Kjøp av enkeltplasser i barnevernet Kunngjøringsplikten gjelder ikke

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 27/2011 Fredag 26. august 1. Kunngjøringsplikten gjelder ikke 2. Steilt i striden om sosial dumping -forskrift 3. Ulovleg milliardkjøp gav ikkje straffegebyr 4. Seks muligheter til å prioritere SMB 5. Ny pensjonskasse konkurranseutsettes? 6. Årskonferanse, pris og beste praksis 7. Penger å spare på å bruke rammeavtale, men 8. Bruk av EU-reglane har spart 160 mrd i innkjøp Kjøp av enkeltplasser i barnevernet Kunngjøringsplikten gjelder ikke Kjøp av enkeltplasser for barn i private barneverninstitusjoner uten forutgående kunngjøring er ok. Det slår KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) prinsipielt fast etter sin behandling av en klage fra NHO. Dermed klargjorde klagenemnda at Riksrevisjonens merknader om at slike kjøp foregår utenfor regelverket for offentlige anskaffelser, ikke innebærer noe juridisk tvilsomt. Er det derimot snakk om rammeavtaler, gjelder kunngjøringsplikten. Klagen fra NHO (KOFA-sak 2010/364) gjaldt avtaler med ulike leverandører uten forutgående kunngjøring om enkeltkjøp av private institusjonsplasser for barn. Bakgrunnen var Riksrevisjonens rapport fra 2009, Dokument 1 ( ), der det ble påpekt at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) hadde kjøpt flere slike plasser utenfor regelverket for offentlige anskaffelser. Helt spesiell karakter I sin vurdering peker klagenemnda på at avaler om institusjonsplassering av barn har en helt spesiell karakter: - Disse helt spesielle særtrekk ved tjenesteytelsen innebærer at i relasjon til valg av institusjon, er det økonomiske aspektet helt underordnet. Tjenesten som leveres er ikke av en annen karakter enn for eksempel en avtale om plassering i fosterhjem, som vanskelig kan kategoriseres som en avtale av pecuniary interest. Det forhold at det er private tilbydere av tjenesten er ikke i seg selv avgjørende. Det er fortrinnsvis den offentlige oppdragsgivers økonomiske interesse som skal vurderes for å avgjøre hvorvidt avtalen er av pecuniary interest. Som innklagede fremhever kan det også fremføres betydelige motforestillinger mot å kunngjøre en institusjonsplass for et enkelt barn. Dette gjelder både med hensyn til beskyttelse av taushetsbelagte opplysninger, og utfordringer 1

2 knyttet til å ivareta det grunnleggende kravet om å legge avgjørende vekt på hensynet til barnets beste. Ikke kontrakt i regelverkets forstand Det dreier seg altså om enkelte avtaleformer hvor det økonomiske aspektet ved tjenesteleveransen er så underordnet at avtalen ikke kan klassifiseres som en kontrakt i regelverkets forstand. Av denne grunn mener nemnda at disse enkeltkjøpene ikke omfattes av regelverket for offentlige anskaffelser, og således dreier ikke Bufetats kjøp seg om ulovlige direkteanskaffelser. KOFA tar også opp spørsmålet om kunngjøringsplikt dersom slike avtaler ikke er enkeltkjøp, men rammeavtaler. Dette er imidlertid helt vanlige offentlige kontrakter og må kunngjøres på vanlig måte. Noen av kjøpene i NHOs klage gjaldt for øvrig kjøp fra ideelle organisasjoner, her gjelder forskriftens unntak fra kunngjøringsplikten. En fjerde konklusjon fra klagenemnda gjaldt kontrakter med private, godkjente barnevernsinstitusjoner med oppgaver som falt utenfor regelverket fordi det dreide seg om utøvelse av offentlig myndighet. KOFAs rolle I en kommentar til KOFA-konklusjonene sier NHO at de ikke vil gå videre med saken, og at de forventer at Bufetat sørger for konkurranse om rammeavtalene, slik forskriften gir anvisning på. NHO legger til at KOFA har en betydelig rolle i å avklare hva som er gjeldende rett på anskaffelsesområdet, og spør: - Om KOFA fratas myndigheten til å avgjøre disse sakene slik håndhevelsesutvalget forslår vil hensynet til rettsavklaring lide, med mindre NHO eller andre berørte bringer saken inn for domstolene. Men hvem vil