Journalistrollen. Innhold i lærerveiledningen

Transkript

1 Journalistrollen Innhold i lærerveiledningen Introduksjon av opplegget... 2 Dette opplegget passer for... 3 Kompetansemål... 3 Norsk, Vg Norsk, Vg Samfunnsfag, 10. trinn... 4 Samfunnsfag, Vg1/ Vg Mediesamfunnet, Vg Mediesamfunnet, Vg Mediesamfunnet, Vg Medieuttrykk, Vg Medieuttrykk, Vg Medieuttrykk, Vg Medie- og informasjonskunnskap, Vg Medie- og informasjonskunnskap, Vg Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg Læringsmål for opplegget Oppgaver, undervisningsforslag og fasit Oppgave 1: Journalistens egenskaper

2 Kommentarer/ fasit til oppgave Oppgave 2: Test deg selv Kommentarer/ fasit til oppgave Oppgave 3: Finansiering av lokalaviser Kommentarer/ fasit til oppgave Oppgave 4: Klikkjournalistikk og titler Forslag til elevarbeidet med oppgave Kommentarer/ fasit til oppgave Oppgave 5: Klikkjournalistikk og titler Forslag til elevarbeidet med oppgave Kommentarer/ fasit til oppgave Oppgave 6: Kjappe nyheter i SoMe Forslag til elevarbeidet med oppgave Kommentarer/ fasit til oppgave Oppgave 7: Lag dine egne Snapchat-nyheter Forslag til elevarbeidet med oppgave Kommentarer/ fasit til oppgave Fasit til Kahoot Forslag til videre arbeid med stoffet Introduksjon av opplegget Videoene viser ulike sider ved journalistrollen. En video på fire og et halvt minutt i toppen av innlegget introduserer emnet gjennom at VG-journalist Jon Selås forteller om forskjellen på journalistyrket i dag og før. Særlig vektlegges konsekvensen av internetts inntog i redaksjonene. De neste videoene egner seg best etter at man har gått gjennom fagteksten. I video nummer to forteller VG-journalist Alf Bjarne Johnsen om sin opplevelse av å dekke Berlinmurens fall. Den tredje videoen handler om flermedialitet, og viser hvordan TV 2 Nyhetskanalen oppsummerer de viktigste nyhetene i en ettminutts lang video, produsert for sosiale medier. Den siste videoen viser hvordan P3nyheter deler nyheter på Snapchat. 2

3 Teksten forklarer omveltningene som har skjedd i mediebransjen og gjør greie for konsekvensene for journalistene. Gjennom å vise ulike sider av utviklingen i mediene, får leseren innblikk i de største utfordringene som dagens journalister står overfor. Samtidig vektlegges det at faget journalistikk ikke er i krise selv om mediebransjen er det, og hvorfor journalistrollen er like viktig i dag som før. Teksten inneholder flere lenker til eksterne nettsider som elevene også kan ha nytte av å lese. Oppgavene gir elevene anledning til å reflektere rundt journalistrollen og fordype seg i ulike sider av temaet. Flere av oppgavene gir elevene anledning til selv å få prøve seg i journalistrollen. De seks oppgavene kan jobbes med over flere skoledager. Kahooten er utformet som en quiz med ti spørsmål som oppsummerer temaet. Dette opplegget passer for Norsk: Vg1 og Vg2 Samfunnsfag: 10. trinn og Vg1/ Vg2 Mediesamfunnet: Vg1, Vg2 og Vg3 Medieuttrykk: Vg1, Vg2 og Vg3 Medier og kommunikasjon, yrkesfag: Vg2 og Vg3 Medie- og informasjonskunnskap: Vg2 og Vg3 Medieproduksjon/ design og håndverk: Vg1 og Vg2 Kompetansemål Norsk, Vg1 Muntlig kommunikasjon bruke fagkunnskap og fagterminologi fra eget utdanningsprogram i samtaler, diskusjoner og presentasjoner om skole, samfunn og arbeidsliv kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner 3

4 Skriftlig kommunikasjon tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster Norsk, Vg2 Språk, litteratur og kultur analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster som er hentet fra ulike digitale medier Samfunnsfag, 10. trinn Historie Mål for opplæringa er at eleven skal kunne drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar Samfunnsfag, Vg1/ Vg2 Arbeids- og næringsliv Mål for opplæringa er at eleven skal kunne finne informasjon om ulike yrke og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag Politikk og demokrati Mål for opplæringa er at eleven skal kunne utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad Mediesamfunnet, Vg1 Mediebransjen beskrive hovedtrekk ved mediebransjen og sammenligne ulike medieyrker 4

