Redaktøransvaret. Innhold i lærerveiledningen

Transkript

1 Redaktøransvaret Innhold i lærerveiledningen Introduksjon av opplegget... 2 Dette opplegget passer for... 2 Kompetansemål... 2 Norsk, 10. trinn... 2 Norsk, Vg Norsk, Vg Norsk, Vg Samfunnsfag, 10. trinn... 4 Samfunnsfag, Vg1/ Vg Mediesamfunnet, Vg Mediesamfunnet, Vg Mediesamfunnet, Vg Medie- og informasjonskunnskap, Vg Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg Læringsmål for opplegget... 7 Oppgaver, undervisningsforslag og fasit... 7 Oppgave 1: Test deg selv i presseetikk (Ungdommens PFU)... 7 Forslag til elevarbeidet med oppgave Oppgave 2: Prøv deg som redaktør... 7 Forslag til elevarbeidet med oppgave Kommentarer/ fasit til oppgave Fasit til Kahoot...11 Forslag til videre arbeid med stoffet

2 Introduksjon av opplegget Videoen der Jan Ove Årsæther forteller om jobben sin som redaktør er ment å være en introduksjon til emnet. Hensikten er å vekke nysgjerrigheten til elevene og inspirere til videre læring. Videoen egner seg godt for visning i plenum, og elevene kan også se videoen på egenhånd. Videoene kan også brukes som utgangspunkt for tilpasset opplæring i grupper med stor nivåspredning. Fagteksten gjør greie for redaktøransvaret. Her tar vi opp igjen tråden fra introduksjonsvideoen. Elevene får innsikt i hvorfor det er slik at alle medier må ha en redaktør. Teksten tar for seg retningslinjer og lover som gjelder for pressens virksomhet og omtaler Redaktørplakaten. Fagteksten kan være utfordrende for de yngste elevene fordi den tar for seg juss. Et alternativ kan være å fokusere på verdens yngste redaktør, Elise By Olsen. Under området "Medier i endring" finner du en video der hun forteller mer om magasinet sitt. I oppgavedelen får elevene teste om de klarer å sette teori ut i praksis. Oppgavene kan differensieres i nivå og omfang. Kahooten er utformet som en quiz med åtte spørsmål som oppsummerer temaet. Dette opplegget passer for Norsk: 10. trinn, Vg1, Vg2 og Vg3 Samfunnsfag: 10. trinn og Vg1/ Vg2 Mediesamfunnet: Vg1, Vg2 og Vg3 Medie- og informasjonskunnskap: Vg2 Medieproduksjon/ design og håndverk: Vg1 og Vg2 Medier og kommunikasjon, yrkesfag: Vg2 og Vg3 Kompetansemål Norsk, 10. trinn Muntlig kommunikasjon lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon 2

3 Skriftlig kommunikasjon orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig Språk, litteratur og kultur forklare og bruke grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett ved publisering og bruk av tekster Norsk, Vg1 Muntlig kommunikasjon lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner Skriftlig kommunikasjon innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett Norsk, Vg2 Muntlig kommunikasjon bruke kunnskap om retoriske appellformer i diskusjoner og presentasjoner formidle faginnhold presist og bruke digitale medier og verktøy i formidlingen Språk, litteratur og kultur referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner Norsk, Vg3 Muntlig kommunikasjon lytte til, systematisere og sammenfatte informasjon i muntlige tekster og reflektere over innholdet 3

4 lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål drøfte norskfaglige og tverrfaglige emner ved hjelp av fagterminologi og helhetlig argumentasjon Skriftlig kommunikasjon orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon Språk, litteratur og kultur tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster Samfunnsfag, 10. trinn Utforskaren Mål for opplæringa er at eleven skal kunne vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett Samfunnsfag, Vg1/ Vg2 Arbeids- og næringsliv Mål for opplæringa er at eleven skal kunne finne informasjon om ulike yrke og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag diskutere etiske problemstillingar i arbeidslivet Mediesamfunnet, Vg1 Mediebransjen gjøre rede for og gjennomføre produksjoner innen journalistikk, reklame og informasjonsarbeid gjøre rede for etiske normer og gjeldende regelverk og bruke disse i egne produksjoner beskrive hovedtrekk ved mediebransjen og sammenligne ulike medieyrker 4