risikere å pådra seg prosesskostnader i saker som dette? Steilt i striden om sosial dumping -forskrift EFTAS overvåkingsorgan (ESA) viker ikke en tomme i striden om den norske sosial dumping -forskriften i offentlige innkjøp. Hvis ikke Norge legger seg flat og endrer forskriften, kan EFTA-domstolen meget vel bli neste. Samtidig har Arbeidsdepartementet utviklet en alternativ forskriftsformulering. Den kan erstatte dagens tekst, og så kan man se om den passerer overvåkingsorganet kritiske blikk. Om noen uker kommer den norske reaksjonen. Det er forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter som er stridens kjerne. Overvåkingsorganet tok etter eget initiativ i juni 2008 opp spørsmålet om forskriften og formuleringer i den var i pakt med EØS-avtalen. Meldingen som kom tidlig i sommer, er en reasoned opinion, det vil si overvåkingsorganets endelige standpunkt. Norge har tiden fram til 29. august, med mindre utsettelse innvilges, til å utforme et svar. Her kan Norge velge å stå fast på sitt standpunkt eller å bøye av for ESA. Sistnevnte betyr at forskriften dermed må endres, mens førstnevnte antakeligvis er en søknad om sak i EFTA-domstolen. 2

3 En ny og en gjeldende versjon Arbeidsdepartementet har utviklet en ny versjon av forskriften, men endringen er ennå ikke iverksatt. Overvåkingsorganet tar derfor ikke stilling til denne, men konsentrerer seg om den nå gjeldende utgaven. Spesielt er det formuleringen i forskriftens 5 som ESA har tatt for seg. Dens første ledd lyder slik: Oppdragsgiver skal i sine kontrakter stille krav om at ansatte hos leverandører og eventuelle underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. En sak for EU-domstolen i Tyskland i 2008 (Rüffert-saken C-346/06) var utgangspunktet for ESA s interesse. Kritikken går dels på at forskriftens 5 ikke gir noe konkret anvisning på hva slags lønns- og arbeidsvilkår det er snakk om, dels at forskriften bare omfatter offentlige anskaffelser. Dette er i strid med det såkalte utstasjoneringsdirektivet, som EU-domstolen tolket i Rüffert-saken. Bare allmenngjorte tariffavtaler og lovgivning tilfredsstiller kravene etter EØS-reglene, og EFTAs overvåkingsorgan er i tvil om at forskriften, slik den er utformet, tilfredsstiller intensjonen i begrepet lovgivning etter EØS-standard. Allmenngjorte avtaler Allmenngjorte tariffavtaler gjelder alle arbeidere i den aktuelle bransjen, uansett offentlig eller privat virksomhet og uansett geografi i hele landet. Slike tariffavtaler fins bl.a. i bygg og i renhold her hjemme. I Rüffert-saken fant ikke EU-domstolen det godtgjort at en beskyttelse av lønns- og arbeidsvilkår som ledd i en kamp mot sosial dumping, bare var nødvendig i offentlig, ikke i privat sektor. Overvåkingsorganet peker på at den samme betraktning gjelder den norske forskriften. Norge argumenterte med at forskriften representerer ILO-konvensjon nr. 94 i norsk rett. Til det innvender EFTA-organet at med relevans til foreliggende sak, når Norge nedfeller internasjonale avtaler i norsk rett, må myndighetene forsikre seg om at det skjer slik at forpliktelsene etter EØS-avtalen etterleves. Ulovleg milliardkjøp gav ikkje straffegebyr Finnmark fylkeskommune gjorde ulovlege direktekjøp for til saman 1,75 milliardar kroner, men noko KOFA-gebyr i mangemillonar-klassen kjem ikkje som straff. Her var det overvakingsorganet i EFTA som avgjorde saka, og korkje dei eller norske styresmakter har høve til å straffe ein oppdragsgjevar med gebyr slik som KOFA har. Men dyrt kan det verte for fylkeskommunen dersom dei vil seie opp avtalen før tida og må betale skadebot til leverandøren. Når overvakingsorganet i EFTA handsamar klagemål, er det den einskilde medlemsstaten som representerer den faktiske oppdragsgjevaren. I Finnmark-saka var det såleis Noreg som måtte stå til ansvar. I ei pressemelding nyleg skriv overvakingsorganet at norske styresmakter har erkjent at kontraktane var gjord i strid med EØS-avtalen, og at saka med det er avslutta. 3