5 Individet og mediene beskrive og diskutere medieerfaringer og medieopplevelser Mediene i samfunnet gjøre greie for medienes rolle i demokratiske samfunn presentere og drøfte sentrale hendelser i mediehistorien Mediesamfunnet, Vg2 Mediebransjen produsere medieuttrykk innen journalistikk, reklame, informasjon og underholdning forklare hvordan en medieproduksjon finansieres, og kostnadsberegne den Mediene i samfunnet drøfte mediepolitikk og medienes makt i samfunnet, lokalt og nasjonalt beskrive sammenhengen mellom mediehistoriske hendelser og dagens medievirkelighet Mediesamfunnet, Vg3 Mediebransjen produsere medieuttrykk for en tenkt eller reell oppdragsgiver, utarbeide avtaler og dokumentere arbeidsflyt drøfte nyskaping og omstilling i mediebransjen lokalt, nasjonalt og internasjonalt med utgangspunkt i medieutviklingen Individet og mediene gi eksempler på og drøfte problemstillinger knyttet til privat og profesjonell mediebruk, produksjon og publisering 5

6 Mediene i samfunnet gjøre greie for sosiale mediers betydning for individet og den offentlige debatten gjøre greie for sammenhengen mellom mediehistoriske hendelser og dagens medievirkelighet Medieuttrykk, Vg1 Medieproduksjon planlegge, designe, produsere og presentere bilde-, lyd-, og tekstbaserte produksjoner og kombinasjoner av disse bruke utstyr og programvare på et grunnleggende nivå Idéskaping og mediedesign kjenne til og bruke grunnleggende teknikker for idéskaping og idéutvikling innen tekst, lyd og bilde Medieuttrykk og kommunikasjon lage budskap tilpasset målgruppe, formål og kanal bruke fagterminologi i muntlige og skriftlige presentasjoner Medieuttrykk, Vg2 Medieproduksjon planlegge, designe, produsere, presentere og publisere ulike medieprodukter Idéskaping og mediedesign bruke og vurdere dramaturgi og retorikk som virkemiddel i egne og andres medieuttrykk 6

7 Medieuttrykk og kommunikasjon lage budskap tilpasset en målgruppe og vurdere kommunikasjonen i egne og andres medieuttrykk bruke og vurdere virkemidler og fortellerteknikker for tekst, lyd og bilde i reklame, journalistikk, informasjon og underholdning bruke stilarter og trender fra uttrykkshistorien Medieuttrykk, Vg3 Medieproduksjon planlegge, designe, produsere, presentere, publisere og drøfte målgrupperettede medieuttrykk innen reklame, journalistikk, informasjon og underholdning for ulike kanaler drøfte hvordan valg av utstyr og programvare påvirker budskapet bruke bransjefaglig terminologi, utstyr, programvare og produksjonsmåter hensiktsmessig Idéskaping og mediedesign drøfte og bruke ulike virkemidler i egne og andres medieuttrykk Medieuttrykk og kommunikasjon drøfte hvordan virkemidler og innhold brukes for kommunikasjon innen reklame, journalistikk, informasjon og underholdning drøfte hvordan stilarter og trender fra uttrykkshistorien påvirker egne og andres medieuttrykk Medie- og informasjonskunnskap, Vg2 Medieutvikling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne diskutere pressa si rolle i utviklinga av demokratiet i Noreg 7

8 Uttrykksformer Mål for opplæringa er at eleven skal kunne diskutere etiske utfordringar knytte til Internett og nye medium forme ut eigne journalistiske medieuttrykk i ulike kanalar og grunngje val av målgruppe, kanal og teknologi Medium, individ og samfunn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne forklare korleis ny teknologi og digitalisering endrar tradisjonelle kommunikasjonsmønster diskutere kva følgjer det kan få at mange er aktive brukarar av media og sjølve utviklar medieprodukt vurdere kva som kan påverke val av medium Medie- og informasjonskunnskap, Vg3 Medieutvikling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne diskutere konsekvensar medieutviklinga har for journalistrolla Uttrykksformer Mål for opplæringa er at eleven skal kunne skape og presentere eigne medieprodukt i ulike kombinasjonar av tekst, lyd og bilde og grunngje val av medium og publiseringsform bruke forteljarteknikkar, munnlege uttrykksmåtar og dramaturgiske verkemiddel i eigne medieproduksjonar analysere og evaluere eigne og andre sine medieprodukt Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg1 Mediekommunikasjon formidle budskap tilpasset forskjellige målgrupper bruke grunnleggende arbeidsmetoder innen reklame, informasjon og journalistikk gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor 8

9 beskrive hovedtrekkene i mediehistorien Mediedesign og medieuttrykk formidle et budskap ved bruk av balanse, bevegelse, kontrast, rytme og framheving bruke dramaturgi og fortellerteknikker i egne medieproduksjoner Medieproduksjon planlegge, produsere og presentere tekst, lyd, stillbilder, levende bilder og kombinasjoner av disse i aktuelle formater og standarder til trykte og elektroniske medier Medieproduksjon/ design og håndverk, Vg2 Mediekommunikasjon bruke ulike former for fortellerteknikk og dramaturgi i egne tekst-, bilde- og lydproduksjoner og kombinasjoner av disse, og begrunne valgene drøfte forholdet mellom eierstruktur, kommersielle interesser, medietilbud og innhold i ulike nasjonale medier drøfte ulike muligheter for å nå fram i mediene Mediedesign og medieuttrykk utarbeide mediedesign for medieprodukter til papir-, skjerm- og lydmedier på bakgrunn av ideer hos ulike oppdragsgivere, og begrunne designmessige virkemidler bruke ulike dramaturgiske modeller i egne produksjoner og drøfte dramaturgien i egne og andres produkter Medieproduksjon planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier velge å bruke utstyr og programvare tilpasset produkt og rammevilkår lagre medieprodukter i ulike formater på lagringsmedier og gjøre rede for aktuelle distribusjonsformater i ulike medier 9

10 Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg2 Mediekommunikasjon bruke ulike former for fortellerteknikk og dramaturgi i egne tekst-, bilde- og lydproduksjoner og kombinasjoner av disse, og begrunne valgene drøfte forholdet mellom eierstruktur, kommersielle interesser, medietilbud og innhold i ulike nasjonale medier drøfte ulike muligheter for å nå fram i mediene Mediedesign og medieuttrykk utarbeide mediedesign for medieprodukter til papir-, skjerm- og lydmedier på bakgrunn av ideer hos ulike oppdragsgivere, og begrunne designmessige virkemidler bruke ulike dramaturgiske modeller i egne produksjoner og drøfte dramaturgien i egne og andres produkter Medieproduksjon planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier velge å bruke utstyr og programvare tilpasset produkt og rammevilkår lagre medieprodukter i ulike formater på lagringsmedier og gjøre rede for aktuelle distribusjonsformater i ulike medier Medier og kommunikasjon, yrkesfag, Vg3 Innholdsproduksjon planlegge, produsere, publisere, dokumentere og drøfte innhold i medieprodukter i ulike sjangrer og for ulike medier utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner 10

11 Medier i samfunnet drøfte hvordan nye medier kan påvirke utviklingen av innhold, presentasjonsformer og publisering i tradisjonelle og nye medier, og vurdere hvordan dette påvirker samfunnet vurdere egne uttrykk inn i en uttrykkshistorisk sammenheng drøfte forholdet mellom demokrati og medier med vekt på moderne offentlighet drøfte forholdet mellom makt og medier, medietilbud og medienes rolle nasjonalt og internasjonalt Læringsmål for opplegget Når elevene har gjennomført dette opplegget, skal de kunne forklare og diskutere hvordan journalistrollen er i endring og ulike årsaker til det kunne forklare årsaken til nedbemanningen som skjer i de redaksjonelle mediene kunne forklare hvilke konsekvenser internett og sosiale medier har for journalistyrket og dagens mediesamfunn kunne sammenligne dagens mediesituasjon med tidligere stadier i mediehistorien kjenne til begrepene flermedialitet, skrivebordsjournalistikk, klikkjournalistikk og dagsordenfunksjonen kjenne til de mest sentrale argumentene for hvorfor journalistenes rolle i samfunnet er viktig i dag Oppgaver, undervisningsforslag og fasit Før elevene starter på oppgavearbeidet bør man ha gått gjennom temaet Journalistrollen i endring i fellesskap. Oppgavene oppsummerer temaet og kan jobbes med både i grupper og individuelt. 11