5 Individet og mediene beskrive og diskutere medieerfaringer og medieopplevelser Mediene i samfunnet beskrive hovedtrekk ved mediestrukturen i Norge Mediesamfunnet, Vg2 Mediebransjen produsere medieuttrykk innen journalistikk, reklame, informasjon og underholdning drøfte hva som er god arbeidsdeling i samarbeidsproduksjoner og dokumentere planlegging og arbeidsflyt forklare hvordan en medieproduksjon finansieres, og kostnadsberegne den drøfte bruken av etiske normer og gjeldende regelverk i medieuttrykk og bruke dem i egne produksjoner Mediene i samfunnet drøfte betydningen av ytrings- og pressefrihet gjøre greie for og diskutere grensene for ytringsfrihet Mediesamfunnet, Vg3 Mediebransjen vurdere retorikk og argumentasjon i egne og andres medieuttrykk og drøfte dette opp mot etiske normer og gjeldende regelverk drøfte problemstillinger knyttet til ytringsfrihet i mediebransjen Medie- og informasjonskunnskap, Vg2 Medieutvikling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne presentere hovudliner i mediestrukturen i Noreg Uttrykksformer Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 5

6 forklare kva som ligg i omgrepet pressa sin sjølvjustis, og diskutere konsekvensar av brot på presseetiske normer gjere greie for typiske trekk ved journalistikk, reklame, propaganda, informasjon og underhaldning Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg1 Mediekommunikasjon gjøre rede for hva som særpreger reklame, informasjon og journalistikk drøfte medienes produkter i lys av regelverk og etiske normer som regulerer medie- og kommunikasjonsvirksomhet Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg2 Mediekommunikasjon forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og ta hensyn til dem i eget arbeid Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg2 Mediekommunikasjon forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og ta hensyn til dem i eget arbeid Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg3 Innholdsproduksjon produsere og drøfte medieprodukter i tråd med etiske normer og gjeldende regelverk Medier i samfunnet drøfte problemstillinger knyttet til journalistikk, informasjonsvirksomhet og markedskommunikasjon 6

7 Læringsmål for opplegget Etter å ha gjennomført dette opplegget skal elevene kjenne til hva som inngår i redaktøransvaret vite hvilke oppgaver en redaktør har kjenne til Redaktørplakaten kjenne til Vær varsom-plakaten og lovene som regulerer pressens publisering kunne diskutere presseetiske problemstillinger med utgangspunkt i Vær varsom-plakaten Oppgaver, undervisningsforslag og fasit Oppgave 1: Test deg selv i presseetikk (Ungdommens PFU) Utstyr: Elevene trenger røde og grønne stemmesedler. Tidsbruk: Man kan komme langt på 45 minutter, men om dere vil gå i dybden og gi klassen tid til å diskutere trenger dere to, helst tre skoletimer (45 minutter). Presseetikk og kildekritikk er tema for Ungdommens PFU. Generalsekretæren i Presseforbundet, Kjersti Løken Stavrum, utfordrer deg, tre redaktører og et ungdomspanel til å ta viktige redaksjonelle avgjørelser. Vil du publisere sakene eller ikke? Gjør vurderingene med utgangspunkt i Vær varsom-plakaten. Eksemplene er hentet fra virkeligheten. Forslag til elevarbeidet med oppgave 1 Denne oppgaven bør løses i plenum mens lærer styrer det som skjer på skjermen. Undervisningsopplegget er laget for å fungere på smartboard, men vil fungere også med vanlig PC og prosjektor. Spillet «Ungdommens PFU» finnes på nettsiden til Medielabben. Du finner en komplett læreveiledning under i-knappen på nettsiden for spillet. Det er mulig å navigere frem og tilbake mellom eksemplene. Kildekritikk og presseetikk er tema for Ungdommens PFU. Her møter elevene tidligere generalsekretær i Presseforbundet, Kjersti Løken Stavrum, tre redaktører og ikke minst tre reflekterte ungdommer. Praktiske eksempler fra sosiale medier og redaktørstyrte medier er utgangspunktet for spørsmålene til elevene. Er det riktig å publisere? Deltakere svarer «JA» eller «NEI», og inviteres til refleksjon om hvorfor/ hvorfor ikke. Oppgave 2: Prøv deg som redaktør Utstyr: Ikke påkrevet, men røde og grønne stemmesedler kan brukes. Tidsbruk: minutter. Tiden avhenger av hvor god kunnskap elevene har til Vær Varsomplakaten og lovene som regulerer pressens publisering. 7

