Presseetikk. Introduksjon av opplegget Dette opplegget passer for... 2
|
|
- Lilly Andreassen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Presseetikk Innhold i lærerveiledningen Introduksjon av opplegget... 2 Dette opplegget passer for... 2 Kompetansemål... 3 Norsk, 10. trinn... 3 Norsk, Vg Norsk, Vg Norsk, Vg Samfunnsfag, 10. trinn... 3 Samfunnsfag, Vg1/ Vg Mediesamfunnet, Vg Mediesamfunnet, Vg Mediesamfunnet, Vg Medie- og informasjonskunnskap, Vg Medie- og informasjonskunnskap, Vg Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg Læringsmål for opplegget... 7 Oppgaver, undervisningsforslag og fasit... 7 Oppgave 1: Pressens Faglige Utvalg... 7 Forslag til elevarbeidet med oppgave Kommentarer/ fasit til oppgave Oppgave 2: Presseetiske utfordringer... 9 Forslag til elevarbeidet med oppgave
2 Kommentarer/ fasit til oppgave Oppgave 3: «En helt vanlig dag på jobben» Forslag til elevarbeidet med oppgave Kommentarer/ fasit til oppgave Fasit til Kahoot Forslag til videre arbeid med stoffet Introduksjon av opplegget Videoen i toppen av artikkelen er ment å være en introduksjon til temaet. Videoen gjør greie for pressens etiske retningslinjer, Vær varsom-plakaten (VVP). I tillegg introduseres Pressens faglige utvalg (PFU). Denne filmen skal vise elevene hvorfor det er viktig å kjenne til presseetikken, og kan gjerne sees i plenum og diskuteres i etterkant. Videoen varer i overkant av fire minutter. Den neste videoen er et opptak fra Arendalsuka i 2016 og viser Kjersti Løken Stavrum, tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, gi et lynkurs i presseetikk. Videoen varer i 44 minutter. Teksten oppsummerer hoveddelene i Vær varsom-plakaten. Å kjenne til VVP og Pressens faglige utvalg er svært relevant for elevenes forståelse av hvordan den norske pressen fungerer. Oppgavene åpner for at elevene får teste kunnskapene de har om presseetikk og legger til rette for diskusjoner i klasserommet. Kahooten er utformet som en quiz med ti spørsmål som oppsummerer temaet. Dette opplegget passer for Norsk: 10. trinn, Vg1, Vg2 og Vg3 Samfunnsfag: 10. trinn og Vg1/ Vg2 Mediesamfunnet: Vg1, Vg2 og Vg3 Medie- og informasjonskunnskap: Vg2 og Vg3 Medieproduksjon/ design og håndverk: Vg1 og Vg2 Medier og kommunikasjon, yrkesfag: Vg2 og Vg3 2
3 Kompetansemål Norsk, 10. trinn Muntlig kommunikasjon delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Språk, litteratur og kultur forklare og bruke grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett ved publisering og bruk av tekster Norsk, Vg1 Muntlig kommunikasjon lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner Norsk, Vg2 Skriftlig kommunikasjon uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre språklige formkrav Språk, litteratur og kultur referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner Norsk, Vg3 Skriftlig kommunikasjon bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning Samfunnsfag, 10. trinn Utforskaren Mål for opplæringa er at eleven skal kunne vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning 3
4 identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett Samfunnsfag, Vg1/ Vg2 Utforskaren Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og kjeldetilvisingar Politikk og demokrati Mål for opplæringa er at eleven skal kunne utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad Mediesamfunnet, Vg1 Mediebransjen gjøre rede for etiske normer og gjeldende regelverk og bruke disse i egne produksjoner Individet og mediene bruke strategier for kildesøk og utøve kildekritikk Mediesamfunnet, Vg2 Mediebransjen drøfte bruken av etiske normer og gjeldende regelverk i medieuttrykk og bruke dem i egne produksjoner Mediesamfunnet, Vg3 Mediebransjen vurdere retorikk og argumentasjon i egne og andres medieuttrykk og drøfte dette opp mot etiske normer og gjeldende regelverk 4
5 Medie- og informasjonskunnskap, Vg2 Medieutvikling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne diskutere pressa si rolle i utviklinga av demokratiet i Noreg drøfte korleis ytringsfridom er ein føresetnad for frie medium og demokrati presentere hovudliner i mediestrukturen i Noreg Uttrykksformer Mål for opplæringa er at eleven skal kunne diskutere etiske utfordringar knytte til Internett og nye medium gjere greie for prosessen frå hending til nyheit i media forklare kva som ligg i omgrepet pressa sin sjølvjustis, og diskutere konsekvensar av brot på presseetiske normer gjere greie for typiske trekk ved journalistikk, reklame, propaganda, informasjon og underhaldning diskutere objektivitetsomgrepet i samband med formidling av stoff i media Medium, individ og samfunn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne diskutere kva følgjer det kan få at mange er aktive brukarar av media og sjølve utviklar medieprodukt Medie- og informasjonskunnskap, Vg3 Medieutvikling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne diskutere konsekvensar medieutviklinga har for journalistrolla Medium, individ og samfunn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne analysere media som ressurs og maktfaktor i samfunns- og arbeidsliv og diskutere opne og skjulte funksjonar vurdere korleis media kan forme haldningar, normer og verdiar drøfte korleis media er med på å skape, forsterke og motverke informasjonskløfter gjere greie for sentrale lover og føresegner som gjeld opphavsrett, personvern og ytringsfridom reflektere over etiske problemstillingar og utfordringar i møtet mellom medium og ulike kulturar Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg1 Mediekommunikasjon gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor 5
6 følge regelverk og etiske normer som regulerer medie- og kommunikasjonsvirksomhet, i arbeid med egne medieprodukter drøfte medienes produkter i lys av regelverk og etiske normer som regulerer medieog kommunikasjonsvirksomhet Mediedesign og medieuttrykk drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg2 Mediekommunikasjon bruke yrkesfaglige arbeidsmetoder innen journalistikk, informasjon og reklame, tilpasset målgruppe og medium i egne produksjoner drøfte forskjeller mellom journalistikk og markedskommunikasjon forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og ta hensyn til dem i eget arbeid Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg2 Mediekommunikasjon bruke yrkesfaglige arbeidsmetoder innen journalistikk, informasjon og reklame, tilpasset målgruppe og medium i egne produksjoner drøfte forskjeller mellom journalistikk og markedskommunikasjon forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og ta hensyn til dem i eget arbeid Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg3 Innholdsproduksjon produsere og drøfte medieprodukter i tråd med etiske normer og gjeldende regelverk Medier i samfunnet drøfte problemstillinger knyttet til journalistikk, informasjonsvirksomhet og markedskommunikasjon 6
7 Læringsmål for opplegget Når elevene har gjennomført dette opplegget, skal de kunne forklare hva presseetikk er kunne finne fram i Vær varsom-plakaten, og lete frem relevante punkt vite hvordan pressefolk jobber med etiske problemstillinger kjenne til hva som menes med pressens selvjustis kunne diskutere presseetiske problemstillinger og argumentere med utgangspunkt i Vær varsom-plakaten Oppgaver, undervisningsforslag og fasit Det er en fordel å ha gått gjennom temaet presseetikk i fellesskap før elevene starter på oppgavene. Oppgavene kan gjøres individuelt, i par eller i grupper. Oppgave 1: Pressens Faglige Utvalg Utstyr: PC. Maks tre elever per PC da oppgaven krever at de søker seg frem til informasjon. Tidsbruk: Minst 45 minutter. 1. Hvorfor har pressen selvjustis i Norge? Kan du finne eksempler på land der mediene ikke regulerer seg selv? 2. Bruk PFUs database og undersøk om lokalavisen din er blitt klaget inn for Pressens Faglige Utvalg. Hvilke punkt i Vær Varsom-plakaten var grunnlaget for klagen? Ble avisen felt? Hvorfor/ hvorfor ikke? 3. Dersom en redaksjon blir felt i Pressens Faglige Utvalg må mediet publisere den fellende uttalelsen på en godt synlig plass eller i relevant sendetid. Diskuter hva en slik «straff» betyr for mediet. 4. Forklar hva som ligger i begrepet «samtidig imøtegåelse». Hvorfor er dette så viktig i journalistikken? Forslag til elevarbeidet med oppgave 1 1. Elevene kan starte arbeidet individuelt, for så å diskutere i par, grupper eller i plenum. 2. Elevene trenger forkunnskap om hva Vær varsom-plakaten og PFU er for å løse oppgaven. Elevene bør starte arbeidet individuelt. Etter å ha gjort søk på internett hver for seg, kan elevene diskutere i grupper. 7
8 3. Elevene bør diskutere begrepet straff i grupper før man snakker om temaet i plenum. Alternativt kan dette være en refleksjonsoppgave som løses individuelt. 4. Det kan være en fordel at elevene jobber individuelt i starten for å sikre begrepsforståelsen til den enkelte elev. Dette øker sjansen for at alle elevene er klare til å delta i gruppediskusjonen etterpå. Punkt 4.14 slår fast at de som utsettes for sterke beskyldninger skal få svare på kritikken som rettes mot dem. Kommentarer/ fasit til oppgave 1 a. 1 - Pressens selvjustis: o 2 - PFU: o 3 Straff: Selvjustis blir gjennomført for at pressen skal ha en fri stilling i forhold til statlige myndigheter. Om staten for eksempel oppretter et ombud som får i oppgave å passe på pressen, kan det føre til at staten bestemmer over pressen. Det er i konflikt med idealet om en fri og uavhengig presse. Eksempler på land der mediene ikke regulerer seg sjølv er Egypt, Ungarn, Sør-Afrika og Pakistan. Les mer i artikkelen «Etikk i nyhetene: Hvordan journalistikken kan stilles til ansvar» av Aidan White, journalist og direktør for the Ethical Journalism Netwok (mediebedriftene.no/globalassets/aw_dn.pdf). Skandalen rundt News of the World kan egne seg for å snakke om dette temaet med elevene. Denne skandalen førte til store diskusjoner rundt pressens selvjustis i Storbritannia, og Leveson-utvalget foreslo å inkludere presseetikken i lovverket. Daværende statsminister David Cameron uttalte at det ville være å krysse en farlig grense og oppfordret pressen til å fortsette med indre reguleringer. Funnene vil variere ut ifra hvilken lokalavis man søker på. Dersom dere ikke finner PFU-saker om lokalavisen, kan dere søke på NRKs lokalkontor eller regionsaviser. Behandlingen av saker helt tilbake til 1991 skal ligge i databasen. Les gjennom begrunnelsene og gjerne også de aktuelle punktene i VVP. «Straffen» handler i dette tilfelle om å innrømme feil. Det går ut over troverdigheten til mediet, og er noe enhver journalist vil prøve å unngå. Mange vil derfor ønske å gjemme PFU-uttalelsen på et lite synlig sted slik at færrest mulig ser den. Derfor er det bestemt at uttalelsen skal presenteres på en godt synlig plass og samme sted som feilen ble begått. 8
9 o 4 Samtidig imøtegåelse: Punkt 4.14 er det som oftest blir brutt i VVP. Kjersti Løken Stavrum, tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, mener dette punktet er det som skiller journalistikken fra «trolling» fordi det er den som setter krav til at man ser saken fra begge sider. Se for eksempel artikkelen «Kjersti Løken Stavrum mener samtidig imøtegåelse er forskjellen mellom journalistikk og trolling» av Martin Huseby Jensen i journalisten.no (journalisten.no/2016/07/nyhetskriteriene-tilsierdette-ikke-er-en-nyhet-men-likevel-gjentar-standen-den-samme-feil). Dersom du lager en saker som er en del av en løpende dekning av et saksområde, er det ikke nødvendig å få tilsvar hver gang. Du kan kompensere ved å sørge for at vedkommende får svare på kritikken i neste sak. Vær varsom-plakaten (presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten). PFU-databasen (presse.no/pfu/pfu-basen). Oppgave 2: Presseetiske utfordringer Utstyr: PC, helst en til hver elev fordi oppgavene inneholder flere individuelle skriveøvelser. Tidsbruk: Minst 90 minutter. Hvis man ønsker å ta opp alle diskusjonsspørsmålene i plenum, bør man sette av flere skoletimer. Presseetiske utfordringer Se for deg at du er journalist og følgende skjer mens du er på vakt: 1. Bilulykke Det skjer en alvorlig bilulykke midt i morgenrushet. To biler har krasjet front mot front i en 80-sone. I den ene bilen er det fire ungdommer som er på vei til skolen. Føreren av den andre bilen er en eldre mann som er alene i bilen. Føreren av begge bilene, mann (71) og mann (18), omkommer på stedet. Den 17 år gamle jenta i passasjersetet er fastklemt i bilen, og må skjæres ut av brannvesenet. Hun blir fraktet til sykehus med luftambulanse og er livstruende skadd. De to i baksetet, to gutter på 18 år, fraktes til sykehus. Tilstanden deres er ukjent. Et vitne på ulykkesstedet forteller at den 18 år gamle mannen som ble drept i ulykka heter Ola Nordmann. Vitnet går på samme skole som Ola, og sier at Ola var kjent for grisekjøring. Du skal skrive en sak til nettavisen, og du har dårlig tid. Hvem vil du snakke med? Hvorfor? - Vitnet 9
10 - Andre bilister som kom til stedet etter ulykken - Politiet - De to som satt i baksetet - Venner av de involverte - Ektefellen til mann (71) - Foreldre (foresatte) - Personer som kjører strekningen daglig - Evt. andre? Hvordan går du frem i arbeidet? Hva er viktig å få frem i saken, og hvorfor? Diskuter mulige løsninger i grupper. Skriv en tittel og ingress til en nettsak og presenter arbeidet for resten av klassen. 2. Russevoldtekt I går kveld ble en russ voldtatt på et russetreff. Russetreffet foregikk på en stor parkeringsplass, og jenta hadde gått inn i skogen for å tisse da hun ble angrepet rundt kl. 23. Gjerningsmannen tok kvelertak på offeret, opplyser politiet. Ryktene går om hvem som har blitt utsatt for overgrepet. Mange ulike historier om hva som har skjedd sprer seg i ungdomsmiljøet. I løpet av russetiden har politiet mottatt to andre anmeldelser av voldtekter som har skjedd i forbindelse med russearrangementer. Folk lurer på om sakene kan ses i sammenheng. Flere russejenter skriver på Facebook at de er redde etter det som har skjedd. I en pressemelding fra politiet blir det opplyst om at jenta som ble voldtatt i går kveld fortsatt er i sjokk etter hendelsen. Politiet ber russen om tips som kan bidra til å kaste lys over saken. Så langt har politiet lite å gå etter. Russepresidenten ved skolen jenta er elev ved, Kari Nordmann, krever bedre sikkerhet for russen. Hun vil blant annet ha flere vakter på russearrangementer. - Sikkerheten er ikke god nok. Mange russejenter er redde og føler seg utrygge på arrangementene. Slik skal det ikke være. Å sette inn flere vakter er det minste man kan gjøre, sier hun. Kari kjenner voldtektsofferet, og sier at jenta kan stille til intervju så lenge hun får være anonym og godkjenne intervjuet før det publiseres. Du er journalist og skal dekke saken for et medium som driver med lokaljournalistikk. Hvem vil du snakke med, og hvorfor? - Jenta som ble utsatt for overgrepet - Russepresident Kari Nordmann - Jentene som skriver på Facebook at de er redde - Russ som var på arrangementet - Politiet 10
11 - Arrangøren av russetreffet - Evt. andre Hvordan går du frem i arbeidet? Hva er viktig å få frem i saken, og hvorfor? Diskuter mulige løsninger i grupper. Skriv en tittel og ingress til en nettsak og presenter arbeidet for resten av klassen. 3. Krim En kvinne i 60-årene er funnet død i en enebolig i utkanten av byen. Ingen vet hva som har skjedd, og politiet er i gang med å gjøre undersøkelser på stedet. Flere naboer har samlet seg i gaten og de virker rystet. - Dette er helt forferdelig, sier en av naboene, Maria Hansen. Hun beskriver den avdøde som en person som var godt likt og med et stort hjerte for andre. Politiet har satt opp sperrebånd, og sier at det på nåværende tidspunkt er for tidlig å si noe om det har skjedd noe kriminelt eller ikke. Hvem hadde du ønsket å snakke med? Hvorfor? - Naboene - Familien til den avdøde - Politiet - Andre medier - Venner og bekjente av den avdøde - Evt. andre Hvordan går du frem i arbeidet? Hva er viktig å få frem i saken, og hvorfor? Diskuter mulige løsninger i grupper. Skriv en tittel og ingress til en nettsak og presenter arbeidet for resten av klassen. Forslag til elevarbeidet med oppgave 2 Før arbeidet starter bør elevene ha fått en innføring i presseetikk, og kjenne til hva de ulike kapitlene i VVP handler om. Å ta stilling til hvilke kilder som kan brukes og ikke er en vesentlig del av utfordringen. Vi anbefaler at elevene starter individuelt, før de går sammen i par eller grupper og diskuterer. Tittel og ingress utarbeides i gruppene. Til slutt kan kildevalg, kildeutsagn og informasjon i sakene diskuteres i plenum. Har gruppene gjort ulike vurderinger? 11
12 Kommentarer/ fasit til oppgave 2 Bilulykke Her handler det om å få fakta på bordet. Det er først og fremst politiet som kan opplyse om hva som har skjedd. Du kan bruke andre kilder når du følger opp saken senere. Bruk de syv hjelperne til å få klarhet i saksforholdet. Vet politiet allerede noe om årsaken til ulykken? Sykehuset bør ringes for å få en oppdatert rapport om de skadedes tilstand. Såpass kort tid etter ulykkestidspunktet er det ikke god presseskikk å gå ut med navn på de omkomne personene. Navnene skal ikke publiseres før politiet frigir dem. Da er de pårørende underrettet. Det vil ikke være god presseskikk å prøve å ta kontakt med en person som var involvert i ulykken eller pårørende på et så tidlig tidspunkt. Du bør være forsiktig med å ta kontakt med venner av de involverte. De kan være i sjokk etter det som har hendt. Det kan også gjelde vitnet. Selv om Ola er kjent for grisekjøring, er det ingen grunn til at journalisten skal antyde at stygg kjøring er årsaken til ulykken. Det finnes det ikke belegg for. Undersøkelser av ulykkesstedet vil trolig avdekke hva som har skjedd. Aktuelle punkter fra Vær varsom-plakaten 3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling. Russevoldtekt Personer som er utsatt for overgrep kan være i sjokk, og ikke være klar over hva de sier. Dette er ikke noe pressen skal utnytte for å få en oppsiktsvekkende sak. Siden jenta som sier hun er voldtatt ønsker å være anonym og kan være ustabil, må journalisten stille spørsmål om hva hennes hensikt med intervjuet er. 12
13 Russepresidenten er en god kilde som kan uttale seg. Hun har et tillitsverv som gjør henne til en god talsperson på vegne av russen. Hun kan formidle både følelser og engasjement rundt saken. Russ som var på arrangementet kan ha sett eller hørt noe. Ta kontakt med politiet med jevne mellomrom i tilfelle det skulle dukke opp nye opplysninger i saken. Om russepresidenten kritiserer sikkerheten ved arrangementet i saken, må også arrangøren av russetreffet slippe til (jf. samtidig imøtegåelse) Vær obs på at ungdommene kan fortelle ulike versjoner av hva som har skjedd. I tillegg kan ungdommene være preget av hendelsen. Personer under 18 år må ha tillatelse fra foreldre for å uttale seg i pressen. Aktuelle punkter fra Vær Varsom-plakaten 3.8. Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt. Krim Til en kjapp nyhetssak på internett er politiet den viktigste kilden. Ofte er de svært sparsomme med opplysninger, men spør og grav om det du lurer på. Husk at det er mye man ikke vet på nåværende tidspunkt. Finn frem til konkrete fakta om saken. Deretter kan du gå videre til andre kilder. Hvis naboene er villige til å snakke, kan du ta en prat med noen av dem. Du skal derimot ikke ta kontakt med den avdødes familie på dette tidspunktet. Det er ikke i tråd med god presseskikk. Ikke stol på andre mediers opplysninger om saken. Ditt eget medium har det hele og fulle ansvar for alt som publiseres. Husk at hvis du bruker andre medier som kilde, skal de siteres i saken. Du vet ikke ennå om det har skjedd noe kriminelt i saken. Usikkerhetsmomentet er med andre ord stort. Ha dette i bakhodet når du jobber med saken. 13
14 Aktuelle punkter fra Vær varsom-plakaten 3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger. Oppgave 3: «En helt vanlig dag på jobben» Utstyr: PC og skjerm/ smartboard til å vise filmen. Elevene trenger ikke utstyr. Tidsbruk: Filmen varer i 86 minutter. Sett av minst 20 minutter til diskusjonsspørsmålene. Se filmen «En helt vanlig dag på jobben» og svar på spørsmålene: 1. I filmen ser vi at ukebladet «Folk Flest» går langt for å få tak i kjendisnyheter, men også at kjendiser strekker seg langt for å få historier om seg publisert i tabloidene. Etter å ha sett filmen, hva tenker du om kjendissladderet du finner i ukeblader og aviser? Hvor mye av dette tror du er sant? 2. Mot slutten av filmen får vi vite at Vær Varsom-plakaten ble endret som en følge av boken filmen er basert på. Se om du kan finne ut hvilke endringer som ble gjort i de presseetiske retningslinjene. Synes du disse endringene er riktige? Tror du at disse endringene har ført til endring for «sjekkheftejournalistikken» i Norge? Kilde: Filmweb.no (filmweb.no/skolekino/incoming/article ece). Forslag til elevarbeidet med oppgave 3 1. Diskusjonsoppgave: Elevene starter med å diskutere sannhetsgehalten i kjendisjournalistikken i grupper. Deretter tas temaet opp til diskusjon i plenum. Oppgaven vil trolig føre til mye diskusjon. Det er viktig at du som lærer legger føringer slik at ikke diskusjonen punkteres med konklusjonen «alt som står i ukebladene er løgn». Forslag til oppfølging: Lærer kan også oppfordre elevene til å finne frem til dagsaktuelle eksempler på betalingsjournalistikk. 14
15 Få elevene til å undersøke hvilke ukeblader som har forpliktet seg til å følge VVP, og sjekk om de er felt i PFU. Det kan du gjøre via avansert søk i PFUs database. Se og Hør er for eksempel listet opp med 36 saker, hvorav 19 er fellelser. 2.VVP-endring: Elevene kan starte arbeidet i par eller grupper, før oppsummeringen gjøres i plenum. Forslag til oppfølging: Oppfordr elevene til å diskutere det prinsipielle: Hvorfor bør man ikke betale kilder? Hvorfor vil pressen selv ha en slik regel, når den kan føre til at man går glipp av saker? Diskuter gjerne hvorfor de betalte kildene er et problem. Hva er det som gjør dette problematisk i samspillet mellom mediene og kildene? Kommentarer/ fasit til oppgave 3 Følgende endringer i VVP ble gjort for å stramme inn regelverket for sjekkheftejournalistikk i 2007: Det uthevede ble lagt til punkt 3.2: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling». Punkt 3.11 ble lagt til: «Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon». Fasit til Kahoot 1. Hvilket av sitatene er fra Vær Varsom-plakaten? En journalist må være varsom av og til! Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke! Ord og bilder er midler for å overbevise 2. Hva menes med uttrykket "den fjerde statsmakt"? At pressen har rett til å fjerne de andre tre statsmaktene 15
16 At pressen har rett til å bryte norske lover At pressen styres av staten At pressen er "motmakt" til de andre statsmaktene 3. Hva er pressens samfunnsrolle? Å sørge for informasjon, samfunnskritikk og debatt Å alltid underholde Å være et talerør for myndighetene Å kun fokusere på det negative ved samfunnet 4. Et kapittel i Vær varsom-plakaten handler om "integritet og troverdighet". Hva menes med det? At man fokuserer på integrering At det finnes en sannhet i alt At innhold som publiseres i pressen skal være til å stole på 5. Hvem har det overordna ansvaret for at innholdet i en sak er i tråd med Vær Varsomplakaten? Journalistene Staten Redaktøren 6. Hvem beskyttes av kildevernet? De som risikerer straff for å gi opplysninger til pressen Kilder som vil skjule opplysninger for pressen Alle som vil beskyttes 7. Hva står forkortelsen PFU for? Pressens fylkesutvalg Pressens fremtidige utvalg Pressens faglige utvalg 8. Hva skjer når en avis blir dømt i PFU for å ha brutt god presseetikk? Avisen får bot 16
17 Alle som ble omtalt i artikkelen får erstatning Avisen må trykke uttalelsen fra PFU om feilen 9. Hvem står bak Vær Varsom-plakaten? Stortinget Regjeringen Pressen selv, gjennom Norsk Presseforbund En avdeling i Politiet 10. Hva menes med at pressen i Norge dømmes etter en "selvdømmeordning"? At staten styrer pressen At justisministeren styrer pressen At pressen styrer seg selv At pressen får store bøter dersom de bryter VVP Forslag til videre arbeid med stoffet Aftenpostens medielab: «Oppgaver til morgendagens journalister Bli kjent med Vær varsom-plakaten!» Her kan elevene jobbe med seks forskjellige presseetiske caser. Med retningslinjer for løsning av de seks casene og forslag til sjangeroppgaver: medielab.aftenposten.no/dokumenter/oppgaver%20til%20journalister.pdf 17
1. Pressens samfunnsrolle
1. Pressens samfunnsrolle 1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn. 1.2.
DetaljerEtikk i en ny mediehverdag
Etikk i en ny mediehverdag 05.0.018 1 NRK PowerPointmal NKRFs Kontrollutvalgskonferanse, 8. februar 018 Per Arne Kalbakk, etikkredaktør Yrkesetikk i norske medier Redaktørstyrte medier forplikter seg til
DetaljerSide 1 av 6. Ordinær eksamen individuell skoleeksamen. Skriftlig individuell eksamen
Ordinær eksamen individuell skoleeksamen Emnekode/navn: Emneansvarlig: Eksamensdel: Varighet: Gradering: Vekting: Hjelpemidler: PET1100 Presseetikk Carl-Erik Grimstad Skriftlig individuell eksamen Tre
DetaljerRedaktøransvaret. Innhold i lærerveiledningen
Redaktøransvaret Innhold i lærerveiledningen Introduksjon av opplegget... 2 Dette opplegget passer for... 2 Kompetansemål... 2 Norsk, 10. trinn... 2 Norsk, Vg1... 3 Norsk, Vg2... 3 Norsk, Vg3... 3 Samfunnsfag,
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP 1 ELEVER 2017
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP 1 ELEVER 2017 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkode: SAM3008 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Valgfritt programfag Årstrinn:
DetaljerGraveskolen. Innhold i lærerveiledningen
Graveskolen Innhold i lærerveiledningen Introduksjon av opplegget... 2 Dette opplegget passer for... 2 Kompetansemål... 2 Mediesamfunnet, Vg1... 2 Individet og mediene... 2 Medier og kommunikasjon, yrkesfag,
DetaljerJournalistikk. Innhold i lærerveiledningen
Journalistikk Innhold i lærerveiledningen Introduksjon av opplegget... 2 Dette opplegget passer for... 3 Kompetansemål... 3 Norsk, 10. trinn... 3 Norsk, Vg1... 3 Norsk, Vg2... 4 Norsk, Vg3... 4 Samfunnsfag,
DetaljerPressetekst i praksis. IMK - MEVIT3810 Vår 2010 Ragnhild Fjellro. I dag. Vinkling og spissing Kilder og intervju Presseetikk
Pressetekst i praksis IMK - MEVIT3810 Vår 2010 Ragnhild Fjellro I dag Vinkling og spissing Kilder og intervju Presseetikk Dyrk nysgjerrigheten fortellingen ærligheten klarheten kritikken Pressetekstens
DetaljerMøtet med media. Medienes rolle
Møtet med media Når du uttaler deg til media, beveger du deg inn i den offentlige sfære. Det du sier i media kan også påvirke hvordan andre behandler deg i ettertid. Medienes rolle Når kriser og ulykker
DetaljerInnholdsmarkedsføring
Innholdsmarkedsføring Innhold i lærerveiledningen Introduksjon av opplegget... 2 Dette opplegget passer for... 2 Kompetansemål... 3 Norsk, 10. trinn... 3 Norsk, Vg1... 3 Norsk, Vg2... 4 Norsk, Vg3... 5
DetaljerLæreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005
DetaljerEller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.
Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en
DetaljerRedaksjonell etikkhåndbok. En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget)
Redaksjonell etikkhåndbok En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget) Versjon 3-2016 1 2 innhold Redaksjonell etikkhåndbok Vær varsom-plakaten med er Dette er det redaksjonelle etiske
DetaljerLagring og Vær Varsom plakaten
Bør klagefristen til Pressens Faglige Utvalg utvides for nettinnhold? Rapport fra utvalget nedsatt av Norsk Presseforbund, Tormod Ellingsen, Frank Gander, Espen Egil Hansen, Kristjan Molstad, Ingrid Synnøve
DetaljerBrudd på god presseskikk
Brudd på god presseskikk PFU konkluderte på sitt desembermøte med at Psykologtidsskri et har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.1 i Vær Varsomplakaten. Bruddet gjelder dokumentaren «Det store sviket»,
DetaljerLæreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23. juni 2016 etter delegasjon i brev av 13. september
DetaljerInnhold. Forord... 5. Kapittel 1 Pressens samfunnsrolle... 13. Innledning... 23
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Pressens samfunnsrolle... 13 Innledning... 13 Artikkel 1.1 Betydningen av en fri og uavhengig presse... 14 Artikkel 1.2 Pressens oppgaver og ansvar... 15 Artikkel 1.3 Vern
DetaljerRedaksjonell etikkhåndbok. En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget)
Redaksjonell etikkhåndbok En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget) Versjon 2-2015 1 2 innhold Redaksjonell etikkhåndbok Vær varsom-plakaten med er Dette er det redaksjonelle etiske
DetaljerNår ulykken rammer. Kristiansand, 20. april 2012 LLAs landsmøte Arne Jensen Norsk Redaktørforening
Når ulykken rammer Kristiansand, 20. april 2012 LLAs landsmøte Arne Jensen Norsk Redaktørforening 22.juli og presseetikken Akuttrapporteringen Tilnærmingen til ofre og pårørende Detaljer fra handlingene
DetaljerTips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold
Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg
DetaljerLæreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Vedlegg 1 Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september
DetaljerOPPGAVER TIL MORGENDAGENS JOURNALISTER
OPPGAVER TIL MORGENDAGENS JOURNALISTER - Bli kjent med Vær varsom-plakaten! Side 2 Kompetansemål: Studentene bevisstgjøres på hvordan en journalist opptrer og tenker i ulike situasjoner. De tar stilling
DetaljerRedaksjonell etikkhåndbok. En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget)
Redaksjonell etikkhåndbok En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget) Versjon 1 2010 A Vær varsom-plakaten med er Dette er det redaksjonelle etiske regelverket. Vær varsom-plakaten
DetaljerForslag til for- og etterarbeid.
Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig å informere elevene om hva de skal se. Når de er forberedt blir alltid utbytte av forestillingen bedre. Dette er en norsk musikal som
DetaljerÅrsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015
Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider
DetaljerPFU-SAK 18/17 Jarle Aabø mot Bergens Tidende Tilsvar fra Bergens Tidende
Pressens faglige utvalg pfu@presse.no Rådhusgata 17, Oslo Bergen, 07.02.2017 PFU-SAK 18/17 Jarle Aabø mot Tilsvar fra Vi viser til brev mottatt fra PFUs sekretariat vedrørende sak 18/17. Innledning Klager
DetaljerLæreplananalyse av «Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon»
Læreplananalyse av «Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon» Mediesamfunnet 1 gjøre rede for gjøre greie for beskrive bruke sammenligne presentere
DetaljerPFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER:
PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: teigmo@online.no PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: 23.04.2015 STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Kontroll av opplysninger,
DetaljerÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat
DetaljerYtrings- og pressefrihet
Ytrings- og pressefrihet Innhold i lærerveiledningen Introduksjon av opplegget... 2 Dette opplegget passer for... 3 Kompetansemål... 3 Norsk, 10. trinn... 3 Norsk, Vg1... 4 Norsk, Vg2... 5 Norsk, Vg3...
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen MED2001 Mediekommunikasjon. Programområde: Medieproduksjon. Nynorsk/Bokmål
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 14.11.2018 MED2001 Mediekommunikasjon Programområde: Medieproduksjon Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen
DetaljerKvalitet Etikk Troverdighet
Trafikk Journalistikk Redaktørrollen Nyheter Lanseringer Kompetanse Kvalitet Etikk Troverdighet Lønnsom Integritet Vær varsom-plakaten Uavhengighet Markedsposisjon Seriøs Annonsører Forholdet til kildene
DetaljerFarnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen
Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: 2017 2018 Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen Veke Heile Året Kompetansemål I opplæringa skal elevane: -formulere
DetaljerJournalistrollen. Innhold i lærerveiledningen
Journalistrollen Innhold i lærerveiledningen Introduksjon av opplegget... 2 Dette opplegget passer for... 3 Kompetansemål... 3 Norsk, Vg1... 3 Norsk, Vg2... 4 Samfunnsfag, 10. trinn... 4 Samfunnsfag, Vg1/
DetaljerMedialab: Vær journalist for en dag!
Medialab: Vær journalist for en dag! Lærerveiledning Passer for: 9. 10. trinn, Vg1. 3. Varighet: Inntil 120 minutter Medialab: Vær journalist for en dag! er et skoleprogram der elevene får et innblikk
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLokalavisen og politikken
Lokalavisen og politikken På vegne av innbyggerne følger lokalavisen din den lokale politikken. Om rammevilkårene avisene arbeider innenfor. Utgiver: Landslaget for lokalaviser (LLA). Lokalavisen tar samfunnsansvar
DetaljerLærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse
Lærerveiledning: Nei er nei Det er en grunnleggende menneskerett å kunne bestemme selv over egen kropp og seksualitet. En voldtekt er et alvorlig og grovt brudd på denne retten. Målet med undervisningsprogrammet
DetaljerModerne offentlighet
Moderne offentlighet Innhold i lærerveiledningen Introduksjon av opplegget... 2 Dette opplegget passer for... 3 Kompetansemål... 3 Norsk, 10. trinn... 3 Norsk, Vg1... 3 Norsk, Vg2... 4 Norsk, Vg3... 4
DetaljerUngdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag
Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1 UB-året Medier og kommunikasjon Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere
DetaljerPFU-SAK NR. 361AB/14
PFU-SAK NR. 361AB/14 KLAGERA: Nikolai Auglænd ADRESSE: Edvard Griegs allé 3B, 0479 Oslo KLAGER B: Hamar Arbeiderblad v. ansv. red. Carsten Bleness ADRESSE: Postboks 262, 2302 Hamar PUBLIKASJON: Hamar Dagblad
DetaljerVURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag
VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag Grad av Kompetansemål Utforske Høy grad av formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat
DetaljerPFU-SAK NR. 278ABC/17
PFU-SAK NR. 278ABC/17 KLAGER: A: Emil Müller, B: Steffen A. Sleire, C: Martin Gjesdal PUBLIKASJON: Verdens Gang PUBLISERINGSDATO: 26.11.2017, 16. og 24.03.2018 STOFFOMRÅDE: Diverse SJANGER: Kommersielt
DetaljerVURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag
VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag Grad av Kompetansemål Utforske Høy grad av formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerEksamen MED2001 Mediekommunikasjon. Programområde: Medier og kommunikasjon / medium og kommunikasjon
Eksamen 16.11.2016 MED2001 Mediekommunikasjon Programområde: Medier og kommunikasjon / medium og kommunikasjon Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 4 timar.
DetaljerÅrsplan i norsk for 8B 2014-2015
Årsplan i norsk for 8B 2014-2015 34-37 -orientere seg i store mengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurderer relevant informasjon i arbeid med faget Studieteknikk A-boka: Kap. 1: Korleis
DetaljerKlage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende:
Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1 Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Dette oppslaget som
DetaljerÅrsplan i samfunnsfag 9.klasse
Årsplan i samfunnsfag 9.klasse 2016-17 Veke Veke 37-43 Kompetansemål I opplæringa skal elevane: -bruke samfunnsfaglege omgrep i (..) presentasjonar med ulike digitale verktøy (..) - vise korleis hendingar
DetaljerTV-aksjonen Hva skjer når barn og unge blir stående uten skolegang? Hva kan konsekvensene være for samfunnet og for den enkelte?
TV-aksjonen 2017 Hva skjer når barn og unge blir stående uten skolegang? Hva kan konsekvensene være for samfunnet og for den enkelte? Inntektene fra årets tv-aksjon skal gå til å gi barn i Colombia, Mali,
DetaljerForslag til for- og etterarbeid.
Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MED Mediekommunikasjon
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MED1001 - Mediekommunikasjon Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen
DetaljerLæreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013
DetaljerForord. Ana Perona-Fjeldstad. Direktør for Det Europeiske Wergelandsenteret
Forord De siste årene har sosiale medier gitt ungdom nye muligheter for sosial og politisk deltagelse- og nye utfordringer. På den ene siden åpner nettet enorme muligheter for å gi uttrykk for egne standpunkter
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15
Obj114 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15 TID TEM A 34-42 Geo grafi - K - B KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne: lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2017/18
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Prøve skriftlig/muntlig
DetaljerÅrsplan i samfunnsfag 9.klasse
Årsplan i samfunnsfag 9.klasse 2016-17 Veke Veke 37-43 Kompetansemål I opplæringa skal elevane: -bruke samfunnsfaglege omgrep i (..) presentasjonar med ulike digitale verktøy (..) - vise korleis hendingar
DetaljerBE THE CHANGE. BE THE CHANGE YOU WISH TO SEE IN THE WORLD - Ghandi
BE THE CHANGE BE THE CHANGE YOU WISH TO SEE IN THE WORLD - Ghandi EN TVERRFAGLIG OPPGAVE OM VIKTIGE TEMAER RUNDT BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG HVA VI KAN GJØRE FOR Å BIDRA TIL EN BEDRE VERDEN I FREMTIDEN HVA
DetaljerRettferdig handel pensum i skolen
Rettferdig handel pensum i skolen Læreplanen utgangspunktet for alt i skolen Læreplanmål Grunnleggende ferdigheter Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2018/19
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Aug Alt er politikk Gjøre
DetaljerEVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF
TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene Europa og verden en geografisk oversikt (Integreres i resten av emnene) Geografi: lokalisere og
DetaljerUndervisningsopplegg til Demokratikaken
Undervisningsopplegg til Demokratikaken I øvelsen vi har kalt «Demokratikaken» utforsker vi demokratibegrepet hva er nødvendige ingredienser i et demokrati? Hvilke ingredienser vil gjøre det spesielt bra?
Detaljer28.5% 57% COUNT PERCENT
Presseetikk og pressens selvdø Survey Results 1 Hvor stor betydning mener du den norske selvdømmeordningen (VVP og PFU) har for norsk presses troverdighet? (Mandatory) 28.5% 57% COUNT PERCENT Stor 121
Detaljer21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1
21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 2 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 3 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 4 http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.8285671
DetaljerVedlegg 3 A) Klageren Hvem klager? Hva klages på? Klagerens referanse til etiske retningslinjer (her oppgis kun den laveste verdien (1=lavest))?
Vedlegg 3 Kodebok A) Klageren Hvem klager? 1. Anonym privatperson (vedkommende er anonym). 2. Privatperson/-er på vegne av seg selv (personen/-e er personlig berørt. Er selv nevnt i den innklagede teksten,
DetaljerÅrsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016
Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette
DetaljerFarnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun
Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: 2016 2017 Lærar: Anne Ølnes Hestethun Veke Heile året Start: Veke 37 Kompetansemål: Elevane skal kunne: -Reflektere over samfunnsfaglege
DetaljerEksamen MED2001 Mediekommunikasjon. Programområde: Media og kommunikasjon
Eksamen 23.05.2017 MED2001 Mediekommunikasjon Programområde: Media og kommunikasjon Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 4 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne,
DetaljerLærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv
Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette
DetaljerKULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører
KULTURTANKEN PR-kurs for elever som arrangører HVA ER Markedsføring / PR/ Kommunikasjon / Reklame Dette er alle begreper som brukes litt om hverandre. Hva betyr de egentlig? Markedsføring er ofte brukt
DetaljerÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn
ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter
DetaljerPFU-SAK NR. 310/14. Initiativretten ved NPs generalsekretær, Kjersti Løken Stavrum ADRESSE:
PFU-SAK NR. 310/14 KLAGER: Initiativretten ved NPs generalsekretær, Kjersti Løken Stavrum ADRESSE: Norsk Presseforbund, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo TELEFON: 22 40 50 40 / 982 03 070 PUBLIKASJON: Buzzit PUBLISERINGSDATO:
DetaljerKompetansemål for produksjonen: FETT
Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Tverrfaglig arbeid med norsk, KRLE, naturfag.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Oppstart i uke 35, og prosjektet
DetaljerFarnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10
Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10 Klasse/steg: 10A Skuleår: 2018 2019 Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Elena Zerbst Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10(2014 utgåva)
DetaljerEmne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier
Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese
DetaljerUke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige
DetaljerNyhet. Norsk 7. trinn Kommunikasjon.
Nyhet Norsk 7. trinn Kommunikasjon http://www.ressurssidene.no/web/ Hva er en nyhet? En tekst som formidler nyheter. Den forteller oss om en hendelse eller gjør greie for en sak. Saklig tekst med nyhetsstoff.
DetaljerTV-aksjonen Hva skjer når barn og unge blir stående uten skolegang? Hva kan konsekvensene være for samfunnet og for den enkelte?
TV-aksjonen 2017 Hva skjer når barn og unge blir stående uten skolegang? Hva kan konsekvensene være for samfunnet og for den enkelte? Inntektene fra årets tv-aksjon skal gå til å gi barn i Colombia, Mali,
DetaljerEtiske normer for pressa (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjonar).
Ver Varsam-plakaten Etiske normer for pressa (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjonar). Den enkelte redaktøren og medarbeidaren har ansvar for å kjenne dei etiske normene til pressa, og pliktar
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerDu vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer.
Periode - uke Hovedområd e (K-06) Kompetansemål (K-06) 34-35 SAMFUNN Elevene skal gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Elevene skal
DetaljerPFU-SAK NR. 198/17 KLAGER: Stefan Heggelund. PUBLISERINGSDATO: Nr. 7, 9, 10 og STOFFOMRÅDE: Politikk, arbeidsliv SJANGER:
PFU-SAK NR. 198/17 KLAGER: Stefan Heggelund PUBLIKASJON: LO-Aktuelt PUBLISERINGSDATO: Nr. 7, 9, 10 og 12 2017 STOFFOMRÅDE: Politikk, arbeidsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Ulike syn, samtidig imøtegåelse,
DetaljerDelmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.
Periode - uke Hovedomr åde (K-06) Kompetansemål (K-06) 33-35 SAMFUNN Elevene skal gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Elevene skal
DetaljerNorsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy
Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet
DetaljerÅrsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:
Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling: 1 time til sidemål (evt. grammatikk) (mer i perioder der det er fokus på sidemål) 1 time til lesing/leseforståelse/samtale om litteratur 3 timer til ulike temaer
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk
Frakkagjerd ungdomsskole 8.trinn 2019-20 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster
DetaljerTreårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros
Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere
DetaljerPRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2016
PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2016 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015* 2016 Innkomne klager 168 141 156 144 145 194 186 207 259 245 Behandlede klager 137 156 156 135
Detaljer4.14 teori og praksis. NRs høstmøte Gardermoen 3. november 2014 Arne Jensen Norsk Redaktørforening
4.14 teori og praksis NRs høstmøte Gardermoen 3. november 2014 Arne Jensen Norsk Redaktørforening Kort historikk 20 år Inn i VVP fra 1995 En oppklaring Samtidig imøtegåelse 4.14. De som utsettes for sterke
DetaljerPresentasjon Landsmøtet Svolvær
Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av
DetaljerPFU-SAK NR. 290/15. Verdens Gang publiserte 14. desember 2011 en artikkel med tittelen «Siktede Andersen godkjente flere millionavtaler».
PFU-SAK NR. 290/15 KLAGER: Morgan Andersen ADRESSE: Dampskipsbrygga, 1607 Fredrikstad PUBLIKASJON: Verdens Gang PUBLISERINGSDATO: 14.12.2011 STOFFOMRÅDE: Sport SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Beklagelse
DetaljerForholdet mellom utgiver og redaktør
Forholdet mellom utgiver og redaktør Dette notatet er bygget opp med følgende hovedpunkt: 1. Aktuelle lover og avtaler 2. Utgivers ansvarsområder 3. Redaktørens ansvarsområder 4. Ulike organisasjonsmodeller
DetaljerSandefjordskolen. BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I Engelsk 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I Engelsk 10.TRINN SKOLEÅR 2017 2018 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Around the world Lage, formidle og samtale om egne tekster inspirert
DetaljerVELKOMMEN 16 APRIL TRINN
VELKOMMEN 16 APRIL 2018 8 TRINN AGENDA SKOLEMILJØ, ELEVUNDERSØKELSEN VURDERING FOR LÆRING PERMISJONER OG FRAVÆR KLASSETURER NESTE SKOLEÅR KLASSEVISE MØTER TRIVES DU PÅ SKOLEN? ELEVUNDERSØKELSEN HAR DU
DetaljerÅRSPLAN NORSK 10. TRINN
ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER (nummerert som på side 15-16 i Nye Kontekst Lærerens bok) 34/47 mønster av eksempeltekster og andre kilder [12]
DetaljerNivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5
Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for
DetaljerStortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd
Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2017-18 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10(2014 utgåva) 34-36 -gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling (og samanlikne
DetaljerRetningslinjer for NSKs medlemstidsskrift Våre Spaniels
Retningslinjer for NSKs medlemstidsskrift Våre Spaniels Gitt av HS i møte 3.12.2001 til høring hos redaktøren og spaltistene og utprøving første halvår 2002. Etter denne høringen og utprøvingen sendes
DetaljerI tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.
Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle
Detaljer