Fødte Døde Innflytting Utflytting Folketallet pr var Det er 10 personer flere enn pr Dagens aldersstruktur for Sigdal viser en undervekt av unge kvinner og menn i forhold til landsgjennomsnittet. Tilsvarende har vi en liten overvekt av personer fra 55 år og eldre. Andelen eldre over 80 år er 65 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

21 Folkemengde og framskrevet Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) Antall sysselsatte i Midt-Buskerud etter arbeidsstedskommune og næring (Kilde: Buskerud statistikk): Næring 1992/ / /2008 Jordbruk og Krødsherad 66 Krødsherad 73 Krødsherad 65 skogbruk Sigdal 214 Sigdal 165 Sigdal 151 Modum 246 Industri Krødsherad 266 Sigdal 382 Modum 960 Bygg og anlegg Krødsherad 80 Sigdal 133 Modum 330 Varehandel, hotell og restaurant Transport, lager, post og telekommunikasjon Finans, forsikring, forretn.tj.yting Offentlig og privat tjenesteyting Krødsherad 181 Sigdal 97 Modum 584 Krødsherad 29 Sigdal 86 Modum 268 Krødsherad 18 Sigdal 20 Modum 162 Krødsherad 230 Sigdal 388 Modum 1772 Modum 234 Krødsherad 183 Sigdal 390 Modum 709 Krødsherad 146 Sigdal 169 Modum 683 Krødsherad 177 Sigdal 160 Modum 716 Krødsherad 10 Sigdal 69 Modum 258 Krødsherad 67 Sigdal 65 Modum 248 Krødsherad 266 Sigdal 480 Modum 2344 Modum 235 Krødsherad 225 Sigdal 429 Modum 720 Krødsherad 168 Sigdal 179 Modum 728 Krødsherad 160 Sigdal 159 Modum 748 Krødsherad 13 Sigdal 77 Modum 275 Krødsherad 64 Sigdal 81 Modum 266 Krødsherad 270 Sigdal 479 Modum 2362 Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

22 Uoppgitt Krødsherad 1 Sigdal 19 Modum 13 Sum næringer Krødsherad 871 Sigdal 1339 Modum 4336 Krødsherad 5 Sigdal 16 Modum 28 Krødsherad 929 Sigdal 1515 Modum 5220 Krødsherad 3 Sigdal 17 Modum 27 Krødsherad 968 Sigdal 1572 Modum 5361 Statistisk Sentralbyrå s definisjon på sysselsatte er endret. Derfor er ikke tallene fra 1992/1993 direkte sammenlignbare med øvrige tall. Som sysselsatt regnes nå også personer med ned til en times arbeidstid i uka. Denne endringen har ført til økning i antall sysselsatte. Av den registerte arbeidsstyrken på personer i ved utgangen av 4. kvartal 2007 er det totalt 660 personer som pendler ut av bygda. Dette tilsvarer 33 prosent av arbeidsstyrken. Det er 253 personer som pendler inn til Sigdal kommune, slik at netto utpendling nå er 20,5 prosent. Arbeid/inntekt Sigdal Buskerud Landet Sysselsatte år med bosted i kommunen kvartal Prosent av befolkningen Menn Kvinner Registrerte arbeidsledige som andel av 0,7 1,6 1,7 arbeidsstyrken, årsgjennomsnitt Menn 0,6 1,5 1,8 Kvinner 0,9 1,6 1,6 Andel uførepensjonister år ,7 9,5 10,2 Bruttoinntekt per innb. 17 år og over Menn Kvinner Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring Primær 9,6 2,4 3,2 Sekundær 38,7 24,3 20,7 Tertiær 50,6 72,8 75,7 Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor Offentlig forvaltning 24,2 27,4 28,7 Privat sektor og offentlige foretak 75,8 72,6 71,3 De siste årene har arbeidsløsheten vært lav i Norge og særdeles lav i Sigdal. Gjennomsnittlig for 2008 har 14 personer vært registrert som helt arbeidsledige. Finanskrisen, med påfølgende realøkonomiske nedgang i økonomien har ført til at også Sigdal har merket økt arbeidsledighet. Denne ledigheten synes i stor grad ikke i offentlig statistikk, siden det i Sigdal i all hovedsak er valgt solidariske permitteringsordninger som reduserer stillingsbrøken til de fleste, fremfor å permittere enkelte fullt ut. Ved Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

23 utgangen av 2008 var antallet helt arbeidsledige 22 personer. Byggingen av nye boliger har i en lengre periode vært nede i to til tre boliger i året. Noe større i de fem siste årene og i 2008 ble det godkjent bygging av 13 nye boliger. Boligbyggingen i kommunen må opp på dette nivået om nedgangen i folketallet skal stoppes. Arbeidet med å gjøre Sigdal attraktivt som bosted har hatt generelt fokus i 2008, og dette arbeidet vil videreføres til tross for at finanskrisen også medfører et økt fokus på arbeidsplasser. Øvrige tiltak som er igangsatt for å øke folketallet: - Bolyst. Ledige tomter i kommunen er kartlagt, og noen av disse er markedsført gjennom plakater og egen hjemmeside. Dette arbeidet vil fortsette videre. - Lys i alle glas Fraflytta småbruk og store eiendommer er attraktive bosteder for mange, og vi får mange henvendelser fra folk som ønsker å flytte til slike steder, men selv om mange bruk står tomme blir de ikke lagt ut for salg eller utleie. Framskriving av folkemengden med aldersfordeling: Folkemengden 1. januar etter alder pr. 1. januar i Sigdal kommune År I alt Alder Over år år år år år 90 år Kilde: SSB MMMM Middel nasjonal vekst Beregningene er basert på forutsetninger om videre utvikling i fruktbarhet, dødelighet, nettoinnvandring og innenlands flytting. Ny framskrivingen viser en svak økning i folketallet etter at folketallet har de to siste årene. Marginale endringer kan gi stort utslag ved framskriving og tallene må tolkes med forsiktighet. Det faktiske elevtallet i skolen i 2008 er det laveste elevtallet som har vært i Sigdal. Elevtallet har de siste årene ligget på mellom 440 og 450 elever (aldersgruppa 6-15 år). En framskriving av folketallet viser at antall personer over 80 år vil bli redusert fram til 2020, mens antall eldre mellom 67 og 79 år vil øke. Fra 2220 blir det dermed en kraftig økning av eldre over 80 år. Trolig vi tallet på eldre være stabilt til 2010 med noen færre av de yngst eldre. Etter 2010 blir det færre eldre og kommunen vil få betydelig mindre i rammetilskudd fra staten som følge av endringer i alderssammensetningen. Med dagens inntektssystem vil endringer i antall eldre gi følgende reduksjoner i rammetilskuddet; 2011: 5 millioner kroner 2016: 9 millioner kroner 2020: 6 millioner kroner 2025: 3 millioner kroner Siden eldre i landet vil øke i denne perioden vil den faktiske reduksjonen for Sigdal bli en del større siden den totale ramma skal fordeles på flere. Den store eldrebølgen kommer etter 2025 i Sigdal. Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

24 Varehandel i Sigdal Omsetning per innbygger i detaljhandel år Tallene er eksklusiv omsetning av motorkjøretøyer og bensin Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Gjennomsnittlig varehandel per innbygger i Buskerud er kroner. Sigdal har en varehandel som kun er 60 prosent av gjennomsnittet i Buskerud. Omsetningen i Sigdal er lavest i regionen, og viser en betydelig handelslekkasje. Dette viser at det er potensial for å øke antallet handelsbedrifter i kommunen, spesielt når man tar i betraktning all hytteturismen som finnes i Sigdal. Utfordringer i planperioden Kommunens ledelsesfilosofi er: Vi vil være en resultatretta, åpen og serviceinnstilt organisasjon som utvikler kreative medarbeidere. Kommunen har vedtatt følgende serviceplakat: Sigdal kommune jobber for at brukerne skal få god informasjon og service. Alle skriftlige henvendelser/søknader besvares skriftlig så snart som mulig, og senest innen 4 uker. Foreløpig svar skal vanligvis gis innen 2 uker, når en forventer at behandlingstiden blir over 4 uker. Brukerne kan avtale møter med administrasjonen i og utenom arbeidstiden. Bruker som ikke treffe ønsket person i kommunen skal får klar beskjed om når han/hun er å treffe. De som legger igjen sitt telefonnummer blir ringt opp igjen av kommunen så snart som mulig. I Sigdal kommune får brukerne hjelp til å fylle ut søknader hvis dette er et ønske. Kommunens mål om en åpen og serviceorientert administrasjon forutsetter tilgjengelighet for alle til kommunens administrasjon. Kommuneplanen fra visjon til handling Kommunens visjon er: I Sigdal kan du skape no sjøl. Hovedmål: Gjennom å være en pådriver i nærings- og reiselivsutviklingen skal vi gjøre Sigdal til en attraktiv kommune å bo i, investere i og flytte til. Kommunen skal tilrettelegge for bolyst slik at folketallet beveger seg mot 4000 i Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan

25 Strategiområdene i henhold til vedtatt kommuneplan: 1. Handel- og servicetilbud, fritids- og kulturliv 2. Bolyst og offentlig tjenestetilbud 3. Næringsliv 4. Læringsliv 5. Veien til Sigdal I det videre arbeidet er det utvalgt følgende områder som det skal utarbeides egne konkrete handlingsplaner for: Fjellområdene videre utvikling og muligheter i fjellet. Med en riktig utvikling i fjellet kan dette bidra til å bringe oss videre med tanke på økt verdiskaping, ny type næring og økt bosetting. Bolyst legge til rette for nye innbyggere. Fokus på den målgruppen som ser kvalitetene med Sigdal. Sigdal en bokommune for mennesker med de frie yrkene. Økt markedsføring av kommunen spisse kunstnerdalprofilen mot Det skapende menneske. De viktigste utfordringene i planperioden vil være: Stimulere boligbyggingen. Dagens boligbygging er for lav til å opprettholde folketallet. Det må bo folk på alle jord- og skogbrukseiendommer i kommunen. Kommune praktiserer bo- og drivplikten strengt. Legge bedre til rette for omsetning av boligtomter utenfor boligfelt. Styrke strategien for å bedre kommunens infrastruktur. Nyskapning innenfor kunnskapsbaserte næringer og videreutvikling av næringslivet. Gjøre vårt område attraktivt på nasjonalt plan gjennom målrettet profilering av Sigdal som en del av Kunstnerdalen en bygd for det skapende mennesket. Samarbeid med utøvende kunstnere om nyskapende aktiviteter innen forskjellige kunstarter. Samarbeide med lag og organisasjoner om utvikling av nye kulturtilbud som gjør Sigdal til et ennå bedre sted å leve. Utvikle «Sigdals kulturelle skolesekk» til bruk i skolen. Utbedring av skolen i Eggedal og på Nerstad i 2010/2011. Ytterligere opprustning av Ungdomsskolen i Styrke folkebiblioteket som sentralt møtested for informasjonsformidling og legge til rette for aktiv bruk av biblioteket blant barn og unge. Nytt renseanlegget i Eggedal i Sammenbygging av kommunens administrasjonsbygg i Budsjett 2010 og handlingsprogram med økonomiplan