Høringsforslag. Forslag til Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Oppland Fylkeskommune i samarbeid med Fylkesmannen i Oppland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsforslag. Forslag til Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014-2017. Oppland Fylkeskommune i samarbeid med Fylkesmannen i Oppland"

Transkript

1 Oppland Fylkeskommune i samarbeid med Fylkesmannen i Oppland Forslag til Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko og sårbarhetsanalyse (Fylkes- ROS) for Oppland fylke Høringsforslag

2 Innhold Forord... 5 Sammendrag Innledning Organisering av arbeidet med revisjon av planen Oppfølging og revisjon Hensikt med planen og mål for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket Beredskapsprinsippene Beredskapsaktører roller og ansvar Nasjonal beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Regional beredskap Politiets beredskapsansvar Fylkesmannens beredskapsansvar Kommunal beredskap Kommunalt beredskapsråd Kommunalt helsevesen Kommunalt brannvesen Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Oppland Beredskapsaktører og redningstjenesten Sykehuset Innlandet HF Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK)/ Alarmsentral Brann Innlandet/ Sivilforsvaret Forsvaret Den norske kirke Statens vegvesen Jernbaneverket Mattilsynet Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Norges Vassdrags og Energidirektorat, NVE Region Øst Norges geologiske undersøkelser (NGU)

3 2.5. Offentlige organisasjoner Energiselskap/ KDS AVINOR, Fagernes lufthavn NRK Hedmark-Oppland Norsk Luftambulanse (NLA) region øst Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)/ Industrivern Frivillige organisasjoner FORF (Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum) Norges Røde Kors Norsk Folkehjelp Kvinners frivillige beredskap Norske redningshunder Redningsselskapet Norsk Radio Relæ Liga (Radioamatører) Norges Luftsportsforbund, lokale flyklubber (NAKs Flytjeneste) Regionale tjenester som har en rolle i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet Fylkesmannen i Oppland Oppland fylkeskommune Andre regionale planer under arbeid Klimaendringer/ Klimatilpasning Cybersikkerhet Avhengigheter Globale og nasjonale trusler Regionale trusler Viktige tiltak Nasjonalt risikobilde Bakgrunn og formål Valg av grunnleggende samfunnsverdier Risikoområder med risikoanalyser framstilt i en risikomatrise Samlet risikomatrise Nasjonalt risikobilde og fylkes- ROS for Oppland Risiko- og sårbarhetsanalyse - Fylkes-ROS Hensikt Metode

4 Gradering av konsekvensområder med kriterier Gradering av sannsynlighet med kriterier ROS-skjema uønskede hendelser Akseptkriterier Valg av uønskede hendelser Avgrensninger Risiko- og sårbarhetsanalyse av uønskede hendelser med aktuelle tiltak Naturhendelser Ekstremvær Flom Isgang Skred Skogbrann Natur, mennesker og dyr Epidemier/Pandemier Dyresjukdommer/Dyrehelse Plantesjukdommer Vannforsyningssvikt Store ulykker Vegtrafikkulykke Jernbaneulykke Båt/ fergeulykke Luftfartsulykke Akutt forurensning Radioaktiv stråling Industriulykke Dam/rørbrudd Brann i institusjon Brann i fjerntliggende overnattingsvirksomhet Brann i fjellanlegg og tunnel Ulykke/brann ved større kulturarrangement Kritisk infrastruktur Bortfall av elektrisk kraft Telekommunikasjonssvikt

5 Tilsiktede hendelser Terror og sabotasje Skyting pågår situasjoner Annen alvorlig kriminalitet Organisert kriminalitet Kriser og alvorlige hendelser i utlandet Cyberangrep Samlet risikobilde for Oppland Vedlegg VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER RELEVANTE LOVER OG REGELVERK (må REV få inn de nyeste) VEDLEGG 2: BEGREPSAVKLARINGER VEDLEGG 3: ERFARINGER FRA STØRRE ULYKKER (tillegg/ nye erfaringer?) VEDLEGG 4: FYLKESBEREDSKAPSRÅDET (kontrollere adresser) VEDLEGG 6: FORKORTELSER VEDLEGG 11: ØVELSER OG TRENING (må revideres) VEDLEGG 12: HOVEDANSVARLIG FOR TILTAK (må revideres)

6 Forord Siden forrige plan for samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland ble vedtatt i 2009, har Norge blitt rammet av en større uønsket hendelse. Vi ble alle merket da 77 nordmenn de fleste unge mennesker mistet livet på en brutal måte 22. juli En erkjennelse av at «det kan skje også her» ga umiddelbart forståelse for at samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid er viktig. Rapporter og utredninger i etterkant har vist at planer er viktig, men det er også holdninger og handlinger. Begreper som «risikoerkjennelse» og «ressurser som ikke fant hverandre» er blitt en del av hverdagsvokabularet. Endringer i samfunnet, i klimaet og i trusselbildet skjer i stadig raskere tempo. Dette krever et mer dynamisk syn på denne del av samfunnsplanlegging. Det kreves evne til rask endring og omdisponering av ressurser og innsatsmidler, og ikke minst tilegnelse av kompetanse på nye områder. Flere nye utviklingstrekk er innarbeidet i denne regionplanen. Sannsynligvis vil disse forsterkes og bli en stadig viktigere premiss for framtidas beredskapsplanlegging. Blant de mest sentrale utviklingstrekk er: Klimaendringene gjør at vi må forvente en økning i uønskede naturhendelser (flomskred, erosjon, flom, økt fare for skogbrann) i omfang og frekvens i framtida. I tillegg vil klimaendringene medføre negative konsekvenser ved framvekst av nye arter (skadeinsekter og skadevekster). Store strukturendringer og økt kompleksitet i privat og offentlig sektor. Teknologien gjør nyvinninger hver dag, flere aktører kommer til i forbindelse med konkurranseutsetting og økende kommersialisering der offentlig styring og kontroll er redusert. Tjenester blir sentralisert, færre ressurser finnes lokalt. Utviklingen av det flerkulturelle samfunn vil også i vår region kreve evne til å sette seg inn i andre personers tanke-, refleksjons- og handlingsmønstre basert på deres bakgrunn og personlige historie En økende polarisering mellom krefter som vil profittere på økt spenning mellom tradisjonell vestlig tenking og misbruk av radikale religiøse spenninger, fører til økt konfliktnivå. Dette er et tema som krever en spesiell innsikt og kompetanse for å analysere. Globaliseringen av samfunnet vil fortsette. Med økt fritid og økt velstand reiser vi mer enn noen gang og gjerne til fjerne strøk. Turistnæringen er økende. Vi mottar turister fra fjern og nær og en lokal epidemi i en fjern verdensdel vil fort kunne utvikle seg til en pandemi. Dette kan gi flere utfordringer, blant annet uønsket bakteriologisk utvikling med konsekvenser for liv, helse, dyr og miljø. Vi får et enda mer sammensatt og uforutsigbart menneskeskapt trusselbilde enn i dag. Graden av uforutsigbare menneskelige handlinger som gisseltagning, blind vold, sabotasje, gateopptøyer og ildspåsettelser kan øke. Organisert kriminalitet kan utvikle seg. Det psykiske helsevern skal ha tilfredsstillende kapasitet spesielt på det forebyggende område, og når det gjelder behandling og rehabilitering av mennesker med psykiske lidelser. Også det internasjonale terrorbildet kan endre seg og gi konsekvenser i vår region. Denne regionplanen er ikke et operativt verktøy som tas i bruk når en uønsket hendelse inntreffer, men en plan for videreutvikling av samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland. Vi vil understreke betydningen av aktiv bruk av kommunale beredskapsråd og etablerte Politiråd for å videreutvikle samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene. Nye og strengere krav til samfunnssikkerhet og beredskap i ny plan- og bygningslov innebærer et mer forpliktende samarbeid, større helhetstenkning og bedre samordning mellom kommunene og statlige/ regionale organer. Vi ber om at alle ansvarlige aktører innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland aktivt engasjerer seg i gjennomføringen av de prioriterte tiltakene. Kristin Hille Valla fylkesmann Gro Lundby fylkesordfører 5

7 Sammendrag Sammendraget gjøres mer utfyllende før vedtak av planen. Oppbygning av planen er som følger: Innledningsvis gis bakgrunn for og hensikt med planen. Kapittel 2 tar for seg nasjonal, regional og kommunal beredskap for å belyse de ulike rollene og ansvarsfordelingen i beredskapssystemet. Vi har også valgt å gi god plass til en beskrivelse av offentlige og frivillige beredskapsaktører i dette kapittelet. Det faglige innholdet har i stor grad kommet som innspill fra sentrale aktører innen fagfeltet, kombinert med to utredninger som har gått mer i dybden på sentrale temaer for samfunnssikkerhet og beredskap. Sammendrag av disse to temaene finnes som egne kapitler i planen, henholdsvis kapittel 3; Klimaendringer/ klimatilpasning og kapittel 4; Cybersikkerhet- en viktig del av kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. Begge rapportene vil bli gjort tilgjengelig sammen med planen. Nasjonalt risikobilde 2013 er utarbeidet av DSB. En kort oppsummering av denne analysen gjengis i kapittel 5. Hoveddelen av dokumentet er kapittel 6 (Fylkes- ROS), som tar for seg de mest sentrale utfordringene innen samfunnssikkerhet og beredskap - benevnt uønskede hendelser. De uønskede hendelsene er analysert av fagpersoner (enkeltpersoner eller arbeidsgrupper). Hver enkelt hendelse er gitt en beskrivelse og er vurdert i forhold til sannsynlighet sett i forhold til konsekvens = risiko. De fleste hendelsene inneholder forslag til tiltak for å redusere risikoen, forslag til tiltak i forhold til hvordan beredskapen kan øves, samt hvilken etat/ organisasjon som har hoved- og medansvar for de ulike tiltakene. Noen av de uønskede hendelsene er ikke ferdigstilt til høringa. Her trenger vi innspill fra sentrale aktører og forventer dette i løpet av høringsperioden. Alle de omtalte hendelsene er sammenstilt i en figur i kapittel 6.8, som viser et samlet risikobilde for Oppland. Antall vedlegg er redusert i forhold til gjeldende plan. Vedleggene er pt. Ikke revidert, men vedlegges høringsforslaget for å vise hvilke vedlegg som ønskes videreført. 6

8 1. Innledning Målet med den regionale planen er at den skal bidra til å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. i Oppland. Den regionale planen skal være et plangrunnlag til støtte for kommuner, politiet, andre regionale statsetater og organisasjoner i forbindelse med utarbeidelse/revisjon av beredskapsplanverk. De nasjonale prinsippene om ansvar, likhet, nærhet og samvirke skal legges til grunn for alt samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Den regionale planen skal bidra til at roller og ansvar, krise- og beredskapsplanlegging og fylkets risiko- og sårbarhetsanalyse (fylkes- ROS) skal ses i sammenheng. Fylkes- ROS skal inneholde definerte hendelser med ansvar og forebyggende tiltak. Forebygging av risiko i forbindelse med samfunnsplanlegging ved bruk av Plan- og bygningsloven som virkemiddel skal formidles i planen Organisering av arbeidet med revisjon av planen Planprogram for planprosessen ble stadfestet i Fylkesutvalget 9. april 2013 Prosjektet er organisert etter denne modellen: Styringsgruppe: Fylkesordfører (leder) Fylkesmann Fylkesrådmann Fylkesberedskapssjef Politimester Vestoppland distrikt Politimester Gudbrandsdal distrikt Prosjektledelse, sekretariat: Oppland fylkeskommune (PL) Fylkesmannen i Oppland Planmyndighet: Fylkestinget Referansegruppe: Fylkesberedskapsrådet Faglige arbeidsgrupper - Kritisk infrastruktur og informasjonssikkerhet - Klimatilpasning og miljø - Analyse av uønskede hendelser (Fylkes- ROS) Oppfølging og revisjon Det skal utarbeides et årlig handlingsprogram der tiltak, økonomi, øvelser og trening, ressurser, ansvarsfordeling osv. klargjøres. Tiltak som framkommer av denne regionale planen vil danne grunnlag for de årlige handlingsprogrammene for samfunnssikkerhet og beredskap. Når den regionale planen for forvaltning av Gudbrandsdalslågen (jf. kap 2.7.3) foreligger bør handlingsprogrammene for begge disse regionale planene sees i sammenheng. Neste revisjon av denne planen bør initieres senest i

9 1.2. Hensikt med planen og mål for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket Bakgrunn Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune ønsker med denne regionale planen å tydeliggjøre og videreutvikle samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket. Planen skal tydeliggjøre beredskapen i Opplandssamfunnet som helhet, ved å se på faktisk beredskap for ulike sektorer og instanser, og koordineringen dem i mellom. Hovedansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap tilligger kommunenivået i forhold til at alle hendelser og situasjoner vil inntreffe i en kommune. Når fylkesmannen og fylkeskommunen ønsker å sette fokus på samfunnssikkerhet og beredskap, er det begrunnet i hendelser og situasjoner som i omfang går utover kommunenivåets evner og muligheter for tilstrekkelige løsninger. I slike situasjoner blir det aktuelt å iverksette Fylkesmannens samordningsfunksjon i henhold til Kgl.res. fra ; Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser i fred, vedlegg 1. Hensikt med planen Den regionale planen skal kunne anvendes som et grunnlag i arbeidet med videreutvikling av ROSanalyser og beredskapsplanverk for fylkes- og kommunenivået, Politiet, statlige regionale myndigheter/etater og organisasjoner. Mål for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Oppland fylke Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Oppland skal i størst mulig grad avdekke farer og redusere risiko overfor mennesker, husdyr, miljø og økonomi. Målet skal nås ved å: Identifisere og analysere uønskede hendelser som Opplandssamfunnet er sårbart ovenfor. Integrere samfunnssikkerhet og beredskap i all samfunnsplanlegging (arealbruk, helse, samferdsel, miljø eller annet planarbeid). Avklare roller, oppgaver og ansvarsområder med særlig vekt på ansvarsprinsippet som ligger i at de som har daglig driftsansvar også har et særskilt beredskapsansvar. Videreutvikle tverrsektoriell kompetanse- og erfaringsoverføring innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Koordinere den kommunale beredskapen mellom kommunene regionvis og i hele fylket. Videreutvikle samarbeidet med nabofylker og naboregioner. 8

10 1.3. Beredskapsprinsippene De overordnede prinsippene om ansvar, likhet og nærhet ligger til grunn for alt sikkerhets- og beredskapsarbeid. Alle offentlige sektorer og enkelte private har plikt til å utarbeide beredskapsplaner innenfor eget ansvarsområde. Ansvarsprinsippet Den som har ansvaret for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvar for å håndtere uønskede og/ eller ekstraordinære hendelse og kriser på det samme området. Likhetsprinsippet Den organiseringen man opererer med til daglig og den organiseringen som benyttes under uønskede og/ eller ekstraordinære hendelse og kriser, skal være mest mulig lik. Nærhetsprinsippet Uønskede og/ eller ekstraordinære hendelse og kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå. Unntatt fra dette er atomhendelser og sikkerhetspolitiske kriser, som håndteres på sentralt nivå. Samvirkeprinsippet Krav om at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering (Nytt prinsipp jf. meld st. nr. 29 ( )) 9

11 2. Beredskapsaktører roller og ansvar 2.1. Nasjonal beredskap Den sentrale krisehåndteringen består av hovedelementene: Regjeringens kriseråd som innebærer en forsterket krisekoordinering Lederdepartementet det departementet som er mest berørt av krisen - (Kontaktgruppen normalt under JBD, koordinere informasjon og beredskapstiltak på sivil side) Avdeling for krisehåndtering og sikkerhet skal bidra med støttefunksjoner til lederdepartementet og Regjeringens kriseråd i deres krisehåndtering. Utrykningsenhet(er) en mobil beredskapsenhet kun for Utenriksdepartementet for å forsterke en berørt utenriksstasjon. Den nye regjeringen har utformet en politisk plattform på beredskapsområdet, som bl.a. innebærer at dagens fire grunnleggende prinsipper for beredskapsarbeidet skal videreføres: Ansvar, nærhet, likhet og samvirke. Regjeringen vil løfte frem ansvar og samvirke som overordnet og styrende, særlig ved større sektorovergripende kriser. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for hovedtyngden av rednings- og beredskapsressursene og vil i de fleste nasjonale krisesituasjoner ha en sentral rolle. Justis- og beredskapsdepartementet vil i sin krisehåndtering ta i bruk den etablerte kontaktgruppen som består av aktuelle departementer, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og andre etater avhengig av krisens art og omfang. Nødetatene brann, helse og politi og redningstjenesten innehar alle nødvendige fullmakter for å iverksette akutte tiltak når liv og helse er truet. Koordineringen mellom nødetatene er ivaretatt gjennom etablering av lokale redningssentraler og Hovedredningssentralen. En følge av ansvarsprinsippet er at det departement som er mest berørt av krisen får et hovedansvar for å koordinere den sentrale håndteringen av krisen, herunder samordne krisestyringen på departementsnivå. Utpeking av et lederdepartement medfører ikke endringer i konstitusjonelle ansvarsforhold, og alle departementer beholder ansvaret for sine respektive saksområder. Hvert departement er organisert med sin egen kriseledelse Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Direktoratet skal være en pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser og sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. DSB har oppfølgingsansvar for brann- og el-sikkerhet, farlige stoffer og produktsikkerhet. I tillegg er direktoratet fagmyndighet for brannvesenet og Fylkesmennenes beredskapsarbeid. DSB har ansvar for Sivilforsvaret, Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) og Norges brannskole. 10

12 2.2. Regional beredskap I politidistriktene har politimesterenden strategiske ledelsen, men operasjonslederen og eventuelt stabssjefen ivaretar den operasjonelle ledelsen. På det taktiske nivået tar innsatslederen ledelsen. Oppland er pr delt inn i to politidistrikter; Gudbrandsdal- og Vestoppland politidistrikt. Jevnaker kommune er lagt inn under Nordre Buskerud politidistrikt med 112-sentral på Hønefoss. Sommeren 2013 la det regjeringsoppnevnte Røksund-utvalget frem Politianalysen med anbefaling om å redusere antallet politidistrikter fra 27 til 6. En slik omstrukturering vil endre organiseringen av politiet i Oppland Politiets beredskapsansvar Av St.meld. nr. 42 ( ) om politiets rolle og oppgaver fremgår det at Politiet skal være den sentrale aktøren i det sivile samfunnets beredskap mot store ulykker, naturkatastrofer og terroranslag, og ha det sentrale ansvaret i den lokale beredskapen med øvelsesmønster basert på samvirke med andre nødetater, Forsvaret, kommuneledelsen, lokalt næringsliv, frivillige organisasjoner og publikum. (St.mld.nr. 42/ ). Redning Med redningstjeneste i Norge forstås den offentlige organiserte virksomhet som utøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særskilte tiltak. Organisering Norges redningsorganisasjon er fastsatt i kgl.res. 4. juli Redningstjenesten koordineres administrativt av Justis- og beredskapsdepartementet og omfatter land-, sjø- og flyredningstjeneste. Det utøves som et samvirke mellom offentlige og private institusjoner under ledelse av to hovedredningssentraler, underordnende lokale redningssentraler og underordnede flyredningssentraler. Lokal redningssentral (LRS) De lokale redningssentralene er lokalisert i landets politidistrikt og hos Sysselmannen på Svalbard. Med lokal redningssentral menes det ledelses- og koordineringsapparatet som iverksettes i politidistriktet under redningsaksjon. Politimesteren er leder for LRS, og han kan avpasse apparatets størrelse og sette stab etter som situasjonen krever det. I det daglige er det politiets operasjonssentral som fungerer som LRS. Operasjonssentralen er døgnbemannet og leder politiets operative virksomhet. Politiets rolle og ansvar i redning Politiet har ansvaret for å iverksette og organisere redningsinnsats der mennesker liv og helse er truet, hvis ikke en annen myndighet er pålagt ansvaret. (Politilovens 27, 1.ledd) Politiets oppgave innenfor redningstjenesten er å koordinere fellesinnsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner. Tiltakene kan bestå i evakuering, ettersøking, medisinsk førstehjelp, registrering av skadde, vakthold og nødvendige trafikkreguleringer. 11

13 Kriser og katastrofer utenom redningstilfeller Politiets oppgaver er de samme i fred, krise og krig. I ulykkes- og katastrofesituasjoner som ikke er bare redning, tilligger det politiet å iverksette de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet, skal politiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen (Politilovens 27, 3. ledd). Politiet har ansvaret for å iverksette innsats ved ulykkes- og katastrofesituasjoner. I akuttfasen 0-12/24 timer har politiet beredskapsansvaret og det operative ansvaret for samordning av innsatsen inntil Fylkesmannen treffer beslutning om å overta samordningsansvaret (Kgl.res av 12. desember 1997). På brannsted og ved andre akutte ulykkes- og katastrofesituasjoner er det brannvesenet som har ordremyndighet/ innsatsledelsen inntil politiet kommer til stedet, jfr. Brannvernlovens 19, 20 og 21. Brannvesenet er forpliktet til innsats også ved akutte ulykkessituasjoner utover brann. Politiets redningsplaner Politiet har omfattende redningsplaner for ivaretakelse av liv og helse. Disse omfatter alpinulykke, assistanse person, brann, brann ved fjerntliggende overnattingssteder, drukning - kantring, båtulykker på fjerntliggende fjellvann med persontransport, farlig gods, industriulykker, jernbaneulykker, luftfartsulykker, naturkatastrofer, nødsignaler, tunnelulykker, ettersøkning av savnet person, ulykker på veg, ras/skred, sjøulykker. Politiet har i tillegg beredskapsplan for både atomulykke og pandemi. Politiets planverk revideres årlig Fylkesmannens beredskapsansvar Fylkesmannens samordningsansvar I instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard og retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred gitt ved kongelig resolusjon av henholdsvis 18. april 2008 og 12. desember 1997, er Fylkesmannen og politimestrene pålagt oppgaver som krever samarbeid. I Oppland er dette regulert i avtale mellom begge politimesterne og Fylkesmannen fra Fylkesberedskapsrådet Fylkesberedskapsrådet er Fylkesmannens rådgivende organ ved håndtering av kriser. Fylkesberedskapsrådet består av representerer fra regionale myndigheter, institusjoner, offentligeprivate- og frivillige organisasjoner, (se vedlegg 3). Fylkesmannen leder fylkesberedskapsrådet med Fylkesmannens beredskapsavdeling som sekretariat. Det avholdes normalt to årlige møter, (vår og høst), hvor sentrale samfunnssikkerhets- og beredskapsspørsmål og problemstillinger drøftes. Fylkesberedskapsrådet danner plattform for eventuelle faste råd og utvalg knyttet til spesielle hendelser for eksempel atomberedskapsutvalget (ABU-Oppland). 12

14 I en krisehåndteringssituasjon vil de medlemmer av rådet som er berørt, (avhengig av art og omfang), bli innkalt av Fylkesmannen til krisemøter etter behov, for å planlegge, koordinere og iverksette tiltak. Atomberedskapsutvalget (ABU) Organiseringen av norsk atomulykkesberedskap er vedtatt i Kgl.res. av Atomberedskap sentral og regional organisering. I tillegg til en sentral organisering av et kriseutvalg (KU) under ledelse av Statens strålevern, er ABU-Oppland faste medlemmer av fylkesberedskapsrådet. Oppgaver og utfordringer som ABU-Oppland står overfor: Revisjon av ABU-plan iht. veileder for atomulykkesberedskap. Avklare regionale og lokale ansvarsforhold og oppgaver i forhold til de nedfelte tiltak fra KU. Avklare informasjonsmessige utfordringer og tiltak i forbindelse med radioaktiv forurensning og en atomulykke og til det enkelte tiltak. Kommunisere forventninger fra sentrale og regionale myndigheter til kommunene. Fylkesmannens Samordnings- og beredskapsstab Fylkesmannen har, spesielt i medhold av Plan- og bygningsloven, lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret, samt Kgl.res Instruks for samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen, fått en tydeligere og strengere hjemmel for oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskap overfor kommunene og regionale statlige etater og virksomheter. Fylkesmannen har rollen som pådriver, rådgiver/veileder, koordinator og samordner, og skal i hovedsak utføre oppgaver innenfor: Krisehåndtering varslingsformidler, bistandsyter, samordner og være bindeledd mellom sentrale og lokale myndigheter, rapportere på samordningskanal mot DSB Beredskapsplanlegging/øvelser - primært med kommuner Tilsyn kvalitetssikring av kommunenes beredskapsplanverk, risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen og personellsikkerhet. Ivareta samfunnssikkerhet og beredskap i all samfunnsplanlegging Fylkesmannen har innsigelsesrett i arealplansaker, forebygge sårbarhet. Kartlegging/oversikt over risiko- og sårbarhet i fylket bidra til at spesielle utfordringer synliggjøres og vurderes i fylkeskommunal og kommunal planlegging. Risiko- og sårbarhetsanalyser kommunale og etater/virksomheter Fylkesberedskapsrådet Fylkesmannens viktigste samordningsorgan Sivil-militært samarbeid 13

15 2.3. Kommunal beredskap Kommunen har en NØKKELROLLE i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap som arealplanmyndighet, tjenesteprodusent og pådriver innenfor samfunnsutvikling på lokalt nivå. Med kommunens lovpålagte oppgaver for alle som bor eller oppholder seg i kommunen, har den hovedansvaret for at de involverte i en uønsket hendelse eller krise blir godt ivaretatt. Som ansvarlig for kommunehelsetjenesten har kommunen ansvar for å sørge for tilstrekkelig helseberedskap, og for at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester tilbys befolkningen. I tillegg til ansvar for opprettelse og drift av evakuerte- og pårørendesenter skal kommunen sørge for nødvendig helsetjeneste, psykososial omsorg og støtte, samt forpleining av de evakuerte og pårørende. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret pålegger kommunen å utarbeide en overordnet (sektorovergripende) risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og en plikt til å utarbeide en beredskapsplan som angir tiltak for håndtering av ulike typer kriser i henhold til overordnet ROS- analyse. Et kritisk punkt er å utarbeide gode nok ROS- analyser som kan være grunnlag, ikke bare for beredskapsarbeid men også i arbeidet med forebygging. Kravet til gjennomføring av ROS- analyser må også sees i sammenheng med tilsvarende krav til ROS i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Som et minimumskrav til kommunens krisehåndteringsevne skal beredskapsplanverket inneholde: Plan for kriseledelse, varsling, evakuering og informasjon til publikum og media Kommunenes beredskapsplikt skal ikke erstatte, men komplettere, beredskapsplikter som allerede følger av sektorregelverket. Planer som er hjemlet i egen sektorlovgivning skal innlemmes i kommunens overordnede beredskapsplan: Helsemessig og sosial beredskap som innebærer en samlet plan for helsetjenesten herunder samhandling med spesialisthelsetjenesten, en smittevernplan/pandemiplan, en plan for sosial omsorg, herunder å samordne ulike etater og faggrupper i kommunen som er tillagt ansvar, samarbeid mellom barnevern/sosialkontor, pleie- og omsorgsavdeling, tjenester for funksjonshemmede, helsestasjoner og den øvrige kommunale helsetjeneste, samt NAV, prest/diakon og frivillige organisasjoner. I dagens multietniske samfunn bør kommunen også ha en plan for tolketjeneste. Akutt forurensning som innebærer en beredskapsplan mot akutt forurensning som kan inntreffe og medføre konsekvenser for liv, helse, dyr og miljø innen kommunen og som ikke dekkes av privat beredskapssystem. Brann- og eksplosjonsvern som innebærer en plan for forebyggende brannvern og et beredskapsansvar for brann- og eksplosjonshendelser. Drikkevann som innebærer en beredskapsplan for å sikre vannkvalitet og forsyningssikkerhet ved forstyrrelser av vannforsyningen og en plan for alternativ vannforsyning ved bortfall av hovedvannsforsyningen. 14

16 Den politiske og administrative ledelsen er ansvarlig for at kommunen er i stand til å håndtere kriser. Videre for at det foreligger en plan for hvordan kommunen skal kunne opprettholde sin virksomhet i en krisesituasjon. Kravet til økt informasjon i forhold til media og publikum, vil være en ytterst viktig del av kriseplanen, som krever god kompetanse og trening. Kommunen vil alltid bli involvert på et eller annet vis ved en ulykke/ krise i kommunen, enten det er i forhold til media, publikum, bistand til politiet etc. Kommunen må være forberedt på å yte bistand til ikke-kommunale virksomheter f.eks en videregående skole i forbindelse med en uønsket hendelse. Når det gjelder hva en kommune skal yte av bistand til spesielt politiet ved en større ulykke bør det mest mulig avklares på forhånd, for eksempel i beredskapsrådet. Dersom en omfattende ulykke eller krisesituasjon inntreffer hvor flere kommuner er involvert vil Fylkesmannen kunne iverksette samordning. I et slikt tilfelle må kommunen være forberedt på å bistå Fylkesmannen i å samordne besluttede tiltak lokalt og holde kontakt/ rapportere til Fylkesmannen Kommunalt beredskapsråd Kommunestyret oppnevner et beredskapsråd som skal være kommunens samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål. De kommunale beredskapsrådene har en unik mulighet til å utvikle et tett samarbeid for konkrete beredskapsløsninger, planlegging av øvingsvirksomhet, og koordinering av kompetansehevende tiltak på tvers av sektorer, etater og frivillige organisasjoner. Initiativ og forslag til tiltak som har som oppgave å redusere sårbarheten og utvikle beredskapen bør være gjensidig og også omfatte eksterne aktører i beredskapsrådet med rådgivningsfunksjon Kommunalt helsevesen Kommunenes helseberedskapsplaner utarbeides og egengodkjennes av den enkelte kommune. Helsetilsynet har ingen godkjenningsmyndighet, men fører tilsyn med at kommunenes helse- og beredskapsplanverk følger lovkravene. Sentrale momenter i den kommunale helseberedskapen er: Etablering og drift av legevaktsentraler i sykehus, sykehjem, helsesenter (eventuelt i interkommunale ordninger), kommunikasjonsberedskap og -utstyr for lege, hjemmesykepleier og jordmor og eventuell praktisk samordning med brannvesenet. Igangsetting av nødvendige smitteverntiltak, herunder vaksinering og tiltak ved utbrudd ved pandemisk influensa, samt smittesporing og kontrolltiltak ved forekomst av resistent tuberkulose. Miljørettet helsevern (omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen). Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer). Risikovurdering av miljøfaktorer, at virksomheter har internkontrollsystemer som sikrer kontroll av risikofaktorer samt kommunens eget tilsyn med nevnte virksomheter, er de viktigste pliktene. Evakuering eller omdirigering av pasienter. Medisinsk faglig rådgivning. Informasjon til pasienter etter de vanlige prinsippene i Pasientrettighetsloven, herunder plikt til tolking 15

17 Informasjon til andre myndigheter Informasjon til publikum Forpleining av pårørende ved ulykke. Psykososial støttetjeneste. Oversikt over helsepersonell og annet ressurspersonell. Strategisk viktige og strengt uunnværlige varer skal være sikret. Helseinstitusjoner Kommunalt brannvesen Kommunene skal alene eller sammen med annen kommune (interkommunalt samarbeid) ha en brannordning. Basert på den risiko som foreligger skal brannordningen dokumentere brannvesenets dimensjoneringsgrunnlag og alle oppgaver tillagt brannvesenet, og hvordan disse skal gjennomføres. Sentralt i brannvesenets arbeid er alarmsentraldrift, brannforebyggende arbeid og brannberedskap. Brannberedskapen er primært knyttet til følgende oppgaver: Beredskap og utrykning til branner, og delta i redningstjenesten Beredskap og utrykning til uhell som kan føre til akutt forurensning Forebyggende opplæring og øvingsvirksomhet ved skoler og institusjoner. Tilsyn og kontroll av brannhydranter og kummer Kart interkommunale samarbeid Skogbrann Det kommunale brannvesen har primæransvaret for skogbrannberedskapen. Alarmsentral Brann Innlandet administrerer den operative skogbrannovervåkningen i fylket i samarbeid med kommunene/ lokale brannvesen. Dykkerberedskap Gjøvik brannvesen ivaretar dykkerberedskapen i Oppland og Hedmark med 12 offentlige godkjente dykkere i beredskap. Innsetting av dykkere kan gjøres raskt og effektivt med egen båt, redningsskøyta på Mjøsa eller med politihelikopter eller Forsvarets redningshelikoptre Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Oppland Kommunene i Oppland har etablert "Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Oppland" (IUA), med Lillehammer Region brannvesen som vertsbrannvesen, og har ansvaret for aksjoner som forurenseren ikke takler med egne ressurser. Fylkesmannen deltar i IUAs beredskapsutvalg, og vil være rådgiver i spørsmål om akutt forurensing. IUA har en beredskapsplan for varsling og aksjoner ved akutt forurensing, og i tillegg til brannvesen og politi skal fylkesmannen og Statens forurensningstilsyn, med flere, varsles. Kart over depoter 16

18 2.4. Beredskapsaktører og redningstjenesten Sykehuset Innlandet HF Spesialisthelsetjenesten i Oppland og Hedmark er organisert som helseforetaket Sykehuset Innlandet HF (SI) inn under det regionale helseforetaket Helse Øst RHF. SI har seks somatiske og to psykiatriske sykehusenheter foruten en rekke distriktssentra. Sykehusenhetene i Oppland er ved Gjøvik og Lillehammer (somatikk) og ved Reinsvoll (psykiatri), - Distriktsmedisinsk senter (DMS / somatikk) på Otta og Fagernes, og Distriktspsykiatriske sentere (DPS) på Gjøvik, Toten, Valdres, Hadeland, Lillehammer, Ringebu og Otta. Ledelsesorganiseringen av SI er gjennom en sentral foretaksadministrasjon / stab og lokalisert i Brumunddal, somatiske sykehus med lokal ledelse i Lillehammer og Gjøvik (samt i Elverum/ Hamar, Tynset og Kongsvinger i Hedmark) og med fagdivisjoner innen Prehospitale tjenester, Psykisk Helsevern og støttefunksjonene Medisinsk service og Intern service på tvers av geografisk plassering. Sykehusene i Gjøvik og Lillehammer er begge tilrettelagt for helikopter og betjener også legevaktsentraler for sine kommuner og nærliggende kommuner. SI har også ansvar for pasienttransport knyttet til helsetjenesten i Innlandet, med bl.a to busser utstyrt som ambulanser med sitte- og båreplasser ( Helse-ekspresser ). Disse befinner seg i store deler av døgnet i Oppland, og vil kunne være en beredskapsmessig ressurs i gitte situasjoner. Samhandlingsreformen. I forbindelse med iverksettelse av Samhandlingsreformen, er det inngått en egen tjenesteavtale mellom alle kommunene i Oppland og Sykehuset Innlandet vedrørende Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjede. (Tjenesteavtale 11). I avtalene beskrives bl.a. Samarbeid innenfor krise- og katastrofeberedskap: Partene plikter å: 1. Samordne egne planer for sosial- og helsemessig beredskap for større ulykker, kriser og katastrofer. Dette gjelder blant annet: a) Utarbeide risiko og sårbarhetsanalyse som grunnlag for planlegging (ROS-analyser) b) Samarbeide om planlegging og gjennomføring av øvelser c) Samarbeide om forsyning og forsyningssikkerhet for legemidler, materiell og medisinsk utstyr innenfor rammene av de avtaler og prosedyrer som gjelder for hver av partene. d) Beskrive varsling- og krisekommunikasjon e) Ha omforente innkallingsrutiner for helsepersonell 2. Samarbeide med andre nødetater som brannvesen, politi og redningstjeneste, samfunnssektorer og frivillige organisasjoner for å sikre helhetlige beredskapsplaner og krisehåndtering. Hvordan avtalen skal praktiseres er nedfelt i en egen rutinebeskrivelse. 17