4 Det var i 2006 at Finnmark fylkeskommune kunngjorde at dei hadde planar om tingingar med dåverande Finnmark Fylkesrederi og Rutebilselskap (no Boreal Transport Norge AS). Det var ikkje planar om nokon form for tevling. Kontraktane skulle gjelde busstenester og ferge- og snøggbåttenester. Verdien var til saman 1,75 milliardar kroner. Skulle ha vore kunngjorde Ein viss skilnad var det på kontraktane, slik overvakingsorganet såg det. Rutebilkontrakten er ein tenestekontrakt og skulle ha vore kunngjord som ei open eller avgrensa tilbodstevling. Også den andre kontrakten er ein tenestekontrakt, men ei såkalla uprioritert teneste. Ettersom kontrakten har ei viss interesse for mogelege leverandørar utanfor grensene til Noreg, meinte overvakingsorganet at dei grunnleggjande prinsippa skulle gjelde. Det inneber at den kunngjeringa som oppdragsgjevaren gjorde, ikkje var nok det skulle ha vore opna for tevling.. No er det slik at korkje overvakingsorganet eller norske styresmakter har høve til å kome med sanksjonar overfor oppdragsgjevaren som her har gjort seg skuldig i eit ulovleg direktekjøp. Dersom saka i staden hadde vore for KOFA og klagenemnda hadde kome til det same resultatet som overvakingsorganet, kunne Finnmark fylkeskommune i verste fall ha fått eit gebyr på så mykje som over 260 millionar kroner å betale 15 prosent av kontraktverdien. No slepp fylkeskommunen med kr. 0.- i straff for regelbrotet. Seie opp avtalen? I eit avisintervju har fungerande fylkesordførar gjeve uttrykk for at dei kanskje må seie opp kontrakten med reiarlaget. Det er mogeleg at politikarane ønskjer seg eit ordskifte i fylkestinget før dei gjer noko med kontrakten, men først er det administrasjonen som skal gå gjennom alle sider av saka. Kontrakten gjeld fram til Dersom fylkeskommunen seier opp kontrakten med selskapet før den tid, kan det heile ende i retten og då melder spørsmålet om krav om skadebot seg. Seks muligheter til å prioritere SMB I et foredrag i Tromsø nylig listet statsråd Rigmor Aasrud (bildet) opp seks muligheter som offentlige oppdragsgivere kunne benytte dersom de ønsket å prioritere små og mellomstore bedrifter og likevel holde seg innenfor regelverket. Det har en tid vært bekymring i Nord-Norge over at nordnorske bedrifter hvorav svært mange mindre bedrifter ikke når opp i kampen om offentlige kontrakter i landsdelen. Det er fullt mulig, fremholdt statsråden, å legge til rette innenfor regelverket for at små og mellomstore bedrifter skal kunne delta i offentlige konkurranser. - Dette krever kunnskap og profesjonelle oppdragsgivere. For regelverket er slik at det er opp til den enkelte oppdragsgiver å vurdere hvordan anskaffelsesprosessen skal organiseres og tilrettelegges, og hvilke krav som skal stilles, sa fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Aasrud, og listet opp seks muligheter: For det første: Oppdragsgivere kan åpne opp for deltilbud på kontrakter og la være å slå enkeltkontrakter sammen til store kontrakter. Ved å tilrettelegge anskaffelsene vil det offentlige kunne oppnå både større konkurranse og lavere priser på sine innkjøp. 4

5 For det andre: Oppdragsgiverne bør unngå å stille unødvendig strenge krav til finansiell og teknisk kompetanse hos leverandørene. De valg oppdragsgiverne gjør, har ofte betydning for små bedrifters deltakelse. Vi ser at noen offentlige oppdragsgivere legger listen for høyt når de stiller krav til leverandørenes økonomiske stilling. For eksempel er det i praksis sjelden behov for å kreve bankgaranti for anskaffelse av hyllevarer eller anskaffelser under kroner. Hvor listen legges må stå i forhold til anskaffelsens art. For det tredje: Oppdragsgiverne kan gi bedre tilgang til informasjon om mindre kontrakter. I dag er det slik at mange offentlige oppdragsgivere kunngjør informasjon om mindre kontrakter på egne hjemmesider og i lokalavisene. Mange går derfor glipp av kunngjøringer som er av interesse for dem. Doffin er tilrettelagt også for kunngjøring av mindre kontrakter, og oppdragsgiverne bør vurdere i den enkelte anskaffelse om de skal benytte seg av denne muligheten. For det fjerde: Offentlige oppdragsgivere kan forhåndskunngjøre sine fremtidige planer, for eksempel kunngjøre hvilke anskaffelser de planlegger å gjennomføre neste år. Slik vil bedriftene, og særlig små og mellomstore leverandører,, kunne planlegge innsatsen sin og delta i flere konkurranser. For det femte: Oppdragsgivere bør benytte seg av rimelige og balanserte kontraktsvilkår. Leverandørene opplever fra tid til annen at kontraktsvilkår fremstår som ubalanserte, og i vesentlig grad forrykker risikofordelingen i kontaktene. Dette er risiko som de mindre bedriftene ikke kan påta seg. Og små bedrifter har ofte liten innflytelse på utformingen av standardbetingelser i offentlige kontrakter. Jeg oppfordrer derfor offentlige oppdragsgivere til å bruke kontraktsklausuler som fremstår som rimelige og balanserte. For det sjette: For små bedrifter kan det ofte være problematisk når det offentlige går sammen på oppdragsgiversiden, slik at anskaffelsene blir spesielt store og omfattende. Da kan det offentlige stimulere tilbyderne og små bedrifter til å samarbeide om større kontrakter, så lenge det skjer på en måte som ikke er i strid med konkurranselovgivningen. Ny pensjonskasse konkurranseutsettes? Det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst bør etablere sin egen pensjonskasse for seg og de underliggende helseforetakene, og den nye pensjonskassen bør baseres på at det meste av dens administrasjons- og forvaltningsoppgaver konkurranseutsettes. Dette er konklusjonen i en utredning i regi av et interdepartementalt utvalg. På bakgrunn av utredningen har Helse Sør-Øst nå fått beskjed om å etablere en slik pensjonskasse. I utgangspunkt er helseforetakenes kjøp av tjenestepensjon omfattet av anskaffelsesregelverket, med mindre det foreligger unntak, heter det i en rapport fra en interdepartemental arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). En rettslig problemstilling som imidlertid inntil i fjor ikke har vært avklart, er om reglene for offentlige anskaffelser er til hinder for at de overordnede tariffparter bestemmer hvem som skal være pensjonsleverandør. I juni 2010 kom EU-domstolen til den 5

6 konklusjon at det er brudd på disse reglene dersom det inngås avtaler om arbeidsmarkedspensjon direkte med forsikringsselskapene. Dette er en del av bakgrunn for at Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte den interdepartementale gruppen. En annen grunn var at Helse Sør-Øst hadde gjennomført omorganiseringer som har resultert i flere ulike pensjonsleverandører innenfor samme helseforetak. Gruppens mandat var å utrede det rettslige handlingsrommet for valg av løsningsmodell og komme med forslag til løsningsmodell. Hovedstadsregionen Det er i første rekke helseforetakene i hovedstadsregionen som har de praktiske utfordringene. De øvrige regionale helseforetak med sine underliggende helseforetak har en ryddig leverandørsituasjon, heter det. I løsningsmodellen som lanseres for Helse Sør-Øst, inngår etablering av en egen felles pensjonskasse for det regionale helseforetaket med sine underliggende helseforetak i hovedstadsområdet. Den nye pensjonskassen som opprettes, baseres på at hoveddelen av kassens administrasjons- og forvaltningsoppgaver konkurranseutsettes. De øvrige helseforetakene For de øvrige helseforetakene tar den interdepartementale gruppen til orde for at leverandøravtaler med KLP inngått av fylkeskommunen før EØS-avtalen trådte i kraft fra 1994, videreføres. Helseforetakene må selv, heter det, foreta en særskilt vurdering av om avtaler inngått etter 1994 ( nye avtaler ) kan samles under andre ordninger eller om de må konkurranseutsettes. Departementet bad like før sommeren i år Helse Sør-Øst om å etablere egen pensjonskasse for helseforetakene i hovedstadsområdet, og de øvrige regionale foretakene gjennomgå avtalene sine for å vurdere om det har skjedd vesentlige endringer i dem etter at EØS-avtalen trådte i kraft. Hvis så er tilfelle, skriver departementet, må leverandørordningen vurderes nærmere. HOD understreker at de regionale helseforetakene må gjennomføre en prosess med nødvendig deltakelse fra de ansattes side. Departementet er, poengteres det, opptatt av at de ansattes rettigheter blir ivaretatt. Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Årskonferanse, pris og beste praksis Det blir årskonferanse for offentlige anskaffelser 3. november, i september skal det deles ut pris som gjelder innsats for å fremme sosiale og etiske aspekter, og 8. september er det samling for brukere av Ehandelsplattformen. Knutepunkt Hordaland takker for seg og avleverer beste praksis -eksempler der gode miljøegenskaper er prioritert. Drosjeselskaper i Follo er ilagt milliongebyr for ulovlig anbudssamarbeid, NHO Service mener kommuner kan frigjøre 19 milliarder kroner, og EFTAs overvåkingsorgan skjerper innsatsen mot brudd på reglene om offentlige anskaffelser. 6

7 Årskonferanse 3. november Tidspunktet for årets utgave av årskonferansen for offentlige anskaffelser er 3. november. Arrangementet gjennomføres på Radisson Blu Scandinavia i Oslo. Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) kommer tilbake med mer informasjon når programmet er endelig fastlagt. Pris for å fremme sosiale og etiske aspekter Difi, KLP og Initiativ for Etisk Handel skal dele ut pris for å fremme sosiale og etiske aspekter ved anskaffelser i offentlig sektor. Prisen deles ut til en person eller en organisasjon i offentlig sektor som på særskilt måte har arbeidet for å fremme etisk og sosiale aspekter i leverandørkjeden. Prisen deles ut på konferansen for Fairtrade og Etisk Handel i september. Det er KLP som sponser og deler ut prisen. Prisjuryen består av Eli Bleie Munkelien, Direktør for Samfunnsansvar i KLP, Magne Paulsrud, Rådgiver for Offentlig Sektor i IEH, Rigmor Haga, Rådgiver i Avd. for offentlige anskaffelser i Difi, og fjorårets vinner av prisen, Helse Sør-Øst ved Grete Solli, spesialrådgiver for Samfunnsansvar. Brukersamling Ehandelsplattformen Alle brukere av Ehandelsplattformen inviteres til brukersamling 8.september. Arrangementet holdes på Scandic Oslo Airport i regi av Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Blant temaene på samlingen: Hvordan kan e-handel styrke det lokale næringsliv? Hvordan kan offentlige virksomheter samarbeide med leverandører på Ehandelsplattformen? Hvordan drive strategisk kontraktsoppfølging? Representanter fra Jernbaneverket kommer for å fortelle om sine erfaringer. Her kan du melde deg på. 5 beste-praksis -eksempler Knutepunkt Hordaland har i samarbeid med Bergen kommune utarbeidet beste-praksiseksempler. De er hentet fra konkurranser der gode miljøegenskaper har vært preferert. Knutepunkt Hordaland ble for øvrig avsluttet 30. juni 2011, etter å ha hatt sitt virke i underkant av 2 år. Evalueringen viser at satsingen har vært riktig, heter det i en melding på nettet, men dersom arbeidet skal gi effekter på sikt kreves det fortsatt påtrykk fra styrende myndigheter. De fylkesvise knutepunktene inngår i den nasjonale målsettingen om å etablere regionale støttetjenester for implementering av Regjeringens handlingsplan Miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Milliongebyr for ulovlig anbudssamarbeid Tre drosjeselskaper i Follo får gebyr for å ha brutt konkurranseloven. Det ulovlige samarbeidet foregikk i forbindelse med to anbudskonkurranser utlyst av Oslo universitetssykehus HF, melder Konkurransetilsynet. De to konkurrerende drosjesentralene Follo Taxisentral og Ski Taxi samarbeidet gjennom det felleseide selskapet Ski Follo Taxidrift AS om å inngi tilbud i to anbudskonkurranser høsten Anbudskonkurransene gjaldt pasienttransport for Oslo universitetssykehus med en verdi på henholdsvis inntil 20 og 30 millioner kroner. Kan frigjøre 19 mrd Kommune-Norge kan frigjøre 19 milliarder kroner på å drive like effektivt som de beste, ifølge nye beregninger fra NHO Service. NHO og NHO Service offentligjorde kort før 7

8 sommerferien beregninger for de 200 største kommunene i Norge. Her kommer det fram hvor mye den enkelte kommune kan spare innenfor eldreomsorg, renhold og eiendomsforvaltning hvis de driver like billig som private tilbydere eller de rimeligste kommunene. Beste praksis er heller ikke synonymt med privat drift. Mange kommuner er på beste praksis i dag. 10 prosent av kommunene er faktisk like effektive som våre medlemsbedrifter hva gjelder drift av sykehjem, kommenterer NHO Service. Skjerpet innsats mot regelbrudd Som følge av rettspraksis fra EU-domstolen, endrer EFTAs overvåkingsorgan (ESA) praksis i sin forfølgelse av brudd på reglene om offentlige anskaffelser, heter det i en melding fra ESA. Mens man fram til nå har stoppet saken når medlemslandet har innrømmet regelbrudd og lovet at det aldri skal gjenta seg mer, vil overvåkingsorganet heretter forfølge saken inntil det aktuelle regelbruddet også er rettet opp. Penger å spare på å bruke rammeavtale, men Det er penger å spare på bruk av rammeavtaler for ni av ti undersøkte produktgrupper. Det viser en fersk undersøkelse i Danmark. Eksempler på besparelser løpet opp i prosent. Men de som er med i undersøkelsen løfter også en advarende finger: Man må finne den rette balansen mellom kvalitet og den gode pris, ellers risikerer man at den nødvendige kvalitetsutviklingen i kontraktperioden glipper. Danske Udbudsrådet konstaterte for noen måneder siden at det hersket en viss usikkerhet i forbindelse med bruk av rammeavtaler. Et arbeid med sikte på å klarlegge de juridiske, økonomiske og kvalitetsmessige sider ved rammeavtaler ble satt i gang. Resultatet av analysene foreligger nå. Den økonomiske delen av analysen er bygget opp over en brukerundersøkelse utført for Udbudsrådet av Copenhagen Economics. Her undersøkes det hvorledes mer enn 100 oppdragsgivere vurderer rammeavtaler som instrument for offentlige innkjøp. Mer enn halvparten av de spurte sier at deres inntrykk er at bruken av rammeavtaler er for oppadgående. Tre av fire brukere mener at de kan bruke rammeavtalene bedre enn de gjør i dag. Hver tredje kontrakt er rammeavtale I Danmark kjøper det offentlige inn for nærmere 270 milliarder kroner i året fra private leverandører. En tredjedel av kontraktene som har en verdi over EU/EØSterskelverdiene, er rammeavtaler. Det fremgår bl.a. av resultatene at det er penger å spare på ni av ti av de undersøkte varegruppene dersom det offentlige kjøper inn via en rammeavtale. Prisanalysen sammenligner prisen for varer innkjøpt på en rammeavtale og prisen for varer innkjøpt utenfor rammeavtale typisk leverandørenes listepriser. Eksempelvis viser analysen at det på kopipapir er en prisgevinst på nesten 20 prosent, mens det for rengjøringsmidler er en gjennomsnittlig gevinst på knapt 30 prosent. 8

9 Mange av de brukerne som er med i undersøkelsen, mener at rammeavtaler er et bedre instrument enn andre innkjøpsformer. De peker bl.a. på at rammeavtaler letter på kunngjøringsplikten, sikrer bedre priser og er hurtigere og smidigere å bruke enn andre innkjøpsformer, heter det. Stort volum, gode priser Når innkjøpsvolumet er stort, kan det oppnås fordelaktige priser på en rammeavtale, ifølge brukerundersøkelsen. Et slikt resultat kan oppnås ved å koordinere innkjøp og dermed være mange brukere på den enkelte avtalen, la avtalen være omfattet av en kjøpsforpliktelse fra det offentliges side og å standardisere de etterspurte produktene. Samtidig gis det i undersøkelsen uttrykk for at det kan være vanskelig for oppdragsgivere som benytter rammeavtaler, å sikre den nødvendige kvalitetsutvikling i avtaleperioden for de produktene som er omfattet av rammeavtalen. Det krever derfor, heter det, at offentlige myndigheter er svært oppmerksomme på å sikre den rette balansen mellom produktenes kvalitet og de økonomiske fordelene ved å benytte en rammeavtale i forbindelse med innkjøp. Bruk av EU-reglane har spart 160 mrd i innkjøp Bruken av EU-reglane for offentlege innkjøp har spart Europa for nær 160 milliardar kroner ved bygg- og anleggprosjekt og kjøp av varer og tenester. Men vinsten kostar: Leverandørar og offentlege oppdragsgjevarar har investert om lag 40 milliardar kroner for å få til ei slik innsparing. 30 av desse milliardane er det leverandørane næringslivet, som står for når dei førebur tilboda sine, går det fram av ein rapport frå EUkommisjonen. Samstundes med at EU-kommisjonen har hatt ein høyringsrunde i samband med planane om reviderte innkjøpsdirektiv, er det òg samla inn røynsler og opplysingar om korleis bruken av reglane for offentlege innkjøp verkar i EØS-området. Det var på ein konferanse rett før sommarferien at resultata av evalueringa vart lagd fram. Direktiva frå 2004 har vore med å fremje ein opnare innkjøpskultur i det offentlege, heiter det, og sjølv om innsparingar er viktige, strekar EU-kommisjonen under at innkjøp òg gjeld kvalitet og fremje av ulike politiske mål. Av rapporten EU Public Procurement Legislation: Delivering Results går det fram at kostnadene i samband med kjøp av varer og tenester og bygg- og anleggsprosjekt, er gått ned med fire prosent. I norske pengar svarar det til om lag 160 milliardar kroner. Men praktiseringa av regelverket kostar òg pengar, men ikkje på langt nær så mykje: 40 milliardar kroner. Over 100 dagar Det tek i gjennomsnitt 108 dagar å gjennomføre ein innkjøpsprosedyre etter reglane alle 30 EØS-landa under eitt. For komplekse tevlingsprega dialog-prosjekt er snittet 245 dagar! Men det er store skilnader mellom landa. Dei som tek lengst tid på eit kjøp, treng tre gonger så lang tid som dei snøggaste, heiter det i EU-rapporten. Ein slik gjennomsnittprosess kostar nær , der leverandørane som førebur tilbod, står for tre av fire av desse kronene. 9

10 I EØS-området finst det nær verksemder som skal nytte reglane for offentlege innkjøp. Av desse er det berre som ein finn i kunngjeringsbasen TED. De fleste av dei mindre kjøper kanskje aldri for så mykje at dei må kunngjere i TED, skriv EUkommisjonen. Dei som kunngjer, står for om lag 20 prosent nær 3400 milliardar kroner, av det som det offentlege i området samla sett nyttar til varer, tenester og bygg og anlegg. Rapporteringa inn til EU-kommisjonen fortel om ein auke i bruken av rammeavtaler, sentraliserte innkjøp, innkjøpssamarbeid og elektroniske innkjøp. Førre året var dessutan 93 prosent av alle kunngjeringane som kom til TED, overførde elektronisk. Mest populær prosedyre Open tilbodstevling er den mest nytta prosedyren, men står for ein monaleg mindre del av dei samle kontraktpengane. Motsett er det med den nest mest populære prosedyren, avgrensa tilbodstevling. Delen av dei samla kontraktpengane er mykje større enn prosentdelen av dei som nyttar prosedyren. Den minst nytta prosedyren er tevlingsprega dialog, men her gjeld det verkeleg store pengar! Det vanlege er å få fire seks tilbod etter at ein har kunngjort i TED, heiter det i EUrapporten mellom anna, men ein av fem som kunngjer, får berre inn eit bod. Noko særleg fart i kjøp på tvers av landegrense har det ikkje vore. Ein av grunnane er at mykje av det som det offentlege kjøper, går til offentleg administrasjon, utdanning, helse og sosiale tenester, og då er det naturleg at kjøpa vert gjorde i eige land. Når det gjeld dei produkta der handel over grensene vert gjort, seier ein stor del av leverandørane at språkbarrierar, juridiske hinder og for mykje lokal tevling i marknadene gjer at dei ikkje sender inn bod. 10