Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke

Transkript

1 Foto: NVE Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke

2 Innhold Forord Sammendrag. Innledning Organisering av arbeidet med revisjon av planen Hensikt med planen og mål for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket Beredskapsprinsippene Beredskapsaktører roller og ansvar Nasjonal beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Regional beredskap s beredskapsansvar Fylkesmannens beredskapsansvar..... Kommunal beredskap Kommunalt beredskapsråd Kommunalt helsevesen Kommunalt brannvesen Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Oppland Beredskapsaktører og redningstjenesten Sykehuset Innlandet HF (SI) Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK)/ Alarmsentral Brann Innlandet/ Sivilforsvaret Forsvaret Den norske kirke Statens vegvesen (SVV) Jernbanevirksomheter Mattilsynet Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) Norges geologiske undersøkelser (NGU) Offentlige organisasjoner Strømforsyning/Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon AVINOR, Fagernes lufthavn NRK Hedmark-Oppland Norsk Luftambulanse (NLA) Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)/ Industrivern Frivillige organisasjoner Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) Norges Røde Kors Norsk Folkehjelp Sanitet Kvinners frivillige beredskap Norske redningshunder Redningsselskapet Norsk Radio Relæ Liga (Radioamatører) Norges Luftsportsforbund, lokale flyklubber (NAKs Flytjeneste) Regionale etater Fylkesmannen i Oppland Oppland fylkeskommune Andre regionale planer under arbeid Klimaendringer/Klimatilpasning Cybersikkerhet Avhengigheter Globale og nasjonale trusler Regionale trusler Viktige tiltak... 9

3 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland Nasjonalt risikobilde Bakgrunn og formål Valg av grunnleggende samfunnsverdier Risikoområder med risikoanalyser framstilt i en risikomatrise Samlet risikomatrise Nasjonalt risikobilde og fylkes- ROS for Oppland Risiko- og sårbarhetsanalyse (Fylkes-ROS) Hensikt Metode Gradering av konsekvensområder med kriterier Gradering av sannsynlighet med kriterier Akseptkriterier ROS-skjema uønskede hendelser Avgrensninger Valg av uønskede hendelser Samlet risikobilde for Oppland Risiko- og sårbarhetsanalyse av uønskede hendelser med aktuelle tiltak Naturhendelser Ekstremvær Flom Skred Isgang Skogbrann Natur, mennesker og dyr Epidemier/Pandemier Dyresjukdommer/Dyrehelse Plantesjukdommer Vannforsyningssvikt Store ulykker Vegtrafikkulykke Jernbaneulykke Båt/fergeulykke Luftfartsulykke Akutt forurensning Radioaktiv stråling Industriulykke Dambrudd (brudd på vassdragsanlegg) Brann i institusjon Brann i fjerntliggende overnattingsvirksomhet Ulykke/brann ved større idretts- /kulturarrangement Kritisk infrastruktur Bortfall av elektrisk kraft Telekommunikasjonssvikt Tilsiktede hendelser Terror og sabotasje Skyting pågår- situasjoner Annen alvorlig kriminalitet Organisert kriminalitet Kriser og alvorlige hendelser i utlandet Cyberangrep... 7 VEDLEGG : Oversikt over relevante lover og regelverk VEDLEGG : Øvelser og trening VEDLEGG : Hovedansvarlig for tiltak VEDLEGG 4: Erfaringer fra større uønskede hendelser VEDLEGG 5: Organisering av arbeidet med Fylkes-ROS arbeidsgrupper VEDLEGG 6: Fylkesberedskapsrådet...9

4 4 Forord Norge blir stadig rammet av større uønskede hendelser. De brutale drapene. juli 0 slipper oss ikke. 04 ble innledet med branntragedien i Lærdal, med store materielle skader. I Oppland var det mange som mistet sine hus og hjem i flom og ras våren 0. Ved siden av de menneskelige belastningene, er kostnadene ved å sette i stand veger og annen infrastruktur enorme, og kompensasjonen fra staten dekker verken de faktiske kostnadene eller opprusting til å tåle kommende flommer. Stortinget har vært tydelig på at forebygging til neste flom er et nasjonalt mål. For å utnytte potensialet i sikkerhetsarbeidet fullt ut, er det vesentlig at det frivillige hjelpeapparatet blir tatt i bruk av kommuner og andre etater. De er parate til å hjelpe, og gode planer og strategier for å ta dem i bruk kan i større grad få ressursene til å virke sammen. Vi har alle fått erkjenne at samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid er viktig. Endringer i samfunnet, i klimaet og i trusselbildet skjer i stadig raskere tempo. Dette krever et mer dynamisk syn på denne delen av samfunnsplanleggingen. Det kreves evne til rask endring og omdisponering av ressurser og innsatsmidler, og ikke minst tilegnelse av kompetanse på nye områder. Flere nye utviklingstrekk er innarbeidet i denne regionplanen. Blant de mest sentrale utviklingstrekk er: Klimaendringene gjør at vi må forvente en økning i uønskede naturhendelser (flomskred, erosjon, flom, økt fare for skogbrann) i omfang og frekvens i framtida. I tillegg vil klimaendringene medføre negative konsekvenser ved framvekst av nye arter (skadeinsekter og skadevekster). Store strukturendringer og økt kompleksitet i privat og offentlig sektor. Teknologien gjør nyvinninger hver dag, flere aktører kommer til i forbindelse med konkurranseutsetting og økende kommersialisering der offentlig styring og kontroll er redusert. Tjenester blir sentralisert, færre ressurser finnes lokalt. Samfunnet vårt er for eksempel mye mer sårbart for cyberkriminalitet enn for bare få år tilbake. Identiteter blir stjålet, sensitive opplysninger kommer i feil hender og sabotasje av infrastruktur er en potensiell risiko. Kompetansemiljøer må samarbeide om løsninger, og behovet for økt kompetanse er stort. Utviklingen av det flerkulturelle samfunn vil også i vår region kreve evne til å sette seg inn i andre personers tanke-, refleksjons- og handlingsmønstre basert på deres bakgrunn og personlige historie. En økende polarisering mellom krefter som vil profittere på økt spenning mellom tradisjonell vestlig tenking og misbruk av radikale religiøse spenninger, fører til økt konfliktnivå. Dette er et tema som krever en spesiell innsikt og kompetanse for å analysere. Globaliseringen av samfunnet vil fortsette. Med økt fritid og økt velstand reiser vi mer enn noen gang og gjerne til fjerne strøk. Turistnæringen er økende. Vi mottar turister fra fjern og nær og en lokal epidemi i en fjern verdensdel vil fort kunne utvikle seg til en pandemi. Dette kan gi flere utfordringer, blant annet uønsket bakteriologisk utvikling med konsekvenser for liv, helse, dyr og miljø. Vi får et enda mer sammensatt og uforutsigbart menneskeskapt trusselbilde enn i dag. Graden av uforutsigbare menneskelige handlinger som gisseltaking, blind vold, sabotasje, gateopptøyer og ildspåsettelser kan øke. Organisert kriminalitet kan utvikle seg. Det psykiske helsevern skal ha tilfredsstillende kapasitet spesielt på det forebyggende område, og for å behandle og rehabilitere mennesker med psykiske lidelser. Også det internasjonale terrorbildet kan endre seg og gi konsekvenser i vår region.

5 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland Denne regionplanen er ikke et operativt verktøy vi skal ta i bruk når en uønsket hendelse inntreffer, men en plan for videreutvikling av samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland. Nye og strengere krav til samfunnssikkerhet og beredskap i ny plan- og bygningslov innebærer et mer forpliktende samarbeid, en større helhetstenkning og en bedre samordning mellom kommunene og statlige/ regionale organer. Vi ber om at alle ansvarlige aktører innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland aktivt engasjerer seg i gjennomføringen av de prioriterte tiltakene. Kristin Hille Valla Gro Lundby fylkesmann fylkesordfører

6 6 Sammendrag Formål med planen Den regionale planen skal bidra til å videreutvikle samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland. Med bakgrunn i ny plan- og bygningslov med krav om risiko- og sårbarhetsanalyser samt ny lov om kommunal beredskapsplikt vil dette bety at samfunnssikkerhet og beredskap må få større oppmerksomhet i den daglige regionale og kommunale planleggingen. Den regionale planen beskriver beredskapsaktørenes roller og ansvar og risiko- og sårbarhetsbildet (Fylkes-ROS)i fylket. Regionplanen skal primært være et plangrunnlag til bruk for revisjon av ROS-analyser/beredskapsplanverk og til forebyggendesamfunnssikkerhet i arealplanleggingen i Oppland. Den regionale planen er derfor IKKE en beredskapsplan vi skal ta i bruk når katastrofer/ulykker inntreffer, men den skal tjene som ett plangrunnlag for videre utvikling av samfunnssikkerhet og beredskap i fylket. Hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap skal integreres i all samfunnsplanlegging enten det dreier seg om arealbruk, helse, opplæring, miljø, samferdsel eller annet planarbeid. Prioriteringer og ressursbruk i samfunnsutviklingen har derfor en beredskapsmessig side hvor forebygging vil være helt sentralt. Vi forutsetter at fylkes- og kommunenivået, og andre statlige regionale myndigheter/ etater og organisasjoner bruker den regionale planen som grunnlag i arbeidet med eget beredskapsplanverk og ROS-analyse. Risikobildet i Oppland Grunnlag for handlingsprogram FylkesROS i planen forsøker å visualisere risikobildet ved hjelp av en matrise med totalt 8 uønskede hendelser som er relevante for Opplandssamfunnet. Det er for hver uønsket hendelse utarbeidet anbefalinger for gjennomføring av aktuelle tiltak. Det skal utarbeides et handlingsprogram til planen og hva som skal inn av årlige tiltak i handlingsprogrammet vil de aktuelle tiltakene i FylkesROS danne grunnlaget for. Endringer fra forrige planperiode Det har siden forrige periode skjedd endringer i samfunn og trusselbilde som har medført behov for oppdateringer på flere viktige områder. Enkelte av kapitlene i det fremlagte plandokument er enten nye eller betydelig revidert. Nye kapitler er kapittel Klimaendringer/Klimatilpasning, kapittel 4 Cybersikkerhet og kapittel 5 Nasjonalt risikobilde. Kort beskrivelse av kapitlene Kap INNLEDNING beskriver organisering av revisjonsarbeidet med planen, oppfølging og revisjon av planen og spesielt om utarbeidelse av årlig handlingsprogram, hensikt og mål med planen og tilslutt beskrivelse av beredskapsprinsippene. Kap BEREDSKAPSAKTØRER ROLLER OG ANSVAR beskriver beredskapsaktørenes roller og ansvar i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Det gis en beskrivelse av den enkelte aktørs organisering, oppgaver og kapasitet. Kap KLIMAENDRINGER/KLIMATILPASNING er et utdrag fra rapporten (RAPPORT Utredning av forventede klimaendringer og behov for samfunnssikkerhetstiltak for Oppland utarbeidet av AskRisk datert 4. august 0), som følger vedlagt planen. Utdraget tar for seg bl.a forventede temperatur- og nedbørsmengder i Oppland fram til 050 og lister opp anbefalte klimatilpasningstiltak. Kap 4 CYBERSIKKERHET beskriver hva cybersikkerhet er, sier noe om avhengigheter mellom IKT-systemer og digital informasjon med fungerende telesystemer og strøm. Beskriver kort trusselbildet og tilslutt viktige tiltak. Dette kapitlet består av et utdrag med anbefalte tiltak fra rapporten om cybersikkerhet som følger vedlagt planen. Kap 5 NASJONALT RISIKOBILDE gir en beskrivelse av det nasjonale risikobildet for 0. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap utarbeider årlig en beskrivelse av nasjonalt risikobilde. I slutten av kapitlet gir vi en kort omtale av FylkesROS i forhold til nasjonalt risikobilde og vice versa.

7 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland Kap 6 RISIKO-OG SÅRBARHETSANALYSE (FYLKES-ROS) omfatter en analyse av 8 relevante uønskede hendelser. Det er utarbeidet aktuelle tiltak knyttet til hver uønskede hendelse, som grunnlag for å utarbeidelse av årlig handlingsprogram denne planen. De 8 uønskede hendelsene er framstilt i en matrise, som skal visualisere risikobildet i Oppland. Basert på arbeidsgruppenes innspill i ROS-arbeidet og skjønnsmessige vurderinger viser risikobildet at det er naturpåkjenninger og cyberangrep som ligger i rødt område og som vi må gjøre risikoreduserende tiltak overfor. Resterende uønskede hendelser ligger i gult område, med unntak av dambrudd og isgang som er vurdert i grønt område. Med så mange uønskede hendelser vurdert med risiko gul, gir det et signal om at risikobildet i Oppland har endret seg fra forrige periode og blitt litt mer uforutsigbart. Grunnberedskapen er generelt god i Oppland og kommunenes evne til å håndtere kriser er også god noe de siste flomhendelsene har vist. Til kapitlet hører vedlegg «Øvelser og trening» og vedlegg «Hovedansvarlig for tiltak». Vedlegg gir et godt grunnlag for politiets øvelsesutvalg i planlegging av type og form for øvelser for hhv Vest-Oppland og Gudbrandsdalen.

8 8. Innledning Målet med den regionale planen er at den skal bidra til å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. i Oppland. Den regionale planen skal være et plangrunnlag til støtte for kommuner, politiet, andre regionale statsetater og organisasjoner når de utarbeider beredskapsplanverk. De nasjonale prinsippene om ansvar, likhet, nærhet og samvirke skal legges til grunn for alt samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. Den regionale planen skal bidra til at roller og ansvar, krise- og beredskapsplanlegging og fylkets risiko- og sårbarhetsanalyse (fylkes- ROS) skal ses i sammenheng. Fylkes- ROS skal inneholde definerte hendelser med ansvar og forebyggende tiltak. Forebygging av risiko i forbindelse med samfunnsplanlegging ved bruk av Plan- og bygningsloven som virkemiddel skal formidles i planen... Organisering av arbeidet med revisjon av planen Oppfølging og revisjon Fylkesmannen i Oppland skal, sammen med andre sentrale beredskapsaktører, utarbeide årlige handlingsprogram der tiltak, økonomi, øvelser og trening, ressurser, ansvarsfordeling osv. klargjøres. Neste revisjon av denne planen bør initieres senest i 06. Tiltak som framkommer av denne regionale planen vil danne grunnlag for de årlige handlingsprogrammene for samfunnssikkerhet og beredskap. Når den regionale pla nen for forvaltning av Gudbrandsdalslågen (jf. kap.7.) foreligger bør handlingsprogrammene for begge disse regionale planene sees i sammenheng... Hensikt med planen og mål for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket Bakgrunn Fylkesmannen og fylkeskommunen ønsker med denne regionale planen å tydeliggjøre og videreutvikle samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket. Planen skal tydeliggjøre beredskapen i Opplandssamfunnet som helhet, ved å se på faktisk beredskap for ulike sektorer og instanser, og koordineringen dem i mellom. Med utgangspunkt i at alle uønskede hendelser vil inntreffe i en eller annen kommune, vil hovedansvaret for samfunnssikkerhets- og beredskaparbeidet tilligge kommunenivået. Når hendelser har et omfang som går utover kommunenivåets «evner» og muligheter for tilstrekkelige løsninger blir det aktuelt å iverksette Fylkesmannens samordningsfunksjon jf. Kgl.res. fra..97; Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser i fred, vedlegg. Prosjektet er organisert etter denne modellen: Styringsgruppe: Fylkesordfører (leder) Fylkesmann Fylkesrådmann Fylkesberedskapssjef Politimester Vestoppland distrikt Politimester Gudbrandsdal distrikt Prosjektledelse, sekretariat: Oppland fylkeskommune (PL) Fylkesmannen i Oppland Planmyndighet: Fylkestinget Referansegruppe: Fylkesberedskapsrådet Faglige arbeidsgrupper: Kritisk infrastruktur og informasjonssikkerhet Klimatilpasning og miljø Analyse av uønskede hendelser (Fylkes ROS)

9 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland Hensikt med planen Den regionale planen skal kunne anvendes som et grunnlag i arbeidet med videreutvikling av ROS- analyser og beredskapsplanverk for fylkes- og kommunenivået,, statlige regionale myndigheter/etater og organisasjoner. Mål for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Oppland fylke Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Oppland skal i størst mulig grad avdekke farer og redusere risiko overfor mennesker, husdyr, miljø og økonomi. Målet skal nås ved å: Identifisere og analysere uønskede hendelser som Opplandssamfunnet er sårbart ovenfor. Integrere samfunnssikkerhet og beredskap i all samfunnsplanlegging (arealbruk, helse, samferdsel, miljø eller annet planarbeid). Avklare roller, oppgaver og ansvarsområder med særlig vekt på ansvarsprinsippet som ligger i at de som har daglig driftsansvar også har et særskilt beredskapsansvar. Videreutvikle tverrsektoriell kompetanse- og erfaringsoverføring innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Koordinere den kommunale beredskapen mellom kommunene regionvis og i hele fylket. Videreutvikle samarbeidet med nabofylker og naboregioner... Beredskapsprinsippene De overordnede prinsippene om ansvar, likhet, nærhet og samvirke ligger til grunn for alt sikkerhets- og beredskapsarbeid. Alle offentlige sektorer og enkelte private har plikt til å utarbeide beredskapsplaner innenfor eget ansvarsområde. Ansvarsprinsippet Den som har ansvaret for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvar for å håndtere uønskede og/ eller ekstraordinære hendelser og kriser på det samme området. Likhetsprinsippet Den organiseringen man opererer med til daglig og den organiseringen som benyttes under uønskede og/ eller ekstraordinære hendelser og kriser, skal være mest mulig lik. Nærhetsprinsippet Uønskede og/eller ekstraordinære hendelser og kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå. Unntatt fra dette er atomhendelser og sikkerhetspolitiske kriser, som håndteres på sentralt nivå. Samvirkeprinsippet Det er et krav at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering (Nytt prinsipp jf. meld st. nr. 9 (0-0)). Foto: Ingeborg Ørslien

10 0. Beredskapsaktører roller og ansvar.. Nasjonal beredskap Den sentrale krisehåndteringen består av hovedelementene: Regjeringens kriseråd som innebærer en forsterket krisekoordinering Lederdepartementet det departementet som er mest berørt av krisen - (Kontaktgruppen normalt under JBD, koordinerer informasjon og beredskapstiltak på sivil side) Avdeling for krisehåndtering og sikkerhet skal bidra med støttefunksjoner til lederdepartementet og Regjeringens kriseråd i deres krisehåndtering. Utrykningsenhet(er) en mobil beredskapsenhet kun for Utenriksdepartementet for å forsterke en berørt utenriksstasjon. Den nye regjeringen har utformet en politisk plattform på beredskapsområdet, som bl.a. innebærer at dagens fire grunnleggende prinsipper for beredskapsarbeidet skal videreføres: Ansvar, nærhet, likhet og samvirke. Regjeringen vil løfte frem ansvar og samvirke som overordnet og styrende, særlig ved større sektorovergripende kriser. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for hovedtyngden av rednings- og beredskapsressursene, og vil i de fleste nasjonale krisesituasjoner ha en sentral rolle. Justis- og beredskapsdepartementet vil i sin krisehåndtering ta i bruk den etablerte kontaktgruppen som består av aktuelle departementer, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og andre etater avhengig av krisens art og omfang. Nødetatene brann, helse og politi og redningstjenesten har alle nødvendige fullmakter for å iverksette akutte tiltak når liv og helse er truet. Koordineringen mellom nødetatene er ivaretatt gjennom etablering av lokale redningssentraler og Hovedredningssentralen. En følge av ansvarsprinsippet er at det departement som er mest berørt av krisen får et hovedansvar for å koordinere den sentrale håndteringen av krisen, herunder samordne krisestyringen på departementsnivå. Utpeking av et lederdepartement medfører ikke endringer i konstitusjonelle ansvarsforhold, og alle departementer beholder ansvaret for sine respektive saksområder. Hvert departement er organisert med sin egen kriseledelse.... Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Direktoratet skal være en pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser og sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. DSB har oppfølgingsansvar for brann- og el-sikkerhet, farlige stoffer og produktsikkerhet. I tillegg er direktoratet fagmyndighet for brannvesenet og Fylkesmennenes beredskapsarbeid. DSB har ansvar for Sivilforsvaret, Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) og Norges brannskole... Regional beredskap I politidistriktene har politimesteren den strategiske ledelsen, men operasjonslederen og eventuelt stabssjefen ivaretar den operasjonelle ledelsen. På det taktiske nivået tar innsatslederen ledelsen. Oppland er pr. 0 delt inn i to politidistrikter; Gudbrandsdal- og Vestoppland politidistrikt. Jevnaker kommune er lagt inn under Nordre Buskerud politidistrikt med -sentral på Hønefoss. Sommeren 0 la det regjeringsoppnevnte Røksund-utvalget frem Politianalysen med anbefaling om å redusere antallet politidistrikter fra 7 til 6. En slik omstrukturering vil endre organiseringen av politiet i Oppland.... s beredskapsansvar Av St.meld. nr. 4 ( ) om politiets rolle og oppgaver fremgår det at skal være den sentrale aktøren i det sivile samfunnets beredskap mot store ulykker, naturkatastrofer og terroranslag, og ha det sentrale ansvaret i den lokale beredskapen med øvelsesmønster basert på samvirke med andre nødetater, Forsvaret, kommuneledelsen, lokalt næringsliv, frivillige organisasjoner og publikum (St.mld.nr. 4/ ). Redningstjeneste Med redningstjeneste i Norge forstår vi den offentlige organiserte virksomhet som utøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særskilte tiltak. Redningstjenesten koordineres administrativt av Justis- og beredskapsdepartementet og omfatter land-, sjø- og flyredningstjeneste. Lokal redningssentral (LRS) De lokale redningssentralene er lokalisert i landets politidistrikt og hos Sysselmannen på Svalbard. Med lokal redningssentral menes det ledelses- og koordineringsapparatet som iverksettes i politidistriktet under redningsaksjon. Politimesteren er leder for LRS, og han kan avpasse apparatets størrelse og sette stab etter som situasjonen krever det. I det daglige er det politiets

11 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland operasjonssentral som fungerer som LRS. Operasjonssentralen er døgnbemannet og leder politiets operative virksomhet. s rolle og ansvar i redning har ansvaret for å iverksette og organisere redningsinnsats der mennesker liv og helse er truet, hvis ikke en annen myndighet er pålagt ansvaret (Politiloven 7,.ledd) s oppgave innenfor redningstjenesten er å koordinere fellesinnsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner. Tiltakene kan bestå i evakuering, ettersøking, medisinsk førstehjelp, registrering av skadde, vakthold og nødvendige trafikkreguleringer. Kriser og katastrofer utenom redningstilfeller s oppgaver er de samme i fred, krise og krig. I ulykkes- og katastrofesituasjoner som ikke er bare redning, tilligger det politiet å iverksette de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet, skal politiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen (Politiloven 7,. ledd). har ansvaret for å iverksette innsats ved ulykkesog katastrofesituasjoner. I akuttfasen 0-/4 timer har politiet beredskapsansvaret og det operative ansvaret for samordning av innsatsen inntil Fylkesmannen beslutter å overta samordningsansvaret (Kgl.res av. desember 997). På brannsted og ved andre akutte ulykkes- og katastrofesituasjoner har brannvesenet ordremyndighet/innsatsledelse inntil politiet kommer til stedet, jfr. brannvernlovens 9, 0 og. Brannvesenet er forpliktet til innsats også ved akutte ulykkessituasjoner utover brann. s redningsplaner har omfattende redningsplaner for å ivareta liv og helse. s planverk revideres årlig.... Fylkesmannens beredskapsansvar Fylkesmannens samordningsansvar I Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard og retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred, (Kgl. res. av henholdsvis 8. april 008 og. desember 997), er Fylkesmannen og politimestrene pålagt oppgaver som krever samarbeid. I Oppland er dette regulert i avtale mellom begge politimesterne og Fylkesmannen fra 009. Fylkesberedskapsrådet Fylkesberedskapsrådet er Fylkesmannens rådgivende organ ved håndtering av kriser. Fylkesberedskapsrådet består av representerer fra regionale myndigheter, institusjoner, offentlige- private- og frivillige organisasjoner (se vedlegg 6). Fylkesmannen leder fylkesberedskapsrådet med Fylkesmannens beredskapsavdeling som sekretariat. Det avholdes normalt to årlige møter (vår og høst), hvor man drøfter sentrale samfunnssikkerhets- og beredskapsspørsmål og problemstillinger. Fylkesberedskapsrådet danner plattform for eventuelle faste råd og utvalg knyttet til spesielle hendelser for eksempel atomberedskapsutvalget (ABU-Oppland). I en krisehåndteringssituasjon vil de medlemmer av rådet som er berørt (avhengig av art og omfang), bli innkalt av Fylkesmannen til krisemøter etter behov for å planlegge, koordinere og iverksette tiltak. Atomberedskapsutvalget (ABU) Organiseringen av norsk atomulykkesberedskap er vedtatt i Kgl. res. av Atomberedskap sentral og regional organisering. I tillegg til en sentral organisering av et kriseutvalg (KU) under ledelse av Statens strålevern, er ABU-Oppland faste medlemmer av fylkesberedskapsrådet. Oppgaver/utfordringer som ABU-Oppland står overfor: Revisjon av ABU-plan iht. veileder for atomulykkesberedskap. Avklare regionale og lokale ansvarsforhold og oppgaver i de nedfelte tiltak fra KU. Avklare informasjonsmessige utfordringer og tiltak i forbindelse med radioaktiv forurensning og en atomulykke. Kommunisere forventninger fra sentrale og regionale myndigheter til kommunene. Fylkesmannens Samordnings- og beredskapsstab Fylkesmannen har et lovpålagt krav om å følge opp samfunnssikkerhet og beredskap overfor kommunene, og regionale statlige etater og virksomheter. Fylkesmannen er pådriver, rådgiver/veileder, koordinator og samordner, og skal i hovedsak utføre oppgaver innenfor: Krisehåndtering varslingsformidler, bistandsyter, samordner og være bindeledd mellom sentrale og lokale myndigheter, rapportere på samordningskanal mot DSB. Beredskapsplanlegging/øvelser - primært med kommuner. Tilsyn kvalitetssikring av kommunenes beredskapsplanverk, risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen og personellsikkerhet. Ivareta samfunnssikkerhet og beredskap i all samfunnsplanlegging Fylkesmannen har innsigelsesrett i arealplansaker, forebygge sårbarhet.

12 Kartlegging/oversikt over risiko- og sårbarhet i fylket bidra til å synligjøre og vurdere spesielle utfordringer i fylkeskommunal og kommunal planlegging. Risiko- og sårbarhetsanalyser kommunale og etater/virksomheter. Fylkesberedskapsrådet Fylkesmannens viktigste samordningsorgan. Sivil-militært samarbeid... Kommunal beredskap har en NØKKELROLLE i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap som planmyndighet, tjenesteprodusent og pådriver innenfor samfunnsutvikling på lokalt nivå. Med kommunens lovpålagte oppgaver for alle som bor eller oppholder seg i kommunen, har den hovedansvaret for at de involverte i en uønsket hendelse eller krise blir godt ivaretatt. Som ansvarlig for kommunehelsetjenesten har kommunen ansvar for å sørge for tilstrekkelig helseberedskap, og for å tilby befolkiningen nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester. I tillegg til ansvar for å opprette og drifte evakuerte- og pårørendesenter, skal kommunen sørge for nødvendig helsetjeneste, psykososial omsorg og støtte, samt forpleining av de evakuerte og pårørende. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret pålegger kommunen å utarbeide en overordnet (sektorovergripende) risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og en plikt til å utarbeide en beredskapsplan som angir tiltak for håndtering av ulike typer kriser i henhold til overordnet ROS-analyse. Et kritisk punkt er å utarbeide gode nok ROS-analyser, som kan være grunnlag for beredskapsarbeid og forebygging. Kravet til gjennomføring av ROS-analyser må også sees i sammenheng med tilsvarende krav til ROS i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Som et minimumskrav til kommunens krisehåndteringsevne skal beredskapsplanverket inneholde: es beredskapsplikt skal ikke erstatte, men komplettere beredskapsplikter som allerede følger av sektorregelverket. skal innlemme planer som er hjemlet i egen sektorlovgivning i den overordnede beredskapsplanen: Plan for kriseledelse, varsling, evakuering og informasjon til publikum og media. Helsemessig og sosial beredskap som innebærer en samlet plan for helsetjenesten herunder samhandling med spesialisthelsetjenesten, en smittevernplan/pandemiplan, en plan for sosial omsorg, herunder å samordne ulike etater og faggrupper i kommunen som er tillagt ansvar, samarbeid mellom barnevern/sosialkontor, pleie- og omsorgsavdeling, tjenester for funksjonshemmede, helsestasjoner og den øvrige kommunale helsetjeneste, samt NAV, prest/diakon og frivillige organisasjoner. I dagens multietniske samfunn bør kommunen også ha en plan for tolketjeneste. Akutt forurensning beredskapsplan mot akutt forurensning som kan inntreffe og medføre konsekvenser for liv, helse, dyr og miljø innen kommunen og som ikke dekkes av privat beredskapssystem. Brann- og eksplosjonsvern plan for forebyggende brannvern og et beredskapsansvar for brann- og eksplosjonshendelser. Drikkevann beredskapsplan for å sikre vannkvalitet og forsyningssikkerhet ved forstyrrelser av vannforsyningen og en plan for alternativ vannforsyning ved bortfall av hovedvannsforsyningen. Den politiske og administrative ledelsen er ansvarlig for at kommunen er i stand til å håndtere kriser. Videre er ledelsen også ansvarlig for at det foreligger en plan for hvordan kommunen skal kunne opprettholde sin virksomhet i en krisesituasjon. Kravet til økt informasjon til media og publikum, vil være en ytterst viktig del av kriseplanen, noe som krever god kompetanse og trening. må være forberedt på å yte bistand til ikkekommunale virksomheter f.eks en videregående skole i forbindelse med en uønsket hendelse. Hva en kommune skal yte av bistand, spesielt til politiet ved en større ulykke, bør i så stor grad som mulig avklares på forhånd for eksempel i beredskapsrådet. Dersom en omfattende ulykke eller krisesituasjon inntreffer hvor flere kommuner er involvert, vil Fylkesmannen kunne iverksette samordning. I et slikt tilfelle må kommunen være forberedt på å bistå Fylkesmannen i å samordne besluttede tiltak lokalt, og holde kontakt/ rapportere til Fylkesmannen.... Kommunalt beredskapsråd Kommunestyret oppnevner et beredskapsråd som skal være kommunens samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål. De kommunale beredskapsrådene har en unik mulighet til å utvikle et tett samarbeid for konkrete beredskapsløsninger, planlegging av øvingsvirksomhet, og koordinering av kompetansehevende tiltak på tvers av sektorer, etater og frivillige organisasjoner. Initiativ

13 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland og forslag til tiltak som har som oppgave å redusere sårbarheten og utvikle beredskapen bør være gjensidig og også omfatte eksterne aktører i beredskapsrådet med rådgivningsfunksjon.... Kommunalt helsevesen Den enkelte kommune skal utarbeide og egengodkjenne kommunenes helseberedskapsplaner. Helsetilsynet har ingen godkjenningsmyndighet, men fører tilsyn med at kommunenes helse- og beredskapsplanverk følger lovkravene. Sentrale momenter i den kommunale helseberedskapen: Etablering og drift av legevaktsentraler i sykehus, sykehjem, helsesenter (eventuelt i interkommunale ordninger), kommunikasjonsberedskap og -utstyr for lege, hjemmesykepleier og jordmor og eventuell praktisk samordning med brannvesenet. Igangsetting av nødvendige smitteverntiltak, herunder vaksinering og tiltak ved utbrudd ved pandemisk influensa, samt smittesporing og kontrolltiltak ved forekomst av resistent tuberkulose. Miljørettet helsevern (omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen) f.eks. biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. De viktigste pliktene er: Risikovurdering av miljøfaktorer, at virksomheter har internkontrollsystemer som sikrer kontroll av risikofaktorer samt kommunens eget tilsyn med nevnte virksomheter. Evakuering eller omdirigering av pasienter. Medisinskfaglig rådgivning. Informasjon til pasienter etter de vanlige prinsippene i Pasientrettighetsloven, herunder plikt til tolking Informasjon til andre myndigheter og publikum Forpleining av pårørende ved ulykke. Psykososial støttetjeneste. Oversikt over helsepersonell og annet ressurspersonell. Strategisk viktige og strengt uunnværlige varer skal være sikret. Helseinstitusjoner.... Kommunalt brannvesen e skal alene eller sammen med annen kommune (interkommunalt samarbeid) ha en brannordning. Basert på den risiko som foreligger skal brannordningen dokumentere brannvesenets dimensjoneringsgrunnlag og alle oppgaver tillagt brannvesenet, og hvordan disse skal gjennomføres. Sentralt i brannvesenets arbeid er alarmsentraldrift, brannforebyggende arbeid og brannberedskap. Brannberedskapen er primært knyttet til følgende oppgaver: Beredskap og utrykning til branner, og delta i redningstjenesten. Beredskap og utrykning til uhell som kan føre til akutt forurensning. Forebyggende opplæring og øvingsvirksomhet ved skoler og institusjoner. Tilsyn og kontroll av brannhydranter og kummer. Skogbrann Det kommunale brannvesen har primæransvaret for skogbrannberedskapen. Alarmsentral Brann Innlandet administrerer den operative skogbrannovervåkningen i fylket i samarbeid med kommunene/lokale brannvesen. Dykkerberedskap Gjøvik brannvesen ivaretar dykkerberedskapen i Oppland og Hedmark med offentlige godkjente dykkere i beredskap. Innsetting av dykkere kan gjøres raskt og effektivt med egen båt, redningsskøyta på Mjøsa eller med politihelikopter eller Forsvarets redningshelikoptre...4. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Oppland e i Oppland har etablert Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Oppland (IUA). Lillehammer Region brannvesen er vertsbrannvesen og har ansvaret for aksjoner som forurenseren ikke takler med egne ressurser. Fylkesmannen deltar i IUAs beredskapsutvalg som rådgiver i spørsmål om akutt forurensing. IUA har ved akutt forurensing en beredskapsplan

14 4 for varsling av aktuelle etater som brannvesen, politi, Fylkesmannen og Statens forurensningstilsyn. utstyrt som ambulanser med sitte- og båreplasser. Disse befinner seg i store deler av døgnet i Oppland, og vil kunne være en beredskapsmessig ressurs i gitte situasjoner. Samhandlingsreformen I forbindelse med iverksettelse av Samhandlingsreformen, er det inngått en egen tjenesteavtale mellom alle kommunene i Oppland og Sykehuset Innlandet vedrørende Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjede (Tjenesteavtale ). I avtalene beskrives bl.a. samarbeid innenfor krise- og katastrofeberedskap:.4. Beredskapsaktører og redningstjenesten.4.. Sykehuset Innlandet HF (SI) Spesialisthelsetjenesten i Oppland og Hedmark er organisert som helseforetaket Sykehuset Innlandet HF under det regionale helseforetaket Helse Øst RHF. Sykehusenhetene i Oppland er ved Gjøvik og Lillehammer (somatikk) og ved Reinsvoll (psykiatri). Det er distriktsmedisinske sentre (DMS) (somatikk) på Otta og Fagernes, og Distriktspsykiatriske sentere (DPS) på Gjøvik, Toten, Valdres, Hadeland, Lillehammer, Ringebu og Otta. Ledelsesorganiseringen av SI er gjennom en sentral foretaksadministrasjon/stab og er lokalisert i Brumunddal, somatiske sykehus med lokal ledelse i Lillehammer og Gjøvik (samt i Elverum/Hamar, Tynset og Kongsvinger i Hedmark). SI har fagdivisjoner innen prehospitale tjenester, psykisk helsevern og støttefunksjoner. Sykehusene i Gjøvik og Lillehammer er begge tilrettelagt for helikopter og betjener også legevaktsentraler for sine kommuner og nærliggende kommuner. SI har også ansvar for pasienttransport knyttet til helsetjenesten i Innlandet, med bl.a to busser ( Helse-ekspresser ) Partene plikter å:. Samordne egne planer for sosial- og helsemessig beredskap for større ulykker, kriser og katastrofer. Dette gjelder blant annet: a) Utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyse som grunnlag for planlegging (ROS-analyser). b) Samarbeide om planlegging og gjennomføring av øvelser. c) Samarbeide om forsyning og forsyningssikkerhet for legemidler, materiell og medisinsk utstyr innenfor rammene av de avtaler og prosedyrer som gjelder for hver av partene. d) Beskrive varsling- og krisekommunikasjon. e) Ha omforente innkallingsrutiner for helsepersonell.. Samarbeide med andre nødetater som brannvesen, politi og redningstjeneste, samfunnssektorer og frivillige organisasjoner for å sikre helhetlige beredskapsplaner og krisehåndtering. Hvordan avtalen skal praktiseres er nedfelt i en egen rutinebeskrivelse..4.. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK)/ AMK-Innlandet AMK er en fagsentral for helse som setter befolkningen i direkte kontakt med spesialisthelsetjenesten. AMKsentralen er organisert som en avdeling innen Divisjon prehospitale tjenester i SI. AMK-Innlandet er felles for Oppland og Hedmark. AMK sin hovedoppgave er å motta, formidle og følge opp henvendelser fra befolkningen til den akuttmedisinske kjeden. AMK-sentralen utøver en medisinsk delegert tjeneste fra ansvarlig lege og gir medisinsk rådgivning. AMK-Innlandet har bl.a. følgende oppgaver: Mottak av medisinsk nødmelding over medisinsk alarmtelefon (), klassifisere alle meldinger ut fra medisinsk indeks og gi medisinsk rådgivning. Iverksetting og oppfølging av akutte ambulanseoppdrag, også luftambulanseoppdrag.

15 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland AMK- sentralen har til enhver tid oversikt over hvor ambulansene befinner seg og sørger for at beredskapen er optimal ut i fra de ressurser som finnes. Samlet flåtestyring av Innlandets ambulanser for å sikre distrikter som er midlertidig uten ambulansedekning. I samarbeid med katastrofeledelsen, bidra til å styre og overvåke den prehospitale virksomheten i en katastrofesituasjon. Begge disse forskriftene berører også kommunenes plikter gjennom legevaktsdrift samt regulerer samhandling mellom de to nivåene. I tillegg er det formulert tekniske krav til samband. Ambulansetjenester I forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus beskrives ambulansetjeneste som bil-, båtog luftambulansetjeneste som inngår i de regionale helseforetakenes akuttmedisinske beredskap utenfor sykehus. Ved melding om ulykker/aksjoner skal AMK iverksette trippelvarsling via nødnettet, dvs. varsle operasjonssentralene til politi () og brann (0). AMK varsler også primærhelsetjenesten ved akutt sykdom/ulykke, dvs. primærleger og hjemmesykepleien. Det er i mange kommuner opprettet såkalt first responder-team ivaretatt av brannvesenet. Ved viderevarsling vil AMKsentralen måtte ta hensyn til helsevesenets taushetsplikt for å sikre den enkeltes personvern. AMK har et omfattende sambandsnett som knytter helsevesenet sammen i et eget kommunikasjonsnettverk for rask alarmering av helsepersonell, også i andre helseforetak. AMK har oversikt over tilgjengelige ressurser som ambulanser, luftambulanser, primærleger, kommunale ressursgrupper, andre AMK-sentraler, lokale legevaktsentraler og spesialfunksjoner ved de forskjellige sykehus. Gjennom samarbeid med s operasjonssentral (lokal redningssentral) kan det skaffes oversikt over frivillige organisasjoner og ressurser som de andre nødetatene disponerer, samt lokale beredskapsplaner. AMK skal ved en ulykke/katastrofe informere egne sykehusenheter og evt. tilgrensende AMK- sentraler og kan fordele pasienter til forskjellige sykehus. Ved Ullevål universitetssykehus er det etablert en Regional AMKsentral som kan bistå eller koordinere aksjoner hvor flere helseforetak er involvert. AMK sine hovedressurser er ambulanse-, primærhelseog luftambulansetjenesten. Som arbeidsverktøy og til faglig dokumentasjon brukes Medisinsk indeks, som er et oppslagsverk som er beregnet for medisinsk veiledning. Alt personell ved AMK-sentralen er autorisert for å ivareta sine oppgaver. AMK-sentralens arbeidsoppgaver er regulert i forskrifter til lov om spesialisthelsetjenesten; Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. Ambulansetjenesten utgjør sammen med kommunal legevaktordning den lokale akuttmedisinske beredskap og skal primært: Dekke behov for primær diagnostikk og stabilisering og eventuell behandling av akutte skader og sykdomstilstander Bringe syke/skadde pasienter til adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten når pasienten har behov for overvåkning og/eller behandling Det overordnede ansvar for ambulansetjenesten i Innlandet er lagt til Sykehuset Innlandet HF (SI) ved divisjon Prehospitale tjenester. Divisjonen har også det formelle medisinske fagansvar for luftambulansen på Dombås. Ambulansetjenesten i Hedmark og Oppland består i dag av 5 ambulanser, hvorav 8 er stasjonert i Oppland. Foretaket er fra 0 selv ansvarlig for daglig drift av og det medisinske tilbudet i all ambulansetjeneste i Oppland og Hedmark. Jevnaker kommune er ikke knyttet til AMK-Innlandet, men tilhører AMK sentralen i Drammen (Vestre Viken HF)..4.. Alarmsentral Brann Innlandet/0 Alarmsentral Brann Innlandet dekker 46 kommuner i Hedmark og Oppland fylker. Regionen er sammenfallende med Hedmark, Vestoppland og Gudbrandsdal politidistrikter. Regionen har ca innbyggere. Elverum kommune er vertskommune for drift av regional 0-sentral for Innlandet. Elverum kommune har delegert driftsansvaret for 0-sentralen til Midt Hedmark brann og Redningsvesen IKS, og har lokaler i beredskapssenteret på Elverum 0-sentralen har som hovedoppgave å håndtere nødmeldinger i forbindelse med branner og ulykker. Sentralen har også tilknyttet ca. 750 automatiske brannalarmanlegg fra offentlige og private næringsbygg. Nødnettet er operativt i Oppland og gir nødetatene (politi, helse og brann) mulighet til å kommunisere sømløst på tvers av organisatoriske og geografiske grenser, samtidig som det er mulig for en gruppe å snakke uforstyrret på nettet uten at andre brukere har adgang til informasjonen.

16 Sivilforsvaret Organisering/oppbygging Sivilforsvaret er statens viktigste forsterkningsressurs, som i fredstid skal bistå sivile myndigheter ved katastrofer, ulykker eller andre hendelser der de lokale/ regionale redningsetatene ikke er tilstrekkelige. Sivilforsvaret er organisert i 0 sivilforsvarsdistrikter. Faglig og administrativt er distriktene underlagt DSB. Administrativt er Oppland Sivilforsvarsdistrikt (OSFD) samlet på Starum på Østre Toten under betegnelsen; Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter. OSFD har i tillegg til operativt ansvar, ansvaret for opplæringen av sivilforsvarspersonell for hele landet. Den utdannede og øvede fredstidsoppsettingen for Oppland utgjør 57 befal og mannskaper. Utdanning og materielloppsetting er i hovedsak knyttet til fagområdene brann, redning og sanitet, men har også elementer innenfor samband, orden, ABC og forpleining. OSFD er organisert i tre avdelinger, beredskap, undervisning og drift. I Oppland er det etablert sju fredsinnsatsgrupper (FIGer) som består av 4 personer, fordelt på sju regioner i fylket, med målsetting om å støtte det lokale redningsapparatet. I tillegg er det etablert sju fredsinnsatsgrupperpersonell (FIGp), som er støttegrupper til FIG dersom innsatsen blir stor eller langvarig. Mannskapene i FIGene har god utdanning, utfører årlige øvelser og er utstyrt for beredskapsarbeid både i egen regi og for samarbeid med politi, brann, og helse, kommune og Fylkesmann. Distriktet har også sju radiac målegrupper som består av personer fordelt i de samme regioner som FIGene. Disse utfører radioaktiv måling av utvalgte steder i Oppland, til bestemte tidspunkt hvert år. Resultatene meldes inn til Statens strålevern. Radiac målegruppene øves også hvert år innenfor sitt fagfelt. Både FIG, FIGp og Radiac er organisert under beredskapsavdelingen ved OSFD. Hver FIG er satt opp med kjøretøy, redningsmateriell, brannmateriell og sanitetsmateriell som er lokalisert ved sju lagre i de ulike regionene FIGene støtter. Der er også radiacmateriellet lagret. I tillegg har OSFD to distriktslagre med materiellsatser tilsvarende sats på FIG-lager, med noe tillegg tilpasset distriktet. Sivilforsvaret etablerte i 009 sitt sentrallager i Oppland på Starum, som gir rask tilgang på store materiellressurser ved større uønskede hendelser. Bistandsområder Ved kriser kan distriktet etablere stab for å lede/støtte sivilforsvarspersonell i innsats. Stabsapparatet kan etter behov også dekke/bistå andre enheter/avdelinger under en større koordinert innsats. De mest aktuelle bistandsområder for sivilforsvaret vil være innenfor brann, vannforsyning, større ulykker og evakuering. Andre oppdrag kan være forpleining av innsatspersonell eller skadelidte i form av telt, lys og varme, leteaksjoner, målinger ved atomforurensning, dør til dør aksjoner i informasjonssammenheng. Rekvirering/ledelse Ved behov for bistand fra sivilforsvaret rekvireres FIG-mannskaper normalt av kommunelege, brannsjef, lensmann, rådmann/administrasjonssjef eller Fylkesmannen, enten direkte eller gjennom 0 -sentralen. Ved behov for ytterligere sivilforsvarsinnsats kan skadesteds- eller FIG-leder kontakte sivilforsvarsdistriktet. Ved mer omfattende og akutte innsatser vil politiet, gjennom LRS, rekvirere bistand direkte fra distriktet. Ved behov oppretter distriktet stab for å bistå og forsyne eget personell. LRS vil ha den overordnede operative ledelsen. Ved henvendelser hvor Fylkesmannen har samordningsansvaret vil Fylkesmannen, gjennom fylkesberedskapsrådet, være ansvarlig for den overordnede ledelse og koordinering av sivilforsvarets innsats. Ved sivilforsvarsbistand utover fylkets egne ressurser vil henvendelsen normalt gå til DSB. Sivilforsvarets oppgaver er nærmere beskrevet i dokumentet Operativt konsept for Sivilforsvaret 0 og på Sivilforsvarets nettsider Forsvaret Forsvaret er pålagt å avgi styrker til støtte for sivile myndigheter ved katastrofer og redningsaksjoner i fredstid, etter anmodning fra politiet. Forsvaret kan bidra ved større ulykker, naturkatastrofer, leteaksjoner, skogbrann og lignende, hvor liv og helse står på spill. Det er ikke pålagt noen form for beredskap for militært personell utenom tjenestetid i forbindelse med redningstjenesten. Unntak er den beredskap som allerede eksisterer i form av normale vaktfunksjoner og eventuell beredskap i enkelte avdelinger i forbindelse spesielle ferier, utfartshelger eller varslet faresituasjon (for eksempel flomvarsel). Forsvaret har varslingsplaner. I henhold til Instruks for Forsvarets bistand til politiet av.06 0 (se vedlegg ) er bistand inndelt i to kategorier: Alminnelig bistand: Tjenestevei går direkte fra politimester til FOH (Forsvarets operative hovedkvarter). Håndhevelsesbistand: Tjenestevei går fra politimester via POD (Politidirektoratet) til Justisdepartementet som godkjenner. Anmodning om bistand der liv og helse står på spill skal normalt komme fra politiet til Forsvarets Operative Hovedkvarter i Bodø (FOH), som vurderer/gir ordre om støtte til sine underavdelinger. Der det er aktuelt å benytte personell fra Heimevernet vil FOH kontakte HV-distriktssjef med slik ordre.

17 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland Dersom akutt bistand fra HV er påkrevd kan politiet kontakte distriktssjefen direkte. Hvis så er tilfelle skal offisiell anmodning gå til FOH, så snart som mulig slik at støtte blir formalisert og ikke minst at oppdragsgiver blir informert om slik støtte. Opplandske HV-distrikt 05 har ansvaret for all beredskapsplanlegging for krise og væpnet konflikt innen sitt territorium. Opplandske HV-distrikt 05 har i den anledning ansvaret for Oppland og Hedmark fylker. Heimevernet har det territorielle ansvaret, slik at Opplandske HV-distrikt 05 har dette ansvaret for innlandsfylkene. Videre er HV representert i alle de kommunale beredskapsrådene med lokale HV-områdesjefer. HV-distriktet er kontaktpunkt mot øvrige militære avdelinger. Heimevernet er oppdragsstyrt i fred, krise og ved væpnet konflikt, og skal kunne settes inn der det er behov for det. HV er satt opp med innsatsstyrker og HV-områder som oppdragstilpasses Den norske kirke Kirken som beredskapsaktør arter seg på flere vis. Kirken er integrert i den allmenne beredskapen ved integrering i LRS systemet. LRS- presten er ansvarlig for den kirkelige delen av innsatsen og sørger for innkalling av andre prester etter behov. Videre er kirken integrert i kommunenes kriseteam. Kirken samarbeider dessuten med politiet i forbindelse med dødsfall, når brå og uventet død skal varsles. Kirken har også et selvstendig ansvar i krise og ulykkessituasjoner i form av å ta vare på mennesker. I kriser og katastrofer skal prester og diakoner være tilstede og tilgjengelige for mennesker som er såret, i sjokk, preget av fortvilelse eller usikkerhet. Når den akutte situasjonen er over vil kirken fortsatt ha ansvar for forberedelse og begravelse/minnemarkering, bearbeidelse av traumatiske opplevelser, samtaler med og besøk til overlevende, pårørende og etterlatte. Den norske kirke kan bistå i å trekke inn representanter for andre religioner og livssyn der det er behov for det. Oppland har fem prostier som følger kommunegrensene og omfatter Nord-Gudbrandsdal, Sør-Gudbrandsdal, Toten, Hadeland og Land, og Valdres. Det er etablert egen beredskapsvakt mellom prestene i hvert prosti under ledelse av prosten. Den norske kirke inngår i kommunenes planer for samfunnssikkerhet og beredskap Statens vegvesen (SVV) Etaten er organisert i et direktorat og fem regionvegkontorer. Regionnivået er organisert i fylkesvise vegavdelinger og fagavdelinger. Region øst omfatter Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland fylke. Regionvegkontoret ligger på Lillehammer. Vegavdelingene har blant annet ansvar for den daglige driften og vedlikeholdet av vegnettet. Trafikkstasjonene og utekontroll av kjøretøy og trafikanter ligger direkte under en trafikant- og kjøretøyavdeling på regionvegkontoret. Vegavdelingen for Oppland har hovedkontor på Lillehammer sammen med regionvegkontoret, men har også ansatte på Gjøvik, Fagernes og Otta. Statens vegvesen er vegadministrasjon for staten på riksveger og for fylkeskommune på fylkesveg, såkalt sams (felles) vegadministrasjon. Oppland har 74 km riksveg og 0 km fylkesveg. Statens vegvesen har laget en trafikkberedskapsplan for riks- og fylkesveger i Region øst. Planen angir ansvar, varslingsrutiner og informasjonsrutiner for vegtrafikkulykker, skader på veg og arbeidsulykker. Det er laget egne beredskapsplaner for tunnelene på riksveg 4, Mesnadalsarmen til Lillehammer, riksveg 5 og riksveg 5, samt E6 Øyertunnelen. I løpet av perioden vil det åpne to tunneler på strekningen E6; Teigkampen og Hundorp, en tunnel på rv. 4; Gran sentrum, en tunnel på E6; Bergsund, samt en tunnel på fv. ; Kalkentunnelen. Statens vegvesen kan i samarbeid med politiet bidra til å redusere skadevirkningene av trafikkulykker, og gjenopprette framkommeligheten snarest mulig ved varsling og informasjon til trafikantene, omdirigering og skilting, opprydding og reparasjoner. Vegvesenet kan også bistå politiet med kjøretøytekniske og trafikkfaglige undersøkelser. Trafikkmeldinger kanaliseres via Vegtrafikksentralen i Oslo til lokale og riksdekkende media. Trafikantene kan komme i kontakt med Statens vegvesen hele døgnet via vegmeldingstjenesten, tlf. 75, Tekst-TV eller internett ( Ved trafikkulykker kan politiet rekvirere tekniske undersøkelser fra Vegvesenet.4.8. Jernbanevirksomheter Generelt Infrastrukturforvalter (Jernbaneverket på det nasjonale jernbanenettet) skal i fellesskap med det enkelte jernbaneforetak ha dekkende beredskap for infrastruktur, trafikkstyring og trafikkvirksomhet på de aktuelle strekningene og beredskapsplanen(e) skal være samordnet med nødetatene og redningstjenesten. Den enkelte jernbanevirksomhet som er innblandet i en fare- /ulykkessituasjon har ansvar for å iverksette og lede nødvendige varslings-, rednings- og bekjempelsestiltak inntil eventuelt offentlige instanser formelt overtar ledelsen. Jernbaneverket (JBV) Jernbaneverket (JBV) er sikkerhets- og beredskapskoordinerende funksjon på det nasjonale jernbanenettet (ref. Samferdselsdepartementet; «Strategi for samfunnssikkerhet og beredskap i samferdselssektoren», oktober 009).

18 8 JBV har et systemansvar for samfunnssikkerhet og beredskap knyttet til jernbaneinfrastruktur i Norge, og koordinerer arbeidet med jernbaneforetakene. Jernbaneverkets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap er nært knyttet opp til, og henger sammen med det øvrige arbeidet med sikkerhet på jernbane. For Jernbaneverket er det nødvendig å se safety (trygghet mot ulykker og utilsiktede hendelser) og security (trygghet mot overlagte handlinger) i sammenheng. JBV skal blant annet sørge for at jernbaneforetakenes og egne beredskapsplaner er koordinert, og legge til rette for at togpersonalet kan gjennomføre en rask og sikker evakuering til sikkert sted. JBV skal sørge for at nødetatene får tilgjengelighet til ulykkesstedet og bistår med transport av mannskaper og utstyr ved behov. Jernbanens innsats på skadestedet koordineres gjennom fagleder jernbane. Jernbaneforetakene Trafikkutøverene skal koordinere sine beredskapsplaner med JBVs beredskapsplaner. Statens havarikommisjon for transport Statens havarikommisjon for transport gjør på selvstendig grunnlag undersøkelser av ulykker og hendelser også for jernbanesektoren, og gir ved behov sikkerhetstilrådninger som følges opp av Statens Jernbanetilsyn (SJT).4.9. Mattilsynet Mattilsynets organisering i Oppland er slik: Regionkontor for Hedmark og Oppland, kontorsted Brumunddal. Distriktskontoret for Valdres og Gjøvikregionen, kontorsteder Gjøvik og Leira. Distriktskontoret for Gudbrandsdal, kontorsteder Lillehammer og Otta. For øvrig er kommunene Gran, Lunner og Jevnaker tilknyttet distriktskontoret for Hadeland og Ringerike som hører under regionkontoret for Buskerud, Vestfold og Telemark. Mattilsynet har forvaltningsansvar for mattrygghet og drikkevannsforsyning, dyre- og fiskehelse, plantehelse, animalsk avfall, gjødsel, etc. Dette omfatter alle innsatsvarer som nyttes i fôr og matproduksjonen av planter, landdyr og (oppdretts-) fisk. Mattilsynet er en beredskapsorganisasjon som har etablert nasjonal døgnkontinuerlig vakt med særlig vekt på dyrehelse og dyrevern. Mattilsynet har en viktig rolle i beredskapsarbeidet på kommunalt nivå. Mattilsynet har ikke egne mikrobiologiske eller kjemiske analyselaboratorier. Alle distriktskontorene har inngått innkjøpsavtaler med akkrediterte laboratorier som også kan analysere hasteprøver i en krisesituasjon. Distriktskontorene har utstyr for måling av radioaktivitet. Utstyret er primært innrettet for målinger i næringsmidler eller i levende dyr, men det kan også anvendes til kartlegging av radioaktiv forurensning i miljøet. Aktuelle hendelser der Mattilsynet vil ha en rolle er eksempelvis forurensninger av drikkevannet ved alvorlige utslipp, ulykker med farlig gods, streng frost, flomsituasjoner etc., sabotasje mot matvarer eller epidemier som spres med mat eller drikkevann, radioaktivt nedfall. Mattilsynet har beredskapsplaner for flere smittsomme dyresjukdommer som medfører store samfunnsøkonomiske konsekvenser når de rammer, eksempelvis munnog klauvsjuke og svinepest Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Beredskapen for NAV i Oppland reguleres av lov om arbeids- og velferdsforvaltningen, 0 (beredskapsparagrafen). NAV har et ansvar for å utarbeide beredskapsplaner som skal sikre driftssikkerheten ved kriser i fredstid. Opplandssamfunnet er sårbart overfor hendelser som medfører svikt i utbetalinger av ytelser da en tredjedel av Opplands voksne befolkning mottar slik utbetaling. NAV har beredskapsplaner som sikrer innbyggerne lovbestemte krav på utbetaling og forsvarlig saksbehandlingstid også i en beredskapssituasjon. NAV har også et spesielt ansvar for å sikre samfunnsviktige virksomheter arbeidskraft ved kriser og katastrofer i fredstid. I samråd med Fylkesberedskapsrådet kan arbeidsledige arbeidstakere bli brukt for å kunne motvirke skadevirkninger av hendelser, og til å løse viktige samfunnsoppgaver ved fredskriser..4.. Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) NVE har det overordnede ansvaret for vassdragsforvaltningen både med hensyn til flomprognosering og varsling og håndtering av alvorlige flomsituasjoner. NVE sender jevnlig ut flomvarsler, har en løpende oppfølging av risiko for flom og har også et ansvar for bygninger og andre skadereduserende tiltak i vassdrag. NVE har det overordnede ansvaret for skredforebygging med hensyn til kartlegging og informasjon, overvåking og varsling, bistand ved arealplanlegging, sikring og bistand i beredskapssituasjoner. Ved flom- og skredhendelser er NVEs ansvar primært å være en god faglig rådgiver for kommune og politi. For å sikre hensyn til liv og helse har politiet en utstrakt myndighet til å iverksette tiltak, bl.a. evakuering. NVE vil her bidra med råd bl.a. om hvilke områder som anses utrygge. Når folks sikkerhet ikke lenger er truet, vil politiet normalt trekke seg ut. Ansvaret på skadestedet overtas av kommunen, evt. med sivilforsvaret som støtte dersom det er behov for avstenging av større områder.

19 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland NVE har som statlig fagmyndighet et ansvar for å koordinere fagetatenes rådgiving, samt å samordne dette med evt. innleide private fageksperter. NVE vil gjøre sine faglige undersøkelser av selve hendelsen, og gjennomføre nødvendige hastetiltak for å motvirke videre skade. Ved hendelser som strekker seg over flere kommuner vil fylkesmannen kunne ta en samordnende rolle. NVE deltar i fylkesmannens beredskapsutvalg. e og tiltakshavere har ansvaret for sikring og beredskap mot skredulykker, i henhold til naturskadeloven og plan- og bygningsloven. For reguleringene og de regulerte vassdragene har reguleringsforeningene en viktig rolle ved at de er ansvarlig konsesjonær og derav følger opp de aktuelle vassdragene. Reguleringsforeningene vil være viktige samarbeidspartnere for NVE og lokale offentlige etater i en alvorlig flomsituasjon. NVE Region Øst har en beredskapsorganisasjon ledet av regionsjefen som ivaretar egne myndighetsoppgaver hovedsakelig gjennom veiledning, tilsyn og øvelser. Energiloven med forskrifter danner grunnlaget for arbeidet med kraftforsyningsberedskap..4.. Norges geologiske undersøkelser (NGU) NGU er en etat under Nærings- og handelsdepartementet, som utfører sin virksomhet etter retningslinjer fra NVE som nasjonalt forvaltningsorgan for skredforebygging. NGU med sin kompetanse i berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann vil være hovedleverandør på videreutviklingen av en nasjonal database som skal inneholde alle kjente registreringer av skredrisiko. Databasen er tilgjengelig gjennom karttjenestene på På vegne av NVE skal NGU: Samle data om geotekniske undersøkelser som er utført på oppdrag fra statlige og kommunale etater. Gjennom sin geologiske kartlegging bidra til å identifisere objekter/områder der det kan gå skred som truer viktige samfunnsinteresser. Når et risikoobjekt er identifisert vil kommunen varsles, og det blir da kommunens oppgave å gjennomføre evt. oppfølgende undersøkelser, overvåking eller lignende. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å konsultere opplysningene på skrednett.no i sitt planarbeid, og samarbeide formelt med NVE, i praksis NGU, om å gjøre opplysninger om skredrisiko og geotekniske undersøkelser tilgjengelig for allmennheten..5. Offentlige organisasjoner.5.. Strømforsyning/Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon En sikker strømforsyning er avhengig av at nettet på de ulike nivåene fungerer tilfredsstillende. Nettet kan struktureres i nivåene sentralnett (00 kv og 40 kv), regionalnett ( kv og 66 kv) og distribusjonsnett ( kv og kv). Statnett er ansvarlig for sentralnettet. Eidsiva Nett AS er ansvarlig for regionalnettet på Vest-Oppland og i Valdres, mens Gudbrandsdal Energi og Eidefoss AS er ansvarlig for 66 kv nettet i Gudbrandsdalen. For distribusjonsnettet er det ni nettselskap i Oppland, som er ansvarlig for det lokale nettet i kommunene:. Skjåk Energi KF: Skjåk. Eidefoss AS: Lesja, Dovre, Sel, Vågåmo og Lom. Gudbrandsdal Energi AS: Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu og Øyer 4. Eidsiva Nett AS: Gausdal, Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten 5. VOKKS Nett AS: Etnedal, Nordre Land og Søndre Land 6. Sør-Aurdal Energi BA: Sør-Aurdal 7. Valdres Energi AS: Vestre Slidre, Øystre Slidre, Nord-Aurdal 8. Vang Energiverk KF: Vang 9. Hadeland EnergiNett AS: Gran, Lunner og Jevnaker Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) er energiforsyningens egen beredskapsorganisasjon, som iverksettes i svært alvorlige sitasjoner. Det øverste nivået i KBO heter Kraftforsyningens sentrale ledelse (KSL), som består av NVE og Statnett (systemansvarlig). Mellomleddet heter Kraftforsyningens distriktssjefer (KDS). Hedmark og Oppland er ett distrikt med direktør i Eidsiva Nett som distriktssjef. Kraft- og nettselskapene er ansvarlig for beredskapen for eget forsyningsområde, mens KDS er ansvarlig for nødvendig koordinering i en beredskapssituasjon som berører flere selskap. KDS ivaretar energiforsyningens kontakt mot Fylkesmannens beredskapsråd og nødvendig koordinering mot andre samfunnsinteresser i en alvorlig beredskapssituasjon..5.. AVINOR, Fagernes lufthavn Fagernes lufthavn, lokalisert ca. 8 km østover fra Fagernes sentrum, og har pr dato en teknisk- operativ godkjenning fra Luftfartstilsynet slik at flygemaskiner med inntil 5 passasjerer (Boing ) kan operere på flyplassen. Skulle uhellet være ute og en slik flygemaskin havarere på eller utenfor lufthavnas eget område vil det, ikke bare for lufthavnas personell, men også kommunal brann- og redningstjeneste, politi og helsepersonell skape store utfordringer i forhold til redningsarbeid. Inn- og utflygingskorridorene, nordover og sørover går over fjell- og skogsområder med svært redusert fremkommelighet

20 0 for motoriserte kjøretøyer. I tillegg erdet miljømessige aspekter i og med at flygemaskiner som havarerer vanligvis kan inneholde store mengder drivstoff. Fagernes lufthavn har et godt samarbeid med lokalt brannvesen, Politi og helsevesen, og driver sammen med disse enhetene øvelser i henhold til de krav som stilles fra Luftfartstilsynet. Vi har med bakgrunn i de kravene som stilles til oss, bygd opp kompetanse og anskaffet mye egnet utstyr for redning i vann og på land. (Det meste av utstyret stilles til brannvesenets disposisjon også utenom ordinære åpningstider på lufthavna.) I terminalbygget på lufthavna er det avsatt rom til «sambandssentral/koordineringssentral» for, med direktelinjer (data og tele) i eget nettverk..5.. NRK Hedmark-Oppland NRK er det største og best dekkende media i Oppland. Virksomheten har gjennom sine nyhetssendinger i P beredskap til å formidle informasjon om spesielle hendelser. Dette omfatter faktaopplysninger om hendelsen, serviceinformasjon rettet mot publikum og for å lette akuttberedskapen. NRK vil også kunne være en viktig aktør i det forebyggende arbeidet, bl.a. med informasjon om forventet flomutvikling m.m Norsk Luftambulanse (NLA) NLA AS er operatør på åtte av de elleve legehelikopterbasene i Norge tilknyttet Luftambulansetjenesten. I vår region har Norsk Luftambulanse AS operatøransvaret ved basen på Lørenskog med to helikoptere og Dombås med ett helikopter. Basene er bemannet med lege, redningsmann og pilot 4 timer i døgnet, året rundt. I tillegg til helikopteret er det en legebil pr. helikopter stasjonert ved hver base, som benyttes i lokalområdet når det ikke er hensiktsmessig å benytte helikopter eller når det ikke er flyvær i det aktuelle området. Funksjonelt inngår medisinsk og redningsteknisk drift ved luftambulansebasen på Dombås som en integrert del av ambulansetjenesten i regionen. Fra 04 vil den medisinske tjenesten ved basen organiseres og driftes av Helseforetaket. NLA Dombås kan ved ulykker og akutt sykdom bistå AMK med å vurdere hvilke operative tiltak - herunder medisinske og redningstekniske ressurser som bør trekkes inn. Dette gjelder også ved større hendelser som enten i tid eller omfang krever mobilisering av utvidede ressurser Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)/ Industrivern NSO er administrativt tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon men rapporterer faglig til Justis- og beredskapsdepartementet gjennom DSB. NSOs oppgaver er å organisere og kontrollere egenbeskyttelsen/industrivernet ved ca. 050 bedrifter som er industrivernpliktige etter forskrift om industrivern fastsatt I tillegg forvalter NSO tilfluktsrom og storulykkeforskriften for de samme bedriftene. NSO er også tilsynsmyndighet etter forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Bedrifter som er pålagt egenbeskyttelse/industrivern skal gjennomføre risikovurdering. Risikovurderingen skal gjennomgås årlig. Ut fra risikovurderingen skal bedriften fastlegge hvilke uønskede hendelser som skal være dimensjonerende for beredskapen, og om det er behov for forsterkninger. Industrivernet skal forsvarlig og effektivt kunne gå i innsats mot uønskede hendelser ved virksomheten. Personellet skal være opplært, øvet og utstyrt for å håndtere personskade, brann, forurensning fra kjemikalier mv. Industrivernpliktige virksomheter plikter etter anmodning å yte bistand til nød- og beredskapsetatene. Derfor oppfordrer NSO virksomhetene til å samarbeide med offentlig beredskap når de anskaffer utstyr, gjennomfører øvelser mv. Pr har Oppland fylke 4 industrivernpliktige bedrifter, hvorav 7 har risiko for hendelser med alvorlige konsekvenser. Det betyr at de må være oppsatt med en eller flere forsterkninger av den grunnleggende beredskapen. Raufoss Beredskap A/S ivaretar industrivernet for bedrifter i Raufoss Industripark og er også beredskap for Vestre Toten kommune..6. Frivillige organisasjoner De frivillige organisasjoner anses som en bærebjelke i redningstjenesten. Nedenfor er det nevnt noen av de viktigste, men det er en rekke andre frivillige organisasjoner som også kan være aktuelle samarbeidspartnere både ved redningstjeneste og andre uønskede hendelser..6.. Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) FORF er paraplyorganisasjonen for den frivillige redningstjenesten i Norge. Organisasjonen representerer de ni store frivillige organisasjonene i redningstjenesten, og har kompetanse og beredskap innenfor redning i sjø, på land og i luften. I tillegg til å fremme medlemsorganisasjonenes redningsfaglige kompetanse arbeides det for utvikling av standarder for taktisk, praktisk og tekniske metoder til bruk for medlemsorganisasjonenes arbeid innen redningstjenesten, der dette er naturlig. Videre arbeider FORF for et godt samarbeid mellom medlemsorganisasjonene og de redningsfaglige myndigheter.