12 Oppgave 1: Journalistens egenskaper Utstyr: PC. Maks tre elever per PC da oppgaven krever at de gjør research. Tidsbruk: minutter. 1. Finn eksempler på skoler som tilbyr journalistikkutdanning i Norge. Hvordan beskriver de journalistyrket? 2. Finn en stillingsannonse der det søkes etter en journalist. Se på hvilke kvalifikasjoner og ferdigheter som vektlegges i annonsen. Kommentarer/ fasit til oppgave 1 1. På nettsiden utdanning.no finnes en oversikt over journalistutdanningene i Norge: utdanning.no/studiebeskrivelse/journalistikk 2. På disse nettsidene finnes oversikt over stillingsannonser for journalistjobber: Journalisten.no: journalisten.no/stilling Medier24: medier24.com/stilling Finn.no: finn.no Oppgave 2: Test deg selv Utstyr: PC. Tidsbruk: minutter. Test deg selv: Hva husker du etter å ha lest teksten om journalistrollen? 1. Hva er årsaken til nedbemanningen som skjer i de redaksjonelle mediene? 2. Det stilles stadig nye krav til journalister. Hvilke krav er det snakk om? 3. Hvorfor er internett som arbeidsverktøy både positivt og negativt for journalister? 4. Internett gjør at kildetilfanget øker. På hvilken måte? 5. Hvordan har forholdet mellom journalisten og publikum endret seg de siste årene? 6. Hva innebærer det å være flermedial? 7. Hvorfor er sosiale medier, som for eksempel Facebook, viktige for journalister i dag? 12

13 8. Hvorfor er journalister i dag viktigere enn noen gang? 9. Hva ligger i begrepet medienes dagsordenfunksjon? Kommentarer/ fasit til oppgave 2 Spørsmålene oppsummerer innholdet i teksten og videoene på temasiden. Oppgave 3: Finansiering av lokalaviser Utstyr: PC. Eventuelt mobiltelefoner hvis elevene skal kontakte avisene direkte. Tidsbruk: minutter. Hvilke lokale aviser finnes i ditt nærområde? Undersøk hvordan disse avisene finansieres. Kommentarer/ fasit til oppgave 3 På nettsiden norske-aviser.no finner elevene oversikt over norske aviser, hvor de hører til og hva som er adressen til avisenes nettside: norske-aviser.com Medietilsynet oppsummerer hvordan det står til med økonomien i norske medier på nettsiden sin. Elevene kan særlig ha nytte av del to, «Økonomien i avisene» i forbindelse med denne oppgaven: medietilsynet.no/mediebildet/medieokonomi Medienorge.no er en statistikkside for norske aviser. I forbindelse med denne oppgaven bør elevene se på lenkene som finnes under overskriften «Økonomi»: medienorge.uib.no/statistikk/medium/avis I artikkelen «Momsfritaket gjer 2016 til eit historisk år» oppsummerer Landslaget for lokalaviser pressepolitikken i første halvdel av Artikkelen begynner med setningen «År 2016 vil bli hugsa i mediehistoria»: lla.no/rammevilkar 13

14 Oppgave 4: Klikkjournalistikk og titler Utstyr: PC. Tidsbruk: 30 minutter. Klikkjournalistikk blir laget for å lokke flest mulig til klikke seg inn i en nettsak. Hvorfor forsøker noen medier likevel å begrense antall «klikksaker»? Forslag til elevarbeidet med oppgave 4 Oppgaven kan gjøres i par eller grupper, eller individuelt. Vi foreslår at elevene bruker de første ti minuttene til å lete etter eksempler på klikkjournalistikk i nettavisene. Dagbladet.no kan være et godt sted å starte. Deretter kan elevene gå sammen i par eller grupper og diskutere hvorfor de tror nettavisene lager slike saker. Sett av minst fem minutter til dette. De siste 15 minuttene kan brukes til å diskutere i plenum. Kommentarer/ fasit til oppgave 4 Klikkjournalistikken er et resultat av at nettavisene lenge var gratis. Klikkjournalistikk kan sammenlignes med forsidene til tabloidavisene. Hensikten er øke inntektene ved pirre nysgjerrigheten til publikum. Klikkjournalistikk fungerer: Folk trykker på sakene. Men klikkjournalistikken kan også skremme vekk lesere. Om forsidehenvisningen lover mer enn man har dekning for i saken, kan leserne føle seg lurt. Skjer det mange nok ganger risikerer man at leserne velger et annet medium. Derfor er mange medier forsiktige med klikkjournalistikk. Oppgave 5: Klikkjournalistikk og titler Utstyr: PC. Tidsbruk: 30 minutter. Velg en politisk sak fra en nettavis og les den. Legg merke til hvordan saken er vinklet og spisset for å nå målgruppen. Du skal lage tre nye titler som passer til saken. Titlene skal 14

15 tiltrekke lesere i ulike målgrupper. Du velger selv hva for en målgruppe du vil forsøke å nå. Det kan for eksempel være hele det norske folk (som er målgruppen til for eksempel Dagsrevyen) ungdommer i kommunen (som er målgruppen til for eksempel lokalavisens Ungspalte) de som er interessert i jordbruk og jordbrukspolitikk (som er målgruppen til avisen Nationen) Husk at titlene ikke må love mer enn det er dekning for i saken. Når du er ferdig, forklarer du sidemannen hvorfor titlene ble som de ble. Forslag til elevarbeidet med oppgave 5 Elevene bør bruker de første ti minuttene til å finne en politisk sak de vil jobbe med. Deretter kan de bruke rundt ti minutter på å finne på titler. De siste ti minuttene brukes til å gå gjennom titlene i plenum. Be elevene forklare hvorfor titlene ble som de ble. Kommentarer/ fasit til oppgave 5 Følgende punkter i Vær varsom-plakaten (presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten) er aktuelle for denne oppgaven: 4.1: Vær saklig, og vis omtanke. 4.4: Overskrifter, henvisningen, ingresser og lignende må stemme med innholdet i stoffet. 4.14: Pass på at alle som blir kritiserte også får komme med tilsvar. Elevene må være klar over at kritiske titler krever at de som kritiseres får svare i saken. Oppgave 6: Kjappe nyheter i SoMe Utstyr: PC og smarttelefon. Tidsbruk: 45 minutter. Nyhetsmedier som VGTV og P3nyheter publiserer korte nyhetsoppdateringer på sosiale 15

16 medier som Instagram, Snapchat og Facebook. 1. Gjør en sveip i sosiale medier og oppdater deg på dagens nyhetsbilde. Du skal kun bruke kjappe, SoMe-tilpassede nyhetsoppdateringer. Hva synes du om å oppdatere deg på denne måten? 2. Hvilken type saker er det som presenteres på denne måten? Er det saker du anser som viktige? Saker som setter dagsorden? Saker laget for å underholde? 3. Velg en av sakene som du vil se nærmere på. Hvor mange nyhetskriterier finner du? Sammenlign den korte nyhetssaken med en lengre versjon fra samme medium. Hvilken informasjon kommer frem både i den korte og den lange saken? Hvilken informasjon får du kun i den lange saken? Forslag til elevarbeidet med oppgave 6 Elevene starter arbeidet individuelt og bruker ti minutter på å oppdatere seg på nyhetsbildet ved å bruke sosiale medier. Deretter anbefales det å fortsette arbeidet i plenum. I første del er målet å fokusere på elevenes oppfatning av nyhetsformidling via SoMe. Hva synes de om å få presentert kortversjonen av nyhetene? Vis gjerne tradisjonelle tv-nyheter for å kunne sammenligne disse med presentasjonen i sosiale medier. NRK Dagsrevyen egner seg som eksempel her. Del to kan gjøres i par, grupper eller i plenum. Om det er flest harde nyheter eller underholdningssaker som presenteres i SoMe-versjon, kommer an på hvilket medium eleven oppsøker. Del tre kan gjøres i par eller individuelt. Be elevene skrive ned svarene. Kommentarer/ fasit til oppgave 6 Å analysere korte nyheter er en god øvelse om man skal trene på å identifisere nyhetskriteriene og lære å bruke de syv hjelperne. Fordelen ved korte nyheter er at man kun får presentert de 16

17 viktigste elementene i saken. Ulempen er at formatet gjør at komplekse saker kan bli fremstilt på en måte som gjør nyheten unyansert. Beskrivelse av de syv hjelperne og nyhetskriteriene finnes på temasiden Journalistisk produksjon på Medielabben (tv2skole.no/medier/artikkel/70285). Oppgave 7: Lag dine egne Snapchat-nyheter Utstyr: PC, enkelt bilderedigeringsprogram, eventuelt mobiltelefon med kamera. Tidsbruk: 3 x 45 minutter. Plukk ut fire saker fra en nettavis og sett deg inn i hva de handler om. Plukk ut den viktigste informasjonen og skriv en kort oppsummering. Ved hjelp av bilder, video, tekst og/eller lyd skal du formidle nyhetssaken på under 15 sekunder. Bruk P3nyheters Snapchat-nyheter, som du ser under her, som modell. Til slutt setter du sammen de fire presentasjonene til en nyhetssending. Lykke til! Forslag til elevarbeidet med oppgave 7 Arbeidet kan gjøres i par eller individuelt. Be elevene skrive et manus før de begynner å legge tekst på bildene. Setningene må være korte for at de skal passe innenfor bilderammen og for at publikum skal rekke å lese teksten. Tre bilder med tre setninger per nyhet er maks. Be elevene løse utfordringen på det de mener er enklest mulig måte. Noen vil trolig ta skjermdump/ screenshot av bildene i nettsakene, mens andre kanskje vil ta bildene med mobilkamera. Kommentarer/ fasit til oppgave 7 Fordelen ved å øve på å lage korte nyheter er at man lærer seg å plukke ut de viktigste elementene i saken. Ulempen er at formatet gjør at komplekse saker kan bli fremstilt på en måte som gjør nyheten unyansert. 17

18 Reglene for opphavsrett gjør at elevene ikke kan publisere Snapchat-nyhetene åpent på internett. Gjør elevene oppmerksom på at Åndsverkloven beskytter pressefotografene foto. Om klassen har en lukket gruppe på en læringsplattform, Facebook eller lignende, anbefaler vi at dere bruker denne om elevene vil vise hverandre hva de har laget. Fasit til Kahoot 1. Hvor ofte har nettjournalisten deadline? To ganger daglig Hele tiden, deadline er kontinuerlig på nettet En gang i uken Nettjournalisten forholder seg ikke til deadline 2. Internett gjør arbeidet med research og innsamling av informasjon lettere for journalisten. Sant Usant 3. Hvorfor deler journalister ofte sakene sine på sosiale medier? Fordi de ikke har noe valg For å få flere lesere og større engasjement rundt sakene Fordi Vær varsom-plakaten sier det er god presseskikk 4. Hva er IKKE journalistens oppgave? Fortelle om virkeligheten Overvåke og granske de som har makt Avsløre kritikkverdige forhold Sørge for at folk stemmer ved valg 18

19 5. Hva er «klikkjournalistikk»? Et utrykk som brukes om dårlige nettsaker Nettsaker med liten nyhetsverdi, men som mange klikker på Journalistikk om personer fra eksklusive grupper i samfunnet Nettavisenes viktigste saker 6. Hva er «skrivebordsjournalistikk»? Lettvint journalistikk laget uten å forlate redaksjonen Saker laget på stedet hvor intervjuobjektet befinner seg Journalistikk om skrivebord og annet interiør 7. Hva går pressens vaktbikkjefunksjon ut på? Pressen er lydig som en hund Pressen skal være på vakt og si fra om maktmisbruk Pressen beskrives som en elendig bikkje som bare gjør 8. Hvorfor mener noen at journalisten er viktigere i dag enn før? Journalistyrket har aldri hatt høyere status Færre journalister er vaktbikkjer pga. nedbemanning Vaktbikkjefunksjonen er viktigere i dag enn før 9. Pressen påvirker hva folk er opptatt av ved å gi enkelte saker mer oppmerksomhet enn andre. Det kalles vaktbikkjefunksjonen Det kalles dagsordenfunksjonen Det kalles seleksjonseffekten 10. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i et demokratisk samfunn. Sant Usant 19

20 Forslag til videre arbeid med stoffet publiserer advarsler om forsidehenvisninger som lover mer enn de har dekning for. Det er morsom lesning som kan slå an hos elevene: Medietilsynet oppsummerer hvordan det står til med økonomien i norske medier på nettsiden sin: medietilsynet.no/mediebildet/medieokonomi Medienorge.no er en statistikkside for norske aviser: medienorge.uib.no Temasiden på Medielabben om journalistisk produksjon gjør rede for hele den journalistiske prosessen, fra idé til ferdig sak: tv2skole.no/medier/artikkel/70285 Å sørge for at kildebruken er god og at informasjonen er riktig er en vesentlig del av det journalistiske arbeidet. Les mer i Medielabbens innføring i kildekritikk: tv2skole.no/medier/artikkel/