Er det grunnlag for økt treproduksjon i Pasvik?

Transkript

1 1 Prosjekt Tredriver. Forprosjekt. Sluttrapport. Er det grunnlag for økt treproduksjon i Pasvik? Tre helt sentrale aktører i Pasvik: fra venstre Erich Malterud, Jan Sotkajærvi og ytterst til høyre Ben Arne Sotkajærvi. Bildet er tatt da deltagerne på Svanhovdseminaret 2014 besøkte Jan på Melkefoss 15. mai Foto: Ellen B. Wickstrand. Prosjekteiere: Finnmark treforum, Finnmarkseiendommen, Finnmark fylkeskommune, Innovasjon Norge Finnmark, Fylkesmannen i Finnmark, Skogbrukssjefen i Finnmark, Trebasert innovasjonsprogram/trefokus Forfatter og prosjektleder: Ellen B. Wickstrand, Kirkenes Næringshage KNH ellen.wickstrand@knh.no Dato: 1. juli 2014

2 2 Kapittel 1: Oppsummering, konklusjoner og anbefalinger. Veien videre. Oppsummering og hovedkonklusjon Prosjekt Tredriver forprosjekt gjeldende for Sør-Varanger kommune har avdekket at det er grunnlag for økt treproduksjon i Pasvikskogen. Det var prosjektets hovedformål: å avdekke om det er grunnlag for økt treproduksjon. Forprosjektet har identifisert navngitte personer/miljøer hvis hensikt er kommersiell drift med Pasvikskogen som innsatsfaktor. Forprosjektet har forårsaket at hele verdikjeden har etablert kontakt. Det skjedde på Svanhovdseminaret 2014 som ble avholdt i mai med 27 påmeldte. Om lag 25 personer er intervjuet i forbindelse med prosjektet. Om lag det dobbelte er snakket med i løpet av prosjektperioden mars juni Samtlige som er informert om prosjektet er positive: Sør-Varanger kommune er informert ved ordfører og varaordfører. Ordfører Cecilie Hansen hilser prosjektet slik i en e-post 20. juni til prosjektleder: «( ) Sør-Varanger og Kirkenes er et vekstsentrum i Finnmark med økende folketall og vekst i næringslivet. Skogressursene i kommunen kan bidra til å øke aktiviteten i skognæringa i tiden framover. Det er økende etterspørsel etter skogprodukter i regionen ( ). Skogsektoren er en fornybar næring med vekstpotensial. Det er svært viktig for Sør- Varanger å ta i bruk og legge til rette for god utnyttelse av naturressursene i tiden framover». Utvalg for miljø og næring i Sør-Varanger har fått en egen prosjektpresentasjon i møte 29. april De politiske partiene i kommunen sier ja. LO Finnmark ved distriktssekretær Bjørn Johansen sier: «Finnmark fylke er velsignet med mange naturgitte fortrinn som fisk, mineraler, olje og gass og vill natur. Men vi har også skog, mye skog. Spesielt i Pasvik i østfylket. LO Finnmark synes Tredriverprosjektet er spesielt interessant fordi det kombinerer økt uttak av en ressurs vi har mye av og kompetanse på, opp mot aktive næringsaktører innen byggenæringen. Her snakker vi om kortreist materialer i en region som nå står foran en rivende utvikling. Det å kunne skape arbeidsplasser av skogen i Pasvik er viktig, at vi får flere og varierte arbeidsplasser i distriktet er en styrke. LO Finnmark synes dette er et viktig prosjekt som vi håper skaper ringvirkninger i Finnmark». (E-post til prosjektleder 24. juni 2014). Sør-Varanger Avis hilser på lederplass 13. mai 2014 ny aktivitet i Pasvik velkommen: «Nytt håp for skogsdrift. ( ) Å finne interessenter nok er en oppgave prosjekt Tredriver nå har tatt fatt på med liv og lyst. ( ) Det gir nok et større håp om at skogsdrift i større skala igjen kan bli en viktig næringsvei for Sør-Varanger». Alle sier ja til økt treproduksjon i Pasvik! Eierskap og organisering Prosjekt Tredriver Forprosjekt er initiert og finansiert av flere ulike samarbeidspartnere og Skogbrukssjefen i Finnmark. De har etablert en Styringsgruppe som består av: Finnmark treforum v/erich Malterud Finnmarkseiendommen v/ Trond Aarseth

3 3 Finnmark fylkeskommune v/erle Larsen Innovasjon Norge Finnmark v/bodil Pettersen Fylkesmannen i Finnmark v/helge Molvig Skogbrukssjefen i Finnmark, Tor Håvard Sund Trebasert innovasjonsprogram/trefokus Styringsgruppen har nedsatt et arbeidsutvalg med Ole Andre Hestmo, FeFo Erich Malterud Helge Molvig Kirkenes Næringshage KNH ved prosjektleder Ellen B. Wickstrand ble tildelt prosjektet 3. mars. Arbeidsutvalget har avholdt fem møter i perioden mars juni. Det er behandlet 27 saker inkludert sluttrapportens innretning, disposisjon og omfang som ble vedtatt 2. juni. Prosjektleder har innkalt til alle møter, skrevet referat og for øvrig dokumentert og gjennomført prosjektet slik tilbudet ble beskrevet 24. februar For å sikre tilstrekkelig informasjonsflyt mellom møtene foreslo prosjektleder i arbeidsutvalgets første møte 11. mars å utgi et nyhetsbrev. Forslaget fikk enstemmig tilslutning. Det er utgitt 10 nyhetsbrev i prosjektperioden. Nyhetsbrevene har omhandlet prosjektets utvikling. Sluttrapport skal leveres (innen) 1. juli Anbefalinger Basert på materialet som er innhentet i prosjektperioden, anbefaler prosjektleder at forprosjektet videreføres fordi det vil bidra til å sikre verdiskapningen som er i ferd med å skje gjennom etableringer i Pasvik: eksisterende som utvider og satser vesentlig, nyetableringer og nye samarbeidskonstellasjoner. Aktørene har behov for veiledning, hjelp, støtte, arenabygging, nettverksbygging, møteplass, en døråpner. Blant annet. Aktørene har også behov for ulike typer mobilisering: potensielle trebrukere må mobiliseres for i økende grad å bruke tre som materiale. Her nevnes arkitekter som ett eksempel. Treprodusentene må mobiliseres for å stå et tøft forretningsmessig løp inntil arbeidsplassene er trygge gjennom lønnsom drift. Aktørene har også behov for en møteplass: å skape arenaer i den hensikt å legge til rette for forbildeeksempler og ikke minst erfaringsutvekslinger. Flere av aktørene åpner for samarbeid. Og noen har allerede bestemt seg for å samarbeide. Flere nevner at samarbeid vil kunne være nøkkelen til suksess, dersom samarbeidet har karakter av gjensidig tillit, respekt og vinn-vinn. Å bidra til at aktørene kan samarbeide på måter som oppleves av aktørene selv som hensiktsmessig, effektivt og utviklende, vil kunne være avgjørende viktig for å lykkes.

4 4 Tilstrekkelig forretningsmessig forståelse er en av to faktorer som grunnleggende sett er helt avgjørende for om nye treprodusenter i Pasvik får suksess. Den andre grunnleggende forutsetningen er tilgang på tilstrekkelige skogressurser med den kvaliteten markedet krever. Veien videre Vi anbefaler at - Prosjekt Tredriver Pasvikskogen fortsetter. Fortsettelsen har kun én hensikt: å legge til rette og bidra i høy grad til at treprodusentene i Pasvik gamle, nye og nye samarbeidskonstellasjoner lykkes i størst mulig utstrekning slik at økt verdiskapning blir en realitet gjennom sunn forretningsmessig drift. Oppfølgingen starter så snart som mulig slik at den naturlig følger på uten opphold for aktørene som er involvert. Det er viktig for å holde tempoet og «trykket» oppe. En oppfølging vil virke som en ekstra stimulans/motivator for gamle og nye treaktører. - Prosjekt Tredriver Finnmark igangsettes basert på resultatene og prosjekterfaringene fra Sør- Varanger. - Det etableres delprosjekter som hver for seg og sammen kan forsterke treprodusentenes satsing i Pasvikskogen. Eksempler på delprosjekter kan være sunn forretningsdrift og markedsforståelse, omdømme- og merkevarebygging. En glad historie fra virkeligheten Ben Arne Sotkajærvi satser på sagbruk i Øvre Pasvik, Vaggetem. Han er blant aktørene som er identifisert av prosjektet og som jobber seriøst og langsiktig. Hans virksomhet skal over noen år gi flere helårs arbeidsplasser. Sør-Varanger kommune Primærnæringsfondet støtter satsningen til Ben Arne med et tilskudd på inntil kr Beløpet utgjør halvparten av det innkjøp og oppsett av en barkemaskin koster. Fondsstyret skriver i sitt tildelingsbrev at tiltaket kan gi nyttig kunnskap om markedet for mer nisjeprodukter fra Pasvikskogen. Innovasjon Norge Finnmark har også tro på satsningen til Ben Arne. I brev mottatt 30. juni 2014 skriver Innovasjon Norge Finnmark at de innvilger 75 prosent av det satsningen hans er kostnadsberegnet til. I kroner betyr det at Innovasjon Norge Finnmark har bevilget kr til Ben Arnes satsning. Ben Arne insisterer på at prosjektleder skal skrive og sitere ham på følgende «Ellen, det er din fortjeneste 99 prosent at jeg har fått den økonomiske støtten som nå er en realitet. Uten din hjelp hadde det aldri skjedd. Det må du skrive i rapporten. Og det må du sitere meg på». Takk! Kirkenes Næringshage vil takke oppdragsgiver for tildelingen av prosjektet. Prosjektleder takker Knut Einar, Kai, Gaute og Jonny. Dere vet hva dere har bidratt med. Tusen takk! Til slutt, og helt avgjørende: Tusen, tusen takk til alle intervjuobjektene som generøst har delt innsikt, kunnskap, erfaring. Uten dere ville prosjektet aldri ha blitt noe av! Takk skal dere ha! Kirkenes, 1. juli 2014 Ellen B. Wickstrand prosjektleder

5 5 Kapittel 2: Prosjekteiers bestilling, kravspek. etc. Innledning Vi har 13. desember 2013 redegjort for vår arbeidsmetode når det gjelder prosjektarbeid; prosjektlederprosessen. Den legger vi fortsatt til grunn i arbeidet med forprosjektet vi er invitert til å levere et tilbud/forslag til løsning på til 24. februar Basert på mottatt kravspesifikasjon fra Treforum ved Helge Molvig 28. januar 2014 med presiseringer mottatt 30. januar 2014 oppsummerer vi tilbudet/forslaget vi skal levere slik: Metode En todelt spørreundersøkelse/intervjurunde i Sør-Varanger for å avdekke hva som skal til for å få opp aktiviteten i næringa: - Å kartlegge hva som skal til for å få vekst i trenæringa i Finnmark - Hvordan få flere til å satse på produksjon av treprodukter? - Hva skal til for at de som produserer i dag skal vokse? Spørsmålene som skal besvares er utviklet av Finnmark treforum. Den som får forprosjektet er imidlertid ansvarlig for endelig utforming og gjennomføring av undersøkelsen med eventuell ytterligere utfylling av relevante og viktige problemstillinger. Målgrupper - Produsentene, både eksisterende aktører, men også aktører i kommunen som kan være interessert i å starte opp. - De som forhandler, selger og bruker treprodukter er den andre (byggevarekjeder/snekkerier og til de som bruker tre/andre trebrukere). Resultat: En rapport som sammenfatter intervjuene av: 1. Produsentene 2. Kjøpere av trelast På grunnlag av intervjuene skal det i tillegg leveres 3. En vurdering av om det er grunnlag for oppbygging av økt trevareproduksjon i Sør-Varanger 4. Hvordan (økt) trevareproduksjon bør organiseres 5. Hvilke produkter en bør satse på Leveringsfrist: (Innen) 1. juli 2014.

6 6 Kapittel 3: Svanhovdseminaret 2014 oppsummering av råd, innspill og forslag som fremkom. Innledning Styringsgruppens arbeidsutvalg fattet vedtak i møte 3. april om å avholde lunch-til-lunch-seminar på Svanhovd mai Program og deltagerliste er inntatt bakerst i rapporten. Seminarets overskrift var «Vil du drive trebasert næring basert på Pasvikskogen»? Seminarets hensikt: 1. Hva må til for å lykkes med trebasert næring? Gode eksempler. 2. Krav til FeFo og offentlige myndigheter. 3. Markedet. I rammebudsjettet som lå til grunn da Kirkenes Næringshage fikk tildelt prosjektet, var det satt av kr til seminar. Kostnadene utover dette ble eksternt finansiert via Fylkesmannens Fylkeskogmester. 27 deltagere meldte seg på til seminaret. 24 møtte. Det ble hevdet at det er første gang hele verdikjeden var samlet. Det ble også hevdet at det er første gang at hele verdikjeden snakker sammen! Tilbakemeldingene som kom under seminaret, og oppsummeringen Arbeidsutvalget gjorde i sitt møte var entydig: Meget vellykket seminar! Oppsummering av innledningene Seminarprogrammet er vedlagt. Presentasjonene er publisert av Helge Molvig på I det påfølgende følger en kort oppsummering av alle innledningene: Helge Molvig, Fylkesskogmester Fylkesmann i Finnmark og sekretær Finnmark treforum. Det er Finnmark treforum, Fylkesmannen, FeFo, Innovasjon Norge og Fylkeskommunen som finansierer forprosjektet avgrenset til Pasvikskogen og Sør-Varanger. Spørsmålet er om det er grunnlag for økt treproduksjon. Pasvik Timber på Jakobsnes utenfor Kirkenes var et betydelig sagbruk som saget m3 årlig. Før krigen. Gode, gamle dager kommer ikke tilbake. Fremtiden er likevel lys for skog og tre. Målet vårt er ny næring i Pasvik! FeFo og Pasvikskogen inkludert tall & fakta /Ole Andre Hestmo, konsulent næring FeFo. FeFo skal forvalte grunn og ressurser i samsvar med Finnmarkslovens formål, og blant annet ha et godt økonomisk fundament, sikre fellesverdiene og ha legitimitet i befolkningen. Finnmark vil årlig få mer skog, vi snakker om en langsiktig næring i barskogkommunene Alta, Porsanger, Karasjok og Sør-Varanger. Fortiden pågår en taksering av skogen. Den vil være ferdig i løpet av Takst fastsettes blant annet for å vite faktum: hva har vi av skog og hvor er det? Sertifisering inngår som et svært viktig element; miljøhensyn og bevissthet krever sertifisering. Det er brukt om lag 7 millioner kroner på dette arbeidet siden 2008.

7 7 Salg av bjørk på rot forekommer i dag i Tana, Karasjok, Kautokeino, Sør-Varanger og Porsanger. Det finnes lokale vedprodusenter, men potensialet er større enn i dag. Vi har konkurranse fra Finland, men vi kan konkurrere med Finland. Dagens potensiale er større enn dagens hogst. Det er ressursen som bestemmer hensyntatt blant annet biologisk mangfold. Det har vært kommersiell hogst i Øst-Finnmark siden 90-tallet. Og så har vi noen bygdesager. I dag har FeFo avtale om tynning med Pasvik Biovarme AS, Karaskog AS og Arctic Bio AS. Og så selger FeFo selv virket ved vei. Virket benyttes til biobrensel ved anlegg i Porsanger, Karasjok, Alta og i Sør- Varanger. Mengde per dato: ca fkbm. Hvordan skal vi foredle 5 10 prosent tynningsvirke som er småtømmer? Kvantumet vil øke. Hva gjør vi? Skal vi flise det opp? Finnes det produkter som kan lages lokalt eller skal vi for eksempel sende trevirke på båt ut av fylket? Hva med - kledning - kjernevedprodukter - terrassebord - villmarkspanel - andre produkter? Potensialet er større enn det som gjøres i dag. Hva kan FeFo levere? - Råved - Stolpeproduksjon - Ved - Annet? FeFo mener det er visse forutsetninger som må på plass, dersom treproduksjonen skal øke. Viktige forutsetninger er blant annet - Hvor skal kunden henvende seg? Kunden må få svar! - Produktene må holde god kvalitet - Kunden må få levert produktene sine når kunden skal ha det levert! Slutt å si nei og at du må vente til neste år. - Trevirket må være sertifisert. - Materialtørke - Salg - Økonomi - Treklynge/lokaler FeFo har et uttalt ønske om å utnytte lokale ressurser sammen med lokalt baserte utøvere. Vi kan bidra med - Forutsigbarhet - Langsiktighet - Lokal verdiskapning - Hogst - Tømmerlager

8 8 - Infrastruktur - Utviklingsprosjekter Hva kreves for å lykkes med sagbruk? Gode eksempler ved Torgeir Hjalte, daglig leder Sæteråsen sag & høvleri og representant for Norsk Bygdesagforening. Sæteråsen sag & høvleri er sagbruket nord for Polarsirkelen. Sagbruket ligger i Harstad kommune, ble etablert i 1992 som binæring til gårdsbruk, etablert som eget selskap i 1997 og omgjort til AS i sagbruket har 3 fast ansatte, omsetter for 3,5 millioner og har potensialet for det dobbelte. Sagbruket startet som en «attåtnæring», og har gjort mye forskjellig for å få helårs drift og sysselsetting. Og dessuten dette: tæring etter næring har alltid vært retningsgivende! Vi skynder oss langsomt! Sagbruket handler fortrinnsvis tømmer lokalt. Det sager, tørker og høvler til alle formål. Dagens produkter: - Høvellast - Varmebehandlet trevirke - Båtmaterialer - Trelast - Villmarkspanel - Sibirsk lerk - Rundtømmerprodukter - Fyringsved - Snerydding Kundene er blant annet Byggmakker, Skanska, NCC og Nordnorsk Fartøyvernsenter. Sæteråsen sag & høvleri er vel utstyrt med blant annet spindlet høvel, tørrkløyve, tørke, båndsag og vedmaskin. Og dessuten småverktøy og løsningsorienterte kreative hoder! Veien videre for vårt sagbruk har resultert i en spissing av virksomheten. Konkret betyr det etablering av et eget maskinfirma hvori nå inngår skogsarbeid og snebrøyting. Største satsning nå er varmebehandling av tre. Varmebehandlet tre er særlig godt egnet til fasader og terrasse fordi - Forbedret dimensjonsstabilitet - Sterkt forbedret motstandsdyktighet for råte & sopp - Det brukes ingen tungmetaller eller miljøskadelige stoffer det tilføres kun varme - Sprekkdannelsene er meget begrensede - Isolasjonsevnen forbedres - Den kan erstatte tropiske tresorter Sæteråsen sag & høvleri AS har kontinuerlige planer og effektiviseringer og utvidelser. Men som sagt tidligere vi setter tæring etter næring og skynder oss langsomt! Hva kreves for å lykkes med sagbruk? Gode eksempler ved Jakob Trøan, Materialbanken AS. Materialbanken AS er lokalisert til Røros, ble etablert i 2005 som en fusjon av Materialbanken som ble startet i 1995 og Røes Sagbruk som hadde vært i drift siden Eierne av Materialbanken AS er - Glommen Skog BA - Røros kommune

9 9 - Vingelen Næringsselskap AS - Tolga Vingelen Skogeierlag og - Gårdbrukere i Vingelen I juni fusjonerer vi med Alvdal Skurlag og dermed blir vi landets største produsent av spesialvirke. Vi omsatte for 44 mill. kroner i 2013, har 20 medarbeidere. Vår satsning er nye produkter basert på norsk tretradisjon. Vår produksjon er spesialisert takket være 14 svært dyktige medarbeidere. Vi har to saglinjer, og vi kan skjære tømmer fra 2 til 15 meters lengde, og cm i diameter. Materialbanken AS har blant annet håndhøvlet gulvet til Eidsvollsbygningen, laget brygge i Mjøsa og levert materialer til Prekestolhytta, takspon til kirke og ytterkledningen til Støtvig Hotel i Larkollen utenfor Moss. Bonde- og småbrukarlagets syn på hva som må legges til rette fra FeFo og Sør-Varanger kommune, dersom økt treproduksjon skal kunne skje v/leder Ola Johansen. Et meget stort flertall er veldig positive til skogsdrift i Pasvik, og den utviklingen som har vært de siste årene. Det er medlemmene og folk i Pasvik med interesse for skogsdrift og vedproduksjon som er basis for det jeg sier her. Vi ønsker mer aktivitet og drift i Pasvikskogen og hilser den velkommen. Vi mener at ansvaret ligger hos FeFo og skogbrukssjefen. Det må legges til rette for næringsarealer og infrastruktur for at det skal være mulig å realisere et større sagbruk. Samtidig som man jobber mot et slikt mål bør det være i alles interesse at man fortatt bidrar positivt til at de små sagbrukene holdes i drift. Skogen har alltid vært en viktig ressurs for fastboende i Pasvik. Før var ofte skogen hovedinntektskilde for dem som hadde gårdsbruk. Dagens gårdsbruk er i hovedsak drevet som heltidsbruk. Men vi kan ikke utelukke at vi i fremtiden vil få både muligheter og bruk for sagtømmer. Derfor er det viktig at det er vesentlig kantsoner rundt gårdsbruk og andre fastboende slik at dette tømmeret ikke blir avvirket av andre. Og så det må fortsatt være slik at det er mulig å hente ut selv det tømmeret en ønsker. Jeg vil rose FeFo for den aktivitet som er påbegynt i Pasvikskogen og for at FeFo har fått lokale entreprenører til å satse i skognæringen. Det grunnleggende målet om å forhindre total fredning av skogen er dermed nådd! Det har nemlig vært en frykt blant oss i Pasvik at total fredning kunne bli en realitet. FeFo-kritikk Svært liten andel av levert tømmer fra FeFo har tilfredsstillende kvalitet. Det sier flere lokale sagbruk som har bestilt sagtømmer. Faktum er at det har vært/er avvik i leveransene. Hva det skyldes, vet ikke jeg. Kan det være dårlig kommunikasjon? Begge parter må bli bedre til å snakke sammen, snakke samme sprog. Dette for å sikre grunnleggende samhandling mellom huggerne og sagbrukene. Aktørkritikk Dessverre er det slik at mange ikke følger skikk & bruk i skogen når det hentes ved. FeFo bør ha en viss oppfølging av vedteigene.

10 10 «Aktivhuset» ved daglig leder Rune Ulvang og daglig leder Pål Lund-Roland, Aktivhus-Gruppen. Aktivhus er et helhetlig og framtidsrettet bygningskonsept for energi- og klimanøytrale løsninger, med et sunt inneklima og bruk av naturnære og miljøvennlige byggeteknikker. Aktivhuskonseptet søker å etablere en bredere og mer helhetlig plattform for hva framtidens bærekraftige byggemetoder skal være. Aktivhuskonseptet er derfor basert på en helhetlig plattform hvor energi - inneklima og miljø inngår som tre likeverdige kvaliteter. Aktivhus leverer i dag boliger som er 0-energihus, og hvor bl.a. solcelleanlegg inngår som et viktig element. Husene bygges med miljøvennlige, klimanøytrale og inneklimasikre materialer. Konstruksjonene er "pustende" (diffusjonsåpne) og ventilasjonen er smart-naturlig. Husene produseres som elementer på fabrikk for å sikre effektiv produksjon og høy kvalitet. Aktivhus fikk sommeren 2013 tilsagn fra ENOVA om tilskudd til energitiltakene for Hurdal Økolandsby - boligtun 1. Aktivhus-konseptet ble i den sammenheng tredjeparts vurdert og oppnådde beste vurdering på alle punkter. Lund-Roland og Ulvang sistnevnte bosatt i Kirkenes synes det som skjer i Pasvik er interessant. For tiden har selskapet eneboliger under oppføring i Kirkenes. Aktivhus-Gruppen samarbeider med Gaia arkitekter. Om markedet v/daglig leder Kai Blix-Iversen og Gaute Wiik, Byggmakker Kirkenes. Overskriften for nye produkter fremstilt av Pasvikfuru mener vi bør være miljø. Pasvikfuru er sentvoksende og med en stor andel kjerneved. Kvaliteten er på linje med sibirsk lerk. Kostnaden for ferdig produkt kan være høy. Det er et marked for å betale for god og solid kvalitet. Pasvikfurua er miljøvennlig uten noen form for tilsetningsstoffer. Miljø og uten tilsetningsstoffer er argumenter som er viktige for forbrukere, arkitekter, byggherrer. Pasvikfuruas kvaliteter må dokumenteres og sertifiseres. Treteknisk bør teste Pasvikfurua for å fremskaffe og sikre nødvendig dokumentasjon. Nødvendig dokumentasjon er helt avgjørende i markedet. Pasvikfurua og produktene som skal fremstilles må markedsføres. Vi ser for oss at en eller flere større aktører innen bransjen blir knyttet til Pasvikfura. Eksempler på aktører kan være Moelven og Sødra. Dette kan også være potensielle investorer og medeiere. Vi tror ikke det er mulig å stå alene dersom nye produkter skal lanseres. Det blir for tøft i et krevende marked. Markedet for Pasvikfurua er hele landet. Vi mener hele landet er et naturlig nedslagsfelt. Vi mener også at det må gjøres en jobb overfor arkitekter, rådgivende ingeniører og kjeder for å gjøre Pasvikfurua kjent. Byggmakker Kirkenes vil bidra lokalt og gjennom kjeden. Vi er klare til å selge produkter laget av Pasvikfurua.

11 11 Kapittel 4: Spørreundersøkelsene resultater. Bakgrunn Oppdragsgiver har utarbeidet spørreskjemaer. Spørreskjemaene ble drøftet allerede i første møte 11. mars i år av Styringsgruppens arbeidsutvalg. Følgende vedtak ble fattet: «Spørreskjemaet ligger fast og skal/må brukes med fornuft». Arbeidsutvalget understreket i samme møte følgende: «Det understrekes at entusiasme & engasjement hos aktørene er avgjørende viktig for å lykkes. Det understrekes også at denne entusiasmen må bibeholdes og videreutvikles i størst mulig grad. Derfor må vi dyrke frem de som har lyst til å bidra til økt treproduksjon og dermed økt verdiskapning i Sør- Varanger og eventuelt i Finnmark». Spørreskjemaene er sendt ut på e-post, og spørreskjemaene ble omdelt på Svanhovdseminaret. Uansett må undersøkelsene sees på som en «stemningsrapport» som angir en retning. Styrken med denne kvalitative undersøkelsen er at prosjektleder personlig har snakket med alle. Også mange personer som ikke fremkommer i undersøkelsen. Alt peker i én og samme retning. Da mener jeg det er grunnlag for å konkludere. Da mener jeg også det er grunnlag for å anvise veien videre. Innledning og presiseringer Prosjektleder avdekket tidlig at svært få av de potensielle intervjuobjektene var særlig interessert i å snakke om penger, mengder og marked (i betydning fortjeneste). Det har prosjektleder adressert flere ganger til Styringsgruppens arbeidsutvalg og senest i Nyhetsbrev nr. 10/2014: «Spørreundersøkelsene er nå avsluttet. De færreste har villet si særlig mye om mengder, penger og marked. Det intervjuobjektene derimot villig har snakket om har vært synet på økt treproduksjon i Pasvik; hva må til, hva FeFo må gjøre for å legge til rette og ikke minst viktigheten av samarbeid og samhandling». Prosjektleder har systematisk intervjuet ca. 25 personer, og har anslagsvis snakket med totalt personer og mange flere enn en gang i tidsrommet mars juni Noen av dem som er intervjuet er også samtalt med flere ganger. Bakgrunnen for det er enkel: dette er personer med stor innsikt, kunnskap og erfaring og som er meget generøse med å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. Blant dem som er intervjuet er blant annet medlemmene i Finnmark treforum. Prosjektleder har hatt ett mål for øye i alle samtaler: å underbygge og forsterke entusiasme, tiltakslyst og potensiale hos alle dem som kan tenke seg skogen som (fremtidig) arbeidsplass. Samtidig har jeg understreket viktigheten av å være nøktern og realistisk, dersom varige arbeidsplasser skal kunne bygges. Ingen er tjent med luftslott. Ingen er tjent med at etablerere går over ende før man har startet og kommet skikkelig i gang. Hovedfunn I Alle det gjelder uansett «kategori» person/utøver sier ja og er positive til økt treproduksjon i Pasvik. Det gjelder uten unntak, bøndene inkludert. Og det gjelder samtlige politiske partier i Sør- Varanger. Og Sør-Varanger Avis som på lederplass hilste prosjektet slik: «Nytt håp for skogsdrift. ( ) Å finne interessenter nok er en oppgave prosjekt Tredriver nå har tatt fatt på med liv og lyst. ( ) Det gir nok et større håp om at skogsdrift i større skala igjen kan bli en viktig næringsvei i Sør-Varanger».

12 12 Hovedfunn II Alle med unntak av en sier ja til å kjøpe/bearbeide/videreselge trevirke/produkter fra Pasvik. Unntaket er Heimo Johansen, Heimo Johansen Byggesenter, som blant annet sier dette i intervjuet med ham 10. juni i år: «Det er ikke aktuelt for meg å kjøpe trelast fra Pasvik fordi det ikke kan konkurrere på pris». Heimo Johansen er likevel positiv til det som er i ferd med å skje i Pasvik. Og han sier i intervjuet at «det bør la seg gjøre for gutan å tjene penger». Hovedfunn III Finnmark treforums medlemmer og andre er alle enige om én ting: dersom man skal starte virksomhet, er det avgjørende viktig å skynde seg langsomt. Medlemmene er også samstemte med hensyn til at ja, det er muligheter i Pasvik, dersom ting gjøres på riktig måte, i riktig rekkefølge og dersom man får til samarbeid. Samarbeid kan være nøkkelen for å lykkes! Mer om det senere. Hvem mener hva? I det påfølgende listes hvilke personer som mener hva med relevans for saken: om det er grunnlag for økt treproduksjon i Pasvik. Beddari, Trygve: «Vi kunne evt utføre tynning/avstandsregulering eller planting. Uttak av tømmer blir for voldsomt for oss». (Se også Anne Margret Nilsen). Byggtorget Hesseng (To-Jo Eiendom AS): Virksomheten er nedlagt. I følge Torgeir Kristian Johnsen har ingen overtatt virksomheten. Engebregtsen, Svein: kom til Pasvik 16. mai 1966 med ryggsekk, og det var én meter sne og han sa: «Her skal jeg ikke bli lenge. Men, jeg er her fortsatt»! Vokst opp i Sande i Vestfold med en far som var skogsarbeider. Fått skogen inn med morsmelken. Har jobbet med skog og gård hele livet. Er opptatt av at FeFo må tenke på sluttbrukeren og levere det bestilleren skal ha. I dag oppleves at FeFo ikke tar bestilleren alvorlig. Det er et problem. Har blitt fortalt at det bare er han som klager på FeFo. Det er mange av oss som ikke vil bli store, men fortsette omtrent som nå. Derfor kom vi ikke til Svanhovdseminaret; avisoppslaget betonet at kun de som ville ha skogen som fulltidsjobb var ønsket som deltagere. Innen treforedeling kan vi konkurrere på alt som kan lages av tre. Det finnes mange flinke folk. Vår største konkurrent for å rekruttere folk til skogen som arbeidsplass er Syd-Varanger Gruve. Kjøper i dag trevirke fra Sverige; meget god kvalitet, utmerket service og leveranser til å stole på. De som jobber der er fagfolk til fingerspissene. Prisen er god; du skal jobbe hardt med saga for å klare den prisen. Det er mye å gjøre på området «samarbeid» - her er det mye å hente. Det kan nesten se ut som om mangel på samarbeid er kulturelt betinget. Det er langt igjen før man får til skikkelig samarbeid. Vi har vært/er livredde for at andre skal se hva jeg gjør. Samarbeid er en forutsetning for å lykkes. Må forstå at samarbeid er lønnsomt. Du taper ikke på det, men tjener! Det er langt igjen før man får til

13 13 skikkelig samarbeid vi må nesten bli presset. På akkurat dette området kan Kirkenes Næringshage KNH gjøre en kjempejobb! Fjelldal, Tor Erling: driver noe treproduksjon av egne «bålbenker» ved siden av full jobb på Svanhovd. Bålbenkene er blant annet solgt til Svanhovd og Øvre Pasvik nasjonalpark. Tid er en begrenset ressurs. Ingen markedsføring. Økonomi i prosjektene er avgjørende. Et viktig poeng for meg er at man sørger for forsiktig og spredt (vinter)hogst på det større tømmeret som er igjen. Dette gir minst skader i naturen, og man unngår å «snaue» de partiene med skog som er igjen. Floer, Bjørn Erling: bruker i dag kun bjørk fra Ivalo. Dersom det tas ut mer bjørk fra Pasvik, er han interessert i å kjøpe. Kjøper i dag trevirke for om lag en halv million. Forutsetning for å kjøpe fra Pasvik er at prisen er konkurransedyktig, ja den bør være billigere enn konkurrentene siden transporten er kort(ere). Det må også være sikker og jevnlige leveranser til å stole på. Kvaliteten på leveransene må være ordentlig; «ikke tynt tull, men den må være rett og fin. Ikke krokete greier. Lengden må være 3 meter. Helårlig leveranser». Hoel, Tormod: alt som skjer i Pasvik og som har livets rett er positivt. Har eget sagbruk som ikke brukes per nå. Har produsert ved med virke fra Pasvik tidligere, men har nå hatt en pause av litt ulike årsaker. Avgjørende for om satsningen i Pasvik lykkes: konkurransedyktig pris. God kvalitet selger seg selv. FeFo må forestå tørking og lagerkost. Og FeFo må ha gode priser. Tre kan brukes til så mangt, men uansett: det må drives forretning. Det er det det handler om. Derfor kan følgende ikke understrekes sterkt nok overfor dem som skal satse: - Edruelige kostnader (som kan ganges med 2) - Edruelige inntekter (som kan deles med 2) Mitt råd er å gå igjennom bedrifts(ideen) fra a til å, selv om vi ikke kommer utenom at å satse alltid vil innebære en viss risiko. Du må ha tro på saken! Når du snakker med banken må du vite hva du snakker om! Mitt råd er også 50 prosent egenkapital! Invester i kunnskap om økonomi og administrasjon på forhånd! Uansett: Det må ligge økonomi i prosjektet/bedriftsideen uansett hva du skal bruke skogen til: - Hvordan holde produksjonskostnaden nede? - Hvordan sette riktig pris? Hølvold, Roy-Jøran: veldig opptatt av hva som skjer i Pasvikskogen, og er veldig for det som nå er i ferd med å skje: økt treproduksjon i Pasvik. Har imidlertid ikke pengene som kreves for å satse 100 prosent nå. Har to små barn, hus & hjem og jobber fulltid i annen virksomhet. Har imidlertid kjøpt en vedmaskin for kort tid siden. Har valgt vedmaskin fordi den er vesentlig billigere enn sagbruk. Har jobbet noe for Arve Nilsen. Satser i første omgang på vedproduksjon med leveranser fra høsten av. Har kontakt med Erich Malterud og Øyvind Moberget. Iversen, Kai Blix: Har vært svært positiv til økt treproduksjon i Pasvik siden han ble fortalt om prosjektet allerede i mars. Vil gjør det han kan for å bidra til lokal verdiskapning. Forutsetter at det er nisjeprodukter det satses på. Sier ja til å selge produkter fra Pasvik. Anbefaler et testutvalg og vareutvalget må testes ut over tid. Mener at markedet er til stede, og at kundene er villige til å betale for god kvalitet. En viktig forutsetning er at trevirket må sertifiseres. Henleder oppmerksomheten på

14 14 at pasvikfura er unik, får ikke den samme kvaliteten hverken i Sverige eller Finland. Viser til trender i tiden: ting skal se ut som at det er «rått, brukt og gammelt». Logistikk og sikker levering over tid er en forutsetning. Bør tenke større marked enn bare Sør-Varanger. Anbefaler en markedsundersøkelse. (Se også Gaute Wiik). Johansen, Heimo: positiv til det som ser ut til å skje i Pasvik; økt aktivitet og økt produksjon. Tror det er mulig for «gutan å tjene penger». Mener det bør være et marked for spesialprodukter som villmarkspanel. Ikke aktuelt å kjøpe trevirke fra Pasvik fordi det ikke vil kunne konkurrere på pris. Det er han helt sikker på. Kjøper i dag alt trevirke fra Finland, såkalt stemplet trelast. Produserer hus og hytter som det er stor efterspørsel efter. Lager også utesaunaer og garasjer. Har i dag syv ansatte og en ekstra ansatt om sommeren. Har drevet egen virksomhet i mer enn 30 år; startet med to tomme hender og en ryggsekk. Har følgende råd til dem som skal starte opp: «Ikke starte stort kjøre pent, ikke minste kontroll, starter du for stort mister du kontrollen. Bygge sakte og sikkert opp en bedrift». Jørgensen, Geir Ove: Pasvikskogen har jeg tro på! Skogen står der! Jeg bidrar gjerne! Her er det store muligheter. Det er kun fantasien som setter grenser. Ser for meg en virksomhet med 2 4 mann. Vi trenger en næringstomt for et næringsbygg. Laftehallen på Melkefoss er ideell. Vi kan bistå med transport/frakt. Håper noen er villige til å satse! Har tro på mange ulike produkter, blant annet utemøbler. I dag må man reise 140 mil til Haparanda for å kjøpe utemøbler av tre. Har selv en del ideer, også om design. Malterud, Erich: Positiv til videre satsning. Vurderer ulike alternativer i samarbeid/samhandling med Jørgensen og Moberget. Dersom bedriftsideen realiseres, snakker vi om millioninvesteringer. Menna, Bjørn Mentyjærvi: «Er gjerne med videre, synd jeg ikke klarte å komme på Svanhovdseminaret». Moberget, Øyvind: har stor tro på økt treproduksjon i Pasvik. Viktig å komme i gang, og viktig å bruke tid for å avdekke riktig produktmiks, marked, pris, lokalisering, (industri)lokale, samarbeid, salgsledd mv. Det kan hende lokalet blir den største utfordringen. En «port» - ett sted hvor kunden kan henvende seg er viktig å få til slik at kunden vet hvor han/hun skal ta kontakt. Salgsleddet «fordeler» oppdragene blant sagbrukene slik at kunden får riktig vare til rett tid. Interessert i å satse! Mortensen, Asbjørn: positiv til ny aktivitet i Pasvikskogen. Kun fordeler om det skjer noe i Pasvik. Det er et marked! Har selv hatt planer, men tiden strekker ikke til. Kan være interessert i å bli medinvestor, dersom «innretningen» er riktig. Startet virksomheten i 2003, driver alene, mer enn nok å gjøre det er kun snakk om hvor mye man klarer/orker å jobbe. Har aldri manglet oppdrag! Har aldri markedsført seg og sine tjenester! Lager i dag heltre kjøkken, utebenker, utemøbler, hus og hytter. Utebenkene lages med trevirke fra Pasvik. Det øvrige fra Trondheim. Gitt at prisen er riktig les: konkurransedyktig vil han kunne kjøpe mer fra Pasvik. Har teknisk utstyr for å produsere treplater, men har ikke tid. Dersom nye aktører vil lage treplater, kjøper han fra Pasvik. Anser følgende som de største utfordringene/problemene: - Plass - Strøm - Økonomi

15 15 Og økonomi er den største utfordringen/problemet. Viktig å satse ordentlig, dersom det skal satses. En egnet plass vil være avgjørende for å sette opp et større bygg. Samarbeid er aktuelt. Mortensen, Jan Inge: har ingen produksjon i dag, men har veldig lyst til å kjøpe sag. Ser for seg produksjon av blant annet «to tomm fire», villmarkspanel, utemøbler. Lage prøveproduksjon med bestilte materialer fra Malterud. Positiv til felles salgssted/salgsledd. Ser an og tar ting litt som det kommer. Har i dag full jobb på Syd-Varanger. Nilsen, Arve: Vil svært gjerne at det skal bli til noe med Pasvikskogen, men skal selv ikke gjøre store investeringer. Bistår gjerne med skogsbilvei og å rydde skog. Konsentrerer seg i fortsettelsen om å være bonde. Fortsetter å sage i mindre skala; m3. Sender gjerne egne kunder videre til andre, dersom det blir ny aktivitet i Pasvikskogen. I dag sager han for dem som ikke får det de skal ha andre steder. Opptatt av at det rekrutteres yngre folk. Nilsen, Anne Margaret: «Vi kunne evt utføre tynning/avstandsregulering eller planting. Uttak av tømmer blir for voldsomt for oss». (Se også Trygve Beddari). Sotkajærvi, Ben Arne: Satser på skogen som fullverdig arbeidsplass. Har søkt og fått midler fra Primærnæringsfondet i Sør-Varanger kommune, og har søknad inne hos Innovasjon Norge Finnmark. Planlegger en utvidelse over tre år; satser på 2 3 arbeidsplasser. Skynder seg langsomt, og vil bygge sten på sten for å få en solid virksomhet. Har kontakt med Malterud. Er positiv til å samarbeide. Sagbruket er lokalisert til Øvre Pasvik, Vaggetem. Sund, Tor Håvard: overrasket over interessen og overrasket over hvor mange som møtte på seminaret på Svanhovd. Er sikker på at det er grunnlag for økt treproduksjon i Pasvik. Understreker viktigheten av å støtte oppunder dem som er interessert. Ser for seg et industri/produksjonsmiljø på Melkefoss hvor det allerede er en relevant bygningsmasse. Alternativt; lokalisering til Hesseng for å være nærmere sentrum. Når grunnlaget er lagt ser han for seg samme utvikling andre steder i Finnmark hvor det er drivverdig skog, og dernest at det etableres en tredriver for hele Finnmark. Wiik, Gaute: veldig positiv til lokalt initiativ og engasjement. Potensielle produkter kan være kledning, gulv, terrassebord, utvendig panel, innvendig panel. Hva med terrassebord av kjerneved? Det kan bli en merkevare og er et rent miljøprodukt. Andre potensielle produkter kan være - Røffe utemøbler - Redskapsboder - Busskur Problemet med ovennevnte er at det ikke kan bli tilstrekkelig volum. Viktig å samle produksjonen ett sted og dernest få alt i ordede former. Pasvikskogen må brukes til noe. I dag er det mye hogstmoden skog. Gamleskogens fordel: kjerneveden. Kjerneveden har bedre kvalitet enn skogen i Rendalen! (Se også Kai Blix Iversen). Wikan, Arne: sier at den/de som satser må ha tro på egen sak og gi ideen/bedriften tre år. Jobbe hardt og systematisk. Da er det grunn til å tro at man kan lykkes. Overordnet: virksomheten MÅ være lønnsom. Noe annet nytter ikke. Peker på Melkefoss som ett sted det kan la seg gjøre å lokalisere virksomhet(er). Svanvik er et annet område. Bygge merkevare(r). Tror på nisjeprodukter. Og produkter turistene kan kjøpe. Prøve å få til at de som satser i Pasvikskogen drar i samme retning samarbeid. At alle bærer ved til det samme bålet slik at varden som bygges blir robust og levedyktig

16 16 over tid. Stiller spørsmål om de minste virksomhetene kan gå sammen i ett fellesskap/en sammenslutning. Oppstartmidler er veldig viktig for å komme videre. Siterer tidl. rektor på Svanvik folkehøgskole: «Ingen planer, ingen penger»! Anonym nr. 1: Denne virksomheten hilser ny aktivitet i Pasvik velkommen! Minner om at kvalitet og pris vil være avgjørende for å lykkes! Hilsen på veien til dem som skal satse: Sterkt lokalt næringsliv er viktig. Nå er vi for avhengig av gruvedrift som har begrenset tid. Utnytte skogen er viktig og positivt! Har drevet i mange år, middels stor arbeidsplass, bygger hus, leiligheter og næringsbygg. Bruker finsk trevirke som kjøpes lokalt. Forteller at finsk tømmer har falt i kvalitet stiller spørsmål om grunnen er at små lokale sagbruk i Finland er nedlagt. Anonym nr. 2: Vil gjerne ha skogen som fremtidig arbeidsplass. Har virkelig tro på økt treproduksjon i Pasvik. Kunne tenke seg å jobbe for andre, men ikke satse selv. Anonym nr. 3: Vil gjerne ha skogen som fremtidig arbeidsplass. Har idé om en industriell produksjon hvor råvaren kommer fra Pasvikskogen levert av Malterud. Holder på å utrede bedriftsideen søker om mentortimer i kommunen og i Innovasjon Norge Finnmark. Felles markedsføring er greit. Felles salgskanal er greit, der produktene er samlet på samme industriområde. Søker norsk patent på produktet. Anonym nr. 4: Veldig positiv til fornyet aktivitet i Pasvikskogen. Stiller grunnleggende spørsmål som - Er det tilstrekkelig råstoff tilgjengelig med god nok kvalitet hvor er sagtømmeret? - Fremkommelighet: skogsbilveier må lages må også kunne brukes om vinter. Minner om at FeFo må levere den lengden som bestilleren vil ha, og ikke den lengden FeFo vil at kunden skal bestille. Anonym nr. 5: Ønsker (for)nyet aktivitet i skogen hjertelig velkommen! Det forutsetter imidlertid blant annet - Samarbeid - Tilstrekkelig fremkommelighet; gode nok veier sommer og vinter - Nisjeprodukter Beste skogen er i Øvre Pasvik. Ta ut skog i landskapsvernområdene på vilkårene som gjelder. Mener pris betyr lite fordi kundene er villige til å betale for god/beste kvalitet!

17 17 Kapittel 5: En vurdering av om det er grunnlag for (oppbygging av) økt treproduksjon i Sør- Varanger. Innledning Spørreundersøkelsene viser at svaret er ja. Alle sier ja. Det er ingen unntak. Og så vil det være en rekke faktorer som vil avgjøre om økt treproduksjon i Pasvik blir en suksess. Svarene i spørreundersøkelsene avdekker hva aktørene selv mener. Styrker og svakheter muligheter og trusler En meget sterkt forenklet Swot * som prosjektleder har gjennomført med kontorkolleger viser nedenstående bilde: Styrker (internt) FeFo villig til økt treproduksjon Skogens kvalitet Entusiasme Glød Vilje Gårdssager Muligheter (eksternt) Skogen som arbeidsplass; økologi, miljø Fred & ro Skogen som ressurs Svakheter (internt) Forretningsforståelse Ikke noe organisert tredrivermiljø Fare for at enhetene/foretakene ikke blir robuste nok Manglende leveringsdyktighet Manglende stayerevne Trusler (eksternt) Syd-Varanger Gruve lønnsnivå Konkurranse om arbeidskraft Logistikk-kostnader fra produsent til marked Pasvikveien Norges dårligste vei? FeFos priser FeFos kundefokus Skogens kvalitet Mangel på egenkapital blant «tredriverne» Dette er kun ment som en illustrasjon. I et stort (større) prosjektet ville vi ha analysert hvert enkelt element og dernest laget en særskilt handlingsplan for å dempe/forsterke det Swot en avdekker. Jeg vil likevel trekke frem to forhold som jeg mener er overordnet alt annet: - At det er tilstrekkelig med skogressurser av den kvaliteten markedet krever - At utøverne har/får tilført nok forretningsmessig innsikt slik at etablering/drift gjøres riktig Dette er det som vil avgjøre om økt treproduksjon i Pasvik blir vellykket. Dersom det ikke er nok skog med den kvalitet markedet vil ha, og dersom utøverne ikke har kunnskap/innsikt i forretningsdrift, vil satsningen vanskelig kunne lykkes. *) «SWOT-analyse, en metode for å identifisere og forstå hva som kan være en bedrifts sterke og svake sider og hva som kan være markedsmessige muligheter og trusler. SWOT er en forkortelse for strength, weakness, opportunities, threats». Kilde: Store norske leksikon.

18 18 Kapittel 6: Hvordan (økt) treproduksjon bør organiseres. Innledning Det innsamlede materialet peker ikke i én bestemt retning hva gjelder organisering av mulige virksomheter. I den grad det har vært et tema når prosjektleder har snakket med/intervjuet relevante personer, har mitt råd vært entydig: begrens risikoen i størst mulig grad. Konkret betyr det at i de tilfellene hvor personen har hatt enkeltpersonsforetak og nå eskalerer opp virksomheten, har mitt råd vært å gjøre om selskapsformen til et aksjeselskap igjen for å begrense risiko. Mulig organisering Ett forhold berøres i noen av intervjuene: at kunden må kunne henvende seg ett sted, og at kunden må være sikret at riktig vare leveres til riktig tid. Derfor tas det til ordet for et markeds- eller salgsledd som blir å regne som «porten» inn til «tredriverne». Det tror jeg er en god idé. Jeg tror det er en god idé av flere grunner: - Først og fremst fordi tredriverne da kan konsentrere seg om å produsere, og dermed overlate salg og markedsføring til den som behersker det faget. - Dernest fordi det fremstår enkelt for kunden: Ett telefonnummer. Ett sted. En (salgs)person å forholde seg til. - En slik strømlinjeformet organisering vil være effektiv, hensiktsmessig og fullt mulig å kontrollere i alle ledd muligheten for at bestillinger «forsvinner», at det oppstår misforståelser og annet begrenses til et minimum. Dersom ovennevnte skal bli vellykket, er det (minst) en forutsetning: den prisen som varen koster må være den samme uavhengig av hvilken «tredriver» som leverer varen til «salgskontoret». Det må også være sånn at prisen fortsatt er den samme om noen les kunden skulle komme til å henvende seg til én bestemt «tredriver» direkte. Hele organiseringen vil bli undergravet, dersom det skulle vise at det blir billigere «å gå direkte». Fordelen med et salgsledd og én port for kunden, er også at salgsleddet kan organisere treprodusentene bakover i rekkene slik at treprodusent x får beskjed om å produsere y, mens treaktør z produserer æ. Til sammen klarer salgsleddet samlet å hente inn den produksjonsmengden kunden ønsker. Materialbank Dersom det skulle vise seg at det lar seg gjøre å etablere et industristed Pasvik Treindustripark (?) har enkelte reist spørsmålet om muligheten for å etablere en materialbank som tar i mot det treaktørene produserer. Flere av de mindre sagbrukene og noen av dem som planlegger å vokse er interessert i ha ett sted å levere det de produserer. En materialbank kan ha flere bruksområder. En bruksmåte er et sted der kundene får kjøpt produkter. Det har også vært diskutert en bank for råmaterialer for sagbruksprodusenter. FeFo har antydet at det kan legge til rette for og tar hånd om et slikt lager. Her vil da tømmerstokker skåret til firkanter lagres tørt og ligge klart til produksjon når sagbrukene trenger dem. Fordelen er blant annet at man ikke trenger å organisere skogsdrift når det kommer inn ordre på for eksempel villmarkspanel.

19 19 Kapittel 7: Hvilke produkter en bør satse på. Innledning Mange har ideer om hvilke produkter markedet vil ha, og hvilke produkter kunden er villig til å betale for. Det beste rådet, mener jeg, er det prosjektet har fått av Kai Blix Iversen, Byggmakker Kirkenes: Gjennomfør en markedsundersøkelse! Når den gjennomføres som en del av en eventuell oppfølging, vil resultatet kunne gi grunnlag for å mene noe kvalifisert om hvilke produkter som kan være lønnsomme og hva markedet vil ha. Til tross for det mener jeg det likevel er riktig å liste produktforslagene som har fremkommet i prosjektarbeidet. Dette av hensyn til og i respekt for dem som har kommet med ideene. Mulige produkter av Pasvikskogen Emballering treull Flis Furupanelinger Hus Hytter Vedproduksjon Villmarkspanel Utemøbler Utebenker Hagemøbler Kjernevedprodukter som for eksempel terrassebord Kjøkken Laftede badstuer Laftede hus Laftede hytter Listverk Materialprofiler Nisjeprodukter Paneler utvendig og innvendig Postkassestativ Restaurering Stolper Suvenirer Terrassebord Treull emballering

20 20 Kapittel 8: Oppsummering. Innledning Prosjekt Tredriver Forprosjekt er initiert og finansiert av flere ulike samarbeidspartnere og Skogbrukssjefen i Finnmark. De har etablert en Styringsgruppe som består av: Finnmark treforum v/erich Malterud Finnmarkseiendommen v/ Trond Aarseth Finnmark fylkeskommune v/erle Larsen Innovasjon Norge Finnmark v/bodil Pettersen Fylkesmannen i Finnmark v/helge Molvig Skogbrukssjefen i Finnmark, Tor Håvard Sund Trebasert innovasjonsprogram/trefokus Styringsgruppen har nedsatt et arbeidsutvalg med Ole Andre Hestmo, FeFo, Malterud og Molvig. Kirkenes Næringshage KNH ved prosjektleder Ellen B. Wickstrand ble tildelt prosjektet 3. mars. Arbeidsutvalget har avholdt fem møter i perioden mars juni og behandlet 27 saker inkludert sluttrapportens innretning, disposisjon og omfang vedtatt 2. juni. Prosjektleder har innkalt til alle møter, skrevet referat og for øvrig dokumentert og gjennomført prosjektet slik tilbudet ble beskrevet 24. februar For å sikre tilstrekkelig informasjonsflyt mellom møtene foreslo prosjektleder i arbeidsutvalgets første møte 11. mars å utgi et nyhetsbrev. Forslaget fikk enstemmig tilslutning. Det er utgitt 10 nyhetsbrev i prosjektperioden. Nyhetsbrevene har omhandlet prosjektets utvikling. Prosjektets formål «Prosjektets formål er økt bruk av tre og verdiskaping fra Finnmarksskogen. Trinn 1 er å gjennomføre et forprosjekt der det kjøres en spørreundersøkelse/intervjurunde hos sagbruk/treprodusenter/ trelastutsalg i Sør-Varanger for å avdekke hva som skal til for å få opp aktiviteten i næringa», skriver prosjekteier. Prosjekteier skriver også at «Formålet med undersøkelsen er å kartlegge hva som skal til for å få vekst i trenæringa i Finnmark. Hvordan kan vi få flere til å satse på produksjon av treprodukter, og hva skal til for at de som produserer i dag skal vokse. Vi ønsker at undersøkelsen gjennomføres med et intervju av de aktuelle kandidatene og målområdet i denne omgang er Sør- Varanger. I etterkant er det planlagt å gjøre samme kartlegging i resten av fylket. Vi ønsker en undersøkelse som skal gå til både de som produserer treprodukter og til byggevarekjeder/snekkerier og de som bruker tre. Undersøkelsen må da tilpasses de to målgruppene». Nå-situasjonen Fylkesmannens fylkeskogmester skriver i sin kravspesifikasjon 28. januar 2014 blant annet: «Finnmark treforum er en skognæringsorganisasjon som organiserer bedrifter innen skogbruk og trenæring i Finnmark. Vi mener det er et uoppfylt potensial for mer hogst og verdiskaping fra skogen i Finnmark. Trenæringa i Finnmark består av ca. 60 bedrifter fordelt på skogbruk, sagbruk og treproduksjon. De kjennetegnes av at de er små og produserer relativt små kvantum. Finnmarkseiendommen er den som i hovedsak sitter på skogressursene i fylket. De har gjennomført taksering av sine barskogområder og takstene gir uttrykk for at det er rom for å øke avvirkningen i fylket. Fefo ønsker også å bidra til økt verdiskaping fra skogressursen i fylket, og vil legge til rette for næringa der det er mulig».

21 21 Prosjektresultater i kortform 1. Ja, det er grunnlag for økt treproduksjon i Pasvikskogen. 2. Ja, både eksisterende aktører og nye aktører vil satse i Pasvikskogen. 3. Ja, kjøpere av trelast vil (videre)selge produkter av Pasvikskogen forutsatt konkurransedyktig pris kvalitet levering 4. Vekst i trenæringen i Pasvikskogen forutsetter tilstrekkelig trevirke med kvalitet at FeFo leverer det kunden ber om til riktig pris helårlig fremkommelighet 5. For å sikre kunden enklest mulig tilgang til Pasvikskogens produkter, virker det hensiktsmessig å etablere ett salgs-/markedsføringsledd et telefonnummer/én e-post hvor kunden henvender seg. Melkefoss kan være et slikt sted. 6. Salgs-/markedsføringsleddets oppgave er tredelt. Sørge for at kunden har lett tilgang til det som kan leveres fra Pasvik at produsentene i Pasvikskogen kan avlevere sin produksjon ett sted tilstrekkelig og god kvalitet på leveransene fra små og større Pasvikprodusenter 7. Satsningen i Pasvikskogen krever forretningsmessig innsikt, kunnskap og erfaring. Flere advarer mot å satse for stort, for tidlig, men derimot viktigheten av å skynde seg langsomt å bygge opp virksomhet(er) over tid. Å lykkes forretningsmessig gjøres kun gjennom seriøs og skikkelig satsning. Å sette tæring etter næring. En generell anbefaling er å organisere virksomheten(e) slik at risikoen minimeres. Aksjeselskap er en egnet eieform. 8. Prosjektet avdekker muligheter for å satse på mange ulike typer produkter. Rådet fra detaljistleddet er uansett at alle produktene uavhengig av type må har «miljø» som overskrift. Kvalitet er et «must». Trender tilsier ekte, røffe og miljøvennlige produkter med lokal forankring som dermed er kortreiste. 9. Prosjektet som kun er et forprosjekt begrenset til Sør-Varanger kommune har avdekket vesentlige oppfølgingsbehov som for eksempel: gjennomføring av en undersøkelse om markedet, produkter og betalingsvillighet etablering av en arena for nye treprodusenter for å drøfte utfordringer og muligheter legge til rette for erfaringsdeling: en arena for samarbeid, forbildeeksempler, studieturer systematisk arbeid med etablering av nettverk som benytter tre som for eksempel rådgivende ingeniører, byggherrer og arkitekter oppfølging, hjelp og bistand til å åpne dører, fremskaffe relevant informasjon, finansieringsmuligheter etc. for treprodusentene i Pasvik legge til rette/fasilitere for verdiskaping over tid og dermed flere arbeidsplasser utvikle/bygge merkevaren «Pasvikfurua» over hele landet utvikle/bygge omdømmet til Pasvikfura 10. Det er ingen motsetning mellom å løfte forprosjektet for Pasvikskogen over i en ny fase for å sikre solid verdiskapning, og samtidig gå i gang med relevante forprosjekter andre steder i Finnmark. Nåværende og fremtidige treprodusenter i Pasvik advarer mot å stoppe arbeidet med Prosjekt Tredriver nå.