19 Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK)/ 113 AMK- Innlandet AMK er en fagsentral for helse som setter befolkningen i direkte kontakt med spesialisthelsetjenesten. AMK- sentralen er organisert som en avdeling innen Divisjon prehospitale tjenester i SI. AMK - Innlandet er en felles AMK- sentral for Oppland og Hedmark. AMK sin hovedoppgave er den sentrale kommunikasjonen mellom publikum og den akuttmedisinske kjeden ved å motta og formidle henvendelser fra befolkningen og oppfølging av disse. AMK- sentralen utøver en medisinsk delegert tjeneste fra ansvarlig lege og gir medisinsk rådgivning. AMK- Innlandet har bl.a. følgende oppgaver: Mottak av medisinsk nødmelding over medisinsk alarmtelefon (113), klassifisere alle meldinger ut fra medisinsk indeks og gi medisinsk rådgivning. Iverksetting og oppfølging av akutte ambulanseoppdrag, herunder også luftambulanseoppdrag. AMK- sentralen har til enhver tid oversikt over hvor ambulansene befinner seg og sørger for at beredskapen er optimal ut i fra de ressurser som finnes. Samlet flåtestyring av Innlandets ambulanser for å sikre distrikter som er midlertidig uten ambulansedekning. I samarbeid med katastrofeledelsen, styre og overvåke den prehospitale virksomheten i en katastrofesituasjon. Ved melding om ulykker/ aksjoner skal AMK iverksette trippelvarsling, dvs. varsle operasjonssentralene til politi (112) og brann (110), for å sikre at ressurser fra politi, brann og helse er varslet. AMK varsler også primærhelsetjenesten ved akutt sykdom/ ulykke, dvs. primærleger og hjemmesykepleien. Det er i mange kommuner opprettet såkalt first responder-team ivaretatt av brannvesenet. Ved viderevarsling vil AMK- sentralen måtte ta hensyn til helsevesenets taushetsplikt for å sikre den enkeltes personvern. AMK råder til en hver tid over et omfattende sambandsnett som knytter helsevesenet sammen i et eget kommunikasjonsnettverk, med rask alarmering av helsepersonell. AMK kan også på samme måte være i kontakt med andre helseforetak. AMK har oversikt over tilgjengelige ressurser som ambulanser, luftambulanser, primærleger, kommunale ressursgrupper, andre AMK- sentraler, lokale legevaktsentraler og spesialfunksjoner ved de forskjellige sykehus. Gjennom samarbeid med Politiets operasjonssentral (Lokal Redningssentral (LRS) kan det skaffes oversikt over frivillige organisasjoner og ressurser som de andre nødetatene disponerer, samt lokale beredskapsplaner. AMK skal ved en katastrofesituasjon kunne bruke sine ressurser optimalt i samarbeid med andre etater, og kunne fordele pasienter til forskjellige sykehus. AMK sine hovedressurser er ambulansetjenesten, primærhelsetjenesten og luftambulansetjenesten. Som arbeidsverktøy og til faglig dokumentasjon brukes Medisinsk indeks, som er et oppslagsverk som er beregnet for medisinsk veiledning. Alt personell ved AMK- sentralen er autorisert for å ivareta sine oppgaver. AMK skal ved en ulykke/katastrofe informere egne sykehusenheter og evt. tilgrensende AMKsentraler. Ved Ullevål universitetssykehus er det etablert en Regional AMK- sentral som kan bistå eller koordinere aksjoner hvor flere helseforetak er involvert. 18

20 AMK- sentralens arbeidsoppgaver er regulert i forskrifter til Lov om spesialisthelsetjenesten; Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. Begge disse forskriftene berører også kommunenes plikter gjennom legevaktsdrift samt regulerer samhandling mellom de to nivåene. I tillegg er det formulert tekniske krav til samband. Ambulansetjenester I Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus beskrives ambulansetjeneste som bil-, båt- og luftambulansetjeneste som inngår i de regionale helseforetakenes akuttmedisinske beredskap utenfor sykehus. Bil- og båtambulansetjenesten utgjør sammen med kommunal legevaktordning den lokale akuttmedisinske beredskap og skal primært: Dekke behov for primær diagnostikk og stabilisering og eventuell behandling av akutte skader og sykdomstilstander Bringe syke/skadde pasienter til adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten når pasienten har behov for overvåkning og/eller behandling Det overordnede ansvar for ambulansetjenesten i Innlandet er lagt til Sykehuset Innlandet HF (SI) ved divisjon Prehospitale tjenester. Divisjonen har også det formelle medisinske fagansvar for luftambulansen på Dombås. Ambulansetjenesten i Hedmark og Oppland består i dag av 52 ambulanser, 24 stasjonert i Hedmark og 28 stasjonert i Oppland. Foretaket er fra 2013 selv ansvarlig for daglig drift av og det medisinske tilbudet i all ambulansetjeneste i Oppland og Hedmark. Jevnaker kommune er ikke knyttet til AMK-Innlandet, men tilhører AMK 113 sentralen i Drammen (Vestre Viken HF) Alarmsentral Brann Innlandet/ 110 Alarmsentral Brann Innlandet dekker 46 kommuner i Hedmark og Oppland fylker. Regionen er sammenfallende med Hedmark, Vestoppland og Gudbrandsdal politidistrikter. Regionen har ca innbyggere. Elverum kommune er vertskommune for drift av regional 110-sentral for Innlandet. Elverum kommune har delegert driftsansvaret for 110- sentralen til Midt Hedmark brann og Redningsvesen IKS. 110-sentralen har som hovedoppgave å håndtere nødmeldinger i forbindelse med branner og ulykker. Sentralen har også tilknyttet ca 2750 automatiske brannalarm-anlegg fra offentlige og private næringsbygg. Alarmsentral Brann Innlandet har lokaler i beredskapssenteret på Elverum og er organisert med leder av sentralen, 5 Vaktledere/Brannmestere og 7 operatører/underbrannmestere som går egen turnus. 19

21 Sivilforsvaret Organisering/oppbygging Sivilforsvaret er statens viktigste forsterkningsressurs, som i fredstid skal bistå sivile myndigheter ved katastrofer, ulykker eller andre hendelser der de lokale/regionale redningsetatene ikke er tilstrekkelige. Sivilforsvaret er organisert i 20 sivilforsvarsdistrikter. Faglig og administrativt er distriktene underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Administrativt er OSFD samlet på Starum på Østre Toten under betegnelsen; Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter Oppland Sivilforsvarsdistrikt (OSFD). OSFD har i tillegg til operativt ansvar, ansvaret for opplæringen av sivilforsvarspersonell for hele landet. Den utdannede og øvede fredstidsoppsettingen for Oppland utgjør 357 befal og mannskaper. Utdanning og materielloppsetting er i hovedsak knyttet til fagområdene brann, redning og sanitet, men har også elementer innenfor samband, orden, ABC og forpleining. OSFD er organisert i tre avdelinger, beredskap, undervisning og drift. I Oppland er det etablert sju fredsinnsatsgrupper (FIGer) a 24 personer, fordelt på sju regioner i fylket, med målsetting om å støtte det lokale redningsapparatet. I tillegg er det etablert sju fredsinnsatsgrupper personell (FIGp), som er støttegrupper til FIG dersom innsatsen blir stor eller langvarig. Mannskapene i FIGene har god utdanning, utfører årlige øvelser og er utstyrt for beredskapsarbeid både i egen regi og for samarbeid med politi, brann, og helse, kommune og Fylkesmann. Distriktet har også sju radiac målegrupper a 3 personer som er fordelt i samme regioner som FIGene. Disse utfører radioaktiv måling av utvalgte steder i Oppland, til bestemte tidspunkt, hvert år. Resultatene meldes inn til Statens strålevern. Radiac målegruppene øves også hvert år innenfor sitt fagfelt. Både FIG, FIGp og Radiac er organisert under beredskapsavdelingen ved OSFD. Hver FIG er satt opp med kjøretøy, redningsmateriell, brannmateriell og sanitetsmateriell som er lokalisert ved sju lagre i de ulike regionene FIGene støtter. Der er også radiacmateriellet lagret. I tillegg har OSFD to distriktslagre med materiellsatser tilsvarende sats på FIG-lager, med noe tillegg tilpasset distriktet. Sivilforsvaret etablerte i 2009 sitt sentrallager i Oppland, samlokalisert med sivilforsvarsdistriktet. Dette innebærer at OSFD også har rask tilgang på store materiellressurser ved større uønskede hendelser. Bistandsområder Ved kriser kan distriktet etablere stab for å lede/støtte sivilforsvarspersonell i innsats. Stabsapparatet kan også dekke/bistå andre enheter/avdelinger, etter behov, under en større koordinert innsats. De mest aktuelle bistandsområder for sivilforsvaret vil være innenfor brann, vannforsyning, større ulykker og evakuering. Andre oppdrag kan være leteaksjoner, forpleining av innsatspersonell eller skadelidte i form av telt lys - varme, målinger ved atomforurensning, dør til dør aksjoner i informasjonssammenheng eller ved hendelser som krever godt organisert og ledet innsats. Rekvirering/ ledelse Ved behov for bistand fra sivilforsvaret rekvireres FIG-mannskaper normalt ved kommunelege, brannsjef, lensmann, rådmann/administrasjonssjef eller Fylkesmann, enten direkte eller gjennom 110 sentralen. Ved behov for ytterligere sivilforsvarsinnsats kan skadesteds- eller FIG-leder kontakte sivilforsvarsdistriktet. 20

22 Ved mer omfattende og akutte innsatser vil politiet, gjennom LRS, rekvirere bistand direkte fra distriktet. Ved behov oppretter distriktet stab for å bistå og forsyne eget personell. LRS vil ha den overordnede operative ledelsen. Ved henvendelser hvor Fylkesmannen har samordningsansvaret vil Fylkesmannen, gjennom fylkesberedskapsrådet, være ansvarlig for den overordnede ledelse og koordinering av sivilforsvarets innsats. Ved sivilforsvarsbistand utover fylkets egne ressurser vil henvendelsen normalt gå til DSB. Sivilforsvarets oppgaver er nærmere beskrevet i dokumentet Operativt konsept for Sivilforsvaret 2012 og på Sivilforsvarets nettsider Forsvaret Forsvaret er pålagt å avgi styrker til støtte for sivile myndigheter ved katastrofer og redningsaksjoner i fredstid, etter anmodning fra politiet. Forsvaret kan bidra ved større ulykker, naturkatastrofer, leteaksjoner, skogbrann og lignende, hvor liv og helse står på spill. Det er ikke pålagt noen form for beredskap for militært personell utenom tjenestetid i forbindelse med redningstjenesten. Unntak er den beredskap som allerede eksisterer i form av normale vaktfunksjoner og eventuell beredskap i enkelte avdelinger i forbindelse spesielle ferier, utfartshelger eller varslet faresituasjon (for eksempel flomvarsel). Forsvaret har varslingsplaner. I henhold til Instruks for Forsvarets bistand til politiet av (se vedlegg 1) er bistand inndelt i to kategorier: Alminnelig bistand: Tjenestevei går direkte fra politimester til FOH (Forsvarets operative hovedkvarter). Håndhevelsesbistand: Tjenestevei går fra politimester via POD (Politidirektoratet) til Justisdepartementet som godkjenner. Anmodning om bistand der liv og helse står på spill skal normalt komme fra politiet til Forsvarets Operative Hovedkvarter i Bodø (FOH), som vurderer/ gir ordre om støtte til sine underavdelinger. Der det er aktuelt å benytte personell fra Heimevernet vil FOH kontakte HV-distriktssjef med slik ordre. Dersom akutt bistand fra HV er påkrevd kan politiet kontakte distriktssjefen direkte. Hvis så er tilfelle skal offisiell anmodning gå til FOH, så snart som mulig slik at støtte blir formalisert og ikke minst at oppdragsgiver blir informert om slik støtte. Opplandske HV-distrikt 05 har ansvaret for all beredskapsplanlegging for krise og væpnet konflikt innen sitt territorium. Opplandske HV-distrikt 05 har i den anledning ansvaret for Oppland og Hedmark fylker. Heimevernet har det territorielle ansvaret, slik at Opplandske HV-distrikt 05 har dette ansvar for innlandsfylkene. Videre er HV representert i alle de kommunale beredskapsrådene med lokale HV-områdesjefer. HV-distriktet er kontaktpunkt mot øvrige militære avdelinger. Heimevernet er oppdragsstyrt i fred, krise og ved væpnet konflikt, og skal kunne settes inn der det er behov for det. HV er satt opp med innsatsstyrker og HV-områder som oppdragstilpasses. 21

23 Den norske kirke Kirken som beredskapsaktør arter seg på flere vis. Kirken er integrert i den allmenne beredskapen ved integrering i LRS systemet. LRS- presten er ansvarlig for den kirkelige delen av innsatsen og sørger for innkalling av andre prester etter behov. Videre er kirken integrert i kommunenes kriseteam. Kirken samarbeider dessuten med politiet i forbindelse med dødsfall, når brå og uventet død skal varsles. Kirken har også et selvstendig ansvar i krise og ulykkessituasjoner i form av å ta vare på mennesker. I kriser og katastrofer skal prester og diakoner være tilstede og tilgjengelige for mennesker som er såret, i sjokk, preget av fortvilelse eller usikkerhet. Når den akutte situasjonen er over vil kirken fortsatt ha ansvar for forberedelse og begravelse/minnemarkering, bearbeidelse av traumatiske opplevelser, samtaler med og besøk til overlevende, pårørende og etterlatte. Det er etablert egen beredskapsvakt mellom prestene innen hvert prosti under ledelse av prosten. Oppland har 5 prostier som følger kommunegrensene og omfatter Nord-Gudbrandsdal, Sør- Gudbrandsdal, Toten, Hadeland og Land, og Valdres. Kirkens rolle som statlig organ inngår i kommunenes planer for samfunnssikkerhet og beredskap Statens vegvesen Etaten er organisert i et direktorat og fem regionvegkontorer. Regionnivået er organisert i fylkesvise vegavdelinger og fagavdelinger. Vegavdelingene har blant annet ansvar for den daglige driften og vedlikeholdet av vegnettet. Trafikkstasjonene og utekontroll av kjøretøy og trafikanter ligger direkte under en trafikant- og kjøretøyavdeling på regionvegkontoret. Region øst omfatter Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland fylke. Regionvegkontoret ligger på Lillehammer. Vegavdelingen for Oppland har hovedkontor på Lillehammer sammen med regionvegkontoret, men har også ansatte på Gjøvik, Fagernes og Otta. Statens vegvesen er vegadministrasjon for staten på riksveger og for fylkeskommune på fylkesveg, såkalt sams (felles) vegadministrasjon. Oppland har 724 km riksveg og 3013 km fylkesveg. Statens vegvesen har laget en trafikkberedskapsplan for riks- og fylkesveger i Region øst. Planen angir ansvar, varslingsrutiner og informasjonsrutiner for vegtrafikkulykker, skader på veg og arbeidsulykker. Det er laget egne beredskapsplaner for tunnelene på riksveg 4, Mesnadalsarmen til Lillehammer, riksveg 15 og riksveg 35, samt E6 Øyertunnelen. I løpet av perioden vil det åpne to tunneler på strekningen E6 - Teigkampen og Hundorp, en tunnel på rv.4; Gran sentrum, en tunnel på E16; Bergsund, samt en tunnel på fv. 33; Kalkentunnelen. Statens vegvesen kan i samarbeid med politiet bidra til å redusere skadevirkningene av trafikkulykker, og gjenopprette framkommeligheten snarest mulig ved varsling og informasjon til trafikantene, omdirigering og skilting, opprydding og reparasjoner. Vegvesenet kan også bistå politiet med kjøretøytekniske og trafikkfaglige undersøkelser. Trafikkmeldinger kanaliseres via Vegtrafikksentralen i Oslo til lokale og riksdekkende media. Trafikantene kan komme i kontakt med Statens vegvesen hele døgnet via vegmeldingstjenesten, tlf. 175, Tekst TV eller internett (wwwvegvesen.no). Ved trafikkulykker kan politiet rekvirere tekniske undersøkelser fra Vegvesenet 22

24 Jernbaneverket Jernbaneverket er sikkerhets- og beredskapskoordinerende myndighet på det nasjonale jernbanenettet (ref. Samferdselsdepartementet; «Strategi for samfunnssikkerhet og beredskap i samferdselssektoren», oktober2009). Jernbaneverket har et systemansvar for samfunnssikkerhet og beredskap knyttet til jernbaneinfrastruktur i Norge, og koordinerer arbeidet opp mot jernbaneforetakene. Jernbaneverkets arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap er nært knyttet opp til, og henger sammen med det øvrige arbeidet med sikkerhet på jernbane. For Jernbaneverket er det nødvendig å se safety (trygghet mot ulykker og utilsiktede hendelser) og security (trygghet mot overlagte handlinger) i sammenheng. Jernbaneverket skal sørge for at jernbaneforetakenes og egne beredskapsplaner er koordinert, og legge til rette for at togpersonalet kan gjennomføre en rask og sikker evakuering til sikkert sted. JBV skal sørge for at nødetatene får tilgjengelighet til ulykkesstedet og bistår med transport av mannskaper og utstyr ved behov. Jernbanens innsats på skadestedet koordineres gjennom fagleder jernbane Mattilsynet Mattilsynets organisering i Oppland er slik: Regionkontor for Hedmark og Oppland, kontorsted Brumunddal. Distriktskontoret for Valdres og Gjøvikregionen, kontorsteder Gjøvik og Leira. Distriktskontoret for Gudbrandsdal, kontorsteder Lillehammer og Otta. For øvrig er kommunene Gran, Lunner og Jevnaker tilknyttet distriktskontoret for Hadeland og Ringerike som hører under regionkontoret for Buskerud, Vestfold og Telemark. Mattilsynet har forvaltningsansvar for mattrygghet og drikkevannsforsyning, dyre- og fiskehelse, plantehelse, animalsk avfall, gjødsel, etc. Dette omfatter alle innsatsvarer som nyttes i fôr og matproduksjonen av planter, landdyr og (oppdretts-) fisk. Mattilsynet er en beredskapsorganisasjon som har etablert nasjonal døgnkontinuerlig vakt med særlig vekt på dyrehelse og dyrevern, men som også har en viktig rolle i forhold til beredskapsarbeidet på kommunalt nivå. Mattilsynet har ikke egne mikrobiologiske eller kjemiske analyselaboratorier. Alle distriktskontorene har inngått innkjøpsavtaler med akkrediterte laboratorier som også kan analysere hasteprøver i en krisesituasjon. Distriktskontorene har utstyr for måling av radioaktivitet. Utstyret er primært innrettet for målinger i næringsmidler eller i levende dyr, men det kan også anvendes til kartlegging av radioaktiv forurensning i miljøet. Aktuelle hendelser der Mattilsynet vil ha en rolle er eksempelvis forurensninger av drikkevannet ved alvorlige utslipp, ulykker med farlig gods, streng frost, flomsituasjoner etc., sabotasje mot matvarer eller epidemier som spres med mat eller drikkevann, radioaktivt nedfall. Mattilsynet har beredskapsplaner for flere smittsomme dyresykdommer som medfører store samfunnsøkonomiske konsekvenser når de rammer, eksempelvis munn- og klauvsjuke og svinepest Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Beredskapen for NAV i Oppland reguleres av lov om Arbeids- og Velferdsforvaltningen, 10 (Beredskapsparagrafen). Loven påhviler NAV et ansvar for å utarbeide beredskapsplaner for å sikre driftssikkerheten ved kriser i fredstid. 23

25 Opplandssamfunnet er sårbart overfor hendelser som medfører svikt i utbetalinger av ytelser da en tredjedel av Opplands voksne befolkning mottar slik utbetaling. NAV har beredskapsplaner som sikrer innbyggerne lovbestemte krav på utbetaling og forsvarlig saksbehandlingstid også i en beredskapssituasjon. NAV har også et spesielt ansvar for å sikre samfunnsviktige virksomheter arbeidskraft ved kriser og katastrofer i fredstid. I samråd med Fylkesberedskapsrådet kan arbeidsledige arbeidstakere bli brukt for å kunne motvirke skadevirkninger av hendelser, og til å løse viktige samfunnsoppgaver ved freds kriser Norges Vassdrags og Energidirektorat, NVE Region Øst Norges Vassdrags- og Energidirektorat(NVE) har det overordnede ansvaret for vassdragsforvaltningen, både med hensyn til flomprognosering, varsling og håndtering av alvorlige flomsituasjoner. NVE sender jevnlig ut flomvarsler og har en løpende oppfølging av risiko for flom. NVE har også et ansvar for til forbygninger og andre skadereduserende tiltak i vassdrag. NVE har det overordnede ansvaret for skredforebygging med hensyn til kartlegging og informasjon, overvåking og varsling, bistand ved arealplanlegging, sikring og bistand i beredskapssituasjoner. Ved flom- og skredhendelser er NVEs ansvar primært å være en god faglig rådgiver for kommune og politi. For å sikre hensyn til liv og helse har politiet en utstrakt myndighet til å iverksette tiltak, bl.a. evakuering. NVE vil her bidra med råd bl.a. om hvilke områder som anses utrygge. Når folks sikkerhet ikke lenger er truet, vil normalt politiet trekke seg ut. Ansvaret på skadestedet overtas av kommunen, ev med sivilforsvaret som støtte dersom det er behov for avstenging av større områder. NVE har som statlig fagmyndighet et ansvar for å koordinere fagetatenes rådgiving, samt å samordne dette med ev innleide private fageksperter. NVE vil også gjøre sine faglige undersøkelser av selve hendelsen, samt kunne gjennomføre nødvendige hastetiltak for å motvirke videre skade. Ved hendelser som strekker seg over flere kommuner vil fylkesmannen kunne ta en samordnende rolle. NVE deltar i fylkesmannens beredskapsutvalg, som er en viktig arena for samarbeid med en rekke aktører. Kommunene og tiltakshavere har fortsatt ansvaret for sikring og beredskap mot skredulykker, i henhold til Naturskadeloven og Plan og bygningsloven. For reguleringene og de regulerte vassdragene har reguleringsforeningene en viktig rolle ved at de er ansvarlig konsesjonær og derav følger opp de aktuelle vassdrag. Reguleringsforeningene vil være viktige samarbeidspartnere for NVE og lokale offentlige etater i en alvorlig flomsituasjon. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Region Øst, har en beredskapsorganisasjon ledet av regionsjef. NVE ivaretar egne myndighetsoppgaver hovedsakelig gjennom veiledning, tilsyn og øvelser. Energiloven med forskrifter danner grunnlaget for arbeidet med kraftforsyningsberedskap Norges geologiske undersøkelser (NGU) NGU er en etat under Nærings- og handelsdepartementet, som utfører sin virksomhet etter retningslinjer fra NVE som nasjonalt forvaltningsorgan for skredforebygging. NGU med sin kompetanse innenfor berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann vil være hovedleverandør på videreutviklingen av en nasjonal database som skal inneholde alle kjente registreringer av skredrisiko. Databasen er tilgjengelig gjennom karttjenestene på 24

26 På vegne av NVE skal NGU: Samle data om geotekniske undersøkelser som er utført på oppdrag fra statlige og kommunale etater. Gjennom sin geologiske kartlegging bidra til å identifisere objekter/områder der det kan gå skred som truer viktige samfunnsinteresser. Når et risikoobjekt er identifisert varsle kommunen, og det blir da kommunens oppgave å gjennomføre evt. oppfølgende undersøkelser, overvåking eller lignende. Kommunene oppfordres til å konsultere opplysningene på skrednett.no i sitt planarbeid, og samarbeide formelt med NVE, i praksis NGU, om å gjøre opplysninger om skredrisiko og geotekniske undersøkelser tilgjengelig for allmennheten Offentlige organisasjoner Energiselskap/ KDS En sikker strømforsyning er avhengig av at nettet på de ulike nivåene fungerer tilfredsstillende. Nettet kan struktureres i nivåene sentralnett (300 kv og 420 kv), regionalnett (132 kv og 66 kv) og distribusjonsnett (22 kvog 11 kv). Statnett er ansvarlig for sentralnettet, mens det for regionalnettet er flere aktører i Oppland. Eidsiva Nett AS er ansvarlig for regionalnettet på Vest-Oppland og i Valdres, mens Gudbrandsdal Energi og Eidefoss AS er ansvarlig for 66 kv nettet i Gudbrandsdalen. For distribusjonsnettet er det 9 nettselskap i Oppland. Dette er selskap som er ansvarlig for det lokale nettet i kommunene: 1) Skjåk Energi KF: Skjåk 2) Eidefoss AS: Lesja, Dovre, Sel, Vågåmo og Lom 3) Gudbrandsdal Energi AS: Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu og Øyer 4) Eidsiva Nett AS: Gausdal, Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten 5) VOKKS Nett AS: Etnedal, Nordre Land og Søndre Land 6) Sør-Aurdal Energi BA: Sør-Aurdal 7) Valdres Energi AS: Vestre Slidre, Øystre Slidre, Nord-Aurdal 8) Vang Energiverk KF: Vang 9) Hadeland EnergiNett AS: Gran, Lunner og Jevnaker I energiforsyningen er det etablert en egen beredskapsorganisasjon (Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon, forkortes KBO) som iverksettes i svært alvorlige sitasjoner. Det øverste nivået i KBO heter Kraftforsyningens sentrale ledelse (KSL) og består av NVE og Statnett (systemansvarlig). Mellomleddet heter Kraftforsyningens distriktssjefer (KDS). Hedmark og Oppland er ett distrikt med direktør i Eidsiva Nett som distriktssjef. Det laveste nivået er KBO- enhetene. Dette er kraft- og nettselskapene. Det enkelte selskap er ansvarlig for beredskapen for eget forsyningsområde, mens KDS er ansvarlig for nødvendig koordinering i en beredskapssituasjon som berører flere selskap. KDS ivaretar energiforsyningens kontakt mot Fylkesmannens beredskapsråd og nødvendig koordinering mot andre samfunnsinteresser i en alvorlig beredskapssituasjon AVINOR, Fagernes lufthavn Fagernes lufthavn, lokalisert ca. 8 km østover fra Fagernes sentrum, og har pr dato en tekniskoperativ godkjenning fra Luftfartstilsynet slik at flygemaskiner med inntil 235 passasjerer (Boing ) kan operere på flyplassen. Skulle uhellet være ute og en slik flygemaskin havarere på eller utenfor lufthavnas eget område, vil det ikke bare for lufthavnas personell, men også kommunal brann- og redningstjeneste, Politi og helsepersonell skape store utfordringer med hensyn til 25

27 redningsarbeid. Inn- og utflygingskorridorene, nordover og sørover går over fjell- og skogsområder med svært redusert fremkommelighet for motoriserte kjøretøyer. Det miljømessige aspektet med at flygemaskiner som havarerer vanligvis kan inneholde store mengder drivstoff. Fagernes lufthavn har over tid et godt samarbeid med lokalt brannvesen, Politi og helsevesen, og driver sammen med disse enhetene øvelser ihht de krav som stilles fra Luftfartstilsynet. Vi har med bakgrunn i de kravene som stilles til oss, bygd opp kompetanse og anskaffet mye egnet utstyr for redning i vann og på land. (Det meste av utstyret stilles til brannvesenets disposisjon også utenom våre ordinære åpningstider på lufthavna.) I terminalbygget på lufthavna er det avsatt rom til «sambandssentral/ koordineringssentral» for Politiet, med direktelinjer (data og tele) i eget nettverk NRK Hedmark-Oppland NRK er det største og best dekkende media i Oppland. Virksomheten har gjennom sine nyhetssendinger i P1 beredskap i forhold til informasjonsformidling om spesielle hendelser. Dette omfatter faktaopplysninger om hendelsen, serviceinformasjon rettet mot publikum og for å lette akutt beredskapen og dels sorgbearbeiding. NRK vil også kunne være en viktig aktør i det forebyggende arbeidet, bl.a. med informasjon om forventet flomutvikling m.m Norsk Luftambulanse (NLA) region øst NLA AS er operatør på 8 av de11 legehelikopterbasene i Norge tilknyttet Luftambulansetjenesten. I vår region har Norsk Luftambulanse AS operatøransvaret ved basen på Lørenskog med 2 helikopter og Dombås med 1 helikopter. Basene er bemannet med lege, redningsmann og pilot 24 timer i døgnet, året rundt. I tillegg til helikopteret er det en legebil pr. helikopter stasjonert ved hver base, som benyttes i lokalområdet når det ikke er hensiktsmessig å benytte helikopter eller når det ikke er flyvær i det aktuelle området. Funksjonelt inngår medisinsk og redningsteknisk drift ved luftambulansebasen på Dombås som en integrert del av ambulansetjenesten i regionen. Fra 2014 vil den medisinske tjenesten ved basen organiseres og driftes av Helseforetaket. NLA Dombås kan ved ulykker og akutt sykdom bistå AMK med å vurdere hvilke operative tiltak - herunder medisinske og redningstekniske ressurser som bør trekkes inn. Dette gjelder også ved større hendelser som enten i tid eller omfang krever mobilisering av utvidede ressurser Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)/ Industrivern Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) er administrativt tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon men rapporterer faglig til Justis- og beredskapsdepartementet gjennom DSB. NSOs oppgaver er å organisere og kontrollere egenbeskyttelsen/ industrivernet ved ca bedrifter som er industrivernpliktige etter forskrift om industrivern fastsatt I tillegg forvalter NSO tilfluktsrom og Storulykkeforskriften for de samme bedriftene. NSO er også tilsynsmyndighet etter forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Bedrifter som er pålagt egenbeskyttelse/industrivern skal gjennomføre risikovurdering. Risikovurderingen skal gjennomgås årlig. Ut fra risikovurderingen skal fastlegge hvilke uønskede hendelser som skal være dimensjonerende for beredskapen, og om det er behov for forsterkninger. Industrivernet skal forsvarlig og effektivt kunne gå i innsats mot uønskede hendelser ved 26

28 virksomheten. Personellet skal være opplært, øvet og utstyrt for å håndtere personskade, brann, forurensning fra kjemikalier mv. Industrivernpliktige virksomheter plikter etter anmodning å yte bistand til nød- og beredskapsetatene. Derfor oppfordrer NSO virksomhetene til å samarbeide med offentlig beredskap i forbindelse med anskaffelse av utstyr, øvelser mv. Pr har Oppland fylke 43 industrivernpliktige bedrifter, hvorav 27 har risiko for hendelser med alvorlige konsekvenser. Det betyr at de må være oppsatt med en eller flere forsterkninger av den grunnleggende beredskapen. Raufoss Beredskap A/S ivaretar industrivernet for bedrifter i Raufoss Industripark og er også beredskap for Vestre Toten kommune Frivillige organisasjoner De frivillige organisasjoner anses som en bærebjelke i redningstjenesten. Nedenfor er det nevnt noen av de viktigste, men det er en rekke andre frivillige organisasjoner som også kan være aktuelle samarbeidspartnere både ved redningstjeneste og andre uønskede hendelser FORF (Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum) FORF er paraplyorganisasjonen for den frivillige redningstjenesten i Norge. Organisasjonen representerer et bredt register innenfor redning - i sjø, på land og i luften. Organisasjonene har kompetanse og beredskap for å kunne takle oppdrag i alle tre nevnte elementer. FORF har som formål: Å være et samarbeidsorgan for de frivillige organisasjonene som er engasjert i den norske redningstjenesten. Å fremme medlemsorganisasjonenes redningsfaglige kompetanse. Arbeide for utvikling av standarder for taktisk, praktisk og tekniske metoder til bruk for medlemsorganisasjonenes arbeid innen redningstjenesten, der dette er naturlig. Arbeide for et godt samarbeid mellom medlemsorganisasjonene og de redningsfaglige myndigheter. FORF representerer de ni store frivillige organisasjonene i redningstjenesten. Røde Kors Hjelpekorps Norsk Folkehjelp Sanitet Norske redningshunder NAKs Flytjeneste Norsk Radio Relæ Liga Norske alpine redningsgrupper Norsk Grotteforbund Redningsselskapets Sjøredningskorps Rovernes Beredskapsgruppe Norges Røde Kors Oppland Røde Kors har som ett av sine formål å utføre hjelpearbeid ved ulykker og katastrofer, samt yte annen humanitær innsats. Røde Kors i Oppland har avdelinger fordelt i alle kommuner med unntak av Vestre Toten og Vestre Slidre. 27

29 Røde Kors hjelpekorps Det er 30 hjelpekorps i Oppland med 600 redningsmannskaper. Disse har godkjent utdanning innen søk etter savnede personer, redning ved skred, i fjellvegg og på bre, redning og søk i rennende/ stille vann. Korpsene har felles varslingssystem og har døgnkontinuerlig telefonvakt for utkalling av mannskaper i hele fylket. Hjelpekorpsene har førstehjelps- og redningsutstyr som kan benyttes i alle typer redningsoppdrag og kan ved behov opprette nødsamband og drifte støttefunksjoner ved større ulykker og katastrofer. Røde Kors beredskapsvakt Gruppene er under etablering i Oppland, Nordre Land, Gjøvik og Redalen har i dag til sammen 180 beredskapsvakter. Disse har skolering og førstehjelpsopplæring og ville kunne bidra med transport og forsyning, omsorg for berørte, tiltak for pårørende og drift av midlertidig forlegning og evakuering. Røde Kors omsorg og Røde Kors frivillige Vi kan mobilisere frivillige med opplæring i førstehjelp og psykososial førstehjelp til omsorgsberedskap. Når en krise- eller katastrofesituasjonen blir langvarig, eller omfanget stort og krevende, vil våre frivillige kunne bistå på ulike innsatsområder som omsorg, forpleining, vaksinering, kuldeberedskap og andre støttefunksjoner Norsk Folkehjelp Norsk Folkehjelp i Oppland inngår i Norsk Folkehjelp Sanitet Region Øst. Region Øst har regionskontor på Gjøvik. Norsk Folkehjelp Sanitet arbeider for å skape lokal trygghet og prioriterer lokalt engasjement og tilstedeværelse. Til grunn for dette ligger solidaritet i praksis gjennom tanker for, holdninger til og konkrete handlinger som skaper trygghet. Kunnskap om lokale forhold - ressurser, begrensninger, miljø og mennesker er en forutsetning når vi: - Lærer befolkningen førstehjelp - Er i beredskap eller innsats i redningstjeneste - Er til stede med førstehjelpsberedskap på arrangementer - Skaper trygge møteplasser for ungdom - Forebygger skader og ulykker Norsk Folkehjelp Sanitet region øst består av 26 lag. Organisasjonen er utstyrt med førstehjelps- og redningsutstyr som kan benyttes til alle typer redningsoppdrag, og har ressurser på samband, transport og forpleining. Norsk Folkehjelp Sanitet har døgnkontinuerlig beredskap. Norsk Folkehjelp Sanitet deltar på redningsoppdrag ved søk etter savnede, snøskredulykker, naturkatastrofer, pasientoppdrag utenfor vei og store ulykker. Ved større katastrofer og ulykker kan Norsk Folkehjelp Sanitet bistå med evakuering og støttefunksjoner på samleplass. Mannskapene blir varslet av Politiet eller AMK. Den felles regionale vaktledelsen mobiliserer aktuelle ressurser, utpeker operativ ledelse og støtter denne i gjennomføring av innsats. 28

30 Kvinners frivillige beredskap Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) er et samarbeidsorgan for flere landsdekkende humanitære, kulturelle og faglige organisasjoner. Til sammen representerer vi gjennom nettverket i underkant av medlemmer. Organisasjonene møtes i KFB i ønsket om å gjøre det norske samfunnet mer robust og mindre sårbart i en krisesituasjon. KFB er organisert sentralt med et sekretariat i Oslo, et regionalt nettverk som igjen organiserer lokale aktiviteter. KFB kan være en verdifull ressurs s i arbeidet med beredskapsplanlegging, som bistand til det offentlige hjelpeapparatet i forbindelse med drift av evakuerings-, mottaks- og pårørendesentra og eventuelle andre omsorgs og forpleiningstjenester. I tillegg også kunne være behjelpelige med utfyllende tjenester som rollespillere og markører under øvelser Norske redningshunder Norske Redningshunder er en landsomfattende, frivillig, humanitær redningsorganisasjon. Organisasjonen utdanner hunder og hundeførere, samt operative aksjonsledere til bruk for redningstjenesten. Norske Redningshunder Oppland har døgnberedskap 24/7, for oppdrag og/ eller rådgivende funksjon for hovedredningssentralen, AMK eller lokale politimyndigheter. Norske Redningshunder kan bidra med følgende ressurser: Operativ aksjonsledelse sommer og vinter Ettersøkning søk på barmark Lavine søk i snøskred og ellers i snødekket terreng Ruin/ katastrofesøk søk i ruiner etter katastrofer Norske Redningshunder har ca 20 godkjente hundeekvipasjer og fem godkjente operative ledere i Oppland fylke. Norske Redningshunder Oppland har et tett samarbeid med nabofylkene og har derfor mange tilgjengelige ressurser hvis behovet er der. Medlemmene har bopel fordelt over hele fylket, er selvstendige og har personlig beredskapsutstyr, og kan derfor være ute på aksjoner og starte opp søk på meget kort varsel Redningsselskapet Redningsselskapets sjøredningskorps på Mjøsa startet opp igjen i Mjøsas nye redningsskøyte "Mjøsvekteren" ble satt inn i tjeneste i mai Redningsselskapets sjøredningskorps på Mjøsa har 26 frivillige mannskap med en utrykningstid på rundt 15 minutter. De redder liv, berger båter og assisterer båter med motorstans og andre problemer. Båten er operativ fra mai til november, avhengig av isforhold. Sjøredningskorpset samarbeider med politi, ambulanse, branntjenesten og Røde Kors, og er med på å formidle sjøvett til barn og unge i området Norsk Radio Relæ Liga (Radioamatører) Organisasjonen kan bistå i forhold til svikt i samband. Medlemmene har mye kommunikasjonsutstyr og erfaring i å bruke dette, herunder også konsultasjoner vedrørende antenner og montering av disse. Medlemmenes VHF/UHF samband beskrives som meget godt. HFC (kortbølge) dekker langt utover landegrensene. 29

31 Radioamatørene har mye radioutstyr, både privateid, og en del utstyr som organisasjonen eier som er spesielt innkjøpt for beredskapsformål og for søk og redning. En del utstyr er godt egnet for felt/ mobil bruk. Ved behov for radiokommunikasjon, for eksempel ved svikt i samfunnets vanlige kommunikasjonssystemer, eller ved behov for kommunikasjon til steder uten slik infrastruktur, kan radioamatørene sette opp taleforbindelse både over kortere og lengre avstander ved bruk av en eller flere av følgende teknikker: Kortbølgesamband krever noe lengde på antenner, men kan være velegnet til forbindelse mellom landsdeler og mellom land i Europa. Med VHF og UHF samband kan det opprettes forbindelse enkelt innen få mils avstand. Denne avstanden kan økes betydelig ved bruk av repeatere (frekvensomformere) som kan gi forbindelse gjennom en kjede av repeatere over betydelig lengre avstander. Det er satt opp flere repeatere som brukes daglig og det er mulig å sette opp mange andre repeatere ved spesielle behov. Med nødvendige tillatelser, eller ved fare for liv og helse, kan radioamatørene sette opp samband som gjenoppretter eller forbedrer sambandet innen andre etaters og andre organisasjoners VHF samband. Disse sambandene kan ved behov kobles sammen for å dekke større områder, enten innen en etat, eller med kommunikasjon mellom etater/ organisasjoner. I samarbeid med flytjenesten i Norsk Luftsportforbund, kan repeatere plasseres i småfly med store dekningsområder for radioutstyret. Foreløpig har radioamatørene ikke mulighet for å bidra med kommunikasjon innen det nye nødnettet med TETRA standard. Ved aksjoner der det er nyttig å ha oversikt over mange mobile enheters geografiske posisjon, kan radioamatørene utstyre patruljene med små enheter, trackere, som tar imot GPS satellittnavigasjonssignaler og sender ut egen posisjon som en pakkeradiosending på radioamatørenes VHF bånd. De mobile enhetene kan enten følges på websider med kart på internett (aprs.no eller aprs.fi), eller på datamaskiner koblet til radiomottaker med mulighet for å ta imot disse pakkeradiosendingene via digitale repeatere, uten bruk av internett. Norsk Radio Relæ Liga er organisert i lokalgrupper i fylket, i Gudbrandsdalsgruppen, Lillehammergruppen og Gjøvik/Totengruppen. Ved sambandsoppdrag og ved redningsøvelser har det ofte vært samarbeid med andre grupper, spesielt med Gardermogruppen og Hamargruppen. Dersom samband bør opprettes raskt ved forhåndsbestemte steder som politikamre, rådhus, fylkesadministrasjon eller sykehus. Mye tid kan spares hvis antennefester, arbeidsplasser og strømuttak er på plass på forhånd der radioamatører ønskes plassert med sitt utstyr 30

32 Norges Luftsportsforbund, lokale flyklubber (NAKs Flytjeneste) I Oppland er det følgende flyklubber: Valdres Flyklubb (base Leirin flyplass, Fagernes), Gudbrandsdal Flyklubb(base på Frya flyplass, Ringebu) og Gjøvik og Toten Flyklubb (base på Reinsvoll flyplass, Vestre Toten). Vi har også godt samarbeid med andre flyklubber på Østlandet. Ved mobilisering av flere flyklubber kan et større antall småfly skaffes på kort tid. Stadig flere klubber har mikrofly som også kan benyttes. I Oppland er det flyplasser på Leirin (Fagernes), Thomlevoll (Dokka), Husodden (Fluberg), Reinsvoll, Bøverbru, Mesnali, Frya, Wadahl og Bjorli. Operativ flyging i forbindelse med skogbrannovervåking utføres av Gjøvik & Toten Flyklubb og Valdres Flykubb. (Jf. kap Skogbrann). Flyklubbene i Oppland benyttes også til assistanse ved skogbrannslukking, reintelling, søk etter husdyr og observasjon av vindfall i skog. Vi er foreløpig svært lite benyttet for redningstjenesten i Oppland. I Bodø og Tromsø er småfly ofte brukt for søk og redning. Flyklubbene har kontakt med Norske Redningshunder med henblikk på rask transport av hundeekvipasjer, men dette er ikke benyttet foreløpig. Småfly har stor mulighet for å inspisere, fotografere og overvåke fra lufta. Flyene har hastighet på omkring 200 km/t og når hele Sør-Norge på 2 timer fra Mjøsområdet. Ved isolerte bygder vil klubbene ha mulighet for å bruke lokale veier, jorder, vidder og vann til transport av matvarer, medisiner og nøkkelpersonell som leger og hjemmesykepleier. Normalt er flyene avhengig av dagslys eller skumring, og de flyr normalt ikke i skyer eller tåke. Det er mange fly med hjul som kan lande på veier og jorder med egnet strekning på opp til 600 meter. Ved redningstjeneste kan flyene også lande på jorder/ utmark. Ved landing på jorder er man avhengig av tillatelse fra grunneier og strekningen bør være inspisert av en flykyndig. Ved landing på vei er man avhengig av tillatelse fra politiet. Om sommeren er flere fly montert på flottører og har mulighet for å lande på et stort antall vann, elver og sjøer. Sjøfly vil være den raskeste transportmulighet, spesielt ved båtulykker på sjøer i fjellet. Om vinteren er endel fly montert på ski som med nødvendige tillatelser, og gjerne med et "ski- eller scooterspor" i snøen kan lande på jorder, islagte vann og på store deler av arealene i fjellet. Enkelte fly med ski har også hjul, slik at varer og personer kan transporteres mellom en vei eller vanlig flyplass og en slette med snø. Flyene har radio med flyfrekvenser og har god kommunikasjon med andre fly og kontrollsentraler for flytrafikken. Klubbene som driver med skogbrannovervåkning har radioer med brannkanaler og redningskanal for kommunikasjon med redningstjenesten. Rekkevidden for radio i et fly vil være lang, spesielt om flyet flyr høyt, og det er god antenne montert utvendig på flyet. Ved å montere riktig utstyr på/ i våre fly er mulig å bruke fly til repeater/ frekvensomformer for flere typer samband. Dette kan gi håndapparater på bakken forbindelse selv om de befinner seg i motsatte deler av fylket. Unntatt sommersesongene når klubbene har beredskap for skogbrann er det ingen beredskap, men det er mulighet for å mobilisere fly på relativt kort tid utenom dette. 31

33 2.7. Regionale tjenester som har en rolle i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannens miljøvernavdeling Som forurensningsmyndighet har Fylkesmannen spesielt ansvar for å følge opp forurensning innen sine ansvarsområder, kommunalt avløp, avfallsbehandling, spesialavfall, industri, forurenset grunn, kontroll med mer. Avvik fra konsesjonsvilkår som har ført til, eller kan føre til forurensning skal varsles Fylkesmannen. Fylkesmannens landbruksavdeling Landbruks- og matdepartementet har styrket Statens landbruksforvaltning rolle i beredskapsarbeidet. Dette innebærer at Statens landbruksforvaltning skal bidra til kontakt og samordning i forhold til Fylkesmannen, og være kontaktledd på direktoratnivå for alle myndigheter og berørte parter i en krisesituasjon. Ved krisesituasjoner finnes økonomiske erstatningsordninger som forvaltes gjennom Statens naturskadefond. Statens landbruksforvaltning legger til grunn at en fast, aktiv erstatningsordning er et godt grunnlag for beredskap ved store hendelser, i det man da allerede har et etablert apparat med erfaring i å behandle naturskadeerstatningssaker, med kommunikasjonslinjer og saksbehandlingsrutiner som er godt innarbeidet. For skog gjelder: I relevante saker skal Fylkesmannen, Norsk institutt for skog og landskap, Bioforsk og Mattilsynet aktivt informere Statens landbruksforvaltning om skogskader og andre forhold som kan medføre behov for en koordinert håndtering av krise- og beredskapssituasjoner knyttet til skog. Fylkesmannens Helse og sosialavdeling Fylkesmannens helse og sosialavdeling har årlige oppdrag fra Helsedirektoratet på områder som helse- og sosialmessig beredskap, smittevern og miljørettet helsevern. Dette er først og fremst oppgaver knyttet til råd og veiledning samt skaffe oversikter og kunnskap som brukes lokalt eller sentralt. De årlige oppdrag vil variere, men det forventes fra oppdragsgivende organ at Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket har oversikt over kommunenes og helseforetakets planverk innen helse- og sosialmessig beredskap, smittevern og miljørettet helsevern. Fylkesmannens helse- og sosialavdeling har overtatt oppgaver som tidligere var tillagt helsetilsynet i fylket (opphørte ). Disse oppgavene er nå tillagt helse- og sosialavdelingen etter lovendring, og embetsoppdrag knyttet til styrings- og oppgavelinjen fra Statens helsetilsyn er innbefattet i dette. Embetsoppdraget vil variere fra år til år, basert på risikovurderinger og politiske satsninger. Fylkesmannen i Oppland skal føre tilsyn med at de beredskapsmessige hensyn er ivaretatt i helsetjenesten etter ansvarsprinsippet i Lov om sosial- og helsemessig beredskap. Alle tilsynsrapporter legges ut offentlig tilgjengelig på Tilsyn med virksomheter under Sykehuset Innlandet HF er samordnet gjennom Helsetilsynet i Hedmark. 32

34 Fylkesmannens oppvekst- og utdanningsavdeling Avdelingen får sine årlige oppdrag bl.a. fra Utdanningsdirektoratet. Direktoratet har utarbeidet veiledere til bruk for skoleansatte og foreldre ved alvorlig sykdom, alvorlig ulykke, dødsfall, mobbing, seksuelle overgrep og vold. Ett av oppdragene som Fylkesmannen har, er å gi råd og veiledning, samt å informere om veilederne. Ved alvorlige hendelser som berører elever og ansatte i skolene, kan Fylkesmannen få i oppdrag å innhente informasjon om status i skolene. Fylkesmannen og Plan- og bygningsloven I forhold til plan- og bygningslovens innskjerpelse av krav til samfunnssikkerhet og beredskap i all samfunnsplanlegging innebærer det et økt ansvar fra Fylkesmannens side for oppfølging og kontroll av kommunene tidlig i planoppstartsfasen Oppland fylkeskommune Samferdsel Samferdselsdepartementet og fylkeskommunene skal tilrettelegge for at det er en transportberedskap ved større kriser, ved beredskap og ved væpnet konflikt. Fylkeskommunens oppgaver i sivil transportberedskap er fastlagt i 4 i forskrift for sivil transportberedskap. I tillegg er det sentralt etablert et rådgivende forum for sivil transportberedskap der fylkeskommunen inviteres til å delta etter behov. Formålet er å bistå Samferdselsdepartementet i transportfaglige spørsmål, samt å sikre nødvendig samordning på tvers av transportsektorene. I Oppland fylkeskommune er beredskapsansvaret innen samferdsel fordelt som følger: Opplandstrafikk Opplandstrafikk har ansvaret for drift av kollektivtrafikken i regi av Oppland fylkeskommune, og er dermed også ansvarlig for beredskapen i kollektivtrafikken. Opplandstrafikk har kontrakten med over 350 busser og ca 250 drosjer fordelt på ulike selskap i hele fylket. Strategisk samferdsel Regionalenheten ivaretar fylkeskommunens beredskapsansvar innenfor fylkesveger og fergedrift. For fylkesvegsektoren har fylkesrådmannen delegert til Statens vegvesen Region øst å planlegge og løpende følge opp beredskaps- og sikkerhetsansvaret. Arbeidet skjer i nært samarbeid med fylkeskommunens administrasjon, som også er representert i vegvesenets krisestab. Hendelser knyttet til flom og skred har særlig høyt fokus. Det er etablert rutiner for kommunikasjonen mellom Statens vegvesen og fylkeskommunens politiske og administrative ledelse når hendelser oppstår. Forebyggende tiltak og spørsmålet om behovet for omkjørings-/beredskapsveger inngår som element i arbeidet med de 4-årige handlingsprogrammer fylkesveger, som vedtas av fylkestinget. Også trafikksikkerhet har i seg betydelige elementer av beredskap og samfunnssikkerhet. Her har Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) en viktig rolle som pådriver og koordinator. Oppland fylkeskommune eier og drifter Randsfjordferja, som går i helårs rutedrift mellom Horn og Tangen i Gran kommune. Ferja har en årlig trafikk på nær passasjerer og ca biler, I 2013 har det pågått et omfattende arbeid med sertifisering av ferja etter ISM regulativet i EU 33

35 (international safety management). Beredskaps- og sikkerhetsopplegget omfatter både situasjonen om bord på ferja og samhandlingen mellom ferja og rederorganisasjonen på land. Videregående skoler Alle videregående skoler har egne kriseplaner for akutte situasjoner som ulykker og dødsfall blant elever og ansatte. Dette er en viktig beredskap for skolen knyttet bl.a til sorgarbeid og psykisk helse. Helserådgiver ved skolen, som er faglig underlagt kommunelegen, bistår rektor i dette arbeidet. Alle de videregående skolene har oppnevnt en ansvarlig person for brannberedskapen. Skolene er sikret brannteknisk i henhold til forskriftene, og det foregår periodiske brannøvelser ved alle skolene. De videregående skolene har en overordnet beredskapsplan for større alvorlige hendelser. Rutiner for varsling, sikring, kontroll, evakuering, informasjon og håndtering av media er elementer i planen. Det er spesielt viktig at beredskapsplanen i videregående skoler knyttes til skolens HMS- rutiner, og at det hvert skoleår rutinemessig gjennomføres en table top- øvelse med skolens personell for å bygge mental beredskap for krisesituasjoner. Beredskapsplanen skal også knyttes opp mot den enkelte vertskommunes planverk. Rektor har ansvar for at skolen etablerer kontakt med sin vertskommune for ansvarsdefinisjon og samarbeid. Kulturminnevernet Kulturminnevernet har et ansvar for å bistå ivaretakelse av kulturminner under kriser og katastrofer. Spesielt relevant er dette for hendelser som flom og brann i områder med verneverdig bebyggelse eller som rammer freda kulturminner. Kulturminneforvaltningen besitter kompetanse som har stor nytteverdi, både i det forebyggende arbeidet med å redusere skadeomfang i forkant av kriser, under selve krisen og i forhold til å reparere skader i etterkant. Det pågår et kontinuerlig arbeid for å bedre brannsikkerheten i verneverdig trehusbebyggelse. Regionalenheten, plan og miljø Regionalenheten har veilednings-, godkjennings- og planleggingsansvar i forhold til planlegging etter Plan- og bygningsloven. De viktigste områdene i denne sammenheng er kommunal- og regional beredskap i kommuneplanens samfunnsdel, og beredskapsmessige forhold knyttet til kommunenes arealplanlegging. Kommuneplanens arealdel er juridisk bindende. Den er derfor et viktig verktøy for forebyggende tiltak knyttet til bl.a. flom og skred, sikring av drikkevann, sikring av sårbare biotoper og områder mot forurensing o.l., ulykker knyttet til brann-, eksplosjons- og forurensningsfare, transportforhold m.v. Regionalenheten har ansvaret for å gi tillatelse til tiltak i vassdrag etter Lakse- og innlandsfiskeloven og Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. I forhold til samfunnssikkerhet vil det si å ta vare på hensynet til fisk og livet i vann i saker som gjelder opprydding etter flom, flomforebygging og lignende. 34

36 Andre regionale planer under arbeid Utarbeidelse av regionale planer (tidligere fylkesplaner/fylkesdelplaner) er fylkeskommunens ansvar. Med utgangspunkt i Regional planstrategi for Oppland (Mulighetenes Oppland) er arbeidet med flere regionale planer i prosess. De planene som bør sees i sammenheng med denne regionale planen er: Regional plan for forvaltning av Gudbrandsdalslågen (oppstart i 2013) Med bakgrunn i flere store flomsituasjoner de siste årene er det vedtatt at det skal utarbeides en forvaltningsplan for Gudbrandsdalslågen. Arbeidet med planen starter høsten 2013, og dette blir en regional plan som Oppland fylkeskommune har ansvaret for i samarbeid med flere andre aktører. Planarbeidet forventes å bli omfattende og prosessen kan ta noe tid. Målet med planen er først og fremst å få en bedre sikring av liv og helse, infrastruktur, boligområder og næringsområder mot flomog rasskader. Når det gjelder innholdet i forvaltningsplanen er det viktig å få en tydelig avgrensning mot denne planen når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap. Regional plan for klima og energi (forventet vedtatt primo 2014) Planen er et verktøy for å redusere utslippene i Oppland og bidra til å nå det nasjonale målet om 30% reduksjon i klimagassutslippene. I følge IPCC sin Fifth Assessment report vil de økte globale klimagassutslippene i verste fall bidra til å øke gjennomsnittstemperaturen med 4,8 grader celsius innen år En så høy temperaturøkning vil få betydelig konsekvenser for klima i form av mer ekstrem nedbør, nedsmelting av breer og økt havnivå. 35

37 3. Klimaendringer/ Klimatilpasning Klimaendringer kan være menneskeskapte (f.eks. forårsaket av utslipp av drivhusgasser eller partikler), eller de kan ha naturlige årsaker (f.eks. systematiske endringer i solstrålingen). Det er ofte vanskelig å skille mellom naturlige og menneskeskapte endringer, og likeledes vanskelig å skille mellom endringer og interne klimavariasjoner. Det er likevel stor enighet om at menneskelig aktivitet har endret klimaet og at disse endringene vil fortsette. Vårt framtidige klima vil være summen av naturlige og menneskeskapte endringer og klimavariasjoner. Det gjennomføres omfattende forskning på klimaendringene, og hvordan disse endringene vil påvirke oss i fremtiden. Dette gjøres gjennom bruk av klimascenarioer og såkalte klimaframskrivninger. Dette er framskrivninger av klimaet under gitte rammebetingelser. Disse er beheftet med stor usikkerhet av flere årsaker. For det første er det vanskelig å predikere fremtidig utslipp av klimagasser, da vi ikke kjenner fakta om fremtidens utslipp ennå. For det andre er klimamodellene usikre fordi vi ikke har tilstrekkelig kunnskap til å forstå hvordan klimaet henger sammen, og hva som påvirker hva. For det tredje er de naturlige variasjoner store, og vanskelige å predikere. Dette gjør at den foreløpige forskningen er best egnet til å si noe om endringen for store geografiske områder, og lite egnet for små geografiske områder som Oppland. Informasjonen må derfor leses som grunnlag for å forstå den retning klimaet kan ta, og må ikke forstås som en fasit om fremtidens klima. De naturlige klimavariasjonene i Norge og Oppland er betydelige, både over tid og geografisk. Klimaet her er relativt varmt i forhold til andre steder på samme breddegrad på grunn av luftog havstrømmer. Variasjoner i disse strømningsforholdene gir store utslag i lokalt klima, og er kilde til de utfordringer klimaet medfører. Det er stor enighet blant klimaforskere om at temperaturen vil øke i fremtiden, både når man ser året under ett, og for hver årstid. Økningen vil være størst om vinteren, minst om sommeren, både på middels sikt (2050) og lang sikt (2100). Se under. Det er foreløpig gjort begrenset med forskning på hva minskningen i havis kan medføre av endringer for temperatur i Norge, da dette vil endre hav- og luftstrømmer. Omlegging av luftstrømmer, med vind fra nord over Sibir har ført til noen lange kuldeperioder i Oppland, og sees foreløpig på som unntaket fremfor regelen, men dette vil vi få mer kunnskap om i årene som kommer. Figur 1: Flomsteinen i Ringebu viser at de naturlige variasjoner er store i Oppland, med merket for Storofsen i 1789 markert øverst på steinen Over året vil mengden nedbør øke, både på middels og lang sikt, se Tabell 1 og Tabell 2 under. Nedbøren vil trolig øke både høst, vinter og vår, men for sommeren spriker estimatene mye, og det kan både bli mer eller mindre nedbør. Antall dager med mye nedbør forventes å øke. Tørke kan bli et problem om sommeren på lang sikt. 36

38 Det er vanskelig å si noe om klimaendringene vil føre til mer flom og skred, da det er store lokale variasjoner, og både flom og skred avhenger av mange ulike forhold. Flere døgn med mye nedbør og sterk vind gjør at vi kan forvente flere snøskred i indre deler av Sør-Norge. Flere døgn med mye nedbør gjør at vi kan få flere jord- og flomskred i hele landet, da grunnen oftere vil være vannmettet, og ekstremnedbør kan utløse skred oftere enn nå. Det er begrenset med informasjon knyttet til endring av vind på høyfjellet i Oppland som følge av klimaendringer. Klimamodellene gir liten eller ingen endring i midlere vindforhold i dette århundret. På bakgrunn av innholdet i denne rapporten anbefales det at kommunene som del av klimatilpasningsarbeidet må oppdatere sine ROS-analyser slik at endringer av klimaet inngår i risikovurderingene. Spesielt må fareområder på grunn av flom og skred kartlegges, slik at nybygg ikke utilsiktet legges i fareområder. For kommuner som trenger nye tomteområder eller forberedte erstatnings-tomter bør disse kartlegges og reguleres. Det må forventes at kommunene må bruke mer midler på vedlikehold av bygninger og infrastruktur som følge av fuktigere klima med mer sopp og råte. Tilstrekkelig gode fundamenterings- og drenerings-muligheter må sikres på nye og eksisterende eiendommer. Skog som beskytter boliger og infrastruktur mot skred må kartlegges. Tiltak for å unngå flom av overvann i tettbygde strøk bør vurderes. Ved renovering av kulverter, stikkrenner etc. langs fylkeskommunale og kommunale veger må det sikres at dimensjonering er tilstrekkelig for å møte økt nedbørsmengde. Løpende vedlikehold av infrastruktur som håndterer overflatevann (rensing, grøfting etc.) må iverksettes dersom dette ikke allerede er gjort. Tabell 1: Fremtidige temperaturer for Østlandet i 2050 og 2100 (Kilde: År Grad av framskriving Hele året Vinter Vår Sommer Høst 2050 Lav +1,2 ºC +1,5 ºC +1,1 ºC +0,8 ºC +1,3 ºC Middels +1,9 ºC +2,4 ºC +1,7 ºC +1,3 ºC +1,9 ºC Høy +2,6 ºC +3,5 ºC +2,5 ºC +2,0 ºC +2,8 ºC 2100 Lav +2,3 ºC +2,8 ºC +1,9 ºC +1,5 ºC +2,5 ºC Middels +3,4 ºC +4,5 ºC +3,2 ºC +2,5 ºC +3,6 ºC Høy +4,8 ºC +6,5 ºC +4,6 ºC +3,8 ºC +5,1 ºC Tabell 1: Nedbørendringer for Østlandet (unntatt Dovre og Nord-Østerdalen) i forhold til standard normalperioden (Kilde: År Grad av framskriving Hele året Vinter Vår Sommer Høst 2050 Lav +3,1 % +7 % +2,9 % -11,5 % +1,0 % Middels +6,7 % +15,8 % +7,6 % -2,4 % +8,2 % Høy +10,3% +26,6 % +15,5 % +5,1 % +12,5 % 2100 Lav +5,6 % +12,9% +5,4 % -2,1 % +1,8 % Middels +12,2 % +28,9 % +14,0 % -4,4 % +15,1 % Høy +18,8 % +48,8 % + 28,5 % +9,4 % +22,9 % Tabell 2: Nedbørendringer per år og årstid for Dovre og Nord-Østerdalen i forhold til standard normalperioden (Kilde: År Grad av framskriving Hele året Vinter Vår Sommer Høst 2050 Lav +3,1 % +7,4 % +5,5 % -2,8 % +1,0 % Middels +9,9 % +15,3 % +10,3 % +3,9 % +13,3 % Høy +14,3 % +27,4 % +17,1 % +7,6 % +22,8 % 2100 Lav +5,6 % +13,6 % +10,1 % -5,2 % +1,8 % Middels +18,2 % +28,0 % +18,9 % +7,1 % +24,3 % Høy +26,3 % +50,2 % +31,3 % +14 % +41,3 % 37

39 4. Cybersikkerhet Cybersikkerhet er et fagområde som berører alle deler av forvaltningen og virksomhetene i Oppland fylke. Cybersikkerhet favner på tvers av sektorer og kommunegrenser. Cybersikkerhet berører alt fra tjenester hos en liten underleverandør til et kritisk IKT-system på et sykehus Avhengigheter En stadig større avhengighet til IKT gjør samfunnet sårbart ved hendelser som berører integriteten, konfidensialiteten eller tilgjengeligheten til IKTsystemene. Konsekvensene ved hendelser vil også bli større på grunn av økt avhengighet. De fleste samfunnsfunksjoner er i dag avhengige av IKT-systemer og digital informasjon, som igjen er avhengig av fungerende telesystemer og strøm. Fysiske ødeleggelser som følge av ekstremvær og naturkatastrofer er ikke et element av cybersikkerhet, men avhengigheter til Et forsvar for vår tid - Prop. 73 S ( ) fremhever angrep i det digitale rom som en av de raskest voksende truslene mot privatpersoner, næringsvirksomhet og offentlige institusjoner. Det dreier seg om angrep som går fort, metoder og virkemidler som endres raskt og vanskelig identifiserbare trusselaktører. Det har vært en endring i angrepsmetoder og hvilke sårbarheter som utnyttes i det digitale rom i løpet av de siste ti årene. systemene kan medføre at cybertruslene øker når andre katastrofer inntreffer. Disse avhengighetene blir stadig økende, og det er essensielt for kommunene og virksomhetene som leverer samfunnskritiske funksjoner å avdekke disse, og å sørge for å ha en god beredskap for å kunne levere tjenestene ved eventuelle hendelser. Felles for alle samfunnskritiske funksjoner er deres avhengighet av teleinfrastruktur og kraftforsyning Globale og nasjonale trusler Et stadig større gap mellom trusler og tiltak 2 gjør at det er større sannsynlighet for at en hendelse vil inntreffe og berøre et IKTsystem og dets egenskaper. Sårbarheter betyr manglende evne til å motstå en uønsket hendelse, eller å opprette en ny stabil tilstand. Stadig flere målrettede angrep gjennomføres mot nasjonale interesser, særlig gjelder dette innen forsvar, kritisk infrastruktur, olje gass og finans. Norske selskaper har trolig mistet kontrakter på grunn av kinesisk dataspionasje, hevder Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. Forsvarsprodusenten Nammo på Raufoss er et av selskapene som er forsøkt hacket fra Kina. Aktuell sikkerhet Klimaendringer med ekstremvær vil også øke sannsynligheten for bortfall av kritiske samfunnsfunksjoner fordi IKT systemer er satt ut av drift. Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet vurderer at Norge og norske interesser daglig utsettes for uønsket og ulovlig etterretning fra andre stater. Kriminelle aktører med økonomiske motiver er en økende trussel mot private og offentlige aktører. Utstrakt bruk av sosial manipulering i forbindelse med inntrengning i informasjonssystemer er en vanlig kombinasjon. Flere velger å ta i bruk nettskyløsninger til behandling og lagring av informasjon. I slike løsninger må sikkerhetsaspektet ivaretas i takt med teknologisk utvikling og i henhold til hvilke verdier som behandles i nettskytjenesten. 1 NSM Rapport om sikkerhetstilstand Møketallsundersøkelsen

40 Big Data med sammenstilling av store datamengder gir store utfordringer, det er viktig å ta inn over seg de sikkerhetsmessige konsekvenser dette kan gi. En bekymring er at store deler av det digitale universet er ubeskyttet 3. Stadig økende behov for mobilitet gir et økt behov fra de ansatte for å kunne koble seg til virksomheten med forskjellig utstyr med varierende sikkerhet. Bring Your Own Device (BYOD) må adresseres slik at sikkerheten ivaretas Regionale trusler Oppland fylke er ikke forskånet fra cybersikkerhetshendelser. I fylket befinner det seg leverandører til kritisk infrastruktur, virksomheter med verdensledende teknologi på flere områder. Virksomheter med ansvar for liv og helse, samt et mangfold av små og mellomstore virksomheter som alle på en eller annen måte har bedriftshemmeligheter, personopplysninger, eller tjenester og funksjoner som i et større perspektiv sørger for at brukere får tilgang til tjenester og sin informasjon. Sikkerhetshendelser kan medføre store konsekvenser, i verste fall fare for liv og helse. Angrep over nett vil kunne lamme eller påvirke strømforsyning, industriprosesser og andre kritiske samfunnsfunksjoner. Tilsiktede hendelser som datainnbrudd, tjenestenektangrep, industrispionasje og internettkriminalitet har vi stadig flere konkrete saker på i Oppland fylke. Utilsiktede hendelser som brukerfeil, strømbrudd eller flom og ras er det også stadig flere eksempler på. I begge kategorier har det ført til økonomiske tap, tap av tillit og at kritiske samfunnsfunksjoner har hatt nedetid Viktige tiltak Forebyggende sikkerhetsarbeid med risikoreduserende tiltak vil gjøre oss mindre utsatt om katastrofen skulle inntreffe. Et godt beredskapsarbeid er også en forutsetning for å kunne ivareta liv og helse samt samfunnskritiske funksjoner i en krisesituasjon. Arbeidet med Cybersikkerhet er et kontinuerlig arbeid og må forankres hos ledelsen. Det må avsettes ressurser for å jobbe forebyggende, håndtere hendelser og ha en beredskap slik at konsekvenser ved hendelser minimeres. Risikoerkjennelse og evne til gjennomføring hos ledelsen er en forutsetning for å få gjennomført et godt cybersikkerhetsarbeid. Samfunnets avhengighet av IKT er betydelig og bortfall av en eller flere tjenester kan få store konsekvenser. Risikoreduserende tiltak er nødvendig for å ivareta cybersikkerhet og begrense mulige konsekvenser som følge av avhengigheter mellom IKT systemer. Det listes opp følgende viktige tiltak: Verdivurdering/klassifisering Å kartlegge og verdivurdere (klassifisere) IT-systemer og infrastruktur i forhold til sårbarhet, systemeierskap og avhengigheter, slik at man har en oversikt over virksomhetens eiendeler med en forståelse av konsekvensen hvis IT-systemet går ned. Ut fra verdivurderingen kan man vurdere hvordan informasjonen kan og må beskyttes. Alle virksomheter som eier en verdi, vil også eie eventuelle sårbarheter knyttet til denne verdien 4 3 Analyseselskapet IDC 4 NSM Rapport om sikkerhetstilstand

41 Risikovurdering Gjennomføre risikovurderinger av elementer som fastsettes som kritisk i verdivurderingen, for å få kunnskap om trusler og sårbarhet, samt bedømme konsekvens ved en hendelse. Ut fra akseptansekriterier vet man hvilke trusler man ikke kan akseptere og derved iverksette nødvendige tiltak. Tiltak i lover Gjennomføring av tiltak pålagt i lover og forskrifter knyttet til informasjonssikkerhet. Sikkerhetsgjennomganger/evaluering av tiltak Jevnlige sikkerhetsgjennomganger/evalueringer for å sikre at alle tekniske sikringstiltak er implementert og følges opp i egen organisasjon eller av tredjepart/ leverandør. Opplæring av ansatte og innbyggere Opplæring og kompetanseheving for å gi ansatte og leder nødvendig forståelse og kompetanse for å kunne oppdage, avverge og rapportere sikkerhetshendelser. Beredskap Beredskapsplanlegging med fokus på å ha en oppdatert og funksjonell beredskapsplan, samt ha gjennomført jevnlige øvelser der forskjellige cybersikkerhetsscenarioer er blitt prøvd. Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje. Aristoteles Mark Twain 40

42 5. Nasjonalt risikobilde 5.1. Bakgrunn og formål Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har siden 2006 utarbeidet en Nasjonal Sårbarhets- og Beredskapsrapport (NSBR), som grunnlag for videre oppfølging av sikkerhets- og beredskapsarbeidet på tvers av sektorer og etatsgrenser. Rapporten har fra og med 2012 skiftet navn til Nasjonalt Risikobilde (NRB). Det nasjonale risikobildet består av to hovedelementer: en gjennomgang av risikoområder og risikoanalyser av verstefallsscenarioer innen risikoområdene Målsettingen med å etablere et nasjonalt risikobilde er å bidra til en bedre oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet, og dermed gi et bedre og felles planleggingsgrunnlag for samfunnssikkerhets-arbeidet. Fokuset er rettet mot tverrsektorielle hendelser med alvorlige konsekvenser som krever ekstraordinær myndighetsinnsats. Risikobildet er utviklet i tett dialog med fagmiljøer og prøver å presentere et tverrsnitt av hvilke type hendelser DSB mener det bør rettes særlig oppmerksomhet mot. Gjennom dialog og diskusjon på tvers av sektorer og fagområder kan prosessen med å utvikle det nasjonale risikobildet bidra til å skape et mer omforent risikobilde og en felles forståelse for samfunnssikkerhetsutfordringene Norge står overfor Valg av grunnleggende samfunnsverdier Nasjonalt risikobilde er en sammenstilling av risiko knyttet til store uønskede hendelser som kan ramme Norge. Uønskede hendelser defineres som hendelser med negative konsekvenser for grunnleggende samfunnsverdier. Forståelsen av hva som er sentrale samfunnsverdier og forholdet mellom disse, varierer ikke bar på tvers av sektorer og mellom fagområder, men også mellom mennesker med forskjellige verdimessige forankringer. Basert på offentlige utredninger og lignende nasjonale risikoanalyser gjennomført i andre land har DSB tatt utgangspunkt i fem grunnleggende samfunnsverdier: 1. Liv og helse 2. Natur og miljø 3. Økonomi 4. Samfunnsstabilitet 5. Styringsevne og territoriell kontroll Risikoområder med risikoanalyser framstilt i en risikomatrise Nasjonalt risikobilde består av en gjennomgang av 14 sentrale risikoområder innenfor naturhendelser og store ulykker. Det nasjonale risikobildet for 2013 er presentert i en risikomatrise der scenarioene er plassert i forhold til hverandre med hensyn til sannsynlighet og konsekvenser. Tilsiktede hendelser som terrorisme, strategisk overfall cyberangrep o.l. er ikke tatt med i matrisen siden det ikke gjøres sannsynlighetsvurderinger av slike hendelser. Risikoområdene og de tilhørende scenarioene omfatter ikke alle utfordringene samfunnet står overfor, men danner et utgangspunkt for det nasjonale risikobildet. Scenarioene som presenteres er verstefallsscenarioer og er ikke ment å være representative for alle hendelser innen et risikoområde. Risikoområdene er gruppert innenfor tre hovedområder: - Naturhendelser: - Store ulykker: - Tilsiktede handlinger: o Ekstremvær o Farlige stoffer o Terrorisme o Flom o Skipsulykker o Sikkerhetspolitiske kriser o Skred o Atomulykker o Det digitale rom o Epidemi o Offshoreulykker o Skogbrann o Romvær o Vulkansk aktivitet 41

43 5.4. Samlet risikomatrise «Strategisk overfall» og «Tre samtidige skogbranner» er vurdert å ha henholdsvis svært store og små samfunnsmessige konsekvenser. Bortsett fra ytterpunktene i hver ende, skårer mange av scenarioene ganske likt på samlet konsekvens. Blant de ni scenarioene som vurderes å få størst samfunnsmessige konsekvenser er fire naturhendelser. De tre tilsiktede uønskede handlingene er også blant de ni med størst konsekvenser. Alle åtte scenarioene som vurderes å ha høyest sannsynlighet, er naturhendelser. Sannsynligheten anslås å være lavest for uønskede hendelser som finner sted på ulike produksjonsanlegg. Av de 14 scenarioene som det er gjort sannsynlighetsanslag for, er det er kun «Gassutslipp på industrianlegg» som vurderes å ha svært lav sannsynlighet. I den andre enden av skalaen er det scenarioet «Pandemi i Norge» som vurderes å ha den høyeste sannsynligheten av de analyserte scenarioene. Sannsynligheten for et pandemiutbrudd i Norge vurderes å være høy. Det er ikke gjennomført sannsynlighetsvurderinger for de tre scenarioene for tilsiktede handlingene. De største konsekvensene for liv og helse har de katastrofale naturhendelsene, med tillegg av atomulykke og terrorangrep i storby. De store ulykkene fører til svært store konsekvenser for natur og miljø Av naturhendelsene er det bare i kvikkleirescenarioet det blir høy skåre på natur- og miljøkonsekvenser på grunn av varig skade på verdifullt kulturmiljø, inkludert nasjonale kulturminner. Alle de tre scenarioene for tilsiktede uønskede handlinger vurderes å true samfunnsstabiliteten. Tilsiktede handlinger er utført for å skade mennesker og samfunnet og for å skape frykt. Men samfunnsstabiliteten vil også bli utfordret ved flere av naturhendelsene. Noe av forklaringen på dette kan være at konsekvensenes omfang er så store og katastrofale, at det i seg selv vil skape reaksjoner som igjen vil kunne føre til sosial uro i samfunnet. Det kan føre til frustrasjon, sinne og mistillit til myndighetene hvis varsling ikke er mulig (kvikkleireskred) eller beredskapen ikke har tilstrekkelig kapasitet (flomscenarioet). Risikomatrisen på neste side viser sannsynlighets- og konsekvensanslagene for 14 av de analyserte scenarioene (naturhendelser og store ulykker) i Nasjonalt risikobilde. Siden det ikke gjøres sannsynlighetvurderinger av de tilsiktede handlingene er disse scenarioene ikke presentert i matrisen. Det er scenarioene «Pandemiutbrudd i Norge» og «Gassutslipp på industrianlegg» som vurderes å ha henholdsvis høyest og lavest risiko. Matrisen viser at naturhendelsene sett under ett ligger nærmest øvre høyre hjørne av matrisen og dermed vurderes å ha høyest samlet risiko. Scenarioene som faller inn under kategorien store ulykker vurderes å ha lavere sannsynlighet enn naturhendelsene, men konsekvensene av enkelte av disse scenarioene vurderes å bli større enn enkelte av konsekvensene som naturhendelsene medfører. 42

44 Når det gjelder mer informasjon om risikoanalysene og scenarioene, viser vi til selve dokumentet som finnes på Nasjonalt risikobilde og fylkes- ROS for Oppland Vi har ikke lagt Nasjonalt risikobilde direkte til grunn for arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysene i regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap. Vi har en annen struktur i inndelingen av våre hendelser. Likevel er det mange likhetstrekk i den forstand at regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap i stor grad dekker de samme hendelsene. Våre analyser som er utarbeidet av ulike arbeidsgrupper, er også mer omfattende og dekker flere hendelser på et mer detaljert nivå. 43

45 6. Risiko- og sårbarhetsanalyse - Fylkes-ROS 6.1. Hensikt Hensikten med en Fylkes- ROS for Oppland er å avdekke risiko- og sårbarhetsforhold innenfor områdene naturhendelser, natur, mennesker og dyr, store ulykker, kritisk infrastruktur og tilsiktede hendelser. Analysen skal resultere i risikoreduserende tiltak på kort og lang sikt og gi grunnlag for hvilke tiltak som skal beskrives og tas inn i handlingsprogrammet, som rulleres hvert år. Fylkes-ROS Oppland skal også tjene som grunnlag for å utvikle kommunenes, regionale statlige aktørers og etaters samt organisasjoners helhetlige ROS-analyser Metode Metodikken i ROS-analysen har vært basert på veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser fra DSB, Nasjonalt risikobilde (NRB), samt fagspesifikke retningslinjer fra Fylkesmannen. Gjennomføringen av revisjonsarbeidet av Fylkes-ROS har vært basert på innspill fra ti arbeidsgrupper. Fylkeskommunen sammen med Fylkesmannen har gjennomført to møter med beredskapsaktørene for å klargjøre premissene for arbeidet bl.a. få frem en felles forståelse av risikobildet i Oppland Gradering av konsekvensområder med kriterier Følgende gradering av konsekvensområder med kriterier er benyttet: Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofe Menneskers liv og helse Ingen personskader Få og små personskader 2+ alvorlige personskad er 3+ døde, 5+alvorlig skadd, > 50 evakuerte 20+ døde, 30+ alvorlig skadd, > 100 evakuerte Natur og miljø Ingen miljøskade Mindre miljøskade Alvorlige skader på miljøet Omfattende skader på miljøet Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet Kritisk infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner (KIKS) Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser. Ikke behov for reservesystemer Systemet settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer Driftsstans i flere døgn. Systemet settes ut av drift for lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig Hoved- og avhengige av andre systemer settes permanent ut av drift Økonomi og materielle verdier Skader < kr Skader > kr 5 mill. Skader > kr 50 mill. Skader > kr 100 mill. Skader > kr 250 mill. 44

46 Gradering av sannsynlighet med kriterier Følgende gradering av sannsynlighet med kriterier er benyttet: Lite sannsynlig Sjeldnere enn > 50 år. Mindre sannsynlig En gang mellom hvert år. Sannsynlig En gang mellom hvert 5-15 år. Meget sannsynlig En gang mellom hvert 1-5 år. Svært sannsynlig Oftere enn en gang < 1 år ROS-skjema uønskede hendelser Arbeidsgruppene har gjennomført analyse av uønskede hendelser ved bruk av ROS-skjema vist under med en eksemplifisering (15. Skogbrann). Utfylt skjema for hver hendelse, danner grunnlaget for hvor den enkelte hendelse blir plassert i den samlede risikomatrisen se pkt Akseptkriterier Samlet risikomatrise under (sannsynlighet x konsekvens) er utgangspunktet for risikoakseptkriterier framstilt som grønt, gult og rødt. Kriteriene som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko er en kombinasjon av myndighetskrav, standarder, erfaring og normer. Det innebærer også at det ligger skjønnsmessige vurderinger bak risikoakseptkriteriene. 45

47 Valg av uønskede hendelser I arbeidet med fylkes-ros er det foretatt grovanalyser av uønskede hendelser med bakgrunn i: Nasjonalt risikobilde 2012 Risiko- og sårbarhetsbildet for Oppland generelt og knyttet til naturpåkjenninger spesielt Antagelser om dårlig eller manglende beredskap for hendelsen. Hendelser som antas å være større enn den enkelte kommune kan håndtere. Hendelser som omfatter større områder enn en enkelt kommune Avgrensninger Fylkes-ROS vil ikke ta for seg uønskede hendelser som primært hører til det kommunale eller sentrale beredskapsnivået. Hendelser som i omfang avgrenser seg til kommunenivået, som mindre trafikk- og transportulykker, mindre branner, naturulykker og mindre kriminalitet omtales ikke her. På samme måte vil ikke hendelser som er så omfattende eller alvorlige at de utløser det sentrale beredskapssystem bli omtalt, som for eksempel store terroraksjoner, massetilstrømning av flyktninger, pandemier og atomulykker. Krigsberedskap og krig omtales heller ikke, da det er nedfelt i planverk som beredskapssystemet for forsvaret (BFF) og i sivilt beredskapssystem (SBS). 46

48 6.2. Risiko- og sårbarhetsanalyse av uønskede hendelser med aktuelle tiltak Uønskede hendelser De uønskede hendelsene i sum 28, er inndelt i fem hovedtemaer. Hovedtemaene med uønskede hendelser er organisert slik: 1. NATURHENDELSER (Ekstremvær, Flom, Isgang, Skred og Skogbrann) 2. NATUR, MENNESKER OG DYR (Epidemier/Pandemier, Dyresjukdommer/Dyrehelse, Plantesjukdommer og Vannforsyningssvikt) 3. STORE ULYKKER (Vegtrafikkulykke, Jernbaneulykke, Båt/Fergeulykke, Luftfartsulykke, Akutt forurensning, Radioaktiv stråling, Industriulykke, Dam/Rørbrudd, Brann i institusjon, Brann i fjerntliggende overnattingsvirksomhet, Brann i fjellanlegg og tunnel, Ulykke/brann ved større kulturarrangement) 4. KRITISK INFRASTUKTUR (Bortfall av elektrisk kraft og Telekommunikasjonssvikt) 5. TILSIKTEDE HENDELSER (Terror og sabotasje, Skyting pågår situasjoner, Annen alvorlig kriminalitet, Organisert kriminalitet, Kriser og alvorlige hendelser i utlandet og Cyberangrep) Aktuelle tiltak I forbindelse med ROS-analysen av hver enkelt uønsket hendelse er det laget en matrise for aktuelle tiltak. I matrisen fremgår det hvilke aktuelle tiltak som bør gjennomføres og hvem som har ansvaret. De aktuelle tiltakene som er listet opp i matrisene vil være et vesentlig grunnlag for vurderinger av hvilke tiltak som skal inn i den årlige rulleringen av regionplanens handlingsprogram Naturhendelser Ekstremvær Innledning Definisjon av en ekstrem værhendelse : Vinden eller nedbøren er så kraftig, forventet vannstand så høy, snøskredfaren så stor, at liv og verdier kan gå tapt om ikke samfunnet er spesielt forberedt på situasjonen (Kilde: Meteorologisk institutt) Klimaet er i endring. Som følge av global oppvarming vil klimaendringene gi oss utfordringer som vi må forberede oss på. Som samfunn må vi tilpasse oss både gradvise endringer og mer ekstreme hendelser. I Oppland har vi fått erfare ekstreme værvarianter med jevne mellomrom eksempelsvis: 2006 i Vågå/Lom (flomskred), 2007 i Søndre- og Nordre land (flom, flomskred), 2008 i Sel på Otta (flomskred), flom i 2009, juniflommen i 2011 og flomhendelsen på Kvam, Nord- Fron i Klimaendringers påvirkning Forskere anslår Østlandets klima om 100 år som følgende: Årlig gjennomsnittstemperatur har økt Mildere vintre Varmere somre Flere sommerdager over 20 grader i sørøst 47

49 Årlig nedbør øker, nedbøren øker mest om vinteren Tørrere somre på Østlandet og Sørlandet Hyppigere ekstremnedbør Små endringer i maksimum vindstyrke I takt med klimaendringene kan været også bli mer ustabilt lokalt, og dette er vanskelig å varsle. Konsekvenser av klimaendringer i Oppland- hva kan vi forvente? Det som er interessant i denne sammenhengen er konsekvensene og frekvensen av ekstremvær (er situasjoner der været er en fare for liv, helse, miljø og materielle verdier), som vil komme til å utfordre beredskapen og ikke de endringene vi kan observere over tid. Dersom klimaendringene inntreffer slik de er beskrevet til nå, vil beredskapen kunne bli satt på prøve i forhold til: Flere flomskred med fare for liv og helse, boliger, vei, jernbane og infrastruktur Hyppigere stein, jord- og snøskred Flere flomsituasjoner fra sidevassdrag som kan ramme samferdsel, kommunikasjon og infrastruktur Antall skogbranner og omfanget av enkeltbranner vil kunne øke med fare for liv, helse, miljø og økonomiske verdier Strømnettet kan bli mer utsatt for belastninger som vind, ising, snømengde og tilvekst av skog kan gi markante vedlikeholdsutfordringer og resultere i linjebrudd og masteknekk. Flere oversvømmelser og skader på bygninger og infrastruktur som vann- og avløpsnettet Drikkevannskilder mer utsatt for forurensning pga. flom, oversvømmelser, lekkasjer fra avløpsnett etc. Mer vind i form av sterke vindkast som kan forårsake store skader på utsatte bygninger. Forebygging og beredskap For å bidra til å hindre alvorlige ulykker som følge av klimaendringer må kommunene drive klimatilpasset arealplanlegging. Faktoren framtidig endring i klima må tas hensyn til i samfunnsplanleggingen. Enkelte ganger kan menneskelige inngrep og samfunnets håndtering av risiko være mer kritisk enn klimaeffektene i seg selv, hvis det ikke tas hensyn til hvor og hvordan utbygging skjer i forhold til sårbarhet for ekstremvær. Kompetanse og kunnskap om klimaendringene er avgjørende for å treffe riktige tiltak i arbeidet for å tilpasse samfunnsplanleggingen mest mulig i forhold til konsekvensene av klimaendringene. AKTUELLE TILTAK: Nr Tiltak Ansvar 1 Innhente kunnskap og kompetanse om hva klimaendringer er, konsekvenser og hvordan tilpasse samfunnsplanleggingen i forhold til klimaendringene. Kommunene Fylkesmannen NVE Statens vegvesen Jernbaneverket 48

50 2 3 4 Program for kartlegging av ulike typer skred i de mest utsatte områdene for boliger, veier, jernbane og kritisk infrastruktur. Bruk av fagekspertise for grunnundersøkelser i tilknytning til eksisterende bebyggelse, vei, jernbane og annen kritisk infrastruktur med hensyn til fare for utglidninger, erosjon og ulike typer skred. I denne sammenheng bør det også utredes muligheter for varslingssystemer (sensorer) Vurdere rutiner på forebyggende tiltak med hensyn til rensk av avløpssystemer, rensk/sikring av løse blokker, steiner, løsmasser etc. NVE Statens vegvesen Jernbaneverket Kommunen NVE Jernbaneverket Statens vegvesen Kommunen Virksomhetseier (Kommunene, Statens vegvesen, Jernbaneverket Flom Klimaendringer Snøsmelteflommen (i de store vassdragene) har vært den dominerende flommen i Oppland. Forventede klimaendringer for Oppland vil innebære økt nedbør og avrenning. Årsavrenningen vil øke med % frem mot 2050 for fjellet mellom Østlandet og Trøndelag. Endringene i avrenning for de fire årstidene vi imidlertid være betydelig større. Vintrene vil bli varmere og en større del av avrenningen vil komme i vintermånedene som følge av avsmelting. For store deler av Oppland forventes det en økning i vinteravrenningen på over 40 %. På våren vil avrenningen bli lavere, mest fordi vårsmelteflommen reduseres grunnet avsmelting gjennom vinteren. I sommersesongen forventes en redusert avrenning med 10 til 20 % fra nordre deler av fylket. Dels som følge av redusert nedbør, dels som følge av økt fordampning som følge av høyere temperatur. I søndre deler forventes en svak økning (0 10 %). Om høsten vil det bli økt avrenning i hele fylket. Endringene mellom årstidene er i stor grad forårsaket av økt temperatur noe som påvirker utviklingen av snødekket og i mindre grad nedbørsendringer. Klimaendringer med høyere temperatur og jevnere avsmelting gjennom vinteren gjør at snøsmelteflommen i Gudbrandsdalslågen kan bli mindre selv om det enkelte år fortsatt kan bli storflom. Historiske data viser at det er langt flere lokale regnflommer i varme perioder enn i kalde. Disse flommene skyldes delvis uvanlige lavtrykksbaner som klimamodellene ikke er i stand til å fange opp. NVE anbefaler derfor at det i planlegging legges inn 20 % økning i flomstørrelsene for alle nedbørfelt under 100 km2. NVE har i sin klimatilpasningsstrategi forutsatt at fremskrevne flomdata legges til grunn for arealplanleggingen når klimaframskrivningene viser en økning på mer enn 20 % de neste 100 år i forhold til flommer beregnet på grunnlag av historiske data. 49

51 Flom i større vassdrag NVE sender varsel om stor flom når det forventes vannføring med mer enn 50 års gjentaksintervall. Se forøvrig mer om dette under Flaum og skred på Det er flere faktorer som kan forårsake flom i store vassdrag, og ofte er det når de inntreffer samtidig at man får store flommer. Dersom man får raskt høye temperaturer på våren, og man få snøsmeltning på fjellet og i lavlandet samtidig, og man samtidig for store nedbørsmengder, så kan det gi storflom. Menneskelige inngrep (dambrudd) kan også forårsake flom i større vassdrag. Kart: Områder som er kartlagt med flomsonekart Det vurderes som meget sannsynlig til sannsynlig med flom i større vassdrag i Oppland. Slike hendelser er katastrofale for økonomiske verdier, kritiske for menneskers liv og helse, og farlige for naturmiljø og samfunnsviktige funksjoner. Det er generelt viktig med god arealplanlegging, kartlegging, varsling og regulering. Videre er det viktig for å begrense skader med sikring, beredskap og evakuering. Det er mye landbruksareal langs Gudbrandsdalslågen og større elver, som kan bli stående under vann i en flomsituasjon. Dette vurderes som kritisk for økonomiske verdier, farlig for samfunnsviktige funksjoner (matproduksjon) og til å utgjøre en viss fare for mennesker og miljø. Flom i større vassdrag kan gi skader på bygninger og installasjoner med innhold ved undergraving og vannskader. Det kan bli utglidning av veier, og tuneller, underganger og lavpunkt kan oversvømmes. Ledningsbrudd kan bli en realitet etter strekk da jordmasser forflyttes. Det kan også oppstå forurensing av private vannforsyningskilder. Dette vil kunne være en katastrofe for menneskers liv og helse, kritisk for økonomiske verdier, farlig for samfunnsviktige funksjoner og representere en viss fare for miljøet. Kulturminner kan også skades eller ødelegges fullstendig ved slike flommer. Dette er kritisk for kulturmiljøet, og representeres en viss fare for økonomiske verdier knyttet til kulturminnet. Det er viktig forebyggende å dokumentere kulturminnet, og ved skade er det viktig med avstenging, å hindre følgeskader, sørge for tørke og avfukting, og eventuelt flytte kulturminnet. AKTUELLE TILTAK: Nr Tiltak Ansvar 1 Regionplan for forvaltning av Gudbrandsdalslågen Kartlegging/utredning Flomsikringstiltak Overvåking Varsling og oppfølging Beredskap og krisehåndtering Oppland fylkeskommune Fylkesmannen NVE 50

52 Flom i større vassdrag Flom i mindre vassdrag kan oppstå som følge av store nedbørsmengder (over lengre tid) og hendelser med ekstrem nedbør. Relevante klimaframskrivninger for Oppland viser at regnflommer kan bli vanligere noe som kan gi et noe endret flommønster med flom i mindre og bratte vassdrag. Det vurderes som svært sannsynlig med flom i mindre vassdrag. Slike hendelser kan være kritiske for mennesker og økonomiske verdier, farlige for samfunnsviktige funksjoner ved skader på bygninger, veger, jernbane og annen infrastruktur, og representerer en viss fare for naturmiljøet. Det er viktig å ta høyde for at det også kan bli flom i mindre vassdrag (særlig med klimaendringer og økte regnflommer som Oppland forventes å oppleve mer av) i arealplanleggingen. Det er viktig med kartlegging av mindre vassdrag med tanke på flomfare, og ha rutiner for varsling, og sørge for tilstrekkelig dimensjonering og rensk av elveløp. Skadebegrensende tiltak er sikring, beredskap og evakuering. I landbruket kan slike hendelser innebære skade på jord, avlinger, landbruksveier, bygninger og hydrotekniske anlegg. Dette regnes som farlig for økonomiske verdier, og til å representere en viss fare for naturmiljø og samfunnsviktige funksjoner som matproduksjon.. Forebyggende tiltak er å kontrollere og ev. utbedre hydrotekniske anlegg, og skadebegrensende tiltak er fortløpende å inspisere under hendelsen. Flom i mindre vassdrag kan gi som ved flom i større vassdrag gi skader på bygninger og installasjoner med innhold, utglidning av vei, og oversvømmelser av tuneller, underganger og lavpunkt. Ledningsbrudd kan oppstå og private vannforsyningskilder kan forurenses. Dette vil kunne bli kritisk for mennesker (evakuering sannsynlig) og økonomiske verdier, være farlig for samfunnsviktige funksjoner og representere en viss fare for naturmiljø. Tiltak er de samme som nevnt over. Slike flommer vil også kunne gi skader på og tap av kulturminner, noe som er farlig for kulturmiljøet og i noen grad for økonomiske verdier. Det er viktig å dokumentere kulturminnet og når flommen inntreffer å sørge for avstenging, hindre følgeskader, sikre tørke og avfukting, og evt. flytte kulturminnet. Urbane flomhendelser Urbane flomhendelser (overvann) kan skyldes teknisk svikt, gamle og underdimensjonerte avløp, menneskelige inngrep eller ekstreme nedbørsmengder. Klimascenarier for Oppland viser mer ekstrem nedbør, noe som kan gi flere hendelser med urban flom. Slike flomhendelser vurderes som meget sannsynlige. Urban flom vurderes som ufarlig for mennesker og miljø, men kritisk for økonomiske verdier og farlig for samfunnsviktige funksjoner. Urban flom kan gi som ved flom i store og mindre vassdrag gi skader på bygninger, installasjoner og vei. Tuneller, underganger og lavpunkt kan oversvømmes, og i tillegg kan man få overvanns, grå- og svartvannsproblemer. Dette vurderes som kritisk for økonomiske verdier og ellers å representere det kun en viss fare. Tiltak er arealplanlegging, kartlegging, varsling og tilstrekkelig dimensjonering. Det er også viktig med sikring, beredskap (beredskapsplaner og organisering), evakuering. Det er også viktig å ta igjen vedlikeholdsetterslepet for vann- og avløpsinfrastrukturen. Vedlikeholdsetterslep gjør at man ikke er tilpasset dagens klima og nedbørsmengder, og gjør Oppland sårbart for forventede fremtidige klimaendringer og nedbørsmengder. 51

53 Kulturminner kan også skades eller ødelegges ved slike flomhendelser og det vurderes som katastrofalt for kulturmiljøet, avhengig av hvilket kulturminne som blir skadet/ødelagt og ellers til å representere en viss fare for mennesker og økonomiske verdier. Det er viktig å dokumentere kulturminnet, og når flomhendelsen inntreffer sikre avstenging, hindre følgeskader og sørge for tørke og avfukting Isgang Isgang vil si at isen i elver og innsjøer brekkes opp på grunn av økt vannføring, og føres med strømmen nedover vassdraget. I norske elver er det to typer isgang, flomisgang og vinterisgang. Flomisgang inntreffer oftest om våren (vårisgang) ved sterkt mildvær eller regn når elven fra før er islagt med et sterkt isdekke. Vinterisgang forekommer i innlandsvassdrag hvor det er tilstrekkelig fall til at isleggingen foregår med sterk dannelse av sørpeis, bunnis (ofte kalt sarr), oppstuing av is og oppbygging av isdammer. Vårisgang, den hyppigste formen og forekommer jevnlig i mange elver på Østlandet. I tillegg til store temperaturvariasjoner og smelting kan menneskelige inngrep forårsake isgang. Det er svært sannsynlig med isgang i Oppland. Isgang kan gjøre stor skade på elvebredder, broer og andre byggverk og vei, og de er meget skadelige for fiskerogn og fiskeyngel. Isgang vurderes som farlig for økonomiske verdier og eller til kun å utgjøre en viss fare. Det er generelt viktig med forebyggende god arealplanlegging, dimensjoner og varsling. For å begrense skade er det viktig når hendelsen oppstår med sikring, graving og øvrig beredskap. I landbruket kan isgang bidra til erosjon og avrenning og gi skade på hydrotekniske anlegg. Viktig forebyggende tiltak er elveforbygning og for å begrense skade ved isgang skal det være jevnlige inspeksjoner, og det må eventuelt sprenges eller graves bort is. Kulturminner kan også skades eller ødelegges ved isgang, noe som er kritisk for kulturmiljø. Det er viktig å dokumentere kulturminnet, og ved isgang å sørge for normale tiltak som avstenging, hindre følgeskader, sørge tørke og avfukting, og eventuelt flytte kulturminnet. Iskjøving kan for eksempel lage problemer for veger. Langvarig kulde kan gjøre at bekker og vannsig langs veger fryser til og tetter igjen de vanlige avløpene. Dermed flyter vatnet ut i vegen og fryser til issvuller som kan skape farlige trafikksituasjoner Skred Generelt Skred kan deles inn i tre hovedkategorier: Snøskred Steinskred (fjellskred, steinsprang) Løsmasseskred (jord-, kvikkleire-, flomskred) Det er NVE som er skredforvaltningsmyndighet i Norge og er ansvarlig for kartlegging og beredskap i forbindelse med skred. Norges geologiske undersøkelser (NGU) og Norges geotekniske institutt (NGI) bidrar med sin faglige spesialkompetanse henholdsvis løsmasser (kvikkleire) og berggrunn og snøskred (Jfr. 52

54 Skred omfatter utglidning av snø, stein, jord og leire og utløses normalt av naturen selv i forbindelse med store og hurtige endringer/skiftninger av værforhold. Men skred og spesielt snøskred, kan også utløses på grunnlag av menneskelig aktivitet (f.eks ekstremsport som off-piste med ski og snøbrett). Skred - representerer sommer som vinter - en alvorlig risiko for mennesker, kommunikasjonslinjer og bebyggelse i skredutsatte kommuner i Oppland. Skred prioriteres spesielt til utforinger knyttet til klimaendringer. Kommunene har en sentral rolle når det gjelder innbyggernes sikkerhet. Kommunene skal i henhold til plan - og bygningsloven, planlegge bruken av arealene slik at samfunnssikkerheten overfor liv, helse og eiendom ivaretas. Kommunene har ansvaret for skredsikring av boliger. Fylkesmannen og fylkeskommunen, skal gjennom sin deltakelse i planprosesser påse at det ikke bygges i skredfarlige områder. Statens vegvesen har ansvaret for skredsikringen langs vei. Jernbaneverket har ansvaret for skredsikringen langs bane. Politiet har ansvaret for å iverksette og organisere redningsinnsats i forbindelse med skredulykker. Eiere av alpinanlegg og turoperatører har et ansvar for å skaffe seg snøskredfareoversikt i de områdene hvor det tilbys tjenester på vinteraktiviteter og ikke minst å formidle denne informasjon videre på en forståelig og god måte til brukerne. For å redusere sannsynligheten Kommunene bør kartlegge den generelle skredfaren i kommunen, og benytte dette i sin arealplanlegging. Kommunene bør også vurdere om det skal kreves spesiell varsling av skredfare i alpinanlegg og i forhold til spesielle skredutsatte områder/punkter tilknyttet kommunikasjonslinjer og bebyggelse. Sikringstiltak for skredutsatte strekninger er omlegging av vegen, bygging av tunnel eller skredoverbygg, rensk og sikring av løst fjell med nett og bolter, og fjerning av farlige snøskavler. Det er trolig ressurser å spare på at kommunene regionvis går sammen for å kartlegge skredfare. Det er mulig å søke statlige tilskudd til dette arbeidet. For å bedre beredskapen ved skred bør kommunene i samarbeid med politiet, eiere av alpinanlegg, turoperatører, frivillige redningsorganisasjoner og velforeninger drøfte om dagens beredskap er tilfredsstillende og eventuelt hvilke forebyggende tiltak som bør iverksettes. Forventninger til kommunal bistand ved skred bør klargjøres slik at kommunen kan tilpasse dette til sine kriseplaner. I dagens regelverk er det uklart om hvem som er ansvarlig for at det avholdes øvelser. Det bør i framtida være politiet som initierer slike øvelser. 53

55 AKTUELLE TILTAK: Nr Tiltak Ansvar Program for kartlegging av steinskred og løsmasseskred mot utsatte områder for boliger, vei, jernbane og kritisk infrastruktur Basert på skredfarekartleggingsdata for Oppland, planlegg og gjennomfør EN snøskredøvelse i tilknytning til vei/jernbane/skianlegg/hytteområde. (SkrivebordsØVELSE/ Table Top eller fullskalaøvelse) Basert på skredfarekartleggingsdata for Oppland, planlegg og gjennomfør EN stein/ løsmasseskredøvelse i tilknytning til veianlegg/ jernbane/ boligområde. (SkrivebordsØVELSE/ Table Top eller fullskalaøvelse) NVE Statens vegvesen Jernbaneverket Fylkesmannen Politiet Statens vegvesen Jernbaneverket Kommunen Sivilforsvaret Frivillige organisasjoner Virksomhetseier Politiet Statens vegvesen Jernbaneverket Kommunen Sivilforsvaret Frivillige organisasjoner Virksomhetseier Skogbrann Skogbrann Dovre (Foto: Ketil Sandviken, GD) 54

56 Generelt Oppland fylke har store skog- og utmarksområder. Denne hendelsen prioriteres på bakgrunn av at Oppland er en av landets betydeligste skogfylker med store skogressurser. Konsekvensene ved en skogbrann vil derfor kunne bli store. En stadig økende fritidsaktivitet i skog og mark kan innebære økt risiko for brann. Skogen representerer store verdier, men allikevel er ofte bebyggelse i disse områdene av større økonomisk verdi. Kommunene har ansvar for brannberedskap og slukking. Skogeier og skogeierforeninger har det primære ansvaret for forebygging av skogbrann. For å redusere sannsynligheten for skogbrann er det begrenset med tiltak som kan iverksettes. Informasjon gjennom media og plakater i utfartsområder er selvfølgelig viktige og av betydning. Alle har plikt til å varsle om brann. Uoversiktlige områder kan kun overvåkes effektivt fra luften. Kommunene i Oppland har avtale om skogbrannovervåkning fra fly. Avtalen koordineres av Fylkesmannen i samarbeid med Gjøvik Brannvesen. Alarmsentral Brann Innlandet er bakkekontakt. Operativ flyging utføres av Gjøvik & Toten Flyklubb og Valdres Flykubb. Disse er organisert i Norges luftsportsforbund. Beslutning om flyging tas med vekt på skogbrannindeksen fra Det Norske Meteorologiske Institutt. Skogbrannovervåking med fly har følgende hensikter: Forebyggende. Brannvaktflyet er synlig og utgjør en preventiv virkning. Oppdage små branner tidlig. Bistand til lokalt brannvesen. Etterslukking og vakthold. For å bedre beredskapen er det primært de kommunale brannvesenene som bør vurdere om det er nødvendig med eventuelle nye tiltak. Trolig kan kommunene samarbeide om regionale løsninger om skogbrannberedskap, både på utnyttelse av ressurser og lederstøtte. Slokking av skogbrann med helikopter styres av Hovedredningssentralen for Sør-Norge. AKTUELLE TILTAK: Nr Tiltak Ansvar 1 2 Gjennomføre forebyggende skogbranntiltak i forbindelse med rydding og rensk av vegetasjon i tilknytning til jernbanen Videreføring av ordningen med skogbrannovervåking fra fly Jernbaneverket Kommunen Fylkesmannen Kommunen 55

57 3 4 5 Plan for skogbrannkart for alle kommuner i Oppland. Utarbeide/ ajourføre oversikt over totale skogbrannressurser, herunder skogbrannreserven Gjennomføre en samordnet skogbrannøvelse med test av brannordningen (skrivebordsøvelse/ Table Top eller fullskalaøvelse) Fylkesmannen Kommunen Kommunen Sivilforsvaret Kommunen Politiet Sivilforsvaret Forsvaret Statens naturoppsyn Frivillige organisasjoner Det Norske Meteorologiske Institutt 6.4. Natur, mennesker og dyr Epidemier/Pandemier Generelt Alle kommuner og sykehus er pålagt å ha en smittevernplan og en plan for helsemessig og sosial beredskap. Overordnet er det utarbeidet Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa (1999). Sykehuset Innlandet har beredskapsplanverk med eget kapittel om epidemier/ smittevern og egen smittevernplan. For Helse Øst RHF er det utarbeidet en egen smittevernplan for spesialisthelsetjenesten i regionen (Oppland, Hedmark, Akershus, Østfold, Oslo, Vestfold og Buskerud). Status i kommunene i Oppland er at av 26 kommuner har alle kommuner utarbeidet smittevernplan med pandemiplan. Det er viktig at planene for sykehusene blir samordnet med de kommunale planene. Ved utbrudd av epidemier vil samarbeidet internt i hver virksomhet og mellom virksomheter være avgjørende for å begrense konsekvensene. Epidemiske utbrudd Sykdomsutbrudd hvor vesentlig flere enn forventet blir smittet, (definert som flere enn to tilfelle av samme smittsomme sykdom samtidig) vil konsekvensene det medfører for den enkelte være en utfordring å takle for kommune- og spesialisthelsetjenesten. Når en stor andel av befolkningen er syke, vil det være en trussel for viktige samfunnsmessige interesser ved at ansatte blir syke, inkludert helsepersonellet. Epidemiske utbrudd overvåkes av WHO og Det europeiske smittevernbyrået, ECDC, internasjonalt og av Nasjonalt folkehelseinstitutt i Norge. Kort reisetid og stor reisevirksomhet medfører at infeksjonssykdommer har stort spredningspotensial. Norge har en god vaksinasjonsdekning gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. 56

58 Følgende uønskede hendelser er aktuelle å ta hensyn til: Sykdomsutbrudd av: Tuberkulose, særlig den resistente typen Influensa (Pandemisk influensa) Legionella Smitte via næringsmiddel: Forurenset drikkevann Forurenset mat Konsekvenser for helsevesenet: Mangel på personell Mangel på medisiner og utstyr For øvrig vises det Folkehelseinstituttets hjemmesider for kontinuerlig oppdatert informasjon: samt AKTUELLE TILTAK: Nr Tiltak Ansvar Nasjonale overordnede avklaringer av roller og ansvar knyttet til sikring av tilstrekkelig tilgang av vaksine, medikamenter og engangsutstyr. Sikre tilstrekkelig tilgang av vaksine, medikamenter og engangsutstyr gjennom avtale med Folkehelseinstituttet. Beskrive rutiner for å sikre tilgang av eget helse-personell, herunder vaksinering; - i eget beredskapsplanverk, som også må ta inn andre aspekter enn de epidemiologiske. Oversikt over kjøleanlegg mv. som kan forårsake legionellasmitte. Gjennomføre jevnlig oppdatering / revidering av smittevernplaner. Tilsyn med at smittevernplaner er oppdaterte og operative og at de samhandler med annet planverk i kommuner og helseforetak. Helsedirektoratet, jfr. Nasjonal ROS-analyse innen helse Kommunene/ Sykehuset Innlandet Sykehuset Innlandet HF Kommunen Kommunene Fylkeskommunen Kommunene Kommunene, Fylkesmannen 7 Utarbeide kontinuitetsplan(er) for stort samtidig sykefravær Alle 57

59 Dyresjukdommer/Dyrehelse Generelt Oppland er et fylke med aktivt husdyrhold, særlig innen storfe- og småfeholdet. Fylket har også en betydelig reindrift. Strukturendringer i husdyrholdet med økende størrelse på driftsenhetene, globale klimaendringer, økende internasjonal handel og tjenesteyting samt turisme er faktorer som bidrar til å sette dyrehelsestatusen i Norge under press. Selv om den anses å være meget god i en internasjonal målestokk, har vi i de seneste årene sett eksempler på at alvorlige dyresjukdommer har brutt ut i Norge og i nabolandene. Dette gir økt risiko for at de også skal bryte ut i Oppland. Den største risikoen for å introdusere dyresjukdommer er vanligvis forbundet med forflytning av levende dyr. Matprodukter medbrakt fra land med lavere dyrehelsestatus, og organisk (mat)avfall er faktorer som i denne sammenheng representerer en særskilt risiko. Utbrudd av alvorlige dyresjukdommer er først og fremst en økonomisk trussel for deler av det lokale næringslivet. Noen av dyresjukdommene kan ha miljømessige konsekvenser, og noen utgjør også en risiko for folkehelsen. Kartlegging og vurdering av risiko/uønskede hendinger De mest aktuelle alvorlige dyresjukdommer hos landdyr er Munn- og klauvsjuke, Klassiske svinepest, Klassisk skrapesjuke, Fugleinfluensa, Newcastle Disease, Salmonellose, Blåtunge, Rabies, Ekinokokkose og Vestnilfeber. De mest aktuelle alvorlige dyresjukdommer hos akvatiske dyr er Viral hemoragisk septikemi hos fisk og Krepsepest. Utbrudd er som oftest forbundet med forflytning av levende dyr fra områder med en dårligere helsestatus, men et utbrudd kan også forekomme i samband med håndtering eller anvendelse av avfallsprodukter mv. Turisme med nærhet til husdyrmiljø eller fiskeoppdrett medfører behov for ekstra årvåkenhet og sårbarhetsreduserende tiltak. Manglende bevissthet om risiko og smitteforebyggende tiltak i daglig drift av dyrehold eller fiskeoppdrett, og manglende etterlevelse av bestemmelser om innførsel av levende dyr, næringsmidler og animalske produkter kan bidra til økt risiko for utbrudd av ulike dyresjukdommer. God veterinær beredskap i områder med husdyrhold og oversiktlige forhold rundt omsetning av levende dyr kan bidra til å begrense omfanget av et sjukdomsutbrudd. Nærhet til, eller sammenblanding med hobbypreget husdyrhold oppfattes som en risikofaktor for det kommersielle husdyrholdet. For enkelte sjukdommer som kan overføres mellom mennesker og dyr eller mellom dyrearter, er menneskelige aktiviteter en reell smittekilde for dyra. Analyse av sårbarhet og konsekvens Turisme, åpenhet i driftsformer i husdyrbruket og innførsel av dyr er faktorer som skaper sårbarhet for utbrudd av dyresjukdommer eller etablering av eksotiske dyresjukdommer. Lite erfaring hos husdyreierne om bekjempelse av alvorlige smittsomme dyresjukdommer og manglende bevissthet om smitteforebyggende tiltak er faktorer som kan skape potensial for et omfattende sjukdomsutbrudd, og som kan ha store økonomiske konsekvenser både for virksomheter som blir direkte rammet, og næringsveier. I enkelte tilfeller kan restriksjoner som må innføres for å begrense 58

60 en smittespredning også medføre bevegelsesbegrensninger for mennesker. Tiltak som det er nødvendig å påby for å begrense eller bekjempe et utbrudd, kan dermed ramme generelle samfunnsaktiviteter og andre aktører i tillegg til husdyr- og oppdrettsnæringen, blant annet turistnæringen. Introduksjon av sjukdommer til viltlevende populasjoner kan medføre at disse etablerer seg permanent. Dette kan ha konsekvenser både for forekomsten av visse dyrearter, effektiv næringsvirksomhet med husdyr og fiskeoppdrett og menneskers atferd ved ferdsel i naturen. Vurdering av sårbarhetsreduserende tiltak Dyrehelseregelverket og tilsyn med at dette overholdes er myndighetenes viktigste tiltak for å hindre innslipp av nye dyresjukdommer. Begrensning av kontakten mellom turister og husdyr kan bidra til en smittemessig robust husdyrnæring. Der stor åpenhet mellom turistnæringen og husdyrnæringen er ønskelig, vil gode rutiner for matservering, avfallshåndtering, og sanitære forhold bidra til mindre sårbarhet. Forsvarlig håndtering av avfall og gode sanitærforhold generelt langs hovedveger, andre veger med stor turisttrafikk og i beiteområder for husdyr vil også medvirke til god smittebeskyttelse i husdyrnæringen. For næringsvirksomheter med husdyr kan en unngåelse av kontakt med mer hobbypregede dyrehold være et aktuelt sårbarhetsreduserende tiltak. Dette gjelder særlig for dyrehold med fjørfe og svin. Alle virksomheter med dyrehold bør i tillegg ha bevissthet om smittebeskyttende tiltak ved kontakt med dyr fra andre områder. Det bør i tillegg til dyresjukdommer, også vies nødvendig oppmerksomhet tilknyttet selve dyreholdet. Faren for brann, gjødselgassforgiftning og ventilasjonssvikt i husdyrrom er stor i Oppland. AKTUELLE TILTAK: Nr Tiltak Ansvar Administrative og faglige beredskapsplaner for de mest aktuelle alvorlige dyresjukdommene. Døgnbasert betjening gjennom telefonvakt utenom arbeidstiden. Gjennomføre en beredskapsøvelse (skrivebordsøvelse/ Table Top) med involvering av andre aktuelle offentlige organisasjoner. Mattilsynet Mattilsynet Mattilsynet Politiet Fylkesmannen Fylkesberedskapsrådet 59

61 Plantesjukdommer Generelt Risikoen for utbrudd av alvorlige planteskadegjørere i jord- og skogbruk øker av ulike årsaker, blant annet har klimaendringene en negativ påvirkning. Redusert kompetanse og kapasitet i kommunal landbruksforvaltning svekker beredskapen og muligheten for oppfølging ved utbrudd av epidemier hos jordbruksvekster og skog. Utbrudd av alvorlig planteskadegjørere på jordbruksvekster Spredning av infisert frø/plantemateriale er oftest årsaken til utbrudd av alvorlige planteskadegjørere. Et endret klima kan øke risikoen for og utbredelsen av ulike plantesykdommer. Et varmt og fuktig klima kan øke risikoen for angrep av sopper som produserer mykotoksiner (giftstoffer). Mykotoksiner i korn kan føre til at kornet ikke kan nyttes til mat eller fôr. Utbrudd av alvorlig skadegjører på skog Det er ofte sammensatte årsaker til utbrudd av alvorlige skadegjørere på skog. Skog som er svekket av andre årsaker er lettere mottagelig for angrep (kalamiteter = kritiske hendelser i skog). Andre årsaker er manglende opprydding av vindfall, for lang lagringstid av tømmer og import av virke. Klimaendringene kan gi nye/forsterkede utfordringer med skadegjørere i skog. Det er fire kategorier insekter og skadegjørere som kan skape økte problemer for skogbruket ved klimaendringer: Arter som gjør betydelig skade i Norge i dag, og som kan gi enda verre skader i framtiden. Eksempel er granbarkbillen. Arter som finnes i Norge i dag uten å gjøre betydelig skade, men som er alvorlige skadeinsekter andre steder i Europa. Eksempel vanlig furubarveps. Arter som ikke finnes i Norge i dag, men som er alvorlige skadeinsekter lenger sør i Europa15. Arter som ikke finnes i Norge i dag, men som kan komme hit og trives i et varmere klima. Dette er de uforutsigbare - arter som kan komme hit med tømmerimport og annen handel som furuvednematode og Mountain pine beetle. Et utbrudd vurderes som ufarlig for mennesker og samfunnsviktige funksjoner. Avhengig av utbruddets art kan et utbrudd representere en viss fare, være farlig, kritisk eller katastrofalt for økonomiske verdier og miljøet. Eksempelvis vil et utbrudd av furuvednematode være en katastrofe for naturmiljøet lokalt (der utbruddet er). I vedlegget er ulike utbrudd av skadegjørere vurdert; granbarkbille, furubarveps, storangrep av snutebille, furuas knopp- og grentørkesopp, rotråte og ukjente fremmede organismer som Mountain pine beetle. For ytterligere omtale av konsekvenser av klimaendringer for jordbruk og skogbruk konferer Rapport av forventede klimaendringer og behov for samfunnssikkerhetstiltak i Oppland, som vedlegg til denne planen. 60

62 Vannforsyningssvikt Generelt Drikkevann er blant våre viktigste næringsmidler, og forsyningsbortfall rammer sterkt. Vannforsyningene dekker i regelen også mange andre behov i samfunnet, ikke minst innenfor industrien, rengjøring/ alminnelig hygiene, transport i kloakkledninger, brannslukning mv. Kartlegging og vurdering av risiko/ uønskede hendelser De viktigste truslene mot vannforsyningen vil være ekstreme værsituasjoner med dertil hørende flomvann og overvann med forurensninger. Ellers forekommer brudd på hovedvannledninger og teknisk svikt i vannverkene relativt ofte. Manglende kompetanse, uklare organisatoriske forhold hos vannverkseierne og manglende beredskapsplanlegging utgjør i mange tilfelle også en betydelig risiko. Analyse av sårbarhet og konsekvens I Oppland er det over 600 registrerte vannverk. Ca. 20 av disse er større vannverk, som i hovedsak eies av kommunene. Flere av de mindre vannverkene forsyner blant annet reiselivsbedrifter. Enkelte av de mindre godkjenningspliktige vannverkene i fylket mangler fortsatt godkjenning. Felles for disse er at de mangler beredskap mot uønskede hendelser. Tilsynsmyndigheten har vurdert at de under ordinære forhold leverer vann av tilfredsstillende kvalitet. Alle de store vannverkene i fylket har nå etablert tilfredsstillende internkontroll og har utarbeidet beredskapsplaner. De store vannverkseierne tar nå sikkerheten ved kilder, behandlingsanlegg og høydebassenger på alvor. Vurdering av sårbarhetsreduserende tiltak Det er vannverkseieren som har ansvaret for å gjennomføre forebyggende tiltak mot forurensing eller tap av vannforsyningen. Primært må vannkildene beskyttes mot forurensning. Kommunene må gjennom sin arealplanlegging klausulere viktige vannforsyningskilder og sørge for at faren for forurensing fra industri-, nærings- og transportvirksomhet er minst mulig. Videre er det viktig å sikre nødvendig rensing og desinfeksjon når det forekommer forurensninger, herunder ha gode rutiner ved reparasjoner av drikkevannsledninger. Andre aktuelle tiltak kan være tilgang til sikker nødstrømsforsyning og reserve eller mobilt desinfeksjonsanlegg. Ved brudd i forsyningen eller alvorlig forurensing av drikkevannet må vannverkseier sikre at alternative vannkilder er tilgjengelig, eller at befolkningen kan skaffes tilfredsstillende vannforsyning ved midlertidige løsninger. 61

63 AKTUELLE TILTAK: Nr Tiltak Ansvar Sikre vannkilder gjennom arealplanlegging. Godkjenning av vannverk med tilhørende beredskapsplaner. Gjennomføre/oppdatere planverk for nødløsninger og alternative vannkilder. Gjennomføre kompetansehevende tiltak på området risikostyring og kontroll av varslingsrutiner som fanger opp trusselsituasjoner. Kommunen Fylkeskommunen Mattilsynet Kommunen Kommunen Vannverket Kommunen Vannverket 6.5. Store ulykker Vegtrafikkulykke Generelt Denne hendelsen har blitt prioritert med bakgrunn i at vegtrafikkulykker har høy frekvens og alvorlige konsekvenser. Stortinget har vedtatt en nullvisjon som skal være grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Dette er en visjon om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Den tar sikte på å redusere alle ulykker, men legger hovedvekten på de alvorlige ulykkene med drepte og hardt skadde. Trafikkveksten i fylket har økt med 20 % i perioden , noe som kunne ha medført økt risiko for alvorlige ulykker. Figuren nedenfor viser imidlertid at det over tid har vært en nedgang i drepte og hardt skadde på vegnettet i fylket til tross for trafikkøkningen. Antall drepte og antall hardt skadde i 2012 ligger på henholdsvis 38 % og 45 % i forhold til Ulykkesutviklingen tyder på at trafikksikkerhetsarbeidet har vært med på å kompensere for en ulykkesvekst vi ellers kunne forvente på grunn av økt trafikk. Nedgangen i antall drepte og hardt skadde samsvarer med et bedre trafikksikkerhetsarbeid på flere områder som trafikksikkerhetstiltak på vegnettet, sikrere og bedre kjøretøy, kontrollvirksomhet, gode trafikanttiltak, redusert fartsnivå og effektiv skadebehandling. 62

64 * antall drepte og hardt skadde Relativ utvikling fra 2000 ( Index 2000 = 100) Trafikkmengde (ÅDT) Drepte Hardt skadde * Figuren ovenfor viser relativ utvikling i trafikkmengde, i drepte og hardt skadde i Oppland fra Det er ofte tilfeldigheter som avgjør om et menneske blir drept eller hardt skadd i alvorlige ulykker. Til tross for enkelte år med økning, har antall drepte og hardt skadde blitt betydelig redusert i perioden er for øvrig det året med laveste antall drepte og hardt skadde de siste 20 årene. 140 Drepte og hardt skadde Figuren ovenfor viser utviklingen i antall drepte og hardt skadde i Oppland fra De fleste av de alvorligste ulykkene er møte- og utforkjøringsulykker. Figuren nedenfor viser at 78 % av drepte og 74 % av hardt skadde er knyttet til møte- og utforkjøringsulykker i Oppland. 63

65 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 7% 4% 3% 5% 4% 15% 3% 11% 13% 18% 54% 24% 37% 37% 37% Figuren ovenfor viser drepte, hardt skadde og lettere skadde fordelt på ulykkestyper i Oppland i perioden Flere etater arbeider på hvert sitt felt for økt trafikksikkerhet. Fylkeskommunen samordner trafikksikkerhetsarbeidet gjennom Oppland Fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU). Ved siden av de politiske representantene møter representanter fra fylkeskommunen, fylkesmannen, politiet, Trygg Trafikk og Statens vegvesen som konsultative medlemmer. Statens vegvesen er sekretariat for Oppland FTU. Ulykker etterforskes av politiet. Statens vegvesen samler og bearbeider ulykkesdata for analyser og statistikk. Statens vegvesen gjør dessuten dybdeanalyser av de alvorligste ulykkene. 27% Drepte Hardt skadde Lettere skadde Andre uhell Fotgjenger innblandet Samme kjøreretning Kryssende kjøreretning Motsatt kjøreretning Utforkjøring Kartlegging og vurdering av ulykkesrisiko og uønskede hendelser Bussulykker Potensialet for store ulykker er daglig til stede på vegnettet. En ulykke hvor buss er involvert kan for medføre skadde/ drepte personer og det er viktig at en i beredskapsplanleggingen har dette scenariet med. Erfaringen viser at ekspressbusser og turistbusser er oftere involvert i alvorlige ulykker enn vanlige rutebusser. Hastigheten er ofte høg på disse kjøretøyene og de trafikkerer høgfjellsstrekninger med tøffe og raskt skiftende værforhold. Ulykkene kan skje på steder langt fra nærmeste nødetat. En rekke skolebussruter går på smale og til dels dårlige fylkesveger. Risikoen anses størst på grusveger i mer eller mindre bratte lier i teleløsningen om våren. Det er også fare for utforkjøringer når bussene møter andre store kjøretøy på slike veger. I Oppland har det de siste årene vært ulykker nesten hvert år med buss, enten møteulykker med annet kjøretøy eller utforkjøringer. I flere av ulykkene har det vært skadde og drepte. Bruk av setebelter har i flere tilfeller redusert omfanget av skadde. 64

66 Skred- og flomulykker Flere hendelser de siste årene, samt den nye klimasituasjonen, viser at naturgitte forhold også vil bli en utfordring i årene som kommer. Økt nedbør, økt varierende temperatur om vinteren og økt fare for ras og flom, må tas hensyn til både i planlegging av veger, bygging, drift og vedlikehold av veger og ved beredskapsplanlegging. Uventede situasjoner kan også oppstå når snødemninger ryker i fjellet på vårparten og gjør bekker om til flomstore elver som også tar nye løp ned lier og fjellskråninger. Innesnødde/-blåste kjøretøy på høyfjellet Det er ikke ofte at det er behov for kolonnekjøring på høyfjellovergangene i Oppland. Kolonnekjøring anvendes først og fremst på E 16 Filefjell og av og til på rv 15 Strynefjellet. De øvrige fjellovergangene, herunder E6 Dovrefjell, blir primært stengt ved uvær fremfor å kjøre kolonner. De fleste fjellovergangene i Oppland er relativt korte. Risikoen for at en kolonne kjører seg fast er liten, men kan inntreffe. Det anses imidlertid å være større risiko for at enkeltkjøretøy kjører seg fast ved uvær før vegen blir stengt eller kolonnekjøring blir igangsatt. Slike situasjoner kan også oppstå på de vinterstengte fjellovergangene rv 51 Valdresflya og rv 55 Sognefjellet før eller etter vinterstengingen. Tunnelulykker Ulykkesfrekvensen viser at tunneler oftest er sikrere enn avkjøringsfrie veger i dagen. Ulykkesfrekvensene er høyere i inn og utkjøring av tunnelen enn i midtsonen i tunneler. Risikoanalyse som er utarbeidet for tunnelene på Lillehammer viser at det kan forventes 0,2 ulykker årlig i hver av tunnelene, dvs. en ulykke med personskade hvert femte år. Ulykke med brann vil i følge statistikken skje hvert 15 år. Tunnelene på Rv15 Strynefjellet ligger i både Sogn og Fjordane og Oppland. De driftes fra Region øst, men alarmer går til vegtrafikksentralen for Region vest. Hendelse her vil imidlertid føre til konsekvenser for Oppland. Utrykningsetatene i Ottadalen vil sammen med etatene fra Stryn være de som måtte håndtere en hendelse i disse tunnelene. Potensialet for alvorlige ulykker i tunneler er likevel stor fordi konsekvensene av en hendelse i tunnel kan bli mye større enn på en åpen vegstrekning. Brann i tunnel er sammen med bussulykker trolig den ulykkestypen som kan få størst konsekvens i Oppland når de gjelder hendelser i vegtrafikken. Den vanligste årsaken til tunnelbranner er brann i motorrommet på biler. Brann i et stort kjøretøy vil være ekstra vanskelig grunnet den store mengden brennbart materiale. Transport av farlig gods i tunneler er derfor en særskilt utfordring. Det er røykutviklingen som gjør tunnelbranner til en særskilt utfordring. Ulykker med farlig gods Det vises til pkt Utslipp til grunn Mange vegstrekninger ligger nær vassdrag. Veg går også gjennom områder med kommunale vannverk basert på grunnvann. Forurensning kan oppstå ved trafikkulykke/velt med store kjøretøy 65

67 med sterkt forurensende last. Ved vannverk kan vegsalting påvirke vannkvaliteten, men Oppland er restriktive på saltbruk på vegene Andre vegtrafikkulykker Ulykker skjer gjerne grad tilfeldig mht tid og sted. Typiske ulykkespunkt er i dag stort sett luket bort med ulike tiltak. Erfaring viser imidlertid at potensialet for alvorlige ulykker synes å være størst på vanskelig vinterføre rundt null grader og på sommertid med varmt vær og stor trafikk. Ulykker med mange involvert skjer gjerne på riksveger med forholdsvis god standard, høyt fartsnivå og stor trafikk. Analyse av sårbarhet og konsekvens Generelt Vegnettets sårbarhet er avhengig av i hvilken grad vegene ivaretar sin funksjon ved store belastninger og / eller uønskede hendelser. Bussulykker Erfaring viser at bussulykkene gjerne skjer under dårlig vær på høyfjellsveger og om natten. Det kan da gå lang tid før redningsmannskaper er på plass og redningsarbeidet kan måtte foregå under svært vanskelige forhold. I Oppland har det de siste årene vært flere ulykker med buss knyttet til vær og føreforhold i høyfjellet. Det er kun tilfeldigheter som avgjør om ei ulykke med buss medfører mange skadde og drepte eller ikke. Konsekvensene kan være store selv om de materielle skadene er relativt små når busspassasjerer ikke har sikret seg med belte. Skred- og flomulykker Selv små skred kan gi fatale følger når kjøretøy blir rammet. På den annen side er risikoen for skred størst på veger hvor trafikkmengden er forholdsvis beskjeden. Derfor er det liten sannsynlighet for at det vil være mange skadde. Worst case er buss eller kolonne tatt av skred. Ved store skred, enten det er løsmasser eller snø, vil det som oftest være en usikkerhet i hvor mange kjøretøy som eventuelt er blitt tatt av skredet. Ved ustabile masser eller fare for nye skred, kan det være en utfordring å komme til for hjelpemannskaper og for rydding av skredområdet. Innesnødde/-blåste kjøretøy på høyfjellet Konsekvensene av en slik hendelse anses å være liten da det normalt ikke vil være flere involvert enn at de kan reddes ut. Under svært dårlige forhold kan det imidlertid være fare for frostskader når redningsarbeidet er tidkrevende. Det er også et spørsmål om redningskapasiteten er stor nok på alle strekninger dersom mange personer er rammet. 66

68 Tunnelulykker Når ulykker først skjer i tunnel, kan konsekvensene bli meget alvorlige. Faren anses å være størst når det oppstår brann. Konsekvensene blir redusert ved at de fleste tunnelene i Oppland har moderat eller liten trafikk. Tunnelene med mest trafikk, på rv. 35 og rv. 4 i Lunner kommunearm til E6 i Lillehammer, samt tunnel Øyer-Tretten, har en høyere sikkerhetsutrusting for å redusere konsekvensene av ulykker. Det vil også de nye tunnelene som kommer i perioden ha. Utslipp til grunn Konsekvensene kan være store hvis forurensende væske fra tankbil flyter ut i grunnen ved vannverk. Påvirkning fra vegsalt vil skje gradvis over lang periode hvis det ikke er tatt hensyn til dette, og gir derfor ingen plutselig dramatiske konsekvenser. Andre vegtrafikkulykker Når store alvorlige trafikkulykker inntreffer, kan det være avgjørende for konsekvensene hvor raskt redningsmannskap kommer til og får brakt skadde til sykehus. Dette vil avhenge av at legehelikopter er tilgjengelig og kan fly under de rådende forhold samt å kunne rekvirere tilstrekkelig med ambulansebiler. Vurdering av sårbarhetsreduksjon/mottiltak Generelt For å redusere sannsynligheten for at trafikkulykker skal inntreffe bør det legges vekt på å utbedre strekninger der risikoen for vegtrafikkulykker er størst. Det gjelder veg- og trafikktekniske tiltak så vel som rassikring og tunnelsikring. Trafikksikkerhet må være en viktig premiss ved all areal planlegging. Alle som deltar i slike prosesser har et medansvar. Målet må være å få til en arealplanlegging som reduserer transportbehovet og sannsynligheten for vegtrafikkulykker. Statens vegvesen har et ansvar som vegholder for riksveier og for føreropplæring og teknisk kontroll av kjøretøy. Mens fylkeskommunen har ansvaret for fylkesvegene. Kommunen er hovedansvarlig for arealplanleggingen og er vegholder for kommunale veger. Ansvaret for å forbedre den generelle kjøreadferd ligger hos sentrale myndigheter, Statens vegvesen, kjøreskoler og politiet. Trygg trafikk har kontakt med skoleverket og frivillige organisasjoner. Vegnettets sårbarhet er avhengig av i hvilken grad vegene ivaretar sin funksjon ved store belastninger og/eller uønskede hendelser. Dette er et spørsmål om omkjøringsmuligheter når hovedvegen eller sekundærveger blir stengt av forskjellige årsaker. Ulempene for trafikantene er avhengig av start- og endepunkt i forhold til bruddstedet. I Oppland er det i tilknytning til stamnettet flere trafikkrisikoutsatte områder hvor det ikke finnes tilfredsstillende omkjøringsmuligheter. For nød- og beredskapsetatenes evne til raskt og effektivt å gjennomføre redningsarbeid i tilfellet en større veitrafikkulykke, er en tilfredsstillende omkjøringsmulighet ofte avgjørende. 67

69 Kvaliteten på omkjøringsvegene er også ofte av en slik kvalitet at de kan få blokkeringer/brudd når trafikken fra hovedveg sluses inn på denne (jfr. situasjonen på fylkesveg i Vågå under flom/ras i 2006) For Oppland mangler følgende strekninger lokalveg (omkjøringsmulighet) i tilknytting til hovedveg: E 6 gjennom Rosten E 136 vest for Lesja E 16 sør for Bagn og vest for Eidsbru Rv 35 Jevnaker (Randsfjord Glassverk Vang Mølle) Rv 15 vest for Dønfoss (Strynefjellet) Rv 15 vest for Lom (Lom Ånstad) Rv 51 Sjodalen/Valdresflye Rv 55 Bøverdalen Alle omkjøringsruter er ferdig planlagt i Nasjonal vegdatabank og er tilgjengelig for VTS / Statens vegvesen og politiet. Bedre skilting av omkjøringsveger er en oppgave for Statens vegvesen. Skilting av omkjøringsveg er inne i de seks driftskontraktene som vegvesenet har med entreprenører, med ansvar for drift av riks- og fylkesvegene i fylket. Beredskapsopplegget knyttet til trafikkulykker er innarbeidet og omfatter hovedsakelig innsats fra politi, lege og ambulanse, brannvesen og vegvesen. Det gjennomføres øvelser knyttet til vegtunneler med jevne mellomrom. Det holdes også beredskapsøvelser på andre kritiske parseller, f.eks der omkjøringsmulighet mangler. Bussulykker For å redusere faren for ulykker med ekspressbuss, legges det stor vekt på å drifte bl.a høyfjellsvegene tilfredsstillende døgnet rundt. Vegsalt brukes i stadig større omfang for å kunne tilby tilfredsstillende friksjon. Det er etablert direkte kontaktlinjer mellom sjåførene av ekspressbussene og driftsentreprenørene. Statens vegvesen bidrar på kurs for sjåfører som kjører over høyfjellet. Overvåking og skilting av værforhold på høyfjellsovergangene forbedres. Beltebruk i buss har et stort ulykkesreduserende potensial og får stadig mer fokus gjennom media etter bussulykker. Det anses viktig å informere godt om nødvendigheten av å bruke belte. Det er påbudt å bruke i alle busser hvor dette er montert. De aller fleste bussene som brukes på ekspressog regionale ruter har nå dette montert. Beredskap og ressurstilgang ved store trafikkulykker (stor buss i kollisjon o.l), eventuelt tilgang på spesialkompetanse, er forhold som bør klarlegges nærmere. Likeledes bør det satses på utvidet opplæring av ambulansepersonell og ansatte i primærhelsetjenesten med tanke på ledelse av sanitetsarbeid på skadestedet. Skred- og flomulykker Det viktigste tiltaket mot skredulykker er å legge vegen slik at skred unngås. Dette er imidlertid normalt svært kostbare tiltak og vil ta mange år før de blir gjennomført. 68

70 Som midlertidig løsninger anvendes rensk av farlig fjell og sprengladninger i bratte skråninger for å utløse snøskred kontrollert (Strynefjellet). Vurderinger av skredfare er avhengig av høy kompetanse og erfaring. Dette er en kritisk kompetanse da det er ingeniørgeologer og geoteknikere i fylket. Det jobbes med å sikre at det er tilstrekkelig med slik kompetanse der det trengs. På Strynefjellet gjøres det årlige avtaler med NGI. Generelt skal veger stenges før risikoen blir for høy. Tunnelulykker I retningslinjer fra Samferdselsdepartementet og Kommunal og regiondepartementet, av juli 2000, er det stilt krav om risikoanalyser for tunneler over 500 meter. Det er viktig med gode rutiner for å oppdage evt. rasfare slik at tiltak kan settes inn for å forhindre dette. Dette skjer gjennom inspeksjon i forbindelse med funksjonskontrakter og hovedinspeksjoner. For alle tunnelene i fylket samt tunnelene på Rv15 Strynefjellet er det utarbeidet egne beredskapsplaner. Statens vegvesen mener at beredskapen for tunnelene i fylket er tilfredsstillende. Strynefjellstunnelene har derimot ikke tilfredsstillende standard (bl.a takhøyde og lys) og en større oppgradering er altså påkrevd. I følge Håndbok 189 fra Statens vegvesen om trafikkberedskap er det politiet som har ansvaret for planlegging og gjennomføring av øvelser med håndtering av trafikkulykker på veg. Vegvesenet har ansvar for å ta initiativ til redningsøvelser i tunneler mens politiet har ansvar for å lede slike øvelser. Utslipp til grunn Der hovedveg går gjennom et område hvor det er lokalt vannverk basert på drikkevannskilde, kan det gjøres tiltak som fjerner risikoen for at drikkevannet blir ødelagt. På Lillehammer er dette tilfellet for E6 fra Sannomkrysset og litt nordover. Her er lagt membran og eget vannavløpssystem for å hindre forurensning ved eventuelle trafikkuhell. Det er etablert et målesystem for å vurdere om salting påvirker vannkvaliteten. Videre skal det ikke brøytes i større fart enn 40 km/t. I tillegg er det satt opp høyt betongrekkverk for å hindre at saltblandet snø kastes ut på siden. Hele eller deler av disse tiltakene kan også være aktuelle på andre strekninger i fylket nær drikkevannskilder. For å unngå betydelige skader på nærliggende vegetasjon i innlandet hvor det generelt er tørt klima, brukes mye mindre saltmengder enn normalt ved denne driftsstrategien. Andre ulykker Store summer brukes årlig på ulykkesreduserende tiltak på vegene. Det er stadig større fokus på tiltak på trafikant- og kjøretøyområdet. Kontrollinnsatsen på tunge kjøretøy på veg øker og det kjøres store kampanjer på trafikantadferd. Det er egne poster for trafikksikkerhetstiltak i handlingsprogrammene for riks- og fylkesveger. I perioden ligger det i liten grad inne prosjekter som vil redusere manglende omkjøringsveger. 69

71 AKTUELLE TILTAK: Nr Tiltak Ansvar Kartlegge ulykkesstrekninger/steder. Analysere årsakene og fremme tiltak. Planlegge og gjennomføre en felles skrivebordsøvelse (Table Top) på en større VEITRAFIKKULYKKE. Planlegge og gjennomføre en felles skrivebordsøvelse (Table Top) på en større TUNNELULYKKE. Statens vegvesen Politiet Fylkeskommunen/ fylkestrafikksikkerhetsutvalget Politiet Statens vegvesen Jernbaneverket Kommunen Sykehuset Innlandet Sivilforsvaret Frivillige organisasjoner Politiet Statens vegvesen Kommunen Sykehuset Innlandet Sivilforsvaret Frivillige organisasjoner Jernbaneulykke Trettenulykken (Foto: GD) Generelt Jernbaneulykker prioriteres med bakgrunn i hendelsens alvorlige konsekvenser. Følgende kommuner kan bli berørt av en jernbaneulykke i Oppland: Lillehammer, Øyer, Ringebu, Sør- og Nord-Fron, Sel, Lesja, Dovre, Gjøvik, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner og Gran. De aktuelle banene er Dovrebanen, Raumabanen og Gjøvikbanen. 70

72 Jernbaneverket er infrastrukturforvalter, noe som innebærer ansvar for drift og vedlikehold av infrastrukturen. Infrastrukturen består av sporanlegg med tilhørende grunn og innretninger, signalog sikringsanlegg, strømforsyning og kommunikasjonsanlegg. Statens jernbanetilsyn har ansvaret for å føre tilsyn med Jernbaneverket. Det primære ansvaret for å forebygge jernbaneulykker er således et statlig anliggende. I Oppland er det NSB AS som har all persontrafikk på Dovrebanen og Raumabanen, mens NSB Gjøvikbanen AS har persontrafikken på Gjøvikbanen. I tillegg er det flere togselskaper som utfører godstransport den største av disse er for tiden CargoNet. Jernbaneverket og jernbaneforetakene er i forskrifter pålagt å ha øvelser. Slike øvelser gjennomføres oftest i sentrale områder. Det er imidlertid behov for å gjennomføre slike øvelser i mange fylker. Jernbaneverket bør derfor ta initiativ til en beredskapsøvelse med jernbaneulykke i Oppland. Jernbaneverket har som målsetting at det skal gjennomføres en full skala øvelse i året. I tillegg gjennomføres det mindre øvelser lokalt. Mange av tiltakene og planene for vegtrafikkulykker kan også brukes ved jernbaneulykker. Type jernbanestrekninger i Oppland: Banestrekning Driftsform Strekning i Oppland Kommentarer Dovrebanen (Eidsvoll-Trondheim Raumabanen (Dombås Åndalsnes) Strekning med fjernstyring Strekning uten fjernstyring Lillehammer-Hjerkinn (styres fra togledersentralen i Hamar) Dombås Bjorli (styres av togekspeditører på stasjonene) Strekningen er elektrifisert og utrustet med D-ATC 1 Dombås stasjon er betjent av togekspeditør 2 Strekningen er ikke elektrifisert og det benyttes dieseldrevet materiell. Strekningen har ikke D - ATC Dombås, Bjorli og Åndalsnes er betjent av togekspeditør. Flere stasjoner kan betjenes om nødvendig. Gjøvikbanen (Oslo Gjøvik) Strekning med fjernstyring Stryken Gjøvik Strekningen Stryken Roa: (styres fra togledersentralen i Oslo) Strekningen er elektrifisert. Strekningen er utrustet med D-ATC 71

73 Strekning uten fjernstyring Strekningen (Roa) Gjøvik: (styres av togekspeditører på stasjonene) Strekningen har ikke D ATC. Roa, Jaren og Gjøvik er betjent av togekspeditør. Strekning med fjernstyring Roa - Jevnaker (styres fra togledersentralen i Oslo) Strekningen er elektrifisert og utrustet med D-ATC 1 D-ATC = delvis automatisk hastighetsovervåkning. Dette er hastighetsovervåkning som har en funksjonalitet begrenset til kjøring mot hovedsignal i Stopp, hastighet over første sporveksel i innkjørtogveien, samt eventuelle midlertidige hastighetsnedsettelser. 2 Togekspeditøren har ansvar for å ivareta nødvendig sikkerhet i togframføringen inne på stasjonen, samt i tillegg sikre at det kun er et tog på strekningen mellom stasjonene på en strekning uten fjernstyring. Kartlegging og vurdering av risiko/ uønskede hendelser Sammenstøt tog tog Siden Tretten ulykken 22.februar 1975 og ulykken nord for Roa stasjon i 1996, har det ikke vært sammenstøt mellom to persontog på noen av banestrekningen som går gjennom Oppland fylke. Siden den gang har det vært en stor utvikling i å etablere tekniske barrierer dvs automatisk hastighetsovervåking (ATC), som vil hindre ulykker ved en eventuell menneskelig svikt. Risikoen for sammenstøt er liten. Sammenstøt tog - objekt Banestrekningene går gjennom svært variabelt landskap hvor noen steder er mer utsatt for ras enn andre. Ved store nedbørsmengder vil det kunne være en viss risiko for at masser raser ut i sporet. På noen steder går det veier parallelt med jernbanen og det vil være en viss risiko for at biler som kjører ut av veien vil kunne komme ut i sporet og dermed bli påkjørt av tog. Største risikoen er imidlertid faren for påkjørsel av dyr som er kommet ut i sporet. I hovedsak er dette elg, men også husdyr forekommer. Konsekvensen for de reisende er imidlertid meget liten. Ulykker i forbindelse med planoverganger For alle banestrekningene er det mange planoverganger av ulike typer/sikring. Offentlige planoverganger sikret med veisikringsanlegg (bommer, lys og lyd), private planoverganger sikret med grinder. Flere av disse har i tillegg varsellamper som viser nå det er tog på tur. De private overgangene benyttes stort sett til landbruksformål, mens noen få benyttes som permanent tilkomst 72

74 til bolighus. Bruken av overganger benyttet til landbruksformål er sesongbetont med størst bruk i sommerhalvåret. Avsporing Avsporing kan oppstå som følge av skred, utglidning av banelegemet, solslyng, objekter i sporet eller feil på infrastruktur/ togmateriell. Jernbanen går på noen steder langs større vassdrag med generell dårlig tilgjengelighet. Analyse av sårbarhet og konsekvens Generelt Jernbaneverket har for alle banestrekninger utarbeidet egne beredskapsanalyser. Utfordringen knyttet til en jernbaneulykke vil på noen steder være tilgjengeligheten for redningsmannskaper. Det kan på noen steder være tidkrevende og komplisert å få inn redningsmateriell og personell. Tilsvarende vil evakuering av reisende (skadde og uskadde) være en utfordring. Sammenstøt tog tog og tog - objekt Kollisjon mellom to tog vil kunne gi en meget høy konsekvens, imidlertid er risikoen for en slik hendelse liten. Risikoen for at tog kjører inn i et skred eller annet objekt er større. Konsekvensen vil også her kunne bli høy. Når det gjelder påkjørsel av dyr så er dette det mest vanlige. For de reisende gir ikke dette de store konsekvensene. Ulykker i forbindelse med planoverganger Ulykker på planoverganger forekommer og konsekvensen er stor. Avsporing Avsporing kan gi en meget høy konsekvens, avhengig av type tog og sted for avsporingen. Vurdering av sårbarhetsreduksjon/mottiltak Generelt I forhold til tilgjengelighet og ressurser, så er dette kartlagt gjennom Jernbaneverkets beredskapsanalyser. Dette viser også hvilket innsatsutstyr/ ressurser Jernbaneverket har til disposisjon. Brannvesenets mannskaper er opplært i rutiner på hvordan de skal forholde seg ved ulykker på/ langs jernbane. Dette inkluderer frakobling og jording av kontaktledningsanlegget. Det gjennomføres årlige repetisjoner. Jernbaneverket har eget verktøy for registrering og oppfølging av uønskede hendelser. Gjennom å følge trendutviklingen blir kritiske forhold avdekket og tiltak iverksatt. 73

75 Skred/objekt i sporet. Jernbaneverket kartlegger og utfører tiltak på skredutsatte steder. Det er egen beredskap for feilretting. Disse utfører ekstra kontroller av utsatte steder ved spesielle værforhold. Viktig med solide rekkverk på veier som går parallelt med jernbanen her er Jernbaneverket i dialog med Statens Vegvesen når det bygges nye veger. I forhold til dyrepåkjørsler så ryddes det vegetasjon, samt at det på noen steder er inngått samarbeid mellom grunneiere, viltnemnd og Jernbaneverket om foring. Ulykker i forbindelse med planoverganger Planovergangene er sikret ihht. gjeldende krav, men det jobbes kontinuerlig med å legge ned planoverganger i samarbeide med kommuner og bruksberettigede. Avsporing Det er faste rutiner for kontroll av infrastrukturen. Det er egen beredskap for feilretting. Disse utfører ekstra kontroller av utsatte steder ved spesielle værforhold. Jernbaneforetakene har egne rutiner for kontroll av materiellet. AKTUELLE TILTAK Nr Tiltak Ansvar 1 2 Delta i planlegging og gjennomføring av øvelser hvor jernbaneulykker er tema. Følge opp og gjennomføre plangrunnlag for nedleggelse av planoverganger i samarbeid med bruksberettigede og berørte kommuner Jernbaneverket Jernbaneverket 3 Lokalt samarbeid med Statens vegvesen Jernbaneverket 4 Robustiserende tiltak på gjennomgående fornyelse av drensanleggene videreføres Jernbaneverket 74

76 Båt/ fergeulykke Bakgrunn Oppland har vann hvor antall båter er høyt og det er til tider stor trafikk. Mjøsa er Norges største innsjø, og den trafikkeres daglig av Skibladner med over 200 personer om bord. På følgende vann foregår det kommersiell transport: Mjøsa, Randsfjorden, Bygdin, Gjende og Rondevannet. Til båter med under 100 personer er det svært begrenset hva som stilles av beredskapskrav. Fylkeskommunen innhenter uttalelser i forhold til beredskap, og kan stille krav om dette når konsesjon gis. I Oppland fylke er det stor aktivitet innenfor sporten rafting. Det er mange kommersielle firmaer som selger denne opplevelsen. Mange tilreisende utforsker også elver i fylket på egen hånd. ROS-skjema for Båt-/ fergeulykker ble delt inn etter følgende punkter. Ulykke/ brann på båt/ ferge i kommersiell drift Ulykke/ brann på private fritidsbåter Ulykke med vannscootere, kano og kajakk Ulykke i forbindelse med rafting, kommersiell og privat Risiko På bakgrunn av det store antallet båter og ant passasjerer på noen av båtene viser ROS analysen at det er sannsynlig at det kan skje en større båt/fergeulykke i Oppland. I fjellvannet utgjør det kalde vannet en særlig risiko. Trafikktettheten blant båter på Mjøsa er stor og det har de senere årene vært flere ulykker med fritidsbåter. Hva gjelder kommersielle raftingselskaper opererer disse med god sikkerhet. Risikoen innenfor denne sporten er i stor grad knyttet til private grupper/ tilreisende selskaper som ikke kjenner lokale forhold og fareområder. 75

77 Sårbarhet Gjende 3, Gjendine, Randsfjordferga og Skibladner må i initialfasen av en ulykke klare seg selv. Fjellvann har liten båttrafikk og det vil ta tid før hjelp kan komme. Vannet er i tillegg veldig kaldt. På Mjøsa har vi Sjøredningskorpset med 24/7 vakt, allikevel vil denne båten bruke minutter før den kan komme til unnsetning på Mjøsa, hvis Skibladner er mellom Hamar, Gjøvik og Biri. Randsfjordferge gjennomfører kommersiell trafikk og på ukedager er den andre båttrafikken liten på fjorden. Til avsidesliggende elver vil det at tid før hjelpemannskaper er fremme. Forebygging og beredskap For å redusere sannsynligheten for at større båtulykke skal inntreffe ligger ansvaret primært hos båteier (driver). Det forebyggende arbeidet bør imidlertid drøftes i nært samarbeid med kommunen, politi og Sjøfartsdirektoratet. Områder med større båttrafikk, kommersielle ruter osv. skal sikres gjennom kommuneplanens arealdel. I områder med høyt konfliktpotensial, for eksempel mellom bading og båttrafikk, bør det utarbeides reguleringsplan der de ulike formål avgrenses, for eksempel badeområder, turområde og trafikkområde i vann. Det er viktig å synliggjøre ansvarsforhold hos den enkelte aktør hva gjelder kommersiell båttrafikk. Tiltak og ansvar: For å bedre beredskapen i en eventuell ulykkessituasjon er det nødvendig med et nært samarbeid mellom båtselskap, kommune, frivillige organisasjoner, politi og Sjøfartsdirektoratet om beredskapsplaner og øvelser. Skipskontrollen har tilsynsansvaret, mens båteieren har ansvaret for å følge gjeldende retningslinjer og krav som følger av godkjenningen. Det bør avklares hva slags spesiell bistand som kan bli etterspurt hos kommunene, og kommunen bør i tilknytning til sine kriseplaner ha klare varslingsrutiner og mannskapsoversikt, slik at de er forberedt på å yte den bistand som etterspørres. I forbindelse med konsesjon kan fylkeskommunen stille krav om at anbefalinger fra andre myndigheter, herunder skipskontroll, kommune og politi skal følges opp. Politi skal ha oppdaterte beredskapsplaner for båt-/ fergeulykker på vann hvor det foregår kommersiell trafikk. Den generelle beredskapsplan skal dekke all annen båttrafikk. Streng kontroll og godkjenning av kommersielle raftingselskaper. Økt opplysningsaktivitet overfor uorganiserte og tilreisende elvesportutøvere, og bedre skilting på farlige plasser for elvesportaktivitet. Øvelser med elvesportsselskaper og de frivillige organisasjonene, som for eksempel Røde kors sin vannredningstjeneste i Gudbrandsdalen. 76

78 AKTUELLE TILTAK Nr Tiltak Ansvar 1 Planlegge og gjennomføre en fullskala SAMØVELSE på en større båt-/fergeulykke. Politiet Kommunen Sykehuset Innlandet HF Virksomhetseier (båt-/ fergeselskap) Frivillige organisasjoner Luftfartsulykke Generelt Hendelsen luftfartsulykke har blitt prioritert med bakgrunn i hendelsens alvorlige konsekvenser, generelt økende flytransport og fylkets nærhet til Oslo lufthavn Gardermoen, samt Fagernes Lufthavn Leirin. Samtidig er det behov for synliggjøring av ansvarsforhold, herunder hva som forventes av kommunene som ligger i flyplassenes nærområder. Den tiltagende vinterchartertrafikken ved Fagernes Lufthavn Leirin bidrar til et økende behov for kontroll/tilsyn og et større fokus på den generelle beredskapen i forbindelse med et eventuelt havari/en ulykke. Forsvaret med sin 335 skvadron, «Hercules», har de siste årene utvidet sin bruk av Fagernes lufthavn. Dette fører til en økende flyaktivitet også utenom de faste innflygningsrutene. Vintercharter med Boing (Foto P.E. Tveit) For å redusere sannsynligheten for at luftfartsulykker i forbindelse med Oslo lufthavn Gardermoen og Fagernes Lufthavn Leirin skal inntreffe, ligger det forebyggende ansvaret primært hos AVINOR AS som eier av lufthavnene. Luftfartstilsynet har et kontroll-/ oppfølgings og godkjenningsansvar overfor lufthavnene. Redningskjøretøy ved Fagernes lufthavn. (Foto P.E.Tveit) 77

79 For å bedre beredskapen i en eventuell ulykkessituasjon bør det jevnlig gjennomføres samøvelser i områdene nord og vest for Gardermoen og i inn- og utflygningssonen til Leirin. Videre bør kommunene, Østre Toten, Vestre Toten, Gran, Lunner og Gjøvik og Nord Aurdal, Øystre Slidre og Etnedal være forberedt på at en luftfartsulykke kan inntreffe i deres område. De nevnte kommunene bør i tilknytning til sine kriseplaner ha en klar og detaljert plan på hvordan en luftfartsulykke kan/skal takles, herunder ha utarbeidet klare varslingsrutiner, ha en komplett utstyrsoversikt og ha en mannskapsoversikt over aktuelt redningspersonell. Kommunene oppfordres til å samarbeide om beredskapsløsninger. Der det er naturlig bør det samarbeides med kommuner i andre fylker. Flyplasseier er pålagt å drive øvelser etter krav/ pålegg gitt i Bestemmelser for sivil luftfart (BSL-E 4-4). Flyplassjefen skal anmode politiet om å holde katastrofeøvelse innenfor på lufthavnenes område annen hvert år. Det synes imidlertid ikke å være bestemmelser som sikrer at det avholdes øvelser i inn- og utflygningssoner. Oslo Lufthavn Gardermoen holder således ikke øvelser i Oppland. AKTUELLE TILTAK: Nr Tiltak Ansvar Videreutvikle samarbeid med Oslo Lufthavn Gardermoen om beredskap i kommunene som ligger i inn- /utflygningssone. Gjennomføre felles skrivebordsøvelse (Table Top eller fullskala) mellom Fagernes Lufthavn Leirin, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Etnedal og Øystre Slidre kommune om beredskap/redning i kommunene som ligger i inn-/utflygningssonene. (Øvelser i tillegg til flyplassens egne øvelser.) Utarbeide felles utstyrs- og mannskapsoversikt for Fagernes lufthavn, Nord-Aurdal, Etnedal og Øystre Slidre kommune, ifm havari utenfor flyplassens område/utrykningsområde. (dvs i lite tilgjengelig/vanskelig terreng.) Oversikten bør inneholde liste over relevant utstyr som kan rekvireres/lånes fra firmaer/enkeltpersoner i området. Utarbeide felles kart (elektronisk) for området med alle veger, traktorslep, skogsbilveger m fl inntegnet, og med anbefalte ruter, inkludert en beskrivelse av forholdene/framkommelighet på ruten, til de ulike områdene som er lite tilgjengelig for motoriserte kjøretøyer. (oppdeling i soner eller søkeområder) Politiet Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL)/Avinor Kommunene: Østre Toten, Vestre Toten, Gran, Lunner og Gjøvik Politiet Fagernes Lufthavn Leirin (VDB)/Avinor Kommunene: Nord Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre og Etnedal Nord-Aurdal kommune Fagernes Lufthavn Leirin/Avinor Kommunene: Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Etnedal Politiet Nord-Aurdal kommune Kommunene: Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Etnedal 78

80 5 Gjennomføre praktiske samarbeidsøvelser i inn/utflygingsområdene, med tanke på å finne fram i nettet av skogsbilveier/traktorveier. «Kjentmannsprøver»). Nord-Aurdal kommune Kommunene: Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Etnedal Fagernes Lufthavn Leirin/Avinor 6 Vedlikeholde en felles utstyrs-/ mannskapsliste og vedlikehold av et felles elektronisk kart for hele området. Nord-Aurdal kommune 7 Gjennomføre skrivebordsøvelse (Table Top) felles for kommuner nord og vest for Gardermoen og ved Leirin. Politiet OSL/Fagernes Lufthavn Leirin/Avinor Sykehuset Innlandet Kommunen Sivilforsvaret Frivillige organisasjoner Luftambulansen Heimevernet Akutt forurensning Innledning Med akutt forurensning menes forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter forurensningsloven. Akutt forurensning omfatter utslipp av farlige stoffer som olje, kjemikalier og kloakk til luft, vann og grunn. Følgende områder vil vurderes: akutt forurensning etter utslipp av oljeprodukter og utslipp i tettbebygd område av ca. 30 m3 flytende giftig stoff eller gass. Årsak og risiko for akutt forurensing Det er to hovedårsaker til akutt forurensing i Oppland og det er transportuhell på veg eller jernbane og utlekking fra stasjonær tank eventuelt etter brann eller ulykke. Som innlandsfylke er Oppland uten sjøtransport. l transportsektoren vil akutt forurensing vanligvis oppstå under transport av olje, kjemikalier eller annet farlig gods. Slike transporter på veg eller bane har lite volum sammenlignet med sjøtransporter, men kan likevel skade befolkning, jordbruk, grunn og vassdrag. Økonomisk vekst har ført til økt forbruk og dermed økt transportbehov både av råstoffer til produksjon og konsum. Økt trafikk gir større risiko for akutte utslipp. Akutt forurensning kan også oppstå i forbindelse med lagring av olje og kjemikalier i tanker, både over og under bakken. Sannsynlighet. Det vurderes som meget sannsynlig med akutt forurensning etter utslipp av oljeprodukter. Det vurderes som sannsynlig med akutt forurensning etter utslipp av 30 m3 flytende, giftig stoff og gass i tettbygd område. De vanligste akuttutslippene i Oppland har vært lekkasje fra nedgravde 79

81 oljetanker. Årsak kan være rust på ståltanker etter flere år i grunnen eller glassfibertanker som revner; på grunn av setninger og ujevn trykkbelastning. Det er oftest diesel- eller lett fyringsolje som har lekket ut til overvannsledninger, dreneringsledninger eller gjennom jordsmonnet til nærmeste vann eller bekk. Akuttutslipp har også oppstått under anleggsvirksomhet. Et langvarig utslipp til grunnen ved søl eller lekkasje kan samle seg i lommer i grunnen. Når slike lommer punkteres, for eksempel ved graving, kan det oppstå akuttutslipp. Et eksempel på slik hendelse i Oppland var i forbindelse med utgraving av et større næringsbygg i Lillehammer. Bygget skulle oppføres der en bensinstasjon hadde vært tidligere. Det viste seg at det var mye bensin og olje i grunnen og det ble en omfattende prosess og få dette fjernet. Konsekvenser Akutt forurensning etter utslipp av oljeprodukter anses som farlig for mennesker, miljø, samfunnsviktige funksjoner og økonomiske verdier. Akutt forurensning etter utslipp på 30 m3 flytende, giftig stoff anses som kritisk for mennesker, miljø, samfunnsviktige funksjoner og økonomiske verdier. Utslipp på 30 m3 flytende, giftig gass sanses å være katastrofalt for mennesker, samfunnsviktige funksjoner og økonomiske verdier, mens det kun vurderes som en viss fare for miljøet. Forebygging og beredskap l Oppland er kommunal beredskap mot akutt forurensning organisert med: Lillehammer Region brannvesen som vertsbrannvesen Lesja og Dovre Brannvesen - Depotkommune for Nord Gudbrandsdal Fagernes Brannvesen - Depotkommune for Fagernes l Valdres Brannvesenet har en sentral rolle i beredskapsarbeidet mot akutt forurensning. For alle tre regionene er det utarbeidet egne beredskapsplaner som revideres jevnlig. Det drives også opplæring og øvelser innen den enkelte region. Primært plikter den som er ansvarlig for akutt forurensning å varsle brannvesenet eller politiet når slike situasjoner oppstår. Det er også en plikt for enhver annen å varsle med mindre det er åpenbart unødvendig. Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning, skal selv sørge for nødvendig beredskap for å hindre eller begrense virkningen ved et eventuelt uhell. Dette gjelder spesielt større bedrifter Radioaktiv stråling Radon Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass. Radon er nest hyppigste årsak til lungekreft etter aktiv røyking og anslås å forårsake rundt 300 dødsfall hvert år i Norge. Store internasjonale vitenskapelige studier av radon og lungekreft i befolkningen viser at radonrisiko er proporsjonal med radoneksponering, uten en nedre terskelverdi. Risikoen øker med eksponeringstid og økende radonkonsentrasjon. Alunskifer er en versting i radonsammenheng. Bergarten er en svartskifer som inneholder mye av grunnstoffet uran. Uran brytes ned til nye radioaktive stoffer, blant annet radium, som i sin tur brytes ned til radon (222Rn). I Oppland er det forekomster av alunskifer av betydning i Gjøvik, Søndre land, 80

82 Nordre Land, Gran, Østre Toten, Etnedal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal og Nord-Fron (se alunskiferkart Statens strålevern/ngu på Alunskifer anses ikke å gi akutt fare for radonstråling, men er likevel viktig at kunnskap om alunskifer tas hensyn til i arealplanlegging. Der det finnes alunskifer foreslår Strålevernet at det vurderes hensynssoner i henhold til plan- og bygningslovens En norsk studie viser at 10 prosent av boligene bygget på alunskifer har radonkonsentrasjon over 1000 Becquerel per kubikkmeter inneluft (Bq/m3). Den anbefalte tiltaksgrensen er på 100 Bq/m3. Statens strålevern anbefaler generelt alle boligeiere å gjennomføre radonmålinger. For boliger i alunskiferområder er det særdeles viktig å måle (alle bygninger bør radon måles regelmessig og alltid etter ombygninger). Det er rimelig å få gjennomført radonmålinger, og det er ofte også enkelt å gjennomføre tiltak slik at radongassnivået synker under grenseverdiene. Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier: Tiltaksgrense på 100 Bq/m3 Så lave nivåer som mulig tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3 Ved grave- og byggearbeid er det svært viktig å behandle grunnen riktig. Radon kan frigjøres til luft når massene graves opp. Sulfidene omdannes til svovelsyre i kontakt med oksygen og vann og gjør at tungmetallene kan løses ut og gi avrenning. Det er derfor knyttet spesifikt regelverk til bygge- og gravearbeid. (Som følge av endringer i regelverket om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid, er alunskifer nå å betrakte som forurenset grunn dersom det blir gravd opp som del av et byggeprosjekt.) Radioaktiv forurensning nedfall/ nedbør Radioaktivt forurensning kan oppstå som følge av nedbør etter ulykke i atomkraftverk, som følge av satellittstyrt eller ulykke ved transport av radioaktivt avfall. Villede hendelser (terror) mot atomkraftverk, lager eller transport kan også forårsake radioaktiv forurensning. Slike hendelser med radioaktiv forurensing anses som lite sannsynlige, men hvis de først skulle inntreffe vurderes konsekvensene til å være katastrofale for mennesker, miljø, samfunnsviktige funksjoner og økonomiske verdier. Beredskapen er bygget opp rundt Kriseutvalget for atomberedskap som består av representanter fra sentrale myndigheter som har et spesielt ansvar i atomberedskapen. Statens strålevern er leder og sekretariat for kriseutvalget. Fylkesmennene er atomberedskapens regionale ledd. 81

83 AKTUELLE TILTAK: Nr Tiltak Ansvar Utarbeide handlingsplaner med tiltak for å redusere konsekvensene av forhøyde radonkonsentrasjoner for bygging av nye og eksisterende boliger, barnehager og skoler. Tiltak kan være: Kartbasert verktøy for bruk i vurdering av radonfare Sikre at data om byggegrunn og geologi, radon i vann i boret brønn, bygningskonstruksjon og radon i inneluft samles inn og gjøres tilgjengelig. Utarbeide grunnleggende informasjonsmateriale om radon. Holde kommunene fortløpende oppdatert om den statlige og regionale atomulykkesberedskapen, samt krav og forventinger til lokalt nivå. Foreta gjennomgang av eget beredskapsplanverk opp i mot krav/forventninger til måle- og analyseoppgaver i forbindelse med radioaktiv forurensning Gjennomføre en skrivebordsøvelse (Table Top) som gjelder radioaktiv forurensning/nedfall på regionalt og lokalt nivå. Kommunene Fylkesmannen Statens strålevern Mattilsynet Fylkesmannen Mattilsynet Sivilforsvaret Forsvaret Fylkesmannen Politiet Kommunene Mattilsynet Forsvaret Sivilforsvaret 6 Integrere atomulykkesoppgaver i egne kriseplaner. Kommunene Industriulykke Industriulykker er regulert i hovedsak i to forskjellige retninger. Det ene er industri som er underlagt storulykkeforskriften, og det andre er industri som er underlagt meldeplikt til Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon. Storulykkeforskriften gjelder virksomheter som håndterer farlige kjemikalier over visse mengder. I Oppland gjelder dette 10 bedrifter (2012). Storulykkeforskriften skiller bedriftene i to grupper ut i fra mengden farlige kjemikalier som håndteres i virksomheten, 6- og 9 - bedrifter. 9-bedrifter er virksomheter som oppbevarer de største mengder farlige stoffer og med krav til utarbeidelse av sikkerhetsrapporter. Disse er også pliktige til å informere relevante offentlige myndigheter om forhold av beredskapsmessig betydning. 6; bedrifter har krav om en summarisk myndighetsrapportering. Kommunene får årlig tilsendt oversikt over virksomheter som faller inn under storulykkeforskriften. DSB eller den enkelte virksomhet kan kontaktes for å få oversikt over storulykkevirksomheter og tilgang på meldinger og/ eller sikkerhetsrapporter. DSB har i tillegg lagt til rette for at kommuner, brannvesenet, 110-sentralene, fylkeskommunene og fylkesmennene får tilgang til informasjon om anlegg med farlig stoff, unntatt data om lager av 82

84 eksplosive varer. Anleggsinformasjon om lagring av farlig stoff kan søkes opp i skjermbilder og kartvisning (*FAST * anlegg og kart). Kartet viser også rørledninger (infrastruktur) for transport og distribusjon av naturgass og andre farlige stoffer. Tilgangen til systemet er passordbelagt. Informasjonen om anleggene er begrenset til myndighetenes geografiske ansvarsområde. Kommunene kan få data om eksplosivanlegg ved henvendelse til DSB. Farlige stoffer kan være brannfarlige stoffer, reaksjonsfarlige stoffer, trykksatte stoffer eller eksplosjonsfarlige stoffer, se definisjon i brann- og eksplosjonsvernloven, forskrift om håndtering av farlig stoff og forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. I Oppland er det et begrenset antall virksomheter som oppbevarer og håndterer farlige stoffer. Det kan være: 1) Eksplosivanlegg 2) Farlig stoffanlegg Virksomheter som skal oppbevare farlige stoffer, sender elektronisk melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) før utstyr og anlegg tas i bruk. Noen virksomheter må i tillegg ha samtykke fra DSB. Det er virksomheter med større mengder farlige kjemikalier som omfattes av storulykkeforskriften. Innmeldte data om farlig stoff blir registret og lagret i databaser hos DSB. Virksomheter i bestemte næringskoder og som sysselsetter 40 eller flere personer, skal ha et robust industrivern for å begrense konsekvensene av uønskede hendelser kan få for liv og helse, miljø og materielle verdier, se forskrift om industrivern. Virksomhetene er meldepliktig til og underlagt tilsyn fra Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO). NSO rapporterer oversikt til DSB. DSB distribuerer oversikter til de ulike kommunene i fylket. Med bakgrunn i dette skal den enkelte kommune ta inn spesielle forhold i sin ROS. Per kommer 43 bedrifter i Oppland inn under forskrift om industrivern. Virksomhetene skal vurdere risiko på bakgrunn av kartlegging av farer og problemer med hensyn til håndtering av farlige stoffer. Vurderingene skal inkludere interne og eksterne forhold samt uønskede tilsiktede handlinger. Lokale og offentlige etater må ha oversikt over hvilke virksomheter i eget område som oppbevarer og håndterer farlig stoffer, og hvilken risiko dette kan innebære. Dette er grunnlag for risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplanlegging. Kommunene skal for eks. i den kommunale arealplanlegging og byggesaksbehandling ta hensyn til anlegg hvor farlig stoff lagres eller håndteres. Det er krav om samordning av beredskapen i de tilfeller der en hendelse kan påvirke en annen industrivernpliktig bedrift, eks. industriparker. Virksomhetene har krav om risikovurdering og beredskapsplan. Politiet kan når en ulykke skjer, anmode om bistand fra en "nabobedrift" som også er underlagt industrivern. 83

85 Dam/rørbrudd Generelt For vassdragsanlegg i konsekvensklasse 2, 3 og 4 stilles det krav om å utarbeide beredskapsplaner mot vassdragsulykker. For dammer i de nevnte konsekvensklassene stilles det også krav om å gjennomføre dambruddsbølge-beregninger. Disse skal danne grunnlaget for utarbeidelse av dameiers beredskapsplaner. Bilde: Roppademingen 1976 Foto: (NVE) For rørgater med betydelige bruddkonsekvenser stilles det krav om oppfølging av sikkerheten. Slike anlegg skal også omfattes av anleggseiers beredskapsplan. Lov om vassdrag og grunnvann fra 2001, 38, og forskrift sikkerhet ved vassdragsanlegg, 7-4, krever at den ansvarlige for vassdragsanlegg har utarbeidet beredskapsplan for å håndtere unormale hendelser. I praksis stilles det krav om beredskapsplaner i klasse 2, 3 og 4. Det stilles ikke krav om beredskapsplan for anlegg i klasse 1 da bruddkonsekvensene ikke omfatter boliger. NVE kontrollerer at kravet om beredskapsplan er oppfylt ifm revisjon av eiernes internkontrollsystem (systemrevisjon). Beredskapsplanen skal holdes ajour og øves minst hvert 3. år. I vassdrag med flere eiere, anbefales det å gjennomføre felles øvelser. Det bør lages rapport fra øvelser slik at erfaringene kan inkluderes i reviderte beredskapsplaner, og slik at man har en dokumentasjon overfor NVE ved systemrevisjoner. Beredskapsplanen må være tilpasset eierorganisasjonen og de aktuelle anleggenes størrelse, kompleksitet, beliggenhet mv. Det må være en operativ plan som gir et best mulig grunnlag for å avverge uhell eller redusere skadevirkningene dersom et uhell inntreffer. Innsatsplaner for aktuelle ulykkessituasjoner/kriser bør utarbeides på grunnlag av en analyse av unormale situasjoner. Enkle risikoanalysemetoder, som grovanalyser, kan være egnet til slike formål. Ytre påkjenninger som flom, storm og ras, eller ulike former for funksjonssvikt må vurderes. Grenseverdier for akseptabel lekkasje, kritiske vannstander mv kan finnes i dimensjoneringsgrunnlaget eller i revurderingsrapporter for dammen. Grenseverdiene skal være en del av analyseplanen, og de skal brukes til å definere beredskapsnivå eller utløse varsel til lokale redningsmyndigheter. Brudd på rørgater kan forårsakes av både ytre påkjenninger og som følge av trykket i røret. Mindre sprekker eller hull i røret betraktes som mest kritisk da vannstrålen kan ha betydelig rekkevidde. Ved klassifisering blir nærområdet rundt røret vurdert med hensyn til bruddkonsekvenser. Denne kan benyttes som grunnlag for planlegging av beredskap for rørgater i klasse 2 og 3. NVE har stilt krav om at det skal gjøres dambruddsbølgeberegninger for alle dammer i klasse 2, 3 og 4, se damsikkerhetsforskriften 7-3. I tillegg til at beregningene er et viktig grunnlag for beredskapsog evakueringsplaner, kan de benyttes som grunnlag for å avgjøre om en dam er plassert i riktig konsekvensklasse. NVE kan for øvrig kreve at dambruddsbølgeberegninger gjennomføres for alle dammer, uavhengig av opprinnelig klasse, dersom det er tvil om klasseplassering. En dambruddsbølgeberegning beskriver hvordan en bruddbølge forplanter seg nedover i et vassdrag etter et dambrudd, og hvilke områder som dermed oversvømmes. Det gjøres beregninger for to 84

86 initialvannstander hhv en normal situasjon med middelflom i vassdraget (middelflom) og en ugunstig situasjon med 1000-årsflom (dimensjonerende flom). Hovedmålsetningen med beregningene er at de skal danne grunnlag for dameiernes egne beredskapsplaner og de lokale redningsmyndigheters evakueringsplaner. Dameier er pliktig til å informere om resultatene fra dambruddsbølgeberegningene til berørte parter (berørte kommuner, politidistrikt, redningsmyndigheter mv). Oversvømt område presenteres på dambruddskart vedlagt et sammendrag av de øvrige resultatene for utvalgte steder langs vassdraget. De viktigste resultatene er vannhastigheter, vannstandsstigning og ankomsttider for bølgefront og bølgetopp. Ankomsttidene kan brukes til å vurdere tilgjengelig tid for varsling/ evakuering. Status for dambruddsbølgeberegninger i Oppland fylke viser at Begnavassdraget, Dokkfløy og Einavatnet er sluttført. Beregninger for klasse 2 og 3-dammer i Gudbrandsdalen er ikke mottatt, slik at dette snarlig vil bli tatt opp med de aktuelle dameiere. AKTUELLE TILTAK: Nr Tiltak Ansvar 1 Planlegge og gjennomføre en beredskapsøvelse på et større dambrudd (skrivebordsøvelse/table Top eller fullskalaøvelse). Dameier *) NVE Kommunen Politiet *) Dameiere er Glommen og Laagen brukseierforening og Foreningen til Bægnavassdragets Regulering Brann i institusjon Innledning Brann i en institusjon bar skjedd flere ganger i Norge, også i vårt fylke.(sykehus og bo- og servicesenter) Oppland Fylke har alt ifra større sykehus, sykehjem, flere bo- og servicesentra samt flere bofellesskap og bokollektiv. Ved alle disse objektene bor det flere personer som trenger assistert rømning. Brann i en helseinstitusjon setter de ansatte på en alvorlig prøve da det å handle riktig har avgjørende betydning for utfallet av hendelsen. En brann kan komme helt ute av kontroll etter bare l - 3 minutter og da kan man ikke forvente at helsepersonell kan være opplært og øvet til å takle en slik situasjon. Brann i en helseinstitusjon, der mange mennesker er truet er en stor utfordring både for beboere, ansatte og brannmannskaper. Årsaker og sannsynlighet Brann kan enklere starte i gamle bygninger og eller dersom det i bygningen er mangelfull seksjonering. Andre årsaker til slike branner er mangler ved HMS-arbeidet eller menneskelig svikt. Det kan også være teknisk svikt på brannvarslingsanlegget som forårsaker brannen. Klimaendringer ventes å gi økt lyn-aktivitet som igjen gi økt brannrisiko. Det vurderes som sannsynlig at et scenario med storbrann på institusjoner, sykehus og hoteller skal inntreffe. Konsekvenser En stor brann på institusjon, sykehus eller hotell kan få katastrofale følger hva gjelder mennesker liv og helse og økonomiske tap. Et slikt storbrann-scenario vurderes som kritisk for samfunnsviktige funksjoner, mens det kun antas at det vil representere en viss fare for naturmiljøet. 85

87 Brann i fjerntliggende overnattingsvirksomhet Denne hendelsen prioriteres med bakgrunn i at hendelsen har alvorlige konsekvenser og ofte vanskelige tilkomstmuligheter. Samtidig antas det å være et behov for samordning og koordinering av ressurser. Det forebyggende ansvaret for brann ligger primært hos eier av virksomheten, mens kommunale brannvesen har et tilsynsansvar. På grunn av lang avstand til brannvesen/ ambulanse bør brannverns-tiltak utover minimumskrav kunne gjøres gjeldende. Kvitfjell (Foto: Einar Almehagen, GD) For å redusere sannsynligheten for brann i fjerntliggende overnattingsvirksomhet vil en god internkontroll fra virksomhetseiers side, samt en rask oppfølging av eventuelle pålegg fra tilsynsmyndigheten være av avgjørende betydning. For å bedre beredskapen ved brann bør kommunene i samarbeid med virksomhetseier politi, sivilforsvar og aktuelle frivillige organisasjoner, drøfte eventuelle forventninger om bistand i redningsarbeidet. Dette må tas inn i de kommunale kriseplanene. Kommunene bør spesielt tenke gjennom hvordan de kan evakuere gjester til nærliggende husvære, bruk av varmetelt og det bør ses på transportmuligheter spesielt vinterstid. AKTUELLE TILTAK: Nr Tiltak Ansvar Planlegge og gjennomføre en SAMØVELSE på brann i fjerntliggende overnattingsvirksomhet. Skrivebordsøvelse (Table Top) eller fullskala Registrere og dokumentere muligheter for bruk av slokkevann. Registrere og dokumentere alternative bygg for evakuering av personell utsatt for brann på fjerntliggende overnattingsvirksomhet. Politiet Virksomhetseier Kommunen Sivilforsvaret Frivillige organisasjoner Kommunen Virksomhetseier Kommunen Politiet Virksomhetseier 86