8 Tenk deg at du er redaktør i en lokalavis. I løpet av redaksjonsmøtet blir det snakket om flere temaer, og det er opp til deg å avgjøre om journalistene skal gå videre og lage saker eller ikke: En lekepark skal rives for å gi plass til en parkeringsplass. Dersom parkeringsplassen ikke bygges, vil en stor butikkjede la være å etablere seg i området. Det betyr tapte inntekter for kommunen. Kommunelegen er tatt for å kjøre i alkoholpåvirket tilstand. Blodprøvene viser at legen hadde svært lav promille. Et bilde av rådmannen med et ølglass i hånda blir publisert på Facebook. Rådmannen er på studietur i utlandet, og bildet er tatt på kveldstid på en pub. En person som har sonet en dom for seksuelle overgrep mot barn er flyttet inn i et nabolag der det bor mange barn. Det går rykter om at eieren av den lokale matbutikken, som er en markant skikkelse i nærmiljøet, banker opp kona når han drikker. Det er snakk om å bygge et asylmottak på en tomt ved utkanten av byen, og naboene har opprettet Facebook-gruppen «Nei til asylmottak». En av lærerne på skolen fikk et nervøst sammenbrudd midt i en skoletime. En helsekostleverandør lover å kjøpe annonseplass i avisen dersom dere lager en sak om et av produktene han selger. Naboen din bygger en garasje, og har merkelig nok, synes du, fått tillatelse selv om du ikke skrev under på nabovarselet. Garasjen ødelegger noe av utsikten din. Du mistenker at tillatelsen skyldes at naboen er i slekt med en saksbehandler i kommunen. a. Hvilke saker velger du å gå videre med? b. Hvordan begrunner du valgene dine? Vis til Vær varsom-plakaten, lovene som regulerer personvern og privatlivets fred. Forslag til elevarbeidet med oppgave 2 I denne oppgaven må elevene forholde seg til presseetikk, personvern, privatlivets fred og pressens informasjonsansvar. Hensikten med oppgaven er å reflektere over problemstillinger man kan bli stilt overfor i det journalistiske virket. Ta en sak om gangen og be elevene ta stilling til om de vil publisere eller ikke. Det kan enten gjøres med røde og grønne skilt, håndsopprekking eller via digitale verktøy, f.eks. i form av Kahoot. Det krever at alle har enheter med tilgang til Internett. En annen analog løsning er at elevene plasserer seg på en tenkt vurderingslinje fra «vil absolutt publisere» til «vil ikke publisere». Diskuter resultatet og be elevene finne argumenter for og mot publisering ved å bruke Vær varsom-plakaten. 8

9 For at det ikke skal bli så mange opplysninger å forholde seg til, er det gjort en avgrensning. Bare noen punkter i Vær varsom-plakaten blir trukket frem, selv om flere punkter kan passe. Kommentarer/ fasit til oppgave 2 Lekepark: Saken er uproblematisk å gå videre med. Folk i nærmiljøet bør få vite om planene om riving av lekeparken slik de kan få komme på banen med meningene sine. Lokalavisen kan på denne måten legge til rette for at diskusjonene kan skje på en arena der «mannen i gaten» også kommer til orde. VVP 1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. Kommunelege: Denne saken er i grenseland, og det kan argumenteres både for og imot publisering. Hans stilling kan tilsi at den kan publiseres. Om kommunelegen er lovlydig eller ikke, er noe som kan oppta innbyggerne og ha offentlig interesse. Samtidig taler den lave promillen for å la være omtale forholdet. VVP 1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. VVP 4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. VVP 4.7: Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke. Rådmann: Eksempelet er hentet fra virkeligheten og saken skapte stort oppstyr. Spørsmålet er om offentlige personer også skal få lov til å være privatpersoner eller om de til enhver tid må regne med å være i offentlighetens lys. VVP 4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende. Overgriper: Stopp saken. Selv om det er vanlig i andre land, er det ikke tradisjon for denne type opplysninger i norsk presse. Med mindre det kan argumenteres for et berettiget informasjonsbehov, er dette ikke noen sak for lokalavisen. VVP 4.7. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de 9

10 forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke. Butikkeier: Her er det snakk om rykter, og rykter skal aldri gjengis i journalistikken. Dersom ryktene blir verifisert, handler det om en inngripen i personlivets fred. Dette er ikke en sak for lokalavisen. VVP 3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Asylmottak: Saken er uproblematisk å gå videre med. Naboene har sin fulle rett til å ha et syn i en sak som ikke nødvendigvis er sosialt akseptert. Om naboene får uttale seg i saken, må du sørge for å balansere saken slik at meningene deres ikke får stå uimotsagt. VVP 1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. VVP 4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer. Lærer: Dette hører ikke hjemme i lokalavisen, jf. privatlivets fred. Helsekost: Denne saken skal stoppes. Her er den snakk om sammenblanding av markedsaktivitet og redaksjonelt stoff. VVP 2.7. Journalistisk omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser, også mediets egne, skal være journalistisk motivert og ikke fremstå som reklame. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. Gi aldri tilsagn om journalistiske motytelser for reklame. Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff. VVP 2.8. Skjult reklame er uforenlig med god presseskikk. Kommersielle interesser skal ikke ha innflytelse på journalistisk virksomhet, innhold eller presentasjon. Hvis redaksjonelt stoff er sponset, eller et program har produktplasseringer, skal dette være åpenbart for publikum. Sponsing skal alltid være tydelig merket. Sponsing eller produktplassering i nyhets- og aktualitetsjournalistikk eller journalistikk rettet mot barn, er uforenlig med god presseskikk. Direkte utgifter til journalistisk virksomhet skal som hovedregel betales av redaksjonen selv. Ved unntak skal publikum gjøres tydelig oppmerksom på hva som er finansiert av utenforstående interesser. Garasje: Her må du være forsiktig fordi du kan sette din egen og mediets troverdighet på spill. Du er berettiget til å stille spørsmål ved saksbehandling i kommunen, men er inhabil. Denne saken kan du ikke lage selv. Om saken blir laget av en kollega, må de bakenforliggende forhold oppgis siden det her er det er snakk om en garasje som vil ødelegge for redaktørens utsikt. VVP 2.2 Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet. VVP 2.3. Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet. 10

11 VVP 2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler, herunder motta penger, varer eller tjenester, som kan oppfattes å være kompensasjon fra utenforstående for redaksjonelle ytelser. Fasit til Kahoot 1. Hva er IKKE redaktørens ansvar? Å prioritere saker Sørge for at redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten følges Bestemme redaksjonens fokus over tid Selge annonser 2. Hva kalles erklæringen om etikk og ansvar som redaktørene må forholde seg til? Redaktørplakaten Redaktørloven Lov om publisering Forskrift for publisering 3. Hva kaller man de etiske retningslinjene som journalister jobber etter? Redaktørplakaten Journalistplakaten Vær varsom-plakaten Publiseringsforskriften 4. Redaktørens straffeansvar gjelder ikke for saker som publiseres... i en papiravis på nett på TV på radio 5. En redaktør har aldri blitt dømt til (betinget) fengselsstraff Sant Usant 6. Jan Ove Årsæther er nyhetsredaktør i TV 2. Hva sier han at jobben først og fremst handler om? Å formidle mest mulig informasjon 11

12 Å bruke ytringsfriheten mest mulig Å bestemme hvilken informasjon som ikke skal publiseres Å demonstrere at Norge har en fri, uavhengig presse 7. Årsæther fikk særlig god bruk for dømmekraften under denne hendelsen: Under og etter terroren i Oslo og Utøya 22. juli 2011 Under snøkaoset på veiene i Bergen vinteren 2016 Da fotballklubben Brann røk ut av tippeligaen Under finanskrisen i Hvordan forholdt TV 2-redaksjonen seg til bildene og informasjonen fra terrorangrepene? De publiserte alt fortløpende i livesendingene De publisere ikke alt da, men har gjort det i ettertid De lot være å publisere alt da, og holder fortsatt igjen De ventet med å dele informasjon til den var analysert Forslag til videre arbeid med stoffet Test deg selv på PFUs saker: Ta utgangspunkt i reelle eksempler hentet fra ti ulike presseetiske problemstillinger som PFU har behandlet, og la elevene teste hvordan de selv ville ha handlet. Opplegg på nettsidene til Norsk Presseforbund: presse.no/blogg/test-deg-selv-pa-pfus-saker/ 12