Dr. philos Kari Dyregrov, Senter for Krisepsykologi
|
|
|
- Marcus Carlsson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dr. philos Kari Dyregrov, Senter for Krisepsykologi
2 Forskningsbakgrunn Hva etterspør voksne og unge kriserammede? Sosial nettverksstøtte Likemannsstøtte Profesjonell oppfølging Retningslinjer fra norske helsemyndigheter Organisering av psykososial oppfølging Copyrigth K. Dyregrov 2012
3 1996: Foreldre og søskens erfaringer år etter krybbedød (Int: 32) og : Sorgseminar, gruppesamlinger og terapi for foreldre etter tap av barn (Sp.skj:150 og 100) : Etterlattes situasjon, hjelpetilbud og behov + Norske kommuners tilbud om hjelp ved brå død ( Omsorgsprosjektet ) (Spkj:352-Int:91-Sp.skj:321) : Foreldres erfaringer med åstedsundersøkelse etter plutselig barnedød (Int: 20 fam) : The loss of a child by suicide, SIDS, and accidents: Consequences, needs and provisions of help (Dr. gradsarbeid) (Spkj:352-Int:91-Sp.skj:321) : Barn og unges situasjon når foreldre har kreft/er døde av kreft. Pilotprosjekt (F.int/sp.skj:107) : Unge etterlatte ved selvmord. Situasjon, mestring, behov, og tilbud om hjelp (F.int/sp.skj: 32) 2006: Kriserammede ungdommer som har trukket seg fra hjelpeapparatet og deres erfaringer (Int: 15) : Nærhet og seksualitet etter et barns dødsfall: kjønnsforskjeller og ivaretakelse i parforholdet (Spskj:321) Copyrigth K. Dyregrov 2012
4 : Optimalisering av sosial nettverksstøtte ved selvmord, ulykker, mord, etc : Why Suicide? Psykologisk autopsistudie v/selvmord(inkl. etterlattes behov for hjelp) (120 dybdeint.) : Omsorg for etterlatte ved brå død i samiske områder (inkl. etterlattes behov for hjelp) (250 sp.skj dybdeint.) : Barn som pårørende og etterlatte ved kreft (160 sp.skj dybdeint.) : Sorggrupper i Norge (8 fokusgr.int sp.skj.) : Etterlatte foreldre, søsken og venner etter (sp.skj. + dybdeint.) - Kvalitative og kvantitative data (viktig for å belyse området) - Viktige parallelle studier i Australia, New Zealand, Belgia, USA, Sverige, m.m. (basert på Omsorgsprosjektets forskningsdesign) Copyrigth K. Dyregrov 2012
5 Rapporterer stort behov for hjelp (Clark, 2005; de Groot et al., 2006; Dyregrov, 2003; Jordan et al., in press) bredspektret utstrekkende fleksibelt individuelt-, familie og barnetilpasset over tid Større behov enn ved naturlig død (de Groot et al., 2006) 69% vs. 24% (p <.001) Lignende behov som ved andre traumatiske dødsfall (Dyregrov, 2003) (brå) barnedød, ulykker, mord Copyright - K. Dyregrov, 2008
6 Tidlig hjelp Murray et al., 2000 Aktiv og oppsøkende hjelp Amaya-Jackson et al., 1999; Provini et al., 2000 Gjentakelse av tilbud om hjelp - ulike behov over tid Provini et al., 2000 Barnefaglig hjelp Pfeffer et al., 1997 Informasjon om hendelsen, vanlige reaksjoner, og veiledning i viktige spørsmål Murphy 2000; Murray et al., 2000 Individuelt tilpasset / hjelp til familie Bryant et al., 1998; Murray et al., 2000 Hjelpetiltak over tid Murray et al., 2000; Murphy, 2000 Copyright - K. Dyregrov, 2008
7 «De som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud» St. meld. nr. 34 ( ) Medvirkning på individnivå og på tjeneste og systemnivå «Brukerne representerer kunnskap om egen livssmerte - det å eie et problem med de opplevelser og konsekvenser det medfører i hverdagen, både fysisk og psykisk. Brukeren innehar også erfaringer knyttet til bruk av tjenester og erfaringer med personlig endringsarbeid.» Opptrappingsplanen for psykisk helse, St.prp. nr. 63 ( ) "Opptrappingsplanen legger opp til en styrking av alle ledd i tiltakskjeden. Målet er å skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk, der brukerperspektivet hele tiden skal stå i fokus.» Copyrigth K. Dyregrov 2012
8 Når du opplever en slik katastrofe, er du ikke i stand til å be noen om noe som helst. Du er fullstendig fortapt og føler at du vil drukne, og du trenger å bli holdt oppe av noen. (mor som mistet 13-åring v/selvmord) Jeg synes det hadde vært alright så lenge de hadde kommet. Jeg hadde aldri gjort det jeg hadde aldri banket på den døren selv. (ungdom som mistet storebror v/selvmord) Copyrigth K. Dyregrov 2012
9 Copyrigth K. Dyregrov 2012
10 NB! Ikke enten - eller, men både - og: I. Sosial nettverkstøtte II. Likemannsstøtte III. Profesjonell/offentlig hjelp Som støtte til egenmestring Copyright - K. Dyregrov, 2008
11 Ulike former for hjelp fyller ulike behov Nettverk: omsorg, trøst, praktisk, etc. Likemenn: vet hvor skoen trykker Offentlig hjelpeapparat: informasjon, terapi/samtaler, råd, etc. Copyright - K. Dyregrov, 2008
12 Hensikten med veilederen er å formidle kunnskapsbaserte faglige råd og anbefalinger som kan føre til bedre oppfølging for etterlatte ved selvmord. Målgruppen er profesjonelle og frivillige hjelpere som kommer i kontakt med etterlatte ved selvmord, dvs.: - deler av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, politi, begravelsesbyrå, trossamfunn, skoler/barnehager, familievernet, barnevernet, studenthelsetjeneste ved universitet og høgskoler, helsepersonell og prestetjenesten i Forsvaret og brukerorganisasjoner. I tillegg inneholder veilederen råd som kan hjelpe enkeltmennesker, både etterlatte selv eller deres sosiale nettverk Fokuset for veilederen er å gi nødvendig hjelp på et lavest mulig nivå der de ulike hjelperessursene samarbeider i en «tiltakskjede». Copyright - K. Dyregrov, 2012
13 Forekomst og tiltak ved selvmord Vanlige reaksjoner Komplikasjoner (eks. posttraumatisk stressforstyrrelse og komplisert sorg) Spesielle hensyn knyttet til barn Kommunale tjenesters spesielle ansvar for å ivareta etterlatte og tilby profesjonell bistand Noen detaljer ift. profesjonell bistand Copyrigth K. Dyregrov 2012
14 B.Byrå Prest Politi Legevakts lege ETTERLATTE Spesialisthelsetjeneste Kommunehelsetjeneste Helsestasjon/ Skole Barnehage Arbeids plass Sosiale nettverk LEVE Copyright K. Dyregrov, 2012
15 NB!! Understøtte etterlattes mestring og resiliens Medvirke til at naturlige sorgprosesser igangsettes Bidra til å dempe krise- og traumereaksjoner Gi omsorgsfull tilgjengelig informasjon (eks. hva hendte, hva skal skje videre, vanlige reaksjoner, etc.) Gi veiledning i viktige spørsmål (f.eks. besøk på ulykkesplass, syning, informasjon barnehage-skole-arbeidsplass) Sikre nettverk- og likemannsstøtte (LEVE) Sikre støtte og tilrettelegging fra arbeidsplass og skole Avdekke og sikre nødvendig sorg- og traumeterapeutisk hjelp Copyright - K. Dyregrov, 2012
16 FIRE FASER I OPPFØLGINGSARBEIDET: Mobiliseringsfasen Akuttfasen Langtidsoppfølgingen MÅ OPERASJONALISERES I ALLE FASENE: Koordinering og ansvarsfordeling Arbeidsform Tiltak Tidsrammer og overføring til videre oppfølging Copyright - K. Dyregrov, 2012
17 Rutinene har stor grad av presisering og operasjonalisering av begrep og tiltak Rutinene er spesifikke ift. målgrupper for hjelpen, hvem skal yte hjelp, type hjelp, hvem tar kontakt, når tas kontakt, tidsperspektiv på oppfølging Langtidsoppfølging er omtalt i tillegg til akuttfasen Barne- og familieperspektiv er inkludert Enkeltfaggruppers ansvar er klart beskrevet Presisering av ansvar når f.eks. 1.linjen avslutter og 2. linjen påbegynner sitt arbeid Kommunens ulike virksomhetsplaner er nedfelt og koordinert med 2. linjens tiltaksplaner Copyright - K. Dyregrov, 2012
18 tidlig hjelp aktiv og oppsøkende hjelp; dvs. at hjelpen strekker seg ut og tilbys gjentakelse av tilbud om hjelp utover i sorgforløpet stabilitet og kontinuitet hos hjelperne hjelpen må være basert på kompetanse og kvalitet hjelpen må være fleksibel og individuelt tilpasset det må gis mulighet til å møte andre som har vært i samme situasjon hjelp må vare ved over tid jf. etterlattes behov Copyright - K. Dyregrov, 2012
19 Sørg for at rammen rundt informasjonen er så god som mulig Kort vurder situasjonen og personer tilstede Sjekk om det er andre som bør være tilstede Hva vet de allerede? Gi noe tid til mental forberedelse Vær sannferdig men begrens omfanget av informasjon Vær omsorgsfull og ivaretakende Snakk med enkle ord Bruk utvetydig språk Bruk tid til å følge opp og få feedback på hva som er forstått gjentakelse av budskap kan være nødvendig Forklar hva som nå kommer til å skje Sett opp ny kontakt/møte senere Ta en telefonsamtale senere samme dag, evt. neste dag for å høre hvordan det går Copyright - K. Dyregrov, 2012
20 Mål: Gi nødvendig hjelp og støtte over tid slik at etterlatte gradvis kan komme tilbake til normal hverdag (hjelp til selvhjelp/ egenmestring) Anledning til å snakke om hendelsen eller tapet Praktiske råd og veiledning ift.: ivaretakelse av barn og unge, vansker i parforholdet, familiekommunikasjon, etc. Fortsatt praktisk hjelp v/ behov Bidra til å unngå at sorgen låser seg fast spesifikk hjelp for komplisert sorg og PTSD evt. screene - ICG/TG-13 eller IES/Posttraumatisk symptomskala-10 (PTSS-10) Copyright - K. Dyregrov, 2012
21 Fortløpende vurdering av behov for å få evt. hjelp til: Kontakt med spesialisthelsetjenesten for å få andre psykoterapeutisk hjelp (CBT, EMDR, eksponeringsteknikker, avspenningsteknikker/selvhjelpsmetoder) for å bidra til: forståelse av hvorfor - spørsmålet /meningsskaping dempe skyld og tankekjør øke/normalisere daglig fungering tilrettelegging på arbeidsplass og skole å holde på sosiale nettverk kontakt med LEVE / andre etterlatte Copyright - K. Dyregrov, 2012
22 Respekt, tillit, empati, ekte innlevelse kjemi må stemme Suicidologisk, sorg- og traumekompetanse Vær direkte i kommunikasjon om selvmordet (ufarliggjørende) Ta tak i det etterlatte sliter med Tidlige selvhjelpsråd Behandlingsfaglig tradisjon må gi mening i forhold til hva de etterlatte sliter med Unge ikke presses for fort til å åpne seg Copyright - K. Dyregrov, 2008
23 Informasjon om dødsfallet ikke holdes utenfor Ønsker eget fokus/individuelle samtaler evt. i tillegg til familiesamtaler ( snakke fritt ) Samtalehjelp fra kvalifiserte fagfolk kjemi må stemme Lavterskel samtaletilbud ved behov Tidlig og konkrete råd Stabilitet i terapeutisk kontakt Informasjon om/kobling til LEVE møte unge i samme situasjon Copyright - K. Dyregrov, 2008
24 Tiltak Nettverksmøter (Forebyggende) foredrag om krise/sorgstøtte - et varmere samfunn Råd til kriserammede Hvordan ta imot nettverk som vil støtte Støtte til støttenettverk Råd for å optimalisere støtte Minske risiko for omsorgstretthet Copyright - K. Dyregrov, 2012
25 Dyregrov, Plyhn, & Dieserud (2010). Etter selvmordet. Veien videre. Oslo: Abstrakt Forlag. Veileder fra Hdir. (2011): Etter selvmordet. Veileder om tiltak for etterlatte ved selvmord Til deg som har mistet noen i selvmord. Brosjyre (RVTS- Nord / LEVE) - Nettsted om psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer Nettsted om sorggrupper i Norge ar-krisen-rammer-a-arbeide-i-psykososiale-kriseteam - Når krisen rammer råd til Kriseteam Copyright - K. Dyregrov, 2012
26 Copyright - K. Dyregrov, 2012
Ivaretakelse av etterlatte forebygging av selvmord
Ivaretakelse av etterlatte forebygging av selvmord Verdensdagen for selvmordsforebygging Bergen - 10.09.07 Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi / Nasjonalt folkehelseinstitutt www.krisepsyk.no
Ungdom som etterlatte ved selvmord
Ungdom som etterlatte ved selvmord - hvilken støtte tte og hjelp ønsker de? 5. nasjonale konferanse om selvmordsforebygging Lillehammer 10. mai 2007 Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi,
Kap. 1 Innledning... 19
Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag
PÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP
PÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Leder, Senter for Krisepsykologi, Fortunen 7, 5013 Bergen. atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Materialet
Psykososial beredskap i kommunene
1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere
SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.
SORG Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet. Sorgsenteret - et forskningsprosjekt
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til
Åpent foredrag i lokalsamfunnet
Åpent foredrag i lokalsamfunnet Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen / Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Oslo kari@krisepsyk.no Tema Venner og familie som ressurser for etterlatte Erfaringer
Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak
1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder
Mestring, samhørighet og håp
Mestring, samhørighet og håp Aust-Agder 28 september 2016 Aslak Brekke RVTS Sør Målsetning med veilederen Målsetningen med veilederen er å bidra til å sikre en enhetlig, likeverdig og forsvarlig psykososial
Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer
Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Dagsplan Vanlige
Ny veileder for kriseteam: Organisering av beredskap og tiltak
Ny veileder for kriseteam: Organisering av beredskap og tiltak Fagdag for psykososiale kriseteam i kommunene Statens hus Trondheim 30. september 2016 Knut Hermstad Dr.art, rådgiver RVTS Midt Hva har vi
Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15
Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Historikk- erfaringer 1990-2014: «Barn i krise», «Krisehjelpen», «Psykososialt kriseteam». Felles med HeRe siden 2011. Noen faste
Dei psykososiale kriseteama: krav, utfordringer og moglegheiter
1 Dei psykososiale kriseteama: krav, utfordringer og moglegheiter Oppstartseminar Nettverk for kriseteam i Møre og Romsdal Quality Hotel Alexandra i Molde Knut Hermstad Dr.art, fag- og prosjektkoordinator
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.
MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?
MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no
Høring om psykologisk krisehjelp 21. mai 2007 København. Psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen
Perspektiver påp fremtiden Høring om psykologisk krisehjelp 21. mai 2007 København Psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen Senter for Krisepsykologi Bergen Norge www.krisepsyk.no Utviklingsperspektiver
BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?
BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no
Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11
Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn
Barn som etterlatte ved selvmord - hva trenger de? Mot til å se evne til å handle. Innhold. Antall selvmord,
Barn som etterlatte ved selvmord - hva trenger de? Mot til å se evne til å handle Gudrun Austad RVTS Vest - Min far døde da jeg var 8 år. De voksne sa at hjertet hans hadde stoppet. Jeg tenkte han hadde
Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord
Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 6.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 Bakgrunn Helsedirektoratet lanserte i 2017 «Veiledende
Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger
Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Oppbygning Krisesenteret i Stavanger Vold som krise Arbeid med fokus på psykososial støtte
PSYKOSOSIALT KRISETEAM. Rutinebeskrivelse. Revidert
PSYKOSOSIALT KRISETEAM Rutinebeskrivelse Revidert 01.03.17 Forankring Etableringa av det kommunale psykososiale kriseteamet er forankret i Klæbu kommunes plan for kommunal kriseledelse vedtatt av kommunestyret
SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN
SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med
ETTERLATTE ETTER UTØYA
ETTERLATTE ETTER UTØYA Litteraturhuset Oslo 12.12.14 Kari Dyregrov, professor/forskningsleder Pål Kristensen, seniorforsker Iren Johnsen, stipendiat Atle Dyregrov, seniorforsker Rolf Gjestad, seniorforsker
Det er behov for å tenke annerledes når vi skal hjelpe ungdom -det gjør vi best ved å lytte til dem og involvere dem i utviklingsarbeidet
Det er behov for å tenke annerledes når vi skal hjelpe ungdom -det gjør vi best ved å lytte til dem og involvere dem i utviklingsarbeidet Ungdomsvennlige tjenester Begrenset kunnskap om ungdommers erfaringer
HVEM KAN HJELPE JESPER?
HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp
Hå kommune. Ca 5 mil sør for Stavanger 16500 innbyggjarar 2 kyr (kuer) for kvar innbyggjar Satsar på matvareindustri. Besøk gjerne Hå gamle prestegard
Når pasienten er død Legevakt og kommunale kriseteam Inger Skretting Opstad Kommuneoverlege og fastlege Spesialist i allmenmedisin og samfunnsmedisin Hå kommune Ca 5 mil sør for Stavanger 16500 innbyggjarar
Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser
Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser Funksjonsnedsettelse og funksjonshemming Fra institusjon til familiebaserte tjenester Familiens rettigheter Støttekontakt Pleiepenger Plass i barnebolig Statlig
Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune
Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam 15-24 i Øvre Eiker kommune Bakgrunn for etableringen av Ressursteam 15-24 Stort frafall i skole/utdanning
Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre
Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre V/ Ingvil Holtedahl. Jordmor - KK -UNN Agenda Historikk Presentasjon av Rusfri start på livet -prosjekt Målgruppe og målsetting Plan for
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste Lovbestemmelser Helsepersonelloven 10 a pasientens
Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt
Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning
Steigen kommune. Beredskapsplan for psykososialt kriseteam
Steigen kommune Beredskapsplan for psykososialt kriseteam 03.05.2017 INNHOLD FORORD... 3 1 INNLEDNING... 3 1.1 Formål... 3 2. KONTAKTPERSONER I PSYKOSOSIALT KRISETEAM... 4 2.1 Varslingsrutiner til teamet...
Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid
Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte
Omsorg ved livets slutt
Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell
Barneansvarlige i kommunen -ikke lovpålagt men lov likevel
Barneansvarlige i kommunen -ikke lovpålagt men lov likevel Kari Rimbereid. Fagleder psykisk helse Laksevåg KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Etat for psykisk helse og - rustjeneste i Bergen kommune
SLUTTRAPPORT - Veileder for sorggruppeledere
SLUTTRAPPORT - Veileder for sorggruppeledere Prosjektnummer: 2011/3/0271 Virksomhetsområder: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Landsforeningen uventet barnedød Forord Våren 2012 fikk Senter for Krisepsykologi
2. Skolesamling etter Utøya
2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,
Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?
Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien
Forskningsprogram etter 22/7. Koordineringsgruppa 28.september 2012 Inger Elise Birkeland
Forskningsprogram etter 22/7 Koordineringsgruppa 28.september 2012 Inger Elise Birkeland Tsunamiforskningen 2005-2012 8 prosjekter Opplevelser og reaksjoner hos dem som var der Berørte barn og familier
SØR-VARANGER KOMMUNE Kommuneoverlege
Revidert av: Mona S. Søndenå/kriseteamet Tot. ant. sider: 1 av 3 FORMÅL: Sikre et hjelpetilbud som kan gi psykososial førstehjelp til personer som er eksponert for traumatiske opplevelser i forbindelse
Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt
Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt Rita Småvik rita.smavik@stolav.no RVTS-Midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region midt Tlf: 72822022 Ledelse
Dagskonferanse, veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord
Dagskonferanse, veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Mo i Rana 21.3.19 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 V E L K O M M E N A G E N
HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD
HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no
Sluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen
Sluttrapport Skolebarn og sorg Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen Prosjektnummer: 2011/1/0465 Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektleder:
Forebyggende tiltak for barn, ungdom og familier
Forebyggende tiltak for barn, ungdom og familier Tilbud i gruppe og for den enkelte Enhet familie og helse tilbyr ulike grupper for barn, ungdom og foreldre, i tillegg til ulike tiltak for enkeltbarn/ungdom
VEILEDNING TIL PÅRØRENDE
VEILEDNING TIL PÅRØRENDE R E K S 2 4. J A N U A R K A R I N H A M M E R K R E F T K O O R D I N AT O R G J Ø V I K K O M M U N E Bakgrunn for denne undervisningen Bakgrunn for veilederen Synliggjøre, anerkjenne
Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016
Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene? Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste 3 Lovbestemmelser Helsepersonelloven
Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
Pakkeforløp for psykisk helse og rus
Pakkeforløp for psykisk helse og rus NSH 11. oktober 2017 Prosjektleder Torhild T. Hovdal Hva er Pakkeforløp for psykisk helse og rus? Et utviklings- og implementeringsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner
«Hør på meg og snakk til meg!»
Forord (hensikt med rapporten) «Hør på meg og snakk til meg!» Når barn og unge blir pårørende Rapporten beskriver hvorfor vi gikk i gang med prosjektet og hvordan vi har gjennomført det. Dette prosjektet
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17
Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18
Barn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
Erfaring og forsking
Erfaring og forsking Barn og ungdom som pårørende 2010 Tone Gjelsvik Sellevold, rådgjevar Kreftforeningen Nordfjord 18. oktober 2016 Tone Gjesvik Sellevold 18.10.2016 Mykje å tenkje på Kven skal ta seg
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet
Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,
Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
Pårørendearbeid i rusfeltet
Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :
AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»
AMBULANT AKUTT TEAM «Du er kommet til rett sted» «Du er kommet til rett sted» Å finne hjelp kan ofte være utfordrende. Mange spesialiserte tjenester med behov for henvisning, begrenset åpningstid. Vi skal
VEILEDENDE PROSEDYRE SEMINAR «BARN SOM PÅRØRENDE» 14. DESEMBER 2018
VEILEDENDE PROSEDYRE SEMINAR «BARN SOM PÅRØRENDE» 14. DESEMBER 2018 ANNE LISE HORNÆS OG KARI HJELLUM KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Arbeidsprosess og forankring Lovverk: Helsepersonelloven
Harstad kommune FELLES FOR SKOLER FELLESPROSEDYRER SKOLER
Harstad kommune FELLES FOR SKOLER FELLESPROSEDYRER SKOLER ALVORLIGE ULYKKER/DØDSFALL FOR ELEVER I SKOLETIDEN Godkjent : Kvalitetsutvalget for skole Skrevet : Gunn-Karin Agersborg, Eli Vara og Grethe Akselsen,Wenche
Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014
Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen
Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
Offer eller kriger i eget liv
Offer eller kriger i eget liv Det nytter ikke å sitte på et tak og gaule Psykolog, Elin Mæhle Senter for Krisepsykologi, Bergen www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet.
Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som
Varsling og aktivering av psykososialt kriseteam Kirsti Silvola, RVTS Øst og Venke A. Johansen, RVTS Vest Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som alvorlige,
Psykososiale kriseteam
Psykososiale kriseteam Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i Trøndelag Scandic Hell, Stjørdal 6. desember 2017 Knut Hermstad Dr.art, rådgiver RVTS Midt Katastrofer, ulykker og kriser Kriser eller
MÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Om meg selv, de andre og oppdraget. Menneskelige ferdigheter: Å se egne og andres ressurser. Verdier/holdninger:
8 MÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Om meg selv, de andre og oppdraget. Menneskelige ferdigheter: Å se egne og andres ressurser. Verdier/holdninger: Hvilke verdier bygger arbeidet vårt på? 1. HVEM ER
Hovedutfordringer/-satsingsområder
Tema Hovedutfordringer / satsingsområder folkehelse Bakgrunnsdata - utvalg av utfordringene Eksempler på regionalt samarbeid - kunnskap Oversikt over regionale fora - kunnskap Hovedutfordringer/-satsingsområder
Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015
Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 1 Innhold 1. Bakgrunn, målsetting...3 1.1 Bakgrunn.3 1.2 Målsetting....3 2. Forankring, ansvar.3 2.1 Forankring....3 2.2
Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet
Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering
27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:
Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige
Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?
Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell
Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)
Hør min røst Å møte barn i sorg Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) 21. November 2013 Presentasjon Litt om LUB og vårt arbeid Perspektiv på sorg og barns sorg Reaksjoner
ROM MED BARNET I FOKUS
ROM MED BARNET I FOKUS BARNET OG RUSEN 25.09.2019 HELSESYKEPLEIER HELGA MELKERAAEN KLINIKK FOR RUS OG AVHENGIGHETSMEDISIN ST- OLAVS HOSPITAL, TRONDHEIM PÅRØRENDEMAMMA ANN LENA LITT OM OSS ANN LENA HELGA
Etterlatte ved brå død i Nord-Norge
Sorg Sorg er er tungt. tungt. Det Det er er ikke ikke bare å glemme Rapport fra forskningsprosjektet Etterlatte ved brå død i Nord-Norge 2 Forord Forskningsprosjektet Etterlatte ved brå og uventet død
BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune
BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen Arendal kommune Arendal kommune Organisasjonskart - helse Nettverksgruppen for barneansvarlige i Arendal kommune Nettverket ble satt sammen for ca 2 år
KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )
KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende
Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten
Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging
Barn som pårørende en naturlig del av helsetjenesten. Leder BarnsBeste Siri Gjesdahl
Barn som pårørende en naturlig del av helsetjenesten Leder BarnsBeste Siri Gjesdahl Lovbestemmelser Helsepersonell 10 a pasientens barn og søsken 10 b barn og søsken som er etterlatte 25 tredje ledd samarbeidende
Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere
Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Seniorrådgiver Gro Saltnes Lopez, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester
Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune
2015 Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune Sist revidert 25.08.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Lovgrunnlag... 2 3. Målsetting og rammer for arbeidet... 3 4. Prinsipper
Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017
Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Nittedal kommune har som en av strategiene i kommuneplan 2015-2027 og handlingsplan 2015-2018 styrking av det helsefremmende og forebyggende
Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.
Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan
Last ned Barn og traumer - Atle Dyregrov. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Barn og traumer Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Barn og traumer - Atle Dyregrov Last ned Forfatter: Atle Dyregrov ISBN: 9788245009521 Antall sider: 252 Format: PDF Filstørrelse:28.32 Mb Denne boken er ment som hjelpemiddel for voksne, så vel
KRISETEAM PLAN FOR PSYKOSOSIALT. Vedlegg 2 til plan for kriseledelse. Aure kommune. Psykososialt kriseteam. Overordnet ROS-analyse
Aure kommune PLAN FOR PSYKOSOSIALT KRISETEAM Vedlegg 2 til plan for kriseledelse Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling
Marthe Løkken, konsulent i brukermedvirkning.
B RU K E R M E D VI R K NI N G PÅ I N DI VI D O G S YS TE M NI VÅ Brukermedvirkning handler om å gi brukeren av kommunale tjenester innflytelse. Mange spørsmål om den daglige driften i kommunen kan best
Pakkeforløp for psykisk helse og rus. September 2017
Pakkeforløp for psykisk helse og rus September 2017 Pakkeforløpene er nasjonale normgivende forløp 2 Kunnskapsbasert praksis Brukerkunnskap og brukermedvirkning Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert
BUFETATS STRATEGI Kvalitetsutviklingsprogrammet
BUFETATS STRATEGI 2018-2020 Kvalitetsutviklingsprogrammet INNHOLD INNHOLD FORORD... 3 1. VISJON OG VERDIER... 4 2. MÅLGRUPPER... 5 3. KVALITET... 6 4. MÅL OG INNSATSOMRÅDER... 7 5. AKTUELLE TILTAK... 8
Krisehjelp etter ulykker og andre kriser Gjøvik 2013
Krisehjelp etter ulykker og andre kriser Gjøvik 2013 Spesialist i klinisk psykologi Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Agenda Presentasjon, gjennomgang
Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse
Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse/koordinator for Barneansvarlige Ålesund kommune Bergen 14.12.18 Ålesund Kommune Årets pårørendekommune
MITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge
MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse
Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell