Innholdsmarkedsføring

Transkript

1 Innholdsmarkedsføring Innhold i lærerveiledningen Introduksjon av opplegget... 2 Dette opplegget passer for... 2 Kompetansemål... 3 Norsk, 10. trinn... 3 Norsk, Vg Norsk, Vg Norsk, Vg Samfunnsfag, 10. trinn... 6 Samfunnsfag, Vg1/ Vg Medie- og informasjonskunnskap, Vg Medie- og informasjonskunnskap, Vg Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg Medier og kommunikasjon, Vg Mediesamfunnet, Vg Mediesamfunnet, Vg Mediesamfunnet, Vg Medieuttrykk, Vg Medieuttrykk, Vg Medieuttrykk, Vg Læringsmål for opplegget Oppgaver og undervisningsforslag Oppgave 1: Skille mellom journalistikk og reklame Forslag til elevarbeidet med oppgave Kommentarer/ fasit til oppgave

2 Oppgave 2: Analyse av innholdsmarkedsføring Forslag til elevarbeidet med oppgave Oppgave 3: Produksjon av innholdsmarkedsføring Forslag til elevarbeidet med oppgave Fasit til Kahoot Forslag til videre arbeid med stoffet Introduksjon av opplegget Videoen øverst på siden er et utdrag av en debatt om innholdsmarkedsføring som ble arrangert under Arendalsuka «Dreper den nye reklamen troen på journalistikken?» var det overordnede spørsmålet i debatten som ble ledet av Kjersti Løken Stavrum, tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund. Videoen varer i like over fire minutter og er ment å være en introduksjon til temaet. Den andre videoen er et utdrag fra «Last Week Tonight» på HBO. Programleder John Oliver harselerer over innholdsmarkedsføring med sin vante sarkasme og satire. Klippet, som er humoristisk, varer i elleve minutter og er ikke tekstet. Teksten gjør rede for hva innholdsmarkedsføring er, hvilke regler som gjelder for denne typen markedsføring og hvorfor nyvinningen er omdiskutert i pressemiljøet. Videre kan du lese om hvorfor Vær varsom-plakaten ble endret etter at innholdsmarkedsføring gjorde sitt inntog. Teksten greier ut om hvorfor det er viktig å ha et tydelig skille mellom journalistikk og reklame. Oppgavene legger til rette for at elevene kan teste kunnskapene sine om innholdsmarkedsføring. Elevene blir utfordret til å diskutere og analysere eksempler, før de selv får prøve seg som tekstforfattere av innholdsmarkedsføring. Kahooten er utformet som en quiz med ti spørsmål som oppsummerer temaet. Dette opplegget passer for Norsk: 10. trinn, Vg1, Vg2 og Vg3. Samfunnsfag: 10. trinn og Vg1/ Vg2. Mediesamfunnet: Vg1, Vg2 og Vg3. Medieuttrykk: Vg1, Vg2 og Vg3. Medie- og informasjonskunnskap: Vg2 og Vg3. 2

3 Medieproduksjon/ design og håndverk: Vg1 og Vg2. Medier og kommunikasjon, yrkesfag: Vg2 og Vg3. Kompetansemål Norsk, 10. trinn Muntlig kommunikasjon lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier Skriftlig kommunikasjon orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Språk, litteratur og kultur gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på Norsk, Vg1 Muntlig kommunikasjon lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke norskfaglige kunnskaper og begreper i samtaler om tekst og språk 3

4 kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjoner Skriftlig kommunikasjon tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål skrive kreative tekster på hovedmål og sidemål med bruk av ulike språklige virkemidler Språk, litteratur og kultur beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster Norsk, Vg2 Muntlig kommunikasjon bruke kunnskap om retoriske appellformer i diskusjoner og presentasjoner presentere norskfaglige emner og drøfte det framlagte stoffet formidle faginnhold presist og bruke digitale medier og verktøy i formidlingen Skriftlig kommunikasjon lese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer skrive tekster med klar hensikt og god struktur og sammenheng uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre språklige formkrav skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål 4

5 Språk, litteratur og kultur forklare argumentasjonen i sakprosatekster ved å bruke kunnskap om retorikk analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster som er hentet fra ulike digitale medier referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner Norsk, Vg3 Muntlig kommunikasjon lytte til, systematisere og sammenfatte informasjon i muntlige tekster og reflektere over innholdet lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål drøfte norskfaglige og tverrfaglige emner ved hjelp av fagterminologi og helhetlig argumentasjon bruke retoriske og digitale ferdigheter til å produsere og framføre sammensatte tekster Skriftlig kommunikasjon orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning Språk, litteratur og kultur tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere ulike typer sakprosatekster 5

6 Samfunnsfag, 10. trinn Utforskaren bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett Samfunnskunnskap gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Samfunnsfag, Vg1/ Vg2 Utforskaren utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep bruke varierte digitale søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene Arbeids- og næringsliv finne informasjon om ulike yrke og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag diskutere etiske problemstillingar i arbeidslivet 6

7 Politikk og demokrati gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet, mellom anna representasjon frå urfolk og minoritetar Medie- og informasjonskunnskap, Vg2 Medieutvikling diskutere pressa si rolle i utviklinga av demokratiet i Noreg Uttrykksformer gjere greie for kva informasjon er, og kva for informasjonstypar som finst forklare kva som ligg i omgrepet pressa sin sjølvjustis, og diskutere konsekvensar av brot på presseetiske normer gjere greie for typiske trekk ved journalistikk, reklame, propaganda, informasjon og underhaldning diskutere objektivitetsomgrepet i samband med formidling av stoff i media Medium, individ og samfunn diskutere kva som er god kommunikasjon, og vurdere kva som kan hindre slik kommunikasjon forklare korleis ny teknologi og digitalisering endrar tradisjonelle kommunikasjonsmønster vurdere kva som kan påverke val av medium Medie- og informasjonskunnskap, Vg3 Medieutvikling diskutere media si rolle i utviklinga av demokrati i eit internasjonalt perspektiv diskutere konsekvensar medieutviklinga har for journalistrolla 7

8 Uttrykksformer analysere form og innhald i ulike avis-, radio-, film- og fjernsynssjangrar skape og presentere eigne medieprodukt i ulike kombinasjonar av tekst, lyd og bilde og grunngje val av medium og publiseringsform bruke forteljarteknikkar, munnlege uttrykksmåtar og dramaturgiske verkemiddel i eigne medieproduksjonar analysere og evaluere eigne og andre sine medieprodukt Medium, individ og samfunn analysere media som ressurs og maktfaktor i samfunns- og arbeidsliv og diskutere opne og skjulte funksjonar vurdere korleis media kan forme haldningar, normer og verdiar utforske påverknadsstrategiar i ulike typar medieprodukt reflektere over etiske problemstillingar og utfordringar i møtet mellom medium og ulike kulturar reflektere over media si rolle når det gjeld informasjons-, nyheits- og kulturformidling i det internasjonale mediebildet Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg1 Mediekommunikasjon formidle budskap tilpasset forskjellige målgrupper gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier gjøre rede for hva som særpreger reklame, informasjon og journalistikk bruke grunnleggende arbeidsmetoder innen reklame, informasjon og journalistikk gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor følge regelverk og etiske normer som regulerer medie- og kommunikasjonsvirksomhet, i arbeid med egne medieprodukter drøfte medienes produkter i lys av regelverk og etiske normer som regulerer medie- og kommunikasjonsvirksomhet 8

9 Mediedesign og medieuttrykk bruke aktuelle teknikker for idéskaping og idéutvikling innen tekst, lyd og bilde eller kombinasjoner av dem drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter bruke dramaturgi og fortellerteknikker i egne medieproduksjoner Medieproduksjon planlegge, produsere og presentere tekst, lyd, stillbilder, levende bilder og kombinasjoner av disse i aktuelle formater og standarder til trykte og elektroniske medier bruke tidsmessig verktøy, programvare og annet teknisk utstyr på en forsvarlig måte Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg2 Mediekommunikasjon drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon bruke yrkesfaglige arbeidsmetoder innen journalistikk, informasjon og reklame, tilpasset målgruppe og medium i egne produksjoner drøfte forskjeller mellom journalistikk og markedskommunikasjon bruke ulike former for fortellerteknikk og dramaturgi i egne tekst-, bilde- og lydproduksjoner og kombinasjoner av disse, og begrunne valgene analysere bruk av kilder innen ulike medier og i egne produkter, og selv utøve kildekritikk forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og ta hensyn til dem i eget arbeid Mediedesign og medieuttrykk bruke komposisjonsprinsipper innen tekst, bilde og lyd og drøfte hvordan de ulike elementene påvirker hverandre bruke ulike dramaturgiske modeller i egne produksjoner og drøfte dramaturgien i egne og andres produkter 9

10 Medieproduksjon planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg2 Mediekommunikasjon drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon bruke yrkesfaglige arbeidsmetoder innen journalistikk, informasjon og reklame, tilpasset målgruppe og medium i egne produksjoner drøfte forskjeller mellom journalistikk og markedskommunikasjon bruke ulike former for fortellerteknikk og dramaturgi i egne tekst-, bilde- og lydproduksjoner og kombinasjoner av disse, og begrunne valgene analysere bruk av kilder innen ulike medier og i egne produkter, og selv utøve kildekritikk forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og ta hensyn til dem i eget arbeid Mediedesign og medieuttrykk bruke komposisjonsprinsipper innen tekst, bilde og lyd og drøfte hvordan de ulike elementene påvirker hverandre bruke ulike dramaturgiske modeller i egne produksjoner og drøfte dramaturgien i egne og andres produkter Medieproduksjon planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier Medier og kommunikasjon, Vg3 Innholdsproduksjon planlegge, produsere, publisere, dokumentere og drøfte innhold i medieprodukter i ulike sjangrer og for ulike medier 10

11 utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner identifisere, vurdere og anvende retoriske virkemidler og argumentasjon i medieprodukter produsere og drøfte medieprodukter i tråd med etiske normer og gjeldende regelverk Medier i samfunnet drøfte problemstillinger knyttet til journalistikk, informasjonsvirksomhet og markedskommunikasjon drøfte hvordan nye medier kan påvirke utviklingen av innhold, presentasjonsformer og publisering i tradisjonelle og nye medier, og vurdere hvordan dette påvirker samfunnet Mediesamfunnet, Vg1 Mediebransjen gjøre rede for og gjennomføre produksjoner innen journalistikk, reklame og informasjonsarbeid gjøre rede for etiske normer og gjeldende regelverk og bruke disse i egne produksjoner Individet og mediene bruke strategier for kildesøk og utøve kildekritikk beskrive og diskutere medieerfaringer og medieopplevelser Mediene i samfunnet gjøre greie for medienes rolle i demokratiske samfunn Mediesamfunnet, Vg2 Mediebransjen produsere medieuttrykk innen journalistikk, reklame, informasjon og underholdning drøfte bruken av etiske normer og gjeldende regelverk i medieuttrykk og bruke dem i egne produksjoner 11

12 Individet og mediene vurdere kildebruk i andres medieproduksjoner publisere egne medieprodukter og kommentere andres ved hjelp av fagterminologi Mediene i samfunnet drøfte mediepolitikk og medienes makt i samfunnet, lokalt og nasjonalt Mediesamfunnet, Vg3 Mediebransjen vurdere retorikk og argumentasjon i egne og andres medieuttrykk og drøfte dette opp mot etiske normer og gjeldende regelverk drøfte nyskaping og omstilling i mediebransjen lokalt, nasjonalt og internasjonalt med utgangspunkt i medieutviklingen Individet og mediene gjøre greie for hvordan media kan skape, forsterke eller svekke informasjonskløfter og digitale skiller Mediene i samfunnet drøfte hvilke funksjoner medieuttrykk har hatt og har i ulike samfunn Medieuttrykk, Vg1 Medieproduksjon planlegge, designe, produsere og presentere bilde-, lyd-, og tekstbaserte produksjoner og kombinasjoner av disse 12

13 Idéskaping og mediedesign kjenne til og bruke grunnleggende teknikker for idéskaping og idéutvikling innen tekst, lyd og bilde vurdere farger, former og typografi som virkemidler i design av medieuttrykk bruke komposisjonsprinsipper i design av medieuttrykk og beskrive hvordan de ulike elementene påvirker hverandre Medieuttrykk og kommunikasjon lage budskap tilpasset målgruppe, formål og kanal bruke og vurdere virkemidler og fortellerteknikker i medieuttrykk forklare sammenhengen mellom innhold, uttrykk og kommunikasjon i egne og andres medieuttrykk Medieuttrykk, Vg2 Medieproduksjon planlegge, designe, produsere, presentere og publisere ulike medieprodukter Idéskaping og mediedesign utvikle, begrunne og vurdere ideer og konsepter bruke og vurdere dramaturgi og retorikk som virkemiddel i egne og andres medieuttrykk Medieuttrykk og kommunikasjon lage budskap tilpasset en målgruppe og vurdere kommunikasjonen i egne og andres medieuttrykk bruke og vurdere virkemidler og fortellerteknikker for tekst, lyd og bilde i reklame, journalistikk, informasjon og underholdning 13

14 Medieuttrykk, Vg3 Medieproduksjon planlegge, designe, produsere, presentere, publisere og drøfte målgrupperettede medieuttrykk innen reklame, journalistikk, informasjon og underholdning for ulike kanaler bruke bransjefaglig terminologi, utstyr, programvare og produksjonsmåter hensiktsmessig Idéskaping og mediedesign vurdere og bruke ulike teknikker for idéutvikling fra research til produksjon tilpasset en målgruppe drøfte og bruke ulike virkemidler i egne og andres medieuttrykk Medieuttrykk og kommunikasjon drøfte hvordan virkemidler og innhold brukes for kommunikasjon innen reklame, journalistikk, informasjon og underholdning Læringsmål for opplegget Når elevene har gjennomført dette opplegget, skal de kunne forklare hva innholdsmarkedsføring er kjenne til reglene som gjelder for innholdsmarkedsføring kunne diskutere innholdsmarkedsføring og bruke argumenter for og imot kunne forklare hvorfor det er viktig å opprettholde skillet mellom journalistikk og reklame 14

15 Oppgaver og undervisningsforslag Oppgave 1: Skille mellom journalistikk og reklame Utstyr: PC med internett. Tidsbruk: Inntil 60 minutter. Mediehusene er avhengige av reklameinntekter for å kunne drive med journalistikk. Flere mediehus har i dag innhold merket med «innholdsmarkedsføring» eller «annonsørinnhold». Dette eksempelet er hentet fra Familieliv som i 2015 og 2016 publiserte annonsørinnhold for Rema 1000 på vg.no: Diskuter om det er tydelig nok skille mellom journalistikk og reklame i norske mediehus. Bruk PFUs database og se om du kan finne eksempler på at mediene ikke har hatt et tydelig nok skille mellom reklame og journalistikk. Forslag til elevarbeidet med oppgave 1 Det er en fordel å ha gått gjennom teksten om innholdsmarkedsføring før arbeidet starter. Første del av oppgaven kan gjøres i grupper eller i plenum. Mange har opplevd å lese en tekst i 15

16 tro om at det er journalistikk, for så å oppdage at det er innholdsmarkedsføring. Å spørre elevene om de har lignende erfaringer kan være en god måte å sette i gang diskusjonen. Gjennom håndsopprekning kan du kartlegge hvor mange som har blitt lurt av innholdsmarkedsføring. Be elevene studere utklippet fra Familieliv i oppgaven. Hvor mange tror de kunne ha tatt feil og tatt saken for å være journalistikk? Andre del av oppgaven kan løses individuelt eller i par. For å hjelpe elevene i gang kan dere starte med å se nærmere på klagesaken mot «VG Familieliv» i 2015 (presse.no/pfu-sak/ abcde). Legg merke til hvilke punkter i Vær varsom-plakaten saken er klaget inn for. Kommentarer/ fasit til oppgave 1 Gjennom det avanserte søket i PFU-databasen er det mulig å søke etter saker som gjelder bestemte punkter i Vær varsom-plakaten. Om elevene søker etter saker som omhandler punkt 2.6 finner de saker som er klaget inn fordi skillet mellom journalistikk og reklame er svekket. Oppgave 2: Analyse av innholdsmarkedsføring Utstyr: PC med internett. Tidsbruk: Inntil to skoletimer på 60 minutter. Finn et eksempel på innholdsmarkedsføring i et redaksjonelt medium du bruker. Svar på spørsmålene: Synes du det var lett å se at dette var innholdsmarkedsføring, og ikke journalistikk? Var det fristende å lese teksten/se videoen? Hva handler teksten/videoen om? Likte du den? Har temaet i teksten/videoen noe å gjøre med avsenderen? På hvilken måte? Hvem tror du er målgruppen for innholdsmarkedsføringen? Hvilke journalistiske virkemidler har tekstforfatteren brukt? Om du ser bort fra merkingen, er det noe ved teksten som gjør at du skjønner at det er markedsføring? Hva? Tror du at teksten/videoen er med på å forme ditt inntrykk av avsenderen? Forslag til elevarbeidet med oppgave 2 Oppgaven kan løses individuelt, i par eller grupper. Det er en fordel å ha gått gjennom teksten om innholdsmarkedsføring før arbeidet starter. 16

17 Start gjerne med å se nærmere på et eksempel på innholdsmarkedsføring i fellesskap. Du finner innholdsmarkedsføring i flere nettaviser, blant annet VG.no. I tillegg til journalistiske virkemidler, åpner oppgaven for å snakke om bruk av nyhetskriterier og case. Dette er omtalt på Medielabbens temasider Journalistisk produksjon (tv2skole.no/medier/artikkel/70285) og Mediebedriftens Avishefte (bestill.avisiskolen.no/media/previews/bokmal/avisheftet-mitt-u/index.html). Be elevene om å skrive ned svarene. Vi anbefaler også å gjøre en oppsummering i plenum til slutt. Oppgave 3: Produksjon av innholdsmarkedsføring Utstyr: PC med internett. Egnet opptaksutstyr, redigeringsprogram og tekstbehandlingsprogram. Tidsbruk: Avhenger av hvordan man løser oppgavene, men man bør ha minst en skoledag til rådighet. Oppgaven egner seg for å jobbe med over flere skoledager. Situasjonsbeskrivelse: Du arbeider i reklamebyrået «Skrik!», og skal produsere innholdsmarkedsføring for flyselskapet SAS. SAS ønsker innholdsmarkedsføring som kan brukes i ulike medier, som for eksempel nettaviser, sosiale medier, magasiner og TV. Målet med innholdsmarkedsføringen er at mottakeren skal få et positivt forhold til SAS. Du skal produsere et forslag til innholdsmarkedsføring for SAS. Du velger selv hvilket medium produktet skal publiseres i. Målgruppe: Målgruppen for innholdsmarkedsføringen er småbarnsforeldre. Det er selvsagt viktig at du gjør en målgruppeanalyse før du begynner på selve produksjonen. Tips: Innholdsmarkedsføring er noe som publikum skal få lyst til å lese, og som gir nyttig og verdifull informasjon. Bransjefolk kaller det «godt innhold». For å lykkes må du ta i bruk kunnskapene dine om journalistisk produksjon: faktainnsamling, intervju, vinkling, fortellerteknikk, dramaturgi og presentasjon. 17

18 Forslag til elevarbeidet med oppgave 3 Oppgaven bør løses individuelt for at elevene skal få størst mulig læringsutbytte. Elevene bør ha erfaring med journalistisk arbeid og kjenne til sjangerne artikkel og reportasje før de begynner på oppgaven. De trenger også opplæring i hvordan man bruker opptaksutstyr og redigeringsprogram. For å spare tid kan målgruppeanalysen gjøres i fellesskap. Flere fremgangsmåter for dette er beskrevet på internett. Carl Wilhelm Vedvik deler sine erfaringer om innholdsmarkedsføring på nettsiden carlwilhem.no (carlwilhelm.no/innholdsstrategi-guide-lage-bra-innhold/) og har laget en guide for målgruppeanalyse som elevene kan bruke. Elevene skal gjennom fire faser de kjenner fra journalistisk produksjon: idéfasen, research og innsamling, produksjon og presentasjon. Disse er nærmere omtalt på Medielabbens temasider Journalistisk produksjon (tv2skole.no/medier/artikkel/70285). På samme temaside, i oppgavedelen, er det listet opp mange tips som kan være nyttige for elevene uansett hvilket medium de velger å lage innholdsmarkedsføring for (tv2skole.no/medier/oppgaver/70285) Fasit til Kahoot 1. I mediene skal det være enkelt å se forskjell på journalistikk og reklame. Hvorfor? Ingen skal bli lurt til å tro at reklame er journalistikk Reklame er ikke like underholdende som journalistikk Journalistikk krever mer arbeid enn reklame Reklame og journalistikk er egentlig det samme 2. Innholdsmarkedsføring er det samme som journalistikk markedsføring som tar i bruk journalistiske virkemidler tradisjonell reklame 3. Målet med innholdsmarkedsføring er å få folk til å løpe til butikken og kjøpe et produkt skape positive assosiasjoner til et varemerke informere og skape debatt om det som skjer i samfunnet 18

19 4. Hvorfor er det krav til tydelig merking av innholdsmarkedsføring? Det er ikke krav til tydelig merking Fordi innholdsmarkedsføring er regnet som farlig påvirkning For at man umiddelbart skal forstå at det er betalt innhold 5. Hvordan skal innholdsmarkedsføring merkes i mediene? Innholdsmarkedsføring skal plasseres på egne sider Det er ikke nødvendig å merke innholdsmarkedsføring Ved hjelp av vignetter, bannere, headere eller logoer 6. Hvor er reglene om innholdsmarkedsføring i de redaksjonelle mediene omtalt? Vær varsom-plakaten Straffeloven Åndsverkloven 7. Hvorfor tillater mediene innholdsmarkedsføring? Mediene tillater ikke innholdsmarkedsføring Redaktørplakaten gjør at det er umulig å si nei Det er en inntektskilde som kan finansiere journalistikk 8. Hvilke av disse begrepene brukes IKKE om innholdsmarkedsføring? Søkemotoroptimalisering Content Marketing Native Advertising 9. Dette er et eksempel på... innholdsmarkedsføring journalistikk 19

20 10. Dette er et eksempel på Innholdsmarkedsføring Journalistikk Forslag til videre arbeid med stoffet «Innholdsmarkedsføring» er den første boken om temaet på norsk. Den er basert på nyere forskning som blant annet tar for seg innholdsmarkedsføring som trend. Boken er redigert av Jens Barland, og har bidrag fra Tor Bang, Arne Krokan og Monica Viken.Boken er gratis tilgjengelig på nett (press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp). Medielabbens temaside om Presseetikk gjør rede for Vær varsom-plakaten, bakgrunnen for selvdømmeordningen og forklarer hvordan Pressens faglige utvalg arbeider (tv2skole.no/medier/artikkel/70290). 20