Planprogram for. Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap , og risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke

Transkript

1 Planprogram for Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap , og risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Stadfestet i Fylkesutvalget 9. april 2013

2 Bakgrunn Fylkesdelplan for samfunnssikkerhet og beredskap ble første gang utarbeidet i 2000 etter felles initiativ fra fylkeskommunen og fylkesmannen. Planen ble vedtatt i fylkestinget 6. desember 2000 og godkjent av Miljøverndepartementet på vegne av regjeringa 28. mai Gjeldende Regionplan ( ) ble vedtatt av fylkestinget 12. desember Planen er forutsatt rullert hvert 4. år. Oppland er fortsatt det eneste fylket som har utarbeidet ett plangrunnlag for samfunnssikkerhet og beredskap med risiko- og sårbarhetsanalyse for fylket som en regionplan etter plan- og bygningsloven. Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap er bestemt revidert i Mulighetenes Oppland Regional planstrategi , jf. s 14: «Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko og sårbarhet og konsekvenser av klimaendringene følges opp gjennom revisjon av regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap ( ). Sikring av drikkevann, tiltak mot forurensning, støy, radonfare og trygg lokalisering av utbyggingsområder vil være del av en slik gjennomgang. Revisjonsarbeidet bør startes opp i 2012.» Revisjonsarbeidet vil også bli påvirket av behovet for analyse av samfunnssikkerheten på bakgrunn av tragediene 22.juli Erfaringer fra juniflommen 2011 i Gudbrandsdalen vil også vurderes som grunnlag for revisjonen. Revidert plan skal gjelde for perioden Ansvarsfordeling Det overordnede ansvar for beredskapsarbeidet på nasjonalt nivå innehas av Justis- og beredskapsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Fylkesmannen har ansvaret for å samordne det regionale beredskapsarbeidet, mens fylkeskommunen er regional planmyndighet. Det vil si at planprogrammet vedtas i Fylkesutvalget, og den regionale planen vedtas av Fylkestinget jf. PBL 4-1. Formål med planen Den regionale planen er et plangrunnlag for videreutvikling av samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland. Med bakgrunn i ny plan- og bygningslov med krav om risiko- og sårbarhetsanalyser samt ny lov om kommunal beredskapsplikt, vil dette bety at samfunnssikkerhet og beredskap må få større oppmerksomhet i den daglige regionale og kommunale planleggingen. Den regionale planen beskriver beredskapsaktørenes roller og ansvar og risiko- og sårbarhetsbildet (Fylkes-ROS) i fylket. Regionplanen skal primært være et plangrunnlag til bruk for revisjon av ROSanalyser/beredskapsplanverk og til forebyggende samfunnssikkerhet i arealplanleggingen i Oppland. Den regionale planen er derfor IKKE en beredskapsplan som skal tas i bruk når katastrofer/ulykker inntreffer, men ett plangrunnlag for videreutvikling av samfunnssikkerhet og beredskap i fylket. Hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap skal integreres i all samfunnsplanlegging, enten det dreier seg om arealbruk, helse, opplæring, miljø, samferdsel eller annet planarbeid. Prioriteringer og ressursbruk i samfunnsutviklingen har derfor en beredskapsmessig side hvor forebygging vil være helt sentralt. Det forutsettes at fylkes- og kommunenivået, Politiet og andre statlige regionale myndigheter/etater og organisasjoner bruker den regionale planen som grunnlag i arbeidet med eget beredskapsplanverk- og ROS-analyse. og risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke side 2

3 Hensikten med regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap er: At planen skal brukes som et overordnet grunnlag i arbeidet med videreutvikling av ROS-analyser og beredskapsplanverk for fylkes- og kommunenivået, Politiet, Statlige regionale myndigheter/ etater og organisasjoner. Planens viktigste grep for samfunnssikkerhet og beredskap kan oppsummeres til: Beredskapsaktørenes roller og ansvar herunder organisering, kapasiteter/ressurser og kompetanse Risikobildet i fylket felles forståelse og erkjennelse av risiko. Synliggjøring av uønskede hendelser med forslag på tiltak. Vektlegging av klimatilpasning og kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner (KIKS) og informasjonssikkerhet Helhetstenkning - herunder - samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorer og virksomheter i fylket - effektivisering av felles beredskapsressurser for å redusere sårbarheten - stimulere til mer kompetanseoverføring mellom beredskapsaktørene - videreutvikle bruken av det kommunale beredskapsråd Beredskapsmessige hensyn i arealplanleggingen (forebyggende tiltak) koblingen mellom risikoog sårbarhetsanalysen og bruk av planleggingsvirkemidler Viktige planforutsetninger for revisjonen: Utgangspunktet er eksisterende regionplan ( ). Erfaringer/oppdateringer etter pågående/gjennomført tiltaksarbeid i eksisterende plan Erfaringer/ny lærdom fra aktuelle hendelser i inneværende planperiode og eventuelle større endringer i trusselbildet NOU 2000: 30, Asta-ulykken, 4. januar 2000 Rapport fra Øvelse Oslo som ble gjennomført i (DSB) St. meld nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet, Samvirke og samordning. Kgl.res. fra : Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard Plan og Bygningsloven (plandelen) 2008, i kraft 2009 Nytt sentralt lovverk/direktiver siden forrige rullering, bl a NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) sist endret 2008, i kraft 2011 Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) 2010 Meld. St. 14 ( ) Vi bygger Norge om utbygging av strømnettet Meld. St. ( ) Hvordan leve med farene om flom og skred Meld. St. 29 ( ) Samfunnssikkerhet NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring NOU 2012:14 Rapport etter 22. juli-kommisjonen (Gjørv-rapporten) Evalueringer av øvelser og treninger f.eks Øvelse TYR Nasjonalt risikobilde 2012 Meld. St. 21 ( ) Terrorberedskap og risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke side 3

4 Temaer som vil bli utredet spesielt i Fylkes-ROS i forbindelse med revisjonen Kritisk infrastruktur (kraftforsyning, telekommunikasjon, satellittbasert infrastruktur etc.) og kritiske samfunnsfunksjoner (politi, bank, brann, helse etc.) forkortet: KIKS og informasjonssikkerhet (IS) er det et tema som vil blir utredet nærmere. Et annet tema er klimaendringene og hvordan samfunnet må tilpasse seg til et klima i endring. Felles for KIKS og IS er at det ved alvorlig svikt i disse raskt vil kunne oppstå massive forstyrrelser i samfunnet. De har dermed et stort sårbarhetspotensial. Felles er også at de i større eller mindre grad er gjensidig avhengige av hverandre, og virkningene av svikt har dermed en sektorovergripende karakter. På grunn av det store sårbarhetspotensialet og at det har skjedd en rivende teknologisk utvikling på området siden forrige planperiode er det behov for en utredning. Utredningen vil - når det gjelder årsaksforhold til alvorlig svikt i systemene som gjelder KIKS måtte vurdere faktoren klimaendringer m.h.t. hvordan KIKS må tilpasses et klima i endring. Kritisk infrastruktur, kritiske samfunnsfunksjoner (KIKS) og informasjonssikkerhet - Spesielt for kritisk infrastruktur som analyseobjekter, er den avhengigheten som eksisterer mellom forskjellige typer infrastruktur. Bortfall av ett system eller en komponent, kan ha avgjørende betydning for funksjonaliteten til et annet. Kritiske infrastrukturer, og de kritiske samfunnsfunksjoner som er avhengig av dem, må derfor analyseres som system for å kartlegge de gjensidige avhengighetsforhold som eksisterer dem i mellom. Klima og klimatilpasning; samfunnsmessige tilpassinger til forventede klimaendringer - De siste års hendelser viser tydelig at klimaendringene gir betydelige beredskapsmessige utfordringer, som berører samfunnets funksjonsdyktighet. Arbeidet vil i hovedsak bygge på tilgjengelig data og utredninger. Særskilt for temaet informasjonssikkerhet er det behov for en nærmere utredning av hvilke utfordringer som er særlig aktuelle for Opplandssamfunnet. Økonomi Reise og arbeidstid i forbindelse med prosjektet dekkes av den enkelte etat som deltar. Utover dette forventes ikke større utgifter utover kostnader i forbindelse med møter, servering, trykking etc. Organisering av arbeidet Arbeidet organiseres som et prosjekt. Forslag til organisasjonskart for planprosessen: Styringsgruppe: Fylkesordfører (leder) Fylkesmann Fylkesrådmann Fylkesberedskapssjef Politimester Vestoppland distrikt Politimester Gudbrandsdal distrikt KS-Oppland Prosjektledelse, sekretariat: Oppland fylkeskommune (PL) Fylkesmannen i Oppland Planmyndighet: Fylkestinget Fylkesutvalget Referansegruppe: Fylkesberedskapsrådet Faglige arbeidsgrupper - Kritisk infrastruktur og informasjonssikkerhet - Klimatilpasning og miljø - evt. andre tema etter innspill/ nærmere vurderinger og risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke side 4

5 Medvirkning Planen utarbeides i tråd med prosesskrav i plan- og bygningsloven. Forslag til planprogram og forslag til plan sendes på høring etter gjeldende regler. Før planforslaget sendes på høring skal det arrangeres minst en fagsamling/ rådslag for innspill og medvirkning i planprosessen. For å vekke bred interesse for planarbeidet skal etatenes internettsider benyttes. Sentrale aktører deltar i styringsgruppa, herunder kommunene representert ved KS-oppnevnte medlemmer. Fylkesberedskapsrådet er referansegruppe. Rådet har 31 medlemmer og består av bl.a. ledere i etater/organisasjoner som har et betydelig beredskapsmessig ansvar. For at den faglige kvaliteten skal sikres best mulig i revisjonen av planen er det avgjørende at alle aktuelle beredskapsaktører (Politi, kommuner, statlige regionale myndigheter/etater og organisasjoner) kommer med faglige innspill innenfor eget fagfelt. Beredskapsaktørene vil bli tilskrevet tidlig i prosessen og bedt om å bidra med innspill og oppdatering av tekst for deres respektive fagområder. I tillegg vil det være aktuelt å sette ned fagspesifikke arbeidsgrupper der prosjektledelsen finner dette nødvendig for å kvalitetssikre innspill og oppdateringer til planen. Framdrift Det forutsettes følgende framdrift for arbeidet: 20. november 2012 Møte mellom Fylkeskommunen og Fylkesmannen for å avklare roller og ansvar, samt gjennomgang av utkast til planprogram. 18. desember 2012 Forslag til planprogram behandles i Fylkesutvalget for utlegging til høring Ultimo desember 2012 Forslag til planprogram sendes på høring i 6 uker. 15. februar 2013 Frist for innspill til forslag til planprogram. 22. februar 2013 Møte i styringsgruppa, vurdering av innspill og bearbeiding av planprogram. Februar/mars Mars/april 2013 Planprogrammet fremmes til vedtak i Fylkesutvalget. Rådslag/ fagsamling. 17. april 2013 Møte i Fylkesberedskapsrådet. 18. juni 2013 Møte i styringsgruppa. Før 1. juli 2013 Høringsutkast av forslag til regional plan behandles av fylkesutvalget og sendes på høring (6 uker+ fellesferie). 15. september 2013 Frist for talelser til forslag til regional plan. 21. oktober 2013 Møte i styringsgruppa. Medio oktober 2013 Møte i Fylkesberedskapsrådet November/desember 2013 Forslag til regional plan behandles i Fylkesutvalget. 11. desember 2013 Forslag til regional plan behandles i Fylkestinget. og risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke side 5

6 Framdriftsplan - rev. Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Sist oppdatert Møter PG/SG Nov Des Jan Febr Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Styringsgrp 22.2 Prosjektgrp? Prosjektgrp? Styringsgrp 18.6 Prosjektgrp? Styringsgrp FBRmøte FBR 17.4 FBR okt Fylkesutvalg FU FU mars/ april FU nov/ des Fylkesting FT Høring Høring planprogram - frist 15. feb Høring planforslag- frist 15. sept Medvirkning Rådslag/ fagsamling OFK Oppstartsmøte utredninger/ utarb. planforslag FMOP Oppstartsmøte utredninger/ utarb. planforslag Utsending m/følgeskr Kommuner, Virksh./ etater MD, kom. Virksh/ etater Forslag til planprogram for Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap , og risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke side 6