Foreløpig rapport fra. Vestnes i kommune

Transkript

1 fra i Vestnes i kommune

2 Bakgrunn Vedtak i kommunestyret i 2014 i forbindelse med «Omsorgsplan 2020» Kommunestyret ønskjer å få ei trinnvis forankring av den vidare utbygginga av institusjonsplassar og evt andre bufellesskapsløysingar. Kommunestyret set difor i gang eit skisseprosjekt som forløpar til seinare byggeprosjekt. Til gjennomføring av skisseprosjekt vert det oppnemnt eit ad hoc utval som innan februar 2015 skal kome med vidare tilrådingar. 3S Prosjekt utførte i 2015 en mulighetsstudie vedr. ombygging/ rehabilitering av Vestnes sjukeheim Agenda Kaupang gjennomførte i 2015 en utredning heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Vedtak i kommunestyret Vestnes kommunestyre tek skisseprosjektet for Vestnes sjukeheim til vitande. Vestnes kommunestyre gjev administrasjonssjefen mynde til å utgreie fleire alternativ som kan dekke kommunen sitt framtidige behov for omsorgsløysingar. I tilfelle nybygg, kan ein også sjå på om legesenter og/eller helsestasjon og/eller sentralkjøkken bør lokaliserast her. Vestnes kommunestyre ber om å få framlagt ny sak hausten 2015 (nytt kommunestyre). Rapporten frå Agenda Kaupang AS skal takast med som grunnlag i det vidare arbeidet. 2

3 Rammene for konseptstudien I mars 2016 utlyste Vestenes kommune en konkurranse for å få gjennomført en konseptstudie for å få en helhetlig og langsiktig avklaring av rammer og løsninger for sykeheimen som arbeidsplass, tjenesteyter og bygg: Konseptstudien skal avklare ein del forhold FØR forprosjektfasen. Fordeling av funksjonar mellom eit evt. nybygg/rehabilitert bygg og våre andre bygg: rådhus, aktivitetssenter, institusjonar på Myra, legesenter, sentralkjøkken/helsestasjon. Tal på institusjonsplassar, bufellesskap/omsorgsbustader og om det kan byggast fleksible løysingar som kan omdefinerast etter behov. Konseptstudien skal munne ut i eit forslag til vidare framdrift for prosjektet. Konseptstudien skulle være kommunens ansvar og prosess. Vestnes kommune ville stille med ledere, fagpersonell, tillitsvalgte og brukerrepresentanter inn i arbeidet med konseptstudien, men ønsket å kjøpe prosjekt-/prosessledelse og ulik type spesialkompetanse. Konseptstudien skulle starte opp i midten av juni og avsluttes i slutten av oktober. 3

4 Målsettinger med å bygge om/ bygge nytt Samfunnsmål: Vestnes kommune skal, i likhet med alle kommuner i Norge, arbeide slik at formålet i Helse og omsorgstjenesteloven (Lov om Kommunale helse- og omsorgstjenester av mm) oppfylles. Overordnet mål / effektmål Effekten av å erstatte dagens sykehjem med et nytt bygg er knyttet til kommunens mål med omsorgstjenestene, slik det er beskrevet i Omsorgsplan 2020: Vestnes kommune sine innbyggarar skal lengst mogeleg få kunne leve og bu sjølvstendig og ha eit aktivt tilvære i felleskap med andre. Kommunens visjon er «Vestnes midt i blinken». Omsorgstjenestene skal være treffsikre i den forstand at de etter en individuell vurdering skal være på rett nivå, være innvilget til rett tid og bli gitt med rett kompetanse. 4

5 Målsettinger med å bygge om/ bygge nytt Resultatmål for konseptstudien Gjennomføringen av konseptstudien skal bidra til en helhetlig og langsiktig avklaring av sykeheimen som arbeidsplass, tjenesteyter og bygg. Konseptstudien skal avklare en del forhold før et forprosjekt starter opp: Fordeling av funksjoner mellom et eventuelt nybygg/rehabilitert bygg og andre bygg: rådhus, aktivitetssenter, institusjoner på myra, legesenter, sentralkjøkken/helsestasjon. Tall på institusjonsplasser, bofellesskap/ omsorgsboliger og om det kan byges fleksible løsninger som kan omdefineres etter behov. Resultatet av konseptstudien skal være et svar på følgende problemstillinger Hvilke behov og funksjoner skal bygget dekke? Hva skal kjennetegne tjenestene som skal inn i bygget og hvilken tjenesteutvikling må skje parallelt med bygging? Hvordan skal tjenesteyting organiseres og hvilken organisasjonsutvikling skal skje i forbindelse med å ta bygget i bruk? Foreløpig romprogram og medfølgende kostnadsoverslag Hvordan bygget skal realiseres Økonomiske konsekvenser Videre fremdrift i prosjektet 5

6 Planprosessen 6

7 Analyse av dimensjoneringsgrunnlag 7

8 Omsorgsplasser i Vestnes i 2016 (Kilde: Vestnes kommune) Lokalisering Dagens målgruppe Antall omsorgsplasser Institusjonsboliger Vestnes sykehjem Langvarig behov for heldøgns omsorg 38 Korttidsavdeling, plassert i Aktivitetssenteret Kortvarig behov for heldøgns omsorg 7 Tresfjord trygdeheim Eldre med behov for heldøgns tilsyn 26 Mariebo Demente med behov for skjerming 8 Oppigarden Demente med behov for skjerming 8 Ivartun Langvarig behov for heldøgns omsorg 1 Sum Institusjonsboliger 88 Omsorgsboliger Senior Plaza Eldre med behov for omsorgstjenester 31 Aktivitetssenteret Personer med behov for kommunal omsorgsbolig 8 Sum omsorgsboliger 39 Totalt 127 8

9 Framskriving av befolkningen i Vestnes kommune Hvilket behov for tjenester vil disse ha? år år år år og eldre Sum Liten endring i befolkningsmengde, men den eldste gruppen vil øke kraftig. 9

10 Framskriving av behov for omsorgsplasser i Vestnes kommune om dagens tilbud korrigeres for befolkningsutviklingen (kilde: SSB, tall fra KOSTRA) Beboere i institusjon i aldersgruppen under 67 år 6 5,9 5,7 5,6 Beboere i institusjon i aldersgruppen år 16 18,3 21,8 22,9 Beboere i institusjon i aldersgruppen 80 år og over 63 67,1 101,9 144 Beboere i omsorgsbolig i aldersgruppen under 67 år 21 20,7 20,1 19,6 Beboere i omsorgsbolig i aldersgruppen år 10 11,5 13,6 14,3 Beboere i omsorgsbolig i aldersgruppen 80 år og over 17 18,1 27,5 38,9 SUM - Antall personer med behov for en omsorgsplass ,6 190,6 245,3 10

11 Andel beboere i institusjon og omsorgsboliger, ulike kommuneprofiler (Kilde: SSB, tall fra KOSTRA) Vestnes Jevnaker Ulstein Sykkylven Sula Giske Skaun Stjørdal Aldersgruppen under 67 år Beboere i institusjon 0,11 % 0,00 % 0,00 % 0,09 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,03 % Beboere i omsorgsbolig 0,38 % 0,71 % 0,53 % 0,45 % 0,68 % 0,44 % 0,19 % 0,31 % Beboere i eget hjem 99,51 % 99,29 % 99,47 % 99,46 % 99,32 % 99,56 % 99,81 % 99,66 % -100,00 % -100,00 % -100,00 % -100,00 % -100,00 % -100,00 % -100,00 % -100,00 % Aldersgruppen år Beboere i institusjon 2,07 % 0,00 % 0,00 % 0,87 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,64 % Beboere i omsorgsbolig 1,29 % 1,59 % 2,88 % 0,99 % 2,60 % 2,53 % 2,35 % 1,61 % Beboere i eget hjem 96,64 % 98,41 % 97,12 % 98,14 % 97,40 % 97,47 % 97,65 % 97,75 % -100,00 % -100,00 % -100,00 % -100,00 % -100,00 % -100,00 % -100,00 % -100,00 % Aldersgruppen 80 år og over Beboere i institusjon 19,57 % 12,30 % 11,53 % 7,04 % 3,08 % 2,13 % 13,26 % 5,32 % Beboere i omsorgsbolig 5,28 % 8,09 % 16,61 % 12,81 % 20,85 % 19,76 % 19,70 % 16,19 % Beboere i eget hjem 75,16 % 79,61 % 71,86 % 80,15 % 76,07 % 78,11 % 67,04 % 78,49 % -100,00 % -100,00 % -100,00 % -100,00 % -100,00 % -100,00 % -100,00 % -100,00 % 11

12 Morgendagens omsorg, strategier for nye løsninger Framfor å heve terskelen for å få hjelp må det i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. For å utløse ressurser på tvers av og utenfor kommuneorganisasjonen må det ses med nye øyne på hva en tjeneste skal være, og hvem som skal være med på å skape den. Morgendagens omsorgstjeneste skal legge til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv, for at lokalsamfunnets innbyggere mobiliseres på nye måter og blir ressurser for hverandre, for at velferdsteknologi blir en ressurs for brukere som dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen, og for at ressursene hos ideelle og frivillige organisasjoner videreutvikles og tas i bruk på nye måter 12

13 Medvirkning i utredningen 13

14 Workshop 1 ca 40 ledere og nøkkelpersoner Dagens tjenestetilbud og brukergrupper innen helse og omsorg. Hva er god omsorg for innbyggerne i Vestnes kommune? Aktivitetsanalyse for helse og omsorgstjenesten i Vestnes kommune. Fremtidens kommunale helsetjenester nye forutsetninger og nasjonale føringer Framtidige boformer for eldre. Hvordan bosted og omsorg henger sammen? Velferdsteknologi og innovasjon i tjenestene Hvilke tjenester vil brukerne ha behov for? Hvor og hvordan skal pleie- og omsorgstjenestene skje? Bruker-case sett i et fremtidsperspektiv. 14

15 Studietur til Trondheim prosjektgruppen og politikere Ladeslettta helse- og velferdssenter, Trondheim 78 sykehjemsplasser, 37 omsorgsleiligheter Samlokalisert med hjemmetjenesten og barnehage Aktivitetstilbud for seniorer og for mennesker med nedsatt funksjonsevne Persaunet helse- og velferdssenter, Trondheim 96 sykehjemsplasser, 50 omsorgsboliger Samlokalisert med hjemmetjenesten Aktivitetssenter, fotterapeut, frisør, bydelskafe 2 barnehager og 2 hus med studentboliger som nærmeste nabo. Stjørdal kommune Satser på hjemmebasert omsorg. Ca innbyggere. Har i dag 55 sykehjemsplasser og 178 omsorgsboliger, hvorav 5 bokollektiv (a 8 plasser) for demente. 15

16 Workshop 2 ca 40 ledere og nøkkelpersoner Rammebetingelser for utbyggingen, og tomtemuligheter Presentasjon av opplevelser/ ny kunnskap/ ideer fra kommuneledelsens besøk hos institusjoner i Trondheim Hvordan pleie- og omsorgstjenestene kan ytes i fremtiden hvor mye betyr boligtypen for hvilken tjeneste som kan ytes der? Hvordan må boligen være tilrettelagt/ utformet? Drøfting av forslag til funksjons- og romprogram for ulike omsorgsboliger Hvilke funksjoner skal være med i et nytt bygg innenfor eller like i nærheten. Drøfting av funksjoner som kan samlokaliseres og gevinster som kan oppnås med dette. Hvilke tiltak og endringer må til for å kunne legge om til mer hjemmebasert omsorg og redusere behovet for institusjonsplasser? Innspill til utviklingsplan. 16

17 Konklusjoner og anbefalinger 17

18 Endring av tjenesteprofil Institusjonsboliger Sykeheimen, boliger med heldøgns omsorg langtid og korttid Aktivitetsenteret, boliger med heldøgns omsorg korttid 7 0 Tresfjord trygdeboliger 26 0 Mariebo, boliger for demente med behov for skjerming 8 8 Oppigarden, boliger for demente med behov for skjerming 8 8 Ivartun, boliger med heldøgns omsorg 1 6 SUM institusjonsboliger Omsorgsboliger Sykeheimen / Nytt bygg 0 32 Aktivitetsenteret 8 15 Senior Plaza SUM omsorgsboliger TOTALT

19 bbbbbb HELLAND SENTRUM Helse og velferdssenter: 16 institusjonboliger 32 omsorgsboliger i bofellesskap Aktivitetssenteret: 15 omsorgsboliger Senior Plaza: 31 omsorgsleiligheter HELLANDTUNET Mariebo og Oppigarden: 16 skjerma institusjonsboliger i bofellesskap Ivartun: 6 institusjonsboliger i bofellesskap Øvrige bygg: Muligheter for stor utbygging av omsorgsleiligheter 19

20 Innhold i det nye bygget Sykehjemmet erstattes med et helse- og velferdssenter Totalt antall omsorgsplasser i det nye bygget blir 48 mot dagens 45 i sykehjemmet 16 plasser som institusjon 32 plasser i omsorgsboliger I tillegg til omsorgsplasser skal bygget romme Base for hjemmetjenestene Tildelingskontoret Legesenteret Biblioteket Kantine/ kafe og et møteromsenter Sentralkjøkkenet beholdes Helse og velferdssenteret knyttes sammen med Aktivitetssenteret med tørrskodd forbindelse Tresfjord trygdeheim trappes ned i perioden i byggeperioden og det etableres 6 omsorgsplasser på Ivartun Omsorgsprofilen legges om til en styrking av hjemmetjenestene, en omlegging som starter nå 20

21 Samlokalisere med andre funksjoner Hjemmetjenesten Mulighet for samordning av personalressursene, mindre sårbar på natt Kunnskapsutvikling mellom ansatte Tildelingskontoret Kommer nærmere tjenesten i praksis, kan bli mer «treffsikker» Mer tilgjengelig for publikum, brukere og pårørende Legetjenesten Her er det stor aktivitet. Kan fortsette som tidligere, men i bedre og mer arealeffektive arealer. Biblioteket Bidrar skal bidra til nødvendig «liv og røre» i huset på dag, ettermiddag og kveld Barn og ungdom trekkes til huset Beboerne kommer nærmere kulturtilbudet og vice versa Større lokaler og bedre plassering: bibliotektilbudet i kommunen kan utvikles Kantine/ kafe Bidrar til nødvendig «liv og røre» i huset på dag, ettermiddag og kveld. Her møtes folk for ulike formål Møteromsenter Tilrettelagt for virtuelle møter. Inn i fremtiden. Bidrar til å trekke folk til huset både på dagtid og kveldstid 21

22 b Helse- og velferdssenter: 16 institusjonsboliger 32 omsorgsboliger Base for hjemmebasert omsorg Tjenestekontor Legesenter Bibliotek Kantine/ kafe Aktivitetssenter Rådhus Sentralkjøkken Helsestasjon Aktivitetssenter: Dagsenter Aktivitets- og treningssenter 15 omsorgsboliger Fotpleie Frisør Tannlege 22

23 Funksjoner og nærhet i Helse og velferdssenteret 4.etg. Terrasse 8 omsorgsboliger 8 omsorgsboliger 3.etg. Terrasse 8 omsorgsboliger 8 omsorgsboliger 2.etg. Terrasse 8 institusjonsboliger Hjemmetjenesten Tjenestekontor 8 institusjonsboliger 1 pårørenderom 1.etg. Bibliotek Møterom Vestibyle Kantine/kafe Garderober Møteplass - Tjenestekontor Legevakt Passasje til Aktiv.senter U.etg. Teknisk drift Varemottak Miljøstasjon Grønn Park 23

24 Prinsipper for utformingen av arealene i det nye bygget (I) Funksjon Institusjonsboligen Omsorgsboligen Bad Medisinrom Rom for lager/ oppbevaring Beskrivelse Romstørrelse 25 m2. Skinne i tak inn til toalett/dusj. Utsikt både fra seng og hyggekrok (lenestoler/sofa). Romslige skap for oppbevaring, også mulighet for å oppbevare linklær og personlig utstyr. Mulighet for å sette inn lite kjøleskap og vannkoker. Romstørrelse 30 m2. Utstyres på samme måte som institusjonsboligen, men med større plass for å kunne ordne seg selv. Utstyres likt for institusjonsrom og omsorgsboliger. Størrelse 7m2. Dusj. Flusjtoalett. Skinne i tak fra bad til seng i rommet. Skyvedør. Plass til vaskemaskin m/tørketrommel. Felles medisinrom for institusjon og hjemmebasert omsorg. Dette plasseres i 2.etg. der både institusjonsboligene og basen for hjemmebasert omsorg er Rom for lager minimaliseres. Oppbevaring av rullator, rullestoler osv skjer i nisjer i gangen Lintøylager etableres i form av skap i fellesareal. Felles lager i kjeller eller i 1.etg. som styres av vaktmester Spiserom Alle benytter felles kantine/ kafe. Det er ønsket å ha et hus med folk og «liv og røre», og ansatte har også ansvar for å skape dette. En kafe vil ha behov for et fast gjestegrunnlag for å kunne holde seg i live. Det legges derfor til rette for ikke til rette for egne spiserom i de ulike områdene på huset. 24

25 Prinsipper tilknyttet utformingen av arealene i det nye bygget (II) Funksjon Beskrivelse Arbeidsplasser Tjenestekontoret Møterom Åpningstider og aktiviteter Alle arbeidsplasser etableres i felles kontorlandskap i 2.etg, for hjemmetjenesten, tjenestekontoret og fagansvarlige. Det skal være samtalerom tilknyttet kontorlandskapet. Tilknyttet institusjon og omsorgsboliger etableres et lite kontor i nærhet til stue/ kjøkken, eventuelt at dette legges i fellesområdet mellom to 8-enheter. Legetjenesten og biblioteket har arbeidsplasser i eget areal. Hensikten med å ha tjenestekontoret i dette huset er at det skal bli lett tilgjengelig for brukere, pårørende. Tjenestekontoret bør også kunne veilede i forhold til tilrettelegging av egne hjem for å bidra til bedre hverdagsmestring. Det kan etableres en møteplass i nærheten av vestibylen, men arbeidsplassene legges i nærhet til basen for hjemmetjenestene Møterommene plasseres i et senter i tilknytning til vestibyle, kafe og bibliotek. Rom av ulike størrelse, er enkelte rom har videokonferanseutstyr. Møterommene benyttes av kommunens enheter på dagtid, og skal kunne leies ut til lag og organisasjoner på ettermiddag og kveld. Huset skal være preget av «liv og røre». Legesenteret må legges slik i forhold til vestibyle og kafe, at et bli naturlig å bruke denne. Biblioteket må ha plassering og inngang som tiltrekker seg oppmerksomhet, og åpningstider ut over kvelden. Barnehagebarn skal bidra til liv i huset på dagtid, og skoleelever på ettermiddag og kveld. Kulturskolen og frivilligheten skal ha plasser til å arrangement på kveldstid. Kulturaktivitetene skal være både for innbyggere og for beboere på huset. 25

26 Romprogram Funksjon Beskrivelse m2 netto areal (ca.) Institusjonsboliger Omsorgsboliger Tilhørende funksjoner Boligene etableres med et areal på 25 m2 + 7 m2 bad. 8 boliger legges sammen til en enhet med felles sture/kjøkken. 2. etg. i huset Boligene etableres med et areal på 30 m2 + 7 m2 bad. 8 boligene legges sammen til en enhet med felles sture/ kjøkken Pr. boenhet på 8: 1 kontor, 1 samtalerom for pårørende, 1skyllerom/ avfallsrom, nisjer og skap i korridor i stedet for lagerrom. Base for hjemmetjenesten Kontorlandskap og møtested i 2.etg. I samme etasje som institusjonsboligene. 150 Tildelingskontoret Legesenteret Biblioteket Kantine/ kafe Møteromsenter/ vestibyle Kontorlandskap i 2.etg. I samme etasje som basen for hjemmetjenestene og institusjonsboligene. I 1.etg. Etableres en møteplass, der tildelingskontoret kan bistå pårørende med veiledning, bl.a. om hvordan boliger kan tilrettelegges, støtteordninger mm. Blir liggende i 1.etg med to innganger til venterom, den ene inngangen direkte fra kafe/ vestibyle. Forventer behov for mindre areal pga bedre utnyttelse av arealet i nytt hus. Blir liggende i 1.etg. Godt synlig og lett tilgjengelig fra gata. Større areal en dagens gir muligheten for at biblioteket kan bli moderne og på høyede med kommuner som det er naturlig å sammenligne seg med. Kantine/ kafe flyttes fra Aktivitetssenteret og tilbys samme areal. Tilknytning til vestibyleområdet og biblioteket vil gi bidrag til plass. Alle større møterom det er behov for samles i et felles areal på 1.plan i nærhet av kantine/kafe, bibliotek. Et slikt senter er en nyskaping i Vestnes, og rommene skal være egnet for utleie Fellesfunksjoner huset Miljøstasjon, Varemottak, vaktmester 100 TOTALT

27 Økonomi - Investeringskostnad Brutto/nettofaktor er satt til 1,5. Norsk prisbok 2015, prisjustert til Bygningstype 7.2 Helsebygg, konto Sykehjem Utgangspunkt i NS 3451 «Bygningsdelstabellen» og NS 3453 «Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt». Estimert kvadratmeterpris bygg på ,- kroner Avsetning for usikkerhet +/- 20% 27

28 Avsetning for usikkerhet Forhold som man ikke kan ha kontroll over i tidligfasen Arealer og grunnforhold Byggekostnader Markedssituasjon Finansiering Myndigheter og offentlige pålegg Ansatt-/brukermedvirkning Fremdrift, kontinuitet Prosjektorganisasjon, egen kompetanse Værforhold Andre tilstøtende prosjekter Andre interessenter Andre forhold som kan påvirke prosjektet Denne listen er ikke uttømmende. Som en del av forprosjektet bør det gjennomføres en usikkerhetsanalyse for prosjektet. 28

29 Årskostnader Årskostnader og nåverdi Total Total nåverdi årskostnad kr/år kr/m²/år kr 1 Kapitalkostnader , Forvaltningskostnader , Driftskostnader , Vedlikeholdskostnader , Utviklingskostnader 0 0,0 0 7 Service og støtte 0 0,0 0 Sum Statsbyggs årskostnadsanalyseverktøy LCCWeb Norsk prisbok 2015, prisjustert til Bygningstype 7.2 Helsebygg, konto Sykehjem Utgangspunkt i NS 3451 «Bygningsdelstabellen» og NS 3453 «Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt». Kalkulasjonsrente på 4 %, prosjekt med lav risiko. I tråd med retningslinjer for statlige prosjekter 29

30 Finansiering Finansierings Poster i finansieringskalkylen Satser Plasser Beløp behov Estimat m usikkerhet Estimert anleggskostnad Maksimalt tilskudd Sykehjemsplasser Omsorgsboliger Maksimalt tilskudd tilskudd Maksimal anleggskostnad Sykehjemsplasser Omsorgsboliger Tilskudd Sykehjemsplasser 55 % Omsorgsboliger 45 % Sum tilskudd MVA-kompensasjon 25 % Sum tilskudd og kompensasjon Lånebehov Tilskuddssatser (2016): Sykehjem: 55% Omsorgsboliger: 45% Maksimal byggekostnad (2016) Sykehjem og omsorgsboliger: MVA-kompensasjon 25% av anleggskostnad 30

31 Lån og avdrag Inntektsanslag beboere Serielån Lånekostnad År 1 Lånebeløp Nedbetalingstid 40 Antall terminer/år 4 Rentesats 4,00 % Rentekostnad Avdrag Annuitet Kontantstrøm Lånebeløp: Nedbetalingstid: 40 år Rentesats: 4% p.a. Antall terminer: 4 vederlag 31

32 Anskaffelsesmodell - Generalentreprise Gjennom en dialog med ledelsen i kommunen er de ulike anskaffelsesmodellene evaluert for Vestens kommune spesielt ved bruk av en evalueringsmodell. Generalentrepresise og Samspill kom ut med høyest score. Totalentreprise ble scoret lavest. Anbefalingen er å benytte Generalentrepresise Generalentreprise er en Utførelsesentreprise. Byggherren ansvaret for prosjektering og entreprenørenes arbeidsunderlag i form av tegninger, beskrivelser og masser. Som regel blir prosjekteringen utført av arkitekt og tekniske rådgivere som kontraheres inn i prosjektet. Byggherren kan få sikret at det skjer en god samhandling med eventuelle organisasjonsutviklingsprosjekter i prosjekteringsperioden (Forprosjektet) I tillegg har byggherren ansvar for koordinering mellom entreprisene. 32

33 Behov for organisasjonsutvikling Organisasjoner utvikler seg hele tiden. Noen ganger går utviklingen i riktig vei, noe ganger kan det bære helt galt av sted. Endringer i organisasjoner skjer hele tiden. Som oftest skjer de bare gradvis, uten at man egentlig tenker over det eller merker det som noe spesielt. Men noen ganger må endringen skje som en måltettet aktivitet, fordi det er et klart behov tilstede for å endre. Bakgrunnen kan være : nye mål endret retning ny teknologi nye lokaler nye økonomiske rammer Flere av disse punktene er aktuelle for Vestnes kommune Endringen kan gi seg utslag innen flere områder: Struktur Roller Kultur Kompetanse Arbeidsmåter / prosesser Organisasjonsutvikling handler om hvordan man får en organisasjon til å fungere optimalt gjennom å gjøre om strategi til målrettet praksis. Hvis målet er kjent og strategien er lagt, hvordan få lagt om til ny praksis? 33

34 Behov for utvikling av tjenestenes arbeidsmåter Konseptstudien har konkludert med en endring av tjenesteprofilen, slik at det skal satses sterkere på de hjemmebaserte tjenestene. Gjennom casene som er arbeidet med i workshopene er dette også blitt konkretisert. Målet er at brukerne skal oppleve et aktivt liv og kunne bo hjemme så lenge som mulig. En utbygging av kommunale omsorgsboliger, der også omfattende pleie kan skje, skal være det som tilbys i fremtiden fremfor en institusjonsplass. Velferdsteknologien skal benyttes som hjelpemiddel både for brukeren i hverdagen og for å få mer effektiv tjenesteyting uten at dette går ut over kvaliteten i tjenestene. En endring av måten tjenestene ytes på krever at det også skjer en utvikling av den organisasjonen som skal yte tjenestene. Når institusjonsboliger og omsorgsboliger plasseres i samme bygg, og også får en tilnærmet lik utforming, vil også arbeidsmåtene tilknyttet disse to «tradisjonene» tilnærme seg hverandre. Når basen for hjemmetjenestene får plass i bygget i nærhet til institusjonsboligene, vil det måtte skje et tettere samarbeid mellom disse. Personalressursene kan utnyttes på en annen måte, samtidig som det vil skje en kunnskapsdeling mellom de ansatte fra disse to «tradisjonene». Imidlertid vil de forventede endringene i arbeidsmåter og samhandling ikke skje helt av seg selv. Det er derfor nødvendig å sette i gang en systematisk endringsarbeid med en dedikert ledelse og en tydelig oppfølging. 34

35 Utviklingsområder Områdene må samordnes/ settes inn i en sammenheng Tverrfaglig innsats hjemme hos bruker Fokusere på hverdagsrehabilitering og - mestring Systematiske vurderinger av effektene av tilbudene. Fremskaffe grunnlag for kunnskapsutvikling Vurdere tjenesteprosessene og arbeidsmåtene Hvordan arbeides det i dag- hva ble gjort i gårhvordan skal det arbeides i morgen og i overmorgen? Innhente erfaringer fra andre som har gjort tilsvarende endringer Motivere pårørende Veilede for endringer i hjemmet Tilby avlastningsplasser Videreutvikle eksisterende boligtilbud (Myra, Plaza) Utvide bruka av velferdsteknologi Gjøre valg mht det som vil være mest nyttig for Vestnes Gjennomføre piloter i hjem og sykehjem Mobilisere frivilligheten Invitere til en dialog. Hva som skal til; hvordan må kommunen legge til rette Utforske mulighetene for samarbeid med ulike private Invitere til en dialog om boligutvikling 35

36 Gjennomføring av forprosjektet i 2017 I forprosjektet skal grunnlaget for beregning av prosjektkostnaden kvalitetssikres ved at det først gjennomføres et skisseprosjekt og deretter en detaljert prosjektering av det valgte alternativet. Når generalentreprise velges som anskaffelsesmodell, vil kommunen selv ha stor påvirkningsmulighet på løsningen gjennom forprosjektperioden. Dette er vesentlig da det i forbindelse med endringen av tjenesteprofilen også må skje en utviklingsprosess knyttet til både arbeidsmåter og organisering av omsorgstjenestene. Utvikling av bygg bør alltid skje i et tett samspill med organisasjonen. Siden et byggs utforming påvirker hvordan arbeidsprosesser legges opp og ressurser utnyttes, og det at det nye bygget ikke vil være likt det gamle, vil det måtte gjennomføres større eller mindre endringer i organisasjonen uansett. Skisseprosjekt Fastsette programkrav Detaljere løsninger Utarbeide anskaffelsesgrunnlag Anskaffelse av utførelsesentreprenør Gjennomgå og eventuelt oppdatere grunnlaget fra konseptstudien, inkl. romprogrammet Utarbeide skisser Tegninger av rom og lokalisering, inkl. uterom Tekniske løsninger Prosjektkostnader og årskostnader Kostnadsramme og finansieringsplaner Usikkerhetsanalyser Eventuelle endringer i konseptet og konsekvenser av dette for bygg og organisasjon Plan for gjennomføringen av byggeprosjektet. Anskaffelses-prosesss 36

37 Byggets utviklingsprosess: Flytte ut av det gamle og over til et moderne og fremtidsrettet bygg Tjenestens utviklingsprosess: Endre arbeidsprosesser og kompetanse, eventuelt etablere nye ansvarsforhold med fokus på brukerens hverdagsmestring 37