Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap
|
|
- Marthe Løken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Foto: NVE Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke FT-sak 3/4
2 Innhold Forord Sammendrag. Innledning Organisering av arbeidet med revisjon av planen Hensikt med planen og mål for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket Beredskapsprinsippene Beredskapsaktører roller og ansvar Nasjonal beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Regional beredskap s beredskapsansvar Fylkesmannens beredskapsansvar Kommunal beredskap Kommunalt beredskapsråd Kommunalt helsevesen Kommunalt brannvesen Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Oppland Beredskapsaktører og redningstjenesten Sykehuset Innlandet HF (SI) Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK)/ Alarmsentral Brann Innlandet/ Sivilforsvaret Forsvaret Den norske kirke Statens vegvesen (SVV) Jernbanevirksomheter Mattilsynet Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) Norges geologiske undersøkelser (NGU) Statens kartverk (Kartverket) Offentlige organisasjoner Strømforsyning/Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon AVINOR, Fagernes lufthavn NRK Hedmark-Oppland Norsk Luftambulanse (NLA) Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)/ Industrivern Frivillige organisasjoner Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) Norges Røde Kors Norsk Folkehjelp Sanitet Kvinners frivillige beredskap Norske redningshunder Redningsselskapet Norsk Radio Relæ Liga (Radioamatører) Norges Luftsportsforbund, lokale flyklubber (NAKs Flytjeneste) Regionale etater Fylkesmannen i Oppland Oppland fylkeskommune Andre regionale planer under arbeid Klimaendringer/Klimatilpasning... 6
3 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland Cybersikkerhet Avhengigheter Globale og nasjonale trusler Regionale trusler Viktige tiltak Nasjonalt risikobilde Bakgrunn og formål Valg av grunnleggende samfunnsverdier Risikoområder med risikoanalyser framstilt i en risikomatrise Samlet risikomatrise Nasjonalt risikobilde og fylkes- ROS for Oppland Risiko- og sårbarhetsanalyse (Fylkes-ROS) Hensikt Metode Gradering av konsekvensområder med kriterier Gradering av sannsynlighet med kriterier Akseptkriterier ROS-skjema uønskede hendelser Avgrensninger Valg av uønskede hendelser Samlet risikobilde for Oppland Risiko- og sårbarhetsanalyse av uønskede hendelser med aktuelle tiltak Ekstremvær Flom Skred Isgang Skogbrann Epidemier/Pandemier Dyresjukdommer/Dyrehelse Plantesjukdommer Vannforsyningssvikt Vegtrafikkulykke Jernbaneulykke Båt/fergeulykke Luftfartsulykke Akutt forurensning Radioaktiv stråling Industriulykke Dambrudd (brudd på vassdragsanlegg) Brann i institusjon Brann i fjerntliggende overnattingsvirksomhet Ulykke/brann ved større idretts- /kulturarrangement Bortfall av elektrisk kraft Telekommunikasjonssvikt Terror og sabotasje Skyting pågår- situasjoner Annen alvorlig kriminalitet Organisert kriminalitet Kriser og alvorlige hendelser i utlandet Cyberangrep... 7 VEDLEGG : Oversikt over relevante lover og regelverk VEDLEGG : Øvelser og trening VEDLEGG 3: Hovedansvarlig for tiltak VEDLEGG 4: Erfaringer fra større uønskede hendelser VEDLEGG 5: Organisering av arbeidet med Fylkes-ROS arbeidsgrupper VEDLEGG 6: Fylkesberedskapsrådet... 93
4 4 Forord Norge blir stadig rammet av større uønskede hendelser. De brutale drapene. juli 0 slipper oss ikke. 04 ble innledet med branntragedien i Lærdal, med store materielle skader. I Oppland var det mange som mistet sine hus og hjem i flom og ras våren 03. Ved siden av de menneskelige belastningene, er kostnadene ved å sette i stand veger og annen infrastruktur enorme, og kompensasjonen fra staten dekker verken de faktiske kostnadene eller opprusting til å tåle kommende flommer. Stortinget har vært tydelig på at forebygging til neste flom er et nasjonalt mål. For å utnytte potensialet i sikkerhetsarbeidet fullt ut, er det vesentlig at det frivillige hjelpeapparatet blir tatt i bruk av kommuner og andre etater. De er parate til å hjelpe, og gode planer og strategier for å ta dem i bruk kan i større grad få ressursene til å virke sammen. Vi har alle fått erkjenne at samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid er viktig. Endringer i samfunnet, i klimaet og i trusselbildet skjer i stadig raskere tempo. Dette krever et mer dynamisk syn på denne delen av samfunnsplanleggingen. Det kreves evne til rask endring og omdisponering av ressurser og innsatsmidler, og ikke minst tilegnelse av kompetanse på nye områder. Flere nye utviklingstrekk er innarbeidet i denne regionplanen. Blant de mest sentrale utviklingstrekk er: Klimaendringene gjør at vi må forvente en økning i uønskede naturhendelser (flomskred, erosjon, flom, økt fare for skogbrann) i omfang og frekvens i framtida. I tillegg vil klimaendringene medføre negative konsekvenser ved framvekst av nye arter (skadeinsekter og skadevekster). Store strukturendringer og økt kompleksitet i privat og offentlig sektor. Teknologien gjør nyvinninger hver dag, flere aktører kommer til i forbindelse med konkurranseutsetting og økende kommersialisering der offentlig styring og kontroll er redusert. Tjenester blir sentralisert, færre ressurser finnes lokalt. Samfunnet vårt er for eksempel mye mer sårbart for cyberkriminalitet enn for bare få år tilbake. Identiteter blir stjålet, sensitive opplysninger kommer i feil hender og sabotasje av infrastruktur er en potensiell risiko. Kompetansemiljøer må samarbeide om løsninger, og behovet for økt kompetanse er stort. Utviklingen av det flerkulturelle samfunn vil også i vår region kreve evne til å sette seg inn i andre personers tanke-, refleksjons- og handlingsmønstre basert på deres bakgrunn og personlige historie. En økende polarisering mellom krefter som vil profittere på økt spenning mellom tradisjonell vestlig tenking og misbruk av radikale religiøse spenninger, fører til økt konfliktnivå. Dette er et tema som krever en spesiell innsikt og kompetanse for å analysere. Globaliseringen av samfunnet vil fortsette. Med økt fritid og økt velstand reiser vi mer enn noen gang og gjerne til fjerne strøk. Turistnæringen er økende. Vi mottar turister fra fjern og nær og en lokal epidemi i en fjern verdensdel vil fort kunne utvikle seg til en pandemi. Dette kan gi flere utfordringer, blant annet uønsket bakteriologisk utvikling med konsekvenser for liv, helse, dyr og miljø. Vi får et enda mer sammensatt og uforutsigbart menneskeskapt trusselbilde enn i dag. Graden av uforutsigbare menneskelige handlinger som gisseltaking, blind vold, sabotasje, gateopptøyer og ildspåsettelser kan øke. Organisert kriminalitet kan utvikle seg. Det psykiske helsevern skal ha tilfredsstillende kapasitet spesielt på det forebyggende område, og for å behandle og rehabilitere mennesker med psykiske lidelser. Også det internasjonale terrorbildet kan endre seg og gi konsekvenser i vår region.
5 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland Denne regionplanen er ikke et operativt verktøy vi skal ta i bruk når en uønsket hendelse inntreffer, men en plan for videreutvikling av samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland. Nye og strengere krav til samfunnssikkerhet og beredskap i ny plan- og bygningslov innebærer et mer forpliktende samarbeid, en større helhetstenkning og en bedre samordning mellom kommunene og statlige/ regionale organer. Vi ber om at alle ansvarlige aktører innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland aktivt engasjerer seg i gjennomføringen av de prioriterte tiltakene. Kristin Hille Valla Gro Lundby fylkesmann fylkesordfører
6 6 Sammendrag Formål med planen Den regionale planen skal bidra til å videreutvikle samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland. Med bakgrunn i ny plan- og bygningslov med krav om risiko- og sårbarhetsanalyser samt ny lov om kommunal beredskapsplikt vil dette bety at samfunnssikkerhet og beredskap må få større oppmerksomhet i den daglige regionale og kommunale planleggingen. Den regionale planen beskriver beredskapsaktørenes roller og ansvar og risiko- og sårbarhetsbildet (Fylkes-ROS)i fylket. Regionplanen skal primært være et plangrunnlag til bruk for revisjon av ROS-analyser/beredskapsplanverk og til forebyggendesamfunnssikkerhet i arealplanleggingen i Oppland. Den regionale planen er derfor IKKE en beredskapsplan vi skal ta i bruk når katastrofer/ulykker inntreffer, men den skal tjene som ett plangrunnlag for videre utvikling av samfunnssikkerhet og beredskap i fylket. Hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap skal integreres i all samfunnsplanlegging enten det dreier seg om arealbruk, helse, opplæring, miljø, samferdsel eller annet planarbeid. Prioriteringer og ressursbruk i samfunnsutviklingen har derfor en beredskapsmessig side hvor forebygging vil være helt sentralt. Vi forutsetter at fylkes- og kommunenivået, og andre statlige regionale myndigheter/ etater og organisasjoner bruker den regionale planen som grunnlag i arbeidet med eget beredskapsplanverk og ROS-analyse. Risikobildet i Oppland Grunnlag for handlingsprogram FylkesROS i planen forsøker å visualisere risikobildet ved hjelp av en matrise med totalt 8 uønskede hendelser som er relevante for Opplandssamfunnet. Det er for hver uønsket hendelse utarbeidet anbefalinger for gjennomføring av aktuelle tiltak. Det skal utarbeides et handlingsprogram til planen og hva som skal inn av årlige tiltak i handlingsprogrammet vil de aktuelle tiltakene i FylkesROS danne grunnlaget for. Endringer fra forrige planperiode Det har siden forrige periode skjedd endringer i samfunn og trusselbilde som har medført behov for oppdateringer på flere viktige områder. Enkelte av kapitlene i det fremlagte plandokument er enten nye eller betydelig revidert. Nye kapitler er kapittel 3 Klimaendringer/Klimatilpasning, kapittel 4 Cybersikkerhet og kapittel 5 Nasjonalt risikobilde. Kort beskrivelse av kapitlene Kap INNLEDNING beskriver organisering av revisjonsarbeidet med planen, oppfølging og revisjon av planen og spesielt om utarbeidelse av årlig handlingsprogram, hensikt og mål med planen og tilslutt beskrivelse av beredskapsprinsippene. Kap BEREDSKAPSAKTØRER ROLLER OG ANSVAR beskriver beredskapsaktørenes roller og ansvar i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Det gis en beskrivelse av den enkelte aktørs organisering, oppgaver og kapasitet. Kap 3 KLIMAENDRINGER/KLIMATILPASNING er et utdrag fra rapporten (RAPPORT Utredning av forventede klimaendringer og behov for samfunnssikkerhetstiltak for Oppland utarbeidet av AskRisk datert 4. august 03), som følger vedlagt planen. Utdraget tar for seg blant annet forventede temperatur- og nedbørsmengder i Oppland fram til 050 og lister opp anbefalte klimatilpasningstiltak. Kap 4 CYBERSIKKERHET beskriver hva cybersikkerhet er, sier noe om avhengigheter mellom IKT-systemer og digital informasjon med fungerende telesystemer og strøm. Beskriver kort trusselbildet og tilslutt viktige tiltak. Dette kapitlet består av et utdrag med anbefalte tiltak fra rapporten om cybersikkerhet som følger vedlagt planen. Kap 5 NASJONALT RISIKOBILDE gir en beskrivelse av det nasjonale risikobildet for 03. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap utarbeider årlig en beskrivelse av nasjonalt risikobilde. I slutten av kapitlet gir vi en kort omtale av FylkesROS i forhold til nasjonalt risikobilde og vice versa.
7 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland Kap 6 RISIKO-OG SÅRBARHETSANALYSE (FYLKES-ROS) omfatter en analyse av 8 relevante uønskede hendelser. Det er utarbeidet aktuelle tiltak knyttet til hver uønskede hendelse, som grunnlag for å utarbeidelse av årlig handlingsprogram denne planen. De 8 uønskede hendelsene er framstilt i en matrise, som skal visualisere risikobildet i Oppland. Basert på arbeidsgruppenes innspill i ROS-arbeidet og skjønnsmessige vurderinger viser risikobildet at det er naturpåkjenninger og cyberangrep som ligger i rødt område og som vi må gjøre risikoreduserende tiltak overfor. Resterende uønskede hendelser ligger i gult område, med unntak av dambrudd og isgang som er vurdert i grønt område. Med så mange uønskede hendelser vurdert med risiko gul, gir det et signal om at risikobildet i Oppland har endret seg fra forrige periode og blitt litt mer uforutsigbart. Grunnberedskapen er generelt god i Oppland og kommunenes evne til å håndtere kriser er også god noe de siste flomhendelsene har vist. Til kapitlet hører vedlegg «Øvelser og trening» og vedlegg 3 «Hovedansvarlig for tiltak». Vedlegg gir et godt grunnlag for politiets øvelsesutvalg i planlegging av type og form for øvelser for hhv Vest-Oppland og Gudbrandsdalen.
8 8. Innledning Målet med den regionale planen er at den skal bidra til å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. i Oppland. Den regionale planen skal være et plangrunnlag til støtte for kommuner, politiet, andre regionale statsetater og organisasjoner når de utarbeider beredskapsplanverk. De nasjonale prinsippene om ansvar, likhet, nærhet og samvirke skal legges til grunn for alt samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. Den regionale planen skal bidra til at roller og ansvar, krise- og beredskapsplanlegging og fylkets risiko- og sårbarhetsanalyse (fylkes- ROS) skal ses i sammenheng. Fylkes- ROS skal inneholde definerte hendelser med ansvar og forebyggende tiltak. Forebygging av risiko i forbindelse med samfunnsplanlegging ved bruk av Plan- og bygningsloven som virkemiddel skal formidles i planen... Organisering av arbeidet med revisjon av planen Oppfølging og revisjon Fylkesmannen i Oppland skal, sammen med andre sentrale beredskapsaktører, utarbeide årlige handlingsprogram der tiltak, økonomi, øvelser og trening, ressurser, ansvarsfordeling osv. klargjøres. Neste revisjon av denne planen bør initieres senest i 06. Tiltak som framkommer av denne regionale planen vil danne grunnlag for de årlige handlingsprogrammene for samfunnssikkerhet og beredskap. Når den regionale pla nen for forvaltning av Gudbrandsdalslågen (jf. kap.7.3) foreligger bør handlingsprogrammene for begge disse regionale planene sees i sammenheng... Hensikt med planen og mål for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket Bakgrunn Fylkesmannen og fylkeskommunen ønsker med denne regionale planen å tydeliggjøre og videreutvikle samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket. Planen skal tydeliggjøre beredskapen i Opplandssamfunnet som helhet, ved å se på faktisk beredskap for ulike sektorer og instanser, og koordineringen dem i mellom. Med utgangspunkt i at alle uønskede hendelser vil inntreffe i en eller annen kommune, vil hovedansvaret for samfunnssikkerhets- og beredskaparbeidet tilligge kommunenivået. Når hendelser har et omfang som går utover kommunenivåets «evner» og muligheter for tilstrekkelige løsninger blir det aktuelt å iverksette Fylkesmannens samordningsfunksjon jf. Kgl.res. fra..97; Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser i fred, vedlegg. Prosjektet er organisert etter denne modellen: Styringsgruppe: Fylkesordfører (leder) Fylkesmann Fylkesrådmann Fylkesberedskapssjef Politimester Vestoppland distrikt Politimester Gudbrandsdal distrikt Prosjektledelse, sekretariat: Oppland fylkeskommune (PL) Fylkesmannen i Oppland Planmyndighet: Fylkestinget Referansegruppe: Fylkesberedskapsrådet Faglige arbeidsgrupper: Kritisk infrastruktur og informasjonssikkerhet Klimatilpasning og miljø Analyse av uønskede hendelser (Fylkes ROS)
9 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland Hensikt med planen Den regionale planen skal kunne anvendes som et grunnlag i arbeidet med videreutvikling av ROS- analyser og beredskapsplanverk for fylkes- og kommunenivået,, statlige regionale myndigheter/etater og organisasjoner. Mål for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Oppland fylke Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Oppland skal i størst mulig grad avdekke farer og redusere risiko overfor mennesker, husdyr, miljø og økonomi. Målet skal nås ved å: Identifisere og analysere uønskede hendelser som Opplandssamfunnet er sårbart ovenfor. Integrere samfunnssikkerhet og beredskap i all samfunnsplanlegging (arealbruk, helse, samferdsel, miljø eller annet planarbeid). Avklare roller, oppgaver og ansvarsområder med særlig vekt på ansvarsprinsippet som ligger i at de som har daglig driftsansvar også har et særskilt beredskapsansvar. Videreutvikle tverrsektoriell kompetanse- og erfaringsoverføring innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Koordinere den kommunale beredskapen mellom kommunene regionvis og i hele fylket. Videreutvikle samarbeidet med nabofylker og naboregioner..3. Beredskapsprinsippene De overordnede prinsippene om ansvar, likhet, nærhet og samvirke ligger til grunn for alt sikkerhets- og beredskapsarbeid. Alle offentlige sektorer og enkelte private har plikt til å utarbeide beredskapsplaner innenfor eget ansvarsområde. Ansvarsprinsippet Den som har ansvaret for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvar for å håndtere uønskede og/ eller ekstraordinære hendelser og kriser på det samme området. Likhetsprinsippet Den organiseringen man opererer med til daglig og den organiseringen som benyttes under uønskede og/ eller ekstraordinære hendelser og kriser, skal være mest mulig lik. Nærhetsprinsippet Uønskede og/eller ekstraordinære hendelser og kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå. Unntatt fra dette er atomhendelser og sikkerhetspolitiske kriser, som håndteres på sentralt nivå. Samvirkeprinsippet Det er et krav at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering (Nytt prinsipp jf. meld st. nr. 9 (0-0)). Foto: Ingeborg Ørslien.
10 0. Beredskapsaktører roller og ansvar.. Nasjonal beredskap Den sentrale krisehåndteringen består av hovedelementene: Regjeringens kriseråd som innebærer en forsterket krisekoordinering Lederdepartementet det departementet som er mest berørt av krisen - (Kontaktgruppen normalt under JBD, koordinerer informasjon og beredskapstiltak på sivil side) Avdeling for krisehåndtering og sikkerhet skal bidra med støttefunksjoner til lederdepartementet og Regjeringens kriseråd i deres krisehåndtering. Utrykningsenhet(er) en mobil beredskapsenhet kun for Utenriksdepartementet for å forsterke en berørt utenriksstasjon. Den nye regjeringen har utformet en politisk plattform på beredskapsområdet, som bl.a. innebærer at dagens fire grunnleggende prinsipper for beredskapsarbeidet skal videreføres: Ansvar, nærhet, likhet og samvirke. Regjeringen vil løfte frem ansvar og samvirke som overordnet og styrende, særlig ved større sektorovergripende kriser. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for hovedtyngden av rednings- og beredskapsressursene, og vil i de fleste nasjonale krisesituasjoner ha en sentral rolle. Justis- og beredskapsdepartementet vil i sin krisehåndtering ta i bruk den etablerte kontaktgruppen som består av aktuelle departementer, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og andre etater avhengig av krisens art og omfang. Nødetatene brann, helse og politi og redningstjenesten har alle nødvendige fullmakter for å iverksette akutte tiltak når liv og helse er truet. Koordineringen mellom nødetatene er ivaretatt gjennom etablering av lokale redningssentraler og Hovedredningssentralen. En følge av ansvarsprinsippet er at det departement som er mest berørt av krisen får et hovedansvar for å koordinere den sentrale håndteringen av krisen, herunder samordne krisestyringen på departementsnivå. Utpeking av et lederdepartement medfører ikke endringer i konstitusjonelle ansvarsforhold, og alle departementer beholder ansvaret for sine respektive saksområder. Hvert departement er organisert med sin egen kriseledelse.... Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Direktoratet skal være en pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser og sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. DSB har oppfølgingsansvar for brann- og el-sikkerhet, farlige stoffer og produktsikkerhet. I tillegg er direktoratet fagmyndighet for brannvesenet og Fylkesmennenes beredskapsarbeid. DSB har ansvar for Sivilforsvaret, Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) og Norges brannskole... Regional beredskap I politidistriktene har politimesteren den strategiske ledelsen, men operasjonslederen og eventuelt stabssjefen ivaretar den operasjonelle ledelsen. På det taktiske nivået tar innsatslederen ledelsen. Oppland er pr. 03 delt inn i to politidistrikter; Gudbrandsdal- og Vestoppland politidistrikt. Jevnaker kommune er lagt inn under Nordre Buskerud politidistrikt med -sentral på Hønefoss. Sommeren 03 la det regjeringsoppnevnte Røksund-utvalget frem Politianalysen med anbefaling om å redusere antallet politidistrikter fra 7 til 6. En slik omstrukturering vil endre organiseringen av politiet i Oppland.... s beredskapsansvar Av St.meld. nr. 4 ( ) om politiets rolle og oppgaver fremgår det at skal være den sentrale aktøren i det sivile samfunnets beredskap mot store ulykker, naturkatastrofer og terroranslag, og ha det sentrale ansvaret i den lokale beredskapen med øvelsesmønster basert på samvirke med andre nødetater, Forsvaret, kommuneledelsen, lokalt næringsliv, frivillige organisasjoner og publikum (St.mld.nr. 4/ ). Redningstjeneste Med redningstjeneste i Norge forstår vi den offentlige organiserte virksomhet som utøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særskilte tiltak. Redningstjenesten koordineres administrativt av Justis- og beredskapsdepartementet og omfatter land-, sjø- og flyredningstjeneste. Lokal redningssentral (LRS) De lokale redningssentralene er lokalisert i landets politidistrikt og hos Sysselmannen på Svalbard. Med lokal redningssentral menes det ledelses- og koordineringsapparatet som iverksettes i politidistriktet under redningsaksjon. Politimesteren er leder for LRS, og han kan avpasse apparatets størrelse og sette stab etter som situasjonen krever det. I det daglige er det politiets
11 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland operasjonssentral som fungerer som LRS. Operasjonssentralen er døgnbemannet og leder politiets operative virksomhet. s rolle og ansvar i redning har ansvaret for å iverksette og organisere redningsinnsats der mennesker liv og helse er truet, hvis ikke en annen myndighet er pålagt ansvaret (Politiloven 7,.ledd) s oppgave innenfor redningstjenesten er å koordinere fellesinnsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner. Tiltakene kan bestå i evakuering, ettersøking, medisinsk førstehjelp, registrering av skadde, vakthold og nødvendige trafikkreguleringer. Kriser og katastrofer utenom redningstilfeller s oppgaver er de samme i fred, krise og krig. I ulykkes- og katastrofesituasjoner som ikke er bare redning, tilligger det politiet å iverksette de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet, skal politiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen (Politiloven 7, 3. ledd). har ansvaret for å iverksette innsats ved ulykkesog katastrofesituasjoner. I akuttfasen 0-/4 timer har politiet beredskapsansvaret og det operative ansvaret for samordning av innsatsen inntil Fylkesmannen beslutter å overta samordningsansvaret (Kgl.res av. desember 997). På brannsted og ved andre akutte ulykkes- og katastrofesituasjoner har brannvesenet ordremyndighet/innsatsledelse inntil politiet kommer til stedet, jf. brannvernlovens 9, 0 og. Brannvesenet er forpliktet til innsats også ved akutte ulykkessituasjoner utover brann. s redningsplaner har omfattende redningsplaner for å ivareta liv og helse. s planverk revideres årlig.... Fylkesmannens beredskapsansvar Fylkesmannens samordningsansvar I Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard og retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred, (Kgl. res. av henholdsvis 8. april 008 og. desember 997), er Fylkesmannen og politimestrene pålagt oppgaver som krever samarbeid. I Oppland er dette regulert i avtale mellom begge politimesterne og Fylkesmannen fra 009. Fylkesberedskapsrådet Fylkesberedskapsrådet er Fylkesmannens rådgivende organ ved håndtering av kriser. Fylkesberedskapsrådet består av representerer fra regionale myndigheter, institusjoner, offentlige- private- og frivillige organisasjoner (se vedlegg 6). Fylkesmannen leder fylkesberedskapsrådet med Fylkesmannens beredskapsavdeling som sekretariat. Det avholdes normalt to årlige møter (vår og høst), hvor man drøfter sentrale samfunnssikkerhets- og beredskapsspørsmål og problemstillinger. Fylkesberedskapsrådet danner plattform for eventuelle faste råd og utvalg knyttet til spesielle hendelser for eksempel atomberedskapsutvalget (ABU-Oppland). I en krisehåndteringssituasjon vil de medlemmer av rådet som er berørt (avhengig av art og omfang), bli innkalt av Fylkesmannen til krisemøter etter behov for å planlegge, koordinere og iverksette tiltak. Atomberedskapsutvalget (ABU) Organiseringen av norsk atomulykkesberedskap er vedtatt i Kgl. res. av Atomberedskap sentral og regional organisering. I tillegg til en sentral organisering av et kriseutvalg (KU) under ledelse av Statens strålevern, er ABU-Oppland faste medlemmer av fylkesberedskapsrådet. Oppgaver/utfordringer som ABU-Oppland står overfor: Revisjon av ABU-plan iht. veileder for atomulykkesberedskap. Avklare regionale og lokale ansvarsforhold og oppgaver i de nedfelte tiltak fra KU. Avklare informasjonsmessige utfordringer og tiltak i forbindelse med radioaktiv forurensning og en atomulykke. Kommunisere forventninger fra sentrale og regionale myndigheter til kommunene. Fylkesmannens Samordnings- og beredskapsstab Fylkesmannen har et lovpålagt krav om å følge opp samfunnssikkerhet og beredskap overfor kommunene, og regionale statlige etater og virksomheter. Fylkesmannen er pådriver, rådgiver/veileder, koordinator og samordner, og skal i hovedsak utføre oppgaver innenfor: Krisehåndtering varslingsformidler, bistandsyter, samordner og være bindeledd mellom sentrale og lokale myndigheter, rapportere på samordningskanal mot DSB. Beredskapsplanlegging/øvelser - primært med kommuner. Tilsyn kvalitetssikring av kommunenes beredskapsplanverk, risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen og personellsikkerhet. Ivareta samfunnssikkerhet og beredskap i all samfunnsplanlegging Fylkesmannen har innsigelsesrett i arealplansaker, forebygge sårbarhet.
12 Kartlegging/oversikt over risiko- og sårbarhet i fylket bidra til å synligjøre og vurdere spesielle utfordringer i fylkeskommunal og kommunal planlegging. Risiko- og sårbarhetsanalyser kommunale og etater/virksomheter. Fylkesberedskapsrådet Fylkesmannens viktigste samordningsorgan. Sivil-militært samarbeid..3. Kommunal beredskap har en NØKKELROLLE i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap som planmyndighet, tjenesteprodusent og pådriver innenfor samfunnsutvikling på lokalt nivå. Med kommunens lovpålagte oppgaver for alle som bor eller oppholder seg i kommunen, har den hovedansvaret for at de involverte i en uønsket hendelse eller krise blir godt ivaretatt. Som ansvarlig for kommunehelsetjenesten har kommunen ansvar for å sørge for tilstrekkelig helseberedskap, og for å tilby befolkiningen nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester. I tillegg til ansvar for å opprette og drifte evakuerte- og pårørendesenter, skal kommunen sørge for nødvendig helsetjeneste, psykososial omsorg og støtte, samt forpleining av de evakuerte og pårørende. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret pålegger kommunen å utarbeide en overordnet (sektorovergripende) risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og en plikt til å utarbeide en beredskapsplan som angir tiltak for håndtering av ulike typer kriser i henhold til overordnet ROS-analyse. Et kritisk punkt er å utarbeide gode nok ROS-analyser, som kan være grunnlag for beredskapsarbeid og forebygging. Kravet til gjennomføring av ROS-analyser må også sees i sammenheng med tilsvarende krav til ROS i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Som et minimumskrav til kommunens krisehåndteringsevne skal beredskapsplanverket inneholde: es beredskapsplikt skal ikke erstatte, men komplettere beredskapsplikter som allerede følger av sektorregelverket. skal innlemme planer som er hjemlet i egen sektorlovgivning i den overordnede beredskapsplanen: Plan for kriseledelse, varsling, evakuering og informasjon til publikum og media. Helsemessig og sosial beredskap som innebærer en samlet plan for helsetjenesten herunder samhandling med spesialisthelsetjenesten, en smittevernplan/pandemiplan, en plan for sosial omsorg, herunder å samordne ulike etater og faggrupper i kommunen som er tillagt ansvar, samarbeid mellom barnevern/sosialkontor, pleie- og omsorgsavdeling, tjenester for funksjonshemmede, helsestasjoner og den øvrige kommunale helsetjeneste, samt NAV, prest/diakon og frivillige organisasjoner. I dagens multietniske samfunn bør kommunen også ha en plan for tolketjeneste. Akutt forurensning beredskapsplan mot akutt forurensning som kan inntreffe og medføre konsekvenser for liv, helse, dyr og miljø innen kommunen og som ikke dekkes av privat beredskapssystem. Brann- og eksplosjonsvern plan for forebyggende brannvern og et beredskapsansvar for brann- og eksplosjonshendelser. Drikkevann beredskapsplan for å sikre vannkvalitet og forsyningssikkerhet ved forstyrrelser av vannforsyningen og en plan for alternativ vannforsyning ved bortfall av hovedvannsforsyningen. Den politiske og administrative ledelsen er ansvarlig for at kommunen er i stand til å håndtere kriser. Videre er ledelsen også ansvarlig for at det foreligger en plan for hvordan kommunen skal kunne opprettholde sin virksomhet i en krisesituasjon. Kravet til økt informasjon til media og publikum, vil være en ytterst viktig del av kriseplanen, noe som krever god kompetanse og trening. må være forberedt på å yte bistand til ikkekommunale virksomheter f.eks en videregående skole i forbindelse med en uønsket hendelse. Hva en kommune skal yte av bistand, spesielt til politiet ved en større ulykke, bør i så stor grad som mulig avklares på forhånd for eksempel i beredskapsrådet. Dersom en omfattende ulykke eller krisesituasjon inntreffer hvor flere kommuner er involvert, vil Fylkesmannen kunne iverksette samordning. I et slikt tilfelle må kommunen være forberedt på å bistå Fylkesmannen i å samordne besluttede tiltak lokalt, og holde kontakt/ rapportere til Fylkesmannen..3.. Kommunalt beredskapsråd Kommunestyret oppnevner et beredskapsråd som skal være kommunens samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål. De kommunale beredskapsrådene har en unik mulighet til å utvikle et tett samarbeid for konkrete beredskapsløsninger, planlegging av øvingsvirksomhet, og koordinering av kompetansehevende tiltak på tvers av sektorer, etater og frivillige organisasjoner. Initiativ
13 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland og forslag til tiltak som har som oppgave å redusere sårbarheten og utvikle beredskapen bør være gjensidig og også omfatte eksterne aktører i beredskapsrådet med rådgivningsfunksjon..3.. Kommunalt helsevesen Den enkelte kommune skal utarbeide og egengodkjenne kommunenes helseberedskapsplaner. Helsetilsynet har ingen godkjenningsmyndighet, men fører tilsyn med at kommunenes helse- og beredskapsplanverk følger lovkravene. Sentrale momenter i den kommunale helseberedskapen: Etablering og drift av legevaktsentraler i sykehus, sykehjem, helsesenter (eventuelt i interkommunale ordninger), kommunikasjonsberedskap og -utstyr for lege, hjemmesykepleier og jordmor og eventuell praktisk samordning med brannvesenet. Igangsetting av nødvendige smitteverntiltak, herunder vaksinering og tiltak ved utbrudd ved pandemisk influensa, samt smittesporing og kontrolltiltak ved forekomst av resistent tuberkulose. Miljørettet helsevern (omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen) f.eks. biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. De viktigste pliktene er: Risikovurdering av miljøfaktorer, at virksomheter har internkontrollsystemer som sikrer kontroll av risikofaktorer samt kommunens eget tilsyn med nevnte virksomheter. Evakuering eller omdirigering av pasienter. Medisinskfaglig rådgivning. Informasjon til pasienter etter de vanlige prinsippene i Pasientrettighetsloven, herunder plikt til tolking Informasjon til andre myndigheter og publikum Forpleining av pårørende ved ulykke. Psykososial støttetjeneste. Oversikt over helsepersonell og annet ressurspersonell. Strategisk viktige og strengt uunnværlige varer skal være sikret. Helseinstitusjoner Kommunalt brannvesen e skal alene eller sammen med annen kommune (interkommunalt samarbeid) ha en brannordning. Basert på den risiko som foreligger skal brannordningen dokumentere brannvesenets dimensjoneringsgrunnlag og alle oppgaver tillagt brannvesenet, og hvordan disse skal gjennomføres. Sentralt i brannvesenets arbeid er alarmsentraldrift, brannforebyggende arbeid og brannberedskap. Brannberedskapen er primært knyttet til følgende oppgaver: Beredskap og utrykning til branner, og delta i redningstjenesten. Beredskap og utrykning til uhell som kan føre til akutt forurensning. Forebyggende opplæring og øvingsvirksomhet ved skoler og institusjoner. Tilsyn og kontroll av brannhydranter og kummer. Skogbrann Det kommunale brannvesen har primæransvaret for skogbrannberedskapen. Alarmsentral Brann Innlandet administrerer den operative skogbrannovervåkningen i fylket i samarbeid med kommunene/lokale brannvesen. Dykkerberedskap Gjøvik brannvesen ivaretar dykkerberedskapen i Oppland og Hedmark med offentlige godkjente dykkere i beredskap. Innsetting av dykkere kan gjøres raskt og effektivt med egen båt, redningsskøyta på Mjøsa eller med politihelikopter eller Forsvarets redningshelikoptre Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Oppland e i Oppland har etablert «Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Oppland» (IUA). Lillehammer Region brannvesen er vertsbrannvesen og har ansvaret for aksjoner som forurenseren ikke takler med egne ressurser. Fylkesmannen deltar i IUAs beredskapsutvalg som rådgiver i spørsmål om akutt forurensing. IUA har ved akutt forurensing en beredskapsplan
14 4 for varsling av aktuelle etater som brannvesen, politi, Fylkesmannen og Statens forurensningstilsyn. ekspresser») utstyrt som ambulanser med sitte- og båreplasser. Disse befinner seg i store deler av døgnet i Oppland, og vil kunne være en beredskapsmessig ressurs i gitte situasjoner. Samhandlingsreformen I forbindelse med iverksettelse av Samhandlingsreformen, er det inngått en egen tjenesteavtale mellom alle kommunene i Oppland og Sykehuset Innlandet vedrørende «Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjede» (Tjenesteavtale ). I avtalene beskrives bl.a. samarbeid innenfor krise- og katastrofeberedskap:.4. Beredskapsaktører og redningstjenesten.4.. Sykehuset Innlandet HF (SI) Spesialisthelsetjenesten i Oppland og Hedmark er organisert som helseforetaket Sykehuset Innlandet HF under det regionale helseforetaket Helse Øst RHF. Sykehusenhetene i Oppland er ved Gjøvik og Lillehammer (somatikk) og ved Reinsvoll (psykiatri). Det er distriktsmedisinske sentre (DMS) (somatikk) på Otta og Fagernes, og Distriktspsykiatriske sentere (DPS) på Gjøvik, Toten, Valdres, Hadeland, Lillehammer, Ringebu og Otta. Ledelsesorganiseringen av SI er gjennom en sentral foretaksadministrasjon/stab og er lokalisert i Brumunddal, somatiske sykehus med lokal ledelse i Lillehammer og Gjøvik (samt i Elverum/Hamar, Tynset og Kongsvinger i Hedmark). SI har fagdivisjoner innen prehospitale tjenester, psykisk helsevern og støttefunksjoner. Sykehusene i Gjøvik og Lillehammer er begge tilrettelagt for helikopter og betjener også legevaktsentraler for sine kommuner og nærliggende kommuner. SI har også ansvar for pasienttransport knyttet til helsetjenesten i Innlandet, med blant annet to busser («Helse- Partene plikter å:. Samordne egne planer for sosial- og helsemessig beredskap for større ulykker, kriser og katastrofer. Dette gjelder blant annet: a) Utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyse som grunnlag for planlegging (ROS-analyser). b) Samarbeide om planlegging og gjennomføring av øvelser. c) Samarbeide om forsyning og forsyningssikkerhet for legemidler, materiell og medisinsk utstyr innenfor rammene av de avtaler og prosedyrer som gjelder for hver av partene. d) Beskrive varsling- og krisekommunikasjon. e) Ha omforente innkallingsrutiner for helsepersonell.. Samarbeide med andre nødetater som brannvesen, politi og redningstjeneste, samfunnssektorer og frivillige organisasjoner for å sikre helhetlige beredskapsplaner og krisehåndtering. Hvordan avtalen skal praktiseres er nedfelt i en egen rutinebeskrivelse..4.. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK)/3 AMK-Innlandet AMK er en fagsentral for helse som setter befolkningen i direkte kontakt med spesialisthelsetjenesten. AMKsentralen er organisert som en avdeling innen Divisjon prehospitale tjenester i SI. AMK-Innlandet er felles for Oppland og Hedmark. AMK sin hovedoppgave er å motta, formidle og følge opp henvendelser fra befolkningen til den akuttmedisinske kjeden. AMK-sentralen utøver en medisinsk delegert tjeneste fra ansvarlig lege og gir medisinsk rådgivning. AMK-Innlandet har bl.a. følgende oppgaver: Mottak av medisinsk nødmelding over medisinsk alarmtelefon (3), klassifisere alle meldinger ut fra medisinsk indeks og gi medisinsk rådgivning. Iverksetting og oppfølging av akutte ambulanseoppdrag, også luftambulanseoppdrag.
15 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland AMK- sentralen har til enhver tid oversikt over hvor ambulansene befinner seg og sørger for at beredskapen er optimal ut i fra de ressurser som finnes. Samlet flåtestyring av Innlandets ambulanser for å sikre distrikter som er midlertidig uten ambulansedekning. I samarbeid med katastrofeledelsen, bidra til å styre og overvåke den prehospitale virksomheten i en katastrofesituasjon. Begge disse forskriftene berører også kommunenes plikter gjennom legevaktsdrift samt regulerer samhandling mellom de to nivåene. I tillegg er det formulert tekniske krav til samband. Ambulansetjenester I forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus beskrives ambulansetjeneste som bil-, båtog luftambulansetjeneste som inngår i de regionale helseforetakenes akuttmedisinske beredskap utenfor sykehus. Ved melding om ulykker/aksjoner skal AMK iverksette «trippelvarsling» via nødnettet, dvs. varsle operasjonssentralene til politi () og brann (0). AMK varsler også primærhelsetjenesten ved akutt sykdom/ulykke, dvs. primærleger og hjemmesykepleien. Det er i mange kommuner opprettet såkalt «first responder-team» ivaretatt av brannvesenet. Ved viderevarsling vil AMKsentralen måtte ta hensyn til helsevesenets taushetsplikt for å sikre den enkeltes personvern. AMK har et omfattende sambandsnett som knytter helsevesenet sammen i et eget kommunikasjonsnettverk for rask alarmering av helsepersonell, også i andre helseforetak. AMK har oversikt over tilgjengelige ressurser som ambulanser, luftambulanser, primærleger, kommunale ressursgrupper, andre AMK-sentraler, lokale legevaktsentraler og spesialfunksjoner ved de forskjellige sykehus. Gjennom samarbeid med s operasjonssentral (lokal redningssentral) kan det skaffes oversikt over frivillige organisasjoner og ressurser som de andre nødetatene disponerer, samt lokale beredskapsplaner. AMK skal ved en ulykke/katastrofe informere egne sykehusenheter og evt. tilgrensende AMK- sentraler og kan fordele pasienter til forskjellige sykehus. Ved Ullevål universitetssykehus er det etablert en Regional AMKsentral som kan bistå eller koordinere aksjoner hvor flere helseforetak er involvert. AMK sine hovedressurser er ambulanse-, primærhelseog luftambulansetjenesten. Som arbeidsverktøy og til faglig dokumentasjon brukes «Medisinsk indeks», som er et oppslagsverk som er beregnet for medisinsk veiledning. Alt personell ved AMK-sentralen er autorisert for å ivareta sine oppgaver. AMK-sentralens arbeidsoppgaver er regulert i forskrifter til lov om spesialisthelsetjenesten; Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. Ambulansetjenesten utgjør sammen med kommunal legevaktordning den lokale akuttmedisinske beredskap og skal primært: Dekke behov for primær diagnostikk og stabilisering og eventuell behandling av akutte skader og sykdomstilstander Bringe syke/skadde pasienter til adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten når pasienten har behov for overvåkning og/eller behandling Det overordnede ansvar for ambulansetjenesten i Innlandet er lagt til Sykehuset Innlandet HF (SI) ved divisjon Prehospitale tjenester. Divisjonen har også det formelle medisinske fagansvar for luftambulansen på Dombås. Ambulansetjenesten i Hedmark og Oppland består i dag av 5 ambulanser, hvorav 8 er stasjonert i Oppland. Foretaket er fra 03 selv ansvarlig for daglig drift av og det medisinske tilbudet i all ambulansetjeneste i Oppland og Hedmark. Jevnaker kommune er ikke knyttet til AMK-Innlandet, men tilhører AMK 3 sentralen i Drammen (Vestre Viken HF) Alarmsentral Brann Innlandet/0 Alarmsentral Brann Innlandet dekker 46 kommuner i Hedmark og Oppland fylker. Regionen er sammenfallende med Hedmark, Vestoppland og Gudbrandsdal politidistrikter. Regionen har ca innbyggere. Elverum kommune er vertskommune for drift av regional 0-sentral for Innlandet. Elverum kommune har delegert driftsansvaret for 0-sentralen til Midt Hedmark brann og Redningsvesen IKS, og har lokaler i beredskapssenteret på Elverum 0-sentralen har som hovedoppgave å håndtere nødmeldinger i forbindelse med branner og ulykker. Sentralen har også tilknyttet ca. 750 automatiske brannalarmanlegg fra offentlige og private næringsbygg. Nødnettet er operativt i Oppland og gir nødetatene (politi, helse og brann) mulighet til å kommunisere sømløst på tvers av organisatoriske og geografiske grenser, samtidig som det er mulig for en gruppe å snakke uforstyrret på nettet uten at andre brukere har adgang til informasjonen.
16 Sivilforsvaret Organisering/oppbygging Sivilforsvaret er statens viktigste forsterkningsressurs, som i fredstid skal bistå sivile myndigheter ved katastrofer, ulykker eller andre hendelser der de lokale/ regionale redningsetatene ikke er tilstrekkelige. Sivilforsvaret er organisert i 0 sivilforsvarsdistrikter. Faglig og administrativt er distriktene underlagt DSB. Administrativt er Oppland Sivilforsvarsdistrikt (OSFD) samlet på Starum på Østre Toten under betegnelsen; Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter. OSFD har i tillegg til operativt ansvar, ansvaret for opplæringen av sivilforsvarspersonell for hele landet. Den utdannede og øvede fredstidsoppsettingen for Oppland utgjør 357 befal og mannskaper. Utdanning og materielloppsetting er i hovedsak knyttet til fagområdene brann, redning og sanitet, men har også elementer innenfor samband, orden, ABC og forpleining. OSFD er organisert i tre avdelinger, beredskap, undervisning og drift. I Oppland er det etablert sju fredsinnsatsgrupper (FIGer) som består av 4 personer, fordelt på sju «regioner» i fylket, med målsetting om å støtte det lokale redningsapparatet. I tillegg er det etablert sju fredsinnsatsgrupperpersonell (FIGp), som er støttegrupper til FIG dersom innsatsen blir stor eller langvarig. Mannskapene i FIGene har god utdanning, utfører årlige øvelser og er utstyrt for beredskapsarbeid både i egen regi og for samarbeid med politi, brann, og helse, kommune og Fylkesmann. Distriktet har også sju radiac målegrupper som består av 3 personer fordelt i de samme «regioner» som FIGene. Disse utfører radioaktiv måling av utvalgte steder i Oppland, til bestemte tidspunkt hvert år. Resultatene meldes inn til Statens strålevern. Radiac målegruppene øves også hvert år innenfor sitt fagfelt. Både FIG, FIGp og Radiac er organisert under beredskapsavdelingen ved OSFD. Hver FIG er satt opp med kjøretøy, redningsmateriell, brannmateriell og sanitetsmateriell som er lokalisert ved sju lagre i de ulike «regionene» FIGene støtter. Der er også radiacmateriellet lagret. I tillegg har OSFD to «distriktslagre» med materiellsatser tilsvarende sats på FIG-lager, med noe tillegg tilpasset «distriktet». Sivilforsvaret etablerte i 009 sitt sentrallager i Oppland på Starum, som gir rask tilgang på store materiellressurser ved større uønskede hendelser. Bistandsområder Ved kriser kan distriktet etablere stab for å lede/støtte sivilforsvarspersonell i innsats. Stabsapparatet kan etter behov også dekke/bistå andre enheter/avdelinger under en større koordinert innsats. De mest aktuelle bistandsområder for sivilforsvaret vil være innenfor brann, vannforsyning, større ulykker og evakuering. Andre oppdrag kan være forpleining av innsatspersonell eller skadelidte i form av telt, lys og varme, leteaksjoner, målinger ved atomforurensning, dør til dør aksjoner i informasjonssammenheng. Rekvirering/ledelse Ved behov for bistand fra sivilforsvaret rekvireres FIG-mannskaper normalt av kommunelege, brannsjef, lensmann, rådmann/administrasjonssjef eller Fylkesmannen, enten direkte eller gjennom 0 -sentralen. Ved behov for ytterligere sivilforsvarsinnsats kan skadesteds- eller FIG-leder kontakte sivilforsvarsdistriktet. Ved mer omfattende og akutte innsatser vil politiet, gjennom LRS, rekvirere bistand direkte fra distriktet. Ved behov oppretter distriktet stab for å bistå og forsyne eget personell. LRS vil ha den overordnede operative ledelsen. Ved henvendelser hvor Fylkesmannen har samordningsansvaret vil Fylkesmannen, gjennom fylkesberedskapsrådet, være ansvarlig for den overordnede ledelse og koordinering av sivilforsvarets innsats. Ved sivilforsvarsbistand utover fylkets egne ressurser vil henvendelsen normalt gå til DSB. Sivilforsvarets oppgaver er nærmere beskrevet i dokumentet Operativt konsept for Sivilforsvaret 0 og på Sivilforsvarets nettsider Forsvaret Forsvaret er pålagt å avgi styrker til støtte for sivile myndigheter ved katastrofer og redningsaksjoner i fredstid, etter anmodning fra politiet. Forsvaret kan bidra ved større ulykker, naturkatastrofer, leteaksjoner, skogbrann og lignende, hvor liv og helse står på spill. Det er ikke pålagt noen form for beredskap for militært personell utenom tjenestetid i forbindelse med redningstjenesten. Unntak er den beredskap som allerede eksisterer i form av normale vaktfunksjoner og eventuell beredskap i enkelte avdelinger i forbindelse spesielle ferier, utfartshelger eller varslet faresituasjon (for eksempel flomvarsel). Forsvaret har varslingsplaner. I henhold til Instruks for Forsvarets bistand til politiet av.06 0 (se vedlegg ) er bistand inndelt i to kategorier: Alminnelig bistand: Tjenestevei går direkte fra politimester til FOH (Forsvarets operative hovedkvarter). Håndhevelsesbistand: Tjenestevei går fra politimester via POD (Politidirektoratet) til Justisdepartementet som godkjenner. Anmodning om bistand der liv og helse står på spill skal normalt komme fra politiet til Forsvarets Operative Hovedkvarter i Bodø (FOH), som vurderer/gir ordre om støtte til sine underavdelinger. Der det er aktuelt å benytte personell fra Heimevernet vil FOH kontakte HV-distriktssjef med slik ordre.
17 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland Dersom akutt bistand fra HV er påkrevd kan politiet kontakte distriktssjefen direkte. Hvis så er tilfelle skal offisiell anmodning gå til FOH, så snart som mulig slik at støtte blir formalisert og ikke minst at oppdragsgiver blir informert om slik støtte. Opplandske HV-distrikt 05 har ansvaret for all beredskapsplanlegging for krise og væpnet konflikt innen sitt territorium. Opplandske HV-distrikt 05 har i den anledning ansvaret for Oppland og Hedmark fylker. Heimevernet har det territorielle ansvaret, slik at Opplandske HV-distrikt 05 har dette ansvaret for innlandsfylkene. Videre er HV representert i alle de kommunale beredskapsrådene med lokale HV-områdesjefer. HV-distriktet er kontaktpunkt mot øvrige militære avdelinger. Heimevernet er oppdragsstyrt i fred, krise og ved væpnet konflikt, og skal kunne settes inn der det er behov for det. HV er satt opp med innsatsstyrker og HV-områder som oppdragstilpasses Den norske kirke Kirken som beredskapsaktør arter seg på flere vis. Kirken er integrert i den allmenne beredskapen ved integrering i LRS systemet. LRS- presten er ansvarlig for den kirkelige delen av innsatsen og sørger for innkalling av andre prester etter behov. Videre er kirken integrert i kommunenes kriseteam. Kirken samarbeider dessuten med politiet i forbindelse med dødsfall, når brå og uventet død skal varsles. Kirken har også et selvstendig ansvar i krise og ulykkessituasjoner i form av å ta vare på mennesker. I kriser og katastrofer skal prester og diakoner være tilstede og tilgjengelige for mennesker som er såret, i sjokk, preget av fortvilelse eller usikkerhet. Når den akutte situasjonen er over vil kirken fortsatt ha ansvar for forberedelse og begravelse/minnemarkering, bearbeidelse av traumatiske opplevelser, samtaler med og besøk til overlevende, pårørende og etterlatte. Den norske kirke kan bistå i å trekke inn representanter for andre religioner og livssyn der det er behov for det. Oppland har fem prostier som følger kommunegrensene og omfatter Nord-Gudbrandsdal, Sør-Gudbrandsdal, Toten, Hadeland og Land, og Valdres. Det er etablert egen beredskapsvakt mellom prestene i hvert prosti under ledelse av prosten. Den norske kirke inngår i kommunenes planer for samfunnssikkerhet og beredskap Statens vegvesen (SVV) Etaten er organisert i et direktorat og fem regionvegkontorer. Regionnivået er organisert i fylkesvise vegavdelinger og fagavdelinger. Region øst omfatter Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland fylke. Regionvegkontoret ligger på Lillehammer. Vegavdelingene har blant annet ansvar for den daglige driften og vedlikeholdet av vegnettet. Trafikkstasjonene og utekontroll av kjøretøy og trafikanter ligger direkte under en trafikant- og kjøretøyavdeling på regionvegkontoret. Vegavdelingen for Oppland har hovedkontor på Lillehammer sammen med regionvegkontoret, men har også ansatte på Gjøvik, Fagernes og Otta. Statens vegvesen er vegadministrasjon for staten på riksveger og for fylkeskommune på fylkesveg, såkalt sams (felles) vegadministrasjon. Oppland har 74 km riksveg og 303 km fylkesveg. Statens vegvesen har laget en trafikkberedskapsplan for riks- og fylkesveger i Region øst. Planen angir ansvar, varslingsrutiner og informasjonsrutiner for vegtrafikkulykker, skader på veg og arbeidsulykker. Det er laget egne beredskapsplaner for tunnelene på riksveg 4, Mesnadalsarmen til Lillehammer, riksveg 5 og riksveg 35, samt E6 Øyertunnelen. I løpet av perioden vil det åpne to tunneler på strekningen E6; Teigkampen og Hundorp, en tunnel på rv. 4; Gran sentrum, en tunnel på E6; Bergsund, samt en tunnel på fv. 33; Kalkentunnelen. Statens vegvesen kan i samarbeid med politiet bidra til å redusere skadevirkningene av trafikkulykker, og gjenopprette framkommeligheten snarest mulig ved varsling og informasjon til trafikantene, omdirigering og skilting, opprydding og reparasjoner. Vegvesenet kan også bistå politiet med kjøretøytekniske og trafikkfaglige undersøkelser. Trafikkmeldinger kanaliseres via Vegtrafikksentralen i Oslo til lokale og riksdekkende media. Trafikantene kan komme i kontakt med Statens vegvesen hele døgnet via vegmeldingstjenesten, tlf. 75, Tekst-TV eller internett ( Ved trafikkulykker kan politiet rekvirere tekniske undersøkelser fra Vegvesenet.4.8. Jernbanevirksomheter Generelt Infrastrukturforvalter (Jernbaneverket på det nasjonale jernbanenettet) skal i fellesskap med det enkelte jernbaneforetak ha dekkende beredskap for infrastruktur, trafikkstyring og trafikkvirksomhet på de aktuelle strekningene og beredskapsplanen(e) skal være samordnet med nødetatene og redningstjenesten. Den enkelte jernbanevirksomhet som er innblandet i en fare- /ulykkessituasjon har ansvar for å iverksette og lede nødvendige varslings-, rednings- og bekjempelsestiltak inntil eventuelt offentlige instanser formelt overtar ledelsen. Jernbaneverket (JBV) Jernbaneverket (JBV) er sikkerhets- og beredskapskoordinerende funksjon på det nasjonale jernbanenettet (ref. Samferdselsdepartementet; «Strategi for samfunnssikkerhet og beredskap i samferdselssektoren», oktober 009).
18 8 JBV har et systemansvar for samfunnssikkerhet og beredskap knyttet til jernbaneinfrastruktur i Norge, og koordinerer arbeidet med jernbaneforetakene. Jernbaneverkets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap er nært knyttet opp til, og henger sammen med det øvrige arbeidet med sikkerhet på jernbane. For Jernbaneverket er det nødvendig å se safety (trygghet mot ulykker og utilsiktede hendelser) og security (trygghet mot overlagte handlinger) i sammenheng. JBV skal blant annet sørge for at jernbaneforetakenes og egne beredskapsplaner er koordinert, og legge til rette for at togpersonalet kan gjennomføre en rask og sikker evakuering til sikkert sted. JBV skal sørge for at nødetatene får tilgjengelighet til ulykkesstedet og bistår med transport av mannskaper og utstyr ved behov. Jernbanens innsats på skadestedet koordineres gjennom fagleder jernbane. Jernbaneforetakene Trafikkutøverene skal koordinere sine beredskapsplaner med JBVs beredskapsplaner. Statens havarikommisjon for transport Statens havarikommisjon for transport gjør på selvstendig grunnlag undersøkelser av ulykker og hendelser også for jernbanesektoren, og gir ved behov sikkerhetstilrådninger som følges opp av Statens Jernbanetilsyn (SJT).4.9. Mattilsynet Mattilsynets organisering i Oppland er slik: Regionkontor for Hedmark og Oppland, kontorsted Brumunddal. Distriktskontoret for Valdres og Gjøvikregionen, kontorsteder Gjøvik og Leira. Distriktskontoret for Gudbrandsdal, kontorsteder Lillehammer og Otta. For øvrig er kommunene Gran, Lunner og Jevnaker tilknyttet distriktskontoret for Hadeland og Ringerike som hører under regionkontoret for Buskerud, Vestfold og Telemark. Mattilsynet har forvaltningsansvar for mattrygghet og drikkevannsforsyning, dyre- og fiskehelse, plantehelse, animalsk avfall, gjødsel, etc. Dette omfatter alle innsatsvarer som nyttes i fôr og matproduksjonen av planter, landdyr og (oppdretts-) fisk. Mattilsynet er en beredskapsorganisasjon som har etablert nasjonal døgnkontinuerlig vakt med særlig vekt på dyrehelse og dyrevern. Mattilsynet har en viktig rolle i beredskapsarbeidet på kommunalt nivå. Mattilsynet har ikke egne mikrobiologiske eller kjemiske analyselaboratorier. Alle distriktskontorene har inngått innkjøpsavtaler med akkrediterte laboratorier som også kan analysere hasteprøver i en krisesituasjon. Distriktskontorene har utstyr for måling av radioaktivitet. Utstyret er primært innrettet for målinger i næringsmidler eller i levende dyr, men det kan også anvendes til kartlegging av radioaktiv forurensning i miljøet. Aktuelle hendelser der Mattilsynet vil ha en rolle er eksempelvis forurensninger av drikkevannet ved alvorlige utslipp, ulykker med farlig gods, streng frost, flomsituasjoner etc., sabotasje mot matvarer eller epidemier som spres med mat eller drikkevann, radioaktivt nedfall. Mattilsynet har beredskapsplaner for flere smittsomme dyresjukdommer som medfører store samfunnsøkonomiske konsekvenser når de rammer, eksempelvis munnog klauvsjuke og svinepest Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Beredskapen for NAV i Oppland reguleres av lov om arbeids- og velferdsforvaltningen, 0 (beredskapsparagrafen). NAV har et ansvar for å utarbeide beredskapsplaner som skal sikre driftssikkerheten ved kriser i fredstid. Opplandssamfunnet er sårbart overfor hendelser som medfører svikt i utbetalinger av ytelser da en tredjedel av Opplands voksne befolkning mottar slik utbetaling. NAV har beredskapsplaner som sikrer innbyggerne lovbestemte krav på utbetaling og forsvarlig saksbehandlingstid også i en beredskapssituasjon. NAV har også et spesielt ansvar for å sikre samfunnsviktige virksomheter arbeidskraft ved kriser og katastrofer i fredstid. I samråd med Fylkesberedskapsrådet kan arbeidsledige arbeidstakere bli brukt for å kunne motvirke skadevirkninger av hendelser, og til å løse viktige samfunnsoppgaver ved fredskriser..4.. Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) NVE har det overordnede ansvaret for vassdragsforvaltningen både med hensyn til flomprognosering og varsling og håndtering av alvorlige flomsituasjoner. NVE sender jevnlig ut flomvarsler, har en løpende oppfølging av risiko for flom og har også et ansvar for bygninger og andre skadereduserende tiltak i vassdrag. NVE har det overordnede ansvaret for skredforebygging med hensyn til kartlegging og informasjon, overvåking og varsling, bistand ved arealplanlegging, sikring og bistand i beredskapssituasjoner. Ved flom- og skredhendelser er NVEs ansvar primært å være en god faglig rådgiver for kommune og politi. For å sikre hensyn til liv og helse har politiet en utstrakt myndighet til å iverksette tiltak, bl.a. evakuering. NVE vil her bidra med råd bl.a. om hvilke områder som anses utrygge. Når folks sikkerhet ikke lenger er truet, vil politiet normalt trekke seg ut. Ansvaret på skadestedet overtas av kommunen, evt. med sivilforsvaret som støtte dersom det er behov for avstenging av større områder.
19 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland NVE har som statlig fagmyndighet et ansvar for å koordinere fagetatenes rådgiving, samt å samordne dette med evt. innleide private fageksperter. NVE vil gjøre sine faglige undersøkelser av selve hendelsen, og gjennomføre nødvendige hastetiltak for å motvirke videre skade. Ved hendelser som strekker seg over flere kommuner vil fylkesmannen kunne ta en samordnende rolle. NVE deltar i fylkesmannens beredskapsutvalg. e og tiltakshavere har ansvaret for sikring og beredskap mot skredulykker, i henhold til naturskadeloven og plan- og bygningsloven. For reguleringene og de regulerte vassdragene har reguleringsforeningene en viktig rolle ved at de er ansvarlig konsesjonær og derav følger opp de aktuelle vassdragene. Reguleringsforeningene vil være viktige samarbeidspartnere for NVE og lokale offentlige etater i en alvorlig flomsituasjon. NVE Region Øst har en beredskapsorganisasjon ledet av regionsjefen som ivaretar egne myndighetsoppgaver hovedsakelig gjennom veiledning, tilsyn og øvelser. Energiloven med forskrifter danner grunnlaget for arbeidet med kraftforsyningsberedskap..4.. Norges geologiske undersøkelser (NGU) NGU er en etat under Nærings- og handelsdepartementet, som utfører sin virksomhet etter retningslinjer fra NVE som nasjonalt forvaltningsorgan for skredforebygging. NGU med sin kompetanse i berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann vil være hovedleverandør på videreutviklingen av en nasjonal database som skal inneholde alle kjente registreringer av skredrisiko. Databasen er tilgjengelig gjennom karttjenestene på Kartverket er organisert som en forvaltningsbedrift underlagt Kommunal- og Moderniserings-Departementet. Hovedkontoret ligger på Hønefoss mens regionkontoret som dekker Hedmark og Oppland fylker, ligger på Hamar og har 0 ansatte. Kartverkets hovedoppgaver er etablering og forvaltning av detaljerte nasjonale kartdata (N50 og FKB), flybilder(ortofoto), Matrikkel (eiendom, adresser, bygg), vegnettet og Stedsnavnregisteret med mer. Kartverket har også operativ tilgang til høydedata, arealplaner og temadata som er aktuelle for ROS analyser blant annet med tanke på skred og flom. Mange av oppgavene ovenfor gjøres i tett samspill med kommunene. I krise og beredskap kan kartkontoret bidra med tilgang til oppdaterte analoge kart, detaljerte kartdata og registerdata, spesiallagde kartutsnitt og GIS-analyser. Slik krisestøtte kan ytes direkte til beredskapsetatene og kan også stilles til disposisjon for Fylkesberedskapsrådet i rådets plan- og krisehåndteringsarbeid. Kartverket har et opplegg hvor ajourførte data kopieres til lokal fysisk lagring regelmessig. Dette gjør data tilgjengelige uten nett og nettstrøm. Dette opplegg utvikles kontinuerlig. Kartkontoret har god kjennskap til kommunenes muligheter til å bidra i krise og beredskap, og ønsker å utvikle samspillet mellom kartkontoret og kommunene bedre i denne sammenheng. På vegne av NVE skal NGU: Samle data om geotekniske undersøkelser som er utført på oppdrag fra statlige og kommunale etater. Gjennom sin geologiske kartlegging bidra til å identifisere objekter/områder der det kan gå skred som truer viktige samfunnsinteresser. Når et risikoobjekt er identifisert vil kommunen varsles, og det blir da kommunens oppgave å gjennomføre evt. oppfølgende undersøkelser, overvåking eller lignende. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å konsultere opplysningene på skrednett.no i sitt planarbeid, og samarbeide formelt med NVE, i praksis NGU, om å gjøre opplysninger om skredrisiko og geotekniske undersøkelser tilgjengelig for allmennheten Statens kartverk (Kartverket)
20 0.5. Offentlige organisasjoner.5.. Strømforsyning/Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon En sikker strømforsyning er avhengig av at nettet på de ulike nivåene fungerer tilfredsstillende. Nettet kan struktureres i nivåene sentralnett (300 kv og 40 kv), regionalnett (3 kv og 66 kv) og distribusjonsnett ( kv og kv). Statnett er ansvarlig for sentralnettet. Eidsiva Nett AS er ansvarlig for regionalnettet på Vest-Oppland og i Valdres, mens Gudbrandsdal Energi og Eidefoss AS er ansvarlig for 66 kv nettet i Gudbrandsdalen. For distribusjonsnettet er det ni nettselskap i Oppland, som er ansvarlig for det lokale nettet i kommunene:. Skjåk Energi KF: Skjåk. Eidefoss AS: Lesja, Dovre, Sel, Vågåmo og Lom 3. Gudbrandsdal Energi AS: Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu og Øyer 4. Eidsiva Nett AS: Gausdal, Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten 5. VOKKS Nett AS: Etnedal, Nordre Land og Søndre Land 6. Sør-Aurdal Energi BA: Sør-Aurdal 7. Valdres Energi AS: Vestre Slidre, Øystre Slidre, Nord-Aurdal 8. Vang Energiverk KF: Vang 9. Hadeland EnergiNett AS: Gran, Lunner og Jevnaker Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) er energiforsyningens egen beredskapsorganisasjon, som iverksettes i svært alvorlige sitasjoner. Det øverste nivået i KBO heter Kraftforsyningens sentrale ledelse (KSL), som består av NVE og Statnett (systemansvarlig). Mellomleddet heter Kraftforsyningens distriktssjefer (KDS). Hedmark og Oppland er ett distrikt med direktør i Eidsiva Nett som distriktssjef. Kraft- og nettselskapene er ansvarlig for beredskapen for eget forsyningsområde, mens KDS er ansvarlig for nødvendig koordinering i en beredskapssituasjon som berører flere selskap. KDS ivaretar energiforsyningens kontakt mot Fylkesmannens beredskapsråd og nødvendig koordinering mot andre samfunnsinteresser i en alvorlig beredskapssituasjon..5.. AVINOR, Fagernes lufthavn Fagernes lufthavn, lokalisert ca. 8 km østover fra Fagernes sentrum, og har pr dato en teknisk- operativ godkjenning fra Luftfartstilsynet slik at flygemaskiner med inntil 35 passasjerer (Boing ) kan operere på flyplassen. Skulle uhellet være ute og en slik flygemaskin havarere på eller utenfor lufthavnas eget område vil det, ikke bare for lufthavnas personell, men også kommunal brann- og redningstjeneste, politi og helsepersonell skape store utfordringer i forhold til redningsarbeid. Inn- og utflygingskorridorene, nordover og sørover går over fjell- og skogsområder med svært redusert fremkommelighet for motoriserte kjøretøyer. I tillegg erdet miljømessige aspekter i og med at flygemaskiner som havarerer vanligvis kan inneholde store mengder drivstoff. Fagernes lufthavn har et godt samarbeid med lokalt brannvesen, Politi og helsevesen, og driver sammen med disse enhetene øvelser i henhold til de krav som stilles fra Luftfartstilsynet. Vi har med bakgrunn i de kravene som stilles til oss, bygd opp kompetanse og anskaffet mye egnet utstyr for redning i vann og på land. (Det meste av utstyret stilles til brannvesenets disposisjon også utenom ordinære åpningstider på lufthavna.) I terminalbygget på lufthavna er det avsatt rom til «sambandssentral/koordineringssentral» for, med direktelinjer (data og tele) i eget nettverk NRK Hedmark-Oppland NRK er det største og best dekkende media i Oppland. Virksomheten har gjennom sine nyhetssendinger i P beredskap til å formidle informasjon om spesielle hendelser. Dette omfatter faktaopplysninger om hendelsen, serviceinformasjon rettet mot publikum og for å lette akuttberedskapen. NRK vil også kunne være en viktig aktør i det forebyggende arbeidet, bl.a. med informasjon om forventet flomutvikling m.m Norsk Luftambulanse (NLA) NLA AS er operatør på åtte av de elleve legehelikopterbasene i Norge tilknyttet Luftambulansetjenesten. I vår region har Norsk Luftambulanse AS operatøransvaret ved basen på Lørenskog med to helikoptere og Dombås med ett helikopter. Basene er bemannet med lege, redningsmann og pilot 4 timer i døgnet, året rundt. I tillegg til helikopteret er det en legebil pr. helikopter stasjonert ved hver base, som benyttes i lokalområdet når det ikke er hensiktsmessig å benytte helikopter eller når det ikke er flyvær i det aktuelle området. Funksjonelt inngår medisinsk og redningsteknisk drift ved luftambulansebasen på Dombås som en integrert del av ambulansetjenesten i regionen. Fra 04 vil den medisinske tjenesten ved basen organiseres og driftes av Helseforetaket. NLA Dombås kan ved ulykker og akutt sykdom bistå AMK med å vurdere hvilke operative tiltak - herunder medisinske og redningstekniske ressurser som bør trekkes inn. Dette gjelder også ved større hendelser som enten i tid eller omfang krever mobilisering av utvidede ressurser Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)/ Industrivern NSO er administrativt tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon men rapporterer faglig til Justis- og beredskapsdepartementet gjennom DSB.
21 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland NSOs oppgaver er å organisere og kontrollere egenbeskyttelsen/industrivernet ved ca. 050 bedrifter som er industrivernpliktige etter forskrift om industrivern fastsatt I tillegg forvalter NSO tilfluktsrom og storulykkeforskriften for de samme bedriftene. NSO er også tilsynsmyndighet etter forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Bedrifter som er pålagt egenbeskyttelse/industrivern skal gjennomføre risikovurdering. Risikovurderingen skal gjennomgås årlig. Ut fra risikovurderingen skal bedriften fastlegge hvilke uønskede hendelser som skal være dimensjonerende for beredskapen, og om det er behov for forsterkninger. Industrivernet skal forsvarlig og effektivt kunne gå i innsats mot uønskede hendelser ved virksomheten. Personellet skal være opplært, øvet og utstyrt for å håndtere personskade, brann, forurensning fra kjemikalier mv. Industrivernpliktige virksomheter plikter etter anmodning å yte bistand til nød- og beredskapsetatene. Derfor oppfordrer NSO virksomhetene til å samarbeide med offentlig beredskap når de anskaffer utstyr, gjennomfører øvelser mv. Pr har Oppland fylke 43 industrivernpliktige bedrifter, hvorav 7 har risiko for hendelser med alvorlige konsekvenser. Det betyr at de må være oppsatt med en eller flere forsterkninger av den grunnleggende beredskapen. Raufoss Beredskap A/S ivaretar industrivernet for bedrifter i Raufoss Industripark og er også beredskap for Vestre Toten kommune..6. Frivillige organisasjoner De frivillige organisasjoner anses som en bærebjelke i redningstjenesten. Nedenfor er det nevnt noen av de viktigste, men det er en rekke andre frivillige organisasjoner som også kan være aktuelle samarbeidspartnere både ved redningstjeneste og andre uønskede hendelser..6.. Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) FORF er paraplyorganisasjonen for den frivillige redningstjenesten i Norge. Organisasjonen representerer de ni store frivillige organisasjonene i redningstjenesten, og har kompetanse og beredskap innenfor redning i sjø, på land og i luften. I tillegg til å fremme medlemsorganisasjonenes redningsfaglige kompetanse arbeides det for utvikling av standarder for taktisk, praktisk og tekniske metoder til bruk for medlemsorganisasjonenes arbeid innen redningstjenesten, der dette er naturlig. Videre arbeider FORF for et godt samarbeid mellom medlemsorganisasjonene og de redningsfaglige myndigheter..6.. Norges Røde Kors Oppland Røde Kors har som ett av sine formål å utføre hjelpearbeid ved ulykker og katastrofer, samt yte annen humanitær innsats. Røde Kors i Oppland har avdelinger fordelt i alle kommuner med unntak av Vestre Toten og Vestre Slidre. Røde Kors hjelpekorps Det er 30 hjelpekorps i Oppland med 600 redningsmannskaper. Disse har godkjent utdanning i søk etter savnede personer, redning ved skred, i fjellvegg og på bre, redning og søk i rennende/stille vann. Korpsene har felles varslingssystem og har døgnkontinuerlig telefonvakt som kan utkalle mannskaper i hele fylket. Hjelpekorpsene har førstehjelps- og redningsutstyr som kan benyttes i alle typer redningsoppdrag og kan ved behov opprette nødsamband og drifte støttefunksjoner ved større ulykker og katastrofer. Røde Kors beredskapsvakt Gruppene er under etablering i Oppland. Nordre Land, Gjøvik og Redalen har i dag til sammen 80 beredskapsvakter. Disse har skolering og førstehjelpsopplæring og ville kunne bidra med transport og forsyning, omsorg for berørte, tiltak for pårørende og drift av midlertidig forlegning og evakuering. Røde Kors omsorg og Røde Kors frivillige Røde Kors kan mobilisere frivillige med opplæring i førstehjelp og psykososial førstehjelp til omsorgsberedskap. Når en krise- eller katastrofesituasjonen blir langvarig, eller omfanget stort og krevende, vil frivillige kunne bistå på ulike innsatsområder som omsorg, forpleining, vaksinering, kuldeberedskap og andre støttefunksjoner Norsk Folkehjelp Sanitet Norsk Folkehjelp i Oppland inngår i Norsk Folkehjelp Sanitet Region Øst. Region Øst har regionskontor på Gjøvik og består av 6 lag. Norsk Folkehjelp Sanitet har døgnkontinuerlig beredskap. Organisasjonen er utstyrt med førstehjelps- og redningsutstyr som kan benyttes til alle typer redningsoppdrag, og har ressurser på samband, transport og forpleining. Norsk Folkehjelp Sanitet deltar på redningsoppdrag ved søk etter savnede, snøskredulykker, naturkatastrofer, pasientoppdrag utenfor vei og store ulykker. Ved større katastrofer og ulykker kan Norsk Folkehjelp Sanitet bistå med evakuering og støttefunksjoner på samleplass. Mannskapene blir varslet av eller AMK. Den felles regionale vaktledelsen mobiliserer aktuelle ressurser, utpeker operativ ledelse og støtter denne i gjennomføring av innsats.
22 .6.4. Kvinners frivillige beredskap Foto: Ingeborg Ørslien. Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) er et samarbeidsorgan for flere landsdekkende humanitære, kulturelle og faglige organisasjoner, og representerer i underkant av medlemmer. Organisasjonene møtes i KFB i ønsket om å gjøre det norske samfunnet mer robust og mindre sårbart i en krisesituasjon. KFB er organisert sentralt med et sekretariat i Oslo, et regionalt nettverk som igjen organiserer lokale aktiviteter. KFB kan være en verdifull ressurs i arbeidet med beredskapsplanlegging, som bistand til det offentlige hjelpeapparatet i forbindelse med drift av evakuerings-, mottaksog pårørendesentra og eventuelle andre omsorgs og forpleiningstjenester. I tillegg vil deogså kunne være behjelpelige med utfyllende tjenester som rollespillere og markører under øvelser Norske redningshunder Norske Redningshunder er en landsomfattende, frivillig, humanitær redningsorganisasjon. Organisasjonen utdanner hunder og hundeførere, samt operative aksjonsledere til bruk for redningstjenesten. Norske Redningshunder Oppland har døgnberedskap 4/7, for oppdrag og/eller rådgivende funksjon for hovedredningssentralen, AMK eller lokale politimyndigheter. Norske Redningshunder kan bidra med følgende ressurser: Operativ aksjonsledelse sommer og vinter. Ettersøkning - søk på barmark. Lavine - søk i snøskred og ellers i snødekket terreng. Ruin/katastrofesøk søk i ruiner etter katastrofer Norske Redningshunder i Oppland har ca. 0 godkjente hundeekvipasjer og fem godkjente operative ledere. Norske Redningshunder Oppland har et tett samarbeid med nabofylkene og har derfor mange tilgjengelige ressurser hvis behovet er der. Medlemmene har bopel fordelt over hele fylket, er selvstendige og har personlig beredskapsutstyr. De kan derfor være ute på aksjoner og starte opp søk på meget kort varsel Redningsselskapet Redningsselskapets sjøredningskorps på Mjøsa startet opp igjen i 994. Mjøsas nye redningsskøyte «Mjøsvekteren» ble satt inn i tjeneste i mai 0. Redningsselskapets sjøredningskorps på Mjøsa har 6 frivillige mannskap med en utrykningstid på rundt 5 minutter. De redder liv, berger båter og assisterer båter med motorstans og andre problemer. Båten er operativ fra mai til november, avhengig av isforhold. Sjøredningskorpset samarbeider med politi, ambulanse, branntjenesten og Røde Kors, og er med på å formidle sjøvett til barn og unge i området Norsk Radio Relæ Liga (Radioamatører) Medlemmene i organisasjonen har VHF/UHF-samband som kan opprettes ved svikt i samfunnets vanlige kommunikasjonssystemer, eller ved behov for kommunikasjon til steder uten slik infrastruktur. Med VHF og UHF samband kan det opprettes forbindelse enkelt innen få mils avstand. Avstanden kan økes betydelig ved bruk av repeatere (frekvensomformere). Det er satt opp flere repeatere som brukes daglig og det er mulig å sette opp mange andre repeatere ved spesielle behov. Med nødvendige tillatelser, eller ved fare for liv og helse, kan radioamatørene sette opp samband som gjenoppretter eller forbedrer sambandet innen andre etaters og andre organisasjoners VHF samband. I samarbeid med flytjenesten i Norsk Luftsportforbund, kan repeatere plasseres i småfly med store dekningsområder for radioutstyret. Foreløpig har radioamatørene ikke mulighet for å bidra med kommunikasjon innen det nye nødnettet med TETRA standard. Ved aksjoner der det er nyttig å ha oversikt over mange mobile enheters geografiske posisjon, kan radioamatørene utstyre patruljene med små enheter, trackere, som tar imot GPS satellittnavigasjonssignaler og sender ut egen posisjon som en pakkeradiosending på radioamatørenes VHF bånd. De mobile enhetene kan enten følges på websider med kart på internett (aprs.no eller aprs.fi), eller på datamaskiner koblet til radiomottaker med mulighet for å ta imot disse pakkeradiosendingene via digitale repeatere, uten bruk av internett. Norsk Radio Relæ Liga er organisert i lokalgrupper i fylket; Gudbrandsdalsgruppen, Lillehammergruppen og Gjøvik/Totengruppen. Ved sambandsoppdrag og ved redningsøvelser har det ofte vært samarbeid med andre grupper, spesielt med Gardermogruppen og Hamargruppen. Dersom samband bør opprettes raskt ved forhåndsbestemte steder, kan mye tid kan spares hvis antennefester, arbeidsplasser og strømuttak er på plass på forhånd der man ønsker å plassere radioamatører.
23 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland Norges Luftsportsforbund, lokale flyklubber (NAKs Flytjeneste) I Oppland er det følgende flyklubber: Valdres Flyklubb (base Leirin flyplass, Fagernes). Gudbrandsdal Flyklubb (base på Frya flyplass, Ringebu). Gjøvik og Toten Flyklubb (base på Reinsvoll flyplass, Vestre Toten). Det er godt samarbeid med andre flyklubber på Østlandet, og et større antall småfly kan skaffes på kort tid. Stadig flere klubber har mikrofly som også kan benyttes. I Oppland er det småflyplasser på Leirin (Fagernes), Thomlevoll (Dokka), Husodden (Fluberg), Reinsvoll, Bøverbru, Mesnali, Frya, Wadahl, Bjorli Operativ flyging i forbindelse med skogbrannovervåking utføres av Gjøvik & Toten Flyklubb og Valdres Flykubb (jf. kap Skogbrann). Flyklubbene i Oppland benyttes også til assistanse ved skogbrannslukking, reintelling, søk etter husdyr og observasjon av vindfall i skog. Småfly har stor mulighet for å inspisere, fotografere og overvåke fra lufta. Flyene har hastighet på omkring 00 km/t og når hele Sør-Norge på to timer fra Mjøsområdet. Ved isolerte bygder vil klubbene ha mulighet for å bruke lokale veier, jorder, vidder og vann til transport av matvarer, medisiner og nøkkelpersonell som leger og hjemmesykepleier. Normalt er flyene avhengig av dagslys eller skumring, og de flyr normalt ikke i skyer eller tåke. Det er mange fly med hjul som kan lande på veier og jorder med egnet strekning på opp til 600 meter. Om sommeren er flere fly montert på flottører og har mulighet for å lande på et stort antall vann, elver og sjøer. Sjøfly vil være den raskeste transportmulighet, spesielt ved båtulykker på sjøer i fjellet. Om vinteren har en del fly påmontert ski og kan lande på jorder, islagte vann og på store deler av arealene i fjellet. Enkelte fly med ski har også hjul, slik at varer og personer kan transporteres mellom en vei eller vanlig flyplass og en slette med snø. Klubbene som driver med skogbrannovervåkning har radioer med brannkanaler og redningskanal for kommunikasjon med redningstjenesten. Rekkevidden for radio i et fly vil være lang, spesielt om flyet flyr høyt og det er god antenne montert utvendig på flyet. Ved å montere riktig utstyr på/i flyene kan de brukes som repeater/ frekvensomformer for flere typer samband. Dette kan gi håndapparater på bakken forbindelse selv om de befinner seg i andre deler av fylket. Unntatt sommersesongene når klubbene har beredskap for skogbrann er det ingen beredskap, men det er mulighet for å mobilisere fly på relativt kort tid utenom dette..7. Regionale etater.7.. Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannens miljøvernavdeling Fylkesmannen har bred kompetanse på naturforvaltningsområdet. Ved akutte flomsituasjoner vil Fylkesmannen kunne gi råd for å unngå/redusere skader på viktige naturverdier som følge av de tiltak som iverksettes. Som forurensningsmyndighet har Fylkesmannen spesielt ansvar for å følge opp forurensning innen sine ansvarsområder, kommunalt avløp, avfallsbehandling, farlig avfall, industri, forurenset grunn, kontroll med mer. Avvik fra konsesjonsvilkår som har ført til, eller kan føre til forurensning skal varsles Fylkesmannen. Fylkesmannens landbruksavdeling Landbruks- og matdepartementet har styrket Statens landbruksforvaltning sin rolle i beredskapsarbeidet. Dette innebærer at Statens landbruksforvaltning skal bidra til kontakt og samordning med Fylkesmannen, og være kontaktledd på direktoratnivå for alle myndigheter og berørte parter i en krisesituasjon. Ved krisesituasjoner finnes økonomiske erstatningsordninger som forvaltes gjennom Statens naturskadefond. Statens landbruksforvaltning legger til grunn at en fast, aktiv erstatningsordning er et godt grunnlag for beredskap ved store hendelser, i det man da allerede har et etablert apparat med erfaring i å behandle naturskadeerstatningssaker, med kommunikasjonslinjer og saksbehandlingsrutiner som er godt innarbeidet. For skog: I relevante saker skal Fylkesmannen, Norsk institutt for skog og landskap, Bioforsk og Mattilsynet aktivt informere Statens landbruksforvaltning om skogskader og andre forhold som kan medføre behov for en koordinert håndtering av krise- og beredskapssituasjoner knyttet til skog. Fylkesmannens Helse- og sosialavdeling Fylkesmannens helse- og sosialavdeling har årlige oppdrag fra Helsedirektoratet på områder som helseog sosialmessig beredskap, smittevern og miljørettet helsevern. Oppdragene er blant annet å gi råd og veiledning samt å skaffe oversikter og å formidle kunnskap. De årlige oppdragene vil variere, men oppdragsgivende organ forventer at Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket har oversikt over kommunenes og helseforetakets planverk for helse- og sosialmessig beredskap, smittevern og miljørettet helsevern.
24 4 Fylkesmannens helse- og sosialavdeling har overtatt oppgaver som tidligere var tillagt helsetilsynet i fylket (opphørte..0). Disse oppgavene er nå tillagt helse- og sosialavdelingen etter lovendring, og embetsoppdrag knyttet til styrings- og oppgavelinjen fra Statens helsetilsyn er innbefattet i dette. Embetsoppdraget vil variere fra år til år, basert på risikovurderinger og politiske satsninger. Fylkesmannen i Oppland skal føre tilsyn med at de beredskapsmessige hensyn er ivaretatt i helsetjenesten etter ansvarsprinsippet i Lov om sosialog helsemessig beredskap. Alle tilsynsrapporter legges ut offentlig tilgjengelig på Tilsyn med virksomheter under Sykehuset Innlandet HF er samordnet gjennom Helsetilsynet i Hedmark. Fylkesmannens oppvekst- og utdanningsavdeling Avdelingen får sine årlige oppdrag bl.a. fra Utdanningsdirektoratet. Direktoratet har utarbeidet veiledere til bruk for skoleansatte og foreldre ved alvorlig sykdom, alvorlig ulykke, dødsfall, mobbing, seksuelle overgrep og vold. Ett av oppdragene som Fylkesmannen har, er å gi råd og veiledning, samt å informere om veilederne. Ved alvorlige hendelser som berører elever og ansatte i skolene, kan Fylkesmannen få i oppdrag å innhente informasjon om status i skolene. Fylkesmannen og plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven har innskjerpet kravene til samfunnssikkerhet og beredskap i all samfunnsplanlegging. Dette innebærer et økt ansvar fra Fylkesmannens side for oppfølging og kontroll av kommunene tidlig i planoppstartsfasen..7.. Oppland fylkeskommune Samferdsel Samferdselsdepartementet og fylkeskommunene skal tilrettelegge for at det er en transportberedskap ved større kriser, ved beredskap og ved væpnet konflikt. Fylkeskommunens oppgaver i sivil transportberedskap er fastlagt i 4 i forskrift for sivil transportberedskap. I tillegg er det sentralt etablert et rådgivende forum for sivil transportberedskap der fylkeskommunen inviteres til å delta etter behov. Formålet er å bistå Samferdselsdepartementet i transportfaglige spørsmål, samt å sikre nødvendig samordning på tvers av transportsektorene. I Oppland fylkeskommune er beredskapsansvaret for samferdsel fordelt som følger: Opplandstrafikk Opplandstrafikk har ansvaret for drift av kollektivtrafikken i regi av Oppland fylkeskommune, og er dermed også ansvarlig for beredskapen i kollektivtrafikken. Opplandstrafikk har kontrakten med over 350 busser og ca 50 drosjer fordelt på ulike selskap i hele fylket. Strategisk samferdsel Regionalenheten ivaretar fylkeskommunens beredskapsansvar for fylkesveger og fergedrift. For fylkesvegsektoren har fylkesrådmannen delegert til Statens vegvesen Region øst å planlegge og løpende følge opp beredskaps- og sikkerhetsansvaret. Arbeidet skjer i nært samarbeid med fylkeskommunens administrasjon, som også er representert i vegvesenets krisestab. Hendelser knyttet til flom og skred har særlig høyt fokus. Det er etablert rutiner for kommunikasjonen mellom Statens vegvesen og fylkeskommunens politiske og administrative ledelse når hendelser oppstår. Forebyggende tiltak og spørsmålet om behovet for omkjørings-/beredskapsveger inngår som element i arbeidet med de fireårige handlingsprogrammer for fylkesveger, som vedtas av fylkestinget. Også trafikksikkerhet har i seg betydelige elementer av beredskap og samfunnssikkerhet. Her har Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) en viktig rolle som pådriver og koordinator. Oppland fylkeskommune eier og drifter Randsfjordferja, som går i helårs rutedrift mellom Horn og Tangen i Gran kommune. Ferja har en årlig trafikk på nær passasjerer og ca 000 biler. Beredskaps- og sikkerhetsopplegget omfatter både situasjonen om bord på ferja og samhandlingen mellom ferja og rederorganisasjonen på land. Videregående skoler Alle videregående skoler har egne kriseplaner for akutte situasjoner som ulykker og dødsfall blant elever og ansatte. Dette er en viktig beredskap for skolen når det gjelder sorgarbeid og psykisk helse. Helserådgiver ved skolen, som er faglig underlagt kommunelegen, bistår rektor i dette arbeidet. Alle de videregående skolene har oppnevnt en ansvarlig person for brannberedskapen. Skolene er sikret brannteknisk i henhold til forskriftene, og det foregår periodiske brannøvelser ved alle skolene. De videregående skolene har en overordnet beredskapsplan for større alvorlige hendelser. Rutiner for varsling, sikring, kontroll, evakuering, informasjon og håndtering av media er elementer i planen. Det er spesielt viktig at beredskapsplanen i videregående skoler knyttes til skolens HMS- rutiner, og at det hvert skoleår rutinemessig gjennomføres en «table top- øvelse» med skolens personell for å bygge mental beredskap for krisesituasjoner. Beredskapsplanen skal også knyttes opp mot den enkelte vertskommunes planverk. Rektor har ansvar for at skolen etablerer kontakt med sin vertskommune for ansvarsdefinisjon og samarbeid. Kulturminnevernet Kulturminnevernet har et ansvar for å bistå ivaretakelse av kulturminner under kriser og katastrofer. Spesielt relevant er dette for hendelser som flom og brann i områder med verneverdig bebyggelse eller som rammer
25 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland freda kulturminner. Kulturminneforvaltningen besitter kompetanse som har stor nytteverdi, både i det forebyggende arbeidet med å redusere skadeomfang i forkant av kriser, under selve krisen og i forhold til å reparere skader i etterkant. Det pågår et kontinuerlig arbeid for å bedre brannsikkerheten i verneverdig trehusbebyggelse. Lidarskanning (eller mer populært flybåren laserskanning) brukes for å etablere høydegrunnlag på en effektiv måte. Slike høydedata brukes som grunnlagsdata i forbindelse med prosjektering, og til utarbeidelse av høydekurver. Oppland fylkeskommune har initiert omfattende HD-skanning for kulturminnekartlegging, og ved å gjennomføre disse i regi av Geovekst sikrer en flerbruk av HD-lidardataene. HD-lidarskanning (> 5 førstereturer/m ) brukes primært av fylkeskommunen til å finne synlige kulturminner. Dataene kan også danne grunnlag for mer detaljerte analyser av skredfare, noe som er veldig relevant i Gudbrandsdalen. Ved gjentatte skanninger over tid kan man få opp en analyse over masseforflytning, erosjon og ras. Regionalenheten, plan og miljø Regionalenheten har veiledningsansvar i forhold til planlegging etter plan- og bygningsloven. Kommuneplanens arealdel er juridisk bindende og er derfor et viktig verktøy for forebyggende tiltak knyttet til bl.a. flom og skred, sikring av drikkevann, sikring av sårbare biotoper og områder mot forurensing, ulykker som innebærer brann-, eksplosjons- og forurensningsfare, transportforhold m.v. helse, infrastruktur, boligområder og næringsområder mot flom- og rasskader. Når det gjelder innholdet i forvaltningsplanen er det viktig å få en tydelig avgrensning mot denne planen med hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap. Regional plan for klima og energi (vedtatt 03) Planen er et verktøy for å redusere utslippene i Oppland og bidra til å nå det nasjonale målet om 30 % reduksjon i klimagassutslippene. I følge IPCC sin Fifth Assessment report vil de økte globale klimagassutslippene i verste fall bidra til å øke gjennomsnittstemperaturen med 4,8 grader celsius innen år 00. En så høy temperaturøkning vil få betydelig konsekvenser for klima i form av mer ekstrem nedbør, nedsmelting av breer og økt havnivå. Sju satsingsområder Forsterket innsats på sju områder skal bidra til at Oppland gjør sin del av jobben med å nå de nasjonale klimamålene: Energiproduksjon Stasjonær energibruk Transport Landbruk Avfall Areal- og transportplanlegging Kunnskapsformidling, forbruk og holdninger Regionalenheten gir tillatelser til tiltak i vassdrag etter lakse- og innlandsfiskeloven og forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. I forhold til samfunnssikkerhet vil det si å ta vare på hensynet til fisk og livet i vann i saker som gjelder opprydding etter flom, flomforebygging og lignende Andre regionale planer under arbeid Det er fylkeskommunens ansvar å utarbeide regionale planer (tidligere fylkesplaner/fylkesdelplaner). Med utgangspunkt i Regional planstrategi for Oppland (Mulighetenes Oppland) 0-06 er arbeidet med flere regionale planer i prosess. De planene som bør sees i sammenheng med denne regionale planen er: Regional plan for forvaltning av Gudbrandsdalslågen (oppstart i 03) Med bakgrunn i flere store flomsituasjoner de siste årene er det bestemt at det skal utarbeides en forvaltningsplan for Gudbrandsdalslågen. Arbeidet med planen ble startet høsten 03. Dette blir en regional plan som Oppland fylkeskommune har ansvaret for i samarbeid med flere andre aktører. Planarbeidet forventes å bli omfattende og prosessen kan ta noe tid. Målet med planen er først og fremst å få en bedre sikring av liv og
26 6 3. Klimaendringer/Klimatilpasning Klimaendringer kan være menneskeskapte (f.eks. forårsaket av utslipp av drivhusgasser eller partikler), eller de kan ha naturlige årsaker (f.eks. systematiske endringer i solstrålingen). IPCC sin femte rapport om klima viser med 95 % sikkerhet at klimaendringene er menneskeskapt. Det er ofte vanskelig å skille mellom naturlige og menneskeskapte endringer, og likeledes vanskelig å skille mellom endringer og interne klimavariasjoner. Det er likevel stor enighet om at menneskelig aktivitet har bidratt til en økende mengde CO i atmosfæren. Det utgjør nå mer enn 400 ppm (parts per milligram) og er det høyeste som er målt noen gang. Vårt framtidige klima vil være avhengig av summen av naturlige endringer/ variasjoner og menneskeskapte klimagassutslipp. Det gjennomføres omfattende forskning på klimaendringene, og hvordan disse endringene vil påvirke oss i fremtiden. Dette gjøres gjennom bruk av klimascenarioer og klimaframskrivninger. Dette er framskrivninger av klimaet under gitte rammebetingelser. Disse er beheftet med usikkerhet. Dette gjør at den foreløpige forskningen er best egnet til å si noe om endringen for store geografiske områder, og lite egnet for små geografiske områder som Oppland. Informasjonen må derfor leses som grunnlag for å forstå den retning klimaet kan ta, og må ikke forstås som en fasit om fremtidens klima. De naturlige klimavariasjonene i Norge og Oppland er betydelige, både over tid og geografisk. Klimaet her er relativt varmt i forhold til andre steder på samme breddegrad på grunn av luft- og havstrømmer. Variasjoner i disse strømningsforholdene gir store utslag i lokalt klima, og er kilde til de utfordringer klimaet medfører. Det er stor enighet blant klimaforskere om at temperaturen vil øke i fremtiden, både når man ser året under ett, og for hver årstid. Økningen vil være størst om vinteren, minst om sommeren, både på middels sikt (050) og lang sikt (00). Over året vil mengden nedbør øke, både på middels og lang sikt, se tabell og neste side. Nedbøren vil trolig øke både høst, vinter og vår, mens for sommeren spriker estimatene mye. Antall dager med mye nedbør forventes å øke. Tørke kan bli et problem om sommeren på lang sikt. Det er foreløpig gjort begrenset med forskning på hva minskningen i havis kan medføre av endringer for temperatur i Norge, da dette vil endre hav- og luftstrømmer. Omlegging av luftstrømmer, med vind fra nord over Sibir har ført til noen lange kuldeperioder i Oppland, og sees foreløpig på som unntaket fremfor regelen, men dette vil vi få mer kunnskap om i årene som kommer. Det er vanskelig å si noe om klimaendringene vil føre til mer flom og skred, da det er store lokale variasjoner, og både flom og skred avhenger av mange ulike forhold. Flere døgn med mye nedbør og sterk vind gjør at vi kan forvente flere snøskred i indre deler av Sør-Norge. Flere døgn med mye nedbør gjør at vi kan få flere jordog flomskred i hele landet, da grunnen oftere vil være vannmettet, og ekstremnedbør kan utløse skred oftere enn nå. Det er begrenset med informasjon om forventet endring av vind på høyfjellet i Oppland som følge av klimaendringer. Klimamodellene gir liten eller ingen endring i midlere vindforhold i dette århundret. På bakgrunn av innholdet i denne rapporten anbefales det at kommunene som del av klimatilpasningsarbeidet må oppdatere sine ROS-analyser slik at endringer av klimaet inngår i risikovurderingene. Spesielt må fareområder på grunn av flom og skred kartlegges, slik at nybygg ikke utilsiktet legges i fareområder. For kommuner som trenger nye tomteområder eller forberedte erstatnings-tomter bør disse kartlegges og reguleres. Det må forventes at kommunene må bruke mer midler på vedlikehold av bygninger og infrastruktur som følge av fuktigere klima med mer sopp og råte. Tilstrekkelig gode fundamenterings- og dreneringsmuligheter må sikres på nye og eksisterende eiendommer. Skog som beskytter boliger og infrastruktur mot skred må kartlegges. Tiltak for å unngå flom av overvann i tettbygde strøk bør vurderes. Ved renovering av kulverter, stikkrenner etc. langs fylkeskommunale og kommunale veger må det sikres at dimensjonering er tilstrekkelig for å møte økt nedbørsmengde. Løpende vedlikehold av infrastruktur som håndterer overflatevann (rensing, grøfting etc.) må iverksettes dersom dette ikke allerede er gjort. Flomsteinen i Ringebu viser at de naturlige variasjoner er store i Oppland, med merket for Storofsen i 789 markert øverst på steinen. Foto: Tore Askeland, AskRisk AS
27 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland Tabell : Fremtidige temperaturer for Østlandet i 050 og 00 (Kilde: År Grad av framskriving Hele året Vinter Vår Sommer Høst Lav +, ºC +,5 ºC +, ºC +0,8 ºC +,3 ºC Middels +,9 ºC +,4 ºC +,7 ºC +,3 ºC +,9 ºC Høy +,6 ºC +3,5 ºC +,5 ºC +,0 ºC +,8 ºC Lav +,3 ºC +,8 ºC +,9 ºC +,5 ºC +,5 ºC Middels +3,4 ºC +4,5 ºC +3, ºC +,5 ºC +3,6 ºC Høy +4,8 ºC +6,5 ºC +4,6 ºC +3,8 ºC +5, C Tabell : Nedbørendringer for Østlandet (unntatt Dovre og Nord-Østerdalen) i forhold til standard normalperioden (Kilde: År Grad av framskriving Hele året Vinter Vår Sommer Høst Lav +3, % +7 % +,9 % -,5 % +,0 % Middels +6,7 % +5,8 % +7,6 % -,4 % +8, % Høy +0,3% +6,6 % +5,5 % +5, % +,5 % Lav +5,6 % +,9% +5,4 % -, % +,8 % Middels +, % +8,9 % +4,0 % -4,4 % +5, % Høy +8,8 % +48,8 % + 8,5 % +9,4 % +,9 % Tabell 3: Nedbørendringer per år og årstid for Dovre og Nord-Østerdalen i forhold til standard normalperioden (Kilde: År Grad av framskriving Hele året Vinter Vår Sommer Høst Lav +3, % +7,4 % +5,5 % -,8 % +,0 % Middels +9,9 % +5,3 % +0,3 % +3,9 % +3,3 % Høy +4,3 % +7,4 % +7, % +7,6 % +,8 % Lav +5,6 % +3,6 % +0, % -5, % +,8 % Middels +8, % +8,0 % +8,9 % +7, % +4,3 % Høy +6,3 % +50, % +3,3 % +4 % +4,3 %
28 8 4. Cybersikkerhet Cybersikkerhet er et fagområde som berører alle deler av forvaltningen og virksomhetene i Oppland fylke. Cybersikkerhet favner på tvers av sektorer og kommunegrenser. Cybersikkerhet berører alt fra tjenester hos en liten underleverandør til et kritisk IKT-system på et sykehus. 4.. Avhengigheter Et forsvar for vår tid - Prop. 73 S (0 0) fremhever angrep i det digitale rom som en av de raskest voksende truslene mot privatpersoner, næringsvirksomhet og offentlige institusjoner. Det dreier seg om angrep som går fort, metoder og virkemidler som endres raskt og vanskelig identifiserbare trusselaktører. Det har vært en endring i angrepsmetoder og hvilke sårbarheter som utnyttes i det digitale rom i løpet av de siste ti årene. En stadig større avhengighet til IKT gjør samfunnet sårbart ved hendelser som berører integriteten, konfidensialiteten eller tilgjengeligheten til IKT-systemene. Konsekvensene ved hendelser vil også bli større på grunn av økt avhengighet. De fleste samfunnsfunksjoner er i dag avhengige av IKT-systemer og digital informasjon, som igjen er avhengig av fungerende telesystemer og strøm. Fysiske ødeleggelser som følge av ekstremvær og naturkatastrofer er ikke et element av cybersikkerhet, men avhengigheter til systemene kan medføre at cybertruslene øker når andre katastrofer inntreffer. Disse avhengighetene blir stadig økende, og det er essensielt for kommunene og virksomhetene som leverer samfunnskritiske funksjoner å avdekke disse, og å sørge for å ha en god beredskap for å kunne levere tjenestene ved eventuelle hendelser. Felles for alle samfunnskritiske funksjoner er deres avhengighet av teleinfrastruktur og kraftforsyning. 4.. Globale og nasjonale trusler Norske selskaper har trolig mistet kontrakter på grunn av kinesisk dataspionasje, hevder Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. Forsvarsprodusenten Nammo på Raufoss er et av selskapene som er forsøkt hacket fra Kina. - Aktuell sikkerhet Et stadig større gap mellom trusler og tiltak gjør at det er større sannsynlighet for at en hendelse vil inntreffe og berøre et IKT-system og dets egenskaper. Sårbarheter betyr manglende evne til å motstå en uønsket hendelse, eller å opprette en ny stabil tilstand. Stadig flere målrettede angrep gjennomføres mot nasjonale interesser, særlig gjelder dette innen forsvar, kritisk infrastruktur, olje gass og finans. Klimaendringer med ekstremvær vil også øke sannsynligheten for bortfall av kritiske samfunnsfunksjoner fordi IKT systemer er satt ut av drift. s sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet vurderer at Norge og norske interesser daglig utsettes for uønsket og ulovlig etterretning fra andre stater. Kriminelle aktører med økonomiske motiver er en økende trussel mot private og offentlige aktører. Utstrakt bruk av sosial manipulering i forbindelse med inntrengning i informasjonssystemer er en vanlig kombinasjon. Flere velger å ta i bruk nettskyløsninger til behandling og lagring av informasjon. I slike løsninger må sikkerhetsaspektet ivaretas i takt med teknologisk utvikling og i henhold til hvilke verdier som behandles i nettskytjenesten. Big Data med sammenstilling av store datamengder gir store utfordringer, det er viktig å ta inn over seg de sikkerhetsmessige konsekvenser dette kan gi. En bekymring er at store deler av det digitale universet er ubeskyttet 3. Stadig økende behov for mobilitet gir et økt behov fra de ansatte for å kunne koble seg til virksomheten med forskjellig utstyr med varierende sikkerhet. Bring Your Own Device (BYOD) må adresseres slik at sikkerheten ivaretas Regionale trusler Oppland fylke er ikke forskånet fra cybersikkerhetshendelser. I fylket befinner det seg leverandører til kritisk infrastruktur, virksomheter med verdensledende teknologi på flere områder. Vi har virksomheter med ansvar for liv og helse, samt et mangfold av små og mellomstore virksomheter. Alle disse har på en eller annen måte bedriftshemmeligheter, personopplysninger, eller tjenester og funksjoner som i et større perspektiv sørger for at brukere får tilgang til tjenester og sin informasjon. Sikkerhetshendelser kan medføre store konsekvenser, i verste fall fare for liv og helse. Angrep over nett vil kunne lamme eller påvirke strømforsyning, industriprosesser og andre kritiske samfunnsfunksjoner. NSM Rapport om sikkerhetstilstand 0 Nøkketallsundersøkelsen 0 3 Analyseselskapet IDC
29 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland Tilsiktede hendelser som datainnbrudd, tjenestenektangrep, industrispionasje og internettkriminalitet har vi stadig flere konkrete saker på i Oppland fylke. Utilsiktede hendelser som brukerfeil, strømbrudd eller flom og ras er det også stadig flere eksempler på. I begge kategorier har det ført til økonomiske tap, tap av tillit og at kritiske samfunnsfunksjoner har hatt nedetid Viktige tiltak Forebyggende sikkerhetsarbeid med risikoreduserende tiltak vil gjøre oss mindre utsatt om katastrofen skulle inntreffe. Et godt beredskapsarbeid er også en forutsetning for å kunne ivareta liv og helse samt samfunnskritiske funksjoner i en krisesituasjon. Arbeidet med Cybersikkerhet er et kontinuerlig arbeid og må forankres hos ledelsen. Det må avsettes ressurser for å jobbe forebyggende, håndtere hendelser og ha en beredskap slik at konsekvenser ved hendelser minimeres. Risikoerkjennelse og evne til gjennomføring hos ledelsen er en forutsetning for å få gjennomført et godt cybersikkerhetsarbeid. Samfunnets avhengighet av IKT er betydelig og bortfall av en eller flere tjenester kan få store konsekvenser. Risikoreduserende tiltak er nødvendig for å ivareta cybersikkerhet og begrense mulige konsekvenser som følge av avhengigheter mellom IKT systemer. Det listes opp følgende viktige tiltak: Verdivurdering/klassifisering Kartlegge og verdivurdere (klassifisere) IT-systemer og infrastruktur i forhold til sårbarhet, systemeierskap og avhengigheter. På denne måten kan man få en oversikt over virksomhetens eiendeler med en forståelse av konsekvensen hvis IT-systemet går ned. Ut fra verdivurderingen kan man vurdere hvordan informasjonen kan og må beskyttes. Alle virksomheter som eier en verdi, vil også eie eventuelle sårbarheter knyttet til denne verdien 4. Risikovurdering Gjennomføre risikovurderinger av elementer som fastsettes som kritisk i verdivurderingen, for å få kunnskap om trusler og sårbarhet, samt bedømme konsekvens ved en hendelse. Ut fra akseptansekriterier vet man hvilke trusler man ikke kan akseptere og derved iverksette nødvendige tiltak. Tiltak i lover Gjennomføre tiltak pålagt i lover og forskrifter knyttet til informasjonssikkerhet. Sikkerhetsgjennomganger/evaluering av tiltak Foreta jevnlige sikkerhetsgjennomganger/ evalueringer for å sikre at alle tekniske sikringstiltak er implementert og følges opp i egen organisasjon eller av tredjepart/ leverandør. Opplæring av ansatte og innbyggere Drive opplæring og kompetanseheving for å gi ansatte og leder nødvendig forståelse og kompetanse for å kunne oppdage, avverge og rapportere sikkerhetshendelser. Beredskap Planlegge beredskapsplanlegging med fokus på å ha en oppdatert og funksjonell beredskapsplan, samt ha gjennomført jevnlige øvelser der forskjellige cybersikkerhetsscenarioer er blitt prøvd. Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje. Aristoteles 4 NSM Rapport om sikkerhetstilstand 0
30 30 5. Nasjonalt risikobilde 5.. Bakgrunn og formål Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har siden 006 utarbeidet en Nasjonal Sårbarhets- og Beredskapsrapport (NSBR), som grunnlag for videre oppfølging av sikkerhets- og beredskapsarbeidet på tvers av sektorer og etatsgrenser. Rapporten har fra og med 0 skiftet navn til Nasjonalt Risikobilde (NRB). Det nasjonale risikobildet består av to hovedelementer: en gjennomgang av risikoområder og risikoanalyser av verstefallsscenarioer innen risikoområdene Målsettingen med å etablere et nasjonalt risikobilde er å bidra til en bedre oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet, og dermed gi et bedre og felles planleggingsgrunnlag for samfunnssikkerhets-arbeidet. Fokuset er rettet mot tverrsektorielle hendelser med alvorlige konsekvenser som krever ekstraordinær myndighetsinnsats. Risikobildet er utviklet i tett dialog med fagmiljøer og prøver å presentere et tverrsnitt av hvilke type hendelser DSB mener det bør rettes særlig oppmerksomhet mot. Gjennom dialog og diskusjon på tvers av sektorer og fagområder kan prosessen med å utvikle det nasjonale risikobildet bidra til å skape et mer omforent risikobilde og en felles forståelse for samfunnssikkerhetsutfordringene Norge står overfor. 5.. Valg av grunnleggende samfunnsverdier Nasjonalt risikobilde er en sammenstilling av risiko knyttet til store uønskede hendelser som kan ramme Norge. Uønskede hendelser defineres som hendelser med negative konsekvenser for grunnleggende samfunnsverdier. Forståelsen av hva som er sentrale samfunnsverdier og forholdet mellom disse, varierer ikke bare på tvers av sektorer og mellom fagområder, men også mellom mennesker med forskjellige verdimessige forankringer. Basert på offentlige utredninger og lignende nasjonale risikoanalyser gjennomført i andre land har DSB tatt utgangspunkt i fem grunnleggende samfunnsverdier: Liv og helse. Natur og miljø. Økonomi. Samfunnsstabilitet. Styringsevne og territoriell kontroll Risikoområder med risikoanalyser framstilt i en risikomatrise Nasjonalt risikobilde består av en gjennomgang av 4 sentrale risikoområder innenfor naturhendelser og store ulykker. Det nasjonale risikobildet for 03 er presentert i en risikomatrise der scenarioene er plassert i forhold til hverandre med hensyn til sannsynlighet og konsekvenser. Tilsiktede hendelser som terrorisme, strategisk overfall cyberangrep o.l. er ikke tatt med i matrisen siden det ikke gjøres sannsynlighetsvurderinger av slike hendelser. Risikoområdene og de tilhørende scenarioene omfatter ikke alle utfordringene samfunnet står overfor, men danner et utgangspunkt for det nasjonale risikobildet. Scenarioene som presenteres er verstefallsscenarioer og er ikke ment å være representative for alle hendelser innen et risikoområde. Risikoområdene er gruppert i tre hovedområder: Store ulykker o Farlige stoffer o Skipsulykker o Atomulykker o Offshoreulykker Tilsiktede handlinger o Terrorisme o Sikkerhetspolitiske kriser Naturhendelser o Ekstremvær o Flom o Skred o Epidemi o Det digitale rom o Skogbrann o Romvær o Vulkansk aktivitet 5.4. Samlet risikomatrise «Strategisk overfall» og «Tre samtidige skogbranner» er vurdert å ha henholdsvis svært store og små samfunnsmessige konsekvenser. Bortsett fra ytterpunktene i hver ende, skårer mange av scenarioene ganske likt på samlet konsekvens. Blant de ni scenarioene som vurderes å få størst samfunnsmessige konsekvenser er fire naturhendelser. De tre tilsiktede uønskede handlingene er også blant de ni med størst konsekvenser. Alle åtte scenarioene som vurderes å ha høyest sannsynlighet, er naturhendelser. Sannsynligheten anslås å være lavest for uønskede hendelser som finner sted på ulike produksjonsanlegg. Av de fjorten scenarioene som det er gjort sannsynlighetsanslag for, er det er kun «Gassutslipp på industrianlegg» som vurderes å ha svært lav sannsynlighet. I den andre enden av skalaen er det scenarioet «Pandemi i Norge» som vurderes å ha den høyeste sannsynligheten av de analyserte scenarioene. Sannsynligheten for et pandemiutbrudd i Norge vurderes å være høy. Det er ikke gjennomført sannsyn-
31 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland lighetsvurderinger for de tre scenarioene for tilsiktede handlingene. De største konsekvensene for liv og helse har de katastrofale naturhendelsene, med tillegg av atomulykke og terrorangrep i storby. De store ulykkene fører til svært store konsekvenser for natur og miljø Av naturhendelsene er det bare i kvikkleirescenarioet det blir høy skåre på natur- og miljøkonsekvenser på grunn av varig skade på verdifullt kulturmiljø, inkludert nasjonale kulturminner. Alle de tre scenarioene for tilsiktede uønskede handlinger vurderes å true samfunnsstabiliteten. Tilsiktede handlinger er utført for å skade mennesker og samfunnet og for å skape frykt. Men samfunnsstabiliteten vil også bli utfordret ved flere av naturhendelsene. Noe av forklaringen på dette kan være at konsekvensenes omfang er så store og katastrofale, at det i seg selv vil skape reaksjoner som igjen vil kunne føre til sosial uro i samfunnet. Det kan føre til frustrasjon, sinne og mistillit til myndighetene hvis varsling ikke er mulig (kvikkleireskred) eller beredskapen ikke har tilstrekkelig kapasitet (flomscenarioet). Risikomatrisen i figur viser sannsynlighets- og konsekvensanslagene for fjorten av de analyserte scenarioene (naturhendelser og store ulykker) i Nasjonalt risikobilde. Siden det ikke gjøres sannsynlighetvurderinger av de tilsiktede handlingene er disse scenarioene ikke presentert i matrisen. Det er scenarioene «Pandemiutbrudd i Norge» og «Gassutslipp på industrianlegg» som vurderes å ha henholdsvis høyest og lavest risiko. Matrisen viser at naturhendelsene sett under ett ligger nærmest øvre høyre hjørne av matrisen og dermed vurderes å ha høyest samlet risiko. Scenarioene som faller inn under kategorien store ulykker vurderes å ha lavere sannsynlighet enn naturhendelsene, men konsekvensene av enkelte av disse scenarioene vurderes å bli større enn enkelte av konsekvensene som naturhendelsene medfører. Når det gjelder mer informasjon om risikoanalysene og scenarioene, viser vi til selve dokumentet som finnes på NRB_03.pdf 5.5. Nasjonalt risikobilde og fylkes- ROS for Oppland Vi har ikke lagt Nasjonalt risikobilde direkte til grunn for arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysene i regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap. Vi har en annen struktur i inndelingen av våre hendelser. Likevel er det mange likhetstrekk i den forstand at regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap i stor grad dekker de samme hendelsene. Våre analyser som er utarbeidet av ulike arbeidsgrupper, er også mer omfattende og dekker flere hendelser på et mer detaljert nivå. Figur : Scenarioene plassert i risikomatrise
32 3 6. Risiko- og sårbarhetsanalyse (Fylkes-ROS) 6.. Hensikt Hensikten med en Fylkes-ROS for Oppland er å avdekke risiko- og sårbarhetsforhold innenfor områdene naturhendelser, natur, mennesker og dyr, store ulykker, kritisk infrastruktur og tilsiktede hendelser. Analysen skal resultere i risikoreduserende tiltak på kort og lang sikt og gi grunnlag for hvilke tiltak som skal beskrives og tas inn i handlingsprogrammet, som rulleres hvert år. Fylkes-ROS Oppland skal også tjene som grunnlag for å utvikle kommunenes, regionale statlige aktørers og etaters samt organisasjoners helhetlige ROS-analyser Gradering av sannsynlighet med kriterier Følgende gradering av sannsynlighet med kriterier er benyttet: Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Sjeldnere enn > 50 år. En gang mellom hvert 5-50 år. En gang mellom hvert 5-5 år Metode Metodikken i ROS-analysen har vært basert på veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser fra DSB, Nasjonalt risikobilde (NRB), samt fagspesifikke retningslinjer fra Fylkesmannen. Gjennomføringen av revisjonsarbeidet av Fylkes-ROS har vært basert på innspill fra ti arbeidsgrupper. Fylkeskommunen sammen med Fylkesmannen har gjennomført to møter med beredskapsaktørene for å klargjøre premissene for arbeidet bl.a. få frem en felles forståelse av risikobildet i Oppland 6... Gradering av konsekvensområder med kriterier Følgende gradering av konsekvensområder med kriterier er benyttet: Meget sannsynlig Svært sannsynlig En gang mellom hvert - 5 år. Oftere enn en gang < år. Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofe Menneskers liv og helse Ingen personskader Få og små personskader + alvorlige personskader 3+ døde 5+alvorlig skadd > 50 evakuerte 0+ døde 30+ alvorlig skadd > 00 evakuerte Natur og miljø Ingen miljøskade Mindre miljøskade Alvorlige skader på miljøet Omfattende skader på miljøet Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet Kritisk infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner (KIKS) Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser. Ikke behov for reservesystemer Systemet settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer Driftsstans i flere døgn. Systemet settes ut av drift for lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig Hoved- og avhengige av andre systemer settes permanent ut av drift Økonomi og materielle verdier Skader < kr Skader > kr 0 mill. Skader > kr 50 mill. Skader > kr 00 mill. Skader > kr 00 mill.
33 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland Akseptkriterier Konsekvens Sannsynlighet Svært sannsynlig < år Meget sannsynlig - 5 år Sannsynlig 5-5 år Mindre sannsynlig 5-50 år Lite sannsynlig > 50 år UFARLIG EN VISS FARE FARLIG KRITISK KATASTROFE Personskade: Ingen Få / små Flere alvorlige skadde Døde: 3+ Skadde: 5+ alvorlig Evakuerte: > 50 Døde: 0+ Skadde: 30+ alvorlig Evakuerte: > 00 Økonomi: < kr. 0, mill < kr. 5 mill. < kr. 50 mill. < kr. 00 mill. > kr 50 mill. Kritisk infr/samf: Ingen Kan skade Driftsstans kortere tid Ute av drift lang tid Permanent Miljø: Ingen skade Mindre skade Alvorlig skade Omfattende skade Svært alvorlige Hendelser med lav risiko Akseptert risiko Normalt ingen tiltak Hendelser med middels risiko Mindre akseptert Tiltak bør iverksettes (kost/nyttevurdering) Hendelser med høy risiko Uakseptabel Tiltak MÅ iverksettes Samlet risikomatrise under (sannsynlighet x konsekvens) er utgangspunktet for risikoakseptkriterier framstilt som grønt, gult og rødt. Kriteriene som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko er en kombinasjon av myndighetskrav, standarder, erfaring og normer. Det innebærer også at det ligger skjønnsmessige vurderinger bak risikoakseptkriteriene ROS-skjema uønskede hendelser Arbeidsgruppene har gjennomført analyse av uønskede hendelser ved bruk av ROS-skjema vist under med en eksemplifisering (5. Skogbrann). Utfylt skjema for hver hendelse, danner grunnlaget for hvor den enkelte hendelse blir plassert i den samlede risikomatrisen se pkt Avgrensninger Fylkes-ROS vil ikke ta for seg uønskede hendelser som primært hører til det kommunale eller sentrale beredskapsnivået. Hendelser som i omfang avgrenser seg til kommunenivået, som mindre trafikk- og transportulykker, mindre branner, naturulykker og mindre kriminalitet omtales ikke her. På samme måte vil ikke hendelser som er så omfattende eller alvorlige at de utløser det sentrale beredskaps- system bli omtalt, som for eksempel store terroraksjoner, massetilstrømning av flyktninger, pandemier og atomulykker. Krigsberedskap og krig omtales heller ikke, da det er nedfelt i planverk som beredskapssystemet for forsvaret (BFF) og i sivilt beredskapssystem (SBS).
Handlingsprogram 2015
Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.
DetaljerMål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
DetaljerRegional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke
Foto: NVE Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 04 07 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Innhold Forord Sammendrag. Innledning...8.. Organisering av arbeidet med revisjon av planen...
DetaljerHøringsforslag. Forslag til Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014-2017. Oppland Fylkeskommune i samarbeid med Fylkesmannen i Oppland
Oppland Fylkeskommune i samarbeid med Fylkesmannen i Oppland Forslag til Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014-2017 Risiko og sårbarhetsanalyse (Fylkes- ROS) for Oppland fylke Høringsforslag
DetaljerTjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden
Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse
DetaljerTjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...
DetaljerSamarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold
DetaljerTjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer
DetaljerBEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF
BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre
DetaljerTJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen
DetaljerPolitiets rolle, organisering, samhandling og beredskap
Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap Presentasjon Nordnorsk brannforum 27. februar 2018 Leder felles operativ tjeneste i Nordland pd Arne Hammer Politimester i Nordland Innledning/presentasjon
DetaljerErfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark
Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av
DetaljerBeredskap i Vestfold hvem og hva?
Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser
DetaljerForankring av beredskapsarbeid i ledelsen
Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring
DetaljerCogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner
DetaljerSAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.
SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og
DetaljerLogo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner
Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset
DetaljerHedmark. Innbyggere ( ) Areal km 2 Dyrket areal 4 % Produktiv skog 47 % Myr og fjell over 900 m.o.h 27 %
FYLKESMANNEN Hedmark Innbyggere (01. 01.2009) 190 071 Areal 27 388 km 2 Dyrket areal 4 % Produktiv skog 47 % Myr og fjell over 900 m.o.h 27 % Norges største produksjonspotensiale for bio-energi 2270 km²
DetaljerTJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: 2016 616 TJENESTEAVTALE11 (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom FINNMARKSSYKEHUSET
Detaljer«Kommunen som pådriver og. samordner»
«Kommunen som pådriver og samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» - Kommunen skal være en samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet på lokalt nivå! «Kommunen som pådriver og samordner»
DetaljerAvtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.
Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)
Detaljerkommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)
kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016
Detaljer«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt
«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb
Detaljerkjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden
ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner
DetaljerBeredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid
Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige
DetaljerLokale erfaringer fra Lillehammer kommune
seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE
DetaljerDefinisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)
Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov
DetaljerMØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET
TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.11.2016 Tid: 18:00 Strategisk plan Regionrådet v/rune Jørgensen Orientering fra Tynset frivilligsentral v/gudrun Bakken
DetaljerKommuneoverlegene, 5. juni 2014
Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap
DetaljerOppfølgingsplan ROS Agder,
Foto: Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt, Anders Martinsen- Agder Energi, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt. Oppfølgingsplan ROS Agder, 2017-2020 Per 12. desember 2016 1
DetaljerFylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)
Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og
DetaljerMål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra
Larvik kommune Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra 1.1.2018 Flom i Lågen, 2015 side 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 MÅL FOR BEREDSKAPSARBEIDET I LARVIK KOMMUNE.... 5 Overordnete mål:...
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.
DetaljerSamhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede
230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.
DetaljerNord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested
Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne
DetaljerPlanprogram for. Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap , og risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke
Planprogram for Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017, og risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Stadfestet i Fylkesutvalget 9. april 2013 Bakgrunn Fylkesdelplan for samfunnssikkerhet
DetaljerSamfunnsmedisinsk beredskap
Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup
Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.
DetaljerGenerell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune
Generell beredskapsplan Malvik kommune Innhold 1. BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 2. HJEMMEL FOR BEREDSKAPSARBEIDET... 3 3. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER... 4 4. ROLLER, ANSVAR OG OPPGAVER... 5 5. ORGANISERING AV
DetaljerPLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE
1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet
DetaljerFylkesberedskapsrådet 25. mars 2015
Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015 Kommunereformen regjeringens mål 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og
DetaljerHvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold
Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold Sårbarhet B&A Industri Helse Samband Transport Finans Strømutfall
DetaljerRegionplan for samfunnssikkerhet og beredskap 2010-2013
Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap 2010-2013 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt av Oppland fylkesting 9. desember 2009 Side 2 Hovedoversikt: 1. SAMMENDRAG... 7 2. MÅL FOR
DetaljerRetningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.
Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå
DetaljerLokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
DetaljerBeredskap i Jernbaneverket
Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften
DetaljerPLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune
PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging
DetaljerDen norske atomberedskapsmodellen
Den norske atomberedskapsmodellen Per Strand Lillehammer, 19.04.2016 www.nrpa.no Bygget på prinsipper om Ansvar Nærhet Likhet Samvirke 1 Kongelig resolusjon om atomberedskap 23. august 2013 Strålevernlovens
DetaljerStrålevernets forventninger til fylkesmannen
Strålevernets forventninger til fylkesmannen Morten Sickel Seksjon for beredskap www.nrpa.no Statens strålevern Landets fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet Ansvar fra trådløse nettverk til atomkraftverk
Detaljer1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark.
Saknr. 12/4157-27 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger
DetaljerTjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.
1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av
DetaljerSivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker
Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret
DetaljerHandlingsplan Fylkes-ROS for Telemark
Handlingsplan 2013-2016 Fylkes-ROS for Telemark «Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets-
DetaljerPLAN FOR KRISELEDELSE
Aure kommune PLAN FOR KRISELEDELSE Delplan til overordnet beredskapsplan Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling
DetaljerUTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune
UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan
DetaljerErfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
DetaljerPlan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune
1 Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19.09.2018, jf. forskrift om helsemessig og sosial beredskap av 23. juli 2001 nr. 881 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerAmbisjoner for lokal og regional beredskap
Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar
DetaljerPlan for helsemessig og sosial beredskap
Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne
DetaljerSamfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli
Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste
DetaljerBeredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder
Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets
Detaljer-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak
Svarer akuttforskriften på fremtidens utfordringer for AMK og nødmeldetjenesten? -Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Kirsten Mo Haga avdelingssjef Medisinsk nødmeldetjeneste og
DetaljerRegional plan for samfunnssikkerhet og beredskap ,
Høringsforslag Planprogram for Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2017 2021, og risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedlegg til FU-sak 29.11.2016 Bakgrunn Fylkesdelplan for samfunnssikkerhet
DetaljerRegionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap. Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen?
Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen? Risikobildet i endring helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risikobildet i endring
DetaljerHandlingsplan Fylkes-ROS for Telemark
Handlingsplan 2015-2018 Fylkes-ROS for Telemark «Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets-
DetaljerFLOM OG SKREDHENDELSER
FLOM OG SKREDHENDELSER Roller og ansvar i akuttfasen og ved oppfølging Knut Aune Hoseth Regionsjef RN Ulike naturfarer - ulik oppfølging steinskred steinsprang isras snøskred sørpeskred jordskred flomskred
DetaljerOppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15
Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen
DetaljerDen kommunale beredskapenfungerer
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket
DetaljerFLOM OG SKREDHENDELSER
FLOM OG SKREDHENDELSER Roller og ansvar i akuttfasen og ved oppfølging Knut Aune Hoseth Regionsjef RN Ulike naturfarer - ulik oppfølging steinskred steinsprang isras snøskred sørpeskred jordskred
DetaljerAvtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap
Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap 1 Partene... 3 2 Formål... 3 3 Virkeområde... 3 4 Lovgrunnlag... 3 5 Sentrale plikter, oppgaver og ansvar i henhold til lov... 3 6 Avtalt samarbeid
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til
DetaljerALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging
ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner
DetaljerFylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles?
Beredskapskonferanse Thon Nordlys, Bodø 11. og 12. desember 2018 Fylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles? Karsten Steinvik,
DetaljerInstruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene
Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne
DetaljerAtomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer
Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Inger Margrethe Hætta Eikelmann Atomberedskapskonferanse Fredrikstad 6. november 2014 Seksjon nordområdene: Svanhovd miljøsenter (Sør-Varanger) og
DetaljerDelavtale 11 - omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede
Delavtale 11 - omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede mellom Akershus universitetssykehus HF (Ahus) og kommunene Aurskog-Høland, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Frogn, Gjerdrum, Hurdal,
DetaljerKommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet
DetaljerHandlingsplan Fylkes-ROS for Telemark
Handlingsplan 2016-2019 Fylkes-ROS for Telemark «Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets-
DetaljerOMRÅDER. ROS analyser sammenhenger
OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser
DetaljerNasjonal helseberedskap
Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helseberedskap Gry Johansen 4. mai 2018 Innhold Formål Nasjonal organisering Særskilte hendelser Lov og regelverk, planverk og ansvar Helsesektoren - en nasjonal
DetaljerOVERORDNET BEREDSKAPSPLAN
vvv Et levende øyrike OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN Vedtatt i kommunestyret 19.06.2019 HURTIGPROSEDYRE Iverksett strakstiltak Dersom en krise truer eller oppstår: Iverksett strakstiltak for å hindre skade.
DetaljerBeredskapsplan for Pedagogiske tjenester
Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres
Detaljervannverk under en krise (NBVK)
Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap
DetaljerGjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet
Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning
Detaljer1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.
1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy
DetaljerSamfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB
Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt
DetaljerNy organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016
Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar
DetaljerOppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven
Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er
DetaljerFLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef
FLOM OG SKRED NVEs rolle Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Status og forventninger - flom og skred Økende krav til sikkerhet Stort behov for kunnskap om fareområder Mange plansaker Flere hendelser Økende
DetaljerFORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7
Retningslinjer DSBs klimaplattform Hvordan DSB skal integrere hensyn til konsekvensene av klimaendringene i alle deler av sin virksomhet og gjennom hele samfunnssikkerhetskjeden. April 2017 INNHOLD FORMÅL
DetaljerFagdag smittevern og beredskap
Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging
DetaljerStyringsdokument for kommunens beredskapsarbeid
Fredrikstad kommune Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Vedtatt av Bystyret 15.09.2016, sak 83/16 Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Bystyret 2016-09-15 2020-09-15
DetaljerVEILEDER. Samleplass skadde
VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er
DetaljerSAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lunner kommune.
SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lunner kommune www.fylkesmannen.no/oppland 2 Dato for tilsyn: 15. november 2012 Tilsynsgruppe: rådgiver Berit Myhren
DetaljerFylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser
Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter
Detaljer