88 Brann i fjellanlegg og tunnel Ikke ferdigstilt Ulykke/brann ved større kulturarrangement Ikke ferdigstilt 6.6. Kritisk infrastruktur Bortfall av elektrisk kraft Myndighet, lover og forskrifter Ansvarlig departement og direktorat for kraftforsyningen er Olje- og energidepartementet (OED) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Energiloven (Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m.) gir bl.a. pålegg innen beredskap i kraftforsyningen og fjernvarme. Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen (beredskapsforskriften) fra NVE gir utførlige krav innen beredskap i kraftforsyningen og fjernvarme. Kraftnettet og nettselskaper Kraftnettet i Oppland er strukturert i tre nivåer på samme måte som nettet i resten av landet. Sentralnettet er det øverste nivået med spenning på 300 kv og eies av Statnett. Sentralnettet er landsomfattende og sørger for kraftflyt mellom landsdelene. Sentralnettet i Oppland har flere forbindelser over fylkesgrensa, både nordover mot Trøndelag og sørover mot Oslo-området, samt østover til Hedmark og Østerdalen. Sentralnettet er viktig for strømforsyningen i Oppland. Regionalnettet har spenning 66 eller 132 kv. Regionalnettet på Vest-Oppland og i Valdres eies av Eidsiva Nett AS, mens regionalnettet i Gudbrandsdalen eies av Gudbrandsdal Energi og Eidefoss AS. Regionalnettet er hovedfordelingsnettet og forbinder sentralnettet med lokale fordelingsnett og store kraftverk. Det lokale høyspente fordelingsnett er i hovedsak på 22 kv og 11 kv. Nettet til sluttkundene er lavspent, 230 V eller 400 V. I Oppland er det ni nettselskaper som eier og driver distribusjonsnett med levering til sluttkunder. Selskapene har levering i følgende kommuner: Skjåk Energi: Skjåk Eidefoss AS: Lesja, Dovre, Sel, Vågåmo og Lom Gudbrandsdal Energi: Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu og Øyer Eidsiva Nett AS: Gausdal, Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten VOKKS Nett AS: Etnedal, Nordre Land og Søndre Land Sør-Aurdal Energi BA: Sør-Aurdal Valdres Energi AS: Vestre Slidre, Øystre Slidre Nord-Aurdal Vang Energiverk KF: Vang Hadeland EnergiNett: Gran, Lunner og Jevnaker 87

89 Leveringspålitelighet Leveringspåliteligheten er kraftsystemets evne til å levere elektrisk energi til sluttkundene. Leveringspåliteligheten er knyttet til hyppighet og varighet av avbrudd og angis ved flere standardiserte indekser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utarbeider årlige statistikker over avbrudd i strømforsyningen til sluttkunder på grunnlag av innrapporterte data fra nettselskapene. Statistikkene finnes på NVEs internettside. Statistikken for langvarige avbrudd (over 3 minutter) viser følgende gjennomsnitt for sluttkundene (sum av varslede og ikke varslede avbrudd): Indeks Område Snitt Antall avbrudd pr år (SAIFI) (antall/år) Avbruddstid pr avbrudd (CAIDI) (timer) Sum avbruddstid pr år (SAIDI) (timer) Oppland 3,0 2,4 3,0 3,2 2,1 2,3 3,8 1,9 2,7 Norge 1,9 2,1 2,0 2,1 1,8 1,6 2,7 1,6 2,0 Oppland 0,7 0,8 0,8 0,9 0,8 1,0 1,5 0,9 0,9 Norge 1,2 1,3 1,2 1,2 1,1 1,1 1,6 1,1 1,2 Oppland 2,1 2,0 2,4 3,1 1,7 2,3 5,8 1,7 2,6 Norge 2,3 2,6 2,4 2,5 2,0 1,7 4,3 1,8 2,5 Kilde: NVE Statistikken viser følgende hovedtrekk: Leveringspåliteligheten er relativt stabil fra år til år, men med et avvikende år av og til Leveringspåliteligheten i Oppland avviker lite fra gjennomsnittet for hele landet Lavere leveringspålitelighet i 2011 skyldes ekstremværet Dagmar Sluttkundene i Oppland har i gjennomsnitt i løpet av et år: 2,7 langvarige avbrudd (lenger enn 3 min) Avbruddstiden pr avbrudd er 54 minutter Sum avbruddstid i løpet av et år er 2 timer 36 minutter Leveringspåliteligheten varier lokalt i forhold til gjennomsnittet. Generelt er leveringspåliteligheten best i byer og tettsteder og avtar utover i distriktene hvor strømforsyningen skjer over lange linjer og ofte i skog. 88

90 Den største hendelsen som har rammet kraftforsyningen i Oppland i de senere årene var Dagmar i romjula Sterk vind førte til omfattende trefall mot kraftlinjene og forårsaket kortslutninger og skader. Hendelsen er et eksempel på hvilke hendelser som kan inntreffe i Oppland, hvilke skader som kan oppstå og hvilke konsekvenser de kan medføre. For ytterligere informasjon og statistikker om avbrudd i strømforsyningen henvises til NVEs årlige avbruddsstatistikker på NVEs internettside. Statnett utgir årlige oversikter over driftsforstyrrelser og feil det norske kraftnettet. Disse finnes på Statnett sin internettside. Nettselskapene kan på forespørsel gi nærmere informasjon om leveringspåliteligheten i eget forsyningsområde. Årsaker til strømavbrudd Luftlinjer er den anleggsdelen i kraftnettet som er mest utsatt for feil. Linjenettet er direkte utsatt for vær. Typisk trekk for Oppland er at mye av linjenettet er bygd i skog. I Oppland dominerer følgende årsaker: Vind fører til trefall mot kraftlinjene. Da oppstår ofte kortslutning og skader, og avbrudd i strømforsyningen til kunder. Snø legger seg på trær som bøyer seg på eller faller mot kraftlinjene. Dette kan føre til kortslutninger, skader og strømavbrudd. Torden opptrer i perioden fra mai til august. Lynnedslag medfører overspenninger og overstrømmer som skader komponenter i kraftnettet. Dette medfører kortslutninger og strømavbrudd. Fordelingstransformatorer er mest utsatte komponent. Typiske nye klimatiske påkjenninger som høyere temperaturer, lengre vekstsesong, flom og ras har hittil hatt ubetydelige konsekvenser for kraftforsyningen. Kraftforsyningens avhengighet av andre samfunnsfunksjoner Kraftforsyningen er avhengig av at andre samfunnsfunksjoner fungerer for selv å kunne opprettholde egen funksjon og leveringsevne. Viktigste funksjon er trolig telekommunikasjon. Selv om nettselskapene har et internt samband som gjør dem i stand til i drive egne anlegg, er de avhengig av offentlige telekommunikasjon for å ha kontakt med andre nettselskaper, myndigheter, kunder, media m.fl. Andre viktige samfunnsfunksjoner er: Framkommelighet på veier. Dette er svært viktig i feilsituasjoner for feilsøking og feilretting. Nødetater. Ved ulykker ved med personskader, brann og store materielle skader er det viktig at disse kommer raskt fram. Media. Ved strømavbrudd er radio raskeste og enkleste kanal for å formidle informasjon til kunder. Leverandører av materiell. Nettselskapene har egen beredskapslagre. Ved ekstreme hendelser kan det være nødvendig med tilførsel utenfra. Drivstoff. Kjøretøyer brukes i stor utstrekning under feilsøking og feilretting. Tilgang på drivstoff er avgjørende. 89

91 Aktuelle tiltak Siden uvær er dominerende feilårsak, bør kraftnettet bygges robust mot disse typer hendelser. Særlig etter hendelser som Dagmar, framkommer ønsker om tiltak. Tiltak som rydding til bredere kraftgater eller kabling er ofte nevnt. Dette er svært omfattende og kostbare tiltak, og krever store naturinngrep. Det er ikke realistisk å tro at disse vil bli gjennomført i stort omfang. Et enklere tiltak som allerede pågår, er å bygge høyspent distribusjonsnett med isolerte linjer. Slike linjer tåler trepåfall så lenge trærne ikke er for kraftige. Det beste konsekvensreduserende tiltaket er god beredskap hos nettselskapene. Nettselskapene i Oppland har kompetent personell til å håndtere ekstraordinære situasjoner. I tillegg har selskapene reservemateriell, kjøretøy og utstyr for reparasjoner og eget talesamband i tillegg til mobilnettet. Helikopter brukes i feilsøking i linjenettet noe som er meget effektivt. Dagmar viste at nettselskapene har god reparasjonsevne. Kundene må selv vurdere behovet for nødstrøm når det inntrer avbrudd i den ordinære strømforsyningen. Nettselskapenes ansvar er å gjenopprette ordinær strømforsyning uten ugrunnet opphold og har ikke ansvar for nødstrøm. Dersom kundene mener strømavbrudd kan få store konsekvenser, bør de anskaffe egen nødstrøm. Det er svært viktig at kundene er klar over ansvarsfordelingen Telekommunikasjonssvikt Telenettet vital del av kritisk infrastruktur Telenettet er en støttefunksjon som bidrar til at andre mer eller mindre viktige samfunnsfunksjoner skal kunne fungere på god måte. Tilgang til gode ekom- tjenester vil være viktig hvis det oppstår kritisk situasjon hos enkeltperson, i virksomhet eller i samfunnet for øvrig. For å sikre mest mulig forutsigbar tilgang til ekom- tjenester ved feil i telenettet, anbefales det at brukerne inngår leveranseavtale SLA (Service Level Agreement). Virksomheter eller enkeltbrukere som pålegges å ivareta samfunnskritiske oppgaver, må i utgangspunktet ha skaffet seg gode ekom- løsninger (primært i kombinasjon med SLA), slik at disse så langt som mulig sikrer tilgang til vitale ekom- tjenester på forutsigbar måte også når det oppstår kritiske feil i telenettet. EKOM- forskriften (pr. i dag) legger til grunn at teletilbyderne skal legge forholdene til rette for å opprettholde ekom- tjenester som blir vitale for å ivareta samfunnskritiske funksjoner i krise- eller beredskapssituasjoner. Det er myndighetene som skal fastslå om situasjoner gjør det nødvendig med slik fokusering, inklusiv å iverksette relevante bruker-prioriteringer. Utover for nødnummertjenestene, mangler grunnlaget for å kunne iverksette slike prioriteringer pr. i dag. Den enkelte virksomhet som blir pålagt av myndighet å ivareta kritiske samfunnsoppgaver, skal selv ta opp med sin teletilbyder om hvilke deler av ekom- leveransene som blir kritisk vitale for å kunne ivareta de pålagte oppgavene. Siden disse forholdene enda ikke er satt i system, må prioriteringene gjøres i krisesituasjonen, i samråd med relevant myndighet. 90

92 Redundans i telenettet Telenettet i fylket har en driftsstatus på høyde med resten av landet. Nettløsningene mellom sentrale tekniske anlegg i regionene, er basert på fiberkabel-nettverk med god redundans bl.a. gjennom bruk av ringløsninger som sikrer oppretthold eller reduserer bortfallstiden ved brudd i telenettet. På grunnlag av erfarte driftssituasjoner, samt endringer i kundenes leveransebehov, foregår det en kontinuerlig oppgradering av telenettet for å sikre kvalitet og fremkommelighet. Nettløsningene ut mot siste nivå i telenettet; mot endesentraler eller basestasjoner, er i hovedsak uten redundans. Lokale kan forbindelsen mellom brukernes bygg og teletekniske bygg være utsatt luftkabler vil kunne være mer utsatt enn jordkabler. Kundens valg av ekom- løsning med tanke på fysisk og teknisk utforming, må derfor stå i rimelig forhold til kundens behov for tilgang til ekom- tjenester. En bruker med kritiske ekom- behov, bør derfor vurdere tilknytning mot flere teletekniske bygg eller kombinere bruk av flere teletjenester for eksempel fast-/mobiltelefon eller fast/mobilt bredbånd. Tilgjengelighet til teletjenestene "Oppetiden" vil i utgangspunktet være "uten begrensninger", men vil likevel være påvirket av trafikksituasjonen i telenettet og eventuelle feil innenfor den enkelte teletjeneste eller i sambandssystemer som kan berøre flere teletjenester. Tilgjengelighet ved strømbrudd - lokale eller regionale Alle tekniske anlegg i Telenors fastnett er utstyrt med kraftreserver dimensjonert i forhold til anleggets størrelse, viktighet og lokalisering. Alle har batterireserver mens større anlegg har dieseldrevne aggregat i tillegg. Basestasjoner i mobilnettet kan ha batterireserve. Generelt sett kan det sies at viktige basestasjoner for å opprettholde dekning innehar en begrenset batterireserve. Lokal kraftutkobling skal vanligvis ikke by på spesielle utfordringer for ekom- tjenester så sant varighet på utkoblingen er kort. Telenors operasjonssenter kan ved lengre utfall iverksette relevante tiltak i forhold til dette. Hvis et anlegg "kun" er utstyrt med batterireserve, kan mobilt aggregat tas i bruk. Avtaler med entreprenører sikrer at reserveløsningene kommer på plass. Hvis et kraftbortfall ikke overstiger kapasiteten til de reserveløsninger som er etablert eller iverksettes som beredskapstiltak på aktuelt teknisk anlegg, vil anlegget fungere som normalt. Voldsomt uvær kan endre situasjonsbildet og skape fremkommelighetsproblemer. Et kraftbortfall kan også ha så stort omfang at ressursbehovet overstiger mulighetene for faktisk å kunne følge opp. Da må Telenor prioritere innsatsen. Regionale strømbrudd vil derfor kunne innebære større utfordring enn lokale. Tidsavgrenset høytrafikk Kapasitetsproblemer oppstår hvis trafikken overstiger det telenettet klarer å håndtere. Dette vil normalt oppleves som at man må prøve flere ganger for å kunne iverksette anrop. Det kan være 91

93 snakk om lokale kapasitetsproblemer, eller problemer av mer overordnet art for eksempel i transportnettet mellom basestasjoner i mobilnettet, mellom telefonsentraler eller mot mer sentrale deler av telenettet. I forbindelse med forventet lokal økning i mobilbruk slik som ved store arrangementer som er kjent for Telenor, vil Telenor foreta vurderinger av kapasitetsbehovet og eventuelt øke mobilkapasiteten i forhold til behovet i området. For å bygge opp kunnskap om slike situasjoner og endringsbehov, følger Telenor nøye med i bruksmønsteret og trafikkutvikling. I krisesituasjoner Hvis det oppstår en ulykke eller lokal krise i samfunnet som fører til at atskillig flere enn "forutsatt" kommer inn i dekningsområdet og bruker sin mobiltelefon, vil kapasiteten kunne fylles opp og det kan oppstå manglende kapasitet. På grunnlag av det lokale nettets utforming, kan det evt. iverksettes akutt-tiltak gjennom kapasitetsøkning på eksisterende basestasjoner og/eller ved bruk av mobilt beredskapsutstyr. Avhengighet i forhold til andre vitale ressurser Funksjonaliteten i telenettet vil være påvirket av om det er stabil tilgang til kraft. Sentrale deler av telenettet vil ikke være direkte avhengig av eksterne kraftleveranser, siden slike anlegg i tillegg har dieseldreven reservekraft. Tilgang til drivstoff vil med andre ord være kritisk faktor ved lengre kraftbortfall. Oppretthold av telenettet er ikke avhengig av vann. Kjølesystemer er konstruert slik at disse ikke skal være kritisk avhengig av vanntilførsler. Den grunnleggende utfordringen Også i telenettet kan det oppstå feil. Telenor arbeider derfor kontinuerlig med å forbedre og videreutvikle telenettet for å møte den omfattende behovsutviklingen samfunnet har for kommunikasjon. Det er allikevel viktig at den enkelte bruker forholder seg til at det eksisterer risiko for at teletjenester kan bortfalle for kort eller lengre tidsrom. Den som er kritisk avhengig av telenettet - spesielt virksomheter som ivaretar kritiske leveranser til samfunnet, må i nødvendig grad skaffe seg redundante ekom-løsninger gjennom for eksempel flere tilknytninger (atskilte kabeltraseer) mot fysisk atskilte teleanlegg og kombinasjon mobil, fast og evt satelittløsninger. Selv med slike tiltak etablert må virksomhetene ha kriseplaner som sikrer ivaretakelse av kritiske behov hvis det verste skulle skje. Det er viktig å merke seg at satellitttelefonsystemene har en begrenset kapasitet av samtidig bruker og er av avhengig av fri sikt til satellitt. Sårbarhet ved feil i telenettet påvirker den enkelte bruker Ved kraftbortfall; 92

94 Analoge telefonlinjer vil fungere så lenge Telenors anlegg fungerer ISDN-linjer vil fungere hvis bruker har telefonapparat med nødstrømfunksjon, Med mindre bruker har etablert kraftbackup, vil teleutstyr som trenger 220V stoppe opp hvis det oppstår kraftbortfall. Dette kan bl.a. omfatte Hussentraler Internett/IP-telefoner Modem for datalinjer Alarmsystemer Mobilsystemene vil kunne få redusert kapasitet og dekningsområde Brukerne kan miste mulighet for lading av batterier, et alternativ er å ha lademulighet fra bil. Brukernes forberedelser Brukernes avhengighet til ekom- tjenester må være kartlagt. Det blir viktig at brukernes valg av ekom- tjenester samt nettløsningen ivaretar nødvendig redundans så langt som mulig for å sikre opprettholdelse av brukerens ekom- behov. Rangering av egne interne systemer som krever ekom- tilgang kan være viktig som forberedelse for å vite hvilke som skal prioriteres (mht ekom- tilgang) i egen virksomhet hvis teknisk feil/ krise i telenettet fører til begrenset kapasitet overfor bruker Tilsiktede hendelser Dette avsnittet vil ta for seg tilsiktede handlinger fra mennesker som har til hensikt å skade/ødelegge personer, objekter, samfunnsfunksjoner, infrastruktur og industri i Oppland. Herunder kriminalitet som er satt i system og som rammer samfunnet tungt økonomisk. Norge er et lite land men med et stort engasjement utenfor landegrensene. Dette gjør oss også veldig aktuelle for å bli rammet av tilsiktede handlinger. Under begrepet tilsiktede handlinger ligger også begrepet politisk vold, dette er et langt videre fenomen enn terrorisme og omfatter også sabotasje, attentat og andre typer av aksjoner der vold brukes for å oppnå politiske mål. I Oppland har vi tung og viktig industri som lett kan bli utsatt for spionasje, terror og sabotasje, herunder Raufoss Industripark, hvor mange viktige bedrifter holder hus Terror og sabotasje Bakgrunn PST har de siste årene vurdert risikoen for terrorangrep i Norge som stadig økende. Angrepene på regjeringskvartalet og ungdommene på Utøya var ekstraordinære i omfang og brutalitet, men viser at Norge ikke er beskyttet mot terror eller politisk vold. 93

95 Terrorisme blir stadig mer transnasjonal, planleggingen kan skje i et annet land enn der den blir gjennomført. Et bekymringsfullt utviklingstrekk innenfor terror er at personer utøver terrorhandlinger alene (soloterrorisme). Hvert tiende terrorangrep retter seg mot myndighetsmål. Disse er attraktive for terrorister fordi de er viktige symboler og fremstår som et angrep på selve ryggraden i samfunnet. Angrep mot tett befolkede områder i verden generelt er siden 2001 ofte utført av militante islamistiske grupper. Terrorangrep mot kollektive transportmidler har det siste tiåret både rammet London og Madrid, med følge at mange liv har gått tapt. Spania og England er land som ikke ligger langt unna geografisk og som vi kan sammenligne oss med. De som står bak tilsiktede handlinger har til hensikt å svekke vårt samfunnssystem og/ eller profilere saken. Gjerningspersonene kan også være i psykisk ubalanse eller være i hevn modus. Terrorisme er et felt i stadig utvikling og vi må forvente det uventede, selv i Oppland. Risiko Med utgangspunkt i det ukjente og fremmede, er risikoen for at dette kan skje i Norge og Oppland til stede. 22/7 har gjort at terroren har senket terskelen for at andre skal planlegge å gjennomføre tilsiktede handlinger. Aktiv etterretningstjeneste i Europa har avverget mange anslag som har vært planlagt. Norges engasjement i Afghanistan og andre land, setter Norge på terrorkartet. Hvis vi ser historisk tilbake til 1973, opplevde Oppland politisk motivert vold i Lillehammer saken, hvor Ahmed Bouchiki ble likvidert. Dette viser at risikoen er stor i Norge, og vi må ta høyde for at vi vil bli rammet igjen, men vi vet ikke hvor og når. Det har vært hendelser i Oppland og ellers i Norge, hvor enkelt personer har angrepet andre mennesker på offentlige transportmidler med fatalt utfall. Slike hendelser er sannsynlige og vil være kritisk for de det rammer, og vil meget sannsynlig skje igjen. Vår infrastruktur er sårbar og samfunnet er avhengig av strøm, tele og vann. Vi ser at dette lett settes ut ved ekstremvær og sikkerheten opp mot sabotasje og terror er også liten. Personer med ønske om å ramme Norge kan lett gjøre anslag mot vår sårbare infrastruktur. I Oppland er det gjennom året mange store arrangementer med mange mennesker samlet på et relativt lite område. Gjerningspersoner kan vurdere angrep for å ramme mange og skape redsel. En slik handling medfører store media oppslag. Skoler og kjøpesenter har blitt rammet av tilsiktede handlinger i våre naboland. Det er ingen ting som tilsier at dette ikke kan skje i Norge og i Oppland. 94

96 Sårbarhet Tilsiktede handlinger som rammer samfunnet medfører en stor redsel blant mennesker. Dette medfører ofte at menneskene holder seg borte fra det offentlige rom. Dette kan ha store økonomiske konsekvenser. Terror og sabotasje, mot vår allerede sårbare infrastruktur, vil gi store konsekvenser for den daglige driften av landet vårt. Terrorhandlinger skaper frykt og menneskeliv kan gå tapt. Å måle dette i kroner eller andre parametere er umulig. AKTUELLE TILTAK Nr 1 Tiltak God kommunikasjon mellom politi, helse og PST, slik at aktuelle gjerningspersoner blir oppdaget. Ansvar Politiet, PST, kommuner og Sykehuset Innlandet HF Fysisk sikring av objekter. Bevisstgjøring av objekteiers ansvar, bevisstgjøring av egen sikkerhet. Oppdaterte beredskapsplaner som er kjent internt og eksternt. Bred planleggingsprosess i forkant av arrangementer, hvor nødetatene, arrangør og kommunen deltar på planleggingsmøter. Planlegge og gjennomføre en fullskala ØVELSE på en større terror aksjon Objekteier, politi og kommuner Objekteier, kommuner, politi Arrangør, politi, brann, Sykehuset Innlandet HF og kommunene Politiet Kommunen Sykehuset Innlandet HF Objekteier Frivillige organisasjoner Skyting pågår situasjoner Bakgrunn Skyting pågår situasjoner er ofte rettet mot myke mål som skoler. USA er det landet som har hatt flest slike hendelser og den første allerede i Den siste tiden har dette eskalert, og i USA har man hatt 24 hendelser de siste 7 årene opplevde USA også skyting mot førskole/ barnehage. Finland har hatt to skyteepisoder (2007 og 2008). Begge disse var rettet mot videregående skoler. De som gjennomfører disse aksjonene, er personer uten klare politiske eller ideologiske motiver og det defineres ikke som terrorisme. 95

97 De siste årene har vi også sett skyting pågår situasjoner på arbeidsplasser og andre steder hvor mennesker er samlet. I Sveits i 2013 opplevde man skyting på et sagbruk. I Finland den drepte en mann sin tidligere kjæreste og etterpå fire av hennes kollegaer på et kjøpesenter. Mange av gjerningspersonene har et stort oppmerksomhetsbehov og mange har slitt med psykiske lidelser over år. Risiko Gjerningspersonene bak disse handlingene er ofte i psykisk ubalanse. De kan ha vært utsatte for mobbing, trakassering, sterke opplevelser, omsorgssvikt eller følelsesmessige forhold som de ikke takler. Slike personer kan finnes på alle skoler, arbeidsplasser og i alle sosiale lag. Med andre ord så kan disse kandidatene finnes rundt oss overalt i samfunnet. Noen kan bruke det offentlige rom eller venner til å si ifra hva de kommer til å gjøre, andre røper ingen ting og oppfører seg normalt i omgang med familie og andre helt fram til de starter den planlagte hendelsen. I Oppland har vi de siste årene hatt flere aksjoner og hendelser på bakgrunn av bekymringsmeldinger om personer som har ytret skremmende tanker og meninger. Dette viser bare at det er meget sannsynlig at slike hendelser også kan ramme Oppland. Sårbarhet Riktig håndtering av slike hendelser er viktig for å redusere og eliminere elevenes og ansattes senskader, som for eksempel posttraumatiske etterreaksjoner, som søvnvansker, konsentrasjonsvansker, påtrengende minner, skyldfølelse, kroppslige reaksjoner og lignende. Særlig barn er sårbare og trenger mye omsorg og oppfølginger i ettertid. Dette må være bygd på godt omsorgslederskap fra skolen, arbeidsplassen og den kommunen som er rammet. Skyting pågår situasjoner vil også skape redsel hos de som har vært til stede og andre som føler at de kan sette seg i samme situasjon. De som opplever å miste noen vil oppleve sorg og savn. Dette lar seg ikke måle og slike hendelser gjør oss veldige sårbare og man kan ikke tidfeste når man er tilbake i normalsituasjon - om man noen gang kommer dit. Med normalsituasjon menes; hvordan du hadde det før hendelsen/ opplevelsen. Forebygging og beredskap Hvis man ser på skoleskytingen i Finland i 2008 og bakgrunnen til gjerningspersonen, ser man en historie med mentale helseproblemer over lang tid. Flere hendelser i gjerningsmannens liv hadde påvirket han på en negativ måte og forsterket hans helseproblemer. Gjerningen var også en kopi, og vi ser at fokus på slike hendelser kan tenne ideer hos andre, og være med å gi det siste dyttet i retning av en fysisk gjennomførelse. Skolene må fokusere på mobbing, og oppfølging av elever som blir sosialt utstøtt. 96

98 Skolen må ha et nært samarbeid med politi, hvor oppdatering av beredskapsplaner og samøvelser er tema. Politiet må delta aktivt på bekymringssamtaler med elever som viser skremmende holdninger og adferd. Skolen må også ha fokus på kontakt med sin arbeidsgiver og barnevernet i kommunen. Flyt av opplysninger mellom kommune, skole og politi er ønskelig, slik at elever med avvikende holdninger blir fanget opp og fulgt opp. Det er viktig at disse tre aktørene også oppretter et forum, hvor slike opplysninger kan deles på en sikker måte. Et synlig politinærvær er også viktig på skoler, for å bryte ned barrierer og senke terskelen for å ta kontakt å varsle. Terskelen for å informere om observasjoner eller hendelser skal være lav både hos skole, kommune og generelt på alle arbeidsplasser. Alle firmaer og arbeidsplasser skal ha fokus på ansatte og følge opp personer som sliter i hverdagen med belastende opplevelser både på jobb og privat. Det er viktig å se alle, og å bry seg. AKTUELLE TILTAK: Nr Tiltak Ansvar Firmaer, kommuner og skoler skal ha en oppdatert og øvd beredskapsplanen - som er allmenn kjent blant ansatte. Opprettes forum for god kommunikasjon mellom skoler, kommune og politi. Oppdatert og proaktiv personalledelse som kommuniserer godt innad og ut mot politi. Firmaer, kommuner og skoler Kommuner, skoler og politi Ledelsen i private/ offentlige firmaer og kommuner med personalansvar 4 God kommunikasjon mellom helseforetak og politi. Sykehuset Innlandet HFog Politi 5 Overvåkning av nettet. Kommune, politi 6 Fullscala øvelse på en større hendelse innenfor emnet skyting pågår. Politi Kommune Ledelse i firmaer Sykehuset Innlandet HF Annen alvorlig kriminalitet Bakgrunn Daglig er det personer som blir utsatt for alvorlig vold og trusler. Ofte skjer denne volden på byen eller på fest og er rusrelatert. Vold i nære relasjoner, som for eksempel innenfor familien og trusler mot tidligere samboer/ektefelle som har flyttet fra volds- og trusselutøveren. Barnefordelingssaker 97

99 er også veldig betente og kan øke faren for at en av foreldrene kan kidnappe barn og ta dem med ut av landet. Trusler og vold er ofte relatert til psykisk lidelse, og volds- og trussel utøver kan både befinne seg ute i samfunnet eller innlagt på psyk. sykehus. Voldelig ekstremisme i Norge, vil være lav ifølge politiets omverdenanalyse for Vi kan allikevel ikke se bort fra at personer i Norge, og da særlig unge borgere kan knyttes opp mot ekstreme miljøer. Dette er en form for radikalisme, som def.: en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål. Hatkriminalitet er en ny definisjon innenfor kriminalitetsregistrering. Dette er kriminalitet som har rasistisk, fremmedfiendtlige og homofobiske motiver, eller som på en annen måte er begrunnet i fordommer mot en person eller gruppe av personer på grunnlag av deres faktiske eller oppfattede gruppetilhørighet. Risiko Familiemedlemmer er de personene som oftest blir rammet av vold og trusler fra personer de bor i sammen med eller har hatt et forhold til. Statistikken er klar på dette. I Norge på 6 mnd i 2013 har det vært 11 drap, på partner/eks partner. Et av disse har vært i Oppland. Risikoen for at slikt skjer er svært sannsynlig. Voldelig ekstremisme fra høyre siden er økende i Europa parallelt med høyere arbeidsledighet og lavere levestandard. Det er så langt ikke grunnlag for å si at høyreekstreme grupper i Norge vil bli mer voldelige i årene som kommer. I noen få land utgjør venstreekstremisme en konstant og alvorlig trussel. Detter er en særlig utfordring i Hellas og Italia. I Norge mangler flere strukturelle forutsetninger for at vi skal få en etablering og oppblomstring av dette miljøet. Sårbarhet Det Norske samfunnet er sårbart, da vi lever i et relativt åpent samfunn med tilgang overalt for alle. Kvinner og barn er i flertall hva gjelder trusler og vold i hjemmet. Det er i hjemmet vi skal føle oss trygge, og det er der hvor ingen andre ser at truslene og volden skjer. Barn er også veldig sårbare for kidnapping i saker hvor foreldre ikke er enige, har alvorlige konflikter eller i saker hvor tvangsekteskap er tema. Barn er utsatt både i hjemmet, i det offentlige rom og på barnehager. Kidnappinger og gisselsituasjoner kan bli resultatet hvis personer er i psykisk ubalanse eller trengt opp i et hjørne og ikke har fluktmuligheter. Igjen er vårt åpne samfunn, noe som gjør oss veldige sårbare. Opplysninger er lett tilgjengelig, manglende vakthold og sperringer er med til å bidra økt sårbarhet. 98

100 Forebygging og beredskap: Samfunnet må være i forkant og ha nok kapasitet til å ta bekymringsmeldinger og varslinger på alvor. Dette gjelder både innenfor kommune og politi. De ansatte som skal bistå i slike oppdrag må være kompetente og ha et apparat rundt seg som gir trygge rammer for de volds- og trusselutsatte. Igjen er det viktig med et nært samarbeid mellom Sykehuset Innlandet HF, kommunene og politi. Politiet må ha prioritet på å skrive bekymringsmeldinger til barnevernet. Beredskapsplaner på barnehager, skoler og kommuner må inneholde tiltak og oppgaver som skal iverksettes, hvis skolen rammes av en alvorlig hendelse. Planen skal også inneholde tiltak og oppgaver ved trusler mot barn og ansatte, og hvor det er fare for kidnapping av skolens barn. Hatkriminalitet skal tas på alvor, og man skal ha fokus på dette både i kommunene og i politiet. Det skal finnes retningslinjer på hva som skal gjøres når dette blir observert og rapportert. Når barn blir satt i fosterhjem skal det alltid foretas en ros analyse opp mot barnet, slik at barnets sikkerhet blir tatt på alvor og at det kan iverksettes sikkerhetstiltak rundt barnet. AKTUELLE TILTAK: Nr Tiltak Ansvar 1 2 Oppdaterte beredskapsplaner med tiltak ved trusler, fare for kidnapping og andre alvorlige hendelser må være lagd og gjort kjent internt på alle skoler, barnehager og politi. Kommunal skjenkepolitikk. Godkjenning av ordensvakter. Kommunen Sykehuset Innlandet HF Skoler / barnehager Politi Kommunen Politi Virksomhetseier 3 Styrke familievernkontor og barnevern Kommunen 4 Nært samarbeid mellom barnevern og politi Kommunen Politi Organisert kriminalitet Bakgrunn Det er økende tendens til organisert kriminalitet i samfunnet generelt med internasjonale forgreininger, som omfatter økonomisk kriminalitet. Risiko I Oppland er det store kultur, natur- og økonomiske verdier som det er sannsynlig kan bli utsatt for alvorlig organisert kriminalitet. Det som vil kunne vanskeliggjøre en storstilet organisert kriminalitet i Oppland, er at Opplandssamfunnet er relativt åpent og gjennomsiktig og dermed kan Politiet få et 99

101 tidlig varsel om en mulig aksjon. For å redusere sannsynligheten for en omfattende organisert kriminalitet med alvorlige konsekvenser for liv, helse, miljø og økonomi skal inntreffe er spesielt politiets innhenting av informasjon av stor betydning. Politiet har på bakgrunn av sine innsamlede etterretninger en informasjonsplikt til de virksomhetseiere som kan bli utsatt for organisert kriminalitet. Det har også blitt et økende problem med mobile vinningskriminelle fra Øst-Europa. Dette gjelder smugling, tyverier, innbrudd og sjokkbrekk. Sårbarhet At samfunnet er åpent gjør oss også veldig sårbare, alle kan gå fritt stort sett overalt. Mobile vinningskriminelle har tilgang på store verdier, da vi er for dårlige til å sikre disse. Mennesker i samfunnet vil ha utført tjenester på billigst mulig måte, mange bruker derfor useriøse firmaer, som driver organisert og utnytter svake grupper i samfunnet som arbeidskraft. Forebygging og beredskap: Det må prioriteres sikring av kulturminner, og iverksettes tiltak for å hindre at kunst og kultur skatter forsvinner og blir ødelagt. Butikkeiere og finans institusjoner må ha planverk og iverksette tiltak som sikrer dem og deres daglige virke. AKTUELLE TILTAK: Nr Tiltak Ansvar 1 Objekteier må gjennomføre ROS analyse av egensikkerhet. Objekteier 2 Politi må lage og oppdatere eksisterende objektplaner Politi Kommunene må ha dialog med objekteiere og tilrettelegge tiltak for å bedre sikkerheten. Kommunene må ha fokus på fauna kriminalitet og sikre kulturminner i samarbeid med eierne. Kommunene må et oppegående naturoppsyn. Forebygging blant ungdommer for å hindre rekrutering. Kommunen Objekteier Kommunen Politi Politi Kommune Kriser og alvorlige hendelser i utlandet Bakgrunn I Oppland bor det mange mennesker som ikke er etnisk Norske. Disse kan lett bli trigget av hendelser i utlandet eller av avgjørelser Norge tar på det internasjonale nivå. Minoritetsgrupper kan også bli trigget grunnet ytringer nordmenn gjør eller handlinger de foretar seg. Politiske, kulturelle og religiøse konflikter kan medføre store reaksjoner i befolkningsgrupper. Dette kan også trigge enkeltpersoner og radikale grupper til forskjellige reaksjoner på en hendelse. 100

102 Risiko Med internasjonaliseringen av samfunnet og Norge sin rolle i samfunnet, har det blitt ett økt fokus på Norge sin rolle på den internasjonale politiske arena. Dette kan gi seg utslag i uro og opptøyer både i utland og innland. Dette kan føre til angrep på norske interesser, private som offentlige. Det kan oppstå etniske/religiøse/ kulturelle/ politiske konflikter mellom grupper på bakgrunn av hendelser i utlandet eller her hjemme. Disse kan utvikle seg på asylmottak, på offentlig sted som en demonstrasjon. I Oppland er det mange asylmottak og i flere kommuner er enkelte etniske grupper sterkt representert. Norges plassering på verdenskartet er med på å gjøre at det sannsynligvis kan skje opptøyer i Oppland på bakgrunn av etniske gruppers oppfatning av urett. Sårbarhet Slike hendelser kan komme brått og uventet og være ressurskrevende. På bakgrunn av kulturforskjeller og mangel på kjennskap til miljøene kan det være vanskelig å forutsi at noe vil skje. AKTUELLE TILTAK: Nr Tiltak Ansvar Oppdaterte beredskapsplaner som er kjent og øvd. Oppsøkende virksomhet mot etniske minoriteter, og holdningsskapende arbeid. Nært samarbeid med asylmottak Politiet Kommunen Virksomhetseier Politi Kommune Politi Kommune Cyberangrep Ikke ferdigstilt. 101

103 6.8. Samlet risikobilde for Oppland 102

104 7. Vedlegg Vedleggene under er fra forrige plan. De vil redigeres, eventuelt tas ut, før vedtak av planen. VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER RELEVANTE LOVER OG REGELVERK (må REV få inn de nyeste) Sentrale lover Lov av nr 9 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret Lov av nr 28 om Heimvernet ( 13) Lov av om brannvern m.v. Lov av om politiet ( 27 (3)) Lov av om vern mot forurensning og om avfall Lov av om helsetjenesten i kommunene ( 1-5) Lov av om statlig tilsyn med helsetjenesten Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven) (se bl. a. 3 6) Lov av om vern mot smittsomme sykdommer ( 7-1, 3. ledd) Lov av om spesialisthelsetjenesten ( 2-1b) Lov av om helsemessig og sosial beredskap ( 2-2) Lov av Energiloven Lov av Om strålevern og bruk av stråling. Lov av 4 juli 2003 nr 83 Om elektronisk kommunikasjon (ekomloven). Lov av 27. juni 2008 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Kongelige resolusjoner Kgl. res av ; Om sivilforsvarets innsats for å rå bot på skader som ikke skyldes krigshandlinger. Kgl. res av ; Organisasjonsplan for redningstjenesten i Norge. Kgl. res. av ; Reglement for rekvisisjoner til sivile formål ved beredskap og krig. Kgl. res. av ; Mandat for og sammensetning av faglig råd og kriseutvalget for atomulykker. Kgl. res av : Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser i fred. Kgl. res av ; Atomberedskap - sentral og regional organisering. Kgl.res. fra Instruks for samfunnsikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard Stortingsmeldinger St.meld nr 37 ( ) Om flommen på Østlandet 1995 og krigsberedskap i fred St.meld nr 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk St.meld nr 43 ( ) Om akuttmedisinsk beredskap. St.meld.nr 17 ( ) Samfunnssikkerhet Veien til et mindre sårbart samfunn. St.meld.nr 39 ( ) Samfunnssikkerhet og sivil- militært samarbeid St.meld nr 22 ( ) Samfunnssikkerhet, Samvirke og samordning. Meld. St 21 ( ) Terrorberedskap Retningslinjer Retningslinjer fra Direktoratet for sivilt beredskap (nåværende Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) for fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven av Retningslinjer fra Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE). Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag 1/2008 Reglement Normalreglement for kommunenes beredskapsarbeid, DSB, 1979 Direktiv for politiet om redningstjenesten, Justisdepartementet, 1990 Veiledere Trafikkberedskap håndtering av hendelser på veg, Staten vegvesen 1989 Beredskapshåndbok for kommunene, DSB, 1989 Veileder for kommunal risiko og sårbarhetsanalyse, DSB,

105 Risikokartlegging i kommunen, direktoratet for brann og eksplosjonsvern/sft, 1994 Veileder for kriseplanlegging i kommunene plan for kriseledelse, DSB, 1994 Lover, retningslinjer, veileder mv som regulerer beredskapsarbeidet i kommunene utgitt av Direktoratet for sivilt beredskap (nåværende Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Veileder for internkontroll i kommunal beredskap, DSB, 1998 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko- og sårbarhet, 2008 Forskrifter Forskrift av 8. mai 2001 om transport av farlig gods på vei og jernbane Forskrift av 16. februar 2004 nr om elektronisk kommunikasjon (ekomforskriften) Instrukser Instruks om det sivile beredskapsarbeidet, Kgl. Res. av 3. nov Instruks for Forsvarets bistand til politiet av Utredninger Et sårbart samfunn, NOU 2000:24 Utfordringer for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet Rapporter Rapport fra evalueringsutvalget for flodbølgekatastrofen i Sør-Asia Strategi Regjeringens radonstrategi av 1. juni 2009 Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge 104

106 VEDLEGG 2: BEGREPSAVKLARINGER Uønsket hendelse Sivilbeskyttelsesloven av 25. juni 2012 nr. 45 definerer uønsket hendelse som: en hendelse som avviker fra det normale, og som har medført, eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Sårbarhet Manglende evne til å motstå en uønsket hendelse eller opprette en ny stabil tilstand dersom er verdi er utsatt for uønsket påvirkning. Trussel En mulig uønsket handling som kan gi negativ konsekvens for sikkerheten til et fysisk objekt, et individ, en organisasjon, en stat, en gruppering, en virksomhet etc. Beredskap Med beredskap forstås gjerne tiltak for å forebygge, begrense eller håndtere uønskede hendelser og/ eller ekstraordinære hendelser og kriser (NOU 2000:24, kapittel 2.3.3). Beredskap vil også kunne bety å være forberedt og forsøke å motvirke at noe skjer, samt å være i stand til å håndtere hendelser som likevel oppstår. Politiberedskap Politiberedskap omfatter både politiets døgnkontinuerlige beredskap for å håndtere regulære politioppgaver, beredskap i form av planverk og tiltak, kompetanse og organisering, som er etablert for å iverksettes når politiet skal håndtere uønskede og/ eller ekstraordinære hendelser og kriser. Risiko Risiko forstås i hovedsak som en vekting mellom sannsynlighet sett i forhold til konsekvens. Dette er hovedessensen i risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser). I følge standarden NS 5830 (2012)- Samfunnssikkerhet består risiko i forbindelse med tilsiktede uønskede hendelser, for eksempel terror, av faktorene verdi, trussel og sårbarhet. På bakgrunn av utfordringen i forhold til sannsynlighet er ikke en vanlig ROS-analyse særlig anvendbart på denne type risiko. 105

107 VEDLEGG 3: ERFARINGER FRA STØRRE ULYKKER (tillegg/ nye erfaringer?) I dette kapitelet er det forsøkt å trekke noen erfaringer fra større ulykker i den senere tid. Felles trekk ved kriser og hendelser er trukket ut med hensyn på læring. Erfaringer fra større ulykker i de senere årene har noen fellesnevnere med overføringsverdi som det kan være aktuelt for berørte aktører å vurdere: (Fra Gassulykken på Lillestrøm, Sleipner-ulykken og Åstaulykken): Kommunalt beredskapsplanverk Etablert planverk er til god hjelp, viktig at det er kjent. Medisinsk beredskap må beskrives bedre i planverket, herunder tverrfaglige kriseteam. Eventuelt evakuering av kommunale lokaler / personell må beskrives, med tilgjengelig papirversjoner av beredskapsplanverk og varslingslister alternativt sted. Sikre tilgjengelige og oppdaterte varslingslister for kommunens ressurspersoner og samarbeidsparter. Vanskelig å planlegge for alle tenkelig og utenkelige situasjoner, evne til å kunne improvisere og ta initiativ og raske beslutninger er nødvendig. Viktig å ta lærdom av erfaringer ved reelle hendelser og bruke øvelser som metode for bevisstgjøring og opplæring. Kommunalt Beredskapsråd Møter bør initieres tidlig. Sikre intern rullering / avløsning / delegering ved hendelser over tid. Varsling / Ressurser Varsling fra LRS / HRS / Fylkesmann til berørt kommune ved hendelse må sikres og kommunikasjonskanaler opprettes. Problemer i forhold til varsling over fylkesgrenser. Kommunikasjonen er ofte utilstrekkelig eller ikke til stede i det hele tatt. Gjelder både mellom LRS og nødnummeroperatører. Behov for alternativ telefonvarsling kan være aktuelt. Etablerte lister og oversikter må være oppdatert; - er ofte mangelfulle. Mulig ressurstilgang er oftest tilstrekkelig, men må koordineres og styres bevisst. God kjennskap til hverandre blant redningspersonell er en styrke i samhandling. Personlige egenskaper hos sentrale personer i redningsarbeid er viktig. Informasjon Informasjonsapparat må aktiveres tidlig; - raskt å komme på etterskudd. Informasjon til evakuerte er vanskelig å utføre godt nok. Oversikt over berørte (skadede / evakuerte / pårørende mv.) Vanskelig å holde lister oppdaterte og korrekte. Det er hensiktsmessig å få de skadde bort fra skadestedet både for arbeidsro og slik at de selv kan ta kontakt hjem. Evakuering Merking av område / bygninger som er besluttet evakuert er viktig. Alternativt rådhus bør utpekes. Rekvirering av materiell / husvære Ordning med rekvisisjoner ønskelig. Inngå forhåndsavtaler med aktuelle utleiere av lokaler for krisesentra og alternative lokaler for kommunal drift mv for å avklare roller og innhold i tilbud ønskelig. Mottaksplasser for pårørende bør være tilrettelagt i hver kommune. Omfang, størrelser og hvem som har hovedansvar bør vær avklart. Dersom en stor virksomhet er ansvarlig for ulykken bør denne virksomheten også ha ansvaret for pårørendesenter. I tilfeller hvor ansvarlig virksomhet ikke har ressurser til å opprette et slikt senter bør det avklares om dette er politiets eller kommunens ansvar. Forpleining og ivaretakelse av innsatspersonell viktig. 106

108 Teknisk infrastruktur Undertrykk i vannledninger ved stort forbruk / uttak kan være et problem som må styres. Sambandsmessige utfordringer og overbelastning av nett Tilgang på situasjonskart raskt er viktig. Støttefunksjoner som kan trenges over tid er det viktig å varsle i god tid. Tilgjengelighet til vei / landingsmulighet for helikopter er viktig for å få til effektiv redning. Bruk av frivillige organisasjoner Stor kapasitet som ikke er kjent. Det uoffisielle hjelpeapparatet som organiserer seg selv har stor kapasitet. 107

109 VEDLEGG 4: FYLKESBEREDSKAPSRÅDET (kontrollere adresser) Medlemmer av fylkesberedskapsrådet pr er: Tittel Etat Navn Fylkesmannen Ass. fylkesmann Fylkesberedskapssjef Informasjonssjef Fylkeslege Ass. fylkesrådmann Divisjonsdirektør NAV-direktør Seksjonsleder Direktør Fylkesmannen Fylkesmannen Fylkesmannen Beredskapsstaben Fylkesmannen Fylkesmannen Helse- og sosialavd. Oppland fylkeskommune Sykehuset Innlandet HF NAV Oppland Telenor Nordic Operations Eidsiva Nett AS Adresse Storgata 170 Serviceboks 2626 Lillehammer Storgata 170 Serviceboks 2626 Lillehammer Storgata 170 Serviceboks 2626 Lillehammer Storgata 170 Serviceboks 2626 Lillehammer Storgata 170 Serviceboks 2626 Lillehammer Kirkegt. 76 Serviceboks 2626 Lillehammer SI Gjøvik, Kyrre Greppsgt 11, 2819 Gjøvik Fåberggt Lillehammer Sælidveien Ridabu Postboks 4100, 2307 Hamar Politimester Gudbrandsdal politidistrikt Storgt 129, 2615 Lillehammer Politimester Avdelingsdirektør Biskop Distriktsredaktør Regiondirektør Distriktssjef Leder Vestoppland politidistrikt Statens vegvesen Region øst Oppland fylkesavdeling Biskopen i Hamar NRK Hedmark og Oppland Mattilsynet Hedmark og Oppland Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter Oppland sivilforsvarsdistrikt KS Oppland Podtboks 54, 2801 Gjøvik Postboks 1010 Skurva 2605 Lhmr 2605 Lillehammer Postboks Hamar Storhove 2624 Lillehammer Postboks Brumunddal 2850 Lena 108

110 Distriktssjef Banesjef Regionsjef Leder Leder for beredskapsutvalget Rådgiver/Sekretær Opplandske HV-distrikt 05 Jernbaneverket Infrastruktur Irø/RDGB NVE Region Øst Kvinners frivillige beredskap Oppland Røde Kors Fylkesmannen i Oppland HV-05 Postmottak 2617 Lillehammer Postboks Hamar Vangsveien 73, Pb 4223, 2307 Hamar Skarimoen Brandbu Postboks Gjøvik Storgata 170 Serviceboks 109

111 VEDLEGG 6: FORKORTELSER ABU : Atomberedskapsutvalg ADR : The European Agreement Concerning the International Carriage of Dangerous Goods by Road AMK : Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral ATC: Automatisk hastighetsovervåkning (Automatic Train Control) BALIS (fr: balise, sjömerke) er en del av en telekommunikasjonsutrustning og plassert midt i et jernbanespor. Balisen sender informasjon om kommende banestrekning till et passerende tog. BFF : Beredskapssystemet for forsvaret BSL-E : Bestemmelser for sivil luftfart D-ATC: Delvis automatisk hastighetsovervåkning DMS : Distriktsmedisinsk senter DPS : Distriktspsykiatriske sentra DSB : Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap EKOM : Elektronisk kommunikasjon EPJ: Elektronisk pasientjournal FBR : Foreningen til Begnavassdragets regulering FOE : Fellesoperativ enhet (Politiet) FOH : Forsvarets Operative Hovedkvarter i Bodø FTU : Fylkets trafikksikkerhetsutvalg GIS : Geografiske informasjonssystemer (digitalt) GLB : Glommens og Laagens Brukseierforening HRS : Hovedredningssentralen i Sør-Norge IKT : Informasjons- og kommunikasjonsteknologi IUA Oppland : Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Oppland KDS : Kraftforsyningens distriktssjefer (distrikts-/fylkesnivå) KFB : Kvinners Frivillige Beredskap KU : Kriseutvalg (under ledelse av Statens strålevern) LNF : Landbruks, natur- og friluftsområder LRS : Lokal redningssentral NAK : Norsk Aeroklubb NGI : Norges geotekniske institutt NGU : Norges geologiske undersøkelser NHO : Næringslivets hovedorganisasjon NLA : Norsk Luftambulanse NRH : Norske Redningshunder NRRL : Norske Radio Relæ Liga NVE RØ : Norges vassdrags- og energidirektorat region Østlandet NSO : Næringslivets sikkerhetsorganisasjon OSL : Oslo lufthavn Gardermoen PBL : Plan- og bygningsloven ORKHK : Oppland Røde Kors Hjelpekorps REDUNDANS: Systemer, eller deler av system, som normalt er til overs, men som vil tre inn dersom hovedsystemet feiler (reserve) ROS : Risiko- og sårbarhetsanalyse SBS : Sivilt beredskapssystem SLA: Service Level Agreement, avtale mellom kunde og leverandør som sier noe om leveransesikkerhet, forpliktelser med mer. UMTS : Universal Mobile Telecommunications System (tidligere 3G, LTE, nå utbygges 4G-nettet) WHO : World Health Organization 110

112 VEDLEGG 10: VIRKSOMHETER MED KRITISK SAMFUNNSFUNKSJON (må revideres?) Leverandører av telekommunikasjonstjenester har et spesielt ansvar i kriser og krig. Dette er beskrevet i Lov om elektronisk kommunikasjon (ekom- loven) med forskrifter. I tillegg er virksomheter som har kritisk samfunnsfunksjon tilgodesett i NAV-lovens 10 som mottager av arbeidskraft ved stort samtidig arbeidsfravær. Virksomhetsområder i Oppland som har beredskapsansvar og som bør omfattes av ekom- lovens 2-10, jfr ekom- forskriftens kapittel 8: Fylkesnivå, regional stat og andre virksomheter med beredskapsansvar Pri 1. Liv og helse - Helsevesenet (primær- og spesialisthelsetjeneste) - Kommunal eldreomsorg - Legekontorer og fastleger Pri 2. Kritisk infrastruktur - Tele- og dataleverandører - Strømforsyning - Vann og avløp (Kommunale og private vannverk) Pri 3. Viktige offentlige samfunnsfunksjoner - Politi, Forsvar og Sivilforsvar - Skolesektoren (kommunal, fylkeskommunal og statlig - i prioritert rekkefølge) - Barnehager Pri 4. Viktig næring - Hovedleverandører av mat (distributører) - Hovedleverandører av transport I tillegg følger virksomheter nominert i kommunale Risiko- og sårbarhetsanalyser. Virksomheter med beredskapsansvar må i tillegg gjøre dette kjent for tilbyder av telekommunikasjon, og dette forholdet bør synliggjøres i SLA (Service Level Agreement, avtale mellom kunde og leverandør som sier noe om leveransesikkerhet, forpliktelser, med mer). 111

113 VEDLEGG 11: ØVELSER OG TRENING (må revideres) Øvelse og trening er svært viktig for å være forberedt på hendelser. Et visst minimum av øvingsvirksomhet må planlegges og gjennomføres i den enkelte virksomhet og for det enkelte virksomhetsområde. Øvelser og trening kan gjennomføres på flere måter: Feltøvelse (Fullskala) Alle involverte parter stiller med den bemanning de ville gjort i en reell hendelse. Spilløvelse (Stabsøvelse) Krisestaben stiller med den bemanning de ville hatt i en reell situasjon, alle andre simuleres av en spillstab. Øvelsen organiseres iht kriseplanen og stabsrommet settes opp. Bordøvelse ( Table Top ) Krisestaben diskuterer et scenario basert på beredskapsplanen. Stabsrom settes ikke opp. Metodikken som benyttes er spørsmålsstillinger: Hvis xxx skjer, hva gjøres da?, og Hvis yyy gjøres, hva blir reaksjonen?. Øvingsansvar iht fylkes-ros: Hendelse Nr Tiltak Ansvarlig Dambrudd 1 Stråling og radioaktiv forurensning 5 Jernbaneulykker 1 Skogbrann 5 Dyresykdommer/Dyrehold 3 Planlegge og gjennomføre en beredskapsøvelse på et større dambrudd (skrivebordsøvelse/table Top eller fullskalaøvelse). Gjennomføre en skrivebordsøvelse (Table Top) som gjelder radioaktiv forurensning/nedfall på regionalt og lokalt nivå. Planlegge og gjennomføre en felles skrivebordsøvelse (Table Top) på en større jernbaneulykke. Gjennomføre en samordnet skogbrannøvelse med test av brannordningen (skrivebordsøvelse/ Table Top eller fullskalaøvelse) Gjennomføre en beredskapsøvelse (skrivebordsøvelse/table Top) med involvering av andre aktuelle offentlige organisasjoner. Dameier (Glommens og Laagens Brukseierforening og Foreningen til Begnavassdragets regulering) Fylkesmannen Jernbaneverket Kommunene Mattilsynet Vegtrafikkulykker 3 Planlegge og gjennomføre en felles skrivebordsøvelse (Table Top) på en Politiet 112

114 Luftfartsulykker 2 Båt-/fergeulykker 1 Ulykker med farlig gods 1 Brann i fjerntliggende overnattingsvirksomhet 1 Industribrann/-eksplosjon Brann/eksplosjon i forbindelse med større menneskeansamlinger 2 Skred 2 Skred 3 Vegtrafikkulykker 2 Luftfartsulykker 6 3 større TUNNELULYKKE. Gjennomføre felles skrivebordsøvelse (Table Top eller fullskala) mellom Fagernes Lufthavn Leirin, Nord-Aurdal, Etnedal og Øystre Slidre kommune om beredskap/redning i kommunene som ligger i inn-/utflygningssonene. (Øvelser i tillegg til flyplassens egne øvelser.) Planlegge og gjennomføre en fullskala SAMØVELSE på en større båt- /fergeulykke. Planlegge og gjennomføre en fullskala SAMØVELSE på en større ulykke med farlig gods. Planlegge og gjennomføre en SAMØVELSE på brann i fjerntliggende overnattingsvirksomhet. Skrivebordsøvelse (Table Top) eller fullskala Planlegge og gjennomføre en skrivebordsøvelse (Table Top) i forbindelse med en større industriulykke. Gjennomføre en informasjonshåndteringsøvelse der flere turister av forskjellige nasjonaliteter er forulykket/skadde Basert på skredfarekartleggingsdata for Oppland, planlegg og gjennomfør EN snøskredøvelse i tilknytning til vei/jernbane/skianlegg/hytteområde. (SkrivebordsØVELSE/Table Top eller fullskalaøvelse) Basert på skredfarekartleggingsdata for Oppland, planlegg og gjennomfør EN stein/løsmasseskredøvelse i tilknytning til veianlegg/jernbane/boligområde. (SkrivebordsØVELSE/Table Top eller fullskalaøvelse) Planlegge og gjennomføre en felles skrivebords ØVELSE (Table Top) på en større VEITRAFIKKULYKKE. Gjennomføre skrivebordsøvelse (Table Top) felles for kommuner nord og vest for Gardermoen og ved Leirin. Politiet Politiet Politiet Politiet Politiet Politiet Politiet Politiet Politiet Politiet 113

115 VEDLEGG 12: HOVEDANSVARLIG FOR TILTAK (må revideres) Vedlegget viser en oversikt over tiltak fra fylkes-ros sortert på hovedansvarlig. Hendelse Nr Tiltak Hovedansvarlig Epidemier 7 Utarbeide kontinuitetsplan(er) for stort samtidig sykefravær Alle Dambrudd 1 Planlegge og gjennomføre en beredskapsøvelse på et større dambrudd (skrivebordsøvelse/table Top eller fullskalaøvelse). Skogbrann 2 Videreføring av ordningen med skogbrannovervåking fra fly Fylkesmannen Flom Flom 3 Stråling og radioaktiv forurensning 3 Stråling og radioaktiv forurensning 5 Epidemier 1 Jernbaneulykker 1 2 Avklare hva slags beredskap kommunene bør ha i sine kriseplaner. Eventuelt samarbeid om praktiske regionale beredskapsløsninger. Initiere behov for kartlegging av sidevassdrag ovenfor kommunene med hensyn til flomsonekart Holde kommunene fortløpende oppdatert om den statlige og regionale atomulykkesberedskapen, samt krav og forventinger til lokalt nivå. Gjennomføre en skrivebordsøvelse (Table Top) som gjelder radioaktiv forurensning/nedfall på regionalt og lokalt nivå. Nasjonale overordnede avklaringer av roller og ansvar knyttet til sikring av tilstrekkelig tilgang av vaksine, medikamenter og engangsutstyr. Planlegge og gjennomføre en felles skrivebordsøvelse (Table Top) på en større jernbaneulykke. Dameier (Glommens og Laagens Brukseierforening og Foreningen til Begnavassdragets regulering) Fylkesmannen Fylkesmannen Fylkesmannen Fylkesmannen Helsedirektoratet Jernbaneverket Jernbaneulykker 2 Utbedre, usikrede planoverganger iht gjeldende krav. Jernbaneverket Jernbaneulykker 3 Skogbrann 1 Gjennomgang av beredskapsplaner med hensyn til togavsporing hvor togsettet havner i vann. Gjennomføre forebyggende skogbranntiltak i forbindelse med rydding og rensk av vegetasjon i tilknytning til jernbanen Brann i fjerntliggende overnattingsvirksomhet 2 Registrere og dokumentere muligheter for bruk av slokkevann. Jernbaneverket Jernbaneverket Kommunene 114

116 Brann i fjerntliggende overnattingsvirksomhet 3 Industribrann/-eksplosjon 1 Registrere og dokumentere alternative bygg for evakuering av personell utsatt for brann på fjerntliggende overnattingsvirksomhet. Samordningsplan for utnyttelse av felles kompetanse og spesialutstyr i forbindelse med en større industriulykke. Kommunene Kommunene Vannforsyningssvikt 1 Sikre vannkilder gjennom arealplanlegging. Kommunene Vannforsyningssvikt 3 Vannforsyningssvikt 4 Gjennomføre/oppdatere planverk for nødløsninger og alternative vannkilder. Gjennomføre kompetansehevende tiltak på området risikostyring og kontroll av varslingsrutiner som fanger opp trusselsituasjoner. Kommunene Kommunene Epidemier 4 Oversikt over kjøleanlegg mv. som kan forårsake legionellasmitte. Kommunene Epidemier 5 Gjennomføre jevnlig oppdatering / revidering av smittevernplaner. Kommunene Skogbrann 3 Utarbeide skogbrannforebyggende informasjonsstrategi. Kommunene Skogbrann 4 Skogbrann 5 Flom 1 Stråling og radioaktiv forurensning 1 Stråling og radioaktiv forurensning 2 Utarbeide/ajourføre oversikt over totale skogbrannressurser, herunder skogbrannreserven Gjennomføre en samordnet skogbrannøvelse med test av brannordningen (skrivebordsøvelse/table Top eller fullskalaøvelse) Tilgjengelighet på flomsonekart - kartlegging og oppgradering av lokale kartdata for innsending til NVE. Kartlegge eksponeringssituasjonen for bygging av nye bygg (boliger, skoler og barnehager) som ved gjennomsnittelig strømbelastning kan få felt over 0,4 mikrotesla (µt) ifm mobilmaster, kraftledninger etc. Utarbeide handlingsplaner med tiltak for å redusere konsekvensene av forhøyde radonkonsentrasjoner for bygging av nye og eksisterende boliger, barnehager og skoler. Tiltak kan være: - Kartbasert verktøy for bruk av i vurdering av radonfare - Sikre at data om byggegrunn og geologi, radon i vann i boret brønn, bygningskonstruksjon og radon i inneluft samles inn og gjøres tilgjengelig - Utarbeide grunnleggende informasjonsmateriale om radon. Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Stråling og radioaktiv forurensning 6 Integrere kommunenes atomulykkesoppgaver i egne kriseplaner. Kommunene Ekstremvær 1 Innhente kunnskap og kompetanse om hva klimaendringer er, konsekvenser og hvordan tilpasse samfunnsplanleggingen i forhold til Kommunene 115

117 klimaendringene. Epidemier 6 Epidemier 2 Ulykker med farlig gods 2 Tilsyn med at smittevernplaner er oppdaterte og operative og at de samhandler med annet planverk i kommuner og helseforetak. Sikre tilstrekkelig tilgang av vaksine, medikamenter og engangsutstyr gjennom avtale med Folkehelseinstituttet. Mjøs-regionalt samarbeid om spesialutstyr- og anlegg for rensing av forurensede personer. Kommunene, Fylkesmannen Kommunene/SIHF Lillehammer kommune Ulykker med farlig gods 3 Videreutvikle kompetansen for redningspersonell i kommunene. Lillehammer kommune Dyresykdommer/Dyrehold 1 Administrative og faglige beredskapsplaner for de mest aktuelle alvorlige dyresjukdommene. Mattilsynet Dyresykdommer/Dyrehold 2 Døgnbasert betjening gjennom telefonvakt utenom arbeidstiden. Mattilsynet Dyresykdommer/Dyrehold 3 Stråling og radioaktiv forurensning 4 Gjennomføre en beredskapsøvelse (skrivebordsøvelse/table Top) med involvering av andre aktuelle offentlige organisasjoner. Foreta gjennomgang av eget beredskapsplanverk opp i mot krav/forventninger til måle- og analyseoppgaver i forbindelse med radioaktiv forurensning Mattilsynet Mattilsynet Vannforsyningssvikt 2 Godkjenning av vannverk med tilhørende beredskapsplaner. Mattilsynet Telefonisvikt 2 Sikre/dublere inntak fra telefonsentral. Netteier Telefonisvikt 3 Utvikle alternative tilknytningsløsninger mot Telenors nett. Netteier Luftfartsulykker 4 Luftfartsulykker 5 Luftfartsulykker 3 Utarbeide felles kart (elektronisk) for området med alle veger, traktorslep, skogsbilveger m fl inntegnet, og med anbefalte ruter, inkludert en beskrivelse av forholdene/framkommelighet på ruten, til de ulike områdene som er lite tilgjengelig for motoriserte kjøretøyer. (oppdeling i soner eller søkeområder) Vedlikeholde en felles utstyrs-/ mannskapsliste og vedlikehold av et felles elektronisk kart for hele området. Utarbeide felles utstyrs- og mannskapsoversikt for Fagernes lufthavn, Nord- Aurdal, Etnedal og Øystre Slidre kommune, ifm havari utenfor flyplassens område/utrykningsområde. (dvs i lite tilgjengelig/vanskelig terreng.) Oversikten bør inneholde liste over relevant utstyr som kan Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal kommune 116

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017

Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Foto: NVE Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 04 07 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke FT-sak 3/4 Innhold Forord Sammendrag. Innledning... 8.. Organisering av arbeidet med revisjon

Detaljer

Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke

Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Foto: NVE Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 04 07 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Innhold Forord Sammendrag. Innledning...8.. Organisering av arbeidet med revisjon av planen...

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap

Detaljer

Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap 2010-2013

Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap 2010-2013 Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap 2010-2013 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt av Oppland fylkesting 9. desember 2009 Side 2 Hovedoversikt: 1. SAMMENDRAG... 7 2. MÅL FOR

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold Sårbarhet B&A Industri Helse Samband Transport Finans Strømutfall

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan 2015 Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer Se også Overordnet beredskapsplan med o Plan for kommunal kriseledelse o Ressursoversikt o Evakueringsplan o Plan for kommunikasjon

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Risikovurdering og Beredskap. Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset

Risikovurdering og Beredskap. Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset Risikovurdering og Beredskap Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset Hva er beredskap? Hverdagsberedskap vs. kriseberedskap Håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Beredskap i Statens vegvesen. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 (2) Arne Gussiås, Region midt

Beredskap i Statens vegvesen. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 (2) Arne Gussiås, Region midt Beredskap i Statens vegvesen Arne Gussiås, Region midt Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 Samfunnssikkerhet kan beskrives som den evne samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Inger Margrethe Hætta Eikelmann Atomberedskapskonferanse Fredrikstad 6. november 2014 Seksjon nordområdene: Svanhovd miljøsenter (Sør-Varanger) og

Detaljer

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP 2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP INNHOLD 2.1 MÅLSETTING...2 2.1.1 Hovedmål...2 2.1.2 Delmål...2 2.2 LOVGRUNNLAG...2 2.3 PROSEDYRER FOR RESSURSDISPONERING OG OMLEGGING AV DRIFT...3 2.3.1 Evakuering

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Delplan under Plan for helsemessig og sosial beredskap i Alvdal kommune. Revidert 3.5.2012

Detaljer

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den 18. mars 2005 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a,

Detaljer

Redningstjenesten i Norge. Noe har skjedd. Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge

Redningstjenesten i Norge. Noe har skjedd. Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge Redningstjenesten i Norge Noe har skjedd Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge ...noe uventet har skjedd. med noen Hvordan er Norsk Redningstjeneste organisert og hvilket

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle hendelser - en viktig aktør i den norske redningstjenesten

Detaljer

SAMVIRKE, SAMHANDLING OG SAMORDNINGSANSVARET

SAMVIRKE, SAMHANDLING OG SAMORDNINGSANSVARET Fylkesmann Svein Ludvigsen DSB-konferansen «Samfunnssikkerhet 2013» Radisson Blu Plaza, Oslo 5. februar 2013 SAMVIRKE, SAMHANDLING OG SAMORDNINGSANSVARET Instruks for fylkesmenn 3. Fylkesmannen skal bidra

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12 Dato Saksbehandler 21.10.12 Martin F. Olsen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Beredskap og beredskapsarbeid i Vestre Viken HF Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Krisekommunikasjon

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Krisekommunikasjon Krisekommunikasjon Innledning Kommunikasjon er en svært viktig del av beredskapsarbeidet både før, under og etter hendelser. En rekke studier av ulike kriser viser at mellom 70 og 80 prosent av krisehåndteringen

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet

Detaljer

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 2.

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Forord Beredskapsplanen beskriver hvordan man ber om bistand fra Sivilforsvaret i Oppland.

Forord Beredskapsplanen beskriver hvordan man ber om bistand fra Sivilforsvaret i Oppland. Forord Beredskapsplanen beskriver hvordan man ber om bistand fra Sivilforsvaret i Oppland. Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG) har en reaksjonstid på inntil 60 minutter etter mottatt varsel, og det

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013

Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013 Fylkesberedskapsrådet i Østfold møte i Moss, 19. april 2013 PROGRAM 10.00 10.10 Åpning og innledning ved assisterende fylkesmann Trond Rønningen 10.10 10.45 Aktuelle orienteringer fra Fylkesmannen oppfølging

Detaljer

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef 1. Risikobildet nasjonalt og i Østfold 2. Overordnede krav til kommunene 3. Kravene i kommunal

Detaljer

ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen

ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen ROS Agder Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnsavdelingen Geoanalyseworkshop 27. november 2013 Grunnprinsipper for beredskap - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Regelverk styrende for beredskap Matloven Drikkevannsforskriften med veileder

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men

Detaljer

FEVIK 09.09.2015 kl. 0915-1000

FEVIK 09.09.2015 kl. 0915-1000 KURS SAMFUNNSMEDISIN FEVIK 09.09.2015 kl. 0915-1000 INNHOLD Beredskap og organisering på regionalt nivå og kommunalt nivå Hvordan kan beredskapsarbeidet følges opp i et samspill mellom fylkesmannen og

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre

Detaljer

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015 RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015 Forventninger fra nabobrannvesen ved RVR bistand Thomas Grue, Alarmsentral brann innlandet Alarmsentral Brann Innlandet dekker 46 kommuner i Hedmark og Oppland fylker.

Detaljer

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet Status og siste nytt fra Avd. dir. Pål Anders Hagen Rednings- og beredskapsavdelingen Oslo 15. november 2013 Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin

Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Til Justis- og beredskapsdepartementet, Gullhaug Torg 4A, 0484 Oslo Deres ref.: 15/2144 MESE Vår ref.: jen Dato: 30.11.15 Mulighetsstudien høringssvar

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

KR 61/12. Den norske kirkes beredskapsarbeid DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak

KR 61/12. Den norske kirkes beredskapsarbeid DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak DEN NORSKE KIRKE KR 61/12 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 6.-7. desember 2012 Saksdokumenter: KR 61.1/12 KR 42.7/11 KR 61.2/12 Retningslinjer for sentralkirkelig handling ved større